Kommunene og norsk økonomi 1/2018. Norsk økonomi i bedring gir ingen fest i kommuneøkonomien fremover. 6. mars 2018

Transkript

1 Kommunene og norsk økonomi 1/2018 Norsk økonomi i bedring gir ingen fest i kommuneøkonomien fremover 6. mars 2018

2 Spørsmål underveis kan sendes til: 2

3 Norsk økonomi fortsatt småsyk, men kommet langt på bedringens vei Oljenedturen ferdig i slutten av 2016 Konjunkturoppgang i 2017, men kapasitetsutnyttelsen er fortsatt lav Arbeidsledigheten har falt klart fra toppen i 2016 Norges Banks regionale nettverk antyder fortsatt oppgang 3

4 Hvorfor fortsatt oppgang? Vekst i BNP Fastlands-Norge, i pst. og vekstbidrag i pst.poeng Oljeinvesteringene fra fall til vekst Høyere internasjonal vekst Tidsforsinkede effekter av svakere krone Fortsatt ekspansiv finanspolitikk i 2018 og lav rente Optimisme (investeringer) Kilde: TBU Men. Negative impulser fra boligmarkedet Fra sterk vekst til 12 måneder med fall eller stillstand i boligprisene, før ny oppgang i februar 2018 Sterkere krone og økte renter? Øker fastlandsbedriftenes investeringer, konsumet i husholdningene og eksporten nok?

5 Drivkreftene i konjunkturutviklingen 5

6 Noe høyere lønnsvekst og stabil (?) lav inflasjon Inflasjonen bestemmes i hovedsak av kronekursen Litt sterkere krone Nytt inflasjonsmål: 2,0 pst. El.pris bidrar i betydelig grad til KPIutviklingen Fortsatt lave norske renter Lavkonjunktur i 2018 Men rentene vil komme opp Kanskje raskere enn tidligere ventet 6

7 Brå oppbremsing av stimulerende finanspolitiske impulser 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 Fig 2.3 Strukturelt oljekorr budsjettunderskudd I prosent av BNP F-N Beskjeden stimulanse i etter 4 år med kraftige Godt tilpasset konjunkturene Lite rom for videre ekspansjon 3-prosent-banen vil endres mye opp og ned.. Burde ha en solid buffer til 3-prosent-banen Vil redusere rommet for oljepengebruk ytterligere i en overgangsperiode 0, FIN: Underskudd pst. av fond FIN/KS FIN: Forv avkastn av SPU Kilde: Finansdepartementet og KS 7

8 Oljeprisen lite viktig for handlingsrommet i finanspolitikken på kort sikt men det er valutakursen! Oljefondet er blitt stort og oljeinntektene relativt små Endret handlingsrom Ett år med 10 prosent endret oljepris 0,7 mrd kroner 10 prosent endret krone 25,5 mrd kroner

9 Arbeidsmarkedet i makro Konjunkturoppgangen i Norge finnes igjen i sysselsettingstallene. Utsikter til oppgang i om lag samme takt Arbeidsledigheten går videre litt ned Også i EU og i noen grad i USA 9

10 Tiende året med nedgang i sysselsettingsraten her: Siste 3 år Demografi sammensetningen av befolkningen i «arbeidsdyktig alder» - forklarer noe Men mest «Atferd» Konjunktur Alle andre forhold Nedgangen i sysselsettingsraten størst for de med marginal tilknytning til arbeidsmarkedet «Atferdsendringene» minst for de med klar yrkestilknytning Likevel store utfordringer for nytt sysselsettingsutvalg 10

11 Hvordan har konjunkturoppgangen slått ut i ulike regioner? Klar konvergerende tendens i produksjonsutviklingen (KS) 2 fylker med fall i verdiskaping i 2016 Ingen i 2017 Størst vekst i Telemark, lavest i Rogaland Ellers ganske jevnt NB: Usikkerhet.. Skatteinngangen følger samme regionale mønster Men lavere i

12 Arbeidsmarkedsutviklingen i fylkene Sysselsettingsindikator (KS) helt sammenfallende med produksjonsutviklingen 4 fylker med fall i sysselsettingen i 2016 Alle vokser i 2017 De med lavest vekst i 2016 har de største økningen i vekstratene Rogaland, Møre og Romsdal og Hordaland fremdeles svakest (olje..) Fall i ledighet i alle fylker Januar 2018 lavere enn for året 2017 for tilnærmet alle 12

13 Mrd kroner Merskatteveksten etter RNB (5,8 mrd.) er en engangsinntekt foregriper inntektsveksten i 2018, og mer til Merskattevekst Frie inntekter Merskattevekst

14 3 år med høy inntektsvekst pga merskattevekst er slutt(?) Realinntektsfall moderat konsum- og investeringsvekst - fortsatt OK driftsresultat i

15 Svakere arbeidsmarked har gitt færre arbeidsinnvandrere og lavere befolkningsvekst Redusert befolkningsvekst gir lavere demografikostnader. Oppdatert beregning på befolkningsutvikling igjennom 2017 er nå 1 mrd lavere enn tidligere anslått. Spesielt gruppen 0-15 og over 90 som er blitt færre Anslaget for 2019 blir ikke klart før det kommer nye prognoser fra SSB senere i år 15

16 KS regnskapsundersøkelse 2017 Driftsutgiftene øker mer enn driftsinntektene i kommunene RESULTATER FRA REGNSKAPSUNDERSØKELSEN 2017 Kommuner uten Oslo Antall kommuner med svar: 221 Andel folketall (ekskl Oslo): 71,6 % Hovedtall mill.kr År 2016 År 2017 Endring i pst Driftsinntekter , ,4 4,9 % Driftsutgifter , ,8 5,7 % Brutto driftsresultat 8 972, ,5 Prosent av driftsinntekter 3,6 % 2,9 % Netto eksterne finansutgifter 8 891, ,8-0,6 % Prosent av driftsinntekter 3,5 % 3,3 % 221 kommuner og 17 fylkeskommuner har svart på undersøkelsen

17 De største kommunene har det beste resultatet i 2017 Netto driftsresultat fordelt etter innbyggertall År 2016 År 2017 Alle kommuner Utvalget Netto driftsres for utvalget Kommuner innb 3,4 % 4,0 % 3,3 % Kommuner innb 4,0 % 3,1 % 2,8 % Kommuner innb 3,1 % 2,9 % 3,1 % Kommuner innb 3,7 % 3,7 % 3,3 % Kommuner innb 3,6 % 3,9 % 3,0 % Kommuner over innb 4,9 % 5,0 % 4,8 % Alle 3,9 % 4,2 % 3,8 %

18 Stor spredning i kommunenes resultater Netto driftsresultat i pst av driftsinntekter - utvalgskommunene Minimum Nedre kvartil Median Øvre kvartil Maksimum Samlet ,0 % 1,4 % 2,7 % 4,8 % 17,4 % 3,8 % ,5 % 2,2 % 3,8 % 4,9 % 15,2 % 4,2 % Kommunene på Vestlandet har det beste resultatet. Kommunene i Nord-Norge har de svakeste resultatet og størst resultatnedgang. Netto driftsresultat fordelt etter landsdeler År 2016 År 2017 Alle kommuner Utvalget Utvalget Østlandet 4,1 % 4,3 % 3,8 % Agder/Rogaland 4,5 % 4,6 % 3,9 % Vestlandet 3,8 % 4,1 % 4,2 % Trøndelag 3,9 % 4,1 % 4,1 % N-Norge 3,0 % 3,0 % 1,9 % I alt 3,9 % 4,2 % 3,8 %

19 10 prosent vekst i investeringene, lånegjelden vokser litt mer enn inntektene Kommuner uten Oslo Antall kommuner med svar: 219 Andel folketall (ekskl Oslo): 70,7 % Hovedtall mill.kr År 2016 År 2017 Endring i pst Brutto investeringer , ,6 10,1 % Prosent av driftsinntekter 12,8 % 13,4 % Brutto lånegjeld , ,6 5,3 % Netto lånegjeld (fratrukket utlån og ubrukte lånemidler) , ,3 6,2 %

20 Kommunenes disposisjonsfond øker i 2017 fra 18,3 til 23,9 mrd. kroner Disposisjonsfond som andel av driftsinntekter Kommuner fordelt etter utgiftskorrigerte frie inntekter inkl. eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter 2016 Korrigerte frie inntekter År 2016 År 2017 Alle kommuner Utvalget Utvalget Under 94,10 8,0 % 7,5 % 8,8 % 94,11-96,20 5,5 % 5,8 % 7,8 % 96,21-98,00 7,9 % 8,2 % 9,6 % 98,01-100,80 4,7 % 5,0 % 6,0 % 100,81-104,80 6,3 % 6,5 % 8,7 % Over 104,80 10,0 % 10,4 % 12,9 % I alt 7,2 % 7,3 % 9,0 % Disposisjonsfond som andel av driftsinntekter Korrigerte frie inntekter År 2016 År 2017 Alle kommuner Utvalget Utvalget Østlandet 9,1 % 9,3 % 11,3 % Agder/Rogaland 7,6 % 7,2 % 8,7 % Vestlandet 5,8 % 5,4 % 7,3 % Trøndelag 5,3 % 5,4 % 6,6 % Nord-Norge 3,8 % 3,6 % 5,2 % I alt 7,2 % 7,3 % 9,0 %

21 Både drifts- og finansutgiftene øker mer enn driftsinntektene i fylkeskommunene RESULTATER FRA REGNSKAPSUNDERSØKELSEN 2017 Fylkeskommuner (uten Oslo) Antall kommuner med svar: 17 Andel folketall (ekskl Oslo): 98,4 % Hovedtall mill.kr År 2016 År 2017 Endring i pst Driftsinntekter , ,5 3,6 % Driftsutgifter , ,3 4,3 % Brutto driftsresultat 2 651, ,2 Prosent av driftsinntekter 3,6 % 3,0 % Netto eksterne finansutgifter 2 582, ,2 12,5 % Prosent av driftsinntekter 3,5 % 3,8 %

22 Netto driftsresultat går ned i 12 av 17 fylkeskommuner Det underliggende resultatet er dessuten svakere enn det netto driftsresultat gir uttrykk for

23 4 prosent vekst i fylkeskommunenes investeringer - lånegjelden vokser mer enn inntektene Hovedtall mill.kr År 2016 År 2017 Endring i pst Brutto investeringer , ,8 4,0 % Prosent av driftsinntekter 18,8 % 18,9 % Brutto lånegjeld , ,1 6,8 % Netto lånegjeld (fratrukket utlån og ubrukte lånemidler) , ,5 12,5 % Disposisjonsfond øker fra 9,0 pst av driftsinntektene i 2016 til 10,2 pst i 2017

24

25 KS budsjettundersøkelse for 2018 viste sterkest utgiftsvekst for barnevern og kollektivtransport 4 3 Endring driftsbudsjett 2018 i prosent, deflator 2,6 3,3 3, ,8 2,0 1,9 0,8 1,7 1,9 1,8 1,6 0,7 1, , ,8 Videreg. utd. Fylkesveier Kollektiv Tannhelse Kultur Regional Sentraladm. Gj.snitt Innbyggerveid gj.snitt Deflator -2 25