Makroblikk på norsk økonomi

Transkript

1 Makroblikk på norsk økonomi Nasjonalbudsjettet 2018 Ålesund-Oslo. 18. oktober 2017 «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

2 2

3 Norsk økonomi er småsyk, men på bedringens vei Konjunkturomslaget har funnet sted, men kapasitetsutnyttelsen er fortsatt lav Konjunkturoppgang, men fortsatt (moderat) lavkonjunktur Arbeidsledigheten på et klart lavere nivået enn i fjor og har falt noe gjennom 2017 Prisveksten blir mye lavere i år enn i fjor Fra sterk vekst til 5-6 måneder med fall i boligprisene Norges Banks regionale nettverk antyder fortsatt oppgang, men litt lavere vekst i andre halvår 3

4 Drivkreftene bak omslaget Oljeinvesteringene fra fall til vekst Høyere internasjonal vekst Tidsforsinkede effekter av svakere krone Lav rente Høy vekst i boligbyggingen Stimulerer konsumutviklingen Ekspansiv finanspolitikk Økt kommunal sysselsetting 44 pst. av total fra 16q4 Lavere prisvekst Økt reallønn Konsumoppsving 4

5 Framtida ser alltid mørk ut Finansdepartementets glasskule, men utfordringene nå er åpenbare: Inntektsveksten går ned Oljen som drivkraft Etterspørselsstimulanser Oljeinntekter Avkastning av fond Redusert andel i yrkesaktiv alder Fall i sysselsettingsraten Veksten i behovene går opp Aldring Økte forventninger Økt privat velstand Dyr helseteknologi 2 x klimakostnader Vedlikeholdsetterslep på mange fronter Dette er noe av den langsiktige bakgrunnen Et stort oljefond innebære at vi på kort sikt har uendelige muligheter utfordringen er å slå inn på en bærekraftig bane ettersom vi også tenker på fremtidige generasjoner: HANDLINGSREGELEN! Som viktigste leverandør av offentlig finansierte velferdstjenester vil svarene på utfordringene være noe kommunesektoren får rett i trynet bl.a. fra Statsbudsjettet 5

6 Dette høres ut som starten på et Perspektivforedrag. Ja Statsbudsjettene er et første skritt på vegen til fremtiden også den lenger fram Statsbudsjettet har mange oppgaver: Sørge for velferd neste år Stabilisere økonomien Bedre økonomiens virkemåte på lenger sikt (strukturpolitikk) Slik at verdiskapingen i framtiden sammen med oljefondet kan sikre velferden i framtiden Og handlingsregelen gir dessverre ikke alle svar Statsbudsjettet må altså blant annet avveie kortsiktige og langsiktige utfordringer Hva man bruker penger på Hvor mye penger man skal bruke nå 6

7 Resten Nærmere om utsikten til norsk økonomi Innretningen av statsbudsjettet 2018 Noen hovedpunkter i budsjettet Utsiktene framover for oljepengebruken Et bærekraftig opplegg 7

8 Kvalitativ enighet om at konjunkturoppgangen har begynt og vil fortsette 7,0 6,0 5,0 BNP Fastlands-Norge Vekst fra året før, prosent Veksten ikke mye høyere enn trendvekst (rundt 2 pst) Fortsatt flere år med moderat lavkonjunktur 5,0 4,5 4,0 Arbeidsledighet (AKU) I prosent av arbeidsstyrken 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Vil oppgangen fortsette når finanspolitikken blir mindre ekspansiv og boligmarkedet mister piffen? 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0-1,0-2, SSB NBa FIN Regnskap Kilde: Finansdepartementet, Norges Bank, Statistisk sentralbyrå Overraskende store forskjeller mellom ulike prognosemakere - FIN mest optimistisk FIN antar litt høyere trendvekst enn SSB 0,5 0, SSB NBa FIN Regnskap Kilde: Finansdepartementet, Norges Bank, Statistisk sentralbyrå 8

9 Investeringer og eksport viktig for oppgangen 25,0 20,0 Oljeinvesteringer Vekst fra året før, prosent 25,0 Investeringer fastl. bedrifter Vekst fra året før, prosent 15,0 15,0 10,0 5,0 5,0 0,0-5,0-5,0-10,0-15,0-15,0-20, SSB NBa FIN Regnskap Kilde: Finansdepartementet, Norges Bank, Statistisk sentralbyrå -25, SSB NBa FIN Regnskap Kilde: Finansdepartementet, Norges Bank, Statistisk sentralbyrå 9

10 Husholdningenes etterspørsel trekker i ulike retninger: Veksten i privat konsum, mens boliginvesteringene trolig vil falle 6,0 Privat konsum Vekst fra året før, prosent 25,0 Boliginvesteringer Vekst fra året før, prosent 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0, SSB NBa FIN Regnskap Kilde: Finansdepartementet, Norges Bank, Statistisk sentralbyrå 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0-5,0-10,0-15, SSB NBa FIN Regnskap Kilde: Finansdepartementet, Norges Bank, Statistisk sentralbyrå 10

11 Lønnsveksten ventes å ta seg klart opp, mens prisveksten går ned økt reallønnsvekst bidrar til konsumoppsving som bidrar til konjunkturoppsving 7,0 6,0 5,0 Årslønn, hele økonomien Vekst fra året før, prosent 4,0 3,5 3,0 Konsumprisindeksen (KPI) Vekst fra året før, prosent Litt overraskende høyt lønnsanslag 3 pst 4,0 3,0 2,0 1,0 0, SSB NBa FIN Regnskap Kilde: Finansdepartementet, Norges Bank, Statistisk 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0, SSB NBa FIN Regnskap Kilde: Finansdepartementet, Norges Bank, Statistisk sentralbyrå Litt overraskende lavt prisanslag 1,6 pst 11

12 Lave renter og svak krone, men hvor svak og når øker rentene? 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 Pengemarkedsrente NOK 3 mndr 0, SSB NBa FIN Regnskap Kilde: Finansdepartementet, Norges Bank, Statistisk sentralbyrå Kilde: Finansdepartementet, Norges Bank og Statistisk sentralbyrå Fortsatt lave norske renter lenge Lavkonjunktur og relativ høy arbeidsledighet Lav inflasjon Slutt på boligprisgaloppen Men rentene vil komme opp etterhvert Krona er fremdeles mer enn 20 pst. svakere enn ved årsskiftet 2012/13 Krona ventes å styrke seg, men forbli relativt svak 12

13 KS-regionalfordeling av SSB-tall og Norges Banks regionale nettverk: Tendens mot konvergens, men klart lavere vekst der oljen betyr mest KS-beregninger på SSB-tall siste 4 kvartaler Bedring i fylker med lav vekst Fortsatt OK vekst i områder med høyere vekst Men litt lavere enn forrige 4-kvartalersperiode NB om Norge Fortsatt oppgang, men litt lavere vekst framover NB om regional utvikling Tilsvarende bilde som KS-SSB: Tendens mot konvergering mellom områdene neste 6 måneder 13

14 Økende bruk av oljepenger har stimulert aktiviteten over hele landet, men nå endres kursen, med konsekvenser også for kommunene Oljepengebruken øker med 6 mrd i 2018 etter 4 år med om lag 20 mrd hvert år Men det vil etterhvert bli strammere Stimulansene fra 16 mrd til 1,5.. I de neste 3 årene må økningen i oljepengebruken ligge under 4,5 mrd årlig slik det nå ser ut Svakt kontraktiv Utviklingen i kronekurs og verdens aksjemarkeder kan endre dette markert Fondet er svært stort Oljeinntektene små sammenliknet med fondet 14

15 Ja det går bedre, men fremdeles grunn til å stimulere økonomien - God produksjonsvekst og redusert arbeidsledighet, men kapasitetsutnyttelsen er svak og ledighetsnivået fremdeles relativt høyt 15

16 3-prosentbanen usikker! Men ligger an til sterk reduksjon i handlingsrommet Prosent av trend-bnp FN 16

17 Handlingsrommet i finanspolitikken er følsomt overfor krona og oljeprisen 3-prosentbanen tar utgangspunkt i verdien av SPU målt i kroner 10 pst. kronestyrking tilsvarer over 4 ganger oljeinntektene i 2017 og reduserer isolert sett rommet for oljepengebruk i 2018 med 23 mrd. kroner (RNB 2017) Krona ser ut til å bli litt sterkere ved årsskiftet enn lagt til grunn i RNB + 20 USD/fat Gitt uendret kronekurs vil ett år med 10 $/fat lavere oljepris reduserer rommet for oljepengebruk med 1 mrd. NOK året etter (RNB 2017) Oljeprisen er nå litt høyere enn lagt til grunn i RNB En «permanent» økning i oljeprisen reduserer verdien av SPU i mer enn 3 år Betydningen av styrkingen av krona er i dette tidsrommet større enn akkumulerte økte oljeinntekter (Anders Kjelsrud, ØA 2/2017) 17

18 Budsjettet i noen få punkter Markert bedret konjunktursituasjon økt vekst framover Kraftig nedtrapping av ØKNINGEN i oljepengebruken - fra 17 til 6 mrd Men fremdeles litt mer økning enn trend BNP dvs et ekspansivt budsjett (0,1 pst av trend-bnp FN) Det blir strammere i offentlige budsjetter videre framover Beskjeden skattelette: 0,7 3 eller 3,7 mrd (bokført påløpt bokført inkl. tidligere vedtak) Følge skatteforlik: fra 24 til 23 pst skatt på alminnelig inntekt, men økt trinnskatt = Lavere næringsskatt Fjerning av skatteklasse 2 Små endringer i avgiftsopplegg Økt lav momssats fra 10 til 12 pst. Økte bevilgninger til samferdsel og forsvar Regjeringen legger vekt på å forenkle hverdagen til folk flest. Hvem er nå det? 18

19 19 På jakt etter folk flest (2007) Andeler av samlet befolkning i prosent Folk flest en sjeldenhet i ,3 pst. av befolkningen Trolig like sjeldne i år og registrert partner og 1-3 barn og gjeldsgrad 1,5-3,5 og hush.inntekt 600'-900' KILDE: Eika, L. og T. Eika, Samfunnsøkonomen 2011/4

20 Så hvordan er Statsbudsjettet 2018? Kommunesektoren har i likhet med mange andre isolert sett grunn til missnøye på noen punkter Som Underfinansiering av bemanningsnormen i barnehagene Endringer i eiendomsskatten Kutt i ressurskrevende tjenester Kutt i regionalpolitiske virkemidler Dette er endringer som rammer noen kommuner spesielt kraftig Men som helhet ser det vel relativt OK ut Konjunktursituasjon trolig ganske riktig oppfattet Isolert sett riktig fortsatt å stimulere økonomien Vurderingen av de framtidige utfordringene virker stort sett god Kan argumenteres for at økningen i oljepengebruken har vært og fremdeles er for stor Det synes ikke som at faren for store svingninger i fondsverdien framover blir tillagt tilstrekkelig vekt Man bør ha en klarere plan for hva en skal gjøre ved en stor nedgang i fondsverdien i en relativt normal konjunktursituasjon Man burde kanskje ha en (større) buffer 20

21 Dett var dett 21

22 På jakt etter Folk flest Alder: år Sivilstand: Gift eller samboende Barn: Har ett til tre barn Parets pensjonsgivende inntekt i 2007: kroner Gjennomsnittlig årslønn heltidsansatt Grensene i forhold til 2 x snitt årslønn heltidsansatt: -25 pst. +15 pst. Bruttogjeld: 1,5 3,5 x pensjonsgivende inntekt Oversatt til 2017-priser i inntekt og i gjeld 22

23 0-300' 400'-450' 500'-550' 600'-650' 700'-750' 800'-850' 900'-950' 1000' og over Andel gifte og samboende år, 1-3 barn, etter inntekt og gjeldsgrad Andel i pst. 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 2,5-3,0 2,0-2,5 1,5-2,0 1,0-1,5 0,5-1,0 0,0-0,5 0,0 4,0 og over 3,0-3,5 gjeldsgrad 2,0-2,5 1,0-1,5 0-0,5 23 inntekt

24 Andelen av befolkningen i ulike aldre med folk-flest-økonomi* i 2007 i prosent 24

25 Usikkerhet 25

26 Utviklingen av sysselsettingsraten og implisitt renset for demografi 26