Saksframlegg til styret

Transkript

1 Saksframlegg til styret Møtedato: Sak nr: 074/2014 Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Øk.dir. Roger Gjennestad BUDSJETT 2015 INKL. INVESTERINGSBUDSJETT Utrykte vedlegg: Sak 22/2014 Økonomisk langtidsplan Sak 66/2014 Status budsjett 2015 Presentasjon i styremøtet: SAMDATA konsekvenser for budsjettarbeidet/budsjett Hensikten med saken: Budsjettarbeidet for 2015 startet i januar i år. I løpet av året har styret behandlet sak 22 Økonomisk langtidsplan i mai, og sak 66 Status budsjett 2015 i forrige styremøte. Disse sakene legger vesentlige føringer for budsjettforslaget for Helse Sør-Østs Oppdrag- og Bestilling til Sykehuset i Vestfold (OBD) for 2014 har ligget til grunn for arbeidet, sammen med de signaler som har kommet under budsjettprosessen. SiV mottok 2. desember første utkast til OBD Det er i saken redegjort for hvordan budsjettet svarer opp denne første versjonen av OBD HSØ bekreftet i oppfølgingsmøte 4. desember at SiVs forslag til budsjett er i tråd med eiers krav. Videre prosess er at endelig periodisert budsjett skal oversendes til HSØ i begynnelsen av januar Det forventes at HSØ får OBD 2015 i foretaksmøte 7. januar og at SiV får tilsvarende 12. februar. Forslag til vedtak: 1. Styret vedtar budsjett 2015 med et overskudd på 70 mill kr, og støtter de prioriteringer administrerende direktør har lagt inn i budsjettet 2. Styret vurderer dette som et bærekraftig økonomisk resultat i tråd med eiers forutsetninger, ved at overskuddet gir tilsvarende økning i tilgjengelige investeringsmidler. 3. Styret forutsetter at SiV legger endelig Oppdrags- og bestillerdokument til grunn for leveransene i Styret vedtar investeringsbudsjettet slik det er foreslått, og gir administrerende direktør fullmakt til å gjennomføre det i tråd med HSØ likviditetsforutsetninger 5. Styret tar risikovurderingen til etterretning. Tønsberg, Stein Kinserdal administrerende direktør Side 1 av 6

2 Innledning Sykehuset i Vestfold har gjennom 2014 befestet sin posisjon som et av landets mest veldrevne helseforetak både i fht. kvalitetsindikatorene HF-ene måles på, og ifht. økonomisk resultat. SAMDATA 2013 dokumenterte for femte år på rad at SiV er det helseforetaket som gir mest helsetjenester for pengene. Det er likevel fortsatt mange forbedringsområder i SiV, det stilles stadig nye krav til kortere ventetider og den medisinske utviklingen fortsetter i et stort tempo. Derfor er det store utfordringer for SiV også i Forslaget til statsbudsjett 2015 innebærer at Helse Sør-Øst RHF (HSØ) har fått tildelt et lån til Tønsbergprosjektet på 1,87 mrd kr, og første tildelingen på 70 mill kr kommer i Det regionale helseforetaket videreformidler dette til SiV i 2015, men gir ingen ekstra likviditet. Adm. direktørs vurdering er at 70 mill kr er tilstrekkelig for å gjennomføre den planlagte aktiviteten i prosjektet i 2015, Når det gjelder de mer ordinære postene i Statsbudsjettet og HSØ sitt budsjettopplegg for 2015, er det redegjort det mer for nedenfor. Også 2015 innebærer relativt store omstillingsbehov for å utvikle pasientbehandlingen videre. Utviklingen i SiV oppsummeres i tabellen nedenfor: Mill kr Regnskap 2013 Estimat 2014 Budsjett 2015 Endring E13 - B15 Samlet budsjett (herav pris- og lønnsvekst 112) Resultat Investeringer Årsverk Omstillingsbehov og økonomisk utfordring 2015 GENERELT Det er flere forhold som påvirker inntektene til SiV. Nedenfor er det redegjort for det som har størst betydning for endringen fra 2014 til Budsjettprosessen har bygget på foretakets egne vurderinger og de forutsetninger som HSØ la til grunn for utarbeidelsen av ØLP i mai. De endelige rammene for 2015 viser at SiV får inntekter på om lag det nivået som ble lagt til grunn i budsjettprosessen, men det har skjedd endringer siden forrige styremøte og derfor har tallene endret seg noe fra sak 66/2014. HSØ INNTEKTSMODELL ÅRLIG OPPDATERING Årlig oppdaterer HSØ sin inntektsmodell med nye grunnlagsdata. Dette gir en omfordeling av mellom sykehusområder i forhold til demografisk utvikling. Det gjøres også andre oppdateringer i forhold til variabler som inngår i inntektsmodellen. Dette slår i 2015 negativt ut for SiV, og rammeinntekten reduseres samlet med 52 mill kr hvorav siste del av overføring av midler til Vestre Viken grunnet Sande / Svelvik utgjør 22 mill kr. Som kompensasjon for denne store inntektsreduksjonen har SiV fått en ekstraordnær midlertidig (1-årig) rammeøkning på 10 mill kr slik at samlet reduksjon er 42 mill kr. VEKSTMIDLER I STATSBUDSJETTET I statsbudsjettet har det tidligere vært samsvar mellom endring i taket på DRG-poeng og vekstmidler til økning i rammeinntekten tilsvarende 80% av gjennomsnittkostnad. Når taket nå er borte og foretakene har større mulighet til selv å beslutte sitt aktivitetsnivå, forsvinner denne sammenhengen. Vekstmidlene dekker fortsatt 80% av gjennomsnittskostnaden, Side 2 av 6

3 men kun den veksten slik den er målsatt i Statsbudsjettet. Etter de siste endringene i Statsbudsjettet i forbindelse budsjettforliket i Stortinget, utgjør såkalte vekstmidler 27 mill kr for SiV. I tillegg justeres DRG-prisen ned, delvis også som følge av avbyråkratiseringsog effektiviseringsreformen, på en slik måte at SiV inntekter reduseres med 10 mill kr. Fjerning av kommunal medfinansiering (KMF), som en del av ISF-systemet, gir ingen direkte økonomiske virkninger, men indirekte kan det bety noe, ved at kommunene ikke lenger har noe økonomisk insentiv til å forebygge sykehusopphold.) SAMHANDLINGSREFORMEN De fleste av Vestfolds kommuner var tidlig ute med å etablere kommunale akutte døgnplasser (KAD-senger) noe som gjør at den økonomiske utfordringen knyttet til dette i stor grad har blitt innarbeidet i budsjettutfordringen for 2013 og Da resterende kommuner ikke har kjente planer for etablering av dette tilbudet ser inntektsreduksjonen i 2015 ut til å bli marginal. IKT-KOSTNADER Den omfattende IKT-satsingen HSØ har iverksatt, gir SiV drøye 20 mill kr i ekstra kostnader i Dette kostnadsnivået vil øke i årene framover. For 2015 skyldes kostnadsøkningen forbedringer av infrastruktur og andre forhold som ikke gir mulighet til gevinster i SiV. Derfor er disse 20 mill kr tatt inn den generelle budsjettutfordringen. I årene framover vil dette dreie seg om nye systemer som forhåpentligvis vil kunne besparinger som dekker opp (en del av) kostnadsøkningene. EGNE PRIORITERINGER OG TOTALT UTFORDRINGSBILDE Direktøren har i budsjettet frigjort 15 mill kr hovedsaklig til prioritering av kreft- og rusbehandling slik det ble framgår i sak 66/2014. Totalt har derfor SiV en utfordring på 90 mill kr for Etter en vurdering av den økonomiske bærekraften i foretaket er summen av overskudd og buffer redusert med 30 mill kr og budsjettprosessen har følgelig håndtert en budsjettutfordring på 60 mill kr. 2. Oppdrag og bestilling 2015 for SiV (OBD 2015) GENERELT I utkast til OBD 2015 er det to hovedpunkter som er nye og/eller mer prioritert enn før. Det gjelder fritt behandlingsvalg og styrking av kreftbehandling. Disse to områdene er omtalt nedenfor. Samtidig fastholdes hovedmålene fra årets OBD: Ventetiden er redusert og pasienten opplever ikke fristbrudd. Sykehusinfeksjoner er redusert til under 3 %. Pasienten får timeavtale sammen med bekreftelse på mottatt henvisning. Alle medarbeidere skal involveres i oppfølging av medarbeiderundersøkelsen med etablering av forbedringstiltak for egen enhet. Det er skapt økonomisk handlingsrom som sikrer nødvendige investeringer. Disse målene har vært prioritert i 2014, og også for budsjettarbeidet for Foretaket innfrir ikke alle disse målene i 2014 og ambisjonen i budsjettarbeidet har vært å legge forholdene til rette for forbedring i Side 3 av 6

4 ØKT KAPASITET SOM FØLGE AV EKSTERNT KJØP / FRITT BEHANDLINGSVALG Helseforetakene har fått en større frihet til å inngå egne avtaler om kjøp fra private. Dette har SiV gjort i 2014, og vil vurdere bruk av private der det er faglig og økonomisk riktig. I tillegg bekrefter Statsbudsjettet at det innføres Fritt behandlingsvalg i løpet av Det er ennå ikke avklart hvordan dette vil slå ut økonomisk for foretakene. Det er bevilget egne midler i Statsbudsjettet. Direktøren vurderer derfor den økonomiske risikoen knyttet til endringen som liten i STYRKING AV KREFTBEHANDLINGEN Hovedprioritet i SiVs budsjetter de siste årene har vært å styrke kapasitet på områder som har vært flaskehals for å redusere tiden fra foretaket mottar henvisning, til pasienten får startet sin behandling mot kreft. Det samme gjelder budsjettarbeidet for Styrket fokus på dette i OBD 2015 er derfor i tråd med det arbeid og den prioriteringen direktøren gjør i budsjett SAMHANDLINGSREFORMEN Det er utfordringer knyttet til samarbeidet med kommunene, både i forhold til utskrivningsklare pasienter og KAD-senger. SiV arbeider i tråd med det som framkommer i OBD og det er sammen med kommunene utarbeidet en handlingsplan for 2015 for å styrke og forbedre samarbeidet. BRUKEPERSEPKTIVET Det er flere punkter i OBD 2015 som understreker viktigheten å ha systemer for å innhente brukererfaringer og for å bruke det som grunnlag for læring i foretaket. SIV har arbeidet med dette over tid, og vil gjøre nye konkretet tiltak i 2015 for å følge opp eiers bestilling. Det etableres et opplegg for kommunikasjonstrening for helsepersonell, et opplegg som andre HF har brukt. I tillegg innfører SiV en egen brukerundersøkelse for å kunne følge opp pasientopplevd kvalitet på en bedre måte enn det foretaket har kunnet gjøre basert på den nasjonale pasientundersøkelsen (PasOpp). PASIENTSIKKERHETSPROGRAMMET OG KVALITETSREGISTRE SiV har en godt etablert struktur på kvalitetsarbeidet og det som først startet opp som en pasientsikkerhetskampanje er nå videreført til et pasientsikkerhetsprogram. I tillegg har foretaket etablert et system for å få data fra alle underliggende registre systematisert. Dette er grunnlaget for å kunne følge opp kravet om å utvikle kvalitetsregistre på alle fagområder. Arbeidet på disse områdene svarer opp det som framgår av OBD FORSKNING OG INNOVASJON OBD har i flere år hatt et eget kapittel om Forskning og innovasjon. SiV har bygget på de mange lokale initiativene i foretaket og fått på plass systemer og infrastruktur i tråd med det eier forventer. Det er fortsatt utfordringer i forhold til håndtering av registre, lagring av forskningsmateriale og administrasjon, og i den forbindelse er det prioritert midler i budsjettet for KONKLUSJON OBD er sin form krevende å forholde seg til da det inneholder alt fra helt overordnede målsetninger til små konkrete mål. Derfor er også OBD viet egen styresak i etterkant av Side 4 av 6

5 at det endelige og offisielle dokumentet foreligger 12. februar. Men samtidig er det helt avgjørende at de prioriteringer og disposisjoner som gjøres i budsjettarbeidet legger til rette for at SiV kan svare opp den bestilling som kommer en drøy måned etter at året har begynt og et drøyt år etter at SiV startet sin budsjettprosess. Men som gjennomgangen over viser, og på basis av en generell gjennomgang, mener at adm.dir. at SiV står godt rustet til å svare opp den kommende bestillingen fra eier. 3. Investeringsbudsjett BÆREKRAFTIG INVESTERINGSNIVÅ Etter at HSØ innførte en økonomimodell der drifts- og investeringsøkonomi henger sammen, har SiV styrt hvor stort det budsjetterte overskuddet skal være fra år til år. Målet med overskuddet er å finne den optimale balansen mellom drift og investeringer. Etter å ha styrt mer midler til investeringer de siste årene, har adm.dir. vurdert at den mest bærekraftige økonomiske utviklingen for SiV, gitt de relativt store økonomiske utfordringene foretaket har for 2015, er å redusere budsjettert overskudd fra 2014 til Dette har ligget til grunn for budsjettarbeidet for 2015 helt fram til midt i oktober, da HSØ analyserte konsekvensene av forslag til Statsbudsjett. I etterkant har direktøren SiV hatt en dialog med eier, som har endt opp med at HSØ krever at SiV skal øke sitt budsjetterte overskudd fra 35 mill kr til 70 mill kr for å bidra til å sikre likviditeten i HSØ samlet. Dette har adm. direktør løst ved å flytte midler fra bufferen i budsjettet og over til budsjettert overskudd. Dette gir ikke økte investeringsmidler i 2015 da HSØ sin instruks overfor sine HF er at budsjettert overskudd først kan brukes i påfølgende kalenderår. Etter dialogen med HSØ og den resultatutviklingen SiV har i 2014 vil dette i utgangspunktet ikke endre det som foretaket har kalkulert med av investeringsmidler for Men med en mindre buffer i budsjettet må SiV innenfor 2015 legge opp til et annet tempo enn først planlagt. Det er større risiko for et negativt budsjettavvik i 2015 enn det har vært de senere år, og foretaket må ta høyde for at et eventuelt negativt budsjettavvik reduserer tilgjengelige investeringsmidler. Det planlegges derfor å legge ikke igangsatte investeringsaktiviteter senere i året enn det som var utgangspunktet. INVESTERINGSBUDSJETT 2015 Den største enkeltposten i investeringsbudsjettet er naturlig nok Tønsbergprosjektet. HSØ har ikke gitt oss tilgang til midler utover det som er bevilget i Statsbudsjettet. Oppstart og planlegging av forprosjket pågår i disse dager og adm.dir. har vurdert at 70 mill kr skal være tilstrekkelig for å få gjort det som etter planen skal gjøres i kommende år. Hvis de detaljerte planene viser at mer 70 mill kr er nødvendig i 2015, vil planen endres slik at det tilpasses til de tilførte midlene. En annen stor post i investeringsbudsjettet er ferdigstillelsen av nygg/ombygging av distrikspsykiatrisk senter på Linde. Nybygget er ferdigstilt og også offisilet åpnet men hele driften er påvirket av den ommfattende ombuggingen og renovering som vil foregå i første tertial. Utover disse 2 store postene er det en rekke mindre investeringer. Totalt planlegges det å investere for 205 mill kr i 2015 noe som, justert for Tønsbergprosjektet, er godt over gjennomsnitt de siste årene og adm.dir. vurderer til å være bærekraftig for SiV. Side 5 av 6

6 4. Risikovurdering av budsjettet for 2015 I budsjettprosessen er det ikke en ambisjon å risikovurdere hele OBD Det gjøres i en egen styresak i etterkant av at dokumentet offisielt er mottatt i februar, og denne risikovurderingen følges opp i årlig melding og de tertialvise Ledelsens gjennomgang. Risikovurderingen av budsjettet er knyttet til det rent økonomiske. Det er gjort i to dimensjoner. Den ene er per klinikk inkl. gjestepasienter, og den andre på inntekter fra aktivitet, og kostnader knyttet til lønn og varekjøp. Den klinikkvise gjennomgangen viser at det er varierende risiko i klinikkene. Derfor har direktøren ekstra oppmerksomhet rettet mot klinikkenes arbeid med risikoreduserende tiltak. Risikoen knyttet til gjestepasientbudsjettet er alltid betydelig, da kostnadene er utenfor foretakets kontroll. For 2015 er ytterligere kreftmidler blitt en del av dette budsjettet i SiV, noe som gjør at risikoen øker. I Statsbudsjettet for 2015 er det ikke satt inn tak for budsjettering av DRG-poeng. Det gjør at SiV har lagt opp til en høyere aktivitetsvekst enn tidligere og dermed en noe høyere risiko. Samtidig har foretakets ambisjon vært å følge opp Statsbudsjettets ambisjon om at spesialisthelsetjenesten på regionnivå, skal ha større vekst innenfor rus og psykiatri, enn i somatikk. Derfor er veksten i på disse områdene marginalt større enn på somatikken. Dette skal gi liten risiko for at pasienter skal oppleve fristbrudd og gi kortere ventetider. Det har generelt vært god kontroll på lønnsbudsjettet i SiV de siste årene, og vurderingen er at det er liten risiko knyttet til det. Det er alltid risiko knyttet til lønnsoppgjør og utvikling i pensjonskostnader. Lønnsoppgjøret er budsjettert med 3,3 prosent, slik det er forutsatt i statsbudsjettet. Det er risiko knyttet til avvik på varekjøp, men mye av forbruket er knyttet opp mot DRGaktivitet og avvik som skyldes økt aktivitet dekkes derfor av høyere inntekter. Imidlertid er endringer i leverandøravtaler, utfordringer i sentrallagerfunksjonen i HSØ og varekjøp utenfor DRG-området alle temaer som må følges nøye gjennom året. Som det framgår over er det risiko knyttet til deler av budsjettet. Det arbeides forløpende med å redusere denne risikoen. Overordnet for SiV er det likevel redusert risiko for negativt budsjettavvik da det i budsjettet ligger en buffer. Adm.dir. anser risikoen for ikke å videreføre en bærekraftig økonomisk utvikling, som liten. Side 6 av 6