Kultur for læring Organisering av sektoren i Hedmark Hvordan arbeide sammen?

Transkript

1 FYLKESMANNEN I HEDMARK Oppvekst- og utdanningsavdelingen Kultur for læring Organisering av sektoren i Hedmark Hvordan arbeide sammen? «En ska itte setta seg og vente på å få det bra, en ska hjelpe tel det en kæin for å få vara med på livet!» Alf Prøysen, «Visa om livet» fra «Jinter je har møtt» Foto Johan Brun Hedmarksmuseets fotoarkiv Rapport

2 Bakgrunn Barnehageloven og opplæringsloven har i sin formålsparagraf at barnehager og skoler skal fremme dannelse og læring. For å lykkes med dette krever det at alle som er viktige i barns oppvekst samarbeider godt og tilstrekkelig. Det er mange aktører som har en rolle i barns oppvekst og som bør inngå i dette samarbeidet. I Hedmark er det ca barn/unge. Alle ønsker det beste for hvert enkelt av disse, og det er lett å enes om målsettingen som kan beskrives slik: - optimal faglig utvikling - optimal sosial utvikling - optimal selvstendighet - optimal ansvarsfullhet Alle som på en eller annen måte har en rolle i utviklingen av barn/unge i vårt fylke ønsker å bidra til dannelse og lærelyst slik at barn/unge i Hedmark har optimal faglig og sosial kompetanse som de håndterer ansvarsfullt på en selvstendig måte til det beste for samfunnet og seg selv. Det settes i gang mange tiltak i barnehager og skoler for å nå nevnte målsetting. Hittil har ikke disse tiltakene ført til de ønskede resultater for Hedmark. Dette kan være fordi tiltakene ikke har ført til faglige resultater ennå. Det tar naturlig nok tid før nasjonale prøver på 5. trinn viser resultater som følge av tiltak satt inn i barnehage og tidlige skoleår. Det må nevnes at Hedmark har en god utvikling i antall elever som gjennomfører videregående opplæring, Det er allikevel mange som ikke kommer gjennom skolegangen og ut i voksenlivet som bidragsytere i arbeidslivet og/eller med gode muligheter for et godt liv. 2

3 Jeg tror imidlertid ikke tiltakene vil føre til optimale resultater hvis ikke et godt og tilstrekkelig samarbeid kommer på plass på alle nødvendige nivåer. Det bør samarbeides godt i barnets avdeling/klasse, på kommunenivå, på regionalt nivå og på sentralt statlig nivå. For Fylkesmannen i Hedmark er det naturlig å se på samarbeidet på regionalt nivå for å utvikle dette slik at nevnte mål nås. Det å lykkes med samarbeid er mye mer enn å møtes i møter, konferanser eller i andre sammenhenger. Godt samarbeid har to komponenter - samordning og samarbeid. Kvaliteten på samordning er avhengig av system, tid, rutiner og rolleavklaringer. Kvaliteten på samarbeid er avhengig av menneskene som deltar (Torill Moen, 2012, presentasjon Sogn og Fjordane ). Godt samarbeid krever mye av de som deltar. Det pågår mye samarbeid på regionalt nivå, men dette samarbeidet er ikke koordinert inn i en helhet med felles mål som utgangspunkt. Fylkesmannen har en koordineringsrolle i Hedmark. Jeg ønsker å bruke muligheten den rollen gir oss til å få på plass et godt og tilstrekkelig samarbeid mellom aktuelle aktører i oppvekstsektoren i fylket.. Vi ønsker å bidra slik at Alf Prøysens ord oppfylles: En ska itte setta seg og vente på å få det bra, en ska hjelpe tel det en kæin for å få vara med på livet! (Alf Prøysen, «visa om livet») Hva er gjort? I løpet av 2013 utarbeidet Fylkesmannens oppvekst- og utdanningsavdeling et forslag til organisering av sektoren i fylket. Dette forslaget ble arbeidet frem ut i fra utfordringer vi opplevde at kommunene hadde, erfaringer og idéer fra andre. Vi hadde bl.a. dialog med og besøk av Morten Christiansen som var leder av oppvekstprogrammet i Nord-Trøndelag. Forslaget til organisering ble presentert for aktuelle kandidater, og innspill fra disse var med på å stadig videreutvikle forslaget. Undertegnede har jobbet mye med konseptet, fire andre i avdelingen har deltatt i en arbeidsgruppe som har drøftet, foretatt avklaringer, hentet informasjon og deretter justert kursen. Hele oppvekst- og utdanningsavdelingen er jevnlig involvert i arbeidet. Det er avgjørende for meg at dette er en mulighet også for vår avdelingen å sette arbeidsoppgaver og detaljområder sammen og inn i en større helhet. Det er viktig å poengtere at dette ikke er snakk om kun en organisering med felles plan og/eller møteplasser. Det er ønske om å få på plass en arbeidsform i fylket, et partnerskap hvor deltakerne samarbeider og samhandler godt. I løpet av 2013/vår 2014 presenterte vi og drøftet forslaget til organisering med følgende aktører: KS HiHM Fylkeskommunen NAFO FUG Utdanningsdirektoratet, samarbeidsgruppen kompetanse for kvalitet 3

4 Norsk kulturskoleråd Utdanningsforbundet Kommunene i Hedmark Jeg holdt jevnlig fylkesmann Sigbjørn Johnsen (tidligere fylkesmann Sylvia Brustad) og assisterende fylkesmann Anne Kathrine Fossum orientert om saken og utviklingen. Disse har hele tiden støttet konseptet og kommet med nyttige innspill. Målsettingen var at alle aktuelle parter skulle ha god bakgrunnsinformasjon og forståelse for forslaget når det ble invitert til workshop mars Workshop 6. mars 2014 Den 6. mars 2014 inviterte Fylkesmannen i Hedmark til workshop. Dagen var todelt hvor programmet første del av dagen var en presentasjon fra Sogn og Fjordane om hvordan oppvekstsektoren organiseres i dette fylket. Sogn og Fjordane har høye faglige resultater og de har et godt koordinert samarbeid på fylkesnivå. Det blir sagt om samarbeidet i Sogn og Fjordane:..kommunene i fylket kan være eksponert for felles faktorer som bidrar til å forklare suksessen.( )...som at kommunene har koordinert sin politikk, eller at det er et godt tilbud av lærere av høy kvalitet ( ) Læringsfokus kan tenkes å ha blitt forsterket og spredd gjennom et utstrakt regionalt samarbeid. (SØF-rapport nr. 01/10) Åslaug Krogsæter (utdanningsdirektør hos Fylkesmannen i Sogn og Fjordane) og Rasmus Stokke (dekan hos Høgskulen i Sogn og Fjordane) presenterte hvordan de arbeider i deres fylke, Korleis tenkjer og arbeider vi i Sogn og Fjordane? (vedlegg 1). Del to av workshopen 6. mars var gruppearbeid hvor gruppene skulle jobbe med - ideell situasjon - realisering - mulige hindringer I tabellen vises innspillene fra gruppearbeidet: A: Hva er den ideelle situasjonen? Hvordan er det å arbeide innenfor oppvekst og utdanningssektoren i Hedmark når kulturen for læring er optimal på alle arenaer? - Årshjul for Hedmark og regionene, samordnet for FM, KS og Utdanningsforbundet. - Forum for samordning av utvikling i skole- og barnehagesektor er etablert - God delingskultur mellom kommuner og regioner - Kan glede seg over at andre er gode og lære av dem og utvikle seg - God samordning og struktur som gir endring - Godt samarbeid hjem/skole/barnehage - Planmessig (disponering av tid og ressurser) - Forutsigbart og robust mht endringer 4

5 - Kultur for læring oppleves positivt, skole/barnehage har høy status - Alle aktørene er medvirkende positivt - Alle aktører har avklarte roller, funksjon og mandat og deltar i tråd med dette - Godt tverrfaglig samarbeid - Godt samarbeid skole nærmiljø - Gode etter- og videreutdanningstilbud - Fylkesmannen i Hedmark er en medvirkende part, ikke bare et kontrollorgan, bidrar med veiledning og bruker ressursene i samarbeid med stat og kommune. - Utdanningsdirektøren har en utviklingsrolle, mer enn en tilsynsrolle - Klar struktur forpliktende - Langsiktige planer mot et felles mål - Fokuset på penger er mindre, med felles mål og felles innsats - Strukturen har blitt optimal for samarbeid mellom kommuner og mellom regioner og mellom fagfellesskap - forpliktende, slik at det ikke flyter ut - Holdninger som gjør at vi VIL jobbe sammen mot et felles mål - Klart mandat - Mer fellesskap, mer kunnskap om hva som skjer rundt i kommunene - Fylkesmannen er en naturlig del av det som skjer i kommuner og regioner, og er en naturlig utviklingsaktør. På denne måten blir fylkesmannen mer interessant for kommunene - Mer fag, mer kompetanseutvikling - Vi trekker i samme retning - ikke fragmentert (vi samarbeider om møtearenaer, slik at ikke KS, Høgskolen og fylkesmannen har sine egne møtearena med kommunene) - Frustrasjonshindrende - Forventninger og ambisjoner som tar utgangspunkt i barn og unges utviklingsmulighet - Alle aktører jobber for felles mål - hente synergieffekt - vi har diskutert normalitetsbegrepet - Tenker systemisk - Hva er læring og hva er et godt liv - dette har vi snakket om - Kunnskap med hender er like viktig som kunnskap med hodet. Kultur for læring må ha et vidt begrep, både yrkesfag og akademisk utdanning - Anerkjenne hverandres yrkesutøvelse - Slått hull på en del myter og kommet vekk fra det som kan virke som «selvoppfyllende profetier» - Nasjonale prøver, grunnskolepoeng og gjennomstrømning har endret seg til det positive - Morsomt - Stolthet - Samarbeidskultur og delingskultur - Forståelse av sitt oppdrag - Utnytter handlingsrommet - Samhandling på mange nivå - Utviklende - Raushet - God rekruttering - Omforent forståelse av målet - Vi gjør hverandre gode i fellesskap Hva opplever barn, unge og foreldre når det er en god kultur for læring i Hedmark? 5

6 - Likeverdighet - Har høye forventninger til læringsutbytte ift forutsetninger - Vennskap - Rikt aktivitetstilbud - Blir sett av læreren - Helhet i samarbeidet mellom ulike aktører - Felles krav og forventninger - Fokus på muligheter og ikke vansker/utfordringer - Mestring og at det nytter - Dialog - Barna har gode resultater, god kompetanse og mestrer livet i og utenfor skolen - Klare forventninger til foreldrerollen - Foreldre møter tjenester som er samordnede - Tydelige læringsmål møter elevene - Alle opplever mestring (barn/unge/foreldre) - Forpliktende struktur/kapasitet - Morsomt - Stolthet - Samarbeidskultur og delingskultur - Samhandling på mange nivå - Utviklende - Raushet - Tar ut det beste i seg selv - Myndiggjorte foreldre, støttende - Kompetanse som sosial utjevningsfaktor tillegges stor vekt - Det de skal strekke seg mot er oppnåelig - Barn og unges helse (generelt) er styrket - De opplever at det er gjevt å lære og være flink på skolen. Skole er status! - Styrke alle ledd i læringskjeden - Satsning på barnehage - Tidligere innsats - slik at barn får hjelp tidligere - Foreldre tidligere på banen. "De utrolige årene", foreldreveiledning er på plass, jobber sammen - Barn som strever får optimal hjelp av fagfolk - Barnehage og skole styrker sin egenart. Alt er læring, men på forskjellig nivå og med forskjellige metoder (lek osv) - Tydelige fagpersoner og profesjoner - Gode overganger mellom barnehage og skole og mellom skoleslagene - ORDET VÅRT: strukturfantasi (du jobber både med kreativiteten, sprenger grenser, og har en struktur og forpliktelse for arbeidet) B: Hvordan vi kan realisere kultur for læring? Hvordan kan vi organisere samhandlingen mellom aktørene for å få til Kultur for læring? - Etablere møteplasser klart mandat - Gjensidig forpliktende på ledernivå - Forventningsavklaring - Godt regionsamarbeid - Vi trenger et fellesforum - / et NAV, nå består det av flere små uten samhandling og 6

7 med fragmenterte mål - Struktur på et høyere nivå enn i dag - Hvem skal være aktørene? Hvem skal representere kommunene(bhg/skolefaglig ansvarlig, rådmann, politikere?) - Hvilke aktører tenker vi at vi har: Høgskolen i Hedmark burde vært en aktør. De oppleves kanskje ikke slik i dag? De må bli tydelig på hvilken kompetanse de kan tilby og kommunene må bli tidligere på bestiller-rollen. Regionsavise aktører inn som representanter? Fungerer det regionale samarbeidet så bra at de kan være representative inn i et slikt forum? Utdanningsforbundet, KS, Fylkesmannen - Et nytt system for både barnehage og skole må være en forutsetning. Vi må få til mer samhandling mellom barnehage og skole. Og bedre koordinering. - Det aktørene bestemmer må forplikte - gjennomføre intensjonene - Ta utgangspunktet i det vi har som er bra, videreutvikle dette. - Litt etablerte "maktstrukturer" må legges vekk - Fra kangurutenkning til lærende organisasjon - Langsiktig implementering, stabilitet i strukturen - Kartlegge fylkets ressurser, utnytte lærings- og samhandlingsverktøy - Årshjul med prioriteringer - felles mandat og felles forpliktelse - felles forståelse - Mulighet for også forskjellig satsning på forskjellige områder - rom for forskjellige behov - En ressursperson? (slik som Knut Roald) - Penger? - Tid? - Rådmannsnivået må forpliktes - en må dra i samme retning Hvilke ressurser og verktøy har vi tilgjengelig som kan bidra til at vi når målet? - Vi har allerede noen etablerte arenaer regionalt og på fylkesnivå - Godt regionsamarbeid - Skoleeierprogram - Penger? - Tid? C: Hvilke hindringer ser du? Hvile hindringer står i veien for å få på plass en optimal kultur for læring på alle arenaer? - Tunnelsyn - Økonomi - Skolestruktur - Manglende respekt - Manglende kommunikasjon - Manglende vii-følelse - Å ikke løfte sammen - Manglende samarbeid, ikke kunnskap om eller kjennskap til hverandres kompetanse - Manglende samhandling - Konflikter i stedet for harmoni - Vanskelig å rekruttere de «beste» - Desentralisert etter- og videreutdanning 7

8 - Ikke kunnskap om eller kjennskap til hverandres kompetanse - Selvoppfyllende profetier - Etablerte arenaer - barnehage, skole, regionråd - Manglende myndighet/mandat - Kontaktperson i hver region - Mange arenaer - mangler struktur/nav/forum - Regionmøtene er ikke gitt mandat/myndighet - Møtekultur - Arbeidsmåter - Demotiverende at de som lykkes fremheves til stadighet? - Holdninger - Styring fra fylkesmannen - Forpliktende struktur/kapasitet - Utviklingssamtale --> vurderingssamtale - Det er demotiverende at de som lykkes fremheves til stadighet - Ikke felles forpliktelser - Mange parallelle prosjekt/initiativ - Kommunegrenser til hinder for nabokommunen - Manglende mandat og myndighet - Hva er alle arenaer? Barnehage, skole, foreldre, samfunnet forøvrig? - Filosofien til "Hedmark" - "det er ikke så farlig", lave ambisjoner? For lite motivasjon til læring? Viktig å bygge ny kultur både hos elever og foreldre - Manglende samarbeidskultur, viktig å ta æren? - Vi må se ut over egen kommunegrense - Tidligere erfaring med egen høgskole, manglende kompetanse?, manglende tilbud? - De små kommunene, manglende kompetanse i kommuneadministrasjonen - Koordineringen er for dårlig på flere områder - tidligere innsparinger, for få folk administrativt - Politikerne må tenke mer regionalt og for hele fylket, ikke kun på sin egen kommune - Må inkludere de unge i beslutninger og framtidstenkning - Lokalpatriotisme: grendestrukturer - "flokken vår"; ikke lett å tenke helhet - Husmannskulturen: greit å spise seg mett og dra ut og jakte - Tid - Å måles opp mot hverandre - Manglende fellesmål - Manglende tillit - «Å ri kjepphester» - Kommunestruktur - Manglende raushet Hvordan kan vi unngå at disse hindringene står i veien for videre utvikling av kultur for læring i Hedmark? - Trenger folk med mot - Må få på plass kompetansemiljøer rundt prosjekter og aktører - Utnytte høgskolen mye mer enn vi gjør. Vi kan spille på det som er bra? Bygge strukturer som fungerer - Utnytte regionene bedre - mer å hente her - Øke forventningene til elever og foresatte, vise at kunnskap koster. alle må bidra til sin egen videreutvikling - Foreldreveiledning - Kan ikke akseptere hindringer, de må ikke bli et forsvar til å få det til, vi må etablere 8

9 kulturer med myndiggjorte folk som har kompetanse og forplikter. Finne ut hvilke behov som vi har i vårt fylke slik at vi satser der vi trenger - Få på plass en felles struktur med et forpliktende samarbeid; hente de gode erfaringene fra hverandre - Ryddeprosess på møteplasser og møtearenaer - hvilke trenger vi og hvilke kan vi rydde bort - Lage en årsplan for arbeidet som skal gjøres i dette fylket? Hvilke konferanser og møtearenaer skal vi møte på - hjelper å prioritere i en hektisk hverdag. - Maktstrukturer - gi fra seg "makt" - arbeide sammen - Utdanningsforbundet (fagforeninger) og tillitsvalgte med tidlig, blir en viktig støttespiller og utviklingsaktør. Kan påvirke egne medlemmer - forankring - Samordning - En tydelig fylkesmann - etablere VILJEN Veien videre I alt arbeid med kultur for læring organisering av sektoren i fylket så har veien blitt til mens vi har gått den. Hos Fylkesmannen har vi lest og hørt hvordan andre organiserer arbeidet rundt barn/unge og vi har drøftet vårt stadig mer utviklede forslag med de aktørene vi har presentert det for. Jeg har veldig stor tro på at dette er et riktig og viktig skritt å gå i Hedmark, noe jeg fikk en bekreftelse på i workshopen 6. mars. Alle gruppene er tydelige på at dette er noe de ser behovet for. Det som er viktig nå er å bygge opp dette samarbeidet med godt samarbeid og god samordning. Det er forholdsvis enkelt å lage en felles plan og å etablere noen møteplasser. Jeg er imidlertid overbevist om at vi må gjøre et godt arbeid for å få på plass ansvarsavklaring, rolleforståelse, forankring og alt det andre som kom frem den 6. mars både i presentasjonen fra Sogn og Fjordane og i gruppearbeidet (se tabellene med alle innspill). Alle aktuelle aktører har dagene fulle med arbeidsoppgaver. Det er avgjørende at vi utvikler en organisering med et innhold som gir deltakerne, og da spesielt kommunene, bedre oversikt, klare avklaringer, forutsigbarhet, klar struktur og langsiktig tenkning på fylkesnivå. Dette må igjen være med på å føre til en bedre kultur for læring for barn/unge i Hedmark. I mai har Fylkesmannen i Hedmark møte med alle ordførere og rådmenn. Jeg legger frem arbeidet som er omtalt i denne rapporten for disse. Da er første steg gjort i å forankre det både hos politisk og administrativ ledelse i kommunene. Jeg tar også i mot innspill fra disse om hvordan de ser på sin rolle videre. Videre tenker jeg at det er viktig å knytte til seg en fagperson som kan jobbe sammen med oss i den nærmeste utviklingsfasen. Jeg finner en aktuell person som har kompetanse fra et lignende arbeid og som kan være med i videreutviklingen for å sikre at alle mål med arbeidet nås. En person som kan spørres er Knut Roald eller en person fra Høgskolen i Hedmark. Han/hun settes inn i oppgavene av oss hos Fylkesmannen, men må også jobbe sammen med de aktuelle aktører som skal delta i samarbeidet. Fylkesmannen bærer kostnadene for dette. 9

10 Jeg ser det som naturlig at følgende aktører deltar i samarbeidet: - kommunene med 1 representant fra hver av de fire regionene - KS - Høgskolen i Hedmark - FUG - Fylkeskommunen - Utdanningsforbundet - Fylkesmannen i Hedmark En mulig vei å gå kan være at disse partene jobber sammen med en innleid fagperson i 2-4 dager for å bygge grunnsteinene i arbeidet. GNIST-partnerskapet har fungert i flere år og avsluttes sommeren 2014 i sin nåværende form. På nasjonalt nivå vil GNIST videreføres med partnerskapsmøter og opprettholdes av arbeidsutvalg. I Hedmark mener jeg satsningen beskrevet i denne rapporten bør overta etter GNIST. All nyttig erfaring fra GNIST-arbeidet kommer godt med i dette samarbeidet. Kultur for læring organisering av sektoren skal gjelde for alle områder i sektoren, ikke bare de områdene som ligger i GNIST-samarbeidet. Fra nasjonalt nivå er det også kommet en anbefaling om at de regionale GNIST-partnerskapene fortsetter som samarbeid i fylkene, etter fylkenes egen vurdering av hensiktsmessighet. Resultatene fra gruppearbeidet 6. mars viser tydelig at det som er hensiktsmessig for oss i Hedmark er å organisere sektoren bredere enn hva GNIST-arbeidet har gjort. Jeg ser for meg at vår organisering i sektoren vil kunne settes i sammenheng med nasjonal GNIST etter hva som er hensiktsmessig. Hos Fylkesmannen arbeides det videre med dette konseptet. Alle parter blir informert pr i dag gjennom denne rapporten. Vi skal også sørge for å holde dere informert om den videre fremdriften. 7. mai har vi møte med alle kommunene. Denne dagen vil oppdatering av status stå på programmet. Dere andre skal vi informere via andre møteplasser eller mail. Jeg ønsker å bygge opp et godt samarbeid med alle aktuelle parter. Ingen bestemmelser eller varige valg blir gjort uten at dere er spurt eller informert. Et god samarbeid med god samhandling skjer blant likeverdige parter. Jeg gleder meg tiil å videreutvikle Hedmark sammen med dere. Innspill fra dere til videre arbeid kan formidles undertegnede ved å sende en mail, ta en telefon eller ved å be om et møte med meg eller oss. Kilder SØF-rapport nr 01/10 Vedlegg Presentasjon fra Sogn og Fjordane Presentasjon fra Fylkesmannen i Hedmark Presentasjon GNIST videreføring fra høsten 2014 Hamar 28. mars 2014 Anne Cathrine Holth Utdanningsdirektør 10