Prosjekter ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) 2004

Transkript

1 Prosjekter ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) 2004 Projects at the National Institute of Occupational Health (NIOH) 2004

2

3 Innholdsfortegnelse Prosjekt Side Arbeidsfysiologisk seksjon Den nye arbeidsplassen 5 Psykologiske belastninger ( stress ) og sympatisk aktivitet (33710) 6 Sammenhenger mellom sosioøkonomiske forhold, arbeid, helseinformasjon, hormonmekanismer og helse (delprosjekt under HUBRO) (33924) 7 Ressurssenter for psykologiske og sosiale forhold i arbeid ( ) 8 Smertefremkallende signalmolekyler i muskel (32767) 9 Sensitivisering i ryggmargen ( ) 10 Stress og insulinresistens (33 772) 11 Psykologiske faktorer av betydning for oppfattelsen av muskelsmerte (33652) 12 Arbeidsmedisinsk seksjon Kartlegging av eksponering og mulig helseskade etter arbeid med akrylamid i tunneler (31822) 13 Hvor mye sykelighet er arbeidsrelatert, og hvordan kan vi forebygge? (31938) 14 Eksponering og helseforhold i silisiumkarbidindustrien (Medisinsk del) (978) 15 Nevropsykologiske effekter av dykking hos unge yrkesdykkere (31524) 16 Yrkesbetingede påvirkninger på nervesystemet (31929) 17 Oppfølging av Nasjonal konferanse for helsefremmende arbeidsplasser november 2002 (0980) 18 Erfaringsdatabasen Fagsekretariatet markedsføring og utvikling av databasen (0908) 19 European Network Workplace Health promotion (0900) 20 Landskonferansen for bedriftshelsetjenesten Oslo 2004 (LKO-04) (0984) 21 Helseundersøkelse av manganeksponerte i smelteverk - en tverrsnittsstudie (31747) 22 Helseundersøkelse av tidligere kvikksølveksponerte ansatte ved en kloralkali fabrikk en tverrsnittsundersøkelse (del 2) (31763) 23 En studie av sveisere eksponert for mangan i skipsverft i Russland 24 Senfølger etter lavspent strømgjennomgang (31189) 25 Prematuritet og mykotoksiner (31821) 26 Kreft i landbruksbefolkningen (31146) 27 Sosiale ulikheter i helse: helse i barneårene og senere deltakelse i arbeidslivet (31981) 28 God BHT (0909) 29 Hva blir BHTs rolle i Det inkluderende arbeidsliv? (14982) 30 Lunge og hørselseffekter av dykking blant unge yrkesdykkere (31523) 31 Karakterisering av helserisiko ved innånding av bioprotein produsert ved hjelp av metangass som energikilde (31976) 32 Inneklimaforskning (0622) 33 Helserisiko ved eksponering for oljetåke og elektromagnetiske felt (0423) 34 Info og retningslinjer ved strømulykker (11950) 35 Testbatteri for vibrasjonsskader (22625) 36 Fra yrkeskole ut i arbeidslivet (32881) 37 1

4 Muskelaktiveringsmønster i nakke og arm relatert til muskel- og skjelettplager (32959) 38 ErgoWood, trivsel, sikkerhet og helse for skogsmaskinførere (32987) 39 Intervensjoner i renholderes arbeidsmiljø (33952) 40 Toksikologisk seksjon Regulatorisk toksikologi (11953) 41 Basisdrift av Dyreavdelingen (42857) 42 Kjønnsforskjeller og risiko for lungekreft (34758) 43 Mekanismer for susceptibilitet (34138) 44 Kreft i lunger og luftveier - tumormarkører og kreftutvikling (31510) 45 Påvisning av uorganiske partikler i lungevev (21225) 46 Polymorfier i gener knyttet til omsetning av gentoksiske stoffer og deres betydning for helserisiko (34135) 47 Biomarkører for PAH eksponering (31160, og 31985) 48 Yrkeshygienisk seksjon Aerosolgruppe Arbeidsmiljø og kildesortering (31.918) 49 Eksponering og helseforhold i silisiumkarbidindustrien (Yrkeshygienisk del) (944) 50 Helserisiko ved støv i landbruket (31217) 51 Mykotoksiner i norske kornbønders arbeidsmiljø (0989) 52 Prøvetaking av melstøv (24947) 53 Inhalasjonskammer (31715) 54 Partikkelatlas (23 934) 55 Organisk gruppe Biomarkører for aldehydeksponering (31969) 56 Kartlegging av kjemisk eksponering ved malingsarbeid/overflatebehandling (23819) 57 Register for yrkeshygieniske måledata (23265) 58 Kartlegging av yrkeseksponering for organofosfater i hydraulikkoljer (31201) 59 Glykoleksponering ved avising av fly (23200) 60 Uorganisk gruppe Yrkeseksponering og helseeffekter i norsk-russisk metallindustri (31 917) 61 HAPPA (23 983) 62 2

5 Table of contents Project Page Department of Physiology Psychological factors ( stress ) and sympathetic activity (33710) 63 Socioeconomic factors and health: potential mechanisms (33924) 64 Resource center for psychological and social factors at work ( ) 65 Pain signaling molecules in muscle (32767) 66 Spinal sensitization ( ) 67 Stress and insulin resistance (33 772) 68 Psychological factors of significance to the perception of muscle pain (33652) 69 Department of Occupational Medicine Possible health effects related to acrylamide and N-methylol acrylamide exposure in tunnel work (31822) 70 The Oslo Health Study: Prevalence of self-reported work-related health problems (31938) 71 Exposure and health effects in the Norwegian silicon carbide industry (medicine) (978) 72 Neuropsychological function in young divers (31524) 73 Work related influences on the nervous system (31929) 74 Follow up - National conference Workplace Health Promotion November 2002 (0980) 75 Database - methods and tools for occupational health services (0908) 76 European Network Workplace Health promotion (0900) 77 National conference for Occupational Health Services in Oslo 2004 (0984) 78 A Health Study of Workers Exposed to Manganese in Manganese Alloy Producing Plants A Cross-sectional Study (31747) 79 A Health Study of Former Mercury Vapour Exposed Employees at a Chloralkali Plant A Cross-sectional study (31763) 80 A Health study of Shipyard Welders Exposed to manganese in Russia 81 Delayed Injuries following Low Voltage Electrical Accidents (31189) 82 Prematurity and mycotoxins (31821) 83 Cancer in the Norwegian agricultural population (31146) 84 Social inequalities in health: childhood health and subsequent work participation (31981) 85 Good Occupational Health Service (0909) 86 What will be the OHS contribution to The Inclusive Working Life (14982) 87 Respiratory and auditory effects of occupational diving among young divers (31523) 88 Health risks among workers inhaling single cell protein produced by methane as an energy source (31976) 89 Indoor air research (31622) 90 Health risk from exposure to oil mist and electromagnetic fields (31423) 91 Testbattery for Hand-Arm-Vibration-Syndrome (22625) 92 Causality of Work-related musculoskeletal disorders (WRMSD) (32881) 93 Muscle activity pattern in the neck and upper extremities and musculoskeletal complaints among forest machine operators (32959) 94 Work-related interventions among cleaners (33952) 95 3

6 Department of Toxicology Regulatory toxicology (11953) 96 Laboratory Animal Unit (42857) 97 Sex differences and risk of lung cancer (34758) 98 Mechanisms of suceptibility (34138) 99 Carcinoma in the respiratory tract biological markers and tumorigenesis (31510) 100 Diagnostic analytical pathology (21225) 101 Role of genetic polymorphisms in metabolic genes and risk of cancer (34135) 102 Biomarkers for PAH exposure (31160, and 31985) 103 Department of Occupational Hygiene Aerosol Group Work environment and source separation (31.918) 104 Exposure and health effects in the Norwegian silicon carbide industry (occupational hygiene) (944) 105 Health risks from dust exposure in agriculture (31217) 106 Mycotoxins in the work environment of Norwegian grain farmers (0989) 107 Sampling of flour dust (24947) 108 Inhalation chamber (31715) 109 Particle atlas (23 934) 110 Organic Group Biomarkers for aldehyde exposure (31969) 111 Assessment of chemical exposure during painting/surface coating (23819) 112 Database for occupational exposure measurements (23265) 113 Survey of occupational exposure to organophosphates in hydraulic oils (31201) 114 Exposure for glycols during de-icing of aeroplanes (23200) 115 Inorganic Group Health effects and exposure in the Norwegian-Russian metal industry (31917) 116 4

7 Statens arbeidsmiljøinstitutt, Arbeidsfysiologisk seksjon Den nye arbeidsplassen Prosjektleder Knardahl, Stein Prosjektmedarbeidere STAMI Lau, Bjørn Kristensen, Petter Houmb, Liv Elin, Haugen, Espen Samarbeidspartner utenfor STAMI Aslaug Mikkelsen, Høgskolen i Rogaland Prosjektperiode (pt bevilgning til 2006) Emneord Helse og deltagelse i arbeidslivet, organisatoriske og psykososiale arbeidsforhold. Prosjektbeskrivelse Mål og problemstillinger: Målet med dette prosjektet er å påvise og forklare hvilke arbeidsrelaterte forhold som har betydning for helse og deltakelse i arbeidslivet, og å etablere miljøer for langsiktig forskning av internasjonal kvalitet på dette området. Bakgrunn: Den raske teknologiske utvikling og endrede rammer for markedskonkurranse har ført til nye trender i arbeidsorganisering og kommunikasjon i og mellom bedriftene. Man vet lite om hvordan psykososiale forhold i virksomhetene endres, og konsekvenser av ulike utviklingstrekk. Systematisk gjennomgang av forskningen viser at man trenger prospektive undersøkelser som måler spesifikke arbeidsfaktorer og utvikling av helse-effekter, for å kunne trekke konklusjoner om psykososiale faktorers betydning for helse. Uførepensjonering og langvarig sykefravær er omfattende i Norge, og det er behov for økt kunnskap om faktorer som fremmer nærvær og hva som forårsaker fravær. Materialer og metoder: Forskningsrådet har utlyst midler til et prosjekt som skal følge arbeidstakere over tid. Prosjektet er derfor en prospektiv longitudinell studie med flere repeterte målinger. Hovedstammen er arbeidstakere (n = 5000) fra arbeidsplasser som er berørt av utviklingen. Man vil følge individer over flere år med regelmessig kartlegging av arbeidsforhold og helse. Prosjektet vil kunne besvare en rekke spørsmål om risikofaktorer for helse og deltakelse/fravær, og gi kunnskap om utviklingen av arbeidsforhold i Norge. 5

8 Statens arbeidsmiljøinstitutt, Arbeidsfysiologisk seksjon Psykologiske belastninger ( stress ) og sympatisk aktivitet (33710) Prosjektleder Knardahl, Stein Stein.knardahl@stami.no Prosjektmedarbeidere STAMI Bolling, Astrid, Astrid.Bolling@stami.no Ingvaldsen, Ada, Ada.Ingvaldsen@stami.no Samarbeidspartnere utenfor STAMI Mikael Elam, Gunnar B Wallin, Klin nevrofysiol avd, Sahlgrenska sjukehuset, Universitetet i Göteborg Jon Skarphedinsson, Fysiol inst, Universitetet i Reykjavik Prosjektperiode Emneord Stress, mentale arbeidsoppgaver, psykologiske belastninger, sympatisk nerveaktivitet Prosjektbeskrivelse Mål og problemstilling: Man deltar i undersøkelser der sammenhenger mellom langvarige psykiske belastninger og personlighetstrekk sammenholdes med sympatiske nerveaktivitet til muskler (MSA). Man vil videre utføre undersøkelser av MSA og blodgjennomstrømning under kognitive oppgaver. Bakgrunn: Det sympatiske nervesystem er sentralt i alle omstillingsreaksjoner. Seksjonen har etablert en metode for mikronevrografi på mennesker. Materiale og metoder: Mikronevrografi, dvs direkte måling av nerveaktivitet hos mennesker. Metodeutvikling: Noninvasiv måling av blodgjennomstrømning av underarm eller ben med plethysmografi og ultralyd Doppler. 6

9 Statens arbeidsmiljøinstitutt, Arbeidsfysiologisk seksjon Sammenhenger mellom sosioøkonomiske forhold, arbeid, helseinformasjon, hormonmekanismer og helse (delprosjekt under HUBRO) (33924) Prosjektleder Knardahl, Stein Prosjektmedarbeidere STAMI Lau, Bjørn Ingvaldsen, Ada, Stuenæs, Jorid T. Bolling, Astrid, Samarbeidspartner utenfor STAMI Anne Johanne Søgaard, Nasjonalt folkehelseinstitutt Prosjektperiode Emneord Forutsigbarhet, Holdninger, Hormoner, Leders støtte Prosjektbeskrivelse Mål og problemstillinger: Prosjektet vil undersøke sammenhenger mellom informasjon om sosiale forhold, holdninger og oppfatninger som fremkommer fra spørreskjemaene, hormonverdier og selvrapportert helse. Man tar sikte på både tverrsnittsundersøkelser og en prospektiv undersøkelse med oppfølging med selvrapportert helse og måling av blodtrykk en tid etter HUBRO-undersøkelsen. Bakgrunn: HUBRO-prosjektet (helseundersøkelser i byregionen Oslo) er en stor befolkningsundersøkelse som vil omfatte mer enn mennesker i Oslo. Undersøkelsen gjennomføres av Statens helseundersøkelse (SHUS), Oslo kommune og Universitetet i Oslo. Alle undersøkte får målt blodtrykk og serum kolesterol og besvarer et spørreskjema. Det foreliggende prosjektet vil undersøke åringer og åringer med et eget spørreskjema og med plasmaprøver for hormoner. Materialer og metoder: I tillegg til spørsmålene i HUBROs hovedskjema stilles det spørsmål om holdninger til andre mennesker, om egen adferd og holdninger og oppfatninger om omgivelsene generelt (optimisme, «self efficacy», sense of coherence»), holdninger til kunnskap og helse og om forutsigbarhet for endringer på arbeidsplassen og om man får støtte og blir verdsatt for arbeidet. Hormonmålinger (cortisol og testosteron og DHEA). Etterundersøkelse av plager etter 6 mndr. 7

10 Statens arbeidsmiljøinstitutt, Arbeidsfysiologisk seksjon Ressurssenter for psykologiske og sosiale forhold i arbeid ( ) Prosjektleder Knardahl, Stein Stein.Knardahl@stami.no Prosjektmedarbeider STAMI Houmb, Liv Elin, liv.e.houmb@stami.no Haugen, Espen, espen.haugen@stami.no Samarbeidspartnere utenfor STAMI Kari Lindström, National Inst of Occup Health, Finland Margaretha Dallner, Arbeidslivsinstituttet, Sverige Anders Skogstad, Inst samfunnspsykol, Univ i Bergen Prosjektperiode Ekstern finansiering Norges forskningsråd Nordisk ministerråd Emneord Kartlegging, kartlegging, psykologiske faktorer, referansedatabase, sosiale faktorer Prosjektbeskrivelse Mål og problemstillinger: 1. Virksomhetene skal kunne ha sammenligningsgrunnlag når de gjør kartlegginger. 2. Forskning. 3. Mulighet til å følge med i utviklingen av arbeidsfaktorer over tid (trender), slik at man kan varsle om mulige farer for helse og trivsel. Bakgrunn: Arbeidsmiljøinstituttene i Finland, Sverige, Danmark og Norge har utviklet et nytt instrument for kartlegging av psykologiske og sosiale faktorer i arbeid, QPSnordic. Man vil utvikle en fellesnordisk referansedatabase med data innhentet med QPSnordic. 8

11 Statens arbeidsmiljøinstitutt, Arbeidsfysiologisk seksjon Smertefremkallende signalmolekyler i muskel (32767) Prosjektleder Boix Escolán, Fernando fernando.boix@stami.no Samarbeidspartner utenfor STAMI Prof. Dr. Ulrich Hilgenfeldt, Universität Heidelberg (Germany) Prosjektperiode Emneord Bradykinin muskelsmerte mikrodialyse Prosjektbeskrivelse Bakgrunn: Mekanismene for utvikling av smerter i muskler hos mennesket er til nå ukjent. En helt ny tilnærming i dette feltet er kartlegging av smertefremkallende molekyler i muskel. Bradykinin er et lite peptid som frisettes fra muskel under kontraksjon og har først og fremst effekt på energitilførsel til muskelen, men kan også aktivere smertereseptorer. Mål og problemstilling: Overordnet mål er å bestemme om frisetting av kininer i muskel kan bidra til utvikling av akutt og kronisk muskelsmerte. Hypotesen er at det under vedvarende muskelbelastning uten hvile, blir frisatt kininer i betydelig konsentrasjon over lang tid. Dette kan medføre aktivering eller økt følsomhet av smertereseptorer i muskel og dermed muskelsmerte. Vi vil studere regulering av kininfrisetting under muskelaktivitet og undersøke om det i smertefull muskulatur forekommer avvik i reguleringen, dvs om kininkonsentrasjonen er forhøyet og/eller regulering av kinin frisetting er anormal hos personer med muskelsmerte. Resultater: Studier av rottemuskler viser at bradykinin frisettes under muskelsammentrekninger og for første gang er det påvist at frisettingen av bradykinin, kontrolleres av stoffet adenosin som frigis i arbeidende muskel. Nå skal det undersøkes nærmere hvilken betydning dette har for mennesker i statisk arbeid. Publikasjoner relatert til prosjektet Boix, F., Rosenborg, L., Hilgenfeldt, U., Knardahl, S. Contraction-related factors affect the concentration of a kallidin-like peptide in rat muscle tissue. J Physiol 2002; 544(1): s Boix, F. Vasopeptidase inhibitors : a bradykinin link. Lancet 2002 ; 359 : s

12 Statens arbeidsmiljøinstitutt, Arbeidsfysiologisk seksjon Sensitivisering i ryggmargen ( ) - en modell for kronifisering av muskelsmerter Prosjektleder Gjerstad, Johannes johannes.gjerstad@stami.no Prosjektmedarbeidere STAMI Pedersen, Linda M., Linda.M.Pedersen@stami.no Lien, Guro F., Guro.F.Lien@stami.no Ingvaldsen, Ada, Ada.Ingvaldsen@stami.no Valen, Elin Christine, Elin.Valen@stami.no Mollerup, Steen, steenmo@stami.no Prosjektperiode Ekstern finansiering Norges forskningsråd Prosjektbeskrivelse Bakgrunn: Mange kroniske smertetilstander synes å involvere en langvarig forsterkning av smerteoverføringen i ryggmargen. Denne forsterkningen kalles spinal sensitivisering. Vi betrakter sensitivisering som en primitiv form for læring. Sensitivisering i ryggmargen kan vare i uker. Mål og problemstilling: Sensitiviseringen i ryggmargen blir normalt hemmet av de kontinuerlig aktive nedstigende banene fra hjernestammen til ryggmargen. Disse banene er en viktig del av kroppens smertereguleringssystem. Pilotforsøk viser at aktiviteten i de smertehemmende nedstigende banene trolig kan påvirkes av psykiske faktorer. Hvilke mekanismer som ligger til grunn for forsterkningen av smerteoverføringen mellom nervecellene i ryggmargen ved utvikling av kroniske smertetilstander er imidlertid fortsatt uavklart. Formålet med prosjektet er (1) å øke vår forståelse av hvilke endringer som inntrer i ryggmargen når muskelsmerter blir kroniske og (2) å frambringe ny kunnskap om hvordan slike smertetilstander kan forebygges. Prosjektet skal også legge grunnlaget for videre studier av arbeidstagere med muskelsmerter. Materialer og metoder: Signaloverføringen i ryggmargen studeres ved hjelp av målinger av nervesignaler fra enkeltceller. Målingene av nervecelleaktivitet etter sensitivisering kombineres med undersøkelse av genaktivering, dvs kvantitativ real-time RT-PCR. Publikasjoner relatert til prosjektet Smerte - et signal om at noe er i veien. Artikkel i Arbeidervern nr 6,

13 Statens arbeidsmiljøinstitutt, Arbeidsfysiologisk seksjon Stress og insulinresistens (33 772) Prosjektleder Jensen, Jørgen Prosjektmedarbeidere STAMI Erlend O. Brennesvik Jerome Ruzzin Einar Jebens Jorid T. Stuenæs Ada Ingvaldsen Astrid Bolling Stein Knardahl Samarbeidspartnere utenfor STAMI Peter R. Shepherd, University College of London, UK Åse Handberg, Århus Kommunehospital, Danmark Jesper Franch, Odense Universitet, Danmark Jan W. Eriksson, Umeå University Hospital, Sverige Odd Brørs, Ullevål Sykehus, Oslo Nouri Sharikabad, Ullevål Sykehus, Oslo Vigdis Aas, Farmasøytisk Institutt, Oslo Prosjektperiode Ekstern finansiering Emneord Prosjektbeskrivelse Norges forskningsråd, Freia Sjokoladefond Stress, muskulatur, adrenalin, insulin, kortisol, aktivitet, type II diabetes, insulinsignalering, glukose Mål og problemstilling: Målet med prosjektet er å undersøke mekanismer for hvordan en stressende arbeidssituasjon fører til insulinresistens og type II diabetes. Undersøkelsene fokuserer på hvordan stresshormonene adrenalin og kortisol påvirker insulinsensitiviteten i skjelettmuskulatur. Problemstillingene vi arbeider med: 1) Effekt av adrenalin på sentrale trinn i insulinsignalveien; 2) Endres den beta- adrenerge signalvei ved insulinresistens; 3) Betydning av muskelaktivitet for sentrale trinn i insulinsignalveien. 4) Betydning av langvarig forhøyet konsentrasjon av adrenalin og kortisol på insulinsensitiviteten og aktivering av sentrale trinn i insulin signalveien. 5) Betydning av aktivitet på insulinresistens indusert av kortisol eller diet. Bakgrunn: Insidens av type II diabetes har økt betydelig de senere år og er langt den hyppigste form for diabetes. Type II diabetes opptrer ofte sammen med forhøyet konsentrasjon av fett og insulin i blodet, og sammen med hypertensjon. Type II diabetes øker risikoen for hjerte- og karsykdommer og tidlig død. Skjelettmusklene fjerner hovedparten av det overskytende blodsukkeret (glukose) etter et måltid. Glukosen fjernes ved at insulinkonsentrasjonen øker og stimulerer glukoseopptak. Ved type II diabetes klarer musklene ikke å ta opp tilstrekkelig glukose ved insulinstimulering; musklene er insulinresistente. Musklenes manglende evne til opptak av glukose ved insulinstimulering regnes som hovedårsaken til type II diabetes. Under psykisk stress øker konsentrasjonen av adrenalin og kortisol og epidemiologiske studier tyder på at det kan føre til redusert insulinsensitiviteten. Muskelaktivitet stimulerer derimot glukoseopptak normal i insulinresistent muskulatur og øker i tillegg insulinsensitiviteten. Kunnskaper om mekanismene for hvordan adrenalin og kortisol påvirker insulinsensitiviteten i skjelettmuskulatur er grunnlaget for å forstå sammenhengen mellom stress og insulinresistens. Materialer og metoder: Forsøkene laves iser på dyr. Etter behandling studeres effekter av adrenalin, kortisol og aktivitet på insulinsensitivitet muskler. Metoder som brukes: 1) Radioaktivt glukose for måling av glukoseopptak og insulinsensitivitet. 2) Biokjemiske metoder for analyser av metabolitter. 3) Forskjellige metoder for måling av enzymaktiviteter. 4) Immunologiske metoder for analyser av protein ekspresjon og aktivering av signalveie. Eventuelle resultater: Vi har funnet akutt adrenalinstimulering reduserer insulinstimulert glukoseopptak i muskulatur mens langvarig økning av adrenalinkonsentrasjon fører til økt insulinsensitivitet. Selv akutt adrenalinstimulering fører til insulinresistens reduseres de fleste trinn i insulinsignaleringen ikke. Faktisk øker akutt adrenalinstimulering insulinstimulert enkelte trin i insulinsignalveien. Denne stimulerende effekt går gjennom en signalvei for adrenalin som ikke tidligere er beskrevet i muskulatur. Kortisol fører til insulinresistens i bl.a. ved å redusere ekspresjonen av sentrale molekyler i insulinsignalveien. Publikasjoner relatert til prosjektet (Artikler i 2002): Franch, J., Andersen, J.L., Jensen, J., Pedersen, P.K., & Knudsen, J. Acyl-CoenzymeA binding protein is expressed fibre type specific in rat skeletal muscles but not affected by moderate endurance training. Pflügers Arch. 443: , Franch, J., Knudsen, J., Ellis, B.A., Pedersen, P.K., Cooney, G.J. & Jensen, J. Acyl-CoA binding protein expression is fiber type- specific and elevated in muscles from the obese insulin-resistant Zucker rat. Diabetes. 51(2): , Búren, J., Liu, H.-X., Jensen, J. & Eriksson, J.W. Dexamethasone impairs insulin signalling and glucose transport by depletion of IRS-1, PI3-kinase and Protein kinase B in primary cultured rat adipocytes. Eur.J.Endocrinol. 146 (3): , 2002 Madsen, L., M. Guerre-Millo, E.N. Flindt, K. Berge, K.J. Tronstad, E. Bergene, E. Sebokova, A.C. Rustan, J. Jensen, S. Mandrup, K. Kristiansen, I. Klimes, B. Staels and R.K. Berge. Tetradecylthioacetic acid induces expression of PPARα target genes, improves insulin sensitivity and reduces adiposity in two models of insulin resistance. Journal of Lipid Research. 43(5): , Jensen, J. Brennesvik, E., Bergersen, L.H., Oseland, H., Jebens, E., & Brørs, O. Cell surface β-adrenoceptors in rat soleus muscle strips and biopsies determined with (-)-[ 3 H]CGP Pflügers Arch. 444(1): , Aas V, Torblå S, Andersen MH, Jensen J & Rustan AC. Electrical stimulation improves insulin responses in a human skeletal muscle cell model of insulin resistance. Annals of the New York Academy of Sciences 967: , Brørs, O., Sharikabad, M.N. & Jensen, J. Sarcolemmal β-adrenoceptors determined in rat ventricular heart biopsies with (-)-[ 3 H]CGP Pharmacology and Toxicology. 91(4): , Foukas, L.C., Daniele, N., Ktori, C., Anderson, K.E., Jensen, J., & Shepherd, P.R. Direct effects of caffeine and theophylline on the p110d and other phosphoinositiode 3-kinases; Differential effects on lipid kinase and protein kinase activities. J. Biol. Chem. 277(40):

14 Statens arbeidsmiljøinstitutt, Arbeidsfysiologisk seksjon Psykologiske faktorer av betydning for oppfattelsen av muskelsmerte (33652) Prosjektleder Matre, Dagfinn , (lok. 5625) Prosjektmedarbeidere STAMI Knardahl, Stein, Boix, Fernando, Røe, Cecilie, Gjerstad, Johannes, Qiao, Zhi-Gui, Samarbeidspartnere utenfor STAMI Casey, Kenneth L., University of Michigan, USA Gracely, Richard, University of Michigan, USA Granovsky, Yelena, University of Michigan, USA Arendt-Nielsen, Lars, Aalborg Universitet, DK Andersen, Ole K., Aalborg Universitet, DK Prosjektperiode Ekstern finansiering Norges forskningsråd Emneord Smerte, psykologisk smertemodulasjon, ryggmarg, thalamus, fmri Prosjektbeskrivelse Mål og problemstillinger: i) Å bestemme om psykologiske manipulasjoner kan hemme forsterkningen av smerte i ryggmargen. ii) Å bestemme om psykologiske manipulasjoner hemmer aktiviteten i thalamus. Størstedelen av smertenervene fra ryggmargen til hjernen går via hjerneområdet thalamus. iii) Å påvise en økt forekomst av signalmolekylet bradykinin og en økt blodgjennomstrømming under eksperimentell muskelsmerte. Bakgrunn: Oppfattelsen av smerte er subjektiv og bestemmes både av mekanismer i ryggmargen og i hjernen. Psykologiske faktorer kan bidra til å redusere smerteoppfattelsen ved aktivering av kroppens egne smertehemmende systemer. Det er uklart om dette skjer hovedsakelig i hjernen eller om smerten reduseres allerede på ryggmargsnivå. En kartlegging av hvor smerten reduseres kan bidra til å danne ny og viktig kunnskap om veien fra nocisepsjon til smertepersepsjon. En økt forsterkning i ryggmargen er antakelig involvert i mange typer kroniske smerter. Det er derfor relevant å vite om psykologiske faktorer kan hemme smerte på ryggmargsnivå da dette kan indikere at psykologiske faktorer har betydning for kronifisering. En eksperimentell metode til å studere denne forsterkningen er å bestemme terskelen for temporal summasjon (TS). Fra ryggmargen går størstedelen av nervene som signalerer smerte via hjerneområdet thalamus før de viderefordeles i hjernen og leder til oppfattelse av smerte. Fra humanstudier vet man lite om i hvilken grad aktiviteten i thalamus samsvarer med subjektivt rapportert smerteintensitet. Ved å manipulere psykologiske faktorer som oppmerksomhet og kognitive oppgaver, vurdering av trussel og endret skjema søkes det å kartlegge psykofysiologiske mekanismer som kan hemme eller redusere TS og aktiviteten i thalamus. ii) Hovedmålene blir å påvise en økt forekomst av signalmolekylet bradykinin og en økt blodgjennomstrømming under eksperimentell smerte. Metoder: i) Et kortvarig smertefullt stimulus gjentatt f.eks. 2-3 ggr pr sekund kan føre til summasjon (forsterkning) av smerte, og vil benyttes som modell for økt ryggmarksforsterkning. ii) fmri (functional Magnetic Resonance Imaging) er en metode som avbilder hjerneaktivitet, og vil benyttes til å bestemme aktiviteten i thalamus. iii) Konsentrasjonen av molekyler i muskel bestemmes ved mikrodialyse. Blodgjennomstrømning bestemmes ved laser doppler flowmetry Publikasjoner relatert til prosjektet Matre DA, Sinkjær T, Knardahl S, Andersen JB, & Arendt-Nielsen L (1999): The influence of experimental muscle pain on the human soleus stretch reflex during sitting and walking. Clinical Neurophysiology, 110: Matre DA, Arendt-Nielsen L, & Knardahl S (2002): The effect of ankle joint proprioception during experimental muscle pain in man. European Journal of Pain, 6: Knardahl S (2002): Psychophysiological mechanisms of pain in computer work: The blood vessel-nociceptor interaction hypothesis. Work & Stress. 16:

15 Statens arbeidsmiljøinstitutt, Arbeidsmedisinsk seksjon Kartlegging av eksponering og mulig helseskade etter arbeid med akrylamid i tunneler (31822) Prosjektleder Kjuus, Helge Helge.Kjuus@stami.no Prosjektmedarbeidere STAMI Goffeng, Lars Ole, Lars.Goffeng@stami.no Øvrebø, Steinar, Steinar.Ovrebo@stami.no Ryberg, David, David.Ryberg@stami.no Skaug, Vidar, Vidar.Skaug@stami.no Samarbeidspartnere utenfor STAMI Mona Heier, Ullevål Universitetssykehus Inger Lise Hansteen, Sykehuset i Telemark Stein Brudal, Alna BHT Bente Ulvestad, Selmer BHT Kjell Aage Sørensen, Veidekke BHT Ørn Terje Foss, Alna BHT Prosjektperiode Ekstern finansiering NHOs arbeidsmiljøfond, Gardermobanen AS, Rhodia Norge AS, Scandinavian Rock Group ANS Emneord Akrylamid, nerveledning, nevropsykologi, syn, symptomer, kromosomer, hemoglobin addukter Prosjektbeskrivelse Mål og problemstilling: Undersøke mulige helseeffekter relatert til nervesystemet blant arbeidstakere tidligere eller nylig eksponert for akrylamid og N-methylol-akrylamid under tunnelarbeid. Bakgrunn: I ble akrylamid og N-methylol-akrylamidholdige tetningsmidler brukt under bygging av en jernbanetunnel fra Oslo sentrum til den nye hovedflyplassen på Gardermoen. Arbeiderne rapporterte symptomer fra nervesystemet. Denne undersøkelsen ble initiert for å studere en mulig sammenheng mellom symptomene og eksponering for akrylamidholdige stoffer. Materialer og metoder: 25 arbeidere fra Romeriksporten ble undersøkt 4 og 16 måneder etter at eksponeringen opphørte. 50 tunnelarbeidere tidligere eksponert for tilsvarende tetningsmidler ble også undersøkt. 50 ueksponerte tunnelarbeidere var kontrollgruppe. Neurofysiologiske mål, selvrapportert symptombeskrivelse, og blodprøver ble samlet inn fra alle deltakere. I tillegg gjennomgikk de tidligere eksponerte og kontrollgruppen en nevropsykologisk undersøkelse og tester for fargesyn og lyssensitivitet i synsfeltet. Resultater: I den nylig eksponerte gruppen ble det påvist en lett redusert nerveledningshastighet som i hovedsak var normalisert etter ett år. Funn i den tidligere eksponerte gruppen tyder på en subklinisk vedvarende påvirkning av sensoriske nerver i bena, lett forhøyet terskel for oppfattelse av lysstimuli i fovea, og lett redusert fargediskrimineringsevne for blå/grønne farger. Funnene er statistisk signifikante, men har ingen kjent helsemessig betydning. Publikasjoner relatert til prosjektet Kjuus H, Goffeng LO, Heier MS & al.. Examination of nervous system effects and other health effects in tunnel workers exposed to acrylamide and N-methylolacrylamide in Romeriksporten, Norway. Statens arbeidsmiljøinstitutt STAMI-rapport nr. 5 (2002) årg. 3. Goffeng LO, Kjuus H, Heier MS & al.. Nevropsykologiske, nevrofysiologiske og visuelle effekter blant arbeidstakere tidligere eksponert for akrylamid og N-methylol-akrylamidholdige tetningsstoffer under tunnelarbeid. Statens arbeidsmiljøinstitutt STAMI-rapport nr. 6 (2002) årg. 3. Kjuus H, Goffeng LO, Heier MS, Sjöholm H, Øvrebø S, Skaug V, Paulsson B, Törnqvist M, Brudal S. Effects on the peripheral nervous system in tunnel workers exposed to acrylamide and N-methylolacrylamide. Scand J Work Environ Health. In press. 13

16 Statens arbeidsmiljøinstitutt, Arbeidsmedisinsk seksjon Hvor mye sykelighet er arbeidsrelatert, og hvordan kan vi forebygge? (31938) Prosjektleder Kjuus, Helge Prosjektmedarbeidere STAMI Mehlum, Ingrid Sivesind, Veiersted, Bo, Samarbeidspartnere utenfor STAMI Anne Johanne Søgaard, Nasjonalt folkehelseinstitutt Ebba Wergeland, Arbeidstilsynet Jan-Øivind Holm, Ullevål sykehus, hudavdelingen Sjur Humerfelt, Aker sykehus, lungeavdelingen Prosjektperiode Ekstern finansiering NHOs Arbeidsmiljøfond, Arbeidstilsynet Prosjektbeskrivelse Forskerne vet for lite om omfanget av arbeidsrelatert sykelighet i den norske befolkningen. Både myndigheter og næringsliv mangler oversikt og har dermed ikke godt nok grunnlag for å forebygge arbeidsrelaterte sykdommer og skader. STAMI har nå deltatt med ett av 50 delprosjekter under Helseundersøkelsen i Oslo. Nesten personer i bestemte aldersgrupper har blitt invitert til å delta i undersøkelsen med spørreskjema om forskjellige bakgrunnsforhold og mulige risikofaktorer. Bakgrunnen for at det ble satt i gang en ny stor helseundersøkelse, er at tidligere undersøkelser (bl.a. Oslohelsa) påviste store geografiske og sosioøkonomiske forskjeller i helse. Det ble blant annet påvist høyere forekomst av mange sykdommer og lavere levealder i østlige og sentrale bydeler, og blant personer i lavere sosialklasser, med kort utdannelse og lav inntekt. Arbeidsforhold kan være en av flere forklaringer på sosiale ulikheter i helse. Hovedmålet med STAMIs prosjekt er å undersøke omfanget av arbeidsrelatert sykelighet, spesielt sykelighet som er forårsaket av arbeidsforhold i dagens arbeidsliv, og som det derfor burde være mulig å forebygge. Alle 30-, 40- og 45-åringer som har møtt til helseundersøkelsen, fikk spørsmål om de hadde hatt ulike symptomer eller plager den siste måneden og om plagene helt eller delvis kunne skyldes arbeidsforhold i nåværende eller tidligere jobb. Disse aldersgruppene utgjorde personer og 8594 (33 %) av disse svarte på spørreskjemaet. Mange har svart at de har plager som de mener har sammenheng med arbeidet. Endelige resultater vil foreligge når dataene er ferdig bearbeidet. Hva betyr det når noen sier de har plager som skyldes jobb? Dette har prosjektet ønsket å få svar på. Alle som rapporterte arbeidsrelaterte hudplager og lungeplager og en del personer med smerter i nakke, skuldre eller armer ble invitert til videre undersøkelse. I tillegg ble et utvalg av personer med tilsvarende plager som de ikke mente skyldtes jobb, også invitert. Til sammen har 268 personer deltatt. Det er undersøkt hva slags plager de har, hvilke konsekvenser plagene har fått i forhold til arbeid og fritid og om det er samsvar mellom deres egen vurdering og vår spesialistvurdering av om plagene skyldes arbeidet. Det er generelt nyttig å kjenne til disse forholdene når selvrapporterte helseproblemer skal vurderes. Det er ikke mulig å påvirke alle årsaker til sykdom i befolkningen. Men årsaksfaktorer som ligger i arbeidsforholdene er mulig å påvirke sammenlignet med for eksempel arvelige faktorer. For å kunne forebygge, må vi kjenne til hvilke sykdommer det dreier seg om og årsakene til dem. Prosjektet vil kunne bringe forskningen videre i forhold til dette. 14

17 Eksponering og helseforhold i silisiumkarbidindustrien (Medisinsk del) (978) Statens arbeidsmiljøinstitutt, Arbeidsmedisinsk seksjon Prosjektleder Kjuus, Helge helge.kjuus@stami.no Prosjektmedarbeidere STAMI Skyberg, Knut, knut.skyberg@stami.no Bugge, Merete Drevvatne, merete.bugge@stami.no Eduard, Wijnand, wijnand.eduard@stami.no Samarbeidspartnere utenfor STAMI Aage Andersen, Kreftregisteret (KR) Pål Romundstad, KR Trond Mogens Aaløkken, Rikshospitalet Vidar Søyseth, KR/Akershus Universitetssykehus Bedriftshelsetjenestene ved SiC-verkene Prosjektperiode Ekstern finansiering Arbeids- og administrasjonsdepartementet, NHO Helse og rehabilitering (stipend) Emneord Silisiumkarbid, lungesykdommer, kreft, fibrose, KOLS Prosjektbeskrivelse Mål og problemstilling: Hensikten med dette prosjektet er å undersøke sammenhengen mellom støveksponering og utvikling av lungesykdom i norsk silisiumkarbidindustri, kfr. prosjekt 944, Eksponering og helseforhold i silisiumkarbidindustrien, yrkeshygienisk del. Materialer og metoder: Med utgangspunkt i tidligere studier utført av Kreftregisteret, vil det bli foretatt en fornyet kartlegging av forekomst av lungesykdommer som lungefibrose, kronisk obstruktive lungesykdommer og kreft, blant tidligere og nåværende arbeidere i den norske silisiumkarbidindustrien. Resultatene vil bli sammenholdt med den nye jobbeksponeringsmatrisen som utvikles i prosjekt 944. Vi håper gjennom dette arbeidet å kunne si noe mer spesifikt om hvilke eksponeringsfaktorer i denne industrien som forårsaker sykdom. Publikasjoner relatert til prosjektet Kjuus H, Romundstad P, Bye E. Exposure-related lung effects among workers in the Norwegian silicon carbide industry past and present studies. 16 th EPICOH Congress on Epidemiology in Occupational Health, Barcelona, Sept , Abstract. 15

18 Statens arbeidsmiljøinstitutt, Arbeidsmedisinsk seksjon Nevropsykologiske effekter av dykking hos unge yrkesdykkere (31524) Prosjektleder Bast-Pettersen, Rita Prosjektmedarbeider STAMI Skogstad, Marit, Prosjektperiode Emneord Anleggsdykking, Nevropsykologi, CNS-effekter, test-retest problemstillinger. Prosjektbeskrivelse Bakgrunn: Dykking kan gi flere typer helseeffekter. Effekter av dykking kan ofte påvises i form av effekter på lungefunksjon, nervesystem og hørsel. I Norge har man i all hovedsak forsket på helseeffekter ved metningsdykking (dyp-dykkere) i Nordsjøen. Den største gruppen av yrkesdykkere arbeider imidlertid med anleggsdykking (luftdykking) ned til 50 meter. Problemstillinger: En gruppe unge dykkere ble undersøkt med hensyn på lungefunksjon, nervesystem og hørsel, før de startet sin karriere som dykkere. 86% av de opprinnelige testede ble retestet med samme nevropsykologiske testbatteri seks år senere. Dette er den første prospektive studien av anleggsdykkere med hensyn til effekter på nervesystemet som er gjort i Norge. Prosjektet vil kunne belyse effekter på nervesystemet fra anleggsdykking, og man vil kunne vekte effekten av dykking opp mot effekten av livsstilsfaktorer, mulig endring eller mangel på endring i funksjon som følge av økt alder hos yngre voksne og practice effect. Publikasjoner relatert til prosjektet For beskrivelse av gruppen og testmetodene vises til STAMI-rapport: Bast-Pettersen R, Skogstad M; Helseeffekter hos anleggsdykkere. HD 1067/96 FOU. For mer omfattende beskrivelse av problemstillingen luftdykking og CNS-effekter vises til: Bast-Pettersen R. Long-term Neuropsychological Effects in Non-saturation Construction Divers. Aviat Space Environ Med 1999;70:

19 Statens arbeidsmiljøinstitutt, Arbeidsmedisinsk seksjon Yrkesbetingede påvirkninger på nervesystemet (31929) Prosjektleder Bast-Pettersen, Rita Prosjektperiode Emneord Nevropsykologi, CNS-effekter, psykometri, hjerne-atferd, practice effect, normal aldring. Prosjektbeskrivelse Problemstilling: 1. Ved lavgradige eksponeringer for stoffer som kan gi CNS-effekter, vil man bare forvente små utfall på nevropsykologiske tester. Det er stor usikkerhet med hensyn til hvor stor andel av funksjonsendring som kan tilskrives andre faktorer som kan påvirke nevropsykologisk funksjon som aldring, bruk av medikamenter, lette hodetraumer, alkohol- og røykevaner. 2. Bruk av spørreskjemaer for å angi symptomer på CNS-effekter er svært vanlige. I hvor stor grad er det samsvar mellom selvrapporterte symptomer og prestasjon på tester? 3. Læringseffekt (practice effect) ved gjentatt testing kan også utvanne effekten av eksponering med hensyn til endring i nevropsykologisk funksjon. Materialer og metoder: 473 personer er testet med nevropsykologiske metoder i ulike prosjekter. Dette er det største norske normalmateriale av menn som arbeider innenfor manuelle yrker. 1. I dette prosjektet vil ulike faktorers betydning for endring i nevropsykologisk funksjon bli analysert. (Ved hvilken alder begynner ulike prestasjoner å bli svakere? Kan yrkesbetingede eksponeringer og livsstilsfaktorer samvirke med hensyn til endring i nevropsykologisk funksjon?) 2. Samsvar mellom selvrapporterte symptomer og reelle prestasjoner vil bli analysert. (F.eks hvor godt samsvar er det mellom egen angivelse av å være glemsk og prestasjoner på hukommelsestester? 3. Practice effect. 124 menn er blitt testet ved to anledninger med 5-6 års mellomrom. Man vil forsøke å analysere effekten av gjentatt testing. Publikasjoner relatert til prosjektet Bast-Pettersen, Rita. Neuropsychological functions in workers exposed to metals. An epidemiological study of workers exposed to aluminium, mercury or manganese. Div abstracts En artikkel submitted 17

20 Statens arbeidsmiljøinstitutt, Arbeidsmedisinsk seksjon Oppfølging av Nasjonal konferanse for helsefremmende arbeidsplasser november 2002 (0980) Prosjektleder Bjørnstad, Odd odd.bjornstad@stami.no Samarbeidspartnere utenfor STAMI Bøen, Godtfred, Arbeids- og administrasjonsdept. Erikson, Bjørn, Landsorganisasjonen i Norge (LO) Kleiven, Magnar, Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) Hole, Siri, Helsedept. Krog, Tore, Ringnes AS Prosjektperiode 2002 Ekstern finansiering Finansiering ved deltakeravgift Emneord Helsefremmende arbeidsplasser. Hefa. Web/URL Prosjektbeskrivelse Oppfølging av den nasjonale konferansen for helsefremmende arbeidsplasser 18