Prosjekter ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) 2004

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prosjekter ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) 2004"

Transkript

1 Prosjekter ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) 2004 Projects at the National Institute of Occupational Health (NIOH) 2004

2

3 Innholdsfortegnelse Prosjekt Side Arbeidsfysiologisk seksjon Den nye arbeidsplassen 5 Psykologiske belastninger ( stress ) og sympatisk aktivitet (33710) 6 Sammenhenger mellom sosioøkonomiske forhold, arbeid, helseinformasjon, hormonmekanismer og helse (delprosjekt under HUBRO) (33924) 7 Ressurssenter for psykologiske og sosiale forhold i arbeid ( ) 8 Smertefremkallende signalmolekyler i muskel (32767) 9 Sensitivisering i ryggmargen ( ) 10 Stress og insulinresistens (33 772) 11 Psykologiske faktorer av betydning for oppfattelsen av muskelsmerte (33652) 12 Arbeidsmedisinsk seksjon Kartlegging av eksponering og mulig helseskade etter arbeid med akrylamid i tunneler (31822) 13 Hvor mye sykelighet er arbeidsrelatert, og hvordan kan vi forebygge? (31938) 14 Eksponering og helseforhold i silisiumkarbidindustrien (Medisinsk del) (978) 15 Nevropsykologiske effekter av dykking hos unge yrkesdykkere (31524) 16 Yrkesbetingede påvirkninger på nervesystemet (31929) 17 Oppfølging av Nasjonal konferanse for helsefremmende arbeidsplasser november 2002 (0980) 18 Erfaringsdatabasen Fagsekretariatet markedsføring og utvikling av databasen (0908) 19 European Network Workplace Health promotion (0900) 20 Landskonferansen for bedriftshelsetjenesten Oslo 2004 (LKO-04) (0984) 21 Helseundersøkelse av manganeksponerte i smelteverk - en tverrsnittsstudie (31747) 22 Helseundersøkelse av tidligere kvikksølveksponerte ansatte ved en kloralkali fabrikk en tverrsnittsundersøkelse (del 2) (31763) 23 En studie av sveisere eksponert for mangan i skipsverft i Russland 24 Senfølger etter lavspent strømgjennomgang (31189) 25 Prematuritet og mykotoksiner (31821) 26 Kreft i landbruksbefolkningen (31146) 27 Sosiale ulikheter i helse: helse i barneårene og senere deltakelse i arbeidslivet (31981) 28 God BHT (0909) 29 Hva blir BHTs rolle i Det inkluderende arbeidsliv? (14982) 30 Lunge og hørselseffekter av dykking blant unge yrkesdykkere (31523) 31 Karakterisering av helserisiko ved innånding av bioprotein produsert ved hjelp av metangass som energikilde (31976) 32 Inneklimaforskning (0622) 33 Helserisiko ved eksponering for oljetåke og elektromagnetiske felt (0423) 34 Info og retningslinjer ved strømulykker (11950) 35 Testbatteri for vibrasjonsskader (22625) 36 Fra yrkeskole ut i arbeidslivet (32881) 37 1

4 Muskelaktiveringsmønster i nakke og arm relatert til muskel- og skjelettplager (32959) 38 ErgoWood, trivsel, sikkerhet og helse for skogsmaskinførere (32987) 39 Intervensjoner i renholderes arbeidsmiljø (33952) 40 Toksikologisk seksjon Regulatorisk toksikologi (11953) 41 Basisdrift av Dyreavdelingen (42857) 42 Kjønnsforskjeller og risiko for lungekreft (34758) 43 Mekanismer for susceptibilitet (34138) 44 Kreft i lunger og luftveier - tumormarkører og kreftutvikling (31510) 45 Påvisning av uorganiske partikler i lungevev (21225) 46 Polymorfier i gener knyttet til omsetning av gentoksiske stoffer og deres betydning for helserisiko (34135) 47 Biomarkører for PAH eksponering (31160, og 31985) 48 Yrkeshygienisk seksjon Aerosolgruppe Arbeidsmiljø og kildesortering (31.918) 49 Eksponering og helseforhold i silisiumkarbidindustrien (Yrkeshygienisk del) (944) 50 Helserisiko ved støv i landbruket (31217) 51 Mykotoksiner i norske kornbønders arbeidsmiljø (0989) 52 Prøvetaking av melstøv (24947) 53 Inhalasjonskammer (31715) 54 Partikkelatlas (23 934) 55 Organisk gruppe Biomarkører for aldehydeksponering (31969) 56 Kartlegging av kjemisk eksponering ved malingsarbeid/overflatebehandling (23819) 57 Register for yrkeshygieniske måledata (23265) 58 Kartlegging av yrkeseksponering for organofosfater i hydraulikkoljer (31201) 59 Glykoleksponering ved avising av fly (23200) 60 Uorganisk gruppe Yrkeseksponering og helseeffekter i norsk-russisk metallindustri (31 917) 61 HAPPA (23 983) 62 2

5 Table of contents Project Page Department of Physiology Psychological factors ( stress ) and sympathetic activity (33710) 63 Socioeconomic factors and health: potential mechanisms (33924) 64 Resource center for psychological and social factors at work ( ) 65 Pain signaling molecules in muscle (32767) 66 Spinal sensitization ( ) 67 Stress and insulin resistance (33 772) 68 Psychological factors of significance to the perception of muscle pain (33652) 69 Department of Occupational Medicine Possible health effects related to acrylamide and N-methylol acrylamide exposure in tunnel work (31822) 70 The Oslo Health Study: Prevalence of self-reported work-related health problems (31938) 71 Exposure and health effects in the Norwegian silicon carbide industry (medicine) (978) 72 Neuropsychological function in young divers (31524) 73 Work related influences on the nervous system (31929) 74 Follow up - National conference Workplace Health Promotion November 2002 (0980) 75 Database - methods and tools for occupational health services (0908) 76 European Network Workplace Health promotion (0900) 77 National conference for Occupational Health Services in Oslo 2004 (0984) 78 A Health Study of Workers Exposed to Manganese in Manganese Alloy Producing Plants A Cross-sectional Study (31747) 79 A Health Study of Former Mercury Vapour Exposed Employees at a Chloralkali Plant A Cross-sectional study (31763) 80 A Health study of Shipyard Welders Exposed to manganese in Russia 81 Delayed Injuries following Low Voltage Electrical Accidents (31189) 82 Prematurity and mycotoxins (31821) 83 Cancer in the Norwegian agricultural population (31146) 84 Social inequalities in health: childhood health and subsequent work participation (31981) 85 Good Occupational Health Service (0909) 86 What will be the OHS contribution to The Inclusive Working Life (14982) 87 Respiratory and auditory effects of occupational diving among young divers (31523) 88 Health risks among workers inhaling single cell protein produced by methane as an energy source (31976) 89 Indoor air research (31622) 90 Health risk from exposure to oil mist and electromagnetic fields (31423) 91 Testbattery for Hand-Arm-Vibration-Syndrome (22625) 92 Causality of Work-related musculoskeletal disorders (WRMSD) (32881) 93 Muscle activity pattern in the neck and upper extremities and musculoskeletal complaints among forest machine operators (32959) 94 Work-related interventions among cleaners (33952) 95 3

6 Department of Toxicology Regulatory toxicology (11953) 96 Laboratory Animal Unit (42857) 97 Sex differences and risk of lung cancer (34758) 98 Mechanisms of suceptibility (34138) 99 Carcinoma in the respiratory tract biological markers and tumorigenesis (31510) 100 Diagnostic analytical pathology (21225) 101 Role of genetic polymorphisms in metabolic genes and risk of cancer (34135) 102 Biomarkers for PAH exposure (31160, and 31985) 103 Department of Occupational Hygiene Aerosol Group Work environment and source separation (31.918) 104 Exposure and health effects in the Norwegian silicon carbide industry (occupational hygiene) (944) 105 Health risks from dust exposure in agriculture (31217) 106 Mycotoxins in the work environment of Norwegian grain farmers (0989) 107 Sampling of flour dust (24947) 108 Inhalation chamber (31715) 109 Particle atlas (23 934) 110 Organic Group Biomarkers for aldehyde exposure (31969) 111 Assessment of chemical exposure during painting/surface coating (23819) 112 Database for occupational exposure measurements (23265) 113 Survey of occupational exposure to organophosphates in hydraulic oils (31201) 114 Exposure for glycols during de-icing of aeroplanes (23200) 115 Inorganic Group Health effects and exposure in the Norwegian-Russian metal industry (31917) 116 4

7 Statens arbeidsmiljøinstitutt, Arbeidsfysiologisk seksjon Den nye arbeidsplassen Prosjektleder Knardahl, Stein Prosjektmedarbeidere STAMI Lau, Bjørn Kristensen, Petter Houmb, Liv Elin, Haugen, Espen Samarbeidspartner utenfor STAMI Aslaug Mikkelsen, Høgskolen i Rogaland Prosjektperiode (pt bevilgning til 2006) Emneord Helse og deltagelse i arbeidslivet, organisatoriske og psykososiale arbeidsforhold. Prosjektbeskrivelse Mål og problemstillinger: Målet med dette prosjektet er å påvise og forklare hvilke arbeidsrelaterte forhold som har betydning for helse og deltakelse i arbeidslivet, og å etablere miljøer for langsiktig forskning av internasjonal kvalitet på dette området. Bakgrunn: Den raske teknologiske utvikling og endrede rammer for markedskonkurranse har ført til nye trender i arbeidsorganisering og kommunikasjon i og mellom bedriftene. Man vet lite om hvordan psykososiale forhold i virksomhetene endres, og konsekvenser av ulike utviklingstrekk. Systematisk gjennomgang av forskningen viser at man trenger prospektive undersøkelser som måler spesifikke arbeidsfaktorer og utvikling av helse-effekter, for å kunne trekke konklusjoner om psykososiale faktorers betydning for helse. Uførepensjonering og langvarig sykefravær er omfattende i Norge, og det er behov for økt kunnskap om faktorer som fremmer nærvær og hva som forårsaker fravær. Materialer og metoder: Forskningsrådet har utlyst midler til et prosjekt som skal følge arbeidstakere over tid. Prosjektet er derfor en prospektiv longitudinell studie med flere repeterte målinger. Hovedstammen er arbeidstakere (n = 5000) fra arbeidsplasser som er berørt av utviklingen. Man vil følge individer over flere år med regelmessig kartlegging av arbeidsforhold og helse. Prosjektet vil kunne besvare en rekke spørsmål om risikofaktorer for helse og deltakelse/fravær, og gi kunnskap om utviklingen av arbeidsforhold i Norge. 5

8 Statens arbeidsmiljøinstitutt, Arbeidsfysiologisk seksjon Psykologiske belastninger ( stress ) og sympatisk aktivitet (33710) Prosjektleder Knardahl, Stein Prosjektmedarbeidere STAMI Bolling, Astrid, Ingvaldsen, Ada, Samarbeidspartnere utenfor STAMI Mikael Elam, Gunnar B Wallin, Klin nevrofysiol avd, Sahlgrenska sjukehuset, Universitetet i Göteborg Jon Skarphedinsson, Fysiol inst, Universitetet i Reykjavik Prosjektperiode Emneord Stress, mentale arbeidsoppgaver, psykologiske belastninger, sympatisk nerveaktivitet Prosjektbeskrivelse Mål og problemstilling: Man deltar i undersøkelser der sammenhenger mellom langvarige psykiske belastninger og personlighetstrekk sammenholdes med sympatiske nerveaktivitet til muskler (MSA). Man vil videre utføre undersøkelser av MSA og blodgjennomstrømning under kognitive oppgaver. Bakgrunn: Det sympatiske nervesystem er sentralt i alle omstillingsreaksjoner. Seksjonen har etablert en metode for mikronevrografi på mennesker. Materiale og metoder: Mikronevrografi, dvs direkte måling av nerveaktivitet hos mennesker. Metodeutvikling: Noninvasiv måling av blodgjennomstrømning av underarm eller ben med plethysmografi og ultralyd Doppler. 6

9 Statens arbeidsmiljøinstitutt, Arbeidsfysiologisk seksjon Sammenhenger mellom sosioøkonomiske forhold, arbeid, helseinformasjon, hormonmekanismer og helse (delprosjekt under HUBRO) (33924) Prosjektleder Knardahl, Stein Prosjektmedarbeidere STAMI Lau, Bjørn Ingvaldsen, Ada, Stuenæs, Jorid T. Bolling, Astrid, Samarbeidspartner utenfor STAMI Anne Johanne Søgaard, Nasjonalt folkehelseinstitutt Prosjektperiode Emneord Forutsigbarhet, Holdninger, Hormoner, Leders støtte Prosjektbeskrivelse Mål og problemstillinger: Prosjektet vil undersøke sammenhenger mellom informasjon om sosiale forhold, holdninger og oppfatninger som fremkommer fra spørreskjemaene, hormonverdier og selvrapportert helse. Man tar sikte på både tverrsnittsundersøkelser og en prospektiv undersøkelse med oppfølging med selvrapportert helse og måling av blodtrykk en tid etter HUBRO-undersøkelsen. Bakgrunn: HUBRO-prosjektet (helseundersøkelser i byregionen Oslo) er en stor befolkningsundersøkelse som vil omfatte mer enn mennesker i Oslo. Undersøkelsen gjennomføres av Statens helseundersøkelse (SHUS), Oslo kommune og Universitetet i Oslo. Alle undersøkte får målt blodtrykk og serum kolesterol og besvarer et spørreskjema. Det foreliggende prosjektet vil undersøke åringer og åringer med et eget spørreskjema og med plasmaprøver for hormoner. Materialer og metoder: I tillegg til spørsmålene i HUBROs hovedskjema stilles det spørsmål om holdninger til andre mennesker, om egen adferd og holdninger og oppfatninger om omgivelsene generelt (optimisme, «self efficacy», sense of coherence»), holdninger til kunnskap og helse og om forutsigbarhet for endringer på arbeidsplassen og om man får støtte og blir verdsatt for arbeidet. Hormonmålinger (cortisol og testosteron og DHEA). Etterundersøkelse av plager etter 6 mndr. 7

10 Statens arbeidsmiljøinstitutt, Arbeidsfysiologisk seksjon Ressurssenter for psykologiske og sosiale forhold i arbeid ( ) Prosjektleder Knardahl, Stein Prosjektmedarbeider STAMI Houmb, Liv Elin, Haugen, Espen, Samarbeidspartnere utenfor STAMI Kari Lindström, National Inst of Occup Health, Finland Margaretha Dallner, Arbeidslivsinstituttet, Sverige Anders Skogstad, Inst samfunnspsykol, Univ i Bergen Prosjektperiode Ekstern finansiering Norges forskningsråd Nordisk ministerråd Emneord Kartlegging, kartlegging, psykologiske faktorer, referansedatabase, sosiale faktorer Prosjektbeskrivelse Mål og problemstillinger: 1. Virksomhetene skal kunne ha sammenligningsgrunnlag når de gjør kartlegginger. 2. Forskning. 3. Mulighet til å følge med i utviklingen av arbeidsfaktorer over tid (trender), slik at man kan varsle om mulige farer for helse og trivsel. Bakgrunn: Arbeidsmiljøinstituttene i Finland, Sverige, Danmark og Norge har utviklet et nytt instrument for kartlegging av psykologiske og sosiale faktorer i arbeid, QPSnordic. Man vil utvikle en fellesnordisk referansedatabase med data innhentet med QPSnordic. 8

11 Statens arbeidsmiljøinstitutt, Arbeidsfysiologisk seksjon Smertefremkallende signalmolekyler i muskel (32767) Prosjektleder Boix Escolán, Fernando Samarbeidspartner utenfor STAMI Prof. Dr. Ulrich Hilgenfeldt, Universität Heidelberg (Germany) Prosjektperiode Emneord Bradykinin muskelsmerte mikrodialyse Prosjektbeskrivelse Bakgrunn: Mekanismene for utvikling av smerter i muskler hos mennesket er til nå ukjent. En helt ny tilnærming i dette feltet er kartlegging av smertefremkallende molekyler i muskel. Bradykinin er et lite peptid som frisettes fra muskel under kontraksjon og har først og fremst effekt på energitilførsel til muskelen, men kan også aktivere smertereseptorer. Mål og problemstilling: Overordnet mål er å bestemme om frisetting av kininer i muskel kan bidra til utvikling av akutt og kronisk muskelsmerte. Hypotesen er at det under vedvarende muskelbelastning uten hvile, blir frisatt kininer i betydelig konsentrasjon over lang tid. Dette kan medføre aktivering eller økt følsomhet av smertereseptorer i muskel og dermed muskelsmerte. Vi vil studere regulering av kininfrisetting under muskelaktivitet og undersøke om det i smertefull muskulatur forekommer avvik i reguleringen, dvs om kininkonsentrasjonen er forhøyet og/eller regulering av kinin frisetting er anormal hos personer med muskelsmerte. Resultater: Studier av rottemuskler viser at bradykinin frisettes under muskelsammentrekninger og for første gang er det påvist at frisettingen av bradykinin, kontrolleres av stoffet adenosin som frigis i arbeidende muskel. Nå skal det undersøkes nærmere hvilken betydning dette har for mennesker i statisk arbeid. Publikasjoner relatert til prosjektet Boix, F., Rosenborg, L., Hilgenfeldt, U., Knardahl, S. Contraction-related factors affect the concentration of a kallidin-like peptide in rat muscle tissue. J Physiol 2002; 544(1): s Boix, F. Vasopeptidase inhibitors : a bradykinin link. Lancet 2002 ; 359 : s

12 Statens arbeidsmiljøinstitutt, Arbeidsfysiologisk seksjon Sensitivisering i ryggmargen ( ) - en modell for kronifisering av muskelsmerter Prosjektleder Gjerstad, Johannes Prosjektmedarbeidere STAMI Pedersen, Linda M., Lien, Guro F., Ingvaldsen, Ada, Valen, Elin Christine, Mollerup, Steen, Prosjektperiode Ekstern finansiering Norges forskningsråd Prosjektbeskrivelse Bakgrunn: Mange kroniske smertetilstander synes å involvere en langvarig forsterkning av smerteoverføringen i ryggmargen. Denne forsterkningen kalles spinal sensitivisering. Vi betrakter sensitivisering som en primitiv form for læring. Sensitivisering i ryggmargen kan vare i uker. Mål og problemstilling: Sensitiviseringen i ryggmargen blir normalt hemmet av de kontinuerlig aktive nedstigende banene fra hjernestammen til ryggmargen. Disse banene er en viktig del av kroppens smertereguleringssystem. Pilotforsøk viser at aktiviteten i de smertehemmende nedstigende banene trolig kan påvirkes av psykiske faktorer. Hvilke mekanismer som ligger til grunn for forsterkningen av smerteoverføringen mellom nervecellene i ryggmargen ved utvikling av kroniske smertetilstander er imidlertid fortsatt uavklart. Formålet med prosjektet er (1) å øke vår forståelse av hvilke endringer som inntrer i ryggmargen når muskelsmerter blir kroniske og (2) å frambringe ny kunnskap om hvordan slike smertetilstander kan forebygges. Prosjektet skal også legge grunnlaget for videre studier av arbeidstagere med muskelsmerter. Materialer og metoder: Signaloverføringen i ryggmargen studeres ved hjelp av målinger av nervesignaler fra enkeltceller. Målingene av nervecelleaktivitet etter sensitivisering kombineres med undersøkelse av genaktivering, dvs kvantitativ real-time RT-PCR. Publikasjoner relatert til prosjektet Smerte - et signal om at noe er i veien. Artikkel i Arbeidervern nr 6,

13 Statens arbeidsmiljøinstitutt, Arbeidsfysiologisk seksjon Stress og insulinresistens (33 772) Prosjektleder Jensen, Jørgen Prosjektmedarbeidere STAMI Erlend O. Brennesvik Jerome Ruzzin Einar Jebens Jorid T. Stuenæs Ada Ingvaldsen Astrid Bolling Stein Knardahl Samarbeidspartnere utenfor STAMI Peter R. Shepherd, University College of London, UK Åse Handberg, Århus Kommunehospital, Danmark Jesper Franch, Odense Universitet, Danmark Jan W. Eriksson, Umeå University Hospital, Sverige Odd Brørs, Ullevål Sykehus, Oslo Nouri Sharikabad, Ullevål Sykehus, Oslo Vigdis Aas, Farmasøytisk Institutt, Oslo Prosjektperiode Ekstern finansiering Emneord Prosjektbeskrivelse Norges forskningsråd, Freia Sjokoladefond Stress, muskulatur, adrenalin, insulin, kortisol, aktivitet, type II diabetes, insulinsignalering, glukose Mål og problemstilling: Målet med prosjektet er å undersøke mekanismer for hvordan en stressende arbeidssituasjon fører til insulinresistens og type II diabetes. Undersøkelsene fokuserer på hvordan stresshormonene adrenalin og kortisol påvirker insulinsensitiviteten i skjelettmuskulatur. Problemstillingene vi arbeider med: 1) Effekt av adrenalin på sentrale trinn i insulinsignalveien; 2) Endres den beta- adrenerge signalvei ved insulinresistens; 3) Betydning av muskelaktivitet for sentrale trinn i insulinsignalveien. 4) Betydning av langvarig forhøyet konsentrasjon av adrenalin og kortisol på insulinsensitiviteten og aktivering av sentrale trinn i insulin signalveien. 5) Betydning av aktivitet på insulinresistens indusert av kortisol eller diet. Bakgrunn: Insidens av type II diabetes har økt betydelig de senere år og er langt den hyppigste form for diabetes. Type II diabetes opptrer ofte sammen med forhøyet konsentrasjon av fett og insulin i blodet, og sammen med hypertensjon. Type II diabetes øker risikoen for hjerte- og karsykdommer og tidlig død. Skjelettmusklene fjerner hovedparten av det overskytende blodsukkeret (glukose) etter et måltid. Glukosen fjernes ved at insulinkonsentrasjonen øker og stimulerer glukoseopptak. Ved type II diabetes klarer musklene ikke å ta opp tilstrekkelig glukose ved insulinstimulering; musklene er insulinresistente. Musklenes manglende evne til opptak av glukose ved insulinstimulering regnes som hovedårsaken til type II diabetes. Under psykisk stress øker konsentrasjonen av adrenalin og kortisol og epidemiologiske studier tyder på at det kan føre til redusert insulinsensitiviteten. Muskelaktivitet stimulerer derimot glukoseopptak normal i insulinresistent muskulatur og øker i tillegg insulinsensitiviteten. Kunnskaper om mekanismene for hvordan adrenalin og kortisol påvirker insulinsensitiviteten i skjelettmuskulatur er grunnlaget for å forstå sammenhengen mellom stress og insulinresistens. Materialer og metoder: Forsøkene laves iser på dyr. Etter behandling studeres effekter av adrenalin, kortisol og aktivitet på insulinsensitivitet muskler. Metoder som brukes: 1) Radioaktivt glukose for måling av glukoseopptak og insulinsensitivitet. 2) Biokjemiske metoder for analyser av metabolitter. 3) Forskjellige metoder for måling av enzymaktiviteter. 4) Immunologiske metoder for analyser av protein ekspresjon og aktivering av signalveie. Eventuelle resultater: Vi har funnet akutt adrenalinstimulering reduserer insulinstimulert glukoseopptak i muskulatur mens langvarig økning av adrenalinkonsentrasjon fører til økt insulinsensitivitet. Selv akutt adrenalinstimulering fører til insulinresistens reduseres de fleste trinn i insulinsignaleringen ikke. Faktisk øker akutt adrenalinstimulering insulinstimulert enkelte trin i insulinsignalveien. Denne stimulerende effekt går gjennom en signalvei for adrenalin som ikke tidligere er beskrevet i muskulatur. Kortisol fører til insulinresistens i bl.a. ved å redusere ekspresjonen av sentrale molekyler i insulinsignalveien. Publikasjoner relatert til prosjektet (Artikler i 2002): Franch, J., Andersen, J.L., Jensen, J., Pedersen, P.K., & Knudsen, J. Acyl-CoenzymeA binding protein is expressed fibre type specific in rat skeletal muscles but not affected by moderate endurance training. Pflügers Arch. 443: , Franch, J., Knudsen, J., Ellis, B.A., Pedersen, P.K., Cooney, G.J. & Jensen, J. Acyl-CoA binding protein expression is fiber type- specific and elevated in muscles from the obese insulin-resistant Zucker rat. Diabetes. 51(2): , Búren, J., Liu, H.-X., Jensen, J. & Eriksson, J.W. Dexamethasone impairs insulin signalling and glucose transport by depletion of IRS-1, PI3-kinase and Protein kinase B in primary cultured rat adipocytes. Eur.J.Endocrinol. 146 (3): , 2002 Madsen, L., M. Guerre-Millo, E.N. Flindt, K. Berge, K.J. Tronstad, E. Bergene, E. Sebokova, A.C. Rustan, J. Jensen, S. Mandrup, K. Kristiansen, I. Klimes, B. Staels and R.K. Berge. Tetradecylthioacetic acid induces expression of PPARα target genes, improves insulin sensitivity and reduces adiposity in two models of insulin resistance. Journal of Lipid Research. 43(5): , Jensen, J. Brennesvik, E., Bergersen, L.H., Oseland, H., Jebens, E., & Brørs, O. Cell surface β-adrenoceptors in rat soleus muscle strips and biopsies determined with (-)-[ 3 H]CGP Pflügers Arch. 444(1): , Aas V, Torblå S, Andersen MH, Jensen J & Rustan AC. Electrical stimulation improves insulin responses in a human skeletal muscle cell model of insulin resistance. Annals of the New York Academy of Sciences 967: , Brørs, O., Sharikabad, M.N. & Jensen, J. Sarcolemmal β-adrenoceptors determined in rat ventricular heart biopsies with (-)-[ 3 H]CGP Pharmacology and Toxicology. 91(4): , Foukas, L.C., Daniele, N., Ktori, C., Anderson, K.E., Jensen, J., & Shepherd, P.R. Direct effects of caffeine and theophylline on the p110d and other phosphoinositiode 3-kinases; Differential effects on lipid kinase and protein kinase activities. J. Biol. Chem. 277(40):

14 Statens arbeidsmiljøinstitutt, Arbeidsfysiologisk seksjon Psykologiske faktorer av betydning for oppfattelsen av muskelsmerte (33652) Prosjektleder Matre, Dagfinn , (lok. 5625) Prosjektmedarbeidere STAMI Knardahl, Stein, Boix, Fernando, Røe, Cecilie, Gjerstad, Johannes, Qiao, Zhi-Gui, Samarbeidspartnere utenfor STAMI Casey, Kenneth L., University of Michigan, USA Gracely, Richard, University of Michigan, USA Granovsky, Yelena, University of Michigan, USA Arendt-Nielsen, Lars, Aalborg Universitet, DK Andersen, Ole K., Aalborg Universitet, DK Prosjektperiode Ekstern finansiering Norges forskningsråd Emneord Smerte, psykologisk smertemodulasjon, ryggmarg, thalamus, fmri Prosjektbeskrivelse Mål og problemstillinger: i) Å bestemme om psykologiske manipulasjoner kan hemme forsterkningen av smerte i ryggmargen. ii) Å bestemme om psykologiske manipulasjoner hemmer aktiviteten i thalamus. Størstedelen av smertenervene fra ryggmargen til hjernen går via hjerneområdet thalamus. iii) Å påvise en økt forekomst av signalmolekylet bradykinin og en økt blodgjennomstrømming under eksperimentell muskelsmerte. Bakgrunn: Oppfattelsen av smerte er subjektiv og bestemmes både av mekanismer i ryggmargen og i hjernen. Psykologiske faktorer kan bidra til å redusere smerteoppfattelsen ved aktivering av kroppens egne smertehemmende systemer. Det er uklart om dette skjer hovedsakelig i hjernen eller om smerten reduseres allerede på ryggmargsnivå. En kartlegging av hvor smerten reduseres kan bidra til å danne ny og viktig kunnskap om veien fra nocisepsjon til smertepersepsjon. En økt forsterkning i ryggmargen er antakelig involvert i mange typer kroniske smerter. Det er derfor relevant å vite om psykologiske faktorer kan hemme smerte på ryggmargsnivå da dette kan indikere at psykologiske faktorer har betydning for kronifisering. En eksperimentell metode til å studere denne forsterkningen er å bestemme terskelen for temporal summasjon (TS). Fra ryggmargen går størstedelen av nervene som signalerer smerte via hjerneområdet thalamus før de viderefordeles i hjernen og leder til oppfattelse av smerte. Fra humanstudier vet man lite om i hvilken grad aktiviteten i thalamus samsvarer med subjektivt rapportert smerteintensitet. Ved å manipulere psykologiske faktorer som oppmerksomhet og kognitive oppgaver, vurdering av trussel og endret skjema søkes det å kartlegge psykofysiologiske mekanismer som kan hemme eller redusere TS og aktiviteten i thalamus. ii) Hovedmålene blir å påvise en økt forekomst av signalmolekylet bradykinin og en økt blodgjennomstrømming under eksperimentell smerte. Metoder: i) Et kortvarig smertefullt stimulus gjentatt f.eks. 2-3 ggr pr sekund kan føre til summasjon (forsterkning) av smerte, og vil benyttes som modell for økt ryggmarksforsterkning. ii) fmri (functional Magnetic Resonance Imaging) er en metode som avbilder hjerneaktivitet, og vil benyttes til å bestemme aktiviteten i thalamus. iii) Konsentrasjonen av molekyler i muskel bestemmes ved mikrodialyse. Blodgjennomstrømning bestemmes ved laser doppler flowmetry Publikasjoner relatert til prosjektet Matre DA, Sinkjær T, Knardahl S, Andersen JB, & Arendt-Nielsen L (1999): The influence of experimental muscle pain on the human soleus stretch reflex during sitting and walking. Clinical Neurophysiology, 110: Matre DA, Arendt-Nielsen L, & Knardahl S (2002): The effect of ankle joint proprioception during experimental muscle pain in man. European Journal of Pain, 6: Knardahl S (2002): Psychophysiological mechanisms of pain in computer work: The blood vessel-nociceptor interaction hypothesis. Work & Stress. 16:

15 Statens arbeidsmiljøinstitutt, Arbeidsmedisinsk seksjon Kartlegging av eksponering og mulig helseskade etter arbeid med akrylamid i tunneler (31822) Prosjektleder Kjuus, Helge Prosjektmedarbeidere STAMI Goffeng, Lars Ole, Øvrebø, Steinar, Ryberg, David, Skaug, Vidar, Samarbeidspartnere utenfor STAMI Mona Heier, Ullevål Universitetssykehus Inger Lise Hansteen, Sykehuset i Telemark Stein Brudal, Alna BHT Bente Ulvestad, Selmer BHT Kjell Aage Sørensen, Veidekke BHT Ørn Terje Foss, Alna BHT Prosjektperiode Ekstern finansiering NHOs arbeidsmiljøfond, Gardermobanen AS, Rhodia Norge AS, Scandinavian Rock Group ANS Emneord Akrylamid, nerveledning, nevropsykologi, syn, symptomer, kromosomer, hemoglobin addukter Prosjektbeskrivelse Mål og problemstilling: Undersøke mulige helseeffekter relatert til nervesystemet blant arbeidstakere tidligere eller nylig eksponert for akrylamid og N-methylol-akrylamid under tunnelarbeid. Bakgrunn: I ble akrylamid og N-methylol-akrylamidholdige tetningsmidler brukt under bygging av en jernbanetunnel fra Oslo sentrum til den nye hovedflyplassen på Gardermoen. Arbeiderne rapporterte symptomer fra nervesystemet. Denne undersøkelsen ble initiert for å studere en mulig sammenheng mellom symptomene og eksponering for akrylamidholdige stoffer. Materialer og metoder: 25 arbeidere fra Romeriksporten ble undersøkt 4 og 16 måneder etter at eksponeringen opphørte. 50 tunnelarbeidere tidligere eksponert for tilsvarende tetningsmidler ble også undersøkt. 50 ueksponerte tunnelarbeidere var kontrollgruppe. Neurofysiologiske mål, selvrapportert symptombeskrivelse, og blodprøver ble samlet inn fra alle deltakere. I tillegg gjennomgikk de tidligere eksponerte og kontrollgruppen en nevropsykologisk undersøkelse og tester for fargesyn og lyssensitivitet i synsfeltet. Resultater: I den nylig eksponerte gruppen ble det påvist en lett redusert nerveledningshastighet som i hovedsak var normalisert etter ett år. Funn i den tidligere eksponerte gruppen tyder på en subklinisk vedvarende påvirkning av sensoriske nerver i bena, lett forhøyet terskel for oppfattelse av lysstimuli i fovea, og lett redusert fargediskrimineringsevne for blå/grønne farger. Funnene er statistisk signifikante, men har ingen kjent helsemessig betydning. Publikasjoner relatert til prosjektet Kjuus H, Goffeng LO, Heier MS & al.. Examination of nervous system effects and other health effects in tunnel workers exposed to acrylamide and N-methylolacrylamide in Romeriksporten, Norway. Statens arbeidsmiljøinstitutt STAMI-rapport nr. 5 (2002) årg. 3. Goffeng LO, Kjuus H, Heier MS & al.. Nevropsykologiske, nevrofysiologiske og visuelle effekter blant arbeidstakere tidligere eksponert for akrylamid og N-methylol-akrylamidholdige tetningsstoffer under tunnelarbeid. Statens arbeidsmiljøinstitutt STAMI-rapport nr. 6 (2002) årg. 3. Kjuus H, Goffeng LO, Heier MS, Sjöholm H, Øvrebø S, Skaug V, Paulsson B, Törnqvist M, Brudal S. Effects on the peripheral nervous system in tunnel workers exposed to acrylamide and N-methylolacrylamide. Scand J Work Environ Health. In press. 13

16 Statens arbeidsmiljøinstitutt, Arbeidsmedisinsk seksjon Hvor mye sykelighet er arbeidsrelatert, og hvordan kan vi forebygge? (31938) Prosjektleder Kjuus, Helge Prosjektmedarbeidere STAMI Mehlum, Ingrid Sivesind, Veiersted, Bo, Samarbeidspartnere utenfor STAMI Anne Johanne Søgaard, Nasjonalt folkehelseinstitutt Ebba Wergeland, Arbeidstilsynet Jan-Øivind Holm, Ullevål sykehus, hudavdelingen Sjur Humerfelt, Aker sykehus, lungeavdelingen Prosjektperiode Ekstern finansiering NHOs Arbeidsmiljøfond, Arbeidstilsynet Prosjektbeskrivelse Forskerne vet for lite om omfanget av arbeidsrelatert sykelighet i den norske befolkningen. Både myndigheter og næringsliv mangler oversikt og har dermed ikke godt nok grunnlag for å forebygge arbeidsrelaterte sykdommer og skader. STAMI har nå deltatt med ett av 50 delprosjekter under Helseundersøkelsen i Oslo. Nesten personer i bestemte aldersgrupper har blitt invitert til å delta i undersøkelsen med spørreskjema om forskjellige bakgrunnsforhold og mulige risikofaktorer. Bakgrunnen for at det ble satt i gang en ny stor helseundersøkelse, er at tidligere undersøkelser (bl.a. Oslohelsa) påviste store geografiske og sosioøkonomiske forskjeller i helse. Det ble blant annet påvist høyere forekomst av mange sykdommer og lavere levealder i østlige og sentrale bydeler, og blant personer i lavere sosialklasser, med kort utdannelse og lav inntekt. Arbeidsforhold kan være en av flere forklaringer på sosiale ulikheter i helse. Hovedmålet med STAMIs prosjekt er å undersøke omfanget av arbeidsrelatert sykelighet, spesielt sykelighet som er forårsaket av arbeidsforhold i dagens arbeidsliv, og som det derfor burde være mulig å forebygge. Alle 30-, 40- og 45-åringer som har møtt til helseundersøkelsen, fikk spørsmål om de hadde hatt ulike symptomer eller plager den siste måneden og om plagene helt eller delvis kunne skyldes arbeidsforhold i nåværende eller tidligere jobb. Disse aldersgruppene utgjorde personer og 8594 (33 %) av disse svarte på spørreskjemaet. Mange har svart at de har plager som de mener har sammenheng med arbeidet. Endelige resultater vil foreligge når dataene er ferdig bearbeidet. Hva betyr det når noen sier de har plager som skyldes jobb? Dette har prosjektet ønsket å få svar på. Alle som rapporterte arbeidsrelaterte hudplager og lungeplager og en del personer med smerter i nakke, skuldre eller armer ble invitert til videre undersøkelse. I tillegg ble et utvalg av personer med tilsvarende plager som de ikke mente skyldtes jobb, også invitert. Til sammen har 268 personer deltatt. Det er undersøkt hva slags plager de har, hvilke konsekvenser plagene har fått i forhold til arbeid og fritid og om det er samsvar mellom deres egen vurdering og vår spesialistvurdering av om plagene skyldes arbeidet. Det er generelt nyttig å kjenne til disse forholdene når selvrapporterte helseproblemer skal vurderes. Det er ikke mulig å påvirke alle årsaker til sykdom i befolkningen. Men årsaksfaktorer som ligger i arbeidsforholdene er mulig å påvirke sammenlignet med for eksempel arvelige faktorer. For å kunne forebygge, må vi kjenne til hvilke sykdommer det dreier seg om og årsakene til dem. Prosjektet vil kunne bringe forskningen videre i forhold til dette. 14

17 Eksponering og helseforhold i silisiumkarbidindustrien (Medisinsk del) (978) Statens arbeidsmiljøinstitutt, Arbeidsmedisinsk seksjon Prosjektleder Kjuus, Helge Prosjektmedarbeidere STAMI Skyberg, Knut, Bugge, Merete Drevvatne, Eduard, Wijnand, Samarbeidspartnere utenfor STAMI Aage Andersen, Kreftregisteret (KR) Pål Romundstad, KR Trond Mogens Aaløkken, Rikshospitalet Vidar Søyseth, KR/Akershus Universitetssykehus Bedriftshelsetjenestene ved SiC-verkene Prosjektperiode Ekstern finansiering Arbeids- og administrasjonsdepartementet, NHO Helse og rehabilitering (stipend) Emneord Silisiumkarbid, lungesykdommer, kreft, fibrose, KOLS Prosjektbeskrivelse Mål og problemstilling: Hensikten med dette prosjektet er å undersøke sammenhengen mellom støveksponering og utvikling av lungesykdom i norsk silisiumkarbidindustri, kfr. prosjekt 944, Eksponering og helseforhold i silisiumkarbidindustrien, yrkeshygienisk del. Materialer og metoder: Med utgangspunkt i tidligere studier utført av Kreftregisteret, vil det bli foretatt en fornyet kartlegging av forekomst av lungesykdommer som lungefibrose, kronisk obstruktive lungesykdommer og kreft, blant tidligere og nåværende arbeidere i den norske silisiumkarbidindustrien. Resultatene vil bli sammenholdt med den nye jobbeksponeringsmatrisen som utvikles i prosjekt 944. Vi håper gjennom dette arbeidet å kunne si noe mer spesifikt om hvilke eksponeringsfaktorer i denne industrien som forårsaker sykdom. Publikasjoner relatert til prosjektet Kjuus H, Romundstad P, Bye E. Exposure-related lung effects among workers in the Norwegian silicon carbide industry past and present studies. 16 th EPICOH Congress on Epidemiology in Occupational Health, Barcelona, Sept , Abstract. 15

18 Statens arbeidsmiljøinstitutt, Arbeidsmedisinsk seksjon Nevropsykologiske effekter av dykking hos unge yrkesdykkere (31524) Prosjektleder Bast-Pettersen, Rita Prosjektmedarbeider STAMI Skogstad, Marit, Prosjektperiode Emneord Anleggsdykking, Nevropsykologi, CNS-effekter, test-retest problemstillinger. Prosjektbeskrivelse Bakgrunn: Dykking kan gi flere typer helseeffekter. Effekter av dykking kan ofte påvises i form av effekter på lungefunksjon, nervesystem og hørsel. I Norge har man i all hovedsak forsket på helseeffekter ved metningsdykking (dyp-dykkere) i Nordsjøen. Den største gruppen av yrkesdykkere arbeider imidlertid med anleggsdykking (luftdykking) ned til 50 meter. Problemstillinger: En gruppe unge dykkere ble undersøkt med hensyn på lungefunksjon, nervesystem og hørsel, før de startet sin karriere som dykkere. 86% av de opprinnelige testede ble retestet med samme nevropsykologiske testbatteri seks år senere. Dette er den første prospektive studien av anleggsdykkere med hensyn til effekter på nervesystemet som er gjort i Norge. Prosjektet vil kunne belyse effekter på nervesystemet fra anleggsdykking, og man vil kunne vekte effekten av dykking opp mot effekten av livsstilsfaktorer, mulig endring eller mangel på endring i funksjon som følge av økt alder hos yngre voksne og practice effect. Publikasjoner relatert til prosjektet For beskrivelse av gruppen og testmetodene vises til STAMI-rapport: Bast-Pettersen R, Skogstad M; Helseeffekter hos anleggsdykkere. HD 1067/96 FOU. For mer omfattende beskrivelse av problemstillingen luftdykking og CNS-effekter vises til: Bast-Pettersen R. Long-term Neuropsychological Effects in Non-saturation Construction Divers. Aviat Space Environ Med 1999;70:

19 Statens arbeidsmiljøinstitutt, Arbeidsmedisinsk seksjon Yrkesbetingede påvirkninger på nervesystemet (31929) Prosjektleder Bast-Pettersen, Rita Prosjektperiode Emneord Nevropsykologi, CNS-effekter, psykometri, hjerne-atferd, practice effect, normal aldring. Prosjektbeskrivelse Problemstilling: 1. Ved lavgradige eksponeringer for stoffer som kan gi CNS-effekter, vil man bare forvente små utfall på nevropsykologiske tester. Det er stor usikkerhet med hensyn til hvor stor andel av funksjonsendring som kan tilskrives andre faktorer som kan påvirke nevropsykologisk funksjon som aldring, bruk av medikamenter, lette hodetraumer, alkohol- og røykevaner. 2. Bruk av spørreskjemaer for å angi symptomer på CNS-effekter er svært vanlige. I hvor stor grad er det samsvar mellom selvrapporterte symptomer og prestasjon på tester? 3. Læringseffekt (practice effect) ved gjentatt testing kan også utvanne effekten av eksponering med hensyn til endring i nevropsykologisk funksjon. Materialer og metoder: 473 personer er testet med nevropsykologiske metoder i ulike prosjekter. Dette er det største norske normalmateriale av menn som arbeider innenfor manuelle yrker. 1. I dette prosjektet vil ulike faktorers betydning for endring i nevropsykologisk funksjon bli analysert. (Ved hvilken alder begynner ulike prestasjoner å bli svakere? Kan yrkesbetingede eksponeringer og livsstilsfaktorer samvirke med hensyn til endring i nevropsykologisk funksjon?) 2. Samsvar mellom selvrapporterte symptomer og reelle prestasjoner vil bli analysert. (F.eks hvor godt samsvar er det mellom egen angivelse av å være glemsk og prestasjoner på hukommelsestester? 3. Practice effect. 124 menn er blitt testet ved to anledninger med 5-6 års mellomrom. Man vil forsøke å analysere effekten av gjentatt testing. Publikasjoner relatert til prosjektet Bast-Pettersen, Rita. Neuropsychological functions in workers exposed to metals. An epidemiological study of workers exposed to aluminium, mercury or manganese. Div abstracts En artikkel submitted 17

20 Statens arbeidsmiljøinstitutt, Arbeidsmedisinsk seksjon Oppfølging av Nasjonal konferanse for helsefremmende arbeidsplasser november 2002 (0980) Prosjektleder Bjørnstad, Odd Samarbeidspartnere utenfor STAMI Bøen, Godtfred, Arbeids- og administrasjonsdept. Erikson, Bjørn, Landsorganisasjonen i Norge (LO) Kleiven, Magnar, Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) Hole, Siri, Helsedept. Krog, Tore, Ringnes AS Prosjektperiode 2002 Ekstern finansiering Finansiering ved deltakeravgift Emneord Helsefremmende arbeidsplasser. Hefa. Web/URL Prosjektbeskrivelse Oppfølging av den nasjonale konferansen for helsefremmende arbeidsplasser 18

Prosjekter ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) 2003. Projects at the National Institute of Occupational Health (NIOH) 2003

Prosjekter ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) 2003. Projects at the National Institute of Occupational Health (NIOH) 2003 Prosjekter ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) 2003 Projects at the National Institute of Occupational Health (NIOH) 2003 Innholdsfortegnelse Prosjekt Side Arbeidsfysiologisk seksjon Psykologiske

Detaljer

Prosjekter ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) 2005

Prosjekter ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) 2005 Prosjekter ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) 2005 INNHOLD Prosjekt Arbeidsfysiologisk seksjon... 3 Den nye arbeidsplassen... 4 Psykologiske belastninger ( stress ) og sympatisk aktivitet (0710)...

Detaljer

Prosjekter ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) 2006

Prosjekter ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) 2006 Prosjekter ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) 2006 Innhold Om Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI)...3 Arbeidsmedisin og epidemiologi Kartlegging av eksponering og mulig helseskade etter arbeid

Detaljer

Biologisk monitorering overveielser og betraktninger. Dag G Ellingsen, avdelingsdirektør, dr. med.

Biologisk monitorering overveielser og betraktninger. Dag G Ellingsen, avdelingsdirektør, dr. med. Biologisk monitorering overveielser og betraktninger Dag G Ellingsen, avdelingsdirektør, dr. med. Tema Overordnet om biomonitorering Prøvetaking tidsmessig i forhold til eksponering Bakgrunnsnivå Diverse

Detaljer

Kornstøveksponering og helseeffekter

Kornstøveksponering og helseeffekter Kornstøveksponering og helseeffekter Funn og forslag til tiltak Forsker Wijnand Eduard STAMI Oversikt Kort bakgrunn Resultat eksponeringsmålinger Resultat helseeffektmålinger Forslag til tiltak Bakgrunn

Detaljer

Smertefysiologiske målinger klinisk nytte. Dagfinn Matre forsker, PhD Avd for arbeidspsykologi og -fysiologi Statens arbeidsmiljøinstitutt

Smertefysiologiske målinger klinisk nytte. Dagfinn Matre forsker, PhD Avd for arbeidspsykologi og -fysiologi Statens arbeidsmiljøinstitutt Smertefysiologiske målinger klinisk nytte Dagfinn Matre forsker, PhD Avd for arbeidspsykologi og -fysiologi Statens arbeidsmiljøinstitutt Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) Avdeling for arbeidspsykologi

Detaljer

Hva er det å være eksponert?

Hva er det å være eksponert? Hva er det å være eksponert? - Sett fra et yrkeshygienisk perspektiv Berit Bakke Avd. for kjemisk og biologisk arbeidsmiljø 05.11.2014 Definisjon - eksponering Å bli utsatt for helseskadelige eller helsefremmende

Detaljer

Støy og hjerte-og karsykdom. Marit Skogstad Forskningssjef dr. med STAMI

Støy og hjerte-og karsykdom. Marit Skogstad Forskningssjef dr. med STAMI Støy og hjerte-og karsykdom Marit Skogstad Forskningssjef dr. med STAMI Forebygging av hjertesykdom Støy Hjertekarsykdom Nedsatt hørsel Årsaker til hørselstap Størst betydning Alder, (kjønn, arv) Middels

Detaljer

Helseundersøkelser/Helseovervåking BHT. v. Jon Efskind, spesialist i arbeidsmedisin, Norsk Industris Arbeidsmedisinske Utvalg

Helseundersøkelser/Helseovervåking BHT. v. Jon Efskind, spesialist i arbeidsmedisin, Norsk Industris Arbeidsmedisinske Utvalg Helseundersøkelser/Helseovervåking BHT v. Jon Efskind, spesialist i arbeidsmedisin, Norsk Industris Arbeidsmedisinske Utvalg Bakgrunn Bedriftshelsetjeneste er obligatorisk for store deler av næringslivet

Detaljer

Felles transport til Hurdal kurs- og konferansesenter. Velkommen, presentasjon av deltakere og program, div info

Felles transport til Hurdal kurs- og konferansesenter. Velkommen, presentasjon av deltakere og program, div info STAMIs Videreutdanningsprogrammet for BHT (VUP). Innholdsoversikt for alle seks samlinger. Samling 1: Fremmøte på Gardermoen Felles transport til Hurdal kurs- og konferansesenter Kl 10:00 Kl 11:00 Velkommen,

Detaljer

in the petroleum industry:

in the petroleum industry: Working hours, health, and safety in the petroleum industry: A longitudinal prospective study among offshore and onshore petroleum workers in Norway Arbeidstid 1. Varighet 2. Tid på døgnet 3. Skiftrotasjon

Detaljer

Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler?

Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Symptomer og sykdom ved eksponering for bioaerosoler Helse effekter Infeksjon Patogener Toksiske effekter Mykotoksiner Inflammasjon Uspesifikt medfødt immunforsvar

Detaljer

Belastningsskader hos skogsmaskinførere

Belastningsskader hos skogsmaskinførere Belastningsskader hos skogsmaskinførere 1 Tove Østensvik, PhD, Fysioterapeut 2 Kaj Bo Veiersted, PhD, Lege 1 Norsk institutt for skog og landskap, Ås 2 Statens arbeidsmiljø institutt (STAMI), Oslo Avdeling

Detaljer

Hvor går grensen? Helse og sikkerhet ved skiftarbeid, arbeidsbelastning, arbeidstid og. Kort oppsummering

Hvor går grensen? Helse og sikkerhet ved skiftarbeid, arbeidsbelastning, arbeidstid og. Kort oppsummering Hvor går grensen? Helse og sikkerhet ved skiftarbeid, arbeidsbelastning, arbeidstid og arbeidsmiljøeksponering Kort oppsummering Bjørn Lau, dr.philos Avdelingsdirektør, Stami Arbeidstid 1. Varighet 2.

Detaljer

Muskler og ledd i arbeidslivet Hva sier forskningen?

Muskler og ledd i arbeidslivet Hva sier forskningen? Muskler og ledd i arbeidslivet Hva sier forskningen? Stein Knardahl Avd for arbeidspsykologi og fysiologi, Statens arbeidsmiljøinstitutt 5. september 2012 Årsaker er ikke så lett å påvise som vi tror Attribusjon

Detaljer

Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom)

Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom) Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom) Kurs om yrkesskader og yrkessykdommer Norsk Trygdemedisinsk Forening Trondheim 5.-6.11.2009 Bjørn Hilt Arbeidsmedisinsk

Detaljer

Hvordan måle eksponering for forurensninger i arbeidslufta? Berit Bakke bba@stami.no

Hvordan måle eksponering for forurensninger i arbeidslufta? Berit Bakke bba@stami.no Hvordan måle eksponering for forurensninger i arbeidslufta? Berit Bakke bba@stami.no Landskonferanse for bedriftshelsetjenesten 10. mars 2010 Kartleggingsprosessen: AT450 Innledende vurdering Forundersøkelse

Detaljer

Målrettet helseovervåking for kvartseksponerte. Bedriftssykepleier Ellen H. Irgens Konsernlege Thomas R. Thomassen

Målrettet helseovervåking for kvartseksponerte. Bedriftssykepleier Ellen H. Irgens Konsernlege Thomas R. Thomassen Målrettet helseovervåking for kvartseksponerte Bedriftssykepleier Ellen H. Irgens Konsernlege Thomas R. Thomassen Hensikt og omfang med veiledningen Sektoravtalen Selektiv, målrettet helseovervåking av

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

Eksponering for respirabel krystallinsk silika (RKS)

Eksponering for respirabel krystallinsk silika (RKS) Eksponering for respirabel krystallinsk silika (RKS) Program for opplæring i hht. Europeisk kvartsoverenskomst Utarbeidet av Jorunn Gundersen, 2008 NORCEM A.S, Brevik Innhold Europeisk avtale for respirabelt

Detaljer

Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer

Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer a HOK 02.02.2016 Inger Njølstad Leder Tromsøundersøkelsen «Jeg tenker på framtiden til barna og barnebarna mine, ved å delta investerer jeg i helsen

Detaljer

Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for

Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for 02.05.2013 Møre og Romsdal Fylkeskommune, avdeling Fræna VGS, M&R Fylkeskommune 26.11.2012-02.05.2013 Att: Ansvarlig for rapporten

Detaljer

Strømulykker En informasjonsbrosjyre til bedriftshelsetjenesten

Strømulykker En informasjonsbrosjyre til bedriftshelsetjenesten Strømulykker En informasjonsbrosjyre til bedriftshelsetjenesten - Hva gjør man akutt? - Oppfølging av strømskader - Ulykkesforebygging - Målrettet helseovervåking - Mulige senfølger November 2002 STRØMULYKKER

Detaljer

Samfunnsmedisin og arbeidsmedisin

Samfunnsmedisin og arbeidsmedisin Samfunnsmedisin og arbeidsmedisin Ingrid Sivesind Mehlum Michael 2016; 13: 120 125. Samfunnsmedisin handler om samspillet mellom samfunn og helse, mens arbeidsmedisin omhandler forholdet mellom arbeid

Detaljer

Kjemisk arbeidsmiljø i Norge i dag

Kjemisk arbeidsmiljø i Norge i dag Kjemisk arbeidsmiljø i Norge i dag Pål Molander Direktør Prof. Dr. Status og kunnskap Kjemisk arbeidsmiljø Stavanger 13.12.2011 Hvilke informasjonskilder har vi? Overvåkingsdata? Levekårsdata nasjonalt

Detaljer

Kvinner lever lenger, men er sykere

Kvinner lever lenger, men er sykere Inger Cappelen og Hanna Hånes Kvinner lever lenger, men er sykere Michael 26; 3:Suppl 3: 26 31. De siste 1 årene har levealderen økt betydelig både for menn og kvinner. Fra 19 til 2 økte forventet levealder

Detaljer

KORTRAPPORT KARTLEGGING AV MANGANEKSPONERING VED VEDLIKEHOLDSARBEID VARMT ARBEID I NORSK INDUSTRI

KORTRAPPORT KARTLEGGING AV MANGANEKSPONERING VED VEDLIKEHOLDSARBEID VARMT ARBEID I NORSK INDUSTRI KORTRAPPORT KARTLEGGING AV MANGANEKSPONERING VED VEDLIKEHOLDSARBEID VARMT ARBEID I NORSK INDUSTRI Conny Meijer Balázs Berlinger Ulf Skogen STYRINGSGRUPPE Vemund Digernes, Fagsjef Arbeidsmedisin, Miljø/HMS

Detaljer

FOREBYGGING AV STRØMULYKKER

FOREBYGGING AV STRØMULYKKER FOREBYGGING AV STRØMULYKKER Ulykkesrisiko påvirkes av: Rammebetingelser - For eksempel lover og forskrifter, utforming av utstyr og anlegg, arbeidsorganisering Samhandling - For eksempel kommunikasjon

Detaljer

KREFT OG DØDELIGHET I NORSK ALUMINIUMINDUSTRI

KREFT OG DØDELIGHET I NORSK ALUMINIUMINDUSTRI Orientering KREFT OG DØDELIGHET I NORSK ALUMINIUMINDUSTRI Resultater fra en samlet undersøkelse av seks aluminiumverk Det Norske Nitridaktieselskap - Eydehavn Det Norske Nitridaktieselskap - Tyssedal Hydro

Detaljer

Arbeidsrelatert astma i Norge

Arbeidsrelatert astma i Norge Arbeidsrelatert astma i Norge Lungekonferanse Granheim Lungesykehus 3.-4. mars 2008 Lillehammer Overlege Håkon Lase Leira Arbeidsmedisinsk bid dii avdeling, dli St Olavs Hospital, Trondheim dhi Arbeidsrelatert

Detaljer

Strategiske satsinger på Helsefak

Strategiske satsinger på Helsefak Strategiske satsinger på Helsefak Sameline Grimsgaard Prodekan forskning Nasjonalt prodekanmøte 22.10.2014 Utfordringer og muligheter UTFORDRINGER Tromsø er langt nord Helsefak er sammensatt 1000 ansatte,

Detaljer

Mann 50 år ringer legekontoret

Mann 50 år ringer legekontoret HVA ER DIABETES? Ingrid Nermoen avdelingssjef, ph.d Endokrinologisk avdeling 1 Mann 50 år ringer legekontoret Han tror han har fått diabetes for han er så tørst og tisser mye Hva spør dere om for å vurdere

Detaljer

MÅLBESKRIVELSE OG VIRKSOMHETSPLAN FOR 2011 OG MÅLBESKRIVELSE 2012-2015

MÅLBESKRIVELSE OG VIRKSOMHETSPLAN FOR 2011 OG MÅLBESKRIVELSE 2012-2015 ARBEIDSMEDISINSK AVDELING ST. OLAVS HOSPITAL HF - UNIVERSITETSSYKEHUSET I TRONDHEIM MÅLBESKRIVELSE OG VIRKSOMHETSPLAN FOR 2011 OG MÅLBESKRIVELSE 2012-2015 www.stolav.no/arbeidsmedisin Bakgrunn og visjon

Detaljer

Vet vi hva som virker?

Vet vi hva som virker? Vet vi hva som virker? Forskning om tiltak for å redusere sykefraværet Stein Knardahl Avdeling for arbeidspsykologi og fysiologi Statens arbeidsmiljøinstitutt Konvensjonell visdom: Arbeid er bra for helsen

Detaljer

Forskning ved NaKs. Monica Eftedal Møteplassen 13.09.10 14.09.10

Forskning ved NaKs. Monica Eftedal Møteplassen 13.09.10 14.09.10 Forskning ved NaKs Monica Eftedal Møteplassen 13.09.10 14.09.10 Systematisk litteraturstudie ARR Problemstilling: Bidrar aktive intervensjoner til at yrkesaktive personer med langvarige muskel-/skjelettplager

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Skiftarbeid og helseplager

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Skiftarbeid og helseplager Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Skiftarbeid og helseplager Bakgrunn og hensikt Hvilke konsekvenser kan skiftarbeid ha for helsa? Dette spørsmålet forsøker Statens Arbeidsmiljøinstitutt

Detaljer

Det biologiske prinsipp

Det biologiske prinsipp Folkehelse Folkehelse er samfunnets helse Helse i alt vi gjør Health care is vital to all of us some of the time, but public health is vital to all of us all of the time Det biologiske prinsipp Vår hjerne

Detaljer

Avhengighet til rusmidler - syk eller slem - etiske utfordringer

Avhengighet til rusmidler - syk eller slem - etiske utfordringer Avhengighet til rusmidler - syk eller slem - etiske utfordringer Terje Simonsen UNN Nevrobiologi - 1 Sentralnervesystemet består av mer enn 100 milliarder nerveceller Hver nervecelle står i kontakt med

Detaljer

Eksponering og risiko for KOLSutvikling. Vårkonferansen 2009, Bente Ulvestad

Eksponering og risiko for KOLSutvikling. Vårkonferansen 2009, Bente Ulvestad Eksponering og risiko for KOLSutvikling i anleggsbransjen Vårkonferansen 2009, Bente Ulvestad Årsaker til KOLS Tobakksrøyk 80-90% av tilfellene Minst 20% av røykere får KOLS Yrkeseksponering for støv,

Detaljer

Depresjon og sykefravær: Angsten for å gå tilbake til jobben

Depresjon og sykefravær: Angsten for å gå tilbake til jobben Depresjon og sykefravær: Angsten for å gå tilbake til jobben Arnstein Mykletun Prof dr psychol Seniorforsker Nasjonalt folkehelseinstitutt, Bergen & Oslo Antall individer Hva er en psykisk lidelse? Symptomer

Detaljer

Folkehelse i nordtrøndersk arbeidsliv

Folkehelse i nordtrøndersk arbeidsliv 1 Folkehelse i nordtrøndersk arbeidsliv Med vekt på rus og alkohol Forebyggende og helsefremmende arbeidsliv Levanger 3.6.2014 Professor dr. med. HUNT forskningssenter Overlege i psykiatri Helse Nord-Trøndelag

Detaljer

Hvor skal vi fremme den ansattes helse?

Hvor skal vi fremme den ansattes helse? Hvor skal vi fremme den ansattes helse? Skal vi ha helsefremmende aktiviteter på arbeidsplassen eller skal vi ha arbeidsplasser som fremmer den ansattes helse? arbejdsmiljøkonferencen 20.-21. oktober 2008

Detaljer

Aerosoler -skal vi fortsatt bry oss?

Aerosoler -skal vi fortsatt bry oss? Aerosoler -skal vi fortsatt bry oss? Magne Bråtveit Arbeids- og miljømedisin, Universitetet i Bergen AEROSOLER Luftbårne partikler av fast stoff og/eller væske, dvs. støv, røyk og tåke. Faste partikler:

Detaljer

Fagsekretariatet for bedriftshelsetjenesten:

Fagsekretariatet for bedriftshelsetjenesten: Hvordan oppfatter vi smerte, hvordan blir smerter kroniske og hvordan kan psykologiske faktorer påvirke oppfattelsen av smerte? STAMIs forskere utvikler smertemodeller på dyr og mennesker for å finne svar.

Detaljer

NATT OG SKIFTARBEID. Ragnhild Skålbones Bedriftshelsetjenesten

NATT OG SKIFTARBEID. Ragnhild Skålbones Bedriftshelsetjenesten NATT OG SKIFTARBEID Ragnhild Skålbones Bedriftshelsetjenesten NATTARBEID Risikofaktor som kan gi fysiske psykiske sosiale helseeffekter LANGTIDSFRISK Helse TURNUS Effektivitet Produktivitet / Kvalitet

Detaljer

Luftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.)

Luftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.) Bio 453 Regulatorisk toksikologi Luftforurensninger over byområder -uteluft -inneklima Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Folkehelseinstituttet Luftforurensning ute og inne Hva inneholder

Detaljer

Folkehelse - Folkehelsearbeid

Folkehelse - Folkehelsearbeid Folkehelseperspektiv på arbeidshelse Rådgiver Geir Lærum 19.03.2010 Bodø 07.04.2010 1 Folkehelse - Folkehelsearbeid Lav forekomst av sykdom, gode leveutsikter Befolkningen har høy livskvalitet Samfunnets

Detaljer

HUNT. Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag 2006-08 (HUNT3)- Hva sier den oss om kvinner og tobakk? HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08)

HUNT. Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag 2006-08 (HUNT3)- Hva sier den oss om kvinner og tobakk? HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08) Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag 2006-08 (HUNT3)- Hva sier den oss om kvinner og tobakk? Norsk nettverk for helsefremmende arbeid Kvinner og røyking Mandag 5.9.2011 Lillehammer HUNT HUNT1 (1984-86)

Detaljer

Biologisk overvåking under Shut-down. Trond M. Schei ConocoPhillips

Biologisk overvåking under Shut-down. Trond M. Schei ConocoPhillips Biologisk overvåking under Shut-down Trond M. Schei ConocoPhillips Yrkeshygiene Yrkeshygiene - identifiserer fysiske, kjemiske og biologiske faktorer med risiko for eksponering som kan føre til uakseptable

Detaljer

Kjære leser! side 1. Trygve Eklund Direktør

Kjære leser! side 1. Trygve Eklund Direktør Kjære leser! orsk arbeidsliv skal være i stand Ntil å skape arbeidsmiljø som forebygger sykdom og fremmer god helse. Dette er visjonen for Statens arbeidsmiljøinstitutt i den nye strategiplanen som er

Detaljer

Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet

Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet Inger Synnøve Moan Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) Forbundet Mot Rusgift, 13. oktober 2010 Alkoholkonsum i Norge Alkohol 2. viktigste årsak

Detaljer

MÅLBESKRIVELSE OG VIRKSOMHETSPLAN FOR 2010 OG MÅLBESKRIVELSE 2011-2014

MÅLBESKRIVELSE OG VIRKSOMHETSPLAN FOR 2010 OG MÅLBESKRIVELSE 2011-2014 ARBEIDSMEDISINSK AVDELING ST. OLAVS HOSPITAL HF - UNIVERSITETSSYKEHUSET I TRONDHEIM MÅLBESKRIVELSE OG VIRKSOMHETSPLAN FOR 2010 OG MÅLBESKRIVELSE 2011-2014 www.stolav.no/arbeidsmedisin Bakgrunn og visjon

Detaljer

Eldre i Norge: Hva vet vi om forekomsten av psykiske plager og lidelser?

Eldre i Norge: Hva vet vi om forekomsten av psykiske plager og lidelser? Eldre i Norge: Hva vet vi om forekomsten av psykiske plager og lidelser? Ellinor F. Major divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse Tema for dagen Hva var bakgrunnen for rapporten? Hvilke metodiske

Detaljer

Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser

Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser Doktorgradsstipendiat Liv Giske Hovedveileder professor Dr med Cecilie Røe Finansiert av Helse og rehabilitering Bakgrunn Kroniske muskelskjelettsmerter hyppig

Detaljer

Innhold. Hva er en velutdannet yrkeshygieniker? og hvor er det bruk for sånne? Utdanning av yrkeshygienikere Oppgaver roller for en yrkeshygieniker

Innhold. Hva er en velutdannet yrkeshygieniker? og hvor er det bruk for sånne? Utdanning av yrkeshygienikere Oppgaver roller for en yrkeshygieniker Innhold Hva er en velutdannet yrkeshygieniker og hvor er det bruk for sånne? Hva er en velutdannet yrkeshygieniker? Utdanning av yrkeshygienikere Oppgaver roller for en yrkeshygieniker eller Moelv, Trondheim

Detaljer

Kjemisk helserisiko i elektriske anlegg. Vemund Digernes Fagsjef

Kjemisk helserisiko i elektriske anlegg. Vemund Digernes Fagsjef Kjemisk helserisiko i elektriske anlegg Vemund Digernes Fagsjef 1 Norsk Industri - Tall og fakta 2010 2 200 medlemsbedrifter Nærmere 120 000 ansatte i bedriftene Omsetning: ca 757 mrd kr Eksport: ca 300

Detaljer

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Finn Gjertsen 1, 2 26 1 Seksjon for selvmordsforskning og forebygging,

Detaljer

Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser

Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser Til konferanse «Jobbnærvær, mangfold og inkludering», Bodø, 27. oktober 2014 Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser Kristine Pape, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Sosial epidemiologi, arbeid og

Detaljer

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp, bevegelse

Detaljer

Program NYFs kurshelg og årskonferanse 2008

Program NYFs kurshelg og årskonferanse 2008 Kurshelg: Kartlegging av kjemisk helsefare. Dato: Lørdag 1. november 2008 Tid Tema og emne Ansvarlig/ 0900 1000 Registrering 1000 1005 Velkommen Møteleder 1005 1030 Sammenhengen mellom eksponering og helse,

Detaljer

Nasjonalt perspektiv på risikoutsatte grupper. - Hva vet vi om arbeidsmiljø og helse for ulike yrker?

Nasjonalt perspektiv på risikoutsatte grupper. - Hva vet vi om arbeidsmiljø og helse for ulike yrker? Nasjonalt perspektiv på risikoutsatte grupper. - Hva vet vi om arbeidsmiljø og helse for ulike yrker? Finnes det risikoutsatte grupper i petroleumssektoren? Seminar Petroleumstilsynet 4. Desember 08 Steinar

Detaljer

Teknisk Rapport 13. Luftkvalitet ved tunneldriving, helsemessig eksponering og mulige tiltak

Teknisk Rapport 13. Luftkvalitet ved tunneldriving, helsemessig eksponering og mulige tiltak Teknisk Rapport 13 Luftkvalitet ved tunneldriving, helsemessig eksponering og mulige tiltak November 2012 NFFs tekniske rapporter er utarbeidet av fagpersoner oppnevnt av utviklingskomiteen i NFF. Innholdet

Detaljer

Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst

Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Mental helse Diabetes 2 Hjerte- og karsykdommer BMI kg (høyde x høyde) BMI 74 kg ( 1,73x 1,73) BMI = 24,72 6 Nye kostanbefalinger 2011

Detaljer

Avhengighet *l rusmidler

Avhengighet *l rusmidler Avhengighet *l rusmidler Hva skjer i hjernen? En biologisk betraktning Terje Simonsen, UNN Målet med presentasjonen Å øke forståelsen av hva som (trolig) skjer i hjernen når en utvikler avhengighet. Da

Detaljer

Hånd-arm-vibrasjonssyndrom HAVS

Hånd-arm-vibrasjonssyndrom HAVS Hånd-arm-vibrasjonssyndrom HAVS ARV 2011 14. - 15.november 2011 Clarion Hotel Admiral Overlege Kristin Buhaug, Yrkesmedisinsk avdeling Hånd-arm-vibrasjonssyndrom Bakgrunn/ Introduksjon Litt om vibrasjonseksponering

Detaljer

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Camilla Stoltenberg Direktør Folkehelseinstituttet Folkehelseprofiler og sykdomsbyrde I 2012 lanserte Folkehelseinstituttet kommunehelseprofiler I 2013

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Hormoner Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om hva hormoner er hvor i kroppen hormoner blir produsert hvordan hormoner virker på prosesser i kroppen 2 Cellene

Detaljer

kols et sykdomsbyrdeperspektiv

kols et sykdomsbyrdeperspektiv DM Arena 20 november 2014: kols Diakonhjemmet sykehus, Oslo kols et sykdomsbyrdeperspektiv Professor Stein Emil Vollset, MD, DrPH Nasjonalt sykdomsbyrdeprosjekt, Folkehelseinstituttet, Bergen/Oslo, Universitetet

Detaljer

Sykefravær (arbeidere) og arbeidsløshet 1971-2001 Fravær i prosent av avtalt nærvær (NHO), arbeidsløse i prosent av arbeidsstyrken (SSB)

Sykefravær (arbeidere) og arbeidsløshet 1971-2001 Fravær i prosent av avtalt nærvær (NHO), arbeidsløse i prosent av arbeidsstyrken (SSB) Sykefravær (arbeidere) og arbeidsløshet 1971-2001 Fravær i prosent av avtalt nærvær (NHO), arbeidsløse i prosent av arbeidsstyrken (SSB) 16 14 12 Kvinner Sykefravær 10 8 Menn 6 4 2 0 Kvinner Arbeidsløshet

Detaljer

HUNT. Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag 2006-08 (HUNT3)- Hva sier den oss om kvinner og tobakk? HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08)

HUNT. Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag 2006-08 (HUNT3)- Hva sier den oss om kvinner og tobakk? HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08) Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag 2006-08 (HUNT3)- Hva sier den oss om kvinner og tobakk? Norsk nettverk for helsefremmende arbeid Kvinner og røyking Mandag 5.9.2011 Lillehammer HUNT HUNT1 (1984-86)

Detaljer

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring?

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Hva er psykiske plager og lidelser? Plager Ikke krav om å tilfredsstille bestemte diagnostiske kriterier Oppleves som

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Skiftarbeid og smertefølsomhet

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Skiftarbeid og smertefølsomhet Skiftarbeid og helseplager Hoveddel 1 rev. 13.1.15 Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Skiftarbeid og smertefølsomhet Bakgrunn og hensikt Dette er et spørsmål til deg om å delta i en forskningsstudie

Detaljer

Frokostseminar 26. mars 2009

Frokostseminar 26. mars 2009 Frokostseminar 26. mars 2009 Skiftarbeid og kreft Håkon Lasse Leira Arbeidsmedisinsk avdeling, St Olavs Hospital Skiftarbeid ble forbudt for kvinner i Sveits i 1877, i 1914 var det forbudt i 10 land. Forbudet

Detaljer

BAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom

BAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom BAKGRUNN Hjerte- og karsykdommer viktigste dødsårsak for både kvinner og menn Økende prevalens av overvekt og diabetes Ca 90% av all kardiovaskulær sykdom skyldes forhold ved våre levevaner som vi kan

Detaljer

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og

Detaljer

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad Disposisjon Mobbing Vold og trusler om vold - Forekomst og utbredelse i Norge - Forekomst og utbredelse

Detaljer

Kokken trives på jobb! - Arbeidsmiljø og helse blant kokker

Kokken trives på jobb! - Arbeidsmiljø og helse blant kokker Kokken trives på jobb! - Arbeidsmiljø og helse blant kokker Sindre Svedahl Torgunn Qvenild Kristin Svendsen* Tonje Strømholm Oddfrid Aas Bjørn Hilt Institutt for samfunnsmedisin / Arbeidsmedisinsk avdeling

Detaljer

NFAM. Henningsvær bryggehotell, 8313 Henningsvær. Vårkonferansen, 10.- 12. mai 2009. Ansvarlig: NFAM, styret

NFAM. Henningsvær bryggehotell, 8313 Henningsvær. Vårkonferansen, 10.- 12. mai 2009. Ansvarlig: NFAM, styret NFAM Vårkonferansen, 10.- 12. mai 2009 Henningsvær bryggehotell, 8313 Henningsvær Ansvarlig: NFAM, styret PROGRAM Godkjenning. Kurset er godkjent med 15 timer som valgfritt kurs i videre og etterutdanningen

Detaljer

Petroleumsundersøkelsen om skiftarbeid, søvn og helse (PUSSH)

Petroleumsundersøkelsen om skiftarbeid, søvn og helse (PUSSH) Petroleumsundersøkelsen om skiftarbeid, søvn og helse (PUSSH) Pål Molander Direktør, Prof. Dr. www.pussh.org Agenda Litt om bakgrunnen og bakteppet for prosjektet Hvem er det som har besluttet at det foreligger

Detaljer

bevegelsesapparatet. Strømulykker, arbeidsbelastninger og plager i . Arbeid med hendene hevet uten støtte. Statens arbeidsmiljøinstitutt,

bevegelsesapparatet. Strømulykker, arbeidsbelastninger og plager i . Arbeid med hendene hevet uten støtte. Statens arbeidsmiljøinstitutt, E. -p...j d-'. ff) (J~O~ V j )! l!,..!~ :iiq Strømulykker, arbeidsbelastninger og plager i bevegelsesapparatet. SkagerakEnergi 2003.. Opplevd alvorlige strømgjennomgangsepisoder og lysbueulykker registrert

Detaljer

Helsekontroller som metode. Tor Erik Danielsen

Helsekontroller som metode. Tor Erik Danielsen Helsekontroller som metode Tor Erik Danielsen Viktig? Helsekontroller: plasseres høyt blant lederes prioriteringer plasseres høyest blant oppgaver BHT bistår med plasseres høyest blant oppgaver som ønskes

Detaljer

ATLANTIS MEDISINSKE HØGSKOLE DETALJERT LITTERATURLISTE VÅR 2016 KOST OG ERNÆRING 30 STUDIEPOENG

ATLANTIS MEDISINSKE HØGSKOLE DETALJERT LITTERATURLISTE VÅR 2016 KOST OG ERNÆRING 30 STUDIEPOENG ATLANTIS MEDISINSKE HØGSKOLE DETALJERT LITTERATURLISTE VÅR 2016 KOST OG ERNÆRING 30 STUDIEPOENG Rev. 30.12.15 (med forbehold om endringer) INNHOLDSFORTEGNELSE 1. ANBEFALTE LÆREBØKER... 3 2. ARTIKLER, RAPPORTER

Detaljer

Lover og forskrifter. Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften Gry EB Koller, Arbeidstilsynet

Lover og forskrifter. Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften Gry EB Koller, Arbeidstilsynet Lover og forskrifter Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften, 2 Innhold ARBEIDSTILSYNET... 3 LOV OM ARBEIDSMILJØ, ARBEIDSTID OG STILLINGSVERN MV. (ARBEIDSMILJØLOVEN)... 3 4-5. Særlig

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

Forskriftenes krav til helseovervåkning av støy- og vibrasjonseksponerte

Forskriftenes krav til helseovervåkning av støy- og vibrasjonseksponerte Forskriftenes krav til helseovervåkning av støy- og vibrasjonseksponerte FARLIG FREKVENS Konferanse 5.-6. mai 2010 Ingrid Sivesind Mehlum, overlege ph.d. Statens arbeidsmiljøinstitutt Arbeidsmiljølovgivningen

Detaljer

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Ratib Lekhal Høgskolen i Hedmark, Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Epost: Ratib.Lekhal@hihm.no

Detaljer

Kan vi identifisere friske overvektige barn blant syke overvektige? Rønnaug Ødegård Barneklinikken/RSSO St Olavs Hospital LBK/NTNU

Kan vi identifisere friske overvektige barn blant syke overvektige? Rønnaug Ødegård Barneklinikken/RSSO St Olavs Hospital LBK/NTNU Kan vi identifisere friske overvektige barn blant syke overvektige? Rønnaug Ødegård Barneklinikken/RSSO St Olavs Hospital LBK/NTNU 1 The metabolically healthy but obese - 20 30% av fedmepopulasjonen? 2

Detaljer

Fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet. Mekanismene. Effekt av fysisk aktivitet på hjernen. Mekanismene

Fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet. Mekanismene. Effekt av fysisk aktivitet på hjernen. Mekanismene Fysisk aktivitet Effekt av fysisk aktivitet på hjernen Masood Zangani Overlege, Akershus universitetssykehus Bergen 07.06.2012 Fysisk aktivitet Mekanismene Mekanismene Depresjon Nevrogenese Synaptisk plastisitet

Detaljer

Irritable bowel syndrome and chronic fatigue following infection with Giardia lamblia

Irritable bowel syndrome and chronic fatigue following infection with Giardia lamblia Irritable bowel syndrome and chronic fatigue following infection with Giardia lamblia Knut-Arne Wensaas Forsker II, Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen, Uni Research Dagens tekst Bakgrunn Giardia-utbruddet

Detaljer

Helseeffekter av nanopartikler. Bjørn Hilt Arbeidsmedisinsk avdeling St. Olavs hospital / NTNU www.stolav.no/arbeidsmedisin

Helseeffekter av nanopartikler. Bjørn Hilt Arbeidsmedisinsk avdeling St. Olavs hospital / NTNU www.stolav.no/arbeidsmedisin Helseeffekter av nanopartikler Sikkerhetsdagene, NTNU 1.-2.11.2010 11 2010 Bjørn Hilt Arbeidsmedisinsk avdeling St. Olavs hospital / NTNU www.stolav.no/arbeidsmedisin 1 Forstørrelse: 500.000.000 Nanopartikler

Detaljer

Trenger vi nye kostholdsråd? (ja)

Trenger vi nye kostholdsråd? (ja) Trenger vi nye kostholdsråd? (ja) Birger Svihus, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Norwegian University of Life Sciences 1 Det sunne kostholdets to generelle bud: Spis variert Sørg for energibalanse

Detaljer

Ulikheter i helse. Øyvind Næss, seniorforsker dr med Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo

Ulikheter i helse. Øyvind Næss, seniorforsker dr med Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo Ulikheter i helse Øyvind Næss, seniorforsker dr med Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo Hva er ulikheter i helse? Hvor store er ulikhetene i Norge og andre land

Detaljer

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1 Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 Velkommen!! 11.05.2010 1 Fylkeskommunens plattform i folkehelsearbeidet Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 11.05.2010 2 Norge

Detaljer

Arbeidsrelatert helse en viktig determinant for sykefravær og utstøting

Arbeidsrelatert helse en viktig determinant for sykefravær og utstøting NFR Søkerkonferanse: Program for forskning om årsaker til sykefravær og utstøting fra arbeidslivet Arbeidsrelatert helse en viktig determinant for sykefravær og utstøting Skaper, bruker og formidler kunnskap

Detaljer

ICF-kjernesett for vurdering av funksjonsnivå og arbeidsevne innen arbeidsrettet rehabilitering

ICF-kjernesett for vurdering av funksjonsnivå og arbeidsevne innen arbeidsrettet rehabilitering Arbeidsevnevurderinger - perspektiver, modeller og verktøy Del 1: Tore N. Braathen, fysioterapeut og stipendiat ved UiO og AiR ICF-kjernesett for vurdering av funksjonsnivå og arbeidsevne innen arbeidsrettet

Detaljer

Tilstrekkelig eksponering.

Tilstrekkelig eksponering. Tilstrekkelig eksponering. Kurs i yrkesskader og yrkessykdommer Trondheim 5. 6.november 2009 Overlege Oddfrid Aas Arbeidsmedisinsk avdeling St. Olavs Hospital Folketrygdlovens krav 13-4. Yrkessykdommer

Detaljer

Drikkevannet, vårt viktigste næringsmiddel

Drikkevannet, vårt viktigste næringsmiddel Drikkevannet, vårt viktigste næringsmiddel Geir Aamodt, professor i epidemiologi, seksjon for folkehelse, NMBU Haugesund, 10. september 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Kort sammendrag

Detaljer

NFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose

NFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose NFCF Likemannskonferanse 20.04.2012, Bergen Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose I skyggen av cystisk fibrose.. Livet til de som vokser opp sammen med barn

Detaljer

Arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste

Arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste Arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste Kap.ll 4 Regelverk som ligger til grunn for ordningen Arbeidsmiljøloven 3-3 Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om

Detaljer

Prosjektoversikt. Fysisk arbeidsmiljø

Prosjektoversikt. Fysisk arbeidsmiljø Prosjekter i programmet Under er det gitt en oversikt over løpende prosjekter i Arbeid og helse. Deretter følger kortfattede sammendrag av prosjektene. Sammendragene er i hovedsak gruppert etter forskningstema.

Detaljer