Prosjekter ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) Projects at the National Institute of Occupational Health (NIOH) 2003

Transkript

1 Prosjekter ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) 2003 Projects at the National Institute of Occupational Health (NIOH) 2003

2

3 Innholdsfortegnelse Prosjekt Side Arbeidsfysiologisk seksjon Psykologiske belastninger ( stress ) og sympatisk aktivitet (33710)... 5 Sammenhenger mellom sosioøkonomiske forhold, arbeid, helseinformasjon, hormonmekanismer og helse (delprosjekt under HUBRO) (33924)... 6 Referansedatabase for QPSnordic ( )... 7 Smertefremkallende signalmolekyler i muskel (32767)... 8 Neurobiologiske mekanismer for kroniske muskelsmerter (33 967)... 9 Stress og insulinresistens (33 772) Psykologiske faktorer av betydning for oppfattelsen av muskelsmerte (33652) Muskelaktivering og blodflow (33951) Intervensjoner i arbeidslivet kroppslige endringer og mekanismer for helseeffekter (32653) Arbeidsmedisinsk seksjon Kartlegging av eksponering og mulig helseskade etter arbeid med akrylamid i tunneler (31822) Hvor mye sykelighet er arbeidsrelatert, og hvordan kan vi forebygge? (31938) Epidemiological assessment of the effect of Cr VI-reduction of cement and the prevalence of allergic dermatitis in the construction industry (0988) Nevropsykologiske effekter av dykking hos unge yrkesdykkere (31524) Yrkesbetingede påvirkninger på nervesystemet (31929) Nasjonal konferanse for helsefremmende arbeidsplasser november 2002 (0980) European Network Workplace Health promotion (0900) Landskonferansen for bedriftshelsetjenesten Oslo 2004 (LKO-04) (0984) Helseundersøkelse av manganeksponerte i smelteverk - en tverrsnittsstudie (31747) Helseundersøkelse av tidligere kvikksølveksponerte ansatte ved en kloralkali fabrikk en tverrsnittsundersøkelse (del 2) (31763) En studie av sveisere eksponert for mangan i skipsverft i Russland Senfølger etter lavspent strømgjennomgang (31189) Prematuritet og mykotoksiner (31821) Sosiale ulikheter i helse: helse i barneårene og senere deltakelse i arbeidslivet (31981) God BHT(0909) Hva blir BHTs rolle i Det inkluderende arbeidsliv? (14982) Lunge og hørselseffekter av dykking blant unge yrkesdykkere (31523) Inneklimaforskning (31622) Helserisiko ved eksponering for oljetåke og elektromagnetiske felt (31423) Helseeffekter av eksponering for nikkel (31623) Info og retningslinjer ved strømulykker (11950) Ekspertkonferanse om funksjonsvurdering (11986)

4 Testbatteri for vibrasjonsskader (22625) Årsaker til arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager (32881) Muskelaktiveringsmønster i nakke og arm relatert til muskel- og skjelettplager (32959) ErgoWood, trivsel, sikkerhet og helse for skogsmaskinførere (32987) Intervensjoner i renholderes arbeidsmiljø (33952) Toksikologisk seksjon Basisdrift av Dyreavdelingen (42857) Regulatorisk toksikologi (11953) Kjønnsforskjeller og risiko for lungekreft (34758) Effektivitet i reparasjon av DNA-skader og kreftrisiko (34136) Mekanismer for susceptibilitet (34138) Kreft i lunger og luftveier - tumormarkører og kreftutvikling (31510) Påvisning av uorganiske partikler i lungevev (21225) Polymorfier i gener knyttet til omsetning av gentoksiske stoffer og deres betydning for helserisiko (34135) Biomarkører for PAH eksponering (31160, og 31985) Yrkeshygienisk seksjon Aerosolgruppe Arbeidsmiljø og kildesortering (31.918) Eksponering og helseforhold i silisiumkarbidindustrien (Yrkeshygienisk del) (944) Helserisiko ved støv i landbruket (31217) Mykotoksiner i norske kornbønders arbeidsmiljø (0989) Prøvetaking av melstøv (24947) Inhalasjonskammer (31715) Partikkelatlas (23 934) Organisk gruppe Biomarkører for aldehydeksponering (31969) Eksponering for mineraloljeprodukter - Biomonitorering av alkaner (31962) Kartlegging av kjemisk eksponering ved malingsarbeid/overflatebehandling (23819) Register for yrkeshygieniske måledata (23265) Uorganisk gruppe Yrkeseksponering og helseeffekter i norsk-russisk metallindustri (31 917) HAPPA (23 983)

5 Table of contents Project Page Department of Physiology Psychological factors ( stress ) and sympathetic activity (33710) Socioeconomic factors and health: potential mechanisms (33924) Referance database for the QPSnordic ( ) Pain signaling molecules in muscle (32767) Neuronal mechanisms of long lasting muscle pain (33 967) Stress and insulin resistance (33 772) Psychological factors of significance to the perception of muscle pain (33652) Muscle activity and blood flux (33951) Interventions in the working life: mechanisms for health effects (32653) Department of Occupational Medicine Possible health effects related to acrylamide and N-methylol acrylamide exposure in tunnel work (31822) The Oslo Health Study: Prevalence of self-reported work-related health problems (31938) Neuropsychological function in young divers (31524) Work related influences on the nervous system (31929) National conference Workplace Health Promotion November 2002 (0980) European Network Workplace Health promotion (0900) National conference for Occupational Health Services in Oslo 2004 (0984) A Health Study of Workers Exposed to Manganese in Manganese Alloy Producing Plants A Cross-sectional Study (31747) A Health Study of Former Mercury Vapour Exposed Employees at a Chloralkali Plant A Cross-sectional study (31763) A Health study of Shipyard Welders Exposed to manganese in Russia Delayed Injuries following Low Voltage Electrical Accidents (31189) Prematurity and mycotoxins (31821) Social inequalities in health: childhood health and subsequent work participation (31981) Good Occupational Health Service (0909) What will be the OHS contribution to The Inclusive Working Life (14982) Respiratory and auditory effects of occupational diving among young divers (31523) Indoor air research (31622) Health risk from exposure to oil mist and electromagnetic fields (31423) Health effects from exposure to nickel (31623) Causality of Work-related musculoskeletal disorders (WRMSD) (32881) Muscle activity pattern in the neck and upper extremities and musculoskeletal complaints among forest machine operators (32959) Work-related interventions among cleaners (33952)

6 Department of Toxicology Laboratory Animal Unit (42857) Regulatory toxicology (11953) Sex differences and risk of lung cancer (34758) Reduced efficiency in DNA-repair and cancer risk (34136) Mechanisms of suceptibility (34138) Diagnostic analytical pathology (21225) Carcinoma in the respiratory tract biological markers and tumorigenesis (31510) Role of genetic polymorphisms in metabolic genes and risk of cancer (34135) Biomarkers for PAH exposure (31160, og 31985) Department of Occupational Hygiene Aerosol Group Work environment and source separation (31.918) Exposure and health effects in the Norwegian silicon carbide industry (occupational hygiene) (944) Health risks from dust exposure in agriculture (31217) Mycotoxins in the work environment of Norwegian grain farmers (0989) Sampling of flour dust (24947) Inhalation chamber (31715) Particle atlas (23 934) Organic Group Biomarkers for aldehyde exposure (31969) Mineral oil exposure Biomonitoring of alkanes (31962) Assessment of chemical exposure during painting/surface coating (23819) Database for occupational exposure measurements (23265) Inorganic Group Health effects and exposure in the Norwegian-Russian metal industry (31917)

7 Statens arbeidsmiljøinstitutt, Arbeidsfysiologisk seksjon Psykologiske belastninger ( stress ) og sympatisk aktivitet (33710) Prosjektleder Knardahl, Stein Stein.knardahl@stami.no Prosjektmedarbeidere STAMI Bolling, Astrid, Astrid.Bolling@stami.no Ingvaldsen, Ada, Ada.Ingvaldsen@stami.no Samarbeidspartnere utenfor STAMI Mikael Elam, Gunnar B Wallin, Klin nevrofysiol avd, Sahlgrenska sjukehuset, Universitetet i Göteborg Jon Skarphedinsson, Fysiol inst, Universitetet i Reykjavik Prosjektperiode Emneord Stress, mentale arbeidsoppgaver, psykologiske belastninger, sympatisk nerveaktivitet Prosjektbeskrivelse Mål og problemstilling: Man deltar i undersøkelser der sammenhenger mellom langvarige psykiske belastninger og personlighetstrekk sammenholdes med sympatiske nerveaktivitet til muskler (MSA). Man vil videre utføre undersøkelser av MSA og blodgjennomstrømning under kognitive oppgaver. Bakgrunn: Det sympatiske nervesystem er sentralt i alle omstillingsreaksjoner. Seksjonen har etablert en metode for mikronevrografi på mennesker. Materiale og metoder: Mikronevrografi, dvs direkte måling av nerveaktivitet hos mennesker. Metodeutvikling: Noninvasiv måling av blodgjennomstrømning av underarm eller ben med plethysmografi og ultralyd Doppler. 5

8 Statens arbeidsmiljøinstitutt, Arbeidsfysiologisk seksjon Sammenhenger mellom sosioøkonomiske forhold, arbeid, helseinformasjon, hormonmekanismer og helse (delprosjekt under HUBRO) (33924) Prosjektleder Knardahl, Stein Prosjektmedarbeidere STAMI Ingvaldsen, Ada, Stuenæs, Jorid T. Bolling, Astrid, Steingrimsdottir, Olöf A. Samarbeidspartner utenfor STAMI Anne Johanne Søgaard, Nasjonalt folkehelseinstitutt Prosjektperiode Emneord Forutsigbarhet, Holdninger, Hormoner, Leders støtte Prosjektbeskrivelse Mål og problemstillinger: Prosjektet vil undersøke sammenhenger mellom informasjon om sosiale forhold, holdninger og oppfatninger som fremkommer fra spørreskjemaene, hormonverdier og selvrapportert helse. Man tar sikte på både tverrsnittsundersøkelser og en prospektiv undersøkelse med oppfølging med selvrapportert helse og måling av blodtrykk en tid etter HUBRO-undersøkelsen. Bakgrunn: HUBRO-prosjektet (helseundersøkelser i byregionen Oslo) er en stor befolkningsundersøkelse som vil omfatte mer enn mennesker i Oslo. Undersøkelsen gjennomføres av Statens helseundersøkelse (SHUS), Oslo kommune og Universitetet i Oslo. Alle undersøkte får målt blodtrykk og serum kolesterol og besvarer et spørreskjema. Det foreliggende prosjektet vil undersøke åringer og åringer med et eget spørreskjema og med plasmaprøver for hormoner. Materialer og metoder: I tillegg til spørsmålene i HUBROs hovedskjema stilles det spørsmål om holdninger til andre mennesker, om egen adferd og holdninger og oppfatninger om omgivelsene generelt (optimisme, «self efficacy», sense of coherence»), holdninger til kunnskap og helse og om forutsigbarhet for endringer på arbeidsplassen og om man får støtte og blir verdsatt for arbeidet. Hormonmålinger (cortisol og testosteron og DHEA). Etterundersøkelse av plager etter 6 mndr. 6

9 Statens arbeidsmiljøinstitutt, Arbeidsfysiologisk seksjon Referansedatabase for QPSnordic ( ) Prosjektleder Knardahl, Stein Prosjektmedarbeider STAMI Houmb, Liv Elin, Samarbeidspartnere utenfor STAMI Kari Lindström, National Inst of Occup Health, Finland Margaretha Dallner, Arbeidslivsinstituttet, Sverige Anders Skogstad, Inst samfunnspsykol, Univ i Bergen Prosjektperiode Ekstern finansiering Norges forskningsråd Nordisk ministerråd Emneord Kartlegging, kartlegging, psykologiske faktorer, referansedatabase, sosiale faktorer Prosjektbeskrivelse Mål og problemstillinger: 1. Virksomhetene skal kunne ha sammenligningsgrunnlag når de gjør kartlegginger. 2. Forskning. 3. Mulighet til å følge med i utviklingen av arbeidsfaktorer over tid (trender), slik at man kan varsle om mulige farer for helse og trivsel. Bakgrunn: Arbeidsmiljøinstituttene i Finland, Sverige, Danmark og Norge har utviklet et nytt instrument for kartlegging av psykologiske og sosiale faktorer i arbeid, QPSnordic. Man vil utvikle en fellesnordisk referansedatabase med data innhentet med QPSnordic. 7

10 Statens arbeidsmiljøinstitutt, Arbeidsfysiologisk seksjon Smertefremkallende signalmolekyler i muskel (32767) Prosjektleder Boix Escolán, Fernando fernando.boix@stami.no Samarbeidspartner utenfor STAMI Prof. Dr. Ulrich Hilgenfeldt, Universität Heidelberg (Germany) Prosjektperiode Emneord Bradykinin muskelsmerte mikrodialyse Prosjektbeskrivelse Bakgrunn: Mekanismene for utvikling av smerter i muskler hos mennesket er til nå ukjent. En helt ny tilnærming i dette feltet er kartlegging av smertefremkallende molekyler i muskel. Bradykinin er et lite peptid som frisettes fra muskel under kontraksjon og har først og fremst effekt på energitilførsel til muskelen, men kan også aktivere smertereseptorer. Mål og problemstilling: Overordnet mål er å bestemme om frisetting av kininer i muskel kan bidra til utvikling av akutt og kronisk muskelsmerte. Hypotesen er at det under vedvarende muskelbelastning uten hvile, blir frisatt kininer i betydelig konsentrasjon over lang tid. Dette kan medføre aktivering eller økt følsomhet av smertereseptorer i muskel og dermed muskelsmerte. Vi vil studere regulering av kininfrisetting under muskelaktivitet og undersøke om det i smertefull muskulatur forekommer avvik i reguleringen, dvs om kininkonsentrasjonen er forhøyet og/eller regulering av kinin frisetting er anormal hos personer med muskelsmerte. Resultater: Studier av rottemuskler viser at bradykinin frisettes under muskelsammentrekninger og for første gang er det påvist at frisettingen av bradykinin, kontrolleres av stoffet adenosin som frigis i arbeidende muskel. Nå skal det undersøkes nærmere hvilken betydning dette har for mennesker i statisk arbeid. Publikasjoner relatert til prosjektet Boix, F., Rosenborg, L., Hilgenfeldt, U., Knardahl, S. Contraction-related factors affect the concentration of a kallidin-like peptide in rat muscle tissue. J Physiol 2002; 544(1): s Boix, F. Vasopeptidase inhibitors : a bradykinin link. Lancet 2002 ; 359 : s

11 Statens arbeidsmiljøinstitutt, Arbeidsfysiologisk seksjon Neurobiologiske mekanismer for kroniske muskelsmerter (33 967) Prosjektleder Gjerstad, Johannes Prosjektmedarbeider STAMI Mollerup, Steen Prosjektperiode Prosjektbeskrivelse Mål og problemstilling: Opplevelsen av smerte er ikke bare avhengig av ytre belastninger, men også av aktiviteten i kroppens smertereguleringssystem. En viktig del av dette systemet er de kontinuerlig aktive nedstigende banene fra hjernestammen til ryggmargen. Data fra våre pilotforsøk viser at aktiviteten i de smertehemmende nedstigende banene trolig kan påvirkes av psykiske faktorer. Et viktig spørsmål som skal besvares er derfor om de smertehemmende nedstigende banene kan motvirke den økte signaloverføringen vi mener inntrer i ryggmargen ved selvforsterkende smertetilstander. Hensikten med prosjektet er (1) å øke vår forståelse av hva som skjer i nervebanene når muskelsmerter blir kroniske og (2) å frambringe ny kunnskap om hvordan slike smertetilstander kan forebygges. Prosjektet skal også legge grunnlaget for videre studier av arbeidstagere med muskelsmerter. Bakgrunn: Mange smertetilstander synes å være selvforsterkende både med hensyn på intensitet og varighet. Vi antar at denne selvforsterkningen, dvs sensitiviseringen, i betydelig grad er forårsaket av langvarig overkommunikasjon mellom nerveceller (økt synaptisk virkningsgrad) i ryggmargen. Sensitivisering i ryggmargen kan vedvare i uker. Vår hypotese er at sensitivisering i ryggmargen normalt blir forhindret av de nedstigende smertehemmende banene. Materialer og metoder: Signaloverføringen i ryggmargen studeres ved hjelp av målinger av nervesignaler fra enkeltceller. Målingene av nervecelleaktivitet etter sensitivisering kombineres med undersøkelse av genaktivering dvs kvantitativ RT-PCR. 9

12 Statens arbeidsmiljøinstitutt, Arbeidsfysiologisk seksjon Stress og insulinresistens (33 772) Prosjektleder Jensen, Jørgen Prosjektmedarbeidere STAMI Erlend O. Brennesvik Jerome Ruzzin Einar Jebens Jorid T. Stuenæs Ada Ingvaldsen Astrid Bolling Stein Knardahl Samarbeidspartnere utenfor STAMI Peter R. Shepherd, University College of London, UK Åse Handberg, Århus Kommunehospital, Danmark Jesper Franch, Odense Universitet, Danmark Jan W. Eriksson, Umeå University Hospital, Sverige Odd Brørs, Ullevål Sykehus, Oslo Nouri Sharikabad, Ullevål Sykehus, Oslo Vigdis Aas, Farmasøytisk Institutt, Oslo Prosjektperiode Ekstern finansiering Emneord Prosjektbeskrivelse Norges forskningsråd, Freia Sjokoladefond Stress, muskulatur, adrenalin, insulin, kortisol, aktivitet, type II diabetes, insulinsignalering, glukose Mål og problemstilling: Målet med prosjektet er å undersøke mekanismer for hvordan en stressende arbeidssituasjon fører til insulinresistens og type II diabetes. Undersøkelsene fokuserer på hvordan stresshormonene adrenalin og kortisol påvirker insulinsensitiviteten i skjelettmuskulatur. Problemstillingene vi arbeider med: 1) Effekt av adrenalin på sentrale trinn i insulinsignalveien; 2) Endres den beta- adrenerge signalvei ved insulinresistens; 3) Betydning av muskelaktivitet for sentrale trinn i insulinsignalveien. 4) Betydning av langvarig forhøyet konsentrasjon av adrenalin og kortisol på insulinsensitiviteten og aktivering av sentrale trinn i insulin signalveien. 5) Betydning av aktivitet på insulinresistens indusert av kortisol eller diet. Bakgrunn: Insidens av type II diabetes har økt betydelig de senere år og er langt den hyppigste form for diabetes. Type II diabetes opptrer ofte sammen med forhøyet konsentrasjon av fett og insulin i blodet, og sammen med hypertensjon. Type II diabetes øker risikoen for hjerte- og karsykdommer og tidlig død. Skjelettmusklene fjerner hovedparten av det overskytende blodsukkeret (glukose) etter et måltid. Glukosen fjernes ved at insulinkonsentrasjonen øker og stimulerer glukoseopptak. Ved type II diabetes klarer musklene ikke å ta opp tilstrekkelig glukose ved insulinstimulering; musklene er insulinresistente. Musklenes manglende evne til opptak av glukose ved insulinstimulering regnes som hovedårsaken til type II diabetes. Under psykisk stress øker konsentrasjonen av adrenalin og kortisol og epidemiologiske studier tyder på at det kan føre til redusert insulinsensitiviteten. Muskelaktivitet stimulerer derimot glukoseopptak normal i insulinresistent muskulatur og øker i tillegg insulinsensitiviteten. Kunnskaper om mekanismene for hvordan adrenalin og kortisol påvirker insulinsensitiviteten i skjelettmuskulatur er grunnlaget for å forstå sammenhengen mellom stress og insulinresistens. Materialer og metoder: Forsøkene laves iser på dyr. Etter behandling studeres effekter av adrenalin, kortisol og aktivitet på insulinsensitivitet muskler. Metoder som brukes: 1) Radioaktivt glukose for måling av glukoseopptak og insulinsensitivitet. 2) Biokjemiske metoder for analyser av metabolitter. 3) Forskjellige metoder for måling av enzymaktiviteter. 4) Immunologiske metoder for analyser av protein ekspresjon og aktivering av signalveie. Eventuelle resultater: Vi har funnet akutt adrenalinstimulering reduserer insulinstimulert glukoseopptak i muskulatur mens langvarig økning av adrenalinkonsentrasjon fører til økt insulinsensitivitet. Selv akutt adrenalinstimulering fører til insulinresistens reduseres de fleste trinn i insulinsignaleringen ikke. Faktisk øker akutt adrenalinstimulering insulinstimulert enkelte trin i insulinsignalveien. Denne stimulerende effekt går gjennom en signalvei for adrenalin som ikke tidligere er beskrevet i muskulatur. Kortisol fører til insulinresistens i bl.a. ved å redusere ekspresjonen av sentrale molekyler i insulinsignalveien. Publikasjoner relatert til prosjektet (Artikler i 2002): Franch, J., Andersen, J.L., Jensen, J., Pedersen, P.K., & Knudsen, J. Acyl-CoenzymeA binding protein is expressed fibre type specific in rat skeletal muscles but not affected by moderate endurance training. Pflügers Arch. 443: , Franch, J., Knudsen, J., Ellis, B.A., Pedersen, P.K., Cooney, G.J. & Jensen, J. Acyl-CoA binding protein expression is fiber type- specific and elevated in muscles from the obese insulin-resistant Zucker rat. Diabetes. 51(2): , Búren, J., Liu, H.-X., Jensen, J. & Eriksson, J.W. Dexamethasone impairs insulin signalling and glucose transport by depletion of IRS-1, PI3-kinase and Protein kinase B in primary cultured rat adipocytes. Eur.J.Endocrinol. 146 (3): , 2002 Madsen, L., M. Guerre-Millo, E.N. Flindt, K. Berge, K.J. Tronstad, E. Bergene, E. Sebokova, A.C. Rustan, J. Jensen, S. Mandrup, K. Kristiansen, I. Klimes, B. Staels and R.K. Berge. Tetradecylthioacetic acid induces expression of PPARα target genes, improves insulin sensitivity and reduces adiposity in two models of insulin resistance. Journal of Lipid Research. 43(5): , Jensen, J. Brennesvik, E., Bergersen, L.H., Oseland, H., Jebens, E., & Brørs, O. Cell surface β-adrenoceptors in rat soleus muscle strips and biopsies determined with (-)-[ 3 H]CGP Pflügers Arch. 444(1): , Aas V, Torblå S, Andersen MH, Jensen J & Rustan AC. Electrical stimulation improves insulin responses in a human skeletal muscle cell model of insulin resistance. Annals of the New York Academy of Sciences 967: , Brørs, O., Sharikabad, M.N. & Jensen, J. Sarcolemmal β-adrenoceptors determined in rat ventricular heart biopsies with (-)-[ 3 H]CGP Pharmacology and Toxicology. 91(4): , Foukas, L.C., Daniele, N., Ktori, C., Anderson, K.E., Jensen, J., & Shepherd, P.R. Direct effects of caffeine and theophylline on the p110d and other phosphoinositiode 3-kinases; Differential effects on lipid kinase and protein kinase activities. J. Biol. Chem. 277(40):

13 Statens arbeidsmiljøinstitutt, Arbeidsfysiologisk seksjon Psykologiske faktorer av betydning for oppfattelsen av muskelsmerte (33652) Prosjektleder Matre, Dagfinn , (lok. 5625) Prosjektmedarbeidere STAMI Knardahl, Stein, Boix, Fernando, Røe, Cecilie, Gjerstad, Johannes, Qiao, Zhi-Gui, Samarbeidspartnere utenfor STAMI Casey, Kenneth L., University of Michigan, USA Gracely, Richard, University of Michigan, USA Granovsky, Yelena, University of Michigan, USA Arendt-Nielsen, Lars, Aalborg Universitet, DK Andersen, Ole K., Aalborg Universitet, DK Prosjektperiode Ekstern finansiering Norges forskningsråd Emneord Smerte, psykologisk smertemodulasjon, ryggmarg, thalamus, fmri Prosjektbeskrivelse Mål og problemstillinger: i) Å bestemme om psykologiske manipulasjoner kan hemme forsterkningen av smerte i ryggmargen. ii) Å bestemme om psykologiske manipulasjoner hemmer aktiviteten i thalamus. Størstedelen av smertenervene fra ryggmargen til hjernen går via hjerneområdet thalamus. iii) Å påvise en økt forekomst av signalmolekylet bradykinin og en økt blodgjennomstrømming under eksperimentell muskelsmerte. Bakgrunn: Oppfattelsen av smerte er subjektiv og bestemmes både av mekanismer i ryggmargen og i hjernen. Psykologiske faktorer kan bidra til å redusere smerteoppfattelsen ved aktivering av kroppens egne smertehemmende systemer. Det er uklart om dette skjer hovedsakelig i hjernen eller om smerten reduseres allerede på ryggmargsnivå. En kartlegging av hvor smerten reduseres kan bidra til å danne ny og viktig kunnskap om veien fra nocisepsjon til smertepersepsjon. En økt forsterkning i ryggmargen er antakelig involvert i mange typer kroniske smerter. Det er derfor relevant å vite om psykologiske faktorer kan hemme smerte på ryggmargsnivå da dette kan indikere at psykologiske faktorer har betydning for kronifisering. En eksperimentell metode til å studere denne forsterkningen er å bestemme terskelen for temporal summasjon (TS). Fra ryggmargen går størstedelen av nervene som signalerer smerte via hjerneområdet thalamus før de viderefordeles i hjernen og leder til oppfattelse av smerte. Fra humanstudier vet man lite om i hvilken grad aktiviteten i thalamus samsvarer med subjektivt rapportert smerteintensitet. Ved å manipulere psykologiske faktorer som oppmerksomhet og kognitive oppgaver, vurdering av trussel og endret skjema søkes det å kartlegge psykofysiologiske mekanismer som kan hemme eller redusere TS og aktiviteten i thalamus. ii) Hovedmålene blir å påvise en økt forekomst av signalmolekylet bradykinin og en økt blodgjennomstrømming under eksperimentell smerte. Metoder: i) Et kortvarig smertefullt stimulus gjentatt f.eks. 2-3 ggr pr sekund kan føre til summasjon (forsterkning) av smerte, og vil benyttes som modell for økt ryggmarksforsterkning. ii) fmri (functional Magnetic Resonance Imaging) er en metode som avbilder hjerneaktivitet, og vil benyttes til å bestemme aktiviteten i thalamus. iii) Konsentrasjonen av molekyler i muskel bestemmes ved mikrodialyse. Blodgjennomstrømning bestemmes ved laser doppler flowmetry Publikasjoner relatert til prosjektet Matre DA, Sinkjær T, Knardahl S, Andersen JB, & Arendt-Nielsen L (1999): The influence of experimental muscle pain on the human soleus stretch reflex during sitting and walking. Clinical Neurophysiology, 110: Matre DA, Arendt-Nielsen L, & Knardahl S (2002): The effect of ankle joint proprioception during experimental muscle pain in man. European Journal of Pain, 6: Knardahl S (2002): Psychophysiological mechanisms of pain in computer work: The blood vessel-nociceptor interaction hypothesis. Work & Stress. 16:

14 Statens arbeidsmiljøinstitutt, Arbeidsfysiologisk seksjon Muskelaktivering og blodflow (33951) Prosjektleder Røe, Cecilie Prosjektmedarbeidere STAMI Forskningssjef, prof. dr.med. Stein Knardahl, Avdelingsingeniør, dr. philos Zhi-Gui Qiao, Forsker, dr. philos Fernando Boix Escolan, Avdelingsingeniør, dr. philos Dagfinn Matre, Dagfinn. Samarbeidspartner utenfor STAMI Prof. Vøllestad, Nina Køpke, Seksjon for Helsefag, Universitetet i Oslo Prosjektperiode Ekstern finansiering Norges forskningsråd Emneord Muskelsmerte, blodsirkulasjon, nakke-skulder Prosjektbeskrivelse Mål og problemstilling: Formålet med prosjektet er å kartlegge relativ betydning av biomekaniske og kognitive krav for blodflow og aktivitet i skuldermuskulatur hos friske arbeidstakere, arbeidstakere med muskel-skjelettsmerter og pasienter med nakke-skuldersmerter. Bakgrunn: Smerte og ubehag i muskel-skjelettsystemet er utbredt blant arbeidstakere og har store samfunnsøkonomiske konsekvenser. Mekanismene for smerteutvikling er mangelfullt kartlagt, men det er holdepunkter for at endringer i blodsirkulasjon kan være av stor betydning, og at tidspress og presisjonskrav i arbeidet påvirker muskulaturens blodgjennomstrømning. Materialer og metoder: Blodflow (Laser-Doppler metode) og muskelaktivitet (målt med elektromyografi (EMG)) registreres fra skuldermuskler hos personer med og uten smerter under ulike typer arbeid (bla med varierende grad av tidspress og presisjon). Resultater: Vi finner ikke at økte tids og presisjonskrav endrer muskelaktivitetsnivået eller blodflow i skulderens trappemuskel under kortvarig perioder (3 minutter) av PC arbeid med bruk av mus som pekeverktøy. Vi finner at arbeidet medfører en liten økning i blodflow til arbeidende skulders trappemuskel. Til tross for at arbeidet gir relativt lav muskelaktivitet (under 10% av maksimal muskelaktivitet), finner vi en øket blodflow etter dette svært korte arbeidet i både arbeidende og hvilende skulders trappemuskel. Denne økningen i blodflow etter endt arbeid tas vanligvis til inntekt for at det foreligger en utilstrekkelig blodflow under arbeidet. Siden blodflow økte etter arbeidet også i hvilende skulders trappemuskel er det vår foreløpig hypotese at økningen i blodflow er forårsaket av endringer i sentralnervøs regulering og ikke representerer reaksjoner på utilstrekkelig blodsirkulasjon under arbeidet. Det var store variasjoner i responsene mellom individer og selv innad i individet varierte blodflow mye selv under relativt like betingelser. Vi gjennomfører derfor nå en studie der vi har kontroll over hvor i muskelen vi måler blodflow og hvor det samtidig måles muskelaktivitet og muskelbruken er ytterligere standardisert. Blodflow måles i tillegg i ulike muskler og reliabiliteten av målingene undersøkes systematisk innen en dag og over tid. På bakgrunn av disse resultatene vil vi undersøke responser knyttet til eksperimentelt indusert muskelsmerte og kronisk muskelsmerte hos arbeidstakere og pasienter. Publikasjoner relatert til prosjektet: Røe, C., Knardahl,S. Muscle activation and blood flow in painful shoulder muscles during static work. 2. Procid Symposium, Gøteborg Røe,C., Knardahl,S. Muscle activity and blood flux during standardised data-terminal work, IJIE, 2002, 30, s

15 Statens arbeidsmiljøinstitutt, Arbeidsfysiologisk seksjon Intervensjoner i arbeidslivet kroppslige endringer og mekanismer for helseeffekter (32653) Prosjektleder Steingrímsdóttir, Ólöf Anna olofast@stami.no Prosjektmedarbeidere STAMI Knardahl, Stein, Stein.Knardahl@stami.no Røe, Cecilie, Cecilie.Roe@stami.no Bakke, Eva Sigrid, Eva.S.Bakke@stami.no Stuenæs, Jorid T. Jorid.T.Stuenas@stami.no Ingvaldsen, Ada, Ada.Ingvaldsen@stami.no Matre, Dagfinn Dagfinn.Matre@stami.no Robertsson, Birgitta J. Birgitta.R.Jarmark@stami.no Bolling, Astrid, Astrid.Bolling@stami.no Selberg, Bjørg Ingrid, Bjorg.Selbeg@stami.no Wærsted, Morten, mow@stami.no Veiersted, Bo, Bo.Veiersted@stami.no Samarbeidspartnere utenfor STAMI Nina K. Vøllestad, Seksjon for Helsefag, UIO Holger Ursin, Seksjon for fysiologisk psykologi, UIB Hege R. Eriksen, Seksjon for fysiologisk psykologi, UIB Gro Sandal, Seksjon for fysiologisk psykologi, UIB Camilla Ihlebæk, Seksjon for fysiologisk psykologi, Aslaug Mikkelsen, Rogalandsforskning Fysikalsk medisinsk avdeling, Ullevål sykehus Postens bedriftshelsetjeneste og administrasjon Prosjektperiode Ekstern finansiering Norges Forskningsråd Emneord Helseplager, muskelaktivitet, elektromyografi, spørreskjema Prosjektbeskrivelse Mål og problemstillinger: Det blir undersøkt om helseplager predikerer fysiologisk respons under arbeid og om fysiologisk respons under arbeid predikerer plager. Endringer i helseplager over tid og sammenhenger mellom forskjellige pausesituasjoner, hvile, fysiologisk respons og smerte blir også undersøkt. Man ønsker å undersøke om kurs i stressmestring eller kurs i riktig kroppsbruk endrer arbeidsmønster blant individene, muskelaktivitet under arbeid og plager Bakgrunn: Prosjektet er en del av et større tverrfaglige prosjekt for å undersøke effekter av forskjellige tiltak (intervensjoner) på arbeidsplasser. Arbeidsfysiologisk seksjon har fått midler for å undersøke om muskelbruk endres etter intervensjoner og for å se om reaksjoner på standardiserte arbeidsbelastninger kan relateres til plager og arbeidssituasjon. Materialer og metoder: 104 arbeidstakere fra 11 postkontorer i Oslo ble rekruttert til studien. De ansatte deltok i følgende undersøkelser i perioden 1997 til 2000: helseplagerapportering hver måned over nesten 3 år, spørreundersøkelse en gang i året hvert år, to medisinske undersøkelser med 1 års mellomrom, gjentatte observasjoner av arbeidsmetoder hos de enkelte deltakerne, og gjentatte målinger av elektromyografi (måler muskelaktivitet), blodtrykk og hjerterate over en hel arbeidsdag og under standardiserte tester i laboratoriet. I tillegg ble intervensjoner i form av stressmestring og riktig kroppsbruk gjennomført i Resultater: Analyse av månedlige plagerapporteringsskjemaer viste at det trenges minst 2 rapporteringer (helst 4 eller mer) for å få et godt mål over gjennomsnittlig plageomfang over 1-års periode. Det ble funnet sterke sammenhenger mellom muskelskjelett- og psykologiske plager. Foreløpige resultater viser at muskelskjelett plager predikerer lavere muskelaktivitet ved utførelse av standardisert, isometrisk muskelarbeid (25% av maksimal kraft) og at psykologiske plager predikerer høyere muskelaktivitet i inaktiv side under utførelse av kognitive oppgaver (PC-arbeid). Gjentatte målinger på muskelaktivitet (en gang i året over 3 år) viste tilfredsstillende reliabilitet på gruppe nivå. Publikasjoner relatert til prosjektet Steingrímsdóttir ÓA, Vøllestad NK, Røe C, Knardahl S. Subjective health complaints: the reliability of single versus repeated measurements. Complaint associations and development over 32 months. Submitted. Røe C, Steingrímsdóttir ÓA, Knardahl S, Bakke,E.S., Vøllestad NK. Yearly test-retest reproducibility of torque, endurance and muscle activity during standardized isometric contractions. In manuscript. Steingrímsdóttir ÓA, Knardahl S, Vøllestad, NK. A prospective study of the relation between health complaints and electromyographic responses to standardized isometric contractions of the upper extremities. In manuscript. Steingrímsdóttir ÓA, Vøllestad NK, Knardahl S. A prospective study of the relation between health complaints and electromyographic responses to standardized cognitive tasks. In manuscript. 13

16 Statens arbeidsmiljøinstitutt, Arbeidsmedisinsk seksjon Kartlegging av eksponering og mulig helseskade etter arbeid med akrylamid i tunneler (31822) Prosjektleder Kjuus, Helge Helge.Kjuus@stami.no Prosjektmedarbeidere STAMI Goffeng, Lars Ole, Lars.Goffeng@stami.no Øvrebø, Steinar, Steinar.Ovrebo@stami.no Ryberg, David, David.Ryberg@stami.no Skaug, Vidar, Vidar.Skaug@stami.no Samarbeidspartnere utenfor STAMI Mona Heier, Ullevål Universitetssykehus Inger Lise Hansteen, Sykehuset i Telemark Stein Brudal, Alna BHT Bente Ulvestad, Selmer BHT Kjell Aage Sørensen, Veidekke BHT Ørn Terje Foss, Alna BHT Prosjektperiode Ekstern finansiering NHOs arbeidsmiljøfond, Gardermobanen AS, Rhodia Norge AS, Scandinavian Rock Group ANS Emneord Akrylamid, nerveledning, nevropsykologi, syn, symptomer, kromosomer, hemoglobin addukter Prosjektbeskrivelse Mål og problemstilling: Undersøke mulige helseeffekter relatert til nervesystemet blant arbeidstakere tidligere eller nylig eksponert for akrylamid og N-methylol-akrylamid under tunnelarbeid. Bakgrunn: I ble akrylamid og N-methylol-akrylamidholdige tetningsmidler brukt under bygging av en jernbanetunnel fra Oslo sentrum til den nye hovedflyplassen på Gardermoen. Arbeiderne rapporterte symptomer fra nervesystemet. Denne undersøkelsen ble initiert for å studere en mulig sammenheng mellom symptomene og eksponering for akrylamidholdige stoffer. Materialer og metoder: 25 arbeidere fra Romeriksporten ble undersøkt 4 og 16 måneder etter at eksponeringen opphørte. 50 tunnelarbeidere tidligere eksponert for tilsvarende tetningsmidler ble også undersøkt. 50 ueksponerte tunnelarbeidere var kontrollgruppe. Neurofysiologiske mål, selvrapportert symptombeskrivelse, og blodprøver ble samlet inn fra alle deltakere. I tillegg gjennomgikk de tidligere eksponerte og kontrollgruppen en nevropsykologisk undersøkelse og tester for fargesyn og lyssensitivitet i synsfeltet. Resultater: I den nylig eksponerte gruppen ble det påvist en lett redusert nerveledningshastighet som i hovedsak var normalisert etter ett år. Funn i den tidligere eksponerte gruppen tyder på en subklinisk vedvarende påvirkning av sensoriske nerver i bena, lett forhøyet terskel for oppfattelse av lysstimuli i fovea, og lett redusert fargediskrimineringsevne for blå/grønne farger. Funnene er statistisk signifikante, men har ingen kjent helsemessig betydning. Publikasjoner relatert til prosjektet Kjuus H, Goffeng LO, Heier MS & al.. Examination of nervous system effects and other health effects in tunnel workers exposed to acrylamide and N-methylolacrylamide in Romeriksporten, Norway. Statens arbeidsmiljøinstitutt STAMI-rapport nr. 5 (2002) årg. 3. Goffeng LO, Kjuus H, Heier MS & al.. Nevropsykologiske, nevrofysiologiske og visuelle effekter blant arbeidstakere tidligere eksponert for akrylamid og N-methylol-akrylamidholdige tetningsstoffer under tunnelarbeid. Statens arbeidsmiljøinstitutt STAMI-rapport nr. 6 (2002) årg

17 Statens arbeidsmiljøinstitutt, Arbeidsmedisinsk seksjon Hvor mye sykelighet er arbeidsrelatert, og hvordan kan vi forebygge? (31938) Prosjektleder Kjuus, Helge Prosjektmedarbeidere STAMI Mehlum, Ingrid Sivesind, Veiersted, Bo, Samarbeidspartnere utenfor STAMI Anne Johanne Søgaard, Nasjonalt folkehelseinstitutt Ebba Wergeland, Arbeidstilsynet Jan-Øivind Holm, Ullevål sykehus, hudavdelingen Sjur Humerfelt, Aker sykehus, lungeavdelingen Prosjektperiode Ekstern finansiering NHOs Arbeidsmiljøfond, Arbeidstilsynet Prosjektbeskrivelse Forskerne vet for lite om omfanget av arbeidsrelatert sykelighet i den norske befolkningen. Både myndigheter og næringsliv mangler oversikt og har dermed ikke godt nok grunnlag for å forebygge arbeidsrelaterte sykdommer og skader. STAMI har nå deltatt med ett av 50 delprosjekter under Helseundersøkelsen i Oslo. Nesten personer i bestemte aldersgrupper har blitt invitert til å delta i undersøkelsen med spørreskjema om forskjellige bakgrunnsforhold og mulige risikofaktorer. Bakgrunnen for at det ble satt i gang en ny stor helseundersøkelse, er at en tidligere undersøkelse (Oslohelsa) påviste store geografiske og sosioøkonomiske forskjeller i helse. Det ble blant annet påvist høyere forekomst av mange sykdommer og lavere levealder i østlige og sentrale bydeler, og blant personer i lavere sosialklasser, med kort utdannelse og lav inntekt. Arbeidsforhold kan være en av flere forklaringer på sosiale ulikheter i helse. Hovedmålet med STAMIs prosjekt er å undersøke omfanget av arbeidsrelatert sykelighet, spesielt sykelighet som er forårsaket av arbeidsforhold i dagens arbeidsliv, og som det derfor burde være mulig å forebygge. Alle 30-, 40- og 45-åringer som har møtt til helseundersøkelsen, fikk spørsmål om de hadde hatt ulike symptomer eller plager den siste måneden og om plagene helt eller delvis kunne skyldes arbeidsforhold i nåværende eller tidligere jobb. Disse aldersgruppene utgjorde personer og en tredel svarte på spørsmålene. Mange har svart at de har plager som de mener har sammenheng med arbeidet. Endelige resultater vil foreligge når dataene er ferdig bearbeidet. Hva betyr det når noen sier de har plager som skyldes jobb? Dette har prosjektet ønsket å få svar på. Alle som rapporterte arbeidsrelaterte hudplager og lungeplager og en del personer med smerter i nakke, skuldre eller armer ble invitert til videre undersøkelse. I tillegg ble et utvalg av personer med tilsvarende plager som de ikke mente skyldtes jobb, også invitert. Til sammen har 268 personer deltatt. Det er undersøkt hva slags plager de har, hvilke konsekvenser plagene har fått i forhold til arbeid og fritid og om det er samsvar mellom deres egen vurdering og vår spesialistvurdering av om plagene skyldes arbeidet. Det er generelt nyttig å kjenne til disse forholdene når selvrapporterte helseproblemer skal vurderes. Det er ikke mulig å påvirke alle årsaker til sykdom i befolkningen. Men årsaksfaktorer som ligger i arbeidsforholdene er mulig å påvirke sammenlignet med for eksempel arvelige faktorer. For å kunne forebygge, må vi kjenne til hvilke sykdommer det dreier seg om og årsakene til dem. Prosjektet vil kunne bringe forskningen videre i forhold til dette. 15

18 Statens arbeidsmiljøinstitutt, Arbeidsmedisinsk seksjon Epidemiological assessment of the effect of Cr VI-reduction of cement and the prevalence of allergic dermatitis in the construction industry (0988) Prosjektleder Kjuus, Helge Prosjektmedarbeidere STAMI Lenvik, Kåre, Kjærheim, Kristina, Samarbeidspartnere utenfor STAMI Thomas Thomassen, Norcem Jan Øivind Holm, Ullevål Universitetssykehus Prosjektperiode Ekstern finansiering CEMBUREAU Emneord Sement, allergi, krom, bygningsindustri Prosjektbeskrivelse Seksverdig krom (Cr(VI)) kan føre til hudallergi. Seksverdig krom foreligger i sement og utøver således en risiko for allergiske reaksjoner hos bygningsarbeidere som arbeider med sement. I de siste år er det blitt benyttet sement med redusert innhold av seksverdig krom. Har denne reduksjon hatt noen effekt på forekomsten av allergi? Ved gjennomgang av eksisterende epidemiologisk litteratur vil en forsøke å få svar på spørsmålet om redusert Cr(VI ) innhold i sement har ført til redusert forekomst av allergisk kontakteksem blant sementeksponerte arbeidstakere. 16

19 Statens arbeidsmiljøinstitutt, Arbeidsmedisinsk seksjon Nevropsykologiske effekter av dykking hos unge yrkesdykkere (31524) Prosjektleder Bast-Pettersen, Rita Prosjektmedarbeider STAMI Skogstad, Marit, Prosjektperiode Emneord Anleggsdykking, Nevropsykologi, CNS-effekter, test-retest problemstillinger. Prosjektbeskrivelse Bakgrunn: Dykking kan gi flere typer helseeffekter. Effekter av dykking kan ofte påvises i form av effekter på lungefunksjon, nervesystem og hørsel. I Norge har man i all hovedsak forsket på helseeffekter ved metningsdykking (dyp-dykkere) i Nordsjøen. Den største gruppen av yrkesdykkere arbeider imidlertid med anleggsdykking (luftdykking) ned til 50 meter. Problemstillinger: En gruppe unge dykkere ble undersøkt med hensyn på lungefunksjon, nervesystem og hørsel, før de startet sin karriere som dykkere. 86% av de opprinnelige testede ble retestet med samme nevropsykologiske testbatteri seks år senere. Dette er den første prospektive studien av anleggsdykkere med hensyn til effekter på nervesystemet som er gjort i Norge. Prosjektet vil kunne belyse effekter på nervesystemet fra anleggsdykking, og man vil kunne vekte effekten av dykking opp mot effekten av livsstilsfaktorer, mulig endring eller mangel på endring i funksjon som følge av økt alder hos yngre voksne og practice effect. Publikasjoner relatert til prosjektet For beskrivelse av gruppen og testmetodene vises til STAMI-rapport: Bast-Pettersen R, Skogstad M; Helseeffekter hos anleggsdykkere. HD 1067/96 FOU. For mer omfattende beskrivelse av problemstillingen luftdykking og CNS-effekter vises til: Bast-Pettersen R. Long-term Neuropsychological Effects in Non-saturation Construction Divers. Aviat Space Environ Med 1999;70:

20 Statens arbeidsmiljøinstitutt, Arbeidsmedisinsk seksjon Yrkesbetingede påvirkninger på nervesystemet (31929) Prosjektleder Bast-Pettersen, Rita Prosjektperiode Emneord Nevropsykologi, CNS-effekter, psykometri, hjerne-atferd, practice effect, normal aldring. Prosjektbeskrivelse Problemstilling: 1. Ved lavgradige eksponeringer for stoffer som kan gi CNS-effekter, vil man bare forvente små utfall på nevropsykologiske tester. Det er stor usikkerhet med hensyn til hvor stor andel av funksjonsendring som kan tilskrives andre faktorer som kan påvirke nevropsykologisk funksjon som aldring, bruk av medikamenter, lette hodetraumer, alkohol- og røykevaner. 2. Bruk av spørreskjemaer for å angi symptomer på CNS-effekter er svært vanlige. I hvor stor grad er det samsvar mellom selvrapporterte symptomer og prestasjon på tester? 3. Læringseffekt (practice effect) ved gjentatt testing kan også utvanne effekten av eksponering med hensyn til endring i nevropsykologisk funksjon. Materialer og metoder: Rundt 500 personer er testet med nevropsykologiske metoder i ulike prosjekter. Dette er det største norske normalmateriale av menn som arbeider innenfor manuelle yrker. 1. I dette prosjektet vil ulike faktorers betydning for endring i nevropsykologisk funksjon bli analysert. (Ved hvilken alder begynner ulike prestasjoner å bli svakere? Kan yrkesbetingede eksponeringer og livsstilsfaktorer samvirke med hensyn til endring i nevropsykologisk funksjon?) 2. Samsvar mellom selvrapporterte symptomer og reelle prestasjoner vil bli analysert. (F.eks hvor godt samsvar er det mellom egen angivelse av å være glemsk og prestasjoner på hukommelsestester? 3. Practice effect. Ca 130 menn er blitt testet ved to anledninger med 5-6 års mellomrom. Man vil forsøke å analysere effekten av gjentatt testing. Publikasjoner relatert til prosjektet Bast-Pettersen, Rita. Neuropsychological functions in workers exposed to metals. An epidemiological study of workers exposed to aluminium, mercury or manganese. 18

21 Statens arbeidsmiljøinstitutt, Arbeidsmedisinsk seksjon Nasjonal konferanse for helsefremmende arbeidsplasser november 2002 (0980) Prosjektleder Bjørnstad, Odd odd.bjornstad@stami.no Prosjektmedarbeider STAMI Lobo, Mariette mariette.lobo@stami.no Samarbeidspartnere utenfor STAMI Bøen, Godtfred, Arbeids- og administrasjonsdept. Erikson, Bjørn, Landsorganisasjonen i Norge (LO) Kleiven, Magnar, Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) Hole, Siri, Helsedept. Krog, Tore, Ringnes AS Prosjektperiode Ekstern finansiering Finansiering ved deltakeravgift Emneord Helsefremmende arbeidsplasser. Hefa. Web/URL Prosjektbeskrivelse Planlegge og arrangere en nasjonal konferanse for helsefremmende arbeidsplasser hvor hovedmålet er å utarbeide en nasjonal erklæring. Medarrangører av konferansen er: LO, YS, NHO, Trygdeetaten, Arbeids- og administrasjonsdept., Sosialdept., KS, HSH, Akademikerne, NAVO, UHO 19

22 Statens arbeidsmiljøinstitutt, Arbeidsmedisinsk seksjon European Network Workplace Health promotion (0900) Et europeisk nettverk for helsefremmende arbeidsplasser Prosjektleder Bjørnstad, Odd Prosjektperiode Ekstern finansiering EU-midler / Kommisjonen Emneord WHP. Workplace health promotion. Helsefremmende arbeidsplasser. Web/URL Prosjektbeskrivelse Deltakelse i et europeisk nettverk for helsefremmende arbeidsplasser (Hefa) hvor alle EU og EØS landene deltar. Nettverket har hvert halvår nettverksmøter i det land som innehar presidentskapet i EU. Her formidles erfaringer og informasjon om Hefa mellom de landene. I nettverket gjennomføres også ulike prosjekter som finansieres med EU midler og nettverksmøtene fungerer derfor også som prosjektmøter. I 2002 startet et prosjekt som blant annet ser på metoder og verktøy for å skape helsefremmende arbeidsplasser. Det avsluttes med en konferanse i Dublin i

23 Statens arbeidsmiljøinstitutt, Arbeidsmedisinsk seksjon Landskonferansen for bedriftshelsetjenesten Oslo 2004 (LKO-04) (0984) Prosjektleder Bjørnstad, Odd Prosjektmedarbeidere STAMI Bugge, Merete Drevvatne, Jacobsen, Kirsti, Pedersen, Terje, Lobo, Mariette, Bakke, Berit, Lie, Arve, Samarbeidspartnere utenfor STAMI Kristin Bondevik, Seksjon for arbeidsmedisin, UiB Berit Løfstad, Glåmdalen HMS-tjeneste Trine Lanes Østbye, Norsk Bedriftshelse Liv Sanne, Arbeidsmiljøavdelingen Rikshospitalet Mette Bergum, OMNIA Romerike AS Prosjektperiode Ekstern finansiering Finansiering ved deltakeravgift og sponsormidler Emneord Landskonferanse. BHT. Bedriftshelsetjeneste. Prosjektbeskrivelse Planlegge og arrangere en landskonferanse for bedriftshelsetjenesten i Oslo april Disse konferansene har vært arrangert vekselvis hvert 3-4 år av Statens arbeidsmiljøinstitutt og Seksjon for arbeidsmedisin i Bergen. Den første var i Bergen i

24 Statens arbeidsmiljøinstitutt, Arbeidsmedisinsk seksjon Helseundersøkelse av manganeksponerte i smelteverk - en tverrsnittsstudie (31747) Prosjektleder Ellingsen, Dag Dag.Ellingsen@stami.no Prosjektmedarbeidere STAMI Bast-Pettersen, Rita, Rita.Bast@stami.no Thomassen, Yngvar Yngvar.Thomassen@stami.no Samarbeidspartnere utenfor STAMI Gaarder, Per I, Ullevål sykehus Ulvik, Rune J, Haukeland sykehus Haug, Egil, Aker sykehus Høstmark, Universitetet i Oslo Prosjektperiode Ekstern finansiering NHO s arbeidsmiljøfond, Elkem ASA, Tinfos Jernverk AS, Eramet Norway ASA Emneord Mangan, løselig mangan, sentralnervesystem, håndtremor, prolaktin, røykevaner, respirabel fraksjon, immunsystem. Prosjektbeskrivelse Mål og problemstilling: Norge er en stor produsent av manganlegeringer. Direktoratet for Arbeidstilsynet foreslo i 1995 å senke den administrative normen for mangan (Mn) i arbeidsatmosfæren fra 2.5 mg/m 3 (støv) og 1.0 mg/m 3 (røyk) til en felles norm på 0.2 mg/m 3. Vi har undersøkt om eksponering for Mn i norsk manganlegeringsindustri har ført til forandringer på de ansattes helse. Bakgrunn: Mangan er et essensielt sporgrunnstoff som inngår i en rekke fysiologiske prosesser hos mennesker. Det har vært vist at inhalasjon av Mn i høye konsentrasjoner kan føre til alvorlig nevrologisk sykdom (manganisme). Mangan produseres i Norge ved manganlegeringsverkene i Porsgrunn, Sauda og Øye. Ansatte ved disse verkene ble undersøkt. Materialer og metoder: I denne tverrsnittsundersøkelsen ble 100 tilfeldig utvalgte manganeksponerte menn undersøkt med nevropsykologiske metoder, og forekomsten av subjektive symptomer ble registrert. Hormonet prolaktin, enkelte andre hormoner og noen immunologiske effektmål ble også bestemt. Til sammenligning ble 100 aldersmatchede kontroller fra to andre smelteverk undersøkt. Oppslutningen var god i begge gruppene, og 90.9 % av de spurte deltok. Resultater: Pågående eksponering for Mn i inhalerbar fraksjon var i geometrisk gjennomsnitt (GGj) 301 µg/m 3 (95% KI ) og 36 µg/m 3 (95% KI 27-49) i respirabel fraksjon. I GGj var 10.6% (95% KI ) av inhalerbart Mn respirabelt. Konsentrasjonen av Mn i fullblod (B-Mn) var i aritmetisk gjennomsnitt (AGj) 189 nmol/l (84 426) mot 166 nmol/l (72-374) hos kontrollene. GGj for Mn i urinen (U-Mn) var 0.9 nmol/mmol kreatinin ( ) i eksponert gruppe mot 0.4 nmol/mmol kreatinin ( ) i kontrollgruppen. Det var en sammenheng mellom pågående eksponering for løselig respirabelt Mn og U-Mn. Symptomrapportering og resultater fra nevropsykologiske tester som måler kunnskapsnivå, kognitiv fleksibilitet og hurtighet, oppmerksomhetsspenn, korttidshukommelse, enkelt motorisk tempo, håndkraft, finmotorisk tempo, koordinasjon og reaksjonsevne var sammenlignbare. De eksponerte individene skåret noe svakere på en test som måler håndtremor. Nåværende røykevaner var viktig med henblikk på målt håndtremor. Eksponerte ikke-røykere skåret noe svakere enn ikke-røykende kontroller, mens statistisk signifikante forskjeller ble observert mellom røykende eksponerte og røykende kontroller. Bestemmelsene av hormoner og immunologiske faktorer i serum viste noe høyere konsentrasjon av prolaktin hos de eksponerte (GGj 229 mie/l (spredning ) enn hos kontrollene (GGj 197 mie/l (spredning ), p = 0.06). Konsentrasjonen hadde statistisk signifikant sammenheng både med år eksponert for Mn, nåværende eksponering for løslig inhalerbart Mn og røykevaner. Dette kan tolkes som at både tidligere og nåværende eksponering bidrar til den beskjedne økningen, og at nåværende røykevaner bidrar til å forsterke økningen. Publikasjoner relatert til prosjektet Artikler Thomassen Y, Ellingsen DG, Hetland S, Sand G. Chemical speciation Sequential extraction of manganese in work room aerosols: Analytical methodology and results from a field study in manganese alloy plants. J Environ Monit 2001;3: Ellingsen DG, Hetland SM, Thomassen Y. Manganese air exposure assessment and biological monitoring in the manganese alloy producing industry. J Environ Monit 2003;5: Rapporter Ellingsen D, Bast-Pettersen R, Hetland S, Thomassen Y. Helseundersøkelse av manganeksponerte i smelteverk - en tverrsnittsundersøkelse. Statens arbeidsmiljøinstitutt, Oslo, STAMI-rapport, Årg. 1, nr. 6 (2000). Flere abstracts 22