overganger mellom enheter

Transkript

1 Strategisk plan for Oppvekst Handlingsplan for pedagogisk ledelse i barnehage, klasseledelse i skole og 1 overganger mellom enheter

2 Grunnlagsdokument og handlingsplan for pedagogisk ledelse i barnehage, klasseledelse i skole og overganger mellom enheter Delmål fra Strategisk plan A. Alle barn og unge uansett forutsetning skal oppleve mestring, trygghet, trivsel og vennskap G. Kvaliteten på overganger skal bedres Verdier og ledelse er en av 4 hovedstrategier i Strategisk plan for Oppvekst Verdier i sammenheng med Strategisk plan omfatter et syn på barn og unge som skal prege prinsippene for samhandling og opplæring i Skien kommune. Alle barn og unge skal bli sett, hørt og verdsatt og vi bruker FNs barnekonvensjon i arbeidet. Med pedagogisk ledelse/klasseledelse tenker man på all form for ledelse. Ledelse innenfor oppvekstområdet handler i stor grad om den ledelsen som utøves av medarbeidere i samspill med barn. For å sikre at barn og unge skal oppleve mestring, trygghet, trivsel og vennskap i de ulike arenaene i Oppvekst blir kvaliteten på alle overgangene viktig. Overgangen inn i barnehagen, fra barnehage til skole og overgangen mellom skoler blir derfor sentrale områder. Denne handlingsplanen rommer derfor tiltak og rutiner som legges inn i oppstarten og overgangene mellom disse arenaene. Denne planen inneholder to deler: 1. Handlingsplan for i barnehagen med arbeids- og aktivitetsplaner som oppdateres og vedlegges årlig 2. Handlingsplan for. i grunnskolen med arbeids- og aktivitetsplaner som oppdateres og vedlegges årlig 2

3 1.0 Handlingsplan barnehage Bakgrunn og «nullpunktsmålinger» Barnehageloven (1975): 1.Formål Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Rammeplanen (2006) er en forskrift til lov om barnehager og gir retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver. Kvalitet i barnehagen, St.melding 41 ( ): Regjeringen har tre hovedmål for kvalitetsarbeidet i barnehagene: - Sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager - Styrke barnehagen som læringsarena - Alle barn skal få delta aktivt i et inkluderende fellesskap Kvalitetsdokument for barnehagene i Skien, (2011): - Relasjonskompetanse skal være en grunnkompetanse hos alle ansatte - Det legges til rette for videre- og etterutdanning innenfor prioriterte områder - Veiledning benyttes for å øke personalets kompetanse - Barnehagevandring innføres som ett av flere lederverktøy - Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn, der omsorg, lek og læring skal sees i sammenheng - Barns medvirkning ivaretas og relasjoner mellom barn og voksne er preget av likeverdighet - Pedagogisk dokumentasjon gjennomføres etter gitte normer utarbeidet av Kunnskapsdepartementet Framtidens barnehage, St.meld. 24 ( ): En god barndom varer hele livet. Å bidra til at alle barn får en god start er det viktigste vi kan gjøre som samfunn. Barn som vet hvordan de kan få venner og beholde venner, har trygghet og sosial kompetanse med seg resten av livet. En god kvalitets barnehage kan gi alle barn like muligheter og bidra til å utjevne sosial ulikhet. Barnehagen er første frivillige trinn i et langt utdanningsløp og skal gi barn en god start, uavhengig av bakgrunn og behov. Tidlig innsats og tilpasning av barnehagetilbudet til hvert enkelt barns behov er en sentral del av barnehagens oppdrag Kompetanse for framtidens barnehage Strategi for kompetanse og rekruttering Kompetansestrategien har fire satsingsområder: Pedagogisk ledelse barnehagen som lærende organisasjon: Barnehagen må ha en pedagogisk ledelse som setter i gang og leder refleksjons- og læringsprosesser i organisasjonen. Ledelse av utviklings- og endringsprosesser er en sentral oppgave for styreren i samarbeid med de pedagogiske lederne. Sammen skal de bidra til at barnehagen er en lærende 3

4 organisasjon. Styrer og pedagogisk leder har ansvar for å lede medarbeidere i det daglige arbeidet med barna. Styrerne og de pedagogiske lederne er rollemodeller med et særlig ansvar for at barnehagens verdigrunnlag og rammeplanens intensjoner etterleves i praksis. Barnehagen må systematisk vurdere om egen praksis og barnehagens kultur bidrar til å fremme disse verdiene. Et kjennetegn ved en lærende organisasjon er at alle ansatte er engasjert i å skape og dele kunnskap om hvordan de best kan nå organisasjonens mål. I slike organisasjoner stimuleres de ansatte til å se ting på nye måter og kontinuerlig utforske hvordan man kan lære sammen. Danning og kulturelt mangfold Et godt språkmiljø for alle barn Barn med særlige behov Det er utarbeidet en egen handlingsplan for «Lesing et godt språkmiljø i barnehagen» I kvalitetsdokumentet for barnehagene og strategisk plan for oppvekst er barnehagevandring et av lederverktøyene som styrerne skal bruke. Styrerne følger på denne måten opp personalet sitt og sikrer god praksis ved å ha faste temaer som skal ha fokus i barnehagevandringen og som følges opp i samtaler etterpå. Det ble gjennomført IBV (intern barnehagevurdering) i desember Godt og vel halvparten av de kommunale styrerne hadde gjennomført barnehagevandring med personalet sitt, men det var variabelt om det hadde vært en oppfølgingssamtale etterpå. Tiltak som videreføres/videreutvikles - Lek, vennskap og relasjonskompetanse - Veiledning av nyutdannede førskolelærere (Pedagogiske ledere som ikke har veilederkompetanse bør få muligheten til å få det.) - Barnehagevandring - Medvirkning, barnesamtaler Nye tiltak - Pedagogisk ledelse/endringsledelse - De Utrolige Årene er en programpakke for hele personalet med utviklingsstøttende tiltak som forebygger atferdsvansker hos barn. De Utrolige Årene fokuserer på å fremme lek og positivt samvær mellom barn og voksne da dette er beskyttende faktorer for barns utvikling. Norsk forskning viser at 2/3 av barna får redusert sine atferdsproblemer når De Utrolige Årene brukes som tilnærmingsmetode. - Det utarbeides en «light-versjon» av De Utrolige Årene - De kommunale barnehagene skal ta i bruk PULS-verktøyet som er et kvalitetsutviklingssystem utviklet av Conexus. Samarbeid - Samarbeid med arbeidsutvalgene i kommunale og ikke-kommunale barnehager. - Fagenheten for spesialpedagogisk hjelp og støttetiltak - Samarbeid med Høgskolen i Telemark og eventuelt andre høyskoler/universitet 4

5 Kompetanseinnhenting Hvilke kompetanser trengs? - Ledelse av endringsarbeid i barnehagen. - Førskolelæreren/barnehagelæreren som leder - Skolering i barnehageprogrammet for De Utrolige Årene - Kunne gjøre bruk av PULS-verktøyet Hvordan skaffer vi denne? - Adferdssenteret - Høyskolene/universitetene - Fagenheten i Oppvekst er sertifisert til å skolere i programmet, De Utrolige Årene - Conexus og faglige rådgivere Foredragsholdere: - Kari Pape, Lek vennskap og relasjonskompetanse - Pål Roland, Endringsledelse - Vibeke Mostad, Entusiasme for endring i barnehagen - Inger Tornø / Vigdis Nordby, De Utrolige Årene Økonomi - Utgifter til foredragsholdere og leie av lokaler - se tabell - Vikarutgifter se tabell - Ressursbruk: Det blir brukt faglige rådgivere til planlegging og gjennomføring - Diverse utgifter til kurs og kompetanseheving av ressurspersoner - På de områdene som ikke er spesifisert i oversikten under, vil det bli brukt kommunale ressurser innenfor oppvekst/barnehage - Oppvekst har i 2014 en felles post for kurs/kompetanseheving, som det vurderes nøye bruken av. Veiledning/oppfølging/etterspørring/evaluering - Etterspørres i medarbeidersamtaler og på styrermøter - Må synliggjøres i barnehagens årsplaner - Bruke IBV Puls-verktøyet - Utviklingsplaner - Årsmeldinger Roller rolleavklaringer Initiering Implementering Videreføring Kommunalsjef Satsingsområde Følger opp arbeidet Følger opp arbeidet Kompetansesenteret Bidra til en analyse av barnehagens situasjon i fht det som finnes av Delta aktivt i lokalt og regionalt samarbeid om utviklingsarbeidet. Ansvar for 5 Etterspørre og legge til rette for kontinuerlig utvikling over tid. Gjennomføre

6 tall/målinger. Bistå i tilrettelegging av utviklingsarbeid. Sikre at utviklingsarbeidet er forankret i planer og mål for oppvekst kompetanseutvikling i barnehagene. Etterspørre informasjon om gjennomføring av utviklingsarbeidet nettverksmøter/førskolel ærerforum slik at ny kunnskap anvendes i barnehagene. Ansvar for langsiktig utvikling av barnehagene Enhetsleder/ styrer Ressurspersoner/ pedagogisk personale Lage utviklingsplan i egen enhet og sikre deltakelse i eget personale. Gjøre bruk av forskning, erfaringer og kunnskap for å sette tiltak. Skaffe seg oversikt over kompetansebehov for utviklingsarbeidet i eget personale. Klargjøre roller i utviklingsarbeidet i egen enhet. Bistå barnehagens ledelse (styrer og ped.ledere) i utviklingsarbeidet. Lede og prioritere arbeidet på egen barnehage. Gi støtte og oppmuntring Markere milepæler i arbeidet underveis. Ivareta gjennomføring av aktivitetene etter utviklingsplanen og sikre justering ved behov. Legge til rette for å utnytte tilgjengelig støtteog veiledningsmateriell. Ivareta gode arenaer for kompetansedeling og erfaringsdeling Delta i lokale nettverk for styrere for å dele erfaring og øke egen kompetanse Pedagogisk personale deltar aktivt i utviklingsprosessene ved barnehagen. Pedagogisk personale kartlegger egne utviklingsbehov i samsvar med barnehagens utviklingsplan. Pedagogisk personale benytter seg av praksisfortellinger for å utvikle egen praksis. Kollegabasert veiledning kan anvendes. Etablere overordnete retningslinjer for pedagogisk praksis i barnehagen ut fra erfaringer i utviklingsarbeidet. Etablere interne evalueringsrutiner for å videreutvikle praksis. Få en bred praktisering av tiltakene. Holde fokus på utvikling i møte med nye krav. Prioritere innsatsen ved å opprettholde organisering og avsette tid for personalet. Delta aktivt i videreføring. Følge opp barnehagens planer. Reflektere over barnehagens praksis. Bruke praksisfortellinger. Bidra til faglig utvikling i personalgruppa. Enhetspersonale/ assistenter og fagarbeidere Delta i personalets utviklingsarbeid. Støtte opp om kollektiv utvikling i barnehagen. Vise ansvar i etablering av gruppeprosessen. Bidra, delta og støtte utviklingsprosessene ved barnehagen. Dele erfaringer fra utvikling av egen praksis. Ha en åpen og raus holdning til eget, og de Hold seg oppdatert i barnehagens planer. Delta i samarbeid. Reflektere over barnehagens praksis. Følge med på faglig utvikling. 6

7 Videreføring Implem entering Implem entering Implem entering Initiering Støtte opp om utviklingsplanen. andre i personalets utviklingsarbeid. Gi konstruktive tilbakemeldinger til hverandre i avdelingsmøter/personal møter. Ta imot råd og veiledning. Gjøre bruk av praksisfortellinger Arbeidsplan Aktivitet/tiltak Frist oppstart Frist Målgruppe Ansvarlig Bearbeide enhetenes Faglige rådgivere Utviklingsplaner Handlingsplan 2014 ferdig Møte med AU kom.bhg.er Styrere MK/VN Møte med AU ikke-kom.bhg.er Styrere MK/VN Møte med Mona R.K: i MK7vn Granlandbarnehagedrift Delta på kontaktmøte med tema: Kompetanse for fremtidens barnehage Barnehagemyndigheten i kommunen Fylkesmannen Handlingsplan utarbeides MK Handlingsplan legges fram i MK samhandlingsmøte Handlingsplan presenteres for Aug 2014 MK styrere i kom. barnehager Handlingsplan presenteres for Høst 2014 MK styrere i ikke-kommunale bhg.er De utrolige årene presenteres på styrermøte Vår 2014 styrere Vigdis Nordby/ IngerTornø Arbeid på egen barnehage Høst 2014 Hele personalet Styrer Veiledning av nytilsatte førskolelærere/barnehagelærere Planen suppleres med nye aktiviteter/tiltak når det er aktuelt Veiledere MK MK 7

8 Aktivitetsplan Dato Aktivitet/tiltak Målgruppe Ansvarlig Avvist og utestengt - eller Alle i personalet Margareta Øhman med i leken Tidlig innsats og håndtering Alle i personalet Pål Roland av utfordrende adferd Oppsummeringsdag Lek, Oppsummering for de Kari Pape vennskap og relasjonskompetanse bhger som har vært med (k+p) De utrolige årene Skolering av Inger Tornø/ Vigdis «Å dra lasset sammen» - samhandling som strategi for pedagogisk ledelse i barnehagen Barnehagevandring - oppfriskning «Å dra lasset sammen» - samhandling som strategi for pedagogisk ledelse i barnehagen Endringsledelse pedagogisk ledelse Overgang barnehage skole: «Klar-ferdig-skolestart!» Hvordan går det med barns sosiale utvikling når de begynner på skolen? Høst 2015 Utviklingsarbeid og kvalitetsarbeid i barnehagen personalgrupper Styrere og barnehagemyndigheter Styrere Pedagogiske ledere Styrere/ped.ledere Skolestartgruppe/styrer 1.trinnslærere/rektor/sfo Skolehelsetjenesten Alle i personalet Nordby Elin Ødegård og Helge Røys, HIT Fylkesmannen Kirsti Brenne Elin Ødegård og Helge Røys, HIT Fylkesmannen Pål Roland Ane Nærde og Henrik Zachrisson Oppvekstadm. Ny rammeplan er utsatt, slik at den kan ses i sammenheng med ny barnehagelov. Høringsarbeidet og implementering av ny barnehagelov og ny rammeplan hører naturlig inn i denne handlingsplanen og planen vil bli supplert med aktiviteter/tiltak og tidspunkter, når tidsplan fra departementet foreligger. 8

9 2.0 Handlingsplan grunnskole Skien kommune har i en årrekke arbeidet med dette store og viktige temaet. All forskning og litteratur på området viser at gode klasseledere utgjør en forskjell når det gjelder elevers læring. Lærernes evne til å bygge relasjoner, strukturere læringsøkter og håndheving av tydelige regler og rutiner er viktige faktorer. I januar 2010 ble det i denne sammenheng etablert et treårig samarbeid med Nasjonalt senter for læringsmiljø og adferdsforskning ved førsteamanuensis Pål Roland for veiledning og kompetanseutvikling på området. Prosjektet startet med en felles plandag for alle lærerne og skolelederne i Skien kommune med påfølgende arbeid på den enkelte enhet. Etter anbefaling fra Nasjonalt senter for læringsmiljø og adferdsforskning etablerte Skien kommune obligatoriske oppstartssamlinger for pedagoger, ledere og andre som er «tett på» i forbindelse med skolestart på 1. og 8. trinn. Alle overganger og oppstarter er viktige, men akkurat disse oppstartene er av ekstra stor betydning. I løpet av noen få uker på høsten skal elevene «lære å være elever på denne skolen», viktige relasjoner skal bygges og strukturer/rutiner og vaner skal settes. Senter for læringsmiljø og adferdsforskning anbefalte at det blir lagt inn en ekstra innsats på dette feltet de første ukene av hvert skoleår. Fra juni 2010 ble derfor alle 1. og 8. trinnslærerne, skolelederne, assistenter, miljøarbeidere og andre som er «tett på» elevene i oppstarten kalt inn til obligatorisk oppstartssamling på våren med forelesning/kompetanseheving og oppdateringer på dette viktige feltet. Førsteamanuensis Pål Roland var hovedforeleser de tre første årene av satsingen. Hver skole har i etterkant av dette detaljplanlagt oppstarten av neste års 1. og 8. trinn. På høsten møtes de samme gruppene igjen til erfaringssamling hvor skolene har vurdert årets oppstart for å kvalitetssikre egne rutiner, endre på det som ikke har fungert og hente inspirasjon, ideer og tips fra andre skoler i kommunen. Inger Bergkastet var også foredragsholder for en stor felles plandag for alle lærerne i kommunen i januar 2012 under tittelen «Elevenes læringsmiljø lærerens muligheter» For å opprettholde trykket på dette store og viktige temaet har vi etablert obligatorisk oppstartssamling på våren og erfaringssamlinge på høsten. Fra våren 2013 er det Inger Bergkastet, leder av Adferdsteamet i Oslo kommune, forfatter og anerkjent foredragsholder på temaet som har ledet oppstartssamlingen på våren for lærerne i Skien. Fra 2014 utvider vi 1.trinnsforedraget til også å gjelde barnehager for å ivareta den viktige overgangen fra barnehage til skole. Oppvekstadministrasjonen v/rådgiverne har i de seneste årene tilbudt skolene ulike bestillingskurs med lokale tilpasninger: - Relasjonell ledelse - Den gode læringsøkt - Motivasjon Parallelt med dette bruker kommunen Skolevandring som verktøy for å følge opp praksis ute i klasserommene. Skolelederne følger opp personalet sitt og sikrer felles klasseromspraksis ved å ha faste observasjonspunkter og oppfølgingssamtaler med medarbeiderne. Elementer fra denne læringsmiljøsatsingen har i denne perioden vært noen av observasjonspunktene i denne vandringen og etterfølgende samtale mellom leder og arbeidstaker. Resultater fra Elevundersøkelsen høsten 2013 analysert ved hjelp av PULS viser følgende oversiktsbilde av læringsmiljøet i skiensskolene: 9

10 Elevundersøkelsen Skien kommune (13-14) 1. Motivasjon og mestring 1.1 Motivasjon 3, Mestring 3, Faglig utfordring 3, Opplæringens nytteverdi 3,68 2. Arbeidsmiljø 2.1 Trivsel 4, Trygt miljø 3, Mobbing på skolen 4,73 3. Klasseledelse 3.1 Støtte fra lærerne 4, Arbeidsro 3, Medvirkning 3, Regler fra skolen 4, Arbeidsmåter - 4. Vurdering 4.1 Vurdering for læring 3, Egenvurdering 3,20 5. Veiledning og rådgivning 5.1 Skolehelsetjenesten 3, Rådgivning 3,47 6. Oppfølging hjemmefra 6.1 Oppfølging hjemmefra 4,14 Elevene scorer på en skala fra 1-5, og undersøkelsen tar med seg cirka 2200 elevbesvarelser. Tallene/analysen er hentet fra verktøyet PULS utviklet av Conexus AS. Grønn analysefarge viser at Skien scorer over forventet, oransje analysefarge viser at Skien scorer som nasjonalt gjennomsnittsnitt, gul analysefarge siganaliserer at Skiens resultater avviker signifikant fra forventet resultat. 10

11 Samarbeid PPT faglig utvikling Barnehagene «Handlingsplan for pedagogisk ledelse i skiensbarnehagene» UDIR «Bedre læringsmiljø» Veiledning/oppfølging/etterspørring/evaluering - Elevundersøkelsen Roller rolleavklaringer: Initiering Implementering Videreføring Kommunalsjef Prosjektledelsen Enhetsleder Enhetspersonale Være oppdatert på aktuell forskning og ny praksis Sette opp og holde fast i aktivitetsplaner for området Være oppdatert på aktuell forskning og ny praksis Legge til rette for deltakelse for aktuelle lærere/ansatte på oppstartsog erfaringssamlinger. Opprette/holde fast i/videreutvikle gode rutiner for oppstart Bruke skolevandring til å følge opp observasjonspunkter. Delta på oppstarts- og erfaringssamlinger. Sammen med ledelsen Opprette/gjennomføre/videreutvikle gode rutiner for oppstart Følge opp prosjektet i ledersamtaler Etterspørre/følge opp praksis i etterkant av aktivitetsplanen. Følge opp elevundersøkelsen fra Kalle inn til aktuelle samlinger og kurs. Tilrettelegge for bestillingskurs på temaet til enhetene Legge til rette for deltakelse for aktuelle lærere/ansatte på oppstartsog erfaringssamlinger. Opprette/holde fast i/videreutvikle gode rutiner for oppstart Følge opp skolens resultater på elevundersøkelsen. Vurdere kompetansehevingsbehov for enheten/ansatte. Vurdere aktuelle bestillingskurs for enheten Delta på oppstarts- og erfaringssamlinger. Sammen med ledelsen opprette/gjennomføre/videreutvikle gode rutiner for oppstart Følge opp trinnets/klassens resultater på elevundersøkelsen. Følge opp med tiltak der det er nødvendig. 11

12 Videreføring Implementering Initierring Arbeidsplan Aktivitet/tiltak Frist oppstart Frist Målgruppe Ansvarlig Oppstartssamlinger for 1. og 8. trinn (inkludert leder for 6- årsgruppene i barnehage) Mai * Juni* 1. og 8. trinnslærere, assistenter, miljøterapeuter og ledere. Prosjektledelsen God start! - Planlegge oppstarten med spesielt fokus på de tre første ukene av 1. og 8. trinn (se vedlegg 1) Aug* 1. og 8. trinn Skoleledelsen 1. og 8.trinnslærere *Gjentakende hvert skoleår 12

13 Vedlegg 1: Planleggingsmal for skolene til bruk ved oppstart VED SKOLESTART Er det muligheter for forsterkninger i oppstarten? o Kontaktlærer har lest gjennom papirer på elever sakkyndige rapporter, notater fra overgangssamtaler og overgangsmapper. Noen obs? Et møte for trinnlærerne: detaljplanlegging av første skoleuke? (tenk; hvordan lære elever å være elever, klasseledelse og relasjoner) Sette opp en møteplan: o Kan alle trinnlærerne samsnakke 10 minutter hver dag? Noe å legge merke til? Ta tak i dagen etter? Sosiallærer/miljøterapeut? Helsesøster? Hjemmet? o Et felles møte etter at alle faglærere har vært innom klassene? o Et møte etter x antall dager med en fra ledelsen? o Team-møter utover høsten? Planlegge hvordan elevene skal kartlegges faglig og sosialt? o Hvor raskt kan dette gjøres? o Faglig: SOL, Alle Teller, Rutiner for minioritetsspråklige elever,.. o Sosialt: sosiogram, observasjon, samtaler, samspillsaktiviteter,.. o Hva gjør vi med det vi får greie på? Tiltak? o Hvordan tar vi tak i det vi allerede vet om eleven? o Trinngjennomgang i TPO-teamet? Plan for elevsamtaler og utviklingssamtaler tidspunkt og innhold + logistikk o Legge inn en oppstartssamtale, formell/uformell, 5-10 min i løpet av de tre første ukene? o Starte tidligere med utviklingssamtalene og elevsamtalene? Bør disse bygge på relasjonsbygging, informasjonsutveksling skole/hjem og lignende? ETTER SKOLESTART Foreldremøte når og innhold hvor mange?.. o Kort tid etter skolestart? o Innkalling? Krav og forventninger til foresatte? Foresatte ta kontakt med rektor dersom de ikke kan møte? o Overganger? erfaringer fra oppstart? o Krav og forventninger til lærer? Lærers engasjement? o Kartleggingsarbeid? o Hvordan bruke de tospråklige lærerne? o Eget møte for minoritetsspråklige elever? o Hvordan gripe tak i foresatte vi bør ha spesiell kontakt med? Etter to-tre uker: Et møte (involverte lærere og ledelse) med planer for videre arbeid med klassen og med enkeltelever. o Hvilke lærere eller andre skal, må eller bør være involvert i forbindelse med tanken om tidlig innsats? Sosiallærer miljøterapeut helse - ledelse o Mål for møtet: faglige mål sosiale mål positive atferdsmål 13

14 14

15 15

16 16