Arealplan for Kristiansandsregionen Konsekvensutredning del 1 Valg av analyseområder

Transkript

1 Arealplan for Kristiansandsregionen Konsekvensutredning del 1 Valg av analyseområder

2 Alle foto Anders Martinsen, 2

3 Innhold 1. Innledning 5 2. Sentre Tangvall Nodeland Vågsbygd Kvadraturen Rona Vennesla Lillesand Birkeland Korridorer som binder regionen sammen Tangvall - Hannevika Vågsbygd - Sørlandsparken Sørlandsparken - Lillesand Kvadraturen - Vennesla Lillesand - Birkeland Området Randesund Høvåg 54 4 Lokale akser og akser som bør avklares Kjevik-Birkeland (Ytterdalen) Ålefjær ring Mosby Skarpengland Kjevik -Vennesla 75 5 Konklusjon 78

4 Sentre og utbyggingsretninger fra Diskusjonsnotat 4

5 1. Innledning Dette dokumentet er første del av Konsekvensutredningen i arbeidet med Arealplan for Kristiansandsregionen. I denne delen undersøkes sentrene og korridorene som ble presentert i Diskusjonsnotatet, i tillegg til at strategiene fra samme notat konkretiseres. Resultatet av analysene og drøftingene i dette dokumentet er 43 områder som skal analyseres videre og mer i detalj i en konsekvensutredning del 2. I planprogrammet og Diskusjonsnotatet er det beskrevet hva konsekvensanalysen skal ha som vurderingskriterier. I denne delen av konsekvensutredningen er vurderingskriteriene beskrevet, men ikke tillagt særlig stor vekt. Dette er fordi en i denne delen av analysen er interessert i å få frem flest mulig potensielle utbyggingsområder, til tross for kjente konflikter. I konsekvensutredningens del 2 omtales virderingskriteriene i detalj for hvert område. Vurderingskriteriene er: utbyggingspotensial CO2- utslipp fra transport muligheter for et miljøvennlig reisemønster behov for infrastruktur muligheter for regional fjernvarme tilgjengelighet beslag av friluftsområder konflikter med biologisk mangfold beslag av jordbruksjord konflikt med kulturminner og kulturlandskap bokvalitet risiko og sårbarhet Søkeområde for potensielle utbyggingsområder For hvert senter er området 2 km fra senterets midtpunkt analysert. Det er først gjort en vurdering på hvilke områder som er fysisk ubebyggbare, basert på flomsoner (200 års flom) og topografi. I tillegg er det gjort en vurdering ut i fra senterets nåværende karakter, og tatt hensyn til andre forhold som tilsier at enkelte arealer i praksis ikke kan utbygges. De ubebyggbare arealene er klippet vekk, og vi står igjen med potensielle utbyggingsområder. I hver av korridorene er det tatt utganspunkt i eksisterende vegnett, og arealene i en avstand på 1 km fra vegen er søkeområde for nye utbyggingsområder. Det er brukt en såpass stor avstand fra vei fordi eventuelle nye forbindelser i tilknytning til utbyggingsområder også må / skal vurderes og fanges opp av analysen. Diskusjonsnotat Diskusjonsnotat Arealplan for Kristiansandsregionen Sentrene og korridorene gis en generell beskrivelse, der det begrunnes hvorfor de ulike analyseområdene er valgt ut til videre analyse. I utvelgelsen av potensielle utbyggingsområder, er det i utgangspunktet tatt hensyn til områdenes potensial som utbyggingsareal. Det er til dels store arealkonflikter i områdene, men terskelen for å ta med et potensielt utbyggingsareal har vært lav, til tross for kjente arealkonflikter. Det er i konsekvensutredningens del 2 kvalitetene ved hvert område vurderes opp mot hverandre, og en anbefaling gis. Diskusjonsnotatet anbefalte bl.a. å utrede Etablering av et stort nyttboligområde øst i Kristiansand og/eller nær Lillesand. For å svare på denne bestillingen, har området Randesund - Høvåg fått en egen vurdering av potensielle utbyggingsområder. Da diskusjonsnotatet var på høring, kom det inn nye forslag til utbyggingsretninger, bl.a. i korridoren Sørlandsparken - Vennesla, og Ålefjær ring. Disse hølringsinnspillene er tatt med, slik at alle foreslåtte utbyggingsretninger er tatt med i denne vurderingen. 5

6 6

7 2. Sentre 2.1 Tangvall Innledning Tangvall er kommunesenter i Søgne, og er regionens vestligste senter. De to siste åra har kommunen hatt en befolkningsvekst på over 3% pr år. Etter at kommunestyret på tallet bestemte at kommunesenteret skulle flyttes fra Lunde til Tangvall, har det skjedd en konsentrert utbygging av senteret. Tangvall sentrum avgrenses i dag av E39 i nord og Tangvallveien i sør. Tangvallveien definerer grensen mot de viktige jordbruksområdene sør for Tangvall. Utbyggingsmønsteret i Søgne er typisk for jordbrukskommuner i vekst. Hei og knauser rundt Tangvallsletta er bygd ut med eneboliger. På Tangvall har kommunen hatt en stram utbyggingspolitikk som ikke har tillatt leiligheter i 1. etasje. Dermed har det vært behovet for næringsarealer som har styrt utbyggingstempoet i tettstedet. Leiligheter i etasje har ført til at kommunen har fått flere mindre boliger og bedre struktur på boligmassen i kommunen. Analyseområde Med senter på torget framfor rådhuset er det vist et analyseområde med radius 2 km fra torget. Dette området er igjen delt i tre i en avstand på 300, 1000 og 2000 meter fra torget. Området ses på kartet til høyre. Kartet viser at dagens sentrumsområdet ligger godt innenfor en radius på 300 meter. Kartet viser også områder som ikke kan bygges ut på grunn av flomfare fra Søgneelva (200-årsflom). Disse flomområdene er vist med lyseblå farge. Kupert terreng er vist med orange og røde toner- områder som er lys orange har helning på 15 grader, røde områder har helning over 45 grader. Av kartet ser vi at områdene nord for E39 er svært bratte og uegnet for utbygging. E39, som ble bygd etter dagens trasè på 70-tallet, deler analyseområdet i to. Vegen er en kraftig barriære og avgrenser Tangvall sentrum mot nord. Rv 456 som går fra Tangvall mot Høllen deler senteret i en vestlig- og østlig del. Rv456 har en ÅDT på 8000 og E39 øst for Tangvall har en ÅDT på Vest for Tangvall har E39 en ÅDT på Tangvall ligger i et trafikknutepunkt med sterk trafikkvekst de siste åra. Arealer som anses som ikke byggbare; områder som er flomutsatt, områder nord for E39 (grunnet vei som barriere og helning på fjell) er klippet bort, og aktuelt analyseområde i tilknytning til Tangvall er vist på kartet ned til høyre. Det anses at forholdet til risiko og sårbarhet er tilstrekkelig ivaretatt med denne metoden på dette plannivået. Kartet viser tydelig at hvis Tangvall skal utvides, vil det gå med gode jordbruksarealer. Tangvall i Søgne kommune. Analyseområde med flomsoner og topografi ÅDT : Årsdøgntrafikk Analyseområde. 7

8 Plansituasjon Plansituasjonen Gjeldene kommuneplan for Søgne ble vedtatt i Tangvall sentrum er vist som sentrumsområde; brunt, på kommuneplankartet. For dette området ble det i 2005 laget en reguleringsplan som dekker hele sentrumsområdet. Knauser og høydedrag innefor radiusen på 2 km er avsatt til byggeområder; bolig, næring, offentlig formål, og jordbruksområdene er avsatt til LNF 2 -formål. En stor del av LNF-områdene på Tangvallsletta ble i 1982 regulert til jordbruk. Med unntak av en liten utvidelse av Linnegrøvan næringsområde, avklart i kommuneplanen i 2002, er det ikke avsatt nye utbyggingsområder innenfor 2 km-sirkelen fra torget. Etter kommuneplanen fra 2007 skal nye utbyggingsområder legges til Kjellandsheia og utvidelse av Vedderheia. Toftelandslier skal vurderes for utbygging. Kommunen har i 2009 laget kommunedelplaner for Kjellandsheia og Amfenesområdet. Jordbruksområder Tangvall ligger i et av regionens beste jordbruksområder. På Tangvallsletta dyrkes det korn, grønnsaker og gras. Tangvallsletta er omgitt av knauser og høydedrag som er bebygd med boliger, og veinettet deler opp arealene. Kartet viser jordbruksområdene gradert som svært viktige; rød, og viktige; gul. Av kartet ser vi at jordbruksområdene rundt Tangvall er gradert som svært viktige. Videre utbygging av Tangvall vil komme i konflikt med svært viktige jordbruksområder. Jordbruksarealer Kulturlandskap Tangvallsletta er rik på kulturminner. Vest for ungdomsskolen er det foretatt arkeologisk kartleggging av arealene, og områdene dypere enn 20 cm er fredet på grunn av store funn fra ca 500 til 1000 år e.kr. Områdene, som er rike på kulturminner, er også gode jordbruksområder. Det er registrert 3 områder i den ytre sonen som er viktige kulturlandskapsområder: områdene ved Søgne gamle prestegård, Sangvikområdet og området langs østsida av Lundeelva. På grunn av jordbruksinteressene i områdene er i utgangspunktet ingen av disse områdene aktuelle for utbygging. Friluftsområder Nordvest for Tangvall nord for E39 er det registrert viktige områder for friluftslivet med utgangspunkt i Hellersdalen. Videre er det øst i området rundt Tjomsevatnet registrert viktige friluftsområder som går helt til Kristiansand. I begge disse områdene er det lagt godt til rette for friluftsliv med opparbeiding av turløyper og parkering. Biologisk mangfold Kartet i midten til høyre viser registrte områder i forhold til biologisk mangfold. Røde områder er svært viktige, gule områder er viktige og grønne områder er lokalt viktige for biologisk mangfold. Kartet viser også viltområder som grønn striper. Viltområdene er Kulturlandskap 2 LNF : Landbruk, natur og friluftsliv 8

9 Områder til videre analyse. Friluftsliv spesielt viktige områder i forhold til vår- og høsttrekk for en rekke fuglearter. De røde områdene er i hovedsak biomangfold i forhold til Søgneelva og Lundeelva og er i liten konflikt med utbygging. Rødt område nord for E39 er edellauvskog som heller ikke er i konflikt i forhold til utbygging. Viltområdene er i hovedsak sammenfallende med svært viktige jordbruksområder. Sammenstilling av kartene konflikter i forhold til utbygging På grunn av de sterke jordverninteressene rundt Tangvall, anses det i utgangspunktet som lite aktuelt å utvide Tangvall mot sør. Mot vest kan det tenkes utvidelse av sentrum vest for ungdomsskolen mot Meieribakken (der Tangvallveien krysser E39). Mot øst kan boligområdene på Tofteland transformeres til sentrumsområder. For å kunne få frigjort forminneområdene som er registrert vest for Tangvall for utbygging, må det være utbygginger i forhold til tunge samfunnsinteresser som må legges til grunn for utbygging i dette området. biologisk mangfold Utbyggingspotensial Innenfor dagen senteravgrensing er det potensial for å bygge ut og fortette til både bolig og næring. I Kjellandsheia er det plass til mellom 1500 og 3000 boenheter. Innefor planlagt utvidelse i Vedderheia legges det opp til ca. 100 nye boliger. Områder for videre analyse Ut fra de begrensninger som ligger på Tangvall sentrum, bør Kjellandsheia vurderes i videre analyser. Det samme gjelder utvidelse av Vedderheia boligområde som i dag har 750 innbyggere. Mot øst bør Toftelandslier analyseres for utbygging, både som bolig om næringsområde. Et relativt lite areal sør for Lundeveien tas også med som et potensielt utbyggingsområde. Dette arealet er jordbruksareal av høyeste verdi, men det er også et areal som er et perfekt utbyggingsareal ift prinsippene skissert i Diskusjonsnotatet. Kart over analyseområdene sees over til venstre på denne siden. Konfliktkart. 9

10 2.2 Nodeland Nodeland er kommunesenteret i Songdalen. Etablering av Sørlandsbanen betydde en ny tid for Nodeland. Siden har kommunen vokst jevnt og trutt. Folketallet pr var Den mest folkerike delen av kommunen er i og rundt Nodeland sentrum. Nodeland i Songdalen kommune. Topografi-porblematikken ved Nodeland Analyseområde? Analyseområdet Stedet for passerspissen i Nodeland sentrum er Haugenparken. Herifra til Kristiansand er det ca. 12 km, til Tangvall er det 8 km. Boligbyggingen innenfor analyseområdet har i de første ti- årene etter andre verdenskrig foregått innenfor 300 meters radiusen (Skinnarsmoen, Kirkevegen, Spjotneset) og på Rismyr (innenfor r =1000 m). Fra 1980-tallet har den største veksten innenfor analyseområdet foregått på Nodelandsheia (innenfor r = 2000 m). Vassdragsmyndighetenes flomsoneberegning for 200 års flom (går fram av ill.) viser at en stor del av arealet innenfor r=1000 m ligger flomutsatt til (Songdalselva kan bli svært stor i løpet av kort tid når det er kraftig nedbør). Mye av terrenget som omkranser dalbunnen er bratt og vanskelig tilgjengelig. Dette, sammen med store arealer med dyrket mark, er begrensninger en må forholde seg til i forbindelse med utvikling av sentrum. Plansituasjon Utsnitt av kommuneplanen viser flere framtidige boligareal innenfor r=1000 m. Området Vestmoen er ferdig regulert. Området Mebakken vil ventelig bli ferdig regulert 1. halvår 09. Alle disse områdene ligger gunstig til i forhold til prinsippene om samordnet areal og transportplanlegging. Et større område sør for Rismyr, Greipstadknatten, ligger også innenfor r=1000m, men dette arealet har en meget vanskelig topografi. Innenfor r=2000 m ligger deler av området Nodelandsheia øst. Dette er et større område hvor det ble vedtatt en kommunedelplan i Reguleringsprosess vil starte opp i nær framtid. Området Midtheia, r= 1100 m, ventes også ferdig regulert i løpet av kort tid. Jordbruksområder Kartene som viser flomsone og viktige jordbruksareal, er i stor grad sammenfallende. Flomutsatte jordbruksareal er en begrensning i forhold til visse typer jordbruksdrift. Samtidig er dette med på å gjøre arealene mindre attraktive for nedbygging da de vil kreve kostbar oppfylling før utbygging. Songdalen kommune legger stor vekt på aktivt jordvern i femtidig arealforvaltning. Kulturlandskap Det er lokalt viktige kulturlandskapsområder innenfor r=2000 m. Dette dreier seg om jordbrukslandskapet i dalbunnen. En bevisst holdning til jordvern vil sansynligvis bety at området også i framtiden vil karakteriseres av aktiv jordbruksdrift. Analyseområde. 10

11 Friluftsområder I takt med at sentrum utvikler seg, vokser også behovet for arealer til rekreasjon. Songdalselva er en ressurs i forhold til friluftsliv som er lite utnyttet, men kommunen ønsker å gjøre elva mer tilgjengelig for allmennheten uten at elva sine naturkvaliteter forringes. I forbindelse med utviklingen av Nodelandsheia øst er det utarbeidet en kommunedelplan der nettopp hensynet til friluftsliv, turveger og korridorer er et av de elementene som er godt ivaretatt. Biologisk mangfold Kantsoner til vassdrag er karakterisert av et rikt biologisk mangfold, og Songdalselva er varig vernet bl.a. på grunn av dette. I utkanten av området Nodelandsheia øst er det registrert spillplass for storfugl. Innenfor analyseområdet er det viktige kulturlandskapsområder som holdes i hevd gjennom beiting. Beiting er en måte å skjøtte landskapet på som også er berikende for det biologiske mangfoldet. Ved planlegging i et 40 års - perspektiv bør det være et mål å opprettholde disse arealene på en måte som ivaretar det biologiske mangfoldet. Sammenstilling av kartene konflikter ift. utbygging Den største utvidelsen av boligområder vil være innenfor r=300 m og i sonen r= m. I den innerste sonen vil potensialet for konflikter i forhold til jordvern, friluftsliv, biologisk mangfold og kulturminner være forholdsvis moderat og bør kunne unngås ved å ta hensyn til dette i planleggingen. Innenfor r= m er det potensiale for konflikt både i forhold til jordvern, kulturlandskap, biologisk mangfold og friluftsinteresser. Det biologiske mangfoldet som knytter seg til Songdalselva, ivaretas gjennom egne rikspolitiske retningslinjer. I sektoren r= m vil det være muligheter for konflikt i forhold til friluftsinteresser, men ved å ha fokus på dette før utbygging slik som det bl.a. er gjort i forbindelse med utarbeidingen av kommunedelplan for Nodelandsheia øst, bør det være mulig å forene utbygging og nærturområder. Plansituasjon Jordbruk. Sol- og skyggeforhold samt topografi Av de nye utbyggingsområdene som omfattes av kommuneplanen, ligger Vestmoen, Fagermoen, Midtheia, Nodelandsheia øst og området øst for jernbanetraseen vestvendt til og det vil derfor i utgangspunktet være gunstige solforhold der. Greipstadknatten og Mebakken ligger slik til at solforholdene ikke blir like gunstige. Greipstadknatten er det området som terrengmessig ligger mest ugunstig til. Arealet øst for jernbanen har også en vanskelig topografi for den øverste delen. Kulturminner og landskap 11

12 Friluftsliv Områder til videre analyse. Områder til videre analyse Det er begrenset med utviklingsmuigheter rundt Nodeland. Interessante områder som vurderes nærmere er Nodeland sentrum, Nodelandsheia II, Nodeland Syd og Brennåsen Rosseland. Biologisk mangfold. Konfliktkart. 12

13 2.3 Vågsbygd Bakgrunn Vågsbygd er Kristiansands største bydel med ca innbyggere. Bydelen ble bygget ut på 1950 tallet, med Vågsbygd senter som sentrum. På midten av 1960 tallet vokste bydelen videre sørover mot Voie, til det som i dag er Voiebyen. Fra slutten av 1980 tallet og frem til i dag har Vågsbygd i praksis vært ferdig utbygd, og har i de siste 20 årene vært preget av fortetting. Resultatet av denne fortettingen har bl.a. gitt utslag i relativt store traffikale problemer, fordi veisystemet ikke har blitt bygd ut i takt med økningen av boliger i bydelen. I 2013 vil 1. etappe av ny RV 456 stå klar fra Hannevika til Lumberkrysset. Det er ventet at denne veiparsellen vil ha betydelig kapasitetsøkning og gi en bedre trafikkavvikling i Vågsbygd. 2. etappe av ny RV 456 fra Lumberkrysset til Kjos, er foreløpig ikke finansiert. Vågsbygd i Kristiansand Analyseområde På mange måter kan man si at Vågsbygd er bygd ut etter prinsippene for senterstruktur beskrevet i diskusjonsnotatet. I sentrum er Vågsbygd senter med handel, skoler, offentlige og private tjenester i en radius på 300 meter. I avstanden ut til 1 km fra senteret er det boligområder med variert boligtype, og store arealer til næring og industri på Lumber. I sirkelen fra 1 2 km ligger Slettheia, deler av Voiebyen og Vågsbygdmarka. Plansituasjon Deler av analyseområdet omfattes av kommunedelplan for sentrale deler av Vågsbygd, vedtatt Denne kommunedelplanen legger bl.a. opp til fortetting og transformasjon fra Vågsbygd senter og mot Lumber. Kartutsnittet på neste side viser tydelig hvordan grøntstrukturen er brukt som et gjennomgående plangrep, ved at grønne fingrene fra Vågsbygdmarka trekkes ned i boligområdene. Topografi. Jordbruk Det er få jordbruksarealer i analyseområdet, og de jordlappene som vises på kartusnittet har større verdi som grønne lunger enn som produksjonsarealer. Gården på Kjos og Møvik drives fortsatt. Kulturminner og kulturlandskap Området fra Kjosdalen via Kjosbukta til Ternevik er registrert som viktige kulturlandskap. Det samme er området ved Sagmyra, men dette området kan neppe sies å ha disse kvalitetene i dag. I Vågsbygdmarka er det potensial for å finne kulturminner. Friluftsliv Det er gode og store friluftslivsområder i kort avstand fra Vågsbygd sentrum, og deler av områdene inngår også i analyseområdet. Disse friluftslivsområdene er svært viktige for bydelen, og inngår som markaområde Analyseområde. 13

14 Plansituasjon Vågsbygd, hentet fra forslag til ny kommuneplan i Kristiansand. (Ikke vedtatt) Friluftsliv. i gjeldene kommuneplan. Det er ikke aktuelt å ta i bruk disse arealene til utbygging. Jordbruk. Biologisk mangfold. Registreringer av biologisk mangfold finnes stort sett i de områdene som er friluftslivsområder. Områder til videre analyse. I Vågsbygd er det et høyt utbyggingspress, som i dag delvis begrenses at at kapasiteten på RV456 er sprengt. Når ny veitrasè står klar, vil utbyggingspresset øke ytterligere. De arealkvalitetene som finnes i Vågsbygd blir derfor enda viktigere å beholde. Det foreslås derfor å ikke omdisponere ubebygd areal ( grønne områder) til utbygging. Videre vekst og befolkningsøkning i analyseområdet må skje gjennom fortetting og transformasjon. Gjeldene kommunedelplan for Vågsbygd legger til rette for nettopp en slik utvikling, og denne utviklingen må videreføres og forsterkes. Særlig arealer rundt Vågsbygd senter og Trekanten har et betydelig potensial for høyere utnyttelse. Kulturminner og kulturlandskap. 14

15 Biologisk mangfold. Konfliktkart. 15

16 Rutenettets potensialer, frihet og kontroll SPACE GROUP Kvadraturen i Kristiansand er gammel. Og derfor hellig(?). Men kan en rutenettsplan gi byen nok frihet og mening over tid? Historie og problemstilling: Gjennom årtusener har kvadratur planer gjort seg gjeldene: tidlig i Egypt, i Romerriket og senere i Renessansen. Planene hadde klare rasjonelle sosiale perspektiver enten det var "demokratiske" Athen, republikanske Roma eller humanistiske Italia. Modellene ble kopiert over hele Europa, og fra 1700-tallet av også eksportert i stort format til USA. Så i global sammenheng er Kvadraturen i Kristiansand ikke noe spesielt - dens like eksisterer i stort mangfold over hele kloden. I tilegg var nok Kristiansandsplanen var nok, til tross for idealer fra renessansen, gjennom Christian Quarts ingeniører mer et uttrykk for militærmakt; rasjonalitet og effektivitet enn noe annet dypereliggende fenomen. Allikevel er Kvadraturen i Kristiansand interessant i dag, et tidvis storslått fenomen, spesielt velutviklet og bestandig mye grunnet stedets geografi og klare avgrensinger. Men til tross for sine abstrakte kart- og planverdi, på gateplan, i midten av det hele, opplever vi at Kristiansand er mistenkelig likt et hvilket som helst middelmådig norsk bysentrum. (Hva var det som gikk galt?) På kartet ser Kristiansand unik ut, men når vi er der er det mistenkelig likt et hvilket som helst norsk bysentrum. Gridets begrensninger: Spredningen av gridets eksistens har i moderne tid gått raskt, men ikke smertefritt. Et antigrid paradigme, motstand mot det kommersielle og effektive var i USA utbredt. Selv "modergridet" i New York møtte stor motstand da det ble lansert i 1811 spesielt fordi det ikke tok opp i seg de store forskjellene i terreng over halvøya. Dette resulterte som kjent i nedfellingen av Central Park 50 år etter. Men størst var nok kritikken mot det umenneskelige "rette", samt det ekstremt spekulative eiendomsmarkedet som gridet genererte. Det ble derfor, spesielt senere under depresjonen, mulig for et antigrid paradigme å praktisere sine alternative, mer humane "organiske" løsninger på billigere tomter utenfor bykjernen. Men disse planene klarte ikke å kombinere sine aspekter med de kvaliteter som fantes i rutenettes effektivitet, og genererte for det meste boliglandsbyer uten et urbant program. En lignende situasjon ser vi avtrykk av i Kristiansand i dag. Da Kristiansand hadde alle sine kvartaler hadde New York bare en diagonal - senere kjent som Broadway. New York og unntakene: New York er nok det beste eksempelet på en integrering av de to nevnte (samt mange andre.) Utdrag fra Spacegroups Sand-Papir 2.4 Kvadraturen. Kvadraturen er kommunesenter i Kristiansand kommune, regionsenter for Knutepunkt Sørlandet og landsdelssenter for Sørlandet. Geografisk ligger kvadraturen på kyststripen midt i Agder. Dette gjennspeiles også i transportårene for landsdelen, der stamveien øst-vest (E18/E39) og nord-syd (RV9) møtes. E39 sørover i Europa er også tilgjengelig fra ferjehavna. Kristiansand ble gunnlagt i 1641 av Christian IV, hovedsaklig pga. sin gode havn. Byplanen var opprinnelig en kvadratur av 9*6 kvartaller, og disse er i all hovedsak bevart frem til i dag. Mange mener at byplanen fra 1641 er Kristiansands viktigste kulturminne. Det tok over 200 år å fylle arealene i kvadraturen. I dag er det store områder i kvadraturens nære randsone som skal få ny bruk, samtidig som det er et betydelig fortettingspotensiale i selve kvadraturen. Analyseområde Med senter på torget er det vist et analyseområde med radius 2 km. Dette området er igjen delt i tre i en avstand på 300, 1000 og 2000 meter, og vises på kartutsnittene til høyre. Store deler av det som ofte kalles city-delen av kvadraturen, faller innenfor den innerste sirkelen. I gjeldene kommuneplan for Kristiansand er områdene Grim, Eg og Lund definert som kvadraturens randsone, som stort sett sammenfaller med den ytterste sirkelen. Lokale sentre på Grim og Lund (Marvikssletta) vil styrkes, og dette er en ønsket utvikling. Plansituasjon Kvadraturen har egen kommunedelplan fra Kristiansand kommune har nå startet opp arbeidet med å revidere gjeldene kommunedelplan for kvadraturen, og denne forventes vedtatt i løpet av I gjeldene kommuneplan er arealdisponeringen i hele kvadraturen, inklusiv den nære randsonen, avsatt som senterområde. Transformasjonsområder i Kvadraturens nære randsone. Ill: KAP Utbyggingsområder i Kvadraturen Det er gjort en rekke arealvurderinger av kvadraturen. I forbindelse med Arkitekturdagene i 2002 fikk bl.a. to arkitektfirma, KAP og Spacegroup, i oppdrag å se på fremtidig utvikling av Kvadraturen med den nære randsone. Den vedtok Kristiansand Bystyre (etter en grundig vurdering) å flytte havnevirksomheten i Vestre havn ut av sentrum. Virksomheten på silokaia ble vedtatt flyttet til Kongsgård/Vige, mens Containerhavna ble vedtatt flyttet til området mellom Xstrata og dagens ferjeterminal. Flyttingen til Kongsgård/Vige er nå i hovedsak gjennomført. Containerhavna vil bli flyttet når utfylling av masser til opparbeidelse av nytt havneavsnitt er gjennomført. Dette står tidligst klart i

17 Utbyggingspotensial Flytting av havneområdene frigjør store arealer til byutvikling. Sammen med Tangen, Euroterminalen og resterende arealer i Nybyen utgjør disse arealene en betydelig arealreserve som det vil ta mange år å utvikle. I tillegg kommer fortettings- / transformasjonsprosjekter i selve Kvadraturen, som også har et betydelig potensial. Lokalisering av landsdelsfunksjoner Kvadraturens posisjon som landsdelssenter krever at det settes av arealer til landsdelsdekkende funksjoner, enten det er samlokalisering av eksisterende funksjoner eller helt nye. Dette må sikres av Kristiansand kommune gjennom kommuneplan og kommunedelplan. Noen landsdelsfunksjoner vil kreve så mye areal at det ikke er mulig å plassere dette i kvadraturen eller dens nære randsone. Disse funksjonene må da lokaliseres til kollektivaksene der lokal og fremtidig regional bussmetro sammenfaller. Dette områder er i fra Hannevika til Rona (se forøvrig kap 4.2). Områder til videre analyse Det lanseres ingen analyseområder for kvadraturen. Videre utbygging av Kvadraturen med randsone må foregå ved fortetting. Kristiansand kommune utarbeider nå en egen kommunedelplan over kvadraturen, som bl.a. vil ivareta Kvadraturens rolle som region- og landsdelssenter. 17

18 Rona i Kristiansand kommune Analyseområde med topografi 2.5 Rona Bystyret i Kristiansand vedtok at Rona skal være tyngdepunktet i en fremtidig byutviklingsretning mot Frikstad. Samtidig ble det satt i gang en prosess som skulle ende opp i en reguleringsplan for Rona senter. Reguleringsplanen er nå vedtatt, og planområder er på ca. 20 daa. Det er fremdeles et potensial for å ta i bruk sentrumsarealer i tilknytning til Rona senter, hvilket det også ligger til rette for i kommuneplanens arealdel. Analyseområdet Sentrum for arealanalysene er naturlig nok midt i området der Rona senter er regulert. Ut fra sentrum er det både utbygde arealer, arealer planlagt for utbygging og arealer som er mulig å bygge ut. På Strømme senter finner man flere offentlige funksjoner, disse ligger innen 1 km fra Rona og kan være aktuelle å flytte til Rona. Deler av bydelen Søm ligger i analyseområdet. Området ble bygget ut på tallet, og utnyttelsesgraden i området bærer preg av datidens utbyggingsprinsipper. Det er mulig å fortette og transformere på Søm, men vil sansynligvis ikke bli i stort omfang. Bydelen Hånes ligger også mindre enn 2 km fra Rona, og omfattes av analyseområdet. Som for Søm er det lite trolig med fortetting og transformasjon i et stort volum på Hånes. Benestad ligger inne i Kristiansands kommunes kommuneplan som fremtidig boligområde. Området er nå under regulering, og det planlegges ca boenheter. Halve Strømsheia er avsatt som fremtidig utbyggingsområde i Kristiansand kommunes kommuneplan. Plansituasjon Plansituasjonen gjenspeiler nåværende og framtidig utbyggingsmønster i analyseområdet. Et planleggingsgrep som er gjort er å trekke grønne korridorer fra rekreasjonsområdene og inn i boligområdene. Dette har man lykkes med på Søm, mens det har vært vanskelig å få til på Hånes. Hovedgrunnen er den enorme barriæren E18 er. For Hånes går tilgangen til rekreasjonsområdene nedover mot Hamresanden og nordover gjennom Lauvåsen. Timenesjordene er avsatt til landbruk, mens arealene rundt Sukkevann er avsatt som friluftslivsområder. Jordbruk Jordbruksarealene på Timenes har høyeste verdiklassifisering, svært viktige. I tillegg er arealene ganske store, sett i en sørlansk sammenheng. Jordbruksarealene sør for Rona er klassifisert som lokalt viktige. Dette er relativt små jordlapper. Det kan synes som om disse arealene har større verdi som åpne ubebygde områder enn jordbruksarealer. Mange av disse områdene dyrkes ikke i dag. Analyseområde 18

19 Kollektivdekning. Friluftsliv. Plansituasjon. Biologisk mangfold. Jordbruk. 19 Kulturområder og kulturlandskap.

20 Konfliktkart. Områder til videre analyse. Kulturlandskap og kulturområder Det er registrert store områder som kulturlandskap i analyseområdet. Både deler av Hånestangen, arealene sør for Rona og Timenes er registrert som kulturlandskap. Det er i området langs drangsvann og på Timenes funnet mange fortidsminner, og vi vet med sikkerhet at det har vært tidlige bosetninger her. Sansynligvis er dette området et av de tidligste bosetningsområdene på Sørlandet. Det er stor sansynlighet for å finne flere fortidsminner i dette området, og en eventuell utbygging her vil sansynligvis få krav om å koste store arkeologiske utgravninger. Friluftsliv Arealene rundt Sukkevann er registrert som svært viktige friluftslivsområder. Det samme er rundt Drangsvann og mot Timenes. Disse arealene fungerer som markaområder til Søm og Hånes, og inngår som en del av den regionale grønnstrukturen. Det er ikke aktuelt å ta i bruk disse arealene som utbyggingsområder. Biologisk mangfold Registreringer av biologisk mangfold knytter seg i hovedsak til friluftlivsområdene. Det er derfor liten konflikt mellom potensielle utbyggingsområder og biologisk mangfold. Konfliktkart Konfliktkartet viser tydelig arealkonfliktene på Timenes, og østover langs Drangsvann. I den videre vurderingen vil hovedspørsmålet være om summen av arealinteressene på Timenes er større enn hensynet til samordnet areal og transport. Områder til videre analyse I analyseområdet er det Strømsheia og Timenes som peker seg ut for videre analyse. For Timenes er det interessant å se på arealene nord og sør for E18 som to selvstendige arealer, her betegnet Timenes og Timenes nord. Siden halve Strømsheia er avsatt som utbyggingsområde i kommuneplanen til Kristiansand, er det naturlig å vurdere hele halvøya som utbyggingsområde. 20

21 2.6 Vennesla Innledning: Kommunen har satset på en planmessig utvikling av sentrum. Vennesla sentrum er betydelig utbygget de senere år med en styrket funksjon som kommunesenter (adm/handel/service), og har en naturlig funksjon som sentrum i kommunen. Kommunens rådhus, Herredshuset, er lokalsiert her. Sentrum har de senere år blitt betydelig opprustet med ny gågate, nye forretningsbygg osv. Kommunen planlegger også å starte byggingen av nytt kulturhus/bibliotek midt i sentrum innen kort tid. Folketallet i kommunen pr var personer. Vennesla kommune har opplevd en økende befolkningsvekst de senere årene. Vennesla sentrum. Analyseområde: Med utgangspunkt i torvet foran Herredshuset er det beregnet en sirkel på 2 km. Plassen foran Herredshuset utgjør det naturlige midtpunkt. Sirkelområdet rundt har en oppdeling med soner på 300, 1000 og 2000 meter. Dette fremkommer tydlig av kartet til høyre. Kartet viser området, og terrengutforming i området. Helningen er vist fra lyst orange (helning over 18 grader) til mørk rød (helning over 45 grader.) Arealet er naturlig delt to i og med at Otra deler Vennesla i to. I dalføret går også RV 405 som er hovedferdselsåren gjennom nedre Vennesla. Det typiske for Vennesla sentrum er plassering i dalføret. Det betyr at man har en tydelig todeling med det flate arealet i bunnen av dalen, og heiene oppe på begge sider av dalen. En utbygging innen det definerte arealet innen 2 km radiusen vil være mulig nede i dalen, og oppe på heiene. Nede i dalen begrenses potensialet av elva og noe jordbruksarealer. Plansituasjonen Plansituasjonen viser at største delen av arealene nede i dalføret er avsatt til bebyggelse, både bolig, næring og offentlig formål. I sentrum er det en egen sentrumsplan. Handelssenteret er avgrenset av Rv 405 og elven på den ene siden, og Jernbanen på den andre siden. I tillegg er det på heien vest for Vennesla sentrum i dagens kommuneplan avsatt områder til fremtidig bebyggelse. Deler av disse områdene er nå regulert (Smååsane) og utbyggingen har startet opp. Disse arealene ligger innenfor 2 km grensen fra sentrum. Øst for vennesla sentrum er det i dag et stort areal som i kommuneplanen er avsatt til LNF område. Men det er startet opp et kommunedelplanarbeid i 2008 med formål å utnytte dette arealet blant annet til boligbebyggelse. Også dette arealet er innenfor 2 km sirkelen. Vennesla sentrum og høydeproblematikk. Analyseområde rundt Vennesla sentrum. 21

22 Hunsøya som ligger midt i området er i kommuneplanen avsatt til næring. Her pågår det et arbeid med reguleringsplan med formål en kombinasjon av næring/bolig. Hunsøya vil med en slik utvikling kunne voksen sammen med sentrum. Plansituasjon ved Vennesla sentrum. (Hvite områder er LNF.) Jordbruksarealer Nord på Moseidmoen er det et jordbruksareal på ca 130 daa. med høyeste verdiklassifisering. Dette arealet ligger i dag som et mellomareal mellom den gamle bebyggelsen på Moseidmoen og det nye utbyggingsområdet Smååsane på heia i vest. Jordbruksarealet her har et klart potensiale for sentrumsnær fortetting innenfor 1km radiusen. Men området er samtidig en viktig del av områdets grøntstruktur, identitet og kulturlandskap. Jordbruksareal er der også nordover på vestsiden av elven. Dette er et området som i liten grad har vært utsatt for byggepress. Kulturlandskap Det er flere områder som er registrert som viktige kulturlandskap innenfor området. Dette knytter seg til jordbruksarealer i dalbunnen og spor etter tømmerfløtingen langs og i Otra. I tillegg er det teknisk-industrielle kulturminner knyttet til bygdas industrihistorie blant annet på Hunsøya. Jordbruksarealer. Friluftsliv Arealene langs elva er i dag viktige rekreasjonsområder som det også fremover vil være økt fokus på tilrettelegging med blant annet tursti rundt Venneslafjorden. Laksefiske er en svært viktig ressurs for elvestrekket nedstrøms Vigeland brug. I tillegg er heien i Vest Moseidheia, et viktig rekreasjonsområde sommer og vinter. Disse arealene er også av reginal interesse ikke minst vinterstid. Det er blant annet lysløype i området. Øst for sentrum er det også områder som er benyttet til friluftsliv, da i særlig grad for som nærturområde. Biologisk mangfold Registreringer av biologisk mangfold knytter seg i hovedsak til otra. Konfliktkart Konfliktkartet viser tydelig konfliktene med jordbruksarealene nord på Moseidmoen, samt beltet nordover på vestsiden langs elva. I tillegg er det konflikter knyttet til bygging i nærområdene til elva. Konfliktkart. 22

23 Områder som peker seg ut for videre vurdering. Kulturminner og kulturlandskap. Utbyggingspotensial Handelssentrumet er avgrenset av RV 405 og elven på den ene siden, og Jernbanen på den andre siden. Dette betyr at sentrum må vokse på langs. På sikt kan det være aktuelt å inkludere Hunsøya i sentrum. Vennesla sentrum synes å ha potensiale for videre utbygging. Ikke minst gjelder dette arealene på Hunsøya, samt transformering av eksisterende småhusbebyggelse til mer konsentrert bebyggelse i de mest sentrumsnære områdene. Kommunens arealstrategi frem til nå har vært at utbygging synes i hovedsak å måtte finne sted på heiene vest og øst for sentrum hovedsakelig fortsatt innenfor 2 km grensen fra sentrum. Dette betyr en videreføring av allerede startede utbygging på heia vest for sentrum, området kalt Smååsane. Av nye områder vil dette i første rekke si området Venneslaheia øst hvor området i stor grad er sammenfallende med detpågående arbeide med kommunedelplan med tanke på tilrettelegging for boligutbygging. I begge disse heieområdene bør det være mulig å få til en god balanse mellom grøntområder og utbygging. En alternativ strategi kan være å ikke bygge ut heiområdene, men ta i bruk arealer nede i dalen fra Vennesla sentrum mot Kristiansand. Til videre analyse går Venneslaheia Øst og Hunsøya. Jordbruksarealet nord for Moseidmoen analyseres ikke videre. Friluftsliv. Biologisk mangfold. 23

24 24

25 2.7 Lillesand Innledning: Kommunen har satset på en planmessig utvikling av sentrum, og det er vedtatt en kommunedelplan og verneplan. Målet i kommunedelplanen for sentrum er å tilrettelegge for en helhetlig utvikling og samtidig ivareta de kvalitetene som allerede er etablert. Målsettingen i verneplanen er først og fremst å bevare og videreutvikle de historiske, antikvariske, arkitektoniske, kulturelle og miljømessige verdier som Lillesand har. Lillesand by består av flere gamle og verneverdige bygninger som det er viktig å bevare. Fortetting innenfor sentrum er derfor krevende, der målet er å opprettholde dagens kvaliteter som en godt bevart sørlandsby. Lillesand har i de senere år opplevd en del fortetting, og sentrums posisjon som kommunesenter har blitt styrket. Lillesand. Analyseområdet: Sirkelen har sitt utgangspunkt midt i sentrum og den består av tre sirkler på henholdsvis 300meter, 1km og 2km. Dette fremkommer tydelig av kartet til høyre. Topografikartet viser terrengutforming og helninger i terrenget vist fra lys orange (helning over 18 grader) til mørk rød ( helning over 45 grader ). En fortetting innenfor 2km sirkelen har flere muligheter, men begrenses noe av jordbruksarealer og viktige friluftsområder. RV 420 deler Lillesand i 2 deler sør og nord for veien. Områdene på sørsiden av riksveien betraktes ofte som nær sentrum med større potensial for fortetting, mens områdene nord for veien består mer av feltutbygging og eneboliger. Lillesand. med topografi. Plansituasjon: Utsnitt av kommuneplanen viser at det finnes potensielle fortettingsområder innenfor 300meter sirkelen. Av disse er blant annet bankplassen, Ole Olsen kvartalet og nedre deler av Dovreområdet. Innenfor 1000m sirkelen er det også flere områder som i kommuneplanen er avsatt som fremtidige utbyggingsområder. Blant de største områdene er Dovreområdet som er avsatt til fremtidig bolig og offentlig formål samt at det er flere mulige fortettingsområder. Innenfor 2000m sirkelen er det flere mulige fremtidige områder, men det som skiller seg ut er områdene Reise ved Tingsaker og Fløreneshalvøya. Lillesand kommune arbeider med en kommunedelplan for Flørenes der det legges opp til om et stort antall nye boenheter. Analyseområde. 25

26 Plansituasjon (Hvite områder antas å være LNF). Jordbruksområder og kulturlandskap : Sentrale jordbruksområder innenfor analyseområdet er jorbruksarealene i Tingsaker området, samt arealene på Moen og Møglestu. Dette jordbruksområdet er av regional interesse, og er et av de viktigste jordbruksområdene regionen. Rundt disse arealene finnes det muligheter for utvikling og fortetting, med forutsetning om at det ikke går ut over jordvernet og mulighet til å drive aktivt landbruk. Jordbruksarealene danner driftsgrunnlaget for flere av kommunens aktive, profesjonelle, fulltidsbønder med stor omsetning og produksjon av grønnsaker, melk og kjøtt. Disse sentrumsnære jordbruksarealene er også en viktig del av kommunens grønnstruktur, kulturlandskap og områdets identitet. Jordvernet i disse områdene står sterkt og er viktig. Friluftsliv: Arealene rundt Holta er Lillesand bys viktigste friluftsog rekreasjonsområde. Området består blant annet av turstinett, lysløyper og idrettsanlegg. Fra Holta går det tursti ned til området rundt Borkedalsstemmen og Sprinvannsstemmen, som er viktig og mye brukt frilufts- og rekreasjonsområder for lokalbefolkningen. Fra disse områdene går det turløyper rundt og opp mot Skifjell. Det vil i fremtiden være økt fokus på tilrettelegging for disse områdene. På Fløreneshalvøya er det også viktige frilufts- og rekreasjonsområder og dette vil det bli sett på i sammenheng med kommunedelplanen for Flørenes. Jordbruk. Biologisk mangfold: Generelt er det knyttet et rikt biologisk mangfold til vann- og vassdrag. Moelva er viktig i dette tilfellet, og er vernet mot utbygging ved at det er tatt inn byggeforbudssone i kommuneplanen. Lillesand som kystby har ansvar for en god forvaltning også av de sjønære arealene - ny naturtypekartlegging i sjø vil være et viktig redskap ifm dette. I sentrum vil mye av det lokale biologiske mangfoldet finnes i friområdene i de grønne lungene, som ved Borkedalsstemmen og springvannsstemmen. Tilrettelegging av disse arealene må ta hensyn til naturmangfoldet. Konfliktkart: Konfliktkartet viser store utfordringer for utvikling av områder rundt Møglestu og Moelva. Her er det store konflikter i forhold til jordvern, kulturlandskap, friluftsliv og biologisk mangfold. Utbyggingspotensial: Av konfliktkartet ser man at den største muligheten for fortetting og utvikling av nye boligområder er innenfor og rundt de områdene som allerede er bebygd. Det knytter seg store utfordringer rundt Møglestu og Kulturminne- og kulturlandskapsområder. 26

27 Områder til videre analyse. Friluftsliv. Moelvaområdene samt i bymarka der det er viktige friluftsinteresser. Et området som har et godt potensielle for utbygging er Flørenes der konfliktkartet viser at konfliktene ikke er så store samtidig som det ligger innenfor 2000m sirkelen. Flørnes tas med til KU del 2 som analyseområde. Biologisk mangfold. Konfliktkart. 27

28 28

29 2.8 Birkeland Innledning Birkeland som tettsted vokste fram i perioden etter Et tidligere sentrum lå i Flakksvannsområdet, i tilnytning til Lillesand-Flakksvannsbanen som ble lagt ned i Bygda bærer preg av at tettstedet har vokst fram i et område med jordbruk og gårdsbebyggelse. Tovdalselva renner gjennom dalen ved Birkeland, men selve tettstedet ligger på et moreneplatå noe øst for elva. Hovedveistrukturen består av rv 41 som kommer fra nord og forgreiner seg i sentrum i retning Kristiansand via dalføret mot Toplandsfjorden og i retning Lillesand (rv 402). Det tar 15 minutter å kjøre til Lillesand og 35 minutter til Kristiansand langs rv 41. Det bor idag ca innbyggere på Birkeland. Bebyggelsen i kjerneområdet er en kombinasjon av forretning/bolig langs hovedgata Strøget og ellers noen leilighetsbygg. Barnehage, folkehøyskole og busstasjon ligger også her. Et kommunalt parkområde på drøyt 20 da ligger sentralt plassert. Det er et stort innslag av eneboliger forøvrig. Utenfor kjerneområdet er relativt store områder dekket av vann. I nord og vest er det etablerte industriområder samt kommuneadministrasjon og sykehjem. I østre del av området stiger terrenget. De lavestliggende områdene ned mot sentrum er bebygd med eneboliger, skog dominerer lenger øst. I sør er det blanding av eneboliger, gårdsbebyggelse, dyrket mark og noe skog. Enda lenger ut er det sparsom bebyggelse, mest skog og vann. Imidlertid ligger skoleområdet med ca. 600 elever i sør, og her kommer også nytt byggefelt (Natveitåsen) med ca. 200 tomter. Analyseområde På Birkeland er det tatt utgangspunkt i senter på Strøget (rv 41) ved Prix-butikken. Analyseområdet dekker en radius på 2 km fra dette punktet. Innenfor sirkelen er området delt i 3, med radius på hhv 300, og meter, jfr. prinsippene i Diskusjonsnotatet. Områdene sees på kartet til høyre. Kartet viser også områder som er flomutsatt (lyseblå) og kuppert terreng i gradering fra lys orange (helning over 18 grader) til mørk rød (helning over 45 grader). Arealer som ansees ubebyggbare er klippet bort, og analyseområdet i tilknytning til Birkeland vises på kartet nederst til høyre. Det ansees at forholdet til risiko og sårbarhet på denne måten er tilstrekkelig ivaretatt på dette plannivået. Vestsiden av Tovdalselva analyseres ikke på grunn av topografi og infrastruktur. På grunn av høydeforskjeller anses det også som lite aktuelt å gå videre med heiene nord for sentrum. Områdene som gjenstår er da selve sentrum og områdene i sørvest, sør og øst. Birkeland. Analyseområde med flomsoner og topografi. Analyseområde. 29

30 Plansituasjon. Plansituasjon Sentrale områder langs rv 41 er avsatt til senterformål. Det er noen få mindre områder avsatt til fremtidige byggeområder, da til boligformål. Natveitåsen boligfelt (200 tomter) er regulert, men ikke bebygd i sør (tilknytning tl Birkelandsveien rv402 mot Lillesand). Det er et sterkt politisk ønske om å diskutere sentrumsutvikling på Birkeland, og det er satt igang arbeid med dette i forbindelse med kommende kommuneplanrullering. Sentrale temaer er urbanisering av Birkeland - avgrensning av sentrum, utnyttelsesgrader, byggehøyder og funksjoner i tillegg til estetikk, møteplasser og livskraftig forretningsdrift. Det er også stadige konflikter i forhold til dyrka mark, som det er mye av i sentrumsnære områder. Jordbruksområder Jordbrukesarealene på Birkeland befinner seg i hovedsak sør for rv 41 og 402, i området øvre og nedre Birkeland. Her er mye intakt gårdsbebyggelse med tilhørende jord. Det meste er helt eller delvis omgitt av nyere boliger. En del av jordene har blitt gradvis nedbygget, mens andre ligger igjen av ulike årsaker. Områdene har klart potensiale for sentrumsnær fortetting, samtidig som de er en viktig del av stedets historie, identitet og grøntstruktur/aktivitetsområder (særlig vinterstid). Jordbruk. Kulturminner og landskap Potensialet for fredede kulturminner er hovedsakelig knyttet til jordbruksområdene og vann. Det er også her kulturlandskapsverdiene er størst. Øvre og nedre Birkeland har som tidligere nevnt jordbruksarealer av høy verdi og intakt gårdsbebyggelse. Steingjerder på kryss og tvers markerer gamle grenser. Gamle ferdselsveger berører deler av området. Av nyere tids kulturminner kan nevnes traséen til Lillesand-Flakksvannsbanen og fysiske spor etter tømmerfløting i vassdraget. Friluftsliv Sørvestlige del (Tveide-Berse): Områder i gåavstand som brukes til trim og hverdagsturer av lokalbefolkning og skoler med merket stinett. Kan sees i sammenheng med turmål i friområder i nærheten (Morhomkollen og Møllebekken, Bersestranda badeplass). Innsjøen Berse vernet som våtmarksområde med rikt fugleliv. Østlige del (Haugevann-Espe): Områder i gåavstand fra Birkeland, brukes til trim og hverdagsturer av lokalbefolkning. Merket stinett. Espe rundt er en etablert trimløype med ukentlige løp i sommerhalvåret. Utsikt over Birkeland fra Spelefjell. Muligheter for å legge turen ned til Tovdalelva og over til andre sida via nyrestaurert hengebru. Noen muligheter for fiske. Langs Tovdalselva: Vassdrag med rike muligheter for å drive med allsidig friluftsliv. Svært gode fiskemuligheter med egen laksebestand nedenfor Herefoss- Kulturminner og landskap. 30

31 fjorden. Elva brukes også til rafting og elvepadling. Strandsonen har strekninger tilrettelagt for friluftsliv. Det er konkrete planer om ytterligere tilrettelegging. Det finnes en rekke kulturminner langs vassdraget. Teinefossen ved Birkeland har lokal symbolverdi. Samme sted er også en populær badeplass. Biologisk mangfold Det er dokumentert viktige naturtyper i området gjennom registreringer foretatt i Registreringene er ikke komplette. Deltaområde ved utløpet av Tovdalselva i Flakksvann, innsjøen Berse som er et vernet vårmarksområde (rik kulturlandskapssjø) og Møllebekken som renner ut i Berse (viktig bekkedrag) har alle regional verdi. Grødebekken (viktig bekkedrag) V for sentrum har lokal verdi. Innsjøene Espe og Risvann SØ for sentrum er to ikke-forsurede restområder, lokal verdi. Friluftsliv. Konfliktkart Områder som indikerer konflikt knytter seg for en stor del til jordbruksarealer med tilhørende kulturminner og kulturlandskap. Igjen er det områdene sør for rv 402 det dreier seg om. I tillegg vil det være noe konfliktpotensiale knyttet til sentrumsnære friluftsområder. I omfang er det noe større arealer markert med friluftsinteresser enn jordbruksarealer med kulturminner/kulturandskap. Utbyggingspotensiale/områder til videre analyse For Birkeland sentrum er det svært få gjenværende områder som egner seg til industri. Gjeldende kommuneplan setter fokus på aksen langs rv 402 mot Lillesand til formålet. Det legges derfor ikke opp til analyse av nye områder til dette formålet nær Birkeland. Birkeland sentrum: Bebyggelsen er preget av lav utnyttelsesgrad og det er flere områder som kan egne seg for transformasjon på sikt. Eldre reguleringsplaner tillater ikke bygg høyere enn 2 etasjer +loft. ATP-strategien innebærer å styrke sentrum i kommunene. Potensialet for fortetting med høy utnyttelsesgrad og sentrumsfunksjoner bør analyseres. Det gjennomføres et stedsutviklingsprosjekt for sentrum i forbindelse med rullering av kommuneplanen. Dette vil vise om urbanisering av sentrum er en ønsket utvikling og i så fall hvordan. Prinsippene i Diskusjonsnotatet sier at en fremtidig utvikling av Birkeland sentrum som beskrevet over er helt riktig. Birkeland Vest: På strekningen mellom Birkeland og gamle Mollestad bru etableres gang- og sykkelveg. Områdene i tilknytning til dette bør vurderes for boligfelt-utbygging. I tillegg ligger områdene såpass nær Birkeland at de vil få tilhørighet til sentrum. Birkeland Øst: Dersom Birkeland skal vokse i utstrekning, er det muligheter til å vokse østover utenfor sentrum. Områdene fra Espe i sør, via Nordåsen og østsida av Haugevann kan forsyne Birkeland med nye boligområder over en lang tidshorisont. Biologisk mangfold. Konfliktkart. 31

32 32

33 Birkeland sør for rv 402: Områdene her er konfliktfylte i forhold til jordbruksarealer med tilhørende kulturminner og kulturlandskap. Likevel er de svært sentrumsnære og attraktive. Områdene bør analyseres med som boligområde (eneboliger/rekkehus) for å kunne veie utbyggingspotensialet opp mot reelt behov og det som vil gå tapt av dyrkamark og kulturlandskap/identitet ved å bygge det ned. Dette bør igjen veies opp mot å sprette nye områder øst for Birkeland og/eller på aksen mot Lillesand. I analysen bør en også vurdere en permanent byggegrense mot dyrkamark/kulturlandskap. Birkeland Sør: Aksen langs rv 402 mot Lillesand vil bli hovedtransportveg fram til E18. Områdene nær Birkeland bør analyseres med tanke på boligutvikling. Gjeldende kommuneplan har allerede tatt opp i seg denne strategien gjennom Natveitåsen boligområde. Områder til videre analyse. 33