Årsplan for norsk 9.trinn, Breimyra skole, 2012/2013

Transkript

1 Norsk Jorunn Tjoflaat, Randi Sellevold, Tor Kristian Tøsdal, Erik Bratholm Eidsvik Kontekst (Basisbok, Tekster 1, Tekster 2, Tekster 3, Oppgavebok, Nynorskboka) 9. trinn, 2013/2014 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I norsk forstås grunnleggende ferdigheter slik: Muntlige ferdigheter i norsk er å skape mening gjennom å lytte, samtale og tale, og tilpasse språket til formål og mottaker. Norskfaget har et særlig ansvar for å utvikle elevenes evne til å mestre ulike muntlige kommunikasjonssituasjoner og kunne planlegge og framføre muntlige presentasjoner av ulik art. Utviklingen av muntlige ferdigheter i norskfaget forutsetter systematisk arbeid med ulike muntlige sjangere og strategier i stadig mer komplekse lytte- og talesituasjoner. Det innebærer å tilegne seg fagkunnskap ved å lytte aktivt og å forstå og å bruke det muntlige språket stadig mer nyansert og presist i samtale om norskfaglige emner, problemstillinger og tekster av økende omfang og kompleksitet. Å kunne skrive i norsk er å uttrykke seg i norskfaglige sjangere på en hensiktsmessig måte. Det vil si å kunne skrive teksttyper som er relevante for faget, og å kunne ta i bruk norskfaglige begreper. Å skrive i norskfaget er også en måte å utvikle og strukturere tanker på og en metode for å lære. Norskfaget har et særlig ansvar for å utvikle elevenes evne til å planlegge, utforme og bearbeide stadig mer komplekse tekster som er tilpasset formål og mottaker. Utviklingen av skriftlige ferdigheter i norskfaget forutsetter systematisk arbeid med formelle skriveferdigheter, tekstkunnskap og ulike skrivestrategier. Det innebærer å kunne uttrykke seg med stadig større språklig sikkerhet på både hovedmål og sidemål. Å kunne lese i norsk er å skape mening fra tekster fra nåtid og fortid i et bredt utvalg sjangere. Det innebærer å engasjere seg i tekster og få innsikt i andre menneskers tanker, opplevelser og skaperkraft. Det innebærer videre å kunne finne informasjon og forstå resonnementer og framstillinger i ulike typer tekster på skjerm og papir, og å kunne forholde seg kritisk og selvstendig til de leste tekstene. Utviklingen av leseferdigheter i norskfaget forutsetter at elevene leser ofte og mye, og at de arbeider systematisk med lesestrategier som er tilpasset formålet med lesingen, og med ulike typer tekster i faget. Utviklingen går fra grunnleggende avkoding og forståelse av enkle tekster til å kunne forstå, tolke, reflektere over og vurdere stadig mer komplekse tekster i ulike sjangere. Å kunne regne i norsk er å tolke og forstå informasjon i tekster som inneholder tall, størrelser eller geometriske figurer. Det vil si å kunne vurdere, reflektere over og kommunisere om sammensatte tekster som inneholder grafiske framstillinger, tabeller og statistikk. Utviklingen i regneferdigheter i norskfaget innebærer å skape helhetlig mening i stadig mer krevende tekster der ulike uttrykksformer må ses i sammenheng. Digitale ferdigheter i norsk er å bruke digitale verktøy, medier og ressurser for å innhente og behandle informasjon, skape og redigere ulike typer tekster og kommunisere med andre. I denne sammenhengen er det viktig å kunne vurdere og bruke kilder på en bevisst måte. Utviklingen av digitale ferdigheter er en del av lese- og skriveopplæringen i norskfaget, og innebærer å finne, bruke og etter hvert vurdere og referere til digitale kilder i skriftlige og muntlige tekster, og selv produsere stadig mer komplekse tekster. Videre innebærer det å utvikle kunnskap om opphavsrett og personvern, og ha en kritisk og selvstendig holdning til ulike typer digitale kilder 1

2 Peri ode Emne, basisbok Tekster Kompetansemål K06 Lærebokens mål Læringsmål Vurdering Muntlig kommunikasjon i dialog, kap Muntlig fremføring Muntlige tekster vurdere egne og andres muntlige framføringer gjennomføre enkle foredrag, presentasjoner, tolkende opplesing, rollespill og dramatisering, tilpasset ulike mottakere 1.2 Hvordan du kan bruke stemmeartikulasjon og kroppsspråk når du skal holde foredrag, noen gode råd som du kan ha nytte av når du skal holde tale, hva du skal legge lese og skrive tekster i ulike vekt på når du skal holde en sjangere, både skjønnlitterære tolkende fremføring 1.3 Debatt å bryne gjenkjenne retoriske Hvilke spilleregler som gjelder meningene sine appellformer og måter å i debatt. argumentere på Argumentasjon og saklighet Læringsmåter Materiell Organisering Ulike typer lesing) Lesestrategier (kapittel 2 i basisboken og håndboken) BISON VØL Les og lær Skriftlige oppgaver Basisbok kap 1 s Muntlig aktivitet i timene Skrivetrening Skriftlige oppgaver Oppgaveløsing Presentasjon Gruppearbeid To og to Debatt i grupper og plenum muntlig fremføring Muntlig diskusjon og aktivitet i timene Saktekster, kap 6 - artikkel og foredrag 6.2 Debattartikkel - form og innhold T2: Klokke på hjernen T2: Evolusjonsteorien og ost T2: Adrenalin og forelsking T2: Det røde mirakelet T2: På ski over Grønland Muntlige tekster uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon bruke tekster hentet fra bibliotek, Internett og massemedier på en kritisk måte, drøfte tekstene og referere til benyttede kilder bruke lesestrategier variert og fleksibelt i lesing av skjønnlitteratur og sakprosa gjenkjenne ulike måter å argumentere på i tekster uttrykke seg presist og med et variert og nyansert ordforråd i ulike typer 6.2 Hva en debattartikkel er, hva det vil si å argumentere, hva en påstand er, hva underbygging og tilbakevisning av påstand er Ulike typer skriving (kapittel 6) Tankekart Spontanskriving Idemyldring Spoletekst To- og flerkolonneskjema. Lage disposisjon. Basisbok kap 6, s s s s s. 194 Tekster 2 s. 281, 283, 290 Annet: Nettaviser Bergens Tidende Skriftlig innlevering Skrivetrening Skriftlige oppgaver Oppgaveløsing Lese saktekster innleveringsoppgave saktekst 2

3 6.5 Å finne stoff og lage disposisjon 6.6 Å skrive innledning, overskrift og avslutning 6.8 Å skrive debattartikkel og diskusjonsinnlegg Aviser på nett og papir T2: Å bytte verdier T2: Si ;D Fjortis tekster på bokmål og nynorsk vise hvordan tekster i ulike sjangere kan bygges opp på ulike måter vurdere egne tekster og egen skriveutvikling ved hjelp av kunnskap om språk og tekst lese og skrive tekster i ulike sjangere, både skjønnlitterære 6.5 Hvordan du kan finne stoff til artikler og foredrag, hvordan du kan ordne stoffet før du skriver 6.6 Hvorfor innledning, overskrift og avslutning er viktig, hvordan du kan skrive en innledning og avslutning til en artikkel 6.8 Å skrive debattartikkel og diskusjonsinnlegg, å bruke ulike argumenter Lage disposisjon Kort sagt - Skriveråd 44 Avis i skolen BT Nyhetsartikkel 3

4 Novelle Skjønnlitteratur- fantasi og virkelighet Kap Å skrive spennende 7.5 Ulike måter å fortelle på Eg var der. Gudrun Pausewang T1. Vertinnen T1: Matteus T2. Mafioso T2:At döda et barn Karen. Kielland Gutten i den stripete pysjamas. lese og analysere et bredt utvalg tekster i ulike sjangere og medier på bokmål og nynorsk og formidle mulige tolkninger gjengi innholdet og finne tema i et utvalg tekster på svensk og dansk 7.4 Ulike teknikker for å skrive spennende, å utvide øyeblikket, å vise istedenfor å si, å holde på spenningen, å bruke frempek, å øke tempoet, å bygge opp spenningen mot slutten. 7.5 Å fortelle det som skjer, å skildre steder og personer, å gjengi tanker og replikker, å skape ytre spenning og indre spenning i handlingen. Ulike typer skrving Tankekart Spontanskriving Idemyldring Lese Basisboka kap. 7. Side Skrive egne tekster Lese tekster sammen Snakke om skjønnlitteratur Vurdere egne og andres tekster Skriftlig innlevering lytte til, forstå og gjengi informasjon fra svensk og dansk skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder gjenkjenne virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger, symboler og språklige bilder og bruke noen av dem i egne tekster planlegge, utforme og bearbeide egne tekster manuelt og digitalt, og vurdere dem underveis i prosessen ved hjelp av kunnskap om språk og tekst uttrykke seg med et variert ordforråd og mestre formverk, ortografi og tekstbinding 4

5 45-6 Lese selvvalgt litteratur Basisboka side presentere resultatet av fordypning i to selvvalgte emner: et forfatterskap, et litterært emne eller et språklig emne, og begrunne valg av tekster og emne gi eksempler på og kommentere hvordan samfunnsforhold, verdier og tenkemåter framstilles i oversatte tekster fra samisk og andre språk Forelesing Selvstudie Lese selvvalgt litteratur Individuelt arbeid Lese selv Snakke om tekster Muntlig presentasjon Skriftlig innlevering begrunne egne tekstvalg med utgangspunkt i egne lesepreferanser og formålet med lesingen formidle muntlig og skriftlig egne leseerfaringer og leseopplevelser basert på tolkning og refleksjon Nynorsk, kap 9 uttrykke seg presist og med et variert og nyansert ordforråd i ulike typer tekster på bokmål og nynorsk 9.2 Substantiv 9.2 Kva endingar hankjønnsord får i eintal og fleirtal, at vi bøyer hokjønnsord likt i nynorsk og bokmål, korleis ein bøyer inkjekjønnsord i nynorsk, unntaka frå hoveduregel for hankjønn og hokjønn Ulike typer skriving Lese nynorske tekster Basisbok kap 9 s Nynorskboka Løse oppgaver en og en og i grupper Skrivedag på skolen Småprøver Heldagsprøve før jul 5

6 Svake verb 9.3 Kva ending nynorske verb har i infinitiv, å bøye a-verb, å bøye dei tre andre gruppene av svake verb 9.4 Sterke verb 9.4 Å bøye sterke verb i nynorsk ved å pugge dei 9.1 Skrivemåte i nynorsk 9.5 Pronomen og determinativ 9.6 Meir om nynorsk (genitiv, dobbel bestemming, osb) Lesedag T2: Eg står her og skal slå opp med ei jente, T2: Caps, T2: Fantomteikning T2: Mafioso Eg var der (novellesamling) begrunne egne tekstvalg med utgangspunkt i egne lesepreferanser og formålet med lesingen lese og gjengi innholdet i et utvalg tekster på svensk og dansk formidle muntlig og skriftlig egne leseerfaringer og leseopplevelser basert på tolkning og refleksjon bruke lesestrategier variert og fleksibelt i lesing av skjønnlitteratur og sakprosa 9.1 Korleis du kan tenkje når du skal skrive nynorsk, å skrive ein del typiske nynorske ord rett, å samle på nynorskord som skil seg frå boksmålsord med same tyding 9.5 Dei personelege pronomena på nynorsk, kva former som skil seg mest ut frå tilsvarande former på bokmål, eigendomsorda i nynorsk 9.6 Å bruke genitiv på nynorsk, å bruke dobbel bestemming, å plassere eigedomsordet rett, å bruke verbuttrykk der det går an Selvvalgt og lærervalgt litteratur Snakke om tekstene 7-12 Skjønnlitteratur fantasi og virkelighet, kap 7 Lyrikk Muntlige tekster delta i utforskende samtaler om litteratur, teater og film gjennomføre enkle foredrag, presentasjoner, tolkende opplesing, rollespill og Ulike typer skriving Tankekart Spontanskriving Idemyldring Basisbok kap 7, s Tekster 1 s. 124, 206, 283, 363, 270, 274, 287 I grupper Lese tekster Fremføring av dikt Analyse av dikt 6

7 7.1 Lyrikk form og virkemidler 7.2 Fra assosiasjoner til poetisk språk T1: Smeden og bakeren T1: Jeg ser T1: Sprinterne T1: Marihøne T2: Haiku T2: På besøk T2: Brasil Norge 7.3 Fra ord til mening T2: Haiku T2: Cappuccino-avtale T2: (rett beat) 7.4 Dikt med rim T1: Du må ikke sove T1: Til ungdommen T1: Austvågøy 7.5 Mange slags dikt T2: Evig din T2: Eg er den same T2: Byen T2: Nattens sønner Kort sagt - lyrikk dramatisering, tilpasset ulike mottakere lese og skrive tekster i ulike sjangere, både skjønnlitterære bruke lesestrategier variert og fleksibelt i lesing av skjønnlitteratur og sakprosa formidle muntlig og skriftlig egne leseerfaringer og leseopplevelser basert på tolkning og refleksjon Sammensatte tekster tolke og vurdere ulike former for sammensatte tekster vurdere egne tekster og egen skriveutvikling ved hjelp av kunnskap om språk og tekst gjenkjenne de språklige virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger, symboler og språklige bilder og bruke dem i egne tekster 71. Hva lyrikk er, hva som er typisk for poetisk språk, hva virkemidler som rim, rytme, klang, linjedeling og metaforer er, hva et symbol er, hva som kjennetegner det poetiske språket 7.2 Å lage metaforer og symboler ved hjelp av assosiasjoner 7.3 Å bruke et fortettet språk, å bruke linjedeling som et virkemiddel i lyrikk 7.4 Å skrive dikt med rim 7.5 Å skrive figurdikt, å skrive femradere, å skrive andre typer dikt, å skrive dikt til melodi Tekster 2 250, 256, 244, 250, 248, 249, 252, 256, Ord, bilde og lyd - sammensatte tekster, kap Avis T2: Råtøffe Daggi får en ny sjanse T2: Når du griner på dansk, hva gjør du da? Bergens Tidende lese og skrive tekster i ulike sjangere, både skjønnlitterære gjenkjenne ulike måter å argumentere på i tekster bruke ulike medier, kilder og estetiske uttrykk i egne 3.6 Hva et massemedium er, hvilke oppgaver avisene har, hva presseetikk er, hvilke betydning lay-out har for en avis, hvilke sjangrer du finner i en avis Basisbok kap 3 s Basisbok kap 6 Tekster 2 s. 320, 302, 306, 286, 292, 333, 300 Annet: Bergens Tidende BT:batt 7

8 norskfaglige og tverrfaglige tekster bruke tekster hentet fra bibliotek, Internett og massemedier på en kritisk måte, drøfte tekstene og referere til benyttede kilder tolke og vurdere ulike former for sammensatte tekster vise hvordan tekster i ulike sjangere kan bygges opp på ulike måter vurdere egne tekster og egen skriveutvikling ved hjelp av kunnskap om språk og tekst Intervju 6.1 Intervju form og innhold 6.2 Å forberede et intervju 6.3 Å gjennomføre et intervju 6.4 Å skrive intervju lese og skrive tekster i ulike sjangere, både skjønnlitterære gjenkjenne ulike måter å argumentere på i tekster bruke ulike medier, kilder og estetiske uttrykk i egne norskfaglige og tverrfaglige tekster bruke tekster hentet fra bibliotek, Internett og massemedier på en kritisk måte, drøfte tekstene og referere til benyttede kilder tolke og vurdere ulike former for sammensatte tekster vise hvordan tekster i ulike sjangere kan bygges opp på ulike måter vurdere egne tekster og egen skriveutvikling ved hjelp av kunnskap om språk og tekst 6.1 Hva en enkét/rundspørring er, hva som kjennetegner et saksintervju, hva som kjennetegner et portrettintervju 6.2 Å forberede et intervju, å lage spørsmål til intervjuet, å gjøre forundersøkelser 6.3 Å notere svar fra intervjuobjektet, å intervjue ved hjelp av opptaksutstyr 6.4 Hvordan du kan gjengi spørsmål og svar i et intervju, hvordan skildring, reportasje og fortelling kan flettes inn i et intervju, å bruke notatene dine når du skal skrive intervjuet, å skrive et intervju med innledning og avslutning Basis s Småprøver Innlevering av tekstarbeid 8

9 Denne halvårsplanen ligger til grunn for undervisning og vurdering i norskfaget. I tillegg vil elevene få periodeplaner med blant annet kjennetegn på måloppnåelse, arbeidsoppgaver og en mer detaljert oversikt. Årsplanen kan bli endret underveis. En full oversikt over innholdet i faget (for hele ungdomstrinnet) finner en på utdanningsdirektoratets hjemmeside 9