Den offentlige tannhelsetjenesten på reformens venteværelse og effekter av en eventuell behandling i år 2020

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Den offentlige tannhelsetjenesten på reformens venteværelse og effekter av en eventuell behandling i år 2020"

Transkript

1 NORUT Samfunnsforskning AS Rapport nr 09/2006 Den offentlige tannhelsetjenesten på reformens venteværelse og effekter av en eventuell behandling i år 2020 Siri M. Esperø og Hilde Jordan Pettersen NORUT Samfunnsforskning AS Høst 2005

2

3 Prosjektnavn Nye organisasjons- og avlønningsformer i tannhelsetjenesten i Troms og Finnmark Oppdragsgiver(e) Troms Fylkeskommune Prosjektnr 4467 Oppdragsgivers ref Dokumentnr Dokumenttype Status SF 09/2006 Rapport Åpen ISSN ISBN Ant sider Prosjektleder Signatur Dato Frank Olsen Forfatter (e) Siri M. Esperø og Hilde Jordan Pettersen Tittel Den offentlige tannhelsetjenesten på reformens venteværelse og effekter av en eventuell behandling i år Resymé Emneord Noter Postadresse: NORUT Samfunnsforskning Postboks 6434 N-9294 TROMSØ Telefon: Telefaks: E-post:

4 Forord Denne rapporten dokumenterer delprosjekt 2 i et større prosjekt; Nye organisasjons- og driftsformer i tannhelsetjenesten, og er skrevet av Siri M. Esperø og Hilde Jordan Pettersen som masteroppgave i Organisasjon og Ledelse, Universitetet i Tromsø, under veiledning av Kjell Arne Røvik, professor i Statsvitenskap, Universitetet i Tromsø. Prosjektet eies av Troms fylkeskommune, finansieres av Sosial- og helsedirektoratet og administreres av Norut Samfunnsforskning. Formålet med prosjektet Nye organisasjons- og driftsformer i tannhelsetjenesten er å modernisere tannhelsetjenesten i Troms og Finnmark gjennom å utvikle en fleksibel tjenesteproduksjon hvor tannhelsevesenets samlede ressurser, både offentlige og private, utnyttes effektivt for å skape et godt tjenestetilbud til befolkningen i Troms og Finnmark. Innholdet i prosjektet vil være å utrede alternative organisasjonsmodeller og avlønningsformer for tannhelsetjenesten i Troms og Finnmark. Tromsø 2006, Frank Olsen prosjektleder

5 Masteroppgave i organisasjons- og ledelsesvitenskap Den offentlige tannhelsetjenesten på reformens venteværelse og effekter av en eventuell behandling i år 2020 Siri Margrethe Esperø Hilde Jordan Pettersen DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTET Institutt for statsvitenskap Universitetet i Tromsø Høsten

6 Forord Flere personer fortjener en takk. Først og fremst vil vi takke vår veileder Kjell Arne Røvik for konstruktive tilbakemeldinger underveis i arbeidet, og for å stille opp både sent og tidlig i avslutningsfasen. Vi vil også takke forelesere og medstudenter for råd, tilbakemeldinger og oppmuntringer under hele prosessen. En stor takk går også til prosjektgruppen på Norut Samfunnsforskning AS. Frank Olsen, Jan Abel Olsen, Birgit Abelsen, Endre Dingsør og Peter Marstrander har delt sin tannhelsefaglige kompetanse med oss og hjulpet oss i forhold til å finne frem materiale og intervjuobjekter. Takk også til familie og venner for oppmuntringene og tålmodigheten. Eric Wiik takkes spesielt for gjennomlesning og kommentarer. Sist men ikke minst er vi takknemlige overfor alle som har tatt seg tid til å svare på spørreskjema og velvillig latt seg intervjue. Alle tolkninger som fremkommer i avhandlingen står vi fullt og helt for selv. Tromsø, 1.mars 2006 Siri Esperø Hilde Jordan Pettersen 6

7 1 INNLEDNING REFORMIVER ELLER OVERIVRIG? PROBLEMSTILLING DEFINERINGSPROSESSEN DEN OFFENTLIGE TANNHELSETJENESTEN MOT ÅR HVORFOR DEFINERINGSPROSESS OG FREMTIDSSTUDIER? TEORETISK OG FAGLIG RELEVANS PRAKTISK RELEVANS VEIEN VIDERE OPPGAVENS TEORETISK FUNDAMENT TO TEORITRADISJONER DEN RASJONELLE TRADISJON DEN INSTITUSJONELLE TRADISJON DEFINERINGSPROSESSEN: FIRE MODELLER TANNREGULERING FOR SKJEVE TENNER DET RASJONELLE PERSPEKTIVET BEDØVELSE ELLER IKKE? INTERESSEKONFLIKTPERSPEKTIVET VISDOMSTANNA DEN TRADISJONELLE INSTITUSJONALISMEN TANNBLEKING DET NY-INSTITUSJONELLE PERSPEKTIVET FORVENTNINGER TIL FUNN METODE VALG AV METODE CASESTUDIE METODETRIANGULERING I OPPGAVENS FØRSTE PROBLEMSTILLING SURVEY-METODEN DYBDEINTERVJU VALIDITET OG RELIABILITET I OPPGAVENS FØRSTE PROBLEMSTILLING FREMTIDSSTUDIE I OPPGAVENS ANDRE PROBLEMSTILLING SCENARIOANALYSE SOM METODE OPPBYGGING AV SCENARIENE AUTENTISITET OG PLAUSIBILITET PRESENTASJON AV DATA PROBLEMOPPFATNING HVOR KLAR ER PROBLEMOPPFATNINGEN HVOR SAMMENFALLENDE ER PROBLEMOPPFATNINGEN HVORDAN BEGRUNNER SENTRALE AKTØRER SIN PROBLEMOPPFATNING LØSNINGSOPPFATNINGEN HAR SENTRALE AKTØRER EN LØSNINGSOPPFATNING? HVILKE LØSNINGER VELGES? FORMELL STRUKTUR ET VIRKEMIDDEL? HVORDAN BEGRUNNES VALG AV MODELL? HVOR SAMMENFALLENDE ER LØSNINGSOPPFATNINGENE?

8 5 ANALYSE PROBLEM SØKER LØSNING PROBLEMOPPFATNING BASERT PÅ EN OBJEKTIV VIRKELIGHET? LØSNINGSOPPFATNING BASERT PÅ RASJONELL SELEKSJON? DELKONKLUSJON KOALISJONER SØKER LØSNING PROBLEMOPPFATNING BASERT PÅ KOALISJONERS INTERESSER? LØSNINGSOPPFATNING BASERT PÅ MAKSIMERING AV KOALISJONERS INTERESSER? DELKONKLUSJON KULTUR SØKER LØSNING PROBLEMOPPFATNING BASERT PÅ TIDLIGERE TIDERS OPPFATNING? LØSNINGSOPPFATNING BASERT PÅ TIDLIGERE TIDERS VALG? DELKONKLUSJON LØSNING SØKER PROBLEM PROBLEMOPPFATNING BASERT PÅ FORVENTNINGER FRA OMGIVELSENE? LØSNINGSOPPFATNING BASERT PÅ EKSTERN SELEKSJON OG LEGITIMITET? DELKONKLUSJON DEN OFFENTLIGE TANNHELSETJENESTEN MOT ÅR 2020: SCENARIENE DE IKKE-MANIPULERBARE VARIABLENE SCENARIENES DIMENSJONER INTEGRERING FRISTILLING SENTRALISERING - DESENTRALISERING SCENARIENE DENTALIA REGDENTAL REGIODENT AVSLUTNING DEN OFFENTLIGE TANNHELSETJENESTEN PÅ REFORMENS VENTEVÆRELSE SENTRALE FUNN FUNN UTOVER TEORETISKE FORVENTNINGER OG EFFEKTER AV EN EVENTUELL BEHANDLING I ÅR TEORETISKE IMPLIKASJONER VIDERE STUDIER LITTERATURLISTE VEDLEGG

9 1 Innledning Tema for denne oppgaven er omorganisering 1 av den offentlige tannhelsetjenesten i Norge. Forut for en omorganisering vil det alltid foregå en defineringsprosess blant organisasjonens medlemmer, og denne prosessen studerer vi i oppgavens første del. Etter omorganiseringen kommer ofte evalueringen der man ser på effektene av endring i formell struktur. Dette gjør vi i oppgavens andre del, der den offentlige tannhelsetjenesten i 2020 presenteres. Defineringsprosessen kommer forut for en omorganisering, og består av aktørers problemoppfatninger og valg av løsninger (Egeberg 1983: 76). Problemer er en oppfattet avstand mellom ønsket og virkelig tilstand (Christensen et al. 2004: 32), og det blir ofte tatt for gitt at problemene blir definert før man velger løsning. En slik forståelse utfordres i oppgavens første del der vi forsøker å forstå og forklare defineringsprosessen ved hjelp av rasjonell og institusjonell teori. Videre kan defineringsprosessen føre til endringer i organisasjonens formelle struktur. En slik endring vil kunne gi både forutsette og uforutsette effekter for organisasjonen, og gjennom å presentere flere fremtidsbilder for den offentlige tannhelsetjenesten synliggjør vi disse i oppgavens andre del. I den offentlige tannhelsetjenesten har det blitt fokusert på ett overordnet problem, nemlig at fylkeskommunen har problemer med å ivareta dagens tilbud. Hvorvidt fylkeskommunens problemer ligger til grunn for reformfokuset, eller om det er en idé hvis tid er kommet (Røvik 1998:77), er usikkert. Det er uansett et faktum at den offentlige tannhelsetjenesten befinner seg på reformens 2 venteværelse. Den offentlige tannhelsetjenesten er en tjenesteytende offentlig organisasjon som har ansvaret for å gi regelmessig og oppsøkende tilbud til prioriterte grupper i samfunnet som omfattes av Lov om tannhelsetjenester av 1983, Tjenesten er i dag eid av fylkeskommunen, og organisert i en forvaltningsmodell med politisk styre. Fylkeskommunene skal sørge for at tannhelsetjenester, herunder spesialisttjenester, i rimelig grad er tilgjengelige for alle som bor eller midlertidig oppholder 1 Begrepet omorganisering blir her brukt i betydningen endring i formell struktur. Videre i oppgaven benytter vi begrepene omorganisering og reform som synonymer. 2 Med reformer menes aktive og bevisste forsøk fra politiske og administrative aktører på å endre strukturelle eller kulturelle trekk ved organisasjoner. (Christensen et al. 2004: 130). I det følgende vil begrepet reform benyttes i betydningen endring i formell struktur. 3 Lov om tannhelsetjenester av 1983, 1-3: De prioriterte gruppene er: a) barn og unge fra fødsel til og med det året de fyller 18 år, b) psykisk utviklingshemmede i og utenfor institusjon, c) grupper av eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie, d) ungdom som fyller 19 eller 20 år i behandlingsåret, og e) andre grupper som fylkeskommunen har vedtatt å prioritere. 9

10 seg i fylket (Lov om tannhelsetjenester, 1-1). Enkelte fylkeskommuner har hatt problemer med å oppfylle loven, og man snakker i tannhelsetjenesten om tre overordnede problemområder: geografisk skjevfordeling, sosial skjevfordeling og dårlig effektivitet. Dette viser at offentlige tjenesteytende organisasjoner 4, som den offentlige tannhelsetjenesten, på grunn av sin multifunksjonalitet står overfor komplekse problemer. På den ene siden skal de som offentlig organisasjon forvalte en rekke demokratiske verdier, og på den andre skal de som tjenesteyter innfri en rekke økonomiske og driftsmessige mål. Dette innebærer at offentlige organisasjoner står overfor en stor problemmeny (Christensen 1994) som vanskeliggjør valg av løsning, i betydning formell struktur. Å kartlegge bakgrunnen for valg av formell struktur er derfor avgjørende for å forstå hvorfor man velger en type formell struktur fremfor en annen. Økende reformiver innenfor offentlig forvaltning, samt diskusjonen om reformer blir implementert på sviktende grunnlag, påkaller en kartlegging av defineringsprosessen i den offentlige tannhelsetjenesten. 1.1 Reformiver eller overivrig? Den nærmest betingelsesløse troen på omorganisering som løsning kan karakteriseres som et ideologisk hegemoni (Christensen 1994: 154). Reformiveren startet tidlig på 1980-tallet i den vestlige verden på grunn av et ønske om en mer moderne og effektiv offentlige sektor. De siste tjue årene har endringer og reformer innenfor den offentlige forvaltningen vært preget av New Public Management-bølgen (NPM). NPM henter sin inspirasjon fra privat sektor, og søker å overføre privat næringslivs prinsipper for organisering over til offentlig sektor. Særlig fokuset på kostnadseffektivitet kan stå i sterk kontrast til en del av de verdier og prinsipper man vektlegger og er pålagt å følge innenfor den offentlige forvaltningen, så som politiske signaler, faglige hensyn, rettigheter, likebehandling, forutsigbarhet og berørte parters interesser (Christensen et al. 2002:98). Intensjonene bak reformene er flere, men et fellestrekk er at de skal bidra til å gjøre offentlige organisasjoner mer effektive gjennom brukerorientering. Man skal tilby tjenestene på en rask og effektiv måte samtidig som kvaliteten på tjenesten ikke skal forringes. Reformene skal 4 Når vi taler om offentlige organisasjoner som den offentlige tannhelsetjenesten, omtaler vi disse som offentlige tjenesteytende organisasjoner eller offentlige tjenesteytere. Begrepene offentlig forvaltning og offentlig sektor benyttes som samlebetegnelse på alle offentlige organisasjoner. 10

11 med andre ord tilpasses de økende krav som stilles fra omgivelsene. Intensjonene bak den store reformiveren kan, i tillegg til den rasjonelle brukerorienteringen, forstås ut fra et ønske om økt legitimitet i en tid da offentlig sektor i økende grad utsettes for kritikk. Offentlig sektor et spørsmål om tillit 5 er i så måte karakteristisk for en slik forståelse av intensjonene bak flere av reformene i offentlig forvaltning. Oppmerksomheten rettes blant annet mot tillit som den legitimerende faktoren, som påstås å være selve eksistensgrunnlaget for organisasjoner (DiMaggio og Powell 1991). Problemoppfatningen i offentlig forvaltning har en tendens til å øke i kompleksitet over tid parallelt med det økte mangfold i mål (Christensen 1994: 203). Store problemmenyer med potensielt inkonsistente mål, kombinert med mangfoldet av mulige reformer, krever mye av reformatørene dersom tilsiktede effekter skal oppnås og uønskede konsekvenser skal unngås. Reformer får ofte oppslutning fordi de oppfattes som en enkel måte å gjøre noe med organisasjonens problemer på (Brunsson & Olsen 1990:174). Mange har stilt spørsmålstegn ved den økte reformiveren nettopp fordi den enkelhet som preger reformerkonsepter gjerne utfordres av virkelighetens kompleksitet (ibid). Enkelte reformer innenfor offentlig forvaltning bærer preg av uklare defineringsprosesser (Christensen 1994, Egeberg 1983). Innenfor helse- og sosialsektoren har det de siste 3-4 årene vært gjennomført en rekk omorganiseringer: Forvaltningen av eierskapet til spesialisthelsetjenesten ble flyttet fra fylkeskommunalt til statlig nivå og organisert som foretak i 2002; deler av rusomsorgen, som tidligere var et fylkeskommunalt ansvar, ble også organisert under disse foretakene; barne-, familie- og ungdomssektoren ble flyttet fra fylkeskommunalt til statlig nivå i 2003 og organisert i et eget direktorat. Var defineringsprosessene forut for omorganiseringene klare og rasjonelle? En rapport som nylig ble publisert om effektene av sykehusreformen mer enn antyder det motsatte: det synes imidlertid å være karakteristisk for utredningene av reformbehovet at de i liten grad peker på årsakssammenhenger og mekanismer (Samarbeidsrapport 2005 NIBR/NF/RF:34). Spesialisthelsetjenesten og den offentlige tannhelsetjenesten har en rekke organisasjonsmessige likhetstrekk. Det er derfor interessant å undersøke om denne likheten 5 Sitat Lajla Dåvøy i Christensen og Lægreid 2002:

12 også viser seg i defineringsprosessen blant sentrale aktører i den offentlige tannhelsetjenesten. At man i liten grad peker på årsakssammenhenger og mekanismer, aktualiserer også oppgavens andre problemstilling hvor vi peker på sannsynlige effekter av ulike formelle strukturer for den offentlige tannhelsetjenesten. 1.2 Problemstilling Diskusjonen om reorganisering av spesialisthelsetjenesten og regionsykehusene på slutten av 90-tallet bidro til at også den offentlige tannhelsetjenesten ble satt på dagsorden. Intensjonen var at den offentlige tannhelsetjenesten også skulle omfattes av reformen, men nok en gang kom tannhelsetjenesten i skyggen av andre store helsereformer 6. Nå er den offentlige tannhelsetjenesten igjen på reformens venteværelse. I den første delen av oppgaven studerer vi defineringsprosessen blant sentrale aktører i den offentlige tannhelsetjenesten forut for en reform, og i den andre delen presenterer vi flere fremtidsscenarier for den offentlige tannhelsetjenesten etter en reform. Defineringsprosessen Den offentlige tannhelsetjenesten står i skrivende stund midt i en defineringsprosess. Denne prosessen består av to deler. Den første delen består av aktørers problemoppfatning, den andre delen av deres løsningsoppfatning, samt koblingen mellom problem og løsning. Premissgiverne for defineringsprosessen er sentrale aktører som arbeider i eller med den offentlige tannhelsetjenesten. Vi har sendt ut spørreskjema og intervjuet sentrale aktører med både politisk og faglig tilknytning 7 til tjenesten om deres problem- og løsningsoppfatninger i forhold til dagens organisering av tjenesten. For å undersøke og analysere defineringsprosessen tar vi i bruk to teoritradisjoner. Fra den rasjonelle tradisjonen har vi tatt i bruk et rasjonelt-instrumentelt perspektiv og et 6 Uttalelse av tannlege Reidun Stenvik, Tannlegetidende 15/ Sentrale aktører med faglig tilknytning til den offentlige tannhelsetjenesten er alle overtannleger og fylkestannleger i Norge, og sentrale aktører med politisk tilknytning er alle fylkesordførere og fylkesrådmenn i Norge. 12

13 interessekonfliktperspektiv. Fra den institusjonelle tradisjonen benytter vi tradisjonell institusjonalisme og ny-institusjonalisme. Ulike perspektiver vil fremheve forskjellige aspekt ved defineringsprosessen. Slik vil man i det rasjonelle-instrumentelle perspektivet finne at defineringsprosessen preges av formålsrasjonalitet hvor problemene er klart definerte før det søkes etter løsning. I et interessekonfliktperspektiv vil defineringsprosesser preges av interessehevding og makt. I tradisjonell institusjonalisme vil defineringsprosessen bære preg av institusjonenes særstilling i organisasjonen, og i et ny-institusjonelt perspektiv forstås defineringsprosesser ut fra institusjonaliserte oppfatninger og krav fra omgivelsene. De ulike perspektivene er ikke gjensidig utelukkende, og vil i denne oppgaven bli behandlet som komplementære måter å forstå defineringsprosessen på. Vi har valgt å studere defineringsprosessen i to deler. Først vil vi ta for oss hva som karakteriserer sentrale aktørers problemoppfatning. Dernest deres løsningsoppfatning og i forlengelsen av det siste, koblingen mellom problem og løsning. Den første delen av problemstilling blir da: a. Hva karakteriserer sentrale aktørers problemoppfatning hva angår den offentlige tannhelsetjenesten? Er problemoppfatningen rasjonelt forankret eller preges problemene av institusjonaliserte oppfatninger? For å besvare disse spørsmålene har vi valgt å undersøke følgende forhold: Først studerer vi om sentrale aktører har en problemoppfatning hva angår den offentlige tannhelsetjenesten, og i så tilfelle hvilke problemer de identifiserer. Dernest tar vi for oss hvor klare aktørene er i forhold til problemenes meningsinnhold. Vi undersøker videre hvor konsistent, i betydningen sammenfallende, problemoppfatningen er hos den enkelte aktør og innenfor gruppen og organisasjonen som helhet. Til slutt ser vi på hvordan de begrunner problemoppfatningen, og om den er dannet på bakgrunn av egne eller andres erfaringer, media eller andre kilder. Andre del av problemstillingen tar for seg defineringsprosessens andre del, nemlig løsningsoppfatning samt koblingen mellom problem og løsning. I det rasjonelle perspektivet tas det for gitt at problemoppfatningen kommer forut for valg av løsning i tid. Andre 13

14 perspektiver problematiserer dette og peker til dels i diametralt motsatt retning. Med dette utgangspunkt kan vi derfor formulere andre del av problemstillingen, og vi vil her undersøke: b. Hva karakteriserer sentrale aktørers løsningsoppfatning, og deres kobling mellom problemoppfatning og valg av løsning? Er løsningsoppfatningene og/eller koblingen mellom problem og løsning rasjonelt forankret eller preges den/de av institusjonaliserte oppfatninger? For å besvare denne delen av problemstillingen har vi valgt å undersøke følgende forhold: Har sentrale aktører en løsningsoppfatning, og så, hvilke løsninger velges? Vi undersøker dernest om informantene kobler problemene til valg av løsning. Vi ser også på hvordan sentrale aktører begrunner valg av løsning, og diskuterer til slutt hvor sammenfallende løsningsoppfatningene er. Utfallet av sentrale aktørers defineringsprosess vil ha implikasjoner for hvilken formell struktur fremtidens offentlige tannhelsetjeneste vil kunne få. Dette bringer oss over til oppgavens andre problemstilling. Den offentlige tannhelsetjenesten mot år 2020 Med utgangspunkt i dagens tannhelsetjeneste og samtidens trender og utviklingstrekk, vil vi undersøke alternative formelle strukturer for fremtidens offentlige tannhelsetjeneste. Vi befinner oss i denne problemstillingen i år 2020, og vi vil først presentere fire ulike fremtidsscenarier for den offentlige tannhelsetjenesten med henblikk på ulike formelle strukturer. Scenariene viser flere fremtidsbilder for den offentlige tannhelsetjenesten i Fire fortellinger tar leseren med inn i hvordan brukerne opplever den offentlige tannhelsetjenesten etter fire forskjellige endringer i formell struktur som ble gjennomført i Deretter har vi som organisasjonsforskere gått inn i år 2020 og studert: 14

15 c. Hvilke sannsynlige effekter gir de ulike formelle strukturene for den offentlige tannhelsetjenesten? Vi fokuserer da på mulige effekter og konsekvenser av endring i formell struktur, da spesielt sett i forhold til den offentlige tannhelsetjenestens problemer, politiske og faglige aktører, og brukerne. 1.3 Hvorfor defineringsprosess og fremtidsstudier? Oppgavens to problemstillinger har organisasjonsteoretisk og faglig relevans, så vel som praktisk relevans for tjenesten og den prosessen de befinner seg i Teoretisk og faglig relevans Å studere den offentlige tannhelsetjenesten på reformens venteværelse gir grobunn for en rekke teoretisk og faglig interessante spørsmål. Defineringsprosesser som har vært undersøkt i andre studier er, etter det vi kjenner til, gjort retrospektivt. Vår studie skjer i samtid, og før den formelle defineringsprosessen er satt i gang. Når en defineringsprosess er kommet så langt at en reform ser ut til å være vanskelig å stoppe, er det mange som slutter å gjøre motstand og heller begynner å finne ut hva de kan tjene på den (Czarniawska-Joerges i Brunsson og Olsen 1993: 163). Man vil derfor kunne anta at en formell beslutning om å reformere tjenesten vil kunne føre til at innholdet i sentrale aktørers defineringsprosess vil endre seg. Siden det ikke foreligger en formell beslutning om å reformere den offentlige tannhelsetjenesten ennå, mener vi å kunne få frem en upåvirket og autentisk defineringsprosess. Vi mener at denne undersøkelsen skal kunne tilføre den allerede eksisterende kunnskapsbasen om defineringsprosesser et nytt aspekt, nettopp på grunn av tidspunktet for gjennomføringen av undersøkelsen. Defineringsprosesser består av flere deler, og spesielt å skulle kartlegge og klargjøre koblingen mellom problem og løsning, representerer en utfordring. Tidsrekkefølgen, altså hva som kommer først av problem og løsning, er ikke alltid like enkelt å få grep og begrep om. En 15

16 studie av en slik prosess er interessant i seg selv, fordi økt kunnskap om ulike defineringsprosesser muligens vil kunne føre til at man på sikt utvikler en egen teori på dette feltet Praktisk relevans Oppgavens første problemstilling vil bidra til å belyse defineringsprosessen i offentlig forvaltning. At defineringsprosessen er formålsrasjonelt forankret blir ofte tatt for gitt, hvorved politiske barrierer, interessekonflikter og legitimitetsspørsmål i tilknytning til defineringsprosesser lett blir undervurdert (Rombach i Brunsson og Olsen 1993:147), og derfor oversett når løsningsoppfatningene vurderes. Implementeringen av strukturelle endringer baseres på defineringsprosessen. For at reformen skal få de ønskede effekter er det avgjørende at defineringsprosessen er klar og konsistent. Denne oppgaven vil særlig være av praktisk relevans for sentrale aktører i den offentlige tannhelsetjenesten idet den viser hva som karakteriserer aktørenes tenkning om tjenestens problemer og løsninger, og slik bidrar til økt bevissthet rundt reformprosessen i tannhelsetjenesten. Oppgavens andre problemstilling fokuserer på følgene av ulike formelle strukturer. Kunnskap om alternative måter å organisere offentlig forvaltning på, er av avgjørende betydning når løsningsalternativer skal vurderes. Sannsynlige effekter av de ulike formelle strukturene blir også kartlagt, noe som kan gi sentrale aktører innenfor forvaltningen bedre kunnskap om eventuelle effekter og konsekvenser av de ulike reformene. En slik fremtidsstudie vil i tillegg kunne gjøre leserne mer observante i forhold til de valg som gjøres i nåtid. I NOU 2005:11 Det offentlige engasjement på tannhelsefeltet gjennomgås ulike organisasjonsmodeller for den offentlige tannhelsetjenesten i fremtiden. Utredningen skal opp til høring i løpet av 2005/2006, og vi ønsker å bidra til at det rettes oppmerksomhet mot defineringsprosessens viktighet og sannsynlige effekter av ulike endringer i formell struktur. 16

17 1.4 Veien videre I kapittel to går vi gjennom oppgavens teoretiske fundament, mens bruk av metode presenteres i kapittel tre. I oppgavens fjerde kapittel presenteres oppgavens empiriske funn, og i kapittel fem den organisasjonsteoretiske analysen av sentrale aktørers defineringsprosess. I det sjette kapitlet presenteres de ulike scenariene for den offentlige tannhelsetjenesten i år Kapittel syv danner avslutningen på dette arbeidet. Her oppsummeres de viktigste funnene innenfor begge problemstillingene. Vi vil også peke på oppgavens teoretiske implikasjoner. 17

18 2 Oppgavens teoretisk fundament Organisasjoner er en iøynefallende karakteristikk ved det moderne samfunnet. Utviklingen av organisasjoner er den viktigste mekanismen som gjør at det, i et svært differensiert samfunn, er mulig å gjennomføre ting, å oppnå mål som ligger utenfor enkeltmenneskets rekkevidde (Parsons sitert i Scott 2003:3). De siste hundre årene har organisasjoner etablert seg på alle områder av samfunnet innenfor staten og det offentlig samfunnet så vel som innenfor privat sektor. I tråd med at organisasjoner har fått en stadig større plass innenfor samfunnet, har også den akademiske sfære fattet interesse for dette fenomenet. Teoretiske tilnærminger for å forstå og tolke organisasjonsmessige problemstillinger har økt i mangfold og kompleksitet spesielt siden andre verdenskrig. En definisjon av fenomenet organisasjon, og nærmere bestemt organisasjonsstruktur, som de fleste teoriretningene kan enes om, er at den er et kollektiv som er orientert mot etterfølgelsen av relativt spesifikke mål, og som kan fremvise en relativt høyt formalisert sosial struktur (Scott 2003:27). Det finnes mange ulike typer organisasjoner med ulike mål og formelle strukturer. Frivillige organisasjoner, fagforeninger, private organisasjoner, bedrifter og offentlige organisasjoner for å nevne noen. Vår oppgave omhandler en offentlig organisasjon, den offentlige tannhelsetjenesten, og mange mener slike organisasjoner skiller seg fra private organisasjoner. Offentlige organisasjoner må ta hensyn til flere ulike interesser enn private organisasjoner, blant annet dreier dette seg om demokratiske hensyn, rettsstatlige verdier og hensynet til fellesskapet (Christensen et al. 2004:14). Offentlige organisasjoner har borgere, brukere og velgere som målgruppe, og må dermed ta hensyn til krav om åpenhet, innsyn, likebehandling og forutsigbarhet. Offentlige organisasjoner er unike på grunn av sin multifunksjonalitet 8. Til tross for at de fleste organisasjonsteoretikere kan godta Scotts definisjon av hva en organisasjon er, er det på andre områder stor uenighet mellom ulike paradigmer, eller kvasiparadigmer (Scott 2003) som har vidt forskjellige epistemologiske utgangspunkt. Organisasjonsteorien strekker seg fra de som mener utforming og styring kan ses på som 8 Mange hevder at offentlige og private organisasjoner er mer like enn ulike. New Public Management, en reformbølge preget av prinsipper fra privat sektor, tilslører ulikhetene og fremhever likhetene mellom privat og offentlig sektor. (Christensen et al. 2004). I denne oppgaven ser vi på offentlige organisasjoner som en egenart på grunn deres multifunksjonalitet. 18

19 planmessig og rasjonell (Egeberg, Weber, Taylor m.fl.), til de som mener dette er en naturlig prosess som skjer over tid (Selznick, Krasner) og videre til de som mener legitimitet er den avgjørende faktor for hva som gjennomføres (DiMaggio og Powell, Meyer og Rowan). Vi vil først presentere grunntrekkene i de to teoritradisjonene vi tar utgangspunkt i, og deretter tar vi imaginære røntgenbilder av hvert perspektiv. Disse viser hvilke implikasjoner perspektivene kan forventes å ha for forståelsen av defineringsprosessen i offentlig sektor generelt, og den offentlige tannhelsetjenesten spesielt. 2.1 To teoritradisjoner De to teoritradisjonene vi benytter i vår oppgave for å forstå og belyse empirien, er den rasjonelle og den institusjonelle tradisjon. Disse teoritradisjonene kan på mange måter oppfattes som diametrale motsetninger ettersom deres epistemologiske utgangspunkt er svært ulikt. Mens den rasjonelle tradisjonen bygger på positivismen og dens tro på objektivitet og vitenskap, har institusjonalismen sin basis i konstruktivismen og dens tro på subjektivitet og interaksjon. Den rasjonelle tradisjonen innbefatter det rasjonell-instrumentelle perspektivet samt interessekonfliktperspektivet. Den institusjonelle tradisjonen består av den tradisjonelle institusjonalismen og ny-institusjonalismen Den rasjonelle tradisjon Den rasjonelle tradisjonen er den eldste, og ideen har vært så dominerende innenfor organisasjonsteoretisk forskning at man kan tale om et rasjonelt hegemoni (Røvik 1992:18). Tradisjonen går tilbake til Scientific Management og Taylor i begynnelsen av det 20.århundret, der man var opptatt av å identifisere organisasjoners effektivitetspotensial gjennom å spesialisere arbeidet i produksjonsprosessen. I Europa har Gulick, Weber og Montesquieu på hver sine måter bidratt i utviklingen av tradisjonen til også å gjelde administrativ offentlig forvaltning og byråkratiet. Innenfor den norskskandinaviske organisasjonstenkningen har en ny bølge innenfor den rasjonelle tradisjon vokst frem. Johan 19

20 P. Olsen, Tom Christensen, Per Lægreid og særlig Morten Egeberg er av de mest fremtredende bidragsyterne, og har utviklet en ny-rasjonalisme hvor man i høyere grad enn tidligere fokuserer på den formelle strukturens avgjørende betydning for en organisasjons resultater. Grunntanken er at organisasjonen er et redskap for effektiv frembringelse av vedtak, varer, tiltak og tjenester (Røvik 1998:32). Ledelsens mål som ofte dreier seg om økonomisk effektivitet setter følgelig standard for hvilken formell struktur og form organisasjonen antar. Ledelsen bruker organisasjonen som et verktøy for å nå fastsatte mål, og vil følgelig endre organisasjonenes form med utgangspunkt i ønsket måloppnåelse. Alternative organisasjonsformer blir dermed et virkemiddel som kan benyttes for å oppnå ønsket resultat. Formell struktur er et upersonlig definert sett av normer og forventninger knyttet til ulike roller (Christensen, 1994:22). Disse normene og rollenes forventninger vil eksistere i organisasjonen uavhengig av personene som innehar dem. Antakelsen går ut på at endring i formell struktur gjør noen typer atferd mer sannsynlig enn annen atferd (Egeberg 1992). Perspektivet vektlegger at man gjennom en endring i formell struktur, vil kunne endre organisasjonens mål og resultater. Mot slutten av 1940-årene samlet Herbert Simon en rekke fagfolk, deriblant statsvitere, økonomer, ingeniører og psykologer, og utfordret disse til å fokusere på å bygge en atferdsorientert administrasjonsvitenskap (Scott 2003: 10). Man vektla beslutningsfatting og valg innenfor organisasjoner. Den klassiske økonomiske teorien om the economic man 9 som frem til da var enerådende når det gjaldt å forstå beslutningsprosessen i en bedrift, ble modifisert til konseptet om the administrative man som satisfierer heller enn maksimerer på grunn av sin begrensede rasjonalitet (Simon 1945 i Scott 2003). Dette ble videreutviklet av Cyert og March (1963), som presenterte en modell som vektlegger aktørenes flersidige og konkurrerende mål innenfor en organisasjon (ibid.). Innenfor de andre teoretiske perspektiver til studiet av organisasjoner, er det vanlig å betrakte organisasjoner som kollektiver med enhetlige og konsistente mål. 9 Forutsetter at aktøren er fullkomment rasjonell og innehar perfekt og konsistent informasjon om alle mulige alternative løsninger og konsekvensene av disse. The economic man kan dermed fatte perfekte beslutninger. 20

Hvor går teori og praksis i statsvitenskaplig organisasjonsforskning? Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, UiO

Hvor går teori og praksis i statsvitenskaplig organisasjonsforskning? Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, UiO Hvor går teori og praksis i statsvitenskaplig organisasjonsforskning? Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, UiO Innlegg på Statsviterkonferansen, 24.mai 2014 1. Spørsmål som skal diskuteres Hva

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1 REGIONAL LEDERSAMLING - Salten «Helsefag for fremtiden Blodsukker.jpg Prognosene viser at det i 2030 vil være 40 000 jobber innen helse. Helsefag ved Bodø videregående er sitt ansvar bevisst. Derfor ble

Detaljer

Kort innholdsfortegnelse

Kort innholdsfortegnelse Kort innholdsfortegnelse Kapittel 1 Introduksjon til organisasjonsteorien 19 DEL I ORGANISASJONSTEORIENS FORHISTORIE 35 Kapittel 2 Synet på organisering før 1900-tallet 37 Kapittel 3 Klassisk organisasjonsteori:

Detaljer

Konstruktivistisk Veiledning

Konstruktivistisk Veiledning Konstruktivistisk Veiledning innhold innhold 09.15 Introduksjon til konstruktivistisk veiledning 10.15 Visualisering som redskap i konstruktivistisk veiledning. Videoopptak visualisering. 11.30 Lunsj 12.30

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Pensumliste i Forvaltningspolitikk: medvirkning, styring og autonomi

Pensumliste i Forvaltningspolitikk: medvirkning, styring og autonomi Pensumliste i Forvaltningspolitikk: medvirkning, styring og autonomi Tema I: Forvaltningspolitikk: perspektiver og skrivemetode TEORETISKE PERSPEKTIVER Jacob Aars (2014): Forvaltningen i det politiske

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

Organisasjonstenkning i rapporten fra 22. juli-kommisjonen

Organisasjonstenkning i rapporten fra 22. juli-kommisjonen Organisasjonstenkning i rapporten fra 22. juli-kommisjonen Siri Flesjø Masteroppgave ved Institutt for statsvitenskap, Det samfunnsvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Antall ord: 28 836 Mai 2013

Detaljer

679 + VW *UXSSH 2SSJDYH

679 + VW *UXSSH 2SSJDYH Seminaroppgave STV1400 679 + VW 2IIHQWOLJSROLWLNNRJDGPLQLVWUDVMRQLQQI ULQJVHPQH *UXSSH 2SSJDYH 'U IWSnVWDQGHQRPDW:HEHUVE\UnNUDWLPRGHOOLNNHOHQJHU HUUHOHYDQWIRUnDQDO\VHUHIRUYDOWQLQJHQ Marius Lifvergren 1.0,QQOHGQLQJ

Detaljer

Oppgave 1. 1. b. 2. c. 3. c. 4. a. 5. b. 6. b. 7. b. 8. b. 9. c. 10. c. 11. a. 12. c. 13. b. 14. c. 15. c. 16. c. 17. a. 18. a. 19. b. 20. a. 21.

Oppgave 1. 1. b. 2. c. 3. c. 4. a. 5. b. 6. b. 7. b. 8. b. 9. c. 10. c. 11. a. 12. c. 13. b. 14. c. 15. c. 16. c. 17. a. 18. a. 19. b. 20. a. 21. Oppgave 1 1. b 2. c 3. c 4. a 5. b 6. b 7. b 8. b 9. c 10. c 11. a 12. c 13. b 14. c 15. c 16. c 17. a 18. a 19. b 20. a 21. a 22. a 23. c 24. b 25. b 26. a 27. a 28. b 29. b 30. a Oppgave 2b Jeg skal

Detaljer

ORG200 - Administrasjon og ledelse i offentlig forvaltning. Høst 2014. Spørsmål 1.

ORG200 - Administrasjon og ledelse i offentlig forvaltning. Høst 2014. Spørsmål 1. ORG200 - Administrasjon og ledelse i offentlig forvaltning Høst 2014 Spørsmål 1. Innenfor organisasjonsteori, argumenterer Christensen og kolleger at det er to hovedtilnærminger som representerer ulike

Detaljer

Motstand. Fordypningsoppgave. Norsk topplederprogram for helseforetakene Bodø, 12. september 2007

Motstand. Fordypningsoppgave. Norsk topplederprogram for helseforetakene Bodø, 12. september 2007 Fordypningsoppgave Motstand Norsk topplederprogram for helseforetakene Bodø, 12. september 2007 Irene Skiri, Helse Nord RHF Kari Gjelstad, Sykehuset Østfold HF Gina Johansen, UNN HF Problemstilling Vår

Detaljer

Ledelse og organisering av klyngeprosjekter

Ledelse og organisering av klyngeprosjekter Ledelse og organisering av klyngeprosjekter Regionalt Innovasjonsseminar Vadsø 14.april 2011 Eivind Petershagen, Innovasjon Norge www.arenaprogrammet.no Et samarbeidsprosjekt mellom: Hovedtema Hva er det

Detaljer

Foundation of neo-institutional theory

Foundation of neo-institutional theory Foundation of neo-institutional theory Første forelesning AOS320 2013 Bernt Aarset What s institutional in institutional theory? Philip Selznick (1957) Leadership in administration: A sociological interpretation.

Detaljer

NAV-REFORMEN. En organisasjonsteoretisk analyse av prosessen vedrørende organiseringen av det nye Arbeids- og velferdsdirektoratet

NAV-REFORMEN. En organisasjonsteoretisk analyse av prosessen vedrørende organiseringen av det nye Arbeids- og velferdsdirektoratet NAV-REFORMEN En organisasjonsteoretisk analyse av prosessen vedrørende organiseringen av det nye Arbeids- og velferdsdirektoratet Ulla Finnerud Nielsen Mastergradsoppgave ved Institutt for statsvitenskap

Detaljer

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen 9. februar 2004 Forelesningen Metode innenfor samfunnsvitenskap og humaniora: Vi studerer en fortolket verden: oppfatninger, verdier, normer - vanskelig å oppnå objektiv kunnskap Metodisk bevissthet: Forstå

Detaljer

Evaluering Nordlandssykehuset HF sin organisasjonsmodell. Styremøte Nordlandssykehuset HF 20. februar 2014

Evaluering Nordlandssykehuset HF sin organisasjonsmodell. Styremøte Nordlandssykehuset HF 20. februar 2014 Evaluering Nordlandssykehuset HF sin organisasjonsmodell Styremøte Nordlandssykehuset HF 20. februar 2014 Bakgrunn og formål Evalueringen baserer seg på vurdering av måloppnåelse av kriteriene satt i styresak

Detaljer

DEICHMANSKE BIBLIOTEK

DEICHMANSKE BIBLIOTEK DEICHMANSKE BIBLIOTEK Deichmanske biblioteks strategi 2014 2018 BIBLIOTEK Biblioteket utvider våre horisonter og endrer våre liv. Det er en arena for kunnskap og inspirasjon. Det gir oss mennesker tilgang

Detaljer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Morten Sommer 18.02.2011 Modell for læring i beredskapsarbeid Innhold PERSON Kontekst Involvering Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Beslutningstaking

Detaljer

DEL II: ORGANISASJONSENDRING DRIVKREFTER, INNHOLD OG OMFANG, KONTEKST OG PROSESS... 35

DEL II: ORGANISASJONSENDRING DRIVKREFTER, INNHOLD OG OMFANG, KONTEKST OG PROSESS... 35 Innhold DEL I: ORGANISASJONSENDRING.... 13 Kapittel 1 «Skal vi end re oss nå igjen?»... 15 Fire historier om endring... 16 Historie 1: Endringer i store, norske børsnoterte selskaper... 16 Historie 2:

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

Ledelse og styring. Studenter i ledelse, 11. april 2012. Gro Ladegård Førsteamanuensis HH ved UMB

Ledelse og styring. Studenter i ledelse, 11. april 2012. Gro Ladegård Førsteamanuensis HH ved UMB Ledelse og styring Studenter i ledelse, 11. april 2012 Gro Ladegård Førsteamanuensis HH ved UMB 13. aug. 2010 Trenger soldatene mer styring? - i såfall av hva? Trenger soldatene mer ledelse? - isåfall

Detaljer

Mellomledelse. Hvorfor ikke alt blir som planlagt. www.nhh.no. ole.hope@nhh.no 04.10.11

Mellomledelse. Hvorfor ikke alt blir som planlagt. www.nhh.no. ole.hope@nhh.no 04.10.11 Mellomledelse Hvorfor ikke alt blir som planlagt ole.hope@nhh.no 04.10.11 www.nhh.no Agenda Strategifaglig bakteppe «Strategy As Practice» Hva er en mellomleder Strategisk endring hvorfor ikke alt blir

Detaljer

Er det fruktbart å se risiko fra ulike ståsteder?

Er det fruktbart å se risiko fra ulike ståsteder? Er det fruktbart å se risiko fra ulike ståsteder? Hva betyr det for praktisk sikkerhetsarbeid? Eirik Albrechtsen Forsker, SINTEF Teknologi og samfunn 1.amanuensis II, NTNU 1 Risiko og sårbarhetsstudier

Detaljer

Bilismen er skadelig for miljøet men spiller jeg noen rolle? En studie av holdninger til og bruk av transportmidler blant ungdom i Oslo

Bilismen er skadelig for miljøet men spiller jeg noen rolle? En studie av holdninger til og bruk av transportmidler blant ungdom i Oslo Sammendrag: TØI rapport 424/1999 Forfatter: Alberte Ruud Oslo 1999, 116 sider Bilismen er skadelig for miljøet men spiller jeg noen rolle? En studie av holdninger til og bruk av transportmidler blant ungdom

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Etablere en god kommunikasjonskultur blant ledere på Sunnaas sykehus HF

Utviklingsprosjekt: Etablere en god kommunikasjonskultur blant ledere på Sunnaas sykehus HF Utviklingsprosjekt: Etablere en god kommunikasjonskultur blant ledere på Sunnaas sykehus HF Nasjonalt topplederprogram Nina Olkvam Oslo, 20. april 2012 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet

Detaljer

Hvem skal ha det siste ordet staten eller kommunen?

Hvem skal ha det siste ordet staten eller kommunen? Hvem skal ha det siste ordet staten eller kommunen? En analyse av høringsrunden om ny bosettingsordning for flyktninger Vilde Hernes Masteroppgave i statsvitenskap Institutt for statsvitenskap UNIVERSITETET

Detaljer

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Magnus Gulbrandsen, professor, TIK-senteret Presentasjon på NARMAs årskonferanse, 17.04.2013 magnus.gulbrandsen@tik.uio.no Om presentasjonen

Detaljer

Bokens overordnede perspektiv

Bokens overordnede perspektiv Kapittel 1 Bokens overordnede perspektiv Monica Storvik Organisasjonsteori Organisasjonsteorien har til hensikt å forklare: Hvordan virkeligheten ser ut. Hvordan den henger sammen. Teorien bygger på innsamling

Detaljer

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI Nye metoder på kjente mål Veilederen er utarbeidet på grunnlag av rapporten Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati skrevet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning

Detaljer

FAKULTET FOR HUMANIORA, SAMFUNNSVITENSKAP OG LÆRERUTDANNING INSTITUTT FOR SOSIOLOGI, STATSVITENSKAP OG SAMFUNNSPLANLEGGING

FAKULTET FOR HUMANIORA, SAMFUNNSVITENSKAP OG LÆRERUTDANNING INSTITUTT FOR SOSIOLOGI, STATSVITENSKAP OG SAMFUNNSPLANLEGGING FAKULTET FOR HUMANIORA, SAMFUNNSVITENSKAP OG LÆRERUTDANNING INSTITUTT FOR SOSIOLOGI, STATSVITENSKAP OG SAMFUNNSPLANLEGGING SAMHANDLINGSREFORMEN BARE ET IDEAL ELLER OGSÅ EN REALITET? En organisasjonsteoretisk

Detaljer

Sammendrag. Strukturelle faktorers betydning for den demokratiske styringen

Sammendrag. Strukturelle faktorers betydning for den demokratiske styringen Sammendrag KS gjennomførte i 2009-2010 en spørreundersøkelse om lokalpolitikeres og folks opplevelse av ulike sider ved den demokratiske styringen i kommunene. I alt 91 kommuner deltok i undersøkelsen,

Detaljer

Organisasjon og endring

Organisasjon og endring 1 Organisasjon og endring «Fallgruver og muligheter» Det relevante museum, 07.10.13 Institutt for voksnes læring og rådgivningsvitenskap oscar.amundsen@ntnu.no 2 Morgenbladet 5.nov.2009 Dagsavisen.no /

Detaljer

Forelesning 19 SOS1002

Forelesning 19 SOS1002 Forelesning 19 SOS1002 Kvalitative forskningsmetoder Pensum: Thagaard, Tove (2003): Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. 2. utgave, Bergen: Fagbokforlaget. 1 Målet med den kvalitative

Detaljer

Effektivitet og etikk

Effektivitet og etikk Norges Handelshøyskole http://www.nhh.no/sam/debatt/ Institutt for samfunnsøkonomi SAMFUNNSØKONOMISK DEBATT SØD- 09/01 Helleveien 30 ISSN: 1502-5683 5045 Bergen 2001 Effektivitet og etikk av Alexander

Detaljer

Endringsprosesser i frivillige organisasjoner, innlegg på brukerkonferanse, Oslo 31.08.09

Endringsprosesser i frivillige organisasjoner, innlegg på brukerkonferanse, Oslo 31.08.09 Endringsprosesser i frivillige organisasjoner, innlegg på brukerkonferanse, Oslo 31.08.09 Jeg skal i mitt innlegg gi et bilde av sentrale endringsprosesser som vi har sett innenfor norsk frivillig sektor

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

DEL I GRUNNPERSPEKTIVER OG METODER I STUDIET AV PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE

DEL I GRUNNPERSPEKTIVER OG METODER I STUDIET AV PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE Psykologi bred to spalter.book Page 5 Monday, July 7, 2003 4:04 PM Innhold DEL I GRUNNPERSPEKTIVER OG METODER I STUDIET AV PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE Kapittel 1 PSYKOLOGI PÅ ORGANISASJONSARENAEN...

Detaljer

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Prosjekt: Barnehagens arbeid for inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i profesjonsperspektiv

Detaljer

Sør Varanger KOMMUNE RAPPORT OM KRITERIER BRUKT I TILKNYTNING TIL EN VURDERING AV FORVALTNINGSPRAKSISEN I SØR-VARANGER KOMMUNE

Sør Varanger KOMMUNE RAPPORT OM KRITERIER BRUKT I TILKNYTNING TIL EN VURDERING AV FORVALTNINGSPRAKSISEN I SØR-VARANGER KOMMUNE Sør Varanger KOMMUNE 30.10.05 RAPPORT OM KRITERIER BRUKT I TILKNYTNING TIL EN VURDERING AV FORVALTNINGSPRAKSISEN I SØR-VARANGER KOMMUNE KS-K as Jan Alm Knudsen 1. INNLEDNING Praksiskriteriene som er brukt

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

Utvikling av bedrifters innovasjonsevne

Utvikling av bedrifters innovasjonsevne Utvikling av bedrifters innovasjonsevne En studie av mulighetene små og mellomstore bedrifter (SMB) gis til å utvikle egen innovasjonsevne gjennom programmet Forskningsbasert kompetansemegling Bente B.

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi

Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi Faglig kontakt under eksamen: Fay Giæver Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 03.12.2014 Eksamenstid (fra-til): 09:00 15:00

Detaljer

4.3 KOMMUNAL UTVECKLINGSPOLITIK

4.3 KOMMUNAL UTVECKLINGSPOLITIK 4.3 KOMMUNAL UTVECKLINGSPOLITIK 4.3.1 KOMMUNEN SOM SAMFUNNSUTVIKLER TORIL RINGHOLM Norske kommuner har en lang historie som initiativtakere, pådrivere og samarbeidspartnere i lokal samfunnsutvikling (Baldersheim

Detaljer

Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet

Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet Det legges stor vekt på å utvikle samarbeidet mellom høyere utdanning og arbeidslivet bl.a. ved bruk av praksis i arbeidslivet.

Detaljer

Lønnspolitikk og vurderingskriterier

Lønnspolitikk og vurderingskriterier Lønnspolitikk og vurderingskriterier 2 INDIVIDUELL LØNNSFORDELING VED LOKALE LØNNSFORHANDLINGER Lønnspolitikk og vurderingskriterier Kjære tillitsvalgt! Dette heftet er et hjelpemiddel for deg som skal

Detaljer

Endringsoppgave: Ledermøtet som verktøy for utvikling. Nasjonalt topplederprogram. Anita Kvendseth Kull 20

Endringsoppgave: Ledermøtet som verktøy for utvikling. Nasjonalt topplederprogram. Anita Kvendseth Kull 20 Endringsoppgave: Ledermøtet som verktøy for utvikling Nasjonalt topplederprogram Anita Kvendseth Kull 20 Molde/ Oslo 2016 1. Bakgrunn og organisatorisk forankring for oppgaven Helse Møre og Romsdal HF

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 04.06.2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00

Detaljer

POL 1002: SENSORVEILEDNING, VÅR 2011

POL 1002: SENSORVEILEDNING, VÅR 2011 POL 1002: SENSORVEILEDNING, VÅR 2011 Deler av oppgavene er krevende på dette studienivået. Kravene, særlig for å bestå eksamen, må tilpasses at enkelte av spørsmålene er vanskelige på dette nivået (jf.

Detaljer

Medbestemmelse og ytring som kvalitetsfaktor ved reformer. NTL 12. mars 2015 Avdelingsdirektør Eivind Tesaker Kulturdepartementet

Medbestemmelse og ytring som kvalitetsfaktor ved reformer. NTL 12. mars 2015 Avdelingsdirektør Eivind Tesaker Kulturdepartementet Medbestemmelse og ytring som kvalitetsfaktor ved reformer NTL 12. mars 2015 Avdelingsdirektør Eivind Tesaker Kulturdepartementet Produktiviteteskommisjonen februar 2015: Reformbehov: Offentlig sektor Internasjonale

Detaljer

Hva kan en lære av Lærende Regioner? Innlegg på avslutningskonferansen Oslo 13.3.15

Hva kan en lære av Lærende Regioner? Innlegg på avslutningskonferansen Oslo 13.3.15 Hva kan en lære av Lærende Regioner? Innlegg på avslutningskonferansen Oslo 13.3.15 Disposisjon Mitt fokus er hvordan LR-resultater kan være til hjelp for dem vil skape bedre kvalitet i undervisning: Det

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Hvordan kan IT-oppgavene i de Radiologiske avdelingene i Sørlandet Sykehus HF organiseres for å best mulig møte fremtidens behov?

Utviklingsprosjekt: Hvordan kan IT-oppgavene i de Radiologiske avdelingene i Sørlandet Sykehus HF organiseres for å best mulig møte fremtidens behov? Utviklingsprosjekt: Hvordan kan IT-oppgavene i de Radiologiske avdelingene i Sørlandet Sykehus HF organiseres for å best mulig møte fremtidens behov? Tone M. Mikalsen 29 oktober 2012 Bakgrunn og organisatorisk

Detaljer

Foredrag, Unio-NAV - møte. Kjell Arne Røvik. Professor i statsvitenskap, UiT. 27.November 2014

Foredrag, Unio-NAV - møte. Kjell Arne Røvik. Professor i statsvitenskap, UiT. 27.November 2014 Foredrag, Unio-NAV - møte Kjell Arne Røvik Professor i statsvitenskap, UiT. 27.November 2014 NAV : EN HYPPIG DIAGNOSTISERT «PASIENT» Ekspertutvalgets diagnose: - Flere områder har betydelige kvalitetsutfordringer

Detaljer

På partnerforums frokostmøte spør vi:

På partnerforums frokostmøte spør vi: Endringsledelse og ledelsesendring Frokostmøte partnerforum 23. April 2013 08:15-09:00 1 På partnerforums frokostmøte spør vi: 1. Hva er nyttige rammeverk for håndtering av styrt endring? 2. Hvordan sikrer

Detaljer

Ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV)

Ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV) Ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV) En studie av beslutningsprosessen som endte i vedtak om reorganisering av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten Øyvind Haugneland Masteroppgave i Statsvitenskap

Detaljer

Linda Egeland Olsen. Masteroppgave i endringsledelse. Institutt for media, kultur og samfunnsfag. Det samfunnsvitenskapelige fakultet

Linda Egeland Olsen. Masteroppgave i endringsledelse. Institutt for media, kultur og samfunnsfag. Det samfunnsvitenskapelige fakultet På hvilket grunnlag bygger 22 juli kommisjonen og politianalysen sine diagnoser, når det kommer til norsk politi og deres behov for bedre ledelse, og hva mener politiet selv om etatens ledelse Linda Egeland

Detaljer

og NAV reformen Bergen oktober 2008

og NAV reformen Bergen oktober 2008 Tjenestemannsorganisasjoner og NAV reformen Dag Runar Jacobsen Bergen oktober 2008 Hensikt Analysere tjenestemannsorganisasjonenes j rolle og betydning for reformens forløp og utfall og, reformens virkning

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Strategien for ansvarlig investeringspraksis i Statens pensjonsfond utland - høringsuttalelse

Strategien for ansvarlig investeringspraksis i Statens pensjonsfond utland - høringsuttalelse Finansdepartementet Postboks 8008 - Dep. 0030 OSLO Dato: 24.01.2014 Vår ref.: 13-1730 Deres ref.: 13/632 EEr Strategien for ansvarlig investeringspraksis i Statens pensjonsfond utland - høringsuttalelse

Detaljer

E K S A M E N. ordbøker fra andre språk til norsk. Kandidatene skal velge mellom oppgave 2a eller 2b.

E K S A M E N. ordbøker fra andre språk til norsk. Kandidatene skal velge mellom oppgave 2a eller 2b. HANDELSHØYSKOLEN E K S A M E N Emnekode: ORG 104 Emnenavn: Organisasjon og ledelse Dato: 2. desember 2014 Varighet: 0900-1300 Antall sider inkl. forside: 7 Tillatte hjelpemidler: Norsk ordbok, ordbøker

Detaljer

INNSPILL TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET

INNSPILL TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET THOMAS OWREN OG SØLVI LINDE, VERNEPLEIERUTDANNINGEN, HØGSKOLEN I BERGEN: INNSPILL TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET ANGÅENDE KVALIFIKASJONSMÅL FOR VERNEPLEIERE Innledning Vi oppfatter at vernepleiere har en viktig

Detaljer

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1 Sosial angstlidelse Heimberg/Hope 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om hvordan mennesker med sosial angstlidelse (sosial fobi) reagerer i sosiale situasjoner der de oppfatter at det er en risiko for

Detaljer

Endringsledelse i Drammen Taxi BA 2011. Glenn A. Hole

Endringsledelse i Drammen Taxi BA 2011. Glenn A. Hole Endringsledelse i Drammen Taxi BA 2011 Glenn A. Hole Trender i arbeidslivet Organisasjonsutvikling Organisasjonsutvikling er: basert på en planlagt innsats, styrt fra toppen av organisasjonen, som omfatter

Detaljer

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner 2 BAKGRUNN Dette notatet bygger på at lederopplæring og lederutvikling må sees i sammenheng med organisasjonsutvikling, det vil si knyttes opp mot organisatoriske endringer og konkrete utviklingsprosjekter.

Detaljer

Normalitetens komplekse individualitet

Normalitetens komplekse individualitet Normalitetens komplekse individualitet I mine filosofiske samtaler med rusavhengige i Bjørgvin fengsel, merket jeg meg tidlig at begrepet det normale gjentok seg i de mange samtaler. Ikke ut fra en fortelling

Detaljer

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Vår ref. #196161/1 Deres ref. Oslo, 26.09.2011 Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse

Detaljer

- ECON Analyse - Hva er - og hvordan utvikle en samkommune?

- ECON Analyse - Hva er - og hvordan utvikle en samkommune? Sammendrag Resymé Organisering av kommunale oppgaver gjennom samkommunemodellen kan være et alternativ til kommunesammenslutning og tradisjonell organisering av kommunesamarbeid. Samkommunen er aktuell

Detaljer

Fag: Godhet, diakoni og sosial transformasjon

Fag: Godhet, diakoni og sosial transformasjon Fag: Godhet, diakoni og sosial transformasjon Forma let med faget Godhet og barmhjertighetsarbeid var sentrale elementer i livet og gjerningen til Jesus Kristus slik vi møter ham i Det nye testamentes

Detaljer

Kunnskapsutvikling i nettverk

Kunnskapsutvikling i nettverk Kunnskapsutvikling i nettverk Noen betraktninger NAPHA Erfaringsseminaret 18.01.2012 Trine Moe og Tor Ødegaard Hvem er vi? Tor Ødegaard: Utdannet som politi (1989) Jobbet i politiet og siden 2007 som seniorinspektør

Detaljer

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre.

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røyken kommune ønsker gjennom skolen å gi våre barn sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og lede vårt samfunn videre.

Detaljer

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Samfunnsvitenskapelig metode Introduksjon (Ringdal kap. 1, 3 og 4) Samfunnsvitenskapelig metode Forskningsspørsmål

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17. 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21

Innholdsfortegnelse. Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17. 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21 Innledning...15 Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21 Organisasjonslæring som den lærende organisasjon...25 Dobbeltkretslæring...26 Den

Detaljer

DESIGNSTRATEGI I MØTET MED EN ORGANISASJON

DESIGNSTRATEGI I MØTET MED EN ORGANISASJON DESIGNSTRATEGI I MØTET MED EN ORGANISASJON John Richard Hanssen Trondheim, 14. januar 2014 14.01.2014 Medlem i Atelier Ilsvika og Skapende sirkler. Begge virksomhetene (samvirkene) er tverrfaglige i grenselandet

Detaljer

Handlingsplan for Utdanningsforbundets arbeid med klima og ytre miljø 2014 2015

Handlingsplan for Utdanningsforbundets arbeid med klima og ytre miljø 2014 2015 Handlingsplan for Utdanningsforbundets arbeid med klima og ytre miljø 2014 2015 Innhold Varighet 3 Forankring 3 Utdanningsforbundets engasjement 4 Utdanning for bærekraftig utvikling 4 Innsatsområder 2014/2015

Detaljer

Bruken av nasjonale prøver en evaluering

Bruken av nasjonale prøver en evaluering Bruken av nasjonale prøver en evaluering av poul skov, oversatt av Tore brøyn En omfattende evaluering av bruken av de nasjonale prøvene i grunnskolen1 viser blant annet at de er blitt mottatt positivt

Detaljer

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Det utvidede krisebegrepet En bedrift (organisasjon, institusjon, myndighet) er i krise når det oppstår en situasjon som kan true dens kjernevirksomhet

Detaljer

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet.

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet. 5 Utredninger Det vesentlige av utredningsarbeidet vil bli gjort av arbeidsgrupper bemannet med representanter fra de to kommunene. Verktøyet NY KOMMUNE, som er utarbeidet av KMD vil bli benyttet. Gjennom

Detaljer

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Praktisk-Pedagogisk utdanning Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen

Detaljer

Nye ISO 14001:2015. Utvalgte temaer SPESIELLE FAGLIGE ENDRINGER

Nye ISO 14001:2015. Utvalgte temaer SPESIELLE FAGLIGE ENDRINGER Nye ISO 14001:2015 Utvalgte temaer SPESIELLE FAGLIGE ENDRINGER Virksomhetsledelsens rolle 1 Ledelse og lederskap Skille mellom organisatorisk enhet og prosess Top management Øverste ledelse Leadership

Detaljer

Kirkelig demokrati et spørsmål om valgordninger?

Kirkelig demokrati et spørsmål om valgordninger? Kronikk Kirkelig demokrati et spørsmål om valgordninger? Ulla Schmidt, forsker Stiftelsen Kirkeforskning (KIFO) og professor II Det teologiske fakultet, Univ. i Oslo. Et utvalg er i gang med arbeidet med

Detaljer

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE Innledning I de 9. klassene hvor jeg var i praksis, måtte elevene levere inn formell rapport etter nesten hver elevøvelse. En konsekvens av dette kan etter

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring Kommunikasjonsstrategi 2015-2018 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring 1. Innledning Hver eneste dag kommuniserer Rogaland fylkeskommune med virksomheter,

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF Nasjonalt topplederprogram Anne Hilde Bjøntegård Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet De siste års hendelser nasjonalt

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

2013 Eierstrategi Verrut

2013 Eierstrategi Verrut 2013 Eierstrategi Verrut Samfunnsansvar Kommunalt eide selskaper er opprettet for å ivareta et samfunnsansvar og for å levere grunnleggende tjenester til innbyggerne. Eierstyring fra Verran kommunes side

Detaljer

Samtidens reformideer og hva som kan skje når de forsøkes løftet inn i klasserommet

Samtidens reformideer og hva som kan skje når de forsøkes løftet inn i klasserommet Samtidens reformideer og hva som kan skje når de forsøkes løftet inn i klasserommet Foredrag Skolelederkonferansen, Rica Hell 10.02.2011 Kjell Arne Røvik (kjellar@sv.uit.no) Professor, Universitetet i

Detaljer

Fysisk aktivitet og sosial distinksjon

Fysisk aktivitet og sosial distinksjon Fysisk aktivitet og sosial distinksjon Idédugnad Høgskolenettet for fysisk aktivitet I skolen Reidar Säfvenbom Forsvarets institutt Norges idrettshøgskole reidar.sefvenbom@nih.no Den moderne ungdommen

Detaljer

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna

Detaljer

Hvordan lede og jobbe i team?

Hvordan lede og jobbe i team? Hvordan lede og jobbe i team? Jan Frich Institutt for helse og samfunn Universitetet i Oslo Kurs i administrasjon og ledelse for samfunnsmedisinere 14. mars 2012 Stadier i gruppedannelse Orienteringsfasen

Detaljer

Innlegg på det nasjonale museumsmøte til Norges Museumsforbund i Tromsø 12.09.2013 v/ Gunn Mona Ekornes, direktør Østfoldmuseene

Innlegg på det nasjonale museumsmøte til Norges Museumsforbund i Tromsø 12.09.2013 v/ Gunn Mona Ekornes, direktør Østfoldmuseene Innlegg på det nasjonale museumsmøte til Norges Museumsforbund i Tromsø 12.09.2013 v/ Gunn Mona Ekornes, direktør Østfoldmuseene Kjære kollegaer. Det har ikke bare vært en enkel oppgave å skulle kommentere

Detaljer

Fagutvikling å utvikle et fag? Anne Halvorsen, Universitetet i Agder. Innledning

Fagutvikling å utvikle et fag? Anne Halvorsen, Universitetet i Agder. Innledning Fagutvikling å utvikle et fag? Anne Halvorsen, Universitetet i Agder Innledning Fagutvikling, hva betyr det utvikling av (et) fag, å utvikle (et) fag? Hva vil det da si å utvikle et fag? Hvis fagutvikling

Detaljer

Kontakt med media trussel eller mulighet?

Kontakt med media trussel eller mulighet? Kontakt med media trussel eller mulighet? NTFs tillitsvalgtkurs 2.- 3. februar 2015 Morten Harry Rolstad, kommunikasjonssjef i NTF Informasjon Generell definisjon av informasjon: «Velformede data som gir

Detaljer

Dokumentstudier, innholdsanalyse og narrativ analyse. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 163-231.

Dokumentstudier, innholdsanalyse og narrativ analyse. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 163-231. Dokumentstudier, innholdsanalyse og narrativ analyse. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 163-231. Tematikk: Oppsummere hovedpunktene fra sist forelesning. Dokumentstudier

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/index.htm Senere tids forskning viser at elevenes

Detaljer

Agnete Vabø 03/11 2014

Agnete Vabø 03/11 2014 Agnete Vabø 03/11 2014 «Robuste fagmiljø». Hva sier forskningen? Går veien til økt kvalitet i forskning og høyere utdanning via færre og større institusjoner? Forskningspolitisk konferanse, Oslo 3 November

Detaljer

Nettverkstyring, demokrati og deltagelse

Nettverkstyring, demokrati og deltagelse Nettverkstyring, demokrati og deltagelse Public policy and network governance: Challenges for urban and regional development Multi-level governance and regional development the politics of natural gas

Detaljer

LP-modellen og barns læring og utvikling. Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08.

LP-modellen og barns læring og utvikling. Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08. LP-modellen og barns læring og utvikling Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08. Barns læring og utvikling Læring og utvikling foregår i et miljø og i en interaksjon mellom barn, voksne og et innhold/lærestoff.

Detaljer