Foundation of neo-institutional theory

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Foundation of neo-institutional theory"

Transkript

1 Foundation of neo-institutional theory Første forelesning AOS Bernt Aarset

2 What s institutional in institutional theory? Philip Selznick (1957) Leadership in administration: A sociological interpretation. 2

3 Institusjoner og institusjonalisering handler om struktur og strukturering 3

4 Noen eksempler på «infused with value» Flere eksempler? 4

5 5 Berger og Luckmann s forklaring på hvordan felles meningssystemer konstrueres (definisjon på institusjonalisering i kognitiv tapning) Eksternalisering: Den sosiale konstruksjonen av en symbolsk struktur som gir mening blant deltagerne i et sosialt fellesskap Objektivisering: Dette sosiale produktet får en selvstendig rolle løsrevet fra dem som har konstruert det, men som en realitet som oppfattes og har gyldighet i fellesskap med andre Internalisering: Prosessen der denne konstruksjonen blir tatt opp og formidlet i forbindelse med nye deltageres sosialisering inn i et fellesskap

6 Et eksempel! 6 Eksternalisering: Man kan tenke seg at lenge før det var vanlig å kunne skrive og lese var et håndtrykk nok til å forsegle en (heste)handel => håndtrykket konstrueres sosialt Objektivisering: Håndtrykket er en etablert sosial konstruksjon, adskilt fra sitt opphav, som forsegler en handel like sikkert som en formell kontrakt Internalisering: Å lære håndtrykkets rolle er en sentral del av sosialiseringen i det samfunnet der dette er et sentralt uttrykk

7 En gruppe (eks en nasjon, en bedrift, en familie) er full av slike sosiale konstruksjoner som definerer «innenforskap» og «utenforskap» Eks: Forskjellige intimitetsnormer mellom nasjoner, uformelle hierarkier på nye arbeidsplasser, oppgaver i en familie Konstruksjonene gjør livet enkelt for dem innenfor, og tilsvarende vanskelig for dem utenfor 7

8 Noen betydelige rasjonaliserte myter 8 Sosialt konstruerte forestillinger vi benytter til å forklare og forstå verden rundt oss Eks: Det er vitenskapen som har gitt oss de rasjonaliserte mytene som forteller oss at verden henger sammen selv når vi ikke kan observere det direkte selv. For eksempel at fuglen flyr etter at den har rundet hjørnet.

9 So what s «new» in «neo-institutional»? I den sosiologiske tradisjonen er det et nokså klart brudd på 1970-tallet Sentralt i det bruddet er Berger og Luckmann s cognitive twist i deres The social construction of reality (1967), og Meyer og Rowan s «Institutionalised Organizations: Formal Structure as Myth and Ceremony» (1977) Innenfor økonomi og statsvitenskap var kanskje ikke skiftet like tydelig 9

10 10 Noen skillelinjer mellom gammel og ny institusjonell teori Gammel Interessekonflikt Sentral Perifer Kilde for institusjonens fasthet Særinteresser Oppnå legitimitet Lokalisering av organisasjonen Lokalsamfunn Felt, sektor, samfunn Institusjonaliseringens kjerne Organisasjonen Felt eller samfunn Organisasjonens dynamikk Definerende kriterier Grunnlag for erkjennelsesmessig orden Endring (for å tilpasse seg) Verdier, normer, holdninger Tilslutning (aktivt) Ny Utholdenhet (mot å la seg endre) Klassifisering, rutiner, skript, skjema Vane, praktisk handling (taken for granted)

11 Oversikt over ny-institusjonell teori Økonomi Statsvitenskap Sosiologi Transaksjonskostnadsteori Evolusjonær teori Rasjonelle valg Historisk institusjonalisme Kognitiv teori Kulturteori Fenomenologi Etnometodologi 11 Forskjellen på rasjonelle valg og prosessorienterte teorier: innen rasjonelle valg ser man institusjoner som noe man kan skape «for anledningen», mens innen forskjellige prosessorienterte tilnærminger er institusjonene selv i større eller mindre grad et produkt av prosessen.

12 12 Neo-institutional theory and economics WR Scott s fellestrekk for (mange) institusjonelle økonomer: 1. Et bredere konsept for den økonomiske agenten (enn innen mer ortodokse skoler), her får den maksimerende aktøren sin adferd justert med andre forutsetninger 2. Et fokus på økonomiske prosesser framfor det reint logiske studiet av likevekt, mao en erkjennelse av at økonomiske systemer utvikler seg over tid (bl a vha lærende aktører) Likevektskravet går bl a dårlig sammen med studiet av endring 3. Koordineringen av økonomiske aktiviteter er ikke bare et spørsmål om marked, men andre institusjonelle strukturer kan gjøre seg gjeldende (jfr Williamson)

13 13 Neo-institutional theory and economics Transaksjonskostnadsteori: Hvorfor skjer noen økonomiske transaksjoner i hierarkier, mens andre skjer i markedet? Når usikkerhetene øker på grunn av kompleksitet og opportunisme trekkes transaksjonen ut av markedet og under kontroll av hierarkiet Kan også forklare hybride organisasjonsformer Evolusjonær teori Ser på endring, og på organisasjonsnivået Hvilke prosesser fører til at de rutinene som er best tilpasset overlever, mens andre feiler? Disse rutinene betraktes som historisk endogene, erfaringsbaserte læreprosesser

14 Neo-institutional theory and political science Historisk institusjonalisme Thelen & Steinmo: Institusjoner inkluderer both formal structures and informal rules and procedures that structure conduct Strukturen til politiske system spiller en rolle (jfr min artikkel fra Washington State) Strukturene er menneskeskapte, men det er ingen sikkerhet for at de vil produsere det som er intensjonen (jfr de som satt opp Nidarosdomen) Institusjoner konstruerer aktører, de begrenser adferd og de styrker adferd (hvordan? Jfr f eks «ansettelser») 14

15 15 Neo-institutional theory and political science Rasjonelle valg Ser på institusjoner som styringssystemer og reglesystemer, etablert av individer for å styrke eller beskytte egne interesser I dette perspektivet kan institusjoner mao skapes Økonomiske institusjoner forklares ved at de er strukturer som oppstår og får den formen de gjør fordi de løser collective action problemer Den viktigste saken for politiske systemer er å få eiendomsretten rett Historiske institusjonalister avviser rasjonalitetskravet og ser interesser og preferanser som urealistiske og endogene Rasjonelle-valg folkene ser interesser som eksogene

16 Neo-institutional theory and sociology Fenomenologi: Ser på meningssystemer og måten de er konstruert og rekonstruert gjennom sosial handling (se «hand-shake» analogien i starten) Etnometodologi: Studier av hvordan aktører i en spesiell kontekst (helsearbeidere, jurydeltagere, osv) konstruerer de reglene de har behov for, for å klare og håndtere dagligdagse gjøremål 16

17 Neo-institutional theory and sociology Kognitiv teori: Impulser nedfelles i handlingsmønstre ved repetert stimuli, og resulterer i læring og handlingsvalg (Berger og Luckmann) Kulturteori: Institusjoner som sammensatt av kulturelle regler (Meyer og Rowan) Spredning av institusjonelle former skjer gjerne ved tvang, etteraping eller ved normer (DiMaggio og Powell) 17

18 18 Neoinstitutional theory and organizations: founding conceptions Silverman tidlig ute (1971) med sin handlingsteori La til grunn fenomenologisk perspektiv og hvordan betydningssystemer er konstruert og rekonstruert gjennom sosial samhandling I tråd med B & L (over) mener Silverman også at «betydning» ikke kun finnes i individers hode, men også er «sosiale fakta» som hører hjemme i institusjoner Bourdieu (ca 1977) etablerte «sosiale felt» Distinkte sosiale arenaer med egne verdier, oppfatninger, kulturer og tilnærminger. Sektor, næring, segment er lignende begrep, men ikke det samme Hans analyse av sosiale strukturer hviler på betydningen av kulturelle regler i det sosiale feltet

19 19 Neoinstitutional theory and organizations: founding conceptions Meyer og Rowan (1977) er på samme bane mht kulturelle regler Men ikke alle regler har samme virkning. De snakker om «rasjonaliserte» betydninger (jfr ovenfor). Disse spesifiserer regellike prosedyrer for å oppnå spesielle mål Organisering ikke bare et resultat av mer sofistikerte tekniske løsninger, men også økt rasjonalisering av kulturelle regler (dvs at de får et selvstendig liv) DiMaggio og Powell la vekt på hvordan «strukturell isomorfisme» (mao likhet) er en konsekvens av både konkurransemessige og institusjonelle prosesser Se f eks case om verdensbanken og deres (strukturelle) krav knyttet til lån og annen støtte, en viktig driver for spredning av moderne forvaltningsformer

20 Neoinstitutional theory and organizations: founding conceptions Hevder at alle organisasjoner er formet av tekniske og institusjonelle krefter, men i ulik mengde Felt pekes ut som et spesielt godt nivå for studier av institusjoner 20

21 21 Concluding comments «Neo-institutional theory» ifører seg nokså ulike forkledninger: Økonomi: Nokså ortodokse forestillinger, noe utvidete antagelser om rasjonalitet, forsøker å benytte institusjoner til å forklare etableringen av organisasjoner og institusjoner (Williamson) Statsvitenskap: To «spor», rasjonelle valg og historisk institusjonalisme Sosiologi: Bygger på et løst konstruert rammeverk som består av kognitiv psykologi, kulturteori, fenomenologi, og etnometodologi, mer opptatt av betydningssystemer som eksisterer i organisasjonenes miljø enn på intraorganisatoriske prosesser

22 Concluding comments Alt i alt handler institusjoner om strukturer og hvordan slike institusjoner styrer beslutninger, handlinger og organisasjoner 22

Innhold. 1. Bedriftsøkonomi koordinering av økonomiske transaksjoner 17

Innhold. 1. Bedriftsøkonomi koordinering av økonomiske transaksjoner 17 Innhold 1. Bedriftsøkonomi koordinering av økonomiske transaksjoner 17 1.1 Innledning...17 1.2 Økonomi og økonomiske valg...20 1.3 Bedriftsøkonomi: innhold og identitet...22 1.4 Arbeidsdeling, spesialisering

Detaljer

organisasjonsanalyse på tre nivåer

organisasjonsanalyse på tre nivåer organisasjonsanalyse på tre nivåer Makronivået -overordnede systemegenskaper- Mesonivået avgrensete enheter, avdelinger, kollektiver Mikronivået -individer og smågrupper- Høyere nivå gir rammer og føringer

Detaljer

Kort innholdsfortegnelse

Kort innholdsfortegnelse Kort innholdsfortegnelse Kapittel 1 Introduksjon til organisasjonsteorien 19 DEL I ORGANISASJONSTEORIENS FORHISTORIE 35 Kapittel 2 Synet på organisering før 1900-tallet 37 Kapittel 3 Klassisk organisasjonsteori:

Detaljer

Innhold. Forord... 5. Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15

Innhold. Forord... 5. Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15 Innhold Forord... 5 Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15 Kapittel 1 Individet... 17 Barnehagen og det enkelte barnet... 17 Det sosiale barnet... 18 Forskjellige individer og forskjeller

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

Hvordan forstår vi organisasjon?

Hvordan forstår vi organisasjon? Hvordan forstår vi organisasjon? SOS 2001 Moderne sosiologisk teori 21. april 2009 Fredrik Engelstad, ISS Hva mener vi med organisasjon? Kollektiver som er dannet for å mestre felles problemer, løse oppgaver

Detaljer

Hvor går teori og praksis i statsvitenskaplig organisasjonsforskning? Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, UiO

Hvor går teori og praksis i statsvitenskaplig organisasjonsforskning? Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, UiO Hvor går teori og praksis i statsvitenskaplig organisasjonsforskning? Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, UiO Innlegg på Statsviterkonferansen, 24.mai 2014 1. Spørsmål som skal diskuteres Hva

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17. 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21

Innholdsfortegnelse. Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17. 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21 Innledning...15 Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21 Organisasjonslæring som den lærende organisasjon...25 Dobbeltkretslæring...26 Den

Detaljer

Hvem skal ha det siste ordet staten eller kommunen?

Hvem skal ha det siste ordet staten eller kommunen? Hvem skal ha det siste ordet staten eller kommunen? En analyse av høringsrunden om ny bosettingsordning for flyktninger Vilde Hernes Masteroppgave i statsvitenskap Institutt for statsvitenskap UNIVERSITETET

Detaljer

Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012.

Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012. SIDE 326 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012. Studietilbud ÅRSSTUDIUM I EMNER I Kort om samfunnskunnskap

Detaljer

KS2 Hvordan forklare og forstå europeisk integrasjon?

KS2 Hvordan forklare og forstå europeisk integrasjon? Noralv Veggeland KS2 Hvordan forklare og forstå europeisk integrasjon? EUs historiske utvikling knyttes gjerne til hendelser. Men hva representerer drivkreftene og hvordan formes institusjonene? 1. EU

Detaljer

Hvordan forstår vi organisasjon?

Hvordan forstår vi organisasjon? Hvordan forstår vi organisasjon? SOS 2001 Moderne sosiologisk teori 23. mars 2010 Fredrik Engelstad, ISS Hva mener vi med organisasjon? Kollektiver som er dannet for å mestre felles problemer, løse oppgaver

Detaljer

Grunnlaget for kvalitative metoder I

Grunnlaget for kvalitative metoder I Forelesning 22 Kvalitativ metode Grunnlaget for kvalitativ metode Thagaard, kapittel 2 Bruk og utvikling av teori Thagaard, kapittel 9 Etiske betraktninger knyttet til kvalitativ metode Thagaard, kapittel

Detaljer

Organisasjonskultur. Per Kristian Vareide

Organisasjonskultur. Per Kristian Vareide Organisasjonskultur Per Kristian Vareide Introduksjon til organisasjonskultur Dere får se en film der Sir Ken Robinson holde et kritisk foredrag om moderne undervisningssystemer. Noter: Hvilke etiske utfordringer

Detaljer

Seminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014. Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune

Seminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014. Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune Seminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014 Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune Refleksjon - et sentralt verktøy i en lærende organisasjon generelt og i barnehagevandring spesielt. Forventninger

Detaljer

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1 REGIONAL LEDERSAMLING - Salten «Helsefag for fremtiden Blodsukker.jpg Prognosene viser at det i 2030 vil være 40 000 jobber innen helse. Helsefag ved Bodø videregående er sitt ansvar bevisst. Derfor ble

Detaljer

Fokus på forståelser av barndom, lek og læring

Fokus på forståelser av barndom, lek og læring Barnehagens samfunnsmandat: Nye diskurser nye barn, nye voksne og nye muligheter? Fokus på forståelser av barndom, lek og læring Pedagogisk kvalitet Finner vi i holdninger mellom personale og barn I pedagogenes

Detaljer

6 Kommunikasjonsbransjen og tolkningsrammer. Plan. Bakgrunn. MEVIT3326/4326 Kritisk informasjon & samfunnskontakt 14. november, 2008 Øyvind Ihlen

6 Kommunikasjonsbransjen og tolkningsrammer. Plan. Bakgrunn. MEVIT3326/4326 Kritisk informasjon & samfunnskontakt 14. november, 2008 Øyvind Ihlen 6 Kommunikasjonsbransjen og tolkningsrammer MEVIT3326/4326 Kritisk informasjon & samfunnskontakt 14. november, 2008 Øyvind Ihlen Plan rammebegrepets bakgrunn og definisjoner ulike typer studier betydningen

Detaljer

Den sosiale konstruksjon av sosial identitet

Den sosiale konstruksjon av sosial identitet Den sosiale konstruksjon av sosial identitet Identitet er et komplekst og innviklet tema. Når man da i tillegg snakker om seksuell identitet har man enda en faktor som kompliserer. Kan seksuell identitet

Detaljer

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold)

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold) «Superdiversity» på norsk (hypermangfold) Et kritisk innspill til hva mangfold er og kan være Heidi Biseth Førsteamanuensis Høgskolen i Buskerud og Vestfold Institutt for menneskerettigheter, religion

Detaljer

Verktøy, symbol og mote

Verktøy, symbol og mote Erna Håland Verktøy, symbol og mote En studie av innføring av Learning Management System (LMS) i Statoil Doktoravhandling for graden philosophiae doctor Trondheim, februar 2008 Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

Forskning og nytte, hvordan utvikle samspillet mellom forskning og næringsliv

Forskning og nytte, hvordan utvikle samspillet mellom forskning og næringsliv Forskning og nytte, hvordan utvikle samspillet mellom forskning og næringsliv Einar Rasmussen Tromsø 6. oktober 2015 Økt verdiskaping: Forskning som er relevant for næringslivet? Kunnskapsoverføring blant

Detaljer

FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV

FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV SKOLEN SOM SYSTEM SKOLEN SOM SOSIO-TEKNISK SYSTEM SKOLEN SOM PRODUKSJONSSYSTEM BESTÅENDE AV DELER SOM ER GJENSIDIG AVHENGIGE DELENE UTGJØR EN HELHET SKOLEN

Detaljer

BETINGELSER FOR Å LYKKES MED UTVIKLINGSARBEID. Rudi Kirkhaug Professor, dr. philos

BETINGELSER FOR Å LYKKES MED UTVIKLINGSARBEID. Rudi Kirkhaug Professor, dr. philos BETINGELSER FOR Å LYKKES MED UTVIKLINGSARBEID Rudi Kirkhaug Professor, dr. philos HVA ER UTVIKLINGSARBEID Forbedring av eksisterende rutiner/ løsninger Introduksjon av nye rutiner/løsninger Rudi Kirkhaug

Detaljer

Forelesning 3. Hvordan kommer vi fram til det gode forskningsspørsmålet? Forskningsspørsmålet kan formuleres med ulik presisjon.

Forelesning 3. Hvordan kommer vi fram til det gode forskningsspørsmålet? Forskningsspørsmålet kan formuleres med ulik presisjon. Forelesning 3 1. Idé 2. Problemstilling Dagens tema 3. Strategi, design 4. Datainnsamling 5. Dataanalyse 6. Rapportering Hvordan kommer vi fram til det gode forskningsspørsmålet? Uklare ideer Litteratursøking

Detaljer

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Prosjekt: Barnehagens arbeid for inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i profesjonsperspektiv

Detaljer

Del 1 Organisasjoner: handlingsbetingelser, ledelse og strategi

Del 1 Organisasjoner: handlingsbetingelser, ledelse og strategi SOS4011: Teorifordypningskurs Høsten 2012 Del 1 Organisasjoner: handlingsbetingelser, ledelse og strategi Teorifordypning i organisasjons- og arbeidssosiologi Generell bok Ahrne, Göran (1994) Social organizations.

Detaljer

Konstruktivistisk Veiledning

Konstruktivistisk Veiledning Konstruktivistisk Veiledning innhold innhold 09.15 Introduksjon til konstruktivistisk veiledning 10.15 Visualisering som redskap i konstruktivistisk veiledning. Videoopptak visualisering. 11.30 Lunsj 12.30

Detaljer

Frivillighetserklæringen. erklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor

Frivillighetserklæringen. erklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor Frivillighetserklæringen erklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor Forord Formål Frivilligheten er en stor og selvstendig del av vårt samfunn som gir en merverdi til den som bidrar

Detaljer

Levende usikkerhetsledelse. Pus forum 10/6 09

Levende usikkerhetsledelse. Pus forum 10/6 09 Levende usikkerhetsledelse Pus forum 10/6 09 1 Bakgrunn og formål med notatet Deltakerbedriftene i PUS-prosjektet har uttalt at de ønsker seg bedre kultur for styring av usikkerhet. Status pr. i dag er

Detaljer

Det handler om læring

Det handler om læring Det handler om læring Av Lars Egeland Læringssyn Retninger innen informasjonsvitenskapen Kritikken av informasjonssamfunnet Avsluttende teser. Læringssyn: Behaviorismen Betinget refleks (Pavlovs hunder)

Detaljer

Bestått eksamen krever bestått karakter (E eller bedre) på begge oppgavene.

Bestått eksamen krever bestått karakter (E eller bedre) på begge oppgavene. Sensurveiledning sos 2018 h 14 Svar på to av de tre oppgavene. Hver oppgave teller 1/2. Bestått eksamen krever bestått karakter (E eller bedre) på begge oppgavene. Organisasjonskultur. Forklar hva som

Detaljer

Forbruk som signal på velstand

Forbruk som signal på velstand Forbruk som signal på velstand En simuleringsmodell av Veblen-effekt, snobbeeffekt, saueflokkeffekt og prangende forbruk Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) Oversikt Målsetning: Vise hvordan

Detaljer

Thomas Kuhn ( )

Thomas Kuhn ( ) Thomas Kuhn (1922-1996) Fysiker og vitenskapshistoriker Hovedverk The Structure of Scientific Revolutions (1962). Hevdet at vitenskapsteori har gitt et svært idealisert bilde av vitenskapene 1 Thomas Kuhn

Detaljer

Innhold. Del 1 Teoriinngang... 11. Del 2 Virksomhet, virkning og tro... 109

Innhold. Del 1 Teoriinngang... 11. Del 2 Virksomhet, virkning og tro... 109 ledelse bok.book Page 5 Tuesday, January 9, 2007 12:06 PM Innhold Del 1 Teoriinngang........................................ 11 Kapittel 1 Ledelse: et spennende og forførerisk begrep............. 12 1.1

Detaljer

Etikk og etisk refleksjon. Pernille Næss, avd. HEV

Etikk og etisk refleksjon. Pernille Næss, avd. HEV Etikk og etisk refleksjon Pernille Næss, avd. HEV Etikk og moral Moral: Personlige (og felles) oppfatninger om hva som er rett og galt Etikk: Systematisk refleksjon over rett og galt System 1: Rask,

Detaljer

ISACAs julemøte 4.desember Hvordan kan organisasjonen påvirke informasjonssikkerheten? - sikkerhetsledelses perspektiv

ISACAs julemøte 4.desember Hvordan kan organisasjonen påvirke informasjonssikkerheten? - sikkerhetsledelses perspektiv ISACAs julemøte Hvordan kan organisasjonen påvirke informasjonssikkerheten? - sikkerhetsledelses perspektiv Dr.ing stipendiat Inst. for industriell økonomi og teknologiledelse, NTNU http://www.iot.ntnu.no/users/albrecht/

Detaljer

Den offentlige tannhelsetjenesten på reformens venteværelse og effekter av en eventuell behandling i år 2020

Den offentlige tannhelsetjenesten på reformens venteværelse og effekter av en eventuell behandling i år 2020 NORUT Samfunnsforskning AS Rapport nr 09/2006 Den offentlige tannhelsetjenesten på reformens venteværelse og effekter av en eventuell behandling i år 2020 Siri M. Esperø og Hilde Jordan Pettersen NORUT

Detaljer

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Samfunnsvitenskapelig metode Introduksjon (Ringdal kap. 1, 3 og 4) Samfunnsvitenskapelig metode Forskningsspørsmål

Detaljer

Kunnskapssyn i sosialt arbeid Jubileumskonferanse UIA

Kunnskapssyn i sosialt arbeid Jubileumskonferanse UIA 13. DESEMBER 2016 Kunnskapssyn i sosialt arbeid Jubileumskonferanse UIA 28.11.206 Jorunn Vindegg Førsteamanuensis HIOA Kjennetegn ved sosialt arbeid Beskrives som et ungt fag med utydelige grenser og et

Detaljer

KOLLEGAVEILEDNING v/ Jorunn Mediås

KOLLEGAVEILEDNING v/ Jorunn Mediås KOLLEGAVEILEDNING v/ Jorunn Mediås 30 min. foredrag, 05.02.04 j.mediås-04 KOLLEGAVEILEDNING: Begrepet i seg selv sier at kollega veileder kollega. Mange av oss har drevet, og driver kollegaveiledning i

Detaljer

Hvordan kan barnehageansatte påvirke barns kosthold? Siril Alm Forsker, Ph.D., Avd.Forbruker og Marked

Hvordan kan barnehageansatte påvirke barns kosthold? Siril Alm Forsker, Ph.D., Avd.Forbruker og Marked Hvordan kan barnehageansatte påvirke barns kosthold? Siril Alm Forsker, Ph.D., Avd.Forbruker og Marked Presentasjon for Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet Bergen, 25.januar 2017 Bakgrunn

Detaljer

ECON Organisasjon, Strategi og Ledelse

ECON Organisasjon, Strategi og Ledelse ECON 1810 Organisasjon, Strategi og Ledelse Høst 2005 Foreleser: Tore Nilssen tore.nilssen@econ.uio.no http://folk.uio.no/toreni/ Forelesninger: torsdager kl 12:15-1400 Seminarer: seks uker, annenhver

Detaljer

Fra teori til praksis. Helga Bognø

Fra teori til praksis. Helga Bognø Fra teori til praksis Helga Bognø - Må lære av arbeidslivet Forskningsminister Tora Aasland (SV): Det har vært for stor avstand mellom teori og praksis ved studiene. Studier ved høgskoler og universitet

Detaljer

Eksamensoppgave i SOS1000 Innføring i sosiologi

Eksamensoppgave i SOS1000 Innføring i sosiologi Institutt for sosiologi og statsvitenskap Eksamensoppgave i SOS1000 Innføring i sosiologi Faglig kontakt under eksamen: Signe Ringdal Tlf.: 73 59 17 75 Eksamensdato: 02.06.2016 Eksamenstid: 5 timer Hjelpemiddelkode/Tillatte

Detaljer

Bokens overordnede perspektiv

Bokens overordnede perspektiv Kapittel 1 Bokens overordnede perspektiv Monica Storvik Organisasjonsteori Organisasjonsteorien har til hensikt å forklare: Hvordan virkeligheten ser ut. Hvordan den henger sammen. Teorien bygger på innsamling

Detaljer

studere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar forenklet beskrivelse av virkeligheten. teorier testes mot data, og kvantifiseres

studere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar forenklet beskrivelse av virkeligheten. teorier testes mot data, og kvantifiseres Introduksjonsforelesning Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ / h ld / 18. august 2011 Hva er samfunnsøkonomi? studere beslutninger

Detaljer

Hvordan kan organisasjonen påvirke informasjonssikkerheten?

Hvordan kan organisasjonen påvirke informasjonssikkerheten? Sikkerhetskonferansen, Hvordan kan organisasjonen påvirke informasjonssikkerheten? Dr.ing stipendiat Inst. for industriell økonomi og teknologiledelse, NTNU http://leo.iot.ntnu.no/~albrecht/ 1 Hvordan

Detaljer

Muligheter og snublesteiner for bedrifter som ønsker seg ut i internasjonale markeder. VRI-samling, Alta, mars 2010 Gro Alteren, Forsker

Muligheter og snublesteiner for bedrifter som ønsker seg ut i internasjonale markeder. VRI-samling, Alta, mars 2010 Gro Alteren, Forsker Muligheter og snublesteiner for bedrifter som ønsker seg ut i internasjonale markeder VRI-samling, Alta, 15-16 mars 2010 Gro Alteren, Forsker Hvorfor fokusere på internasjonalisering? Vi trenger flere

Detaljer

Introduksjonsforelesning makroøkonomi

Introduksjonsforelesning makroøkonomi Introduksjonsforelesning makroøkonomi Steinar Holden Hva er samfunnsøkonomi? studere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar o individer, bedrifter, staten, andre forklare hvorfor økonomiske teorier

Detaljer

Introduksjonsforelesning makroøkonomi

Introduksjonsforelesning makroøkonomi Introduksjonsforelesning makroøkonomi Steinar Holden Hva er samfunnsøkonomi? studere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar o individer, bedrifter, staten, andre forklare hvorfor økonomiske teorier

Detaljer

Institusjoner og miljø

Institusjoner og miljø Institusjoner og miljø ved Arild Vatn Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier, UMB Foredrag på Hansedagen, 5. februar 2010 Innledning Miljøspørsmål handler om hvordan vi griper inn i hverandres

Detaljer

Luthersk spiritualitet. MF, Århus 2013 Knut Alfsvåg, Misjonshøyskolen

Luthersk spiritualitet. MF, Århus 2013 Knut Alfsvåg, Misjonshøyskolen Luthersk spiritualitet MF, Århus 2013 Knut Alfsvåg, Misjonshøyskolen Spiritualitet Praktisk religionsutøvelse, slik den er informert av den enkelte og fellesskapets forståelse av sin tro og sin kontekst

Detaljer

Ingunn Moser, prof/rektor, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo. Samhandling på avstand care@distance-prosjektet

Ingunn Moser, prof/rektor, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo. Samhandling på avstand care@distance-prosjektet Ingunn Moser, prof/rektor, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo Samhandling på avstand care@distance-prosjektet 1 Distributed home care solutions: possibilities and limitations NFR HelseOmsorg : care@distance-prosjektet

Detaljer

Kommersialisering av jakt på elg og hjort. - Jegerinstitusjonen -

Kommersialisering av jakt på elg og hjort. - Jegerinstitusjonen - Kommersialisering av jakt på elg og hjort - Jegerinstitusjonen - «Det er to ting du skal begynne med hvis du skal skaffe deg uvenner. Det ene er fiske og det andre er jakt» - Entreprenør 3 «Ja det var

Detaljer

Tema: Veiledning/veiledningstimer en kommunikasjonsmessig utfordring for trafikklæreren? Stein M. Olsen

Tema: Veiledning/veiledningstimer en kommunikasjonsmessig utfordring for trafikklæreren? Stein M. Olsen Veiledningsdag i Tromsø 2.sept. Tema: Veiledning/veiledningstimer en kommunikasjonsmessig utfordring for trafikklæreren? Stein M. Olsen Foreleser - Rådgiver Veileder Coach? Sitat av Søren Kierkegaard (side

Detaljer

Ledelse og styring. Studenter i ledelse, 11. april 2012. Gro Ladegård Førsteamanuensis HH ved UMB

Ledelse og styring. Studenter i ledelse, 11. april 2012. Gro Ladegård Førsteamanuensis HH ved UMB Ledelse og styring Studenter i ledelse, 11. april 2012 Gro Ladegård Førsteamanuensis HH ved UMB 13. aug. 2010 Trenger soldatene mer styring? - i såfall av hva? Trenger soldatene mer ledelse? - isåfall

Detaljer

Hensikten med studien:

Hensikten med studien: Elevenes første møte med multiplikasjon på småskoletrinnet En sosiokulturell tilnærming til appropriering av multiplikasjon i klasserommet Odd Tore Kaufmann Hensikten med studien:. er å gi teoretiske og

Detaljer

OPPLÆRINGSKONTORETS SYSTEM FOR VURDERING VURDERING AV OG FOR LÆRING

OPPLÆRINGSKONTORETS SYSTEM FOR VURDERING VURDERING AV OG FOR LÆRING Matindustriens Opplæringskontor i Oslo og Akershus OPPLÆRINGSKONTORETS SYSTEM FOR VURDERING VURDERING AV OG FOR LÆRING Bedriftens vurdering av lærlinger Opplæringskontorets oppfølging av lærlinger Opplæringskontorets

Detaljer

Arbeid og kompetanse

Arbeid og kompetanse Arbeid og kompetanse Tool 1100 22.10.08 Leif Chr. Lahn leifla@ped.uio.no Levin, M., Fossen Ø. og Gjersvik R: Ledelse og teknologi. Innføring i organisasjon og ledelse for tekniske høyskoler, 2002. Gyldendal

Detaljer

Hvordan vi gjør det vi ikke bør. Sverre Blandhol, Institutt for Privatrett, UiO. Hvordan var det mulig? Hvor var revisor?

Hvordan vi gjør det vi ikke bør. Sverre Blandhol, Institutt for Privatrett, UiO. Hvordan var det mulig? Hvor var revisor? Hvordan vi gjør det vi ikke bør Sverre Blandhol, Institutt for Privatrett, UiO Hvordan var det mulig? Hvor var revisor? 1 Kunnskapen om menneskets natur Bounded rationality Herbert Simon Rasjonaliteten

Detaljer

Individorienterte tradisjoner

Individorienterte tradisjoner Individorienterte tradisjoner Fram til 1950-tallet: Lette etter forklaringer knyttet til personlighet. Hvem er i høyrisikogruppene? 1960- og -70 tallet: Økt oppmerksomhet på trening av praktisk atferd.

Detaljer

Er det fruktbart å se risiko fra ulike ståsteder?

Er det fruktbart å se risiko fra ulike ståsteder? Er det fruktbart å se risiko fra ulike ståsteder? Hva betyr det for praktisk sikkerhetsarbeid? Eirik Albrechtsen Forsker, SINTEF Teknologi og samfunn 1.amanuensis II, NTNU 1 Risiko og sårbarhetsstudier

Detaljer

ORGANISASJONSKULTUR OG LEDELSE

ORGANISASJONSKULTUR OG LEDELSE ORGANISASJONSKULTUR OG LEDELSE Omstilling endringsledelse nye bedrifter som fusjonerer er overskrifter som vi ser i aviser og andre medier hver eneste dag. Noen lykkes andre ikke. En av forutsetningene

Detaljer

Organisasjonsidentitet: Hvem er vi og hvem blir vi? Helene Loe Colman Handelshøyskolen BI

Organisasjonsidentitet: Hvem er vi og hvem blir vi? Helene Loe Colman Handelshøyskolen BI Organisasjonsidentitet: Hvem er vi og hvem blir vi? Helene Loe Colman Handelshøyskolen BI Individers handlinger er påvirket av identitet og kultur Individer handler for å bevare sin identitet og opprettholde

Detaljer

SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2007

SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2007 SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2007 Oppgave 1 Nedenfor ser du en forenklet tabell basert på informasjon fra den norske delen av European Social Survey 2004.

Detaljer

Individ - samfunn: Sosialisering

Individ - samfunn: Sosialisering Individ - samfunn: Sosialisering Forelesninger SVPED 100 Pensumdekning: P Aasen: Atferdsproblemer kap 1, 6, 12, 14 Sosialisering er en betegnelse for en prosess. Anthony Giddens sier det slik: «Sosialisation

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Hva er hva og hvordan forstår vi det vi finner ut? TIPS Sør-Øst:

Detaljer

LP-modellen og barns læring og utvikling. Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08.

LP-modellen og barns læring og utvikling. Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08. LP-modellen og barns læring og utvikling Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08. Barns læring og utvikling Læring og utvikling foregår i et miljø og i en interaksjon mellom barn, voksne og et innhold/lærestoff.

Detaljer

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier:

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier: SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012 Kandidatene skal besvare både oppgave 1 og oppgave 2. Oppgave 1 teller 70 % og oppgave 2 teller 30 % av karakteren. Oppgave 1 (essayoppgave) Gjør rede for følgende teorier:

Detaljer

HMS-kultur: hva virker? Knut Haukelid TIK-senteret

HMS-kultur: hva virker? Knut Haukelid TIK-senteret HMS-kultur: hva virker? Knut Haukelid TIK-senteret HMS-kultur tema: Definisjoner, teorier og forståelser Metoder - samfunnsvitenskaplige Tiltak hva virker/hva virker ikke Forskningsrådets HMS- konferanse

Detaljer

DEL I GRUNNPERSPEKTIVER OG METODER I STUDIET AV PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE

DEL I GRUNNPERSPEKTIVER OG METODER I STUDIET AV PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE Psykologi bred to spalter.book Page 5 Monday, July 7, 2003 4:04 PM Innhold DEL I GRUNNPERSPEKTIVER OG METODER I STUDIET AV PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE Kapittel 1 PSYKOLOGI PÅ ORGANISASJONSARENAEN...

Detaljer

Kulturell kompetanse en tredelt modell. RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø

Kulturell kompetanse en tredelt modell. RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø Kulturell kompetanse en tredelt modell RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø Et teoretisk grunnlag Bygd på Dr.avhandlinga Kontekstuelt barnevern (Saus 1998) Artiklene Cultural competence in child welfare

Detaljer

Ny virkelighet ny kunnskap: tertiærkunnskap. Christian W. Beck (UiO)

Ny virkelighet ny kunnskap: tertiærkunnskap. Christian W. Beck (UiO) Ny virkelighet ny kunnskap: tertiærkunnskap Christian W. Beck (UiO) Kunnskapstyper -Primærkunnskap : Vår egen erfaring, kunnskap, som resultat vi hva vi selv har sett, følt, observert, forstått, og gjort

Detaljer

REALFAGKOMMUNER, P2 19. mai Lærende nettverk. Torbjørn Lund

REALFAGKOMMUNER, P2 19. mai Lærende nettverk. Torbjørn Lund REALFAGKOMMUNER, P2 19. mai 2016 Lærende nettverk Torbjørn Lund torbjorn.lund@uit.no Reformtiltak og lærende nettverk REAL FAGS- KOMMUNER UiU VFL Språkkommuner Begrunnelser FOR LÆRENDE NETTVERK I hovedsak

Detaljer

DEL II: ORGANISASJONSENDRING DRIVKREFTER, INNHOLD OG OMFANG, KONTEKST OG PROSESS... 35

DEL II: ORGANISASJONSENDRING DRIVKREFTER, INNHOLD OG OMFANG, KONTEKST OG PROSESS... 35 Innhold DEL I: ORGANISASJONSENDRING.... 13 Kapittel 1 «Skal vi end re oss nå igjen?»... 15 Fire historier om endring... 16 Historie 1: Endringer i store, norske børsnoterte selskaper... 16 Historie 2:

Detaljer

Paradigmer i føreropplæringen

Paradigmer i føreropplæringen Paradigmer i føreropplæringen Sonja Sporstøl Seksjonsleder Trafikant Paradigme For å kunne kalle noe et paradigmeskifte må det være en radikal uenighet blant representanter for disiplinen det gjelder Et

Detaljer

HJELPER TIL PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE

HJELPER TIL PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE INNHOLD Kapittel 1 Psykologi på organisasjonsarenaen... 11 Utvidet sammendrag... 13 I Psykologi og atferdsfag... 13 II Psykologi som studiet av det mentale liv... 13 III Psykologi som studiet av atferd...

Detaljer

SOS2001-Moderne sosiologisk teori. Oversikt over forelesningen. 1) Generelt om sosial ulikhet

SOS2001-Moderne sosiologisk teori. Oversikt over forelesningen. 1) Generelt om sosial ulikhet SOS2001-Moderne sosiologisk teori 11. Forelesning: Hvordan forstår vi sosial ulikhet? Oversikt over forelesningen 1) Generelt om sosial ulikhet 2) Erik Olin Wright 3) John Goldthorpe 4) Pierre Bourdieu

Detaljer

Tema: Veiledning/veiledningstimer en kommunikasjonsmessig utfordring for trafikklæreren? Stein M. Olsen

Tema: Veiledning/veiledningstimer en kommunikasjonsmessig utfordring for trafikklæreren? Stein M. Olsen Veiledningsdag, Skedsmokorset Veiledning, hjelp til selvhjelp? Tema: Veiledning/veiledningstimer en kommunikasjonsmessig utfordring for trafikklæreren? Stein M. Olsen Foreleser - Rådgiver Mentor - Veileder

Detaljer

MANIFESTASJON 2013. Senior Programleder Steinar Gynnild Faveo Prosjektledelse AS

MANIFESTASJON 2013. Senior Programleder Steinar Gynnild Faveo Prosjektledelse AS MANIFESTASJON 2013 Senior Programleder Steinar Gynnild Faveo Prosjektledelse AS Observasjon av effekter av ledelse og kultur, kommunikasjon og konflikter i bygge- og anleggsbransjen Om det å observere

Detaljer

Reformer i offentlig sektor. Foredrag på samhandlingskonferansen, SNK Espen Leirset, universitetslektor i statsvitenskap, Nord Universitet

Reformer i offentlig sektor. Foredrag på samhandlingskonferansen, SNK Espen Leirset, universitetslektor i statsvitenskap, Nord Universitet Reformer i offentlig sektor Foredrag på samhandlingskonferansen, SNK Espen Leirset, universitetslektor i statsvitenskap, Nord Universitet Hvorfor reformer? Skal du bli husket som statsråd, er radikale

Detaljer

- forstå reaksjoner og kjenne

- forstå reaksjoner og kjenne Dekanskolen 8 Endringsprosesser - forstå reaksjoner og kjenne igjen det som skjer Seniorkonsulent Ann Vølstad Endring sett i et personlig kriseperspektiv Euforiske Glimt 7. Fornyelse Tilpasning og læring

Detaljer

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) 26.01.11 Nivå/Typisk utdanning Nivå 1: Grunnskolekompetanse KUNNSKAP Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller

Detaljer

VEILEDNING I ET KONSEKVENSPEDAGOGISK PERSPEKTIV. Haugesund 20. oktober 2015

VEILEDNING I ET KONSEKVENSPEDAGOGISK PERSPEKTIV. Haugesund 20. oktober 2015 VEILEDNING I ET KONSEKVENSPEDAGOGISK PERSPEKTIV Haugesund 20. oktober 2015 På vei mot konsekvenspedagogisk veiledning Et perspektiv ikke en teori Den individuelle tid Ingen allmenngyldige teorier Dialektisk

Detaljer

Oppsummering. Rett og normativitet. Normative utsagns. Normteoretisk analyse av juridisk språk

Oppsummering. Rett og normativitet. Normative utsagns. Normteoretisk analyse av juridisk språk Oppsummering Rett og normativitet Normative utsagns modalitet (plikt, kompetanse og kvalifikasjon) saksinnhold (person, situasjon og handling) fasthet (faste normer, avveiningsnormer og retningslinjer)

Detaljer

Å være en betydningsfull person i felleskapet

Å være en betydningsfull person i felleskapet OPPVEKST Å være en betydningsfull person i felleskapet Arbeid mot mobbing i barnehagen i Kristiansand kommune 05.09. 2016 - KS konferanse Marianne Godtfredsen Rammeplanen side 23 Barnehagen skal fremme

Detaljer

VERDI-DOKUMENT. Malm 2013 1

VERDI-DOKUMENT. Malm 2013 1 VERDI-DOKUMENT Malm 2013 1 Visjon Jekta AS har som visjon for sin virksomhet: Gi folk muligheter I dette legger vi at alle hos oss skal bidra, slik at hver enkelt som kommer til oss skal få muligheter

Detaljer

1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN

1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN 1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN Bang. Modell: Storaas er med på å forme er med på å forme ORGANISASJONENS KULTUR SAMSPILLET MELLOM MENNESKER HVILKEN SAMHANDLING OG KULTUR ØNSKER

Detaljer

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Kunnskap Terapeuten må kunne anvende forskningsbasert kunnskap om tvangslidelse, og forstå bakgrunnen for bruk av atferdsterapi med eksponering og responsprevensjon

Detaljer

Motstand. Fordypningsoppgave. Norsk topplederprogram for helseforetakene Bodø, 12. september 2007

Motstand. Fordypningsoppgave. Norsk topplederprogram for helseforetakene Bodø, 12. september 2007 Fordypningsoppgave Motstand Norsk topplederprogram for helseforetakene Bodø, 12. september 2007 Irene Skiri, Helse Nord RHF Kari Gjelstad, Sykehuset Østfold HF Gina Johansen, UNN HF Problemstilling Vår

Detaljer

SOS2001 Moderne sosiologisk teori. Oversikt over forelesningen. 1a) Et postmoderne samfunn?: begrepshistorie

SOS2001 Moderne sosiologisk teori. Oversikt over forelesningen. 1a) Et postmoderne samfunn?: begrepshistorie SOS2001 Moderne sosiologisk teori 11. forelesning: identitet og forskjellighet en postmoderne sosiologi? Oversikt over forelesningen 1) Et postmoderne samfunn? 2) En postmoderne sosiologi 3) kritikk av

Detaljer

DRI 1001 Er teknologien styrbar og hvordan kan vi styre?

DRI 1001 Er teknologien styrbar og hvordan kan vi styre? Er teknologien styrbar og hvordan styre? DRI 1001 Forelesninger 5.11.2013 Temaer: Hva innebærer det å styre teknologi Teknologideterminisme versus sosial forming av teknologien Forstå hva som menes med

Detaljer

Improvisasjon - om å leve i usikkerhet. Erlend Dehlin Improvert forsker & rådgiver

Improvisasjon - om å leve i usikkerhet. Erlend Dehlin Improvert forsker & rådgiver Improvisasjon - om å leve i usikkerhet Erlend Dehlin Improvert forsker & rådgiver Kompleksitet skaper kreativitet Fysisk og sosial risiko: Oppvarmingslek Implikasjoner fra leken: Kaosteori: Alt henger

Detaljer

Dagliglivets landskapsopplevelser

Dagliglivets landskapsopplevelser Sammendrag: Dagliglivets landskapsopplevelser TØI rapport 481/2000 Forfattere: Guro Berge, Aslak Fyhri, Jens Kr. Steen Jacobsen Oslo 2000, 53 sider Rapporten presenterer resultater fra et forprosjekt utført

Detaljer

Kompetanse som begrep og ressurs

Kompetanse som begrep og ressurs Kompetanse som begrep og ressurs Presentasjon for KS Flink med folk i første rekke. Linda Lai, ph.d, dr.oecon. Professor i ledelse og organisasjon, Handelshøyskolen BI (linda.lai@bi.no) 1 Professor Linda

Detaljer

Statped Nord. Statlig spesialpedagogisk støttesystem

Statped Nord. Statlig spesialpedagogisk støttesystem Å skape felles forståelse Dynamisk og analytisk modell Kommunikasjon - et overordnet tema fordi alle mennesker har grunnleggende behov for å bli sett og forstått Statped Nord Statlig spesialpedagogisk

Detaljer