Foundation of neo-institutional theory

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Foundation of neo-institutional theory"

Transkript

1 Foundation of neo-institutional theory Første forelesning AOS Bernt Aarset

2 What s institutional in institutional theory? Philip Selznick (1957) Leadership in administration: A sociological interpretation. 2

3 Institusjoner og institusjonalisering handler om struktur og strukturering 3

4 Noen eksempler på «infused with value» Flere eksempler? 4

5 5 Berger og Luckmann s forklaring på hvordan felles meningssystemer konstrueres (definisjon på institusjonalisering i kognitiv tapning) Eksternalisering: Den sosiale konstruksjonen av en symbolsk struktur som gir mening blant deltagerne i et sosialt fellesskap Objektivisering: Dette sosiale produktet får en selvstendig rolle løsrevet fra dem som har konstruert det, men som en realitet som oppfattes og har gyldighet i fellesskap med andre Internalisering: Prosessen der denne konstruksjonen blir tatt opp og formidlet i forbindelse med nye deltageres sosialisering inn i et fellesskap

6 Et eksempel! 6 Eksternalisering: Man kan tenke seg at lenge før det var vanlig å kunne skrive og lese var et håndtrykk nok til å forsegle en (heste)handel => håndtrykket konstrueres sosialt Objektivisering: Håndtrykket er en etablert sosial konstruksjon, adskilt fra sitt opphav, som forsegler en handel like sikkert som en formell kontrakt Internalisering: Å lære håndtrykkets rolle er en sentral del av sosialiseringen i det samfunnet der dette er et sentralt uttrykk

7 En gruppe (eks en nasjon, en bedrift, en familie) er full av slike sosiale konstruksjoner som definerer «innenforskap» og «utenforskap» Eks: Forskjellige intimitetsnormer mellom nasjoner, uformelle hierarkier på nye arbeidsplasser, oppgaver i en familie Konstruksjonene gjør livet enkelt for dem innenfor, og tilsvarende vanskelig for dem utenfor 7

8 Noen betydelige rasjonaliserte myter 8 Sosialt konstruerte forestillinger vi benytter til å forklare og forstå verden rundt oss Eks: Det er vitenskapen som har gitt oss de rasjonaliserte mytene som forteller oss at verden henger sammen selv når vi ikke kan observere det direkte selv. For eksempel at fuglen flyr etter at den har rundet hjørnet.

9 So what s «new» in «neo-institutional»? I den sosiologiske tradisjonen er det et nokså klart brudd på 1970-tallet Sentralt i det bruddet er Berger og Luckmann s cognitive twist i deres The social construction of reality (1967), og Meyer og Rowan s «Institutionalised Organizations: Formal Structure as Myth and Ceremony» (1977) Innenfor økonomi og statsvitenskap var kanskje ikke skiftet like tydelig 9

10 10 Noen skillelinjer mellom gammel og ny institusjonell teori Gammel Interessekonflikt Sentral Perifer Kilde for institusjonens fasthet Særinteresser Oppnå legitimitet Lokalisering av organisasjonen Lokalsamfunn Felt, sektor, samfunn Institusjonaliseringens kjerne Organisasjonen Felt eller samfunn Organisasjonens dynamikk Definerende kriterier Grunnlag for erkjennelsesmessig orden Endring (for å tilpasse seg) Verdier, normer, holdninger Tilslutning (aktivt) Ny Utholdenhet (mot å la seg endre) Klassifisering, rutiner, skript, skjema Vane, praktisk handling (taken for granted)

11 Oversikt over ny-institusjonell teori Økonomi Statsvitenskap Sosiologi Transaksjonskostnadsteori Evolusjonær teori Rasjonelle valg Historisk institusjonalisme Kognitiv teori Kulturteori Fenomenologi Etnometodologi 11 Forskjellen på rasjonelle valg og prosessorienterte teorier: innen rasjonelle valg ser man institusjoner som noe man kan skape «for anledningen», mens innen forskjellige prosessorienterte tilnærminger er institusjonene selv i større eller mindre grad et produkt av prosessen.

12 12 Neo-institutional theory and economics WR Scott s fellestrekk for (mange) institusjonelle økonomer: 1. Et bredere konsept for den økonomiske agenten (enn innen mer ortodokse skoler), her får den maksimerende aktøren sin adferd justert med andre forutsetninger 2. Et fokus på økonomiske prosesser framfor det reint logiske studiet av likevekt, mao en erkjennelse av at økonomiske systemer utvikler seg over tid (bl a vha lærende aktører) Likevektskravet går bl a dårlig sammen med studiet av endring 3. Koordineringen av økonomiske aktiviteter er ikke bare et spørsmål om marked, men andre institusjonelle strukturer kan gjøre seg gjeldende (jfr Williamson)

13 13 Neo-institutional theory and economics Transaksjonskostnadsteori: Hvorfor skjer noen økonomiske transaksjoner i hierarkier, mens andre skjer i markedet? Når usikkerhetene øker på grunn av kompleksitet og opportunisme trekkes transaksjonen ut av markedet og under kontroll av hierarkiet Kan også forklare hybride organisasjonsformer Evolusjonær teori Ser på endring, og på organisasjonsnivået Hvilke prosesser fører til at de rutinene som er best tilpasset overlever, mens andre feiler? Disse rutinene betraktes som historisk endogene, erfaringsbaserte læreprosesser

14 Neo-institutional theory and political science Historisk institusjonalisme Thelen & Steinmo: Institusjoner inkluderer both formal structures and informal rules and procedures that structure conduct Strukturen til politiske system spiller en rolle (jfr min artikkel fra Washington State) Strukturene er menneskeskapte, men det er ingen sikkerhet for at de vil produsere det som er intensjonen (jfr de som satt opp Nidarosdomen) Institusjoner konstruerer aktører, de begrenser adferd og de styrker adferd (hvordan? Jfr f eks «ansettelser») 14

15 15 Neo-institutional theory and political science Rasjonelle valg Ser på institusjoner som styringssystemer og reglesystemer, etablert av individer for å styrke eller beskytte egne interesser I dette perspektivet kan institusjoner mao skapes Økonomiske institusjoner forklares ved at de er strukturer som oppstår og får den formen de gjør fordi de løser collective action problemer Den viktigste saken for politiske systemer er å få eiendomsretten rett Historiske institusjonalister avviser rasjonalitetskravet og ser interesser og preferanser som urealistiske og endogene Rasjonelle-valg folkene ser interesser som eksogene

16 Neo-institutional theory and sociology Fenomenologi: Ser på meningssystemer og måten de er konstruert og rekonstruert gjennom sosial handling (se «hand-shake» analogien i starten) Etnometodologi: Studier av hvordan aktører i en spesiell kontekst (helsearbeidere, jurydeltagere, osv) konstruerer de reglene de har behov for, for å klare og håndtere dagligdagse gjøremål 16

17 Neo-institutional theory and sociology Kognitiv teori: Impulser nedfelles i handlingsmønstre ved repetert stimuli, og resulterer i læring og handlingsvalg (Berger og Luckmann) Kulturteori: Institusjoner som sammensatt av kulturelle regler (Meyer og Rowan) Spredning av institusjonelle former skjer gjerne ved tvang, etteraping eller ved normer (DiMaggio og Powell) 17

18 18 Neoinstitutional theory and organizations: founding conceptions Silverman tidlig ute (1971) med sin handlingsteori La til grunn fenomenologisk perspektiv og hvordan betydningssystemer er konstruert og rekonstruert gjennom sosial samhandling I tråd med B & L (over) mener Silverman også at «betydning» ikke kun finnes i individers hode, men også er «sosiale fakta» som hører hjemme i institusjoner Bourdieu (ca 1977) etablerte «sosiale felt» Distinkte sosiale arenaer med egne verdier, oppfatninger, kulturer og tilnærminger. Sektor, næring, segment er lignende begrep, men ikke det samme Hans analyse av sosiale strukturer hviler på betydningen av kulturelle regler i det sosiale feltet

19 19 Neoinstitutional theory and organizations: founding conceptions Meyer og Rowan (1977) er på samme bane mht kulturelle regler Men ikke alle regler har samme virkning. De snakker om «rasjonaliserte» betydninger (jfr ovenfor). Disse spesifiserer regellike prosedyrer for å oppnå spesielle mål Organisering ikke bare et resultat av mer sofistikerte tekniske løsninger, men også økt rasjonalisering av kulturelle regler (dvs at de får et selvstendig liv) DiMaggio og Powell la vekt på hvordan «strukturell isomorfisme» (mao likhet) er en konsekvens av både konkurransemessige og institusjonelle prosesser Se f eks case om verdensbanken og deres (strukturelle) krav knyttet til lån og annen støtte, en viktig driver for spredning av moderne forvaltningsformer

20 Neoinstitutional theory and organizations: founding conceptions Hevder at alle organisasjoner er formet av tekniske og institusjonelle krefter, men i ulik mengde Felt pekes ut som et spesielt godt nivå for studier av institusjoner 20

21 21 Concluding comments «Neo-institutional theory» ifører seg nokså ulike forkledninger: Økonomi: Nokså ortodokse forestillinger, noe utvidete antagelser om rasjonalitet, forsøker å benytte institusjoner til å forklare etableringen av organisasjoner og institusjoner (Williamson) Statsvitenskap: To «spor», rasjonelle valg og historisk institusjonalisme Sosiologi: Bygger på et løst konstruert rammeverk som består av kognitiv psykologi, kulturteori, fenomenologi, og etnometodologi, mer opptatt av betydningssystemer som eksisterer i organisasjonenes miljø enn på intraorganisatoriske prosesser

22 Concluding comments Alt i alt handler institusjoner om strukturer og hvordan slike institusjoner styrer beslutninger, handlinger og organisasjoner 22

organisasjonsanalyse på tre nivåer

organisasjonsanalyse på tre nivåer organisasjonsanalyse på tre nivåer Makronivået -overordnede systemegenskaper- Mesonivået avgrensete enheter, avdelinger, kollektiver Mikronivået -individer og smågrupper- Høyere nivå gir rammer og føringer

Detaljer

Innhold. Forord... 5. Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15

Innhold. Forord... 5. Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15 Innhold Forord... 5 Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15 Kapittel 1 Individet... 17 Barnehagen og det enkelte barnet... 17 Det sosiale barnet... 18 Forskjellige individer og forskjeller

Detaljer

Kort innholdsfortegnelse

Kort innholdsfortegnelse Kort innholdsfortegnelse Kapittel 1 Introduksjon til organisasjonsteorien 19 DEL I ORGANISASJONSTEORIENS FORHISTORIE 35 Kapittel 2 Synet på organisering før 1900-tallet 37 Kapittel 3 Klassisk organisasjonsteori:

Detaljer

Hvor går teori og praksis i statsvitenskaplig organisasjonsforskning? Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, UiO

Hvor går teori og praksis i statsvitenskaplig organisasjonsforskning? Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, UiO Hvor går teori og praksis i statsvitenskaplig organisasjonsforskning? Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, UiO Innlegg på Statsviterkonferansen, 24.mai 2014 1. Spørsmål som skal diskuteres Hva

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17. 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21

Innholdsfortegnelse. Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17. 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21 Innledning...15 Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21 Organisasjonslæring som den lærende organisasjon...25 Dobbeltkretslæring...26 Den

Detaljer

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1 REGIONAL LEDERSAMLING - Salten «Helsefag for fremtiden Blodsukker.jpg Prognosene viser at det i 2030 vil være 40 000 jobber innen helse. Helsefag ved Bodø videregående er sitt ansvar bevisst. Derfor ble

Detaljer

Hvem skal ha det siste ordet staten eller kommunen?

Hvem skal ha det siste ordet staten eller kommunen? Hvem skal ha det siste ordet staten eller kommunen? En analyse av høringsrunden om ny bosettingsordning for flyktninger Vilde Hernes Masteroppgave i statsvitenskap Institutt for statsvitenskap UNIVERSITETET

Detaljer

6 Kommunikasjonsbransjen og tolkningsrammer. Plan. Bakgrunn. MEVIT3326/4326 Kritisk informasjon & samfunnskontakt 14. november, 2008 Øyvind Ihlen

6 Kommunikasjonsbransjen og tolkningsrammer. Plan. Bakgrunn. MEVIT3326/4326 Kritisk informasjon & samfunnskontakt 14. november, 2008 Øyvind Ihlen 6 Kommunikasjonsbransjen og tolkningsrammer MEVIT3326/4326 Kritisk informasjon & samfunnskontakt 14. november, 2008 Øyvind Ihlen Plan rammebegrepets bakgrunn og definisjoner ulike typer studier betydningen

Detaljer

Seminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014. Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune

Seminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014. Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune Seminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014 Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune Refleksjon - et sentralt verktøy i en lærende organisasjon generelt og i barnehagevandring spesielt. Forventninger

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012.

Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012. SIDE 326 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012. Studietilbud ÅRSSTUDIUM I EMNER I Kort om samfunnskunnskap

Detaljer

Grunnlaget for kvalitative metoder I

Grunnlaget for kvalitative metoder I Forelesning 22 Kvalitativ metode Grunnlaget for kvalitativ metode Thagaard, kapittel 2 Bruk og utvikling av teori Thagaard, kapittel 9 Etiske betraktninger knyttet til kvalitativ metode Thagaard, kapittel

Detaljer

Den sosiale konstruksjon av sosial identitet

Den sosiale konstruksjon av sosial identitet Den sosiale konstruksjon av sosial identitet Identitet er et komplekst og innviklet tema. Når man da i tillegg snakker om seksuell identitet har man enda en faktor som kompliserer. Kan seksuell identitet

Detaljer

Verktøy, symbol og mote

Verktøy, symbol og mote Erna Håland Verktøy, symbol og mote En studie av innføring av Learning Management System (LMS) i Statoil Doktoravhandling for graden philosophiae doctor Trondheim, februar 2008 Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Fokus på forståelser av barndom, lek og læring

Fokus på forståelser av barndom, lek og læring Barnehagens samfunnsmandat: Nye diskurser nye barn, nye voksne og nye muligheter? Fokus på forståelser av barndom, lek og læring Pedagogisk kvalitet Finner vi i holdninger mellom personale og barn I pedagogenes

Detaljer

BETINGELSER FOR Å LYKKES MED UTVIKLINGSARBEID. Rudi Kirkhaug Professor, dr. philos

BETINGELSER FOR Å LYKKES MED UTVIKLINGSARBEID. Rudi Kirkhaug Professor, dr. philos BETINGELSER FOR Å LYKKES MED UTVIKLINGSARBEID Rudi Kirkhaug Professor, dr. philos HVA ER UTVIKLINGSARBEID Forbedring av eksisterende rutiner/ løsninger Introduksjon av nye rutiner/løsninger Rudi Kirkhaug

Detaljer

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold)

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold) «Superdiversity» på norsk (hypermangfold) Et kritisk innspill til hva mangfold er og kan være Heidi Biseth Førsteamanuensis Høgskolen i Buskerud og Vestfold Institutt for menneskerettigheter, religion

Detaljer

Innhold. Del 1 Teoriinngang... 11. Del 2 Virksomhet, virkning og tro... 109

Innhold. Del 1 Teoriinngang... 11. Del 2 Virksomhet, virkning og tro... 109 ledelse bok.book Page 5 Tuesday, January 9, 2007 12:06 PM Innhold Del 1 Teoriinngang........................................ 11 Kapittel 1 Ledelse: et spennende og forførerisk begrep............. 12 1.1

Detaljer

Den offentlige tannhelsetjenesten på reformens venteværelse og effekter av en eventuell behandling i år 2020

Den offentlige tannhelsetjenesten på reformens venteværelse og effekter av en eventuell behandling i år 2020 NORUT Samfunnsforskning AS Rapport nr 09/2006 Den offentlige tannhelsetjenesten på reformens venteværelse og effekter av en eventuell behandling i år 2020 Siri M. Esperø og Hilde Jordan Pettersen NORUT

Detaljer

Konstruktivistisk Veiledning

Konstruktivistisk Veiledning Konstruktivistisk Veiledning innhold innhold 09.15 Introduksjon til konstruktivistisk veiledning 10.15 Visualisering som redskap i konstruktivistisk veiledning. Videoopptak visualisering. 11.30 Lunsj 12.30

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2007

SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2007 SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2007 Oppgave 1 Nedenfor ser du en forenklet tabell basert på informasjon fra den norske delen av European Social Survey 2004.

Detaljer

Ingunn Moser, prof/rektor, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo. Samhandling på avstand care@distance-prosjektet

Ingunn Moser, prof/rektor, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo. Samhandling på avstand care@distance-prosjektet Ingunn Moser, prof/rektor, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo Samhandling på avstand care@distance-prosjektet 1 Distributed home care solutions: possibilities and limitations NFR HelseOmsorg : care@distance-prosjektet

Detaljer

DEL II: ORGANISASJONSENDRING DRIVKREFTER, INNHOLD OG OMFANG, KONTEKST OG PROSESS... 35

DEL II: ORGANISASJONSENDRING DRIVKREFTER, INNHOLD OG OMFANG, KONTEKST OG PROSESS... 35 Innhold DEL I: ORGANISASJONSENDRING.... 13 Kapittel 1 «Skal vi end re oss nå igjen?»... 15 Fire historier om endring... 16 Historie 1: Endringer i store, norske børsnoterte selskaper... 16 Historie 2:

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 04.06.2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00

Detaljer

Etikk og etisk refleksjon. Pernille Næss, avd. HEV

Etikk og etisk refleksjon. Pernille Næss, avd. HEV Etikk og etisk refleksjon Pernille Næss, avd. HEV Etikk og moral Moral: Personlige (og felles) oppfatninger om hva som er rett og galt Etikk: Systematisk refleksjon over rett og galt System 1: Rask,

Detaljer

ORGANISASJONSKULTUR OG LEDELSE

ORGANISASJONSKULTUR OG LEDELSE ORGANISASJONSKULTUR OG LEDELSE Omstilling endringsledelse nye bedrifter som fusjonerer er overskrifter som vi ser i aviser og andre medier hver eneste dag. Noen lykkes andre ikke. En av forutsetningene

Detaljer

Dagliglivets landskapsopplevelser

Dagliglivets landskapsopplevelser Sammendrag: Dagliglivets landskapsopplevelser TØI rapport 481/2000 Forfattere: Guro Berge, Aslak Fyhri, Jens Kr. Steen Jacobsen Oslo 2000, 53 sider Rapporten presenterer resultater fra et forprosjekt utført

Detaljer

Er det fruktbart å se risiko fra ulike ståsteder?

Er det fruktbart å se risiko fra ulike ståsteder? Er det fruktbart å se risiko fra ulike ståsteder? Hva betyr det for praktisk sikkerhetsarbeid? Eirik Albrechtsen Forsker, SINTEF Teknologi og samfunn 1.amanuensis II, NTNU 1 Risiko og sårbarhetsstudier

Detaljer

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Prosjekt: Barnehagens arbeid for inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i profesjonsperspektiv

Detaljer

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier:

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier: SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012 Kandidatene skal besvare både oppgave 1 og oppgave 2. Oppgave 1 teller 70 % og oppgave 2 teller 30 % av karakteren. Oppgave 1 (essayoppgave) Gjør rede for følgende teorier:

Detaljer

Institusjonalisering av institusjonell teori* ERIK DØVING førsteamanuensis, Avdeling for samfunnsfag, Høgskolen i Oslo.

Institusjonalisering av institusjonell teori* ERIK DØVING førsteamanuensis, Avdeling for samfunnsfag, Høgskolen i Oslo. Institusjonalisering av institusjonell teori* ERIK DØVING førsteamanuensis, Avdeling for samfunnsfag, Høgskolen i Oslo. Bokkronikk: Royston Greenwood, Christine Oliver, Kerstin Sahlin og Roy Suddaby (red.)

Detaljer

Bokens overordnede perspektiv

Bokens overordnede perspektiv Kapittel 1 Bokens overordnede perspektiv Monica Storvik Organisasjonsteori Organisasjonsteorien har til hensikt å forklare: Hvordan virkeligheten ser ut. Hvordan den henger sammen. Teorien bygger på innsamling

Detaljer

Det handler om læring

Det handler om læring Det handler om læring Av Lars Egeland Læringssyn Retninger innen informasjonsvitenskapen Kritikken av informasjonssamfunnet Avsluttende teser. Læringssyn: Behaviorismen Betinget refleks (Pavlovs hunder)

Detaljer

Thomas Kuhn ( )

Thomas Kuhn ( ) Thomas Kuhn (1922-1996) Fysiker og vitenskapshistoriker Hovedverk The Structure of Scientific Revolutions (1962). Hevdet at vitenskapsteori har gitt et svært idealisert bilde av vitenskapene 1 Thomas Kuhn

Detaljer

Metaforer noen dør med

Metaforer noen dør med Metaforer noen dør med Språk og språkobservasjoner om opplevelsen av seg selv hos menn med opiatavhengighet og selvmordsadferd Stian Biong 2011 Livsverdensperspektiv Å få en dypere forståelse av levde

Detaljer

SOS2001-Moderne sosiologisk teori. Oversikt over forelesningen. 1) Generelt om sosial ulikhet

SOS2001-Moderne sosiologisk teori. Oversikt over forelesningen. 1) Generelt om sosial ulikhet SOS2001-Moderne sosiologisk teori 11. Forelesning: Hvordan forstår vi sosial ulikhet? Oversikt over forelesningen 1) Generelt om sosial ulikhet 2) Erik Olin Wright 3) John Goldthorpe 4) Pierre Bourdieu

Detaljer

Ledelse og styring. Studenter i ledelse, 11. april 2012. Gro Ladegård Førsteamanuensis HH ved UMB

Ledelse og styring. Studenter i ledelse, 11. april 2012. Gro Ladegård Førsteamanuensis HH ved UMB Ledelse og styring Studenter i ledelse, 11. april 2012 Gro Ladegård Førsteamanuensis HH ved UMB 13. aug. 2010 Trenger soldatene mer styring? - i såfall av hva? Trenger soldatene mer ledelse? - isåfall

Detaljer

Forhandlinger i kontekst

Forhandlinger i kontekst Forhandlinger av Truls Erikson, Senter for entreprenørskap, UiO Forhandlinger i kontekst Visjon Forretningsidè Situasjonsanalyse Markesplan Implementering Forretningsplan 1 Forhandlinger Fordelingsforhandlinger

Detaljer

LP-modellen og barns læring og utvikling. Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08.

LP-modellen og barns læring og utvikling. Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08. LP-modellen og barns læring og utvikling Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08. Barns læring og utvikling Læring og utvikling foregår i et miljø og i en interaksjon mellom barn, voksne og et innhold/lærestoff.

Detaljer

Når kunnskap, kvalitet og tilgjengelighet ikke er nok.

Når kunnskap, kvalitet og tilgjengelighet ikke er nok. Når kunnskap, kvalitet og tilgjengelighet ikke er nok. En casestudie av Vinmonopolets legitimeringsarbeid og samfunnsansvar fra 2008 til 2014. Hanne Kristine Vederhus Masteroppgave i Organisasjon, ledelse

Detaljer

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Kunnskap Terapeuten må kunne anvende forskningsbasert kunnskap om tvangslidelse, og forstå bakgrunnen for bruk av atferdsterapi med eksponering og responsprevensjon

Detaljer

Statped Nord. Statlig spesialpedagogisk støttesystem

Statped Nord. Statlig spesialpedagogisk støttesystem Å skape felles forståelse Dynamisk og analytisk modell Kommunikasjon - et overordnet tema fordi alle mennesker har grunnleggende behov for å bli sett og forstått Statped Nord Statlig spesialpedagogisk

Detaljer

Improvisasjon - om å leve i usikkerhet. Erlend Dehlin Improvert forsker & rådgiver

Improvisasjon - om å leve i usikkerhet. Erlend Dehlin Improvert forsker & rådgiver Improvisasjon - om å leve i usikkerhet Erlend Dehlin Improvert forsker & rådgiver Kompleksitet skaper kreativitet Fysisk og sosial risiko: Oppvarmingslek Implikasjoner fra leken: Kaosteori: Alt henger

Detaljer

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner 2 BAKGRUNN Dette notatet bygger på at lederopplæring og lederutvikling må sees i sammenheng med organisasjonsutvikling, det vil si knyttes opp mot organisatoriske endringer og konkrete utviklingsprosjekter.

Detaljer

Whittington, R. (2002). Hva er strategi? : og spiller den noen rolle? Oslo: Abstrakt forl. ISBN 82-7935-036-5, 978-82-7935-036-1.

Whittington, R. (2002). Hva er strategi? : og spiller den noen rolle? Oslo: Abstrakt forl. ISBN 82-7935-036-5, 978-82-7935-036-1. Litteraturlista (MPA 7) Organisationsteori och strategi (10 hp) Busch T, Johnsen E, Valstad, S J och Vanebo, J O (2007): Endringsledelse i et strategisk perspektiv. Universitetsforlaget: Oslo (kap10) (15

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Individorienterte tradisjoner

Individorienterte tradisjoner Individorienterte tradisjoner Fram til 1950-tallet: Lette etter forklaringer knyttet til personlighet. Hvem er i høyrisikogruppene? 1960- og -70 tallet: Økt oppmerksomhet på trening av praktisk atferd.

Detaljer

Introduksjonsforelesning makroøkonomi

Introduksjonsforelesning makroøkonomi Introduksjonsforelesning makroøkonomi Steinar Holden Hva er samfunnsøkonomi? studere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar o individer, bedrifter, staten, andre forklare hvorfor økonomiske teorier

Detaljer

Kompetanse som begrep og ressurs

Kompetanse som begrep og ressurs Kompetanse som begrep og ressurs Presentasjon for KS Flink med folk i første rekke. Linda Lai, ph.d, dr.oecon. Professor i ledelse og organisasjon, Handelshøyskolen BI (linda.lai@bi.no) 1 Professor Linda

Detaljer

Risikoerkjennelse og samfunnssikkerhet. Samfunnssikkerhet, DSB konferanse Mandag 4.2.2013 Av: Kenneth Pettersen

Risikoerkjennelse og samfunnssikkerhet. Samfunnssikkerhet, DSB konferanse Mandag 4.2.2013 Av: Kenneth Pettersen Risikoerkjennelse og samfunnssikkerhet Samfunnssikkerhet, DSB konferanse Mandag 4.2.2013 Av: Kenneth Pettersen Min forskningsbakgrunn Studier av ulykkers opphav og forebygging Knytte organisasjoner til

Detaljer

DEL I GRUNNPERSPEKTIVER OG METODER I STUDIET AV PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE

DEL I GRUNNPERSPEKTIVER OG METODER I STUDIET AV PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE Psykologi bred to spalter.book Page 5 Monday, July 7, 2003 4:04 PM Innhold DEL I GRUNNPERSPEKTIVER OG METODER I STUDIET AV PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE Kapittel 1 PSYKOLOGI PÅ ORGANISASJONSARENAEN...

Detaljer

Deliberativ politikk

Deliberativ politikk Erik Oddvar Eriksen (red.) Deliberativ politikk Demokrati i teori og praksis TANO Innhold Forord 9 1 Introduksjon til en deliberativ politikkmodell 11 av Erik Oddvar Eriksen Et nytt klima 11 Normative

Detaljer

Paradigmer i føreropplæringen

Paradigmer i føreropplæringen Paradigmer i føreropplæringen Sonja Sporstøl Seksjonsleder Trafikant Paradigme For å kunne kalle noe et paradigmeskifte må det være en radikal uenighet blant representanter for disiplinen det gjelder Et

Detaljer

DESIGNSTRATEGI I MØTET MED EN ORGANISASJON

DESIGNSTRATEGI I MØTET MED EN ORGANISASJON DESIGNSTRATEGI I MØTET MED EN ORGANISASJON John Richard Hanssen Trondheim, 14. januar 2014 14.01.2014 Medlem i Atelier Ilsvika og Skapende sirkler. Begge virksomhetene (samvirkene) er tverrfaglige i grenselandet

Detaljer

Konflikt -sykdomstegn eller muligheter for endring

Konflikt -sykdomstegn eller muligheter for endring Konflikt -sykdomstegn eller muligheter for endring Den største utfordringen er ikke at konflikter oppstår men hvordan vi håndterer dem. Konflikthåndtering Hva er en konflikt Kilder til konflikt Konflikt

Detaljer

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre.

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røyken kommune ønsker gjennom skolen å gi våre barn sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og lede vårt samfunn videre.

Detaljer

Allmenndel - Oppgave 2

Allmenndel - Oppgave 2 Allmenndel - Oppgave 2 Gjør rede for kvalitativ og kvantitativ metode, med vekt på hvordan disse metodene brukes innen samfunnsvitenskapene. Sammenlign deretter disse to metodene med det som kalles metodologisk

Detaljer

Fysisk aktivitet og sosial distinksjon

Fysisk aktivitet og sosial distinksjon Fysisk aktivitet og sosial distinksjon Idédugnad Høgskolenettet for fysisk aktivitet I skolen Reidar Säfvenbom Forsvarets institutt Norges idrettshøgskole reidar.sefvenbom@nih.no Den moderne ungdommen

Detaljer

Mobilisering av kompetanse i hverdagen hver dag

Mobilisering av kompetanse i hverdagen hver dag Mobilisering av kompetanse i hverdagen hver dag STIKLESTAD DEN 15.10.15 Et forsøk på Hverdagsinnovasjon En modell som er noe nytt, men fortsatt usikker på om den er nyttig. Den er i allefall ikke nyttiggjort.

Detaljer

HJELPER TIL PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE

HJELPER TIL PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE INNHOLD Kapittel 1 Psykologi på organisasjonsarenaen... 11 Utvidet sammendrag... 13 I Psykologi og atferdsfag... 13 II Psykologi som studiet av det mentale liv... 13 III Psykologi som studiet av atferd...

Detaljer

1 Kort om bokens innhold og struktur Hva er nytt i 3. utgave?

1 Kort om bokens innhold og struktur Hva er nytt i 3. utgave? i n n l e d n i n g Innhold Forord 1 Kort om bokens innhold og struktur Hva er nytt i 3. utgave? 2 Hva er strategi? 2.1 Innledning 2.2 Hva er strategi? 2.3 Hvem er strategi relevant for? 2.4 Strategi betyr

Detaljer

Motstand. Fordypningsoppgave. Norsk topplederprogram for helseforetakene Bodø, 12. september 2007

Motstand. Fordypningsoppgave. Norsk topplederprogram for helseforetakene Bodø, 12. september 2007 Fordypningsoppgave Motstand Norsk topplederprogram for helseforetakene Bodø, 12. september 2007 Irene Skiri, Helse Nord RHF Kari Gjelstad, Sykehuset Østfold HF Gina Johansen, UNN HF Problemstilling Vår

Detaljer

Tema: Veiledning/veiledningstimer en kommunikasjonsmessig utfordring for trafikklæreren? Stein M. Olsen

Tema: Veiledning/veiledningstimer en kommunikasjonsmessig utfordring for trafikklæreren? Stein M. Olsen Veiledningsdag i Tromsø 2.sept. Tema: Veiledning/veiledningstimer en kommunikasjonsmessig utfordring for trafikklæreren? Stein M. Olsen Foreleser - Rådgiver Veileder Coach? Sitat av Søren Kierkegaard (side

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM

PEDAGOGISK PLATTFORM PEDAGOGISK PLATTFORM Årstad videregående skole er en skole med stolte fagtradisjoner. Vi legger vekt på at elevene utvikler høy faglig kompetanse og dermed et solid fundament for framtida. Sosial samhandling

Detaljer

DRI 1001 Er teknologien styrbar og hvordan kan vi styre?

DRI 1001 Er teknologien styrbar og hvordan kan vi styre? Er teknologien styrbar og hvordan styre? DRI 1001 Forelesninger 5.11.2013 Temaer: Hva innebærer det å styre teknologi Teknologideterminisme versus sosial forming av teknologien Forstå hva som menes med

Detaljer

Undervisning i barnehagen?

Undervisning i barnehagen? Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer Forskerfrøkonferanse i Stavanger, 8. mars 2013 Bakgrunnen for å stille dette spørsmålet Resultater fremkommet i en komparativ studie med fokus på førskolelæreres

Detaljer

Nettverk og relasjonsbygging. Morten H. Abrahamsen Lederskolen, 28. Mars 2014

Nettverk og relasjonsbygging. Morten H. Abrahamsen Lederskolen, 28. Mars 2014 Nettverk og relasjonsbygging Morten H. Abrahamsen Lederskolen, 28. Mars 2014 Hvorfor har vi relasjoner? Eller: Hvordan skal bedriften organisere samarbeid med omverdenen? Innkjøp Leverandør A Leverandør

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Hva er hva og hvordan forstår vi det vi finner ut? TIPS Sør-Øst:

Detaljer

MASTEROPPGAVE STV-3901 Organisasjons- og ledelsesvitenskap

MASTEROPPGAVE STV-3901 Organisasjons- og ledelsesvitenskap MASTEROPPGAVE STV-3901 Organisasjons- og ledelsesvitenskap Våren 2006 Den Polyfone organisasjonen FORVALTNING ORGANISASJON INFORMATIV SEKTOR FAMILIE, VENNER, NABOER FRIVILLIG ORGANISASJON POLYFONI ORGANISASJON

Detaljer

Menneskesyn i moderne organisasjoner

Menneskesyn i moderne organisasjoner www.humanagement.no Menneskesyn i moderne organisasjoner Side 1 av 7 Menneskesyn i moderne organisasjoner Av Terje Kato Stangeland, Sivilingeniør, Master of Management og Cand.mag. Alle organisasjoner

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

SOS4000 høst 2004 Forelesning om klasseteori 19. nov. 2004 Jon Ivar Elstad NOVA

SOS4000 høst 2004 Forelesning om klasseteori 19. nov. 2004 Jon Ivar Elstad NOVA SOS4000 høst 2004 Forelesning om klasseteori 19. nov. 2004 Jon Ivar Elstad NOVA -Wright, Erik Olin: «Class Analysis», kap. 1 i Wright, Class Counts, Cambridge: Cambridge University Press 1997. (44 sider).

Detaljer

Ledelse og organisering av klyngeprosjekter

Ledelse og organisering av klyngeprosjekter Ledelse og organisering av klyngeprosjekter Regionalt Innovasjonsseminar Vadsø 14.april 2011 Eivind Petershagen, Innovasjon Norge www.arenaprogrammet.no Et samarbeidsprosjekt mellom: Hovedtema Hva er det

Detaljer

Adopsjon av totalkvalitetsledelse og formalisert kvalitetssikring i norsk fiskerinæring i 90-årene

Adopsjon av totalkvalitetsledelse og formalisert kvalitetssikring i norsk fiskerinæring i 90-årene Adopsjon av totalkvalitetsledelse og formalisert kvalitetssikring i norsk fiskerinæring i 90-årene Jarle Løvland Denne artikkelen beskriver og drøfter i et institusjonelt perspektiv sider ved denne prosessen

Detaljer

VERDI-DOKUMENT. Malm 2013 1

VERDI-DOKUMENT. Malm 2013 1 VERDI-DOKUMENT Malm 2013 1 Visjon Jekta AS har som visjon for sin virksomhet: Gi folk muligheter I dette legger vi at alle hos oss skal bidra, slik at hver enkelt som kommer til oss skal få muligheter

Detaljer

Skyløsninger for norske forhold privat og offentlig sektor

Skyløsninger for norske forhold privat og offentlig sektor Skyløsninger for norske forhold privat og offentlig sektor SBNKonferansen 2015 Stavanger 21. oktober Professor Petter Gottschalk Handelshøyskolen BI Professor Petter Gottschalk Cloud 1 Cloud Drift Outsourcing

Detaljer

Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene.

Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene. Ledelse av læringsprosesser ved Halsen Ungdomsskole Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene. Gro Harlem Brundtland Katrine Iversen seniorrådgiver Møller-Trøndelag kompetansesenter

Detaljer

Modul 11- Vår kontekst, lang versjon

Modul 11- Vår kontekst, lang versjon Modul 11- Vår kontekst, lang versjon Denne modulen er et alternativ til modul 2 og 8. Den tar opp det samme temaet, men i en lengre og mer omfattende utgave. Vi prøver å definere hvem vi er som frivillige

Detaljer

Psykososialt IT-miljø

Psykososialt IT-miljø Psykososialt IT-miljø En av mange: Definisjon Det psykososiale miljøet dreier seg om hvordan hvert individ har det sammen med andre. Mennesker er sosiale skapninger, vi er avhengig av kontakt med andre,

Detaljer

Religion og kultur UTENLANDSKE INNSATTE/DOMFELTE KULTURFORSTÅELSE I PRAKSIS. 11. juni 2014. Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS.

Religion og kultur UTENLANDSKE INNSATTE/DOMFELTE KULTURFORSTÅELSE I PRAKSIS. 11. juni 2014. Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS. Religion og kultur UTENLANDSKE INNSATTE/DOMFELTE KULTURFORSTÅELSE I PRAKSIS 11. juni 2014 Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS Lars Gule Religion Hva er religion? Et omfattende spørsmål «Tekst» budskap,

Detaljer

DE 4 TRINN I PROSESSEN. Analyse Hvordan ønsker vi å fremstå? Visjonen Hva vil vi fortelle og hvorfor? Planlegging Hva skal gjøres og hvordan?

DE 4 TRINN I PROSESSEN. Analyse Hvordan ønsker vi å fremstå? Visjonen Hva vil vi fortelle og hvorfor? Planlegging Hva skal gjøres og hvordan? Vi profilerer vårt lokalsamfunn når vi forteller andre at vi har et godt bosted. Det kan resultere i at vi kan tiltrekke oss nye innbyggere, eller gjøre flere oppmerksomme på f.eks. områdets fine natur

Detaljer

Ungdoms utdannings- og yrkesvalg

Ungdoms utdannings- og yrkesvalg Ungdoms utdannings- og yrkesvalg Et lite blikk på ulike innfallsvinkler og resultater Alf Thynes, Fylkesmannen i Nordland Utgangspunkt Nasjonal kartlegging av unges utdannings- og yrkesvalg, Senter for

Detaljer

Hvordan kan rammebetingelser ha betydning for risiko?

Hvordan kan rammebetingelser ha betydning for risiko? Hvordan kan rammebetingelser ha betydning for risiko? Fagseminar i Ptil 4.12.2008 Preben H. Lindøe 1 Problemstilling Gitt at det finnes risikoutsatte grupper i petroleumsindustrien, hvilken sammenheng

Detaljer

Kulturell kompetanse en tredelt modell. RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø

Kulturell kompetanse en tredelt modell. RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø Kulturell kompetanse en tredelt modell RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø Et teoretisk grunnlag Bygd på Dr.avhandlinga Kontekstuelt barnevern (Saus 1998) Artiklene Cultural competence in child welfare

Detaljer

MANIFESTASJON 2013. Senior Programleder Steinar Gynnild Faveo Prosjektledelse AS

MANIFESTASJON 2013. Senior Programleder Steinar Gynnild Faveo Prosjektledelse AS MANIFESTASJON 2013 Senior Programleder Steinar Gynnild Faveo Prosjektledelse AS Observasjon av effekter av ledelse og kultur, kommunikasjon og konflikter i bygge- og anleggsbransjen Om det å observere

Detaljer

Ny virkelighet ny kunnskap: tertiærkunnskap. Christian W. Beck (UiO)

Ny virkelighet ny kunnskap: tertiærkunnskap. Christian W. Beck (UiO) Ny virkelighet ny kunnskap: tertiærkunnskap Christian W. Beck (UiO) Kunnskapstyper -Primærkunnskap : Vår egen erfaring, kunnskap, som resultat vi hva vi selv har sett, følt, observert, forstått, og gjort

Detaljer

Kommersialisering av jakt på elg og hjort. - Jegerinstitusjonen -

Kommersialisering av jakt på elg og hjort. - Jegerinstitusjonen - Kommersialisering av jakt på elg og hjort - Jegerinstitusjonen - «Det er to ting du skal begynne med hvis du skal skaffe deg uvenner. Det ene er fiske og det andre er jakt» - Entreprenør 3 «Ja det var

Detaljer

Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet)

Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet) Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet) 2 områder Hva er intensiv habilitering? Hvorfor er tilbudene

Detaljer

1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN

1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN 1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN Bang. Modell: Storaas er med på å forme er med på å forme ORGANISASJONENS KULTUR SAMSPILLET MELLOM MENNESKER HVILKEN SAMHANDLING OG KULTUR ØNSKER

Detaljer

Rural development in Scandinavia

Rural development in Scandinavia 1 Rural development in Scandinavia Innhold Forskningsstrategi og metoder Felles Prosjekt 1: Konstruksjonen av den attraktive bygda på Agder: stedsutvikling og profilering Jørn Cruickshank og Hans Kjetil

Detaljer

To metodetilnærminger. Kvalitativ og kvantitativ metode. Vitenskapsteoretisk skille. Oppgave:

To metodetilnærminger. Kvalitativ og kvantitativ metode. Vitenskapsteoretisk skille. Oppgave: To metodetilnærminger Kvantitativ tilnærming Kvalitativ tilnærming Kvalitativ og kvantitativ metode Data som tallfestes Datainnsamling: spørreundersøkelse, eksperiment Analyse: statistisk (telle) Data

Detaljer

Evaluering av folkehelsepartnerskapet i Telemark

Evaluering av folkehelsepartnerskapet i Telemark TELEMARK FYLKESKOMMUNE Evaluering av folkehelsepartnerskapet i Telemark Spørsmål og refleksjoner En modell for å forstå partnerskap 1 INPUT Formål Partnerskapsressurser De tiltak og virkemidler hver av

Detaljer

Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser

Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser Innhold: Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7. trinn s.1 Læringsutbyttebeskrivelse 5.-10. trinn s.5 Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7.

Detaljer

ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE

ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE BORKENHAGEN-HUSET Borkenveien 45 Vøyenenga SKUI-HUSET Ringeriksveien 238 Skui INSTITUSJONALISERING AV PROSJEKTET LIKE MULIGHETER Prosjektet «Like muligheter» ble avsluttet

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Fag: Godhet, diakoni og sosial transformasjon

Fag: Godhet, diakoni og sosial transformasjon Fag: Godhet, diakoni og sosial transformasjon Forma let med faget Godhet og barmhjertighetsarbeid var sentrale elementer i livet og gjerningen til Jesus Kristus slik vi møter ham i Det nye testamentes

Detaljer