ORG200 - Administrasjon og ledelse i offentlig forvaltning. Høst Spørsmål 1.
|
|
- Morten Iversen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 ORG200 - Administrasjon og ledelse i offentlig forvaltning Høst 2014 Spørsmål 1. Innenfor organisasjonsteori, argumenterer Christensen og kolleger at det er to hovedtilnærminger som representerer ulike perspektiver på organisasjoner. Den første er en instrumentell tilnærming og deles videre i to, nemlig i en hierarkisk basert variant og en forhandlingsvariant. Den andre er en institusjonell tilnærming og deles også videre i to perspektiver, nemlig i et kulturperspektiv og et myteperspektiv. Jeg vil først ta for meg den instrumentelle tilnærmingen, før jeg går over på den institusjonelle tilnærmingen. Jeg vil også drøfte perspektivene nærmere til deres tilnærming til viktige organisatoriske dimensjoner om følgende, a) mål og verdier, b) ledelse og styring, og c) reform og endring. Den instrumentelle tilnærmingen, eller det instrumentelle perspektivet, går i hovedsak ut på at man ser på organisasjoner som redskap eller verktøy, og fokuserer for det meste på strukturelle og formelle trekk ved organisasjonen. Det er for det meste hvordan organisasjonens struktur ser ut som påvirker hvordan organisasjonen fungerer innvendig. Som nevnt ovenfor, er denne tilnærmingen delt i to. Den hierarkisk baserte varienten fokuserer på hovedtanken bak Henry Mintzbergs 'byråkratisk organisasjonsform', hvor det er fokus på vertikale hierarkier med overordende og underordnede, arbeidsdeling og rutiner som preger organisasjonens utforming både utvendig og innvendig. Forhandlingsvarianten fokuserer mer på at det er forhandlinger og kompromisser som preger organisasjonens utforming. Det bør også nevnes at en organisasjons omgivelser deles i to av Christensen, nemlig i tekniske omgivelser og handlingsmiljøet (task environment), hvorav sistnevnte omhandler de aktører og andre som en organisasjon er særlig avhengig av for å få tilført ressurser eller for måloppnåing og som kan kontrolleres slik som de eksterne aktørene, mens førstnevnte er faktorer som ikke kan kontrolles, men kun påvirkes slik som finanskriser. Den institusjonelle tilnærmingen er også delt i to. Selv om de er to ulike perspektiver, deler kulturperspektivet og mytepersepktivet en god del fellestrekk. Kulturperspektivet, eller forestillingen om institusjonaliserte organisasjoner, retter sitt fokus på organisasjonens kultur, tradisjoner og lignende. Det er fokus på å ivareta det som var før, hvilke symboler de begynte med, hvilken kultur blant organisasjonsmedlemmene som var tilstede da og fremdeles er der idag, og hvordan kultur innad en organisasjon er med på å styrke fellesskapet. Det sies at organisasjonskulturen er det 'integrative limet' som holder organisasjonen sammen. Myteperspektivet, eller forestillingen om institusjonaliserte omgivelser, retter sitt fokus på omgivelsene og legitimitet. Her er det viktig at organisasjonen framstår som moderne og forandringsvillig, samt at den tar hensyn til omgivelsene. Myteperspektivet fremhever også at organisasjoner blir stadig mer like hverandre over tid, som blir referet til som 'isomorfi'. Innen begge disse perspektivene er det fokus på uformelle normer, verdier og identiteter som gradvis og over tid vokser fram i organisasjonen. I den førstnevnte rettes det mer fokus på normer og verdier som de ansatte i organisasjonen bringer med seg inn når de blir ansatt. Med tanke på at alle mennesker har ulike sosiale bakgrunner, ulike religioner, ulike språk, og lignende, er det disse som preger hvordan kulturen innen en organisasjon formes. Det nevnes også av Christensen at det er en fordel at de ansatte 'presosialiseres', noe som går ut på at det heller vil være lettere for en med juridisk utdannelsesbakgrunn å tilpasse seg miljøet og kulturen innenfor en jobb i offentlig forvaltning, enn det hadde vært for den samme personen å tilpasse seg i en jobb innen utdanning, for eksempel. Innen myteperspektivet er det også fokus på det som Christensen refererer til som institusjonalisering. Dette går ut på at ettersom en organisasjon opprettes, vil de første ansatte ha sine egne verdier og normer som de tar med seg inn. Etterhvert vil felles normer og verdier vokse fram over tid, og dette vil føre til at organisasjonen såkalt institusjonaliseres. Alle organisasjoner er ulike, og dette vil på sin side føre til at hver enkelt organisasjon utvikler sin egen sjel, identitet eller misjon som er spesifikk for denne organisasjonen. Resultatet blir da en institusjonalisert organisasjon.
2 Mål og verdier Innenfor mål og verdier, er det en del variasjoner mellom de ulike tre perspektivene, henholdsvis det instrumentelle, kulturelle og mytepersepktivet. I det instrumentelle perspektivet framgår det klart at mål følger etter strukturen. Dette innebærer at siden de fleste, om ikke alle, organisasjoner baserer seg på hierarki med overordnede og underordnede, vil mål utspringe fra de overordnede, og det forventes at de underordnede skal følge disse. Christensen argumenterer for ulike grunner til hvorfor de underordnede adlyder de overordnede. En av grunnene er det han nevner som at det blir upersonlig, i den forstand at mål gitt av organisasjonsledelsen skal følges fordi de ikke er ens egne mål. Det går ut på respekt og disiplin. En annen grunn han nevner går på opprykking, nemlig at de ansatte følger målene fordi de vil rykke oppover i hierarkiet og skaffe seg bedre posisjoner og stillinger, og/eller høyere lønn. Innen kulturperspektivet, argumenterer Christensen for at mål og verdier vokser fram internt i organisasjonen. Dette går ut på at man ser på tidligere tradisjoner og symbolske aspekter ved organisasjonen, og bruker disse som rammer for å sette mål. Han nevner også begrepet stiavhengighet, som går ut på at man ser på hva som har fungert godt i organisasjonen fra begynnelsen av, og retter sitt fokus på dette. Tankegangen er enkel: Fungerte det da, fungerer det nå. Problemet ved denne tankegangen er at omgivelsene utenfor organisasjonen stadig endrer seg, enten man befinner seg i en stabil og homogen omgivelse, eller i en skiftende og heterogen omgivelse. Tiden endrer seg, nye oppdagelser og oppfinnelser dukker stadig opp, og dette er det helt essensielt for organisasjoner å følger med på. Innen myteperspektivet argumenteres det for at mål og verdier vokser fram eksternt, altså utenfor organisasjonen, nemlig i omgivelsene. I dette perspektivet fokuseres det på legitimitet, både at man oppfører seg som en legitim organisasjon og at man blir oppfattet som legitim utenfra. Organisasjoner må se i omgivelsene, altså hos de ulike aktørene for eksempel som er knyttet til organisasjonen, og utvikle sine mål og verdier etter dem. Det argumenteres at en organisasjon både opplever indre og ytre press. Indre press kommer fra de ansatte selv og hvilke mål og verdier de tar med seg inn, mens ytre press kommer fra omgivelsene rundt som hva som oppfattes av dem som viktige mål og verdier en organisasjon burde ha. Et til viktig trekk organisasjoner burde ha, er å bli oppfattet som moderne. Dette legges det mye vekt på innen myteperspektivet. Organisasjonen kan i tillegg forholde seg til mål og verdier enten passivt eller aktivt. Ved en passiv tilnærming, trekker ledelsen seg såkalt tilbake og innfører og implemterer mål og verdier som ses på legitime og moderne i omgivelsene. Disse blir trukket inn og satset på, i hovedgrunn fordi om en organisasjon følger og hører på de rundt, vil de oppnå bedre resultater innen alle felt. Ved en aktiv tilnærming, velger ledelsen innen organisasjonen å selv sette egne mål og verdier, og å følge disse. Ledelse og styring Med hensyn til ledelse og styring, finnes det igjen en del variasjoner mellom de ulike perspektivene. I det instrumentelle perspektivet er det fokus på styring framfor ledelse, som kan kobles til Mintzbergs byråkratisk organisasjonsform. De som styrer, er de som innehar høye hierarkiske posisjoner. Det framgår av den formelle organisasjonsstrukturen hvem som er overordnet og hvem som er underordnet, og det er regler og lover knyttet til dette systemet som skal sikre styringen innen en organisasjon. Det tas for gitt at de underordnede skal følge de over. Som nevnt ovenfor, nevnes det minst to grunner av Christensen på hvorfor det akkurat er slik, og disse knyttes til respekt, disiplin og opprykking. I kulturperspektivet er det, i motsetning til det instrumentelle perspektivet, fokus på verdiledelse framfor styring. Her er det blitt lagt vekt på prestasjonsbasert, eller ytelsesbasert, avlønning. Det framheves også av Christensen at ledere ikke alltid trenger å ha en hierarkisk basert posisjon for å utøve ledelse og styring, men at uformelle ledere kan oppstå. Dette enten i ulike avdelinger, eller i ulike grupper, og så videre. Noe som er essensielt, er at om lederne innehar en formell eller en uformelle posisjon, så skal det settes fokus på tradisjoner og symboler ved organisasjonen. Disse skal ivaretas og fremmes. Christensen nevner også at ulike subkulturer kan oppstå innenfor organisasjoner. Begrepet subkulturer går ut på at ansatte innen en organisasjon går sammen fordi de føler en viss type tilknytning til disse menneskene. Grunner til dette kan være basert på at de har lik
3 utdanning, lik sosial bakgrunn, likt språk, og så videre. Innen myteperspektivet er det fokus på en skjønnsbasert ledelse. Det legges vekt på at ledere skal ha en karisma. Det er også her sterkt fokus på omgivelsene og på hva som blir oppfattet som moderne fra deres side. Reform og endring Det instrumentelle perspektivet framhever at reformer og endringer skal skje etter strukturen. Innen den hierarkisk baserte varianten påpekes det at de overordnede innfører reformer som de underordnede skal følge, mens det ifølge forhandlingsvarianten er mer fokus på kompromisser og forhandlinger mellom ledelsen og de ansatte når det gjelder endringer. Det kulturelle perspektivet argumenterer for at reformer og endringer skal skje i enighet med allerede tilstedeværende tradisjoner og kulturer. Ledelsen må ta hensyn til hvordan den etablerte kulturen er, og utvikle endringer utifra dette. Dersom det er uenighet blant de ansatte, eller at en endring går imot allerede etablerte normer og verdier, kan de velge å ikke iverksette endringen for å ikke skape konflikter. Myteperspektivet retter seg igjen til omgivelsene ved dette punktet. Det er viktig for en organisasjon å framstå som moderne og forandringsvillig, og derfor tar de i bruk reformer og endringer etterhvert som omgivelsene krever eller ønsker dette av dem. Siden omgivelsene stadig skifter på seg, er det viktig å være tilpasningsdyktig og villig til å endre organisasjonen for å hele tiden bli sett på som moderne og ny, framfor utdatert. Spørsmål 3. I følge OECD-rapporten, har det skjedd en rekke forandringer og endringer de siste årene. Behov for forandringer har økt siden begrepet om globalisering ble innført. Internett har tatt over verden og alle mulig informasjon om alt mulig er nå tilgjengelig på nettet. Dette har ført til at det har blitt lettere for flere og flere mennesker å skaffe seg den nødvendige informasjonen de trenger, eller ønsker, om hvordan andre har det andre steder i verden. Slik har det også blitt rettet mer oppmerksomhet på ulike typer type styresett rundt omkring i verden. For eksempel, har antallet av demokratiske styreformer har økt drastisk de siste tiårene, hvertfall etter oppløsningen av Sovjetunionen i I OECD-rapporten settes det fokus på at det har vært gjennomført en rekke statlige reformer i de fleste av OECD-landene, og dette med fokus på å ha et såkalt 'åpent styresett' (open government) og på å innføre dette i flest mulig land. Et 'åpent styresett' går ut på tre hovedfaktorer, nemlig transparency, accountability og responsiveness. Disse går ut på at stater og regjeringer skal være mer tilgjengelige for folket, at de skal være mer åpne i den forstand at ingenting skal holdes skjult for befolkningen, at de skal rette sitt fokus på folket og høre etter på hva de sier og mener. Som nevnt ovenfor, åpnet opprettelsen av the World Wide Web, eller internettet, opp flere muligheter for folket. Verden var ikke lenger så stor, siden alle nå ble knyttet sammen på nettet. Dette var en av områdene som reformene fokuserte på. Et eksempel er reformen som skjedd i UK med opprettelsen av e-government, samt i et til land i de Arabiske emiratene (kandidaten referer her til videoen som ble avspilt under en forelesning av Pinheiro vedrørende dette temaet). Målet med denne reformen var at alt skulle være tilgjengelig på nettet, at man nærmest ikke trengte å gå ut av døra. Alt innenfor helse, utdanning, økonomi, og så videre skulle man kunne gjøre selv fra sitt eget hjem, fra sin egen datamaskin. Regjeringens mål var å være mest mulig tilgjengelig for folket, og å skape en tilknytning til dem ved å innføre dette, såkalt enkle, systemet. Problemet ved denne reformen var at mange ikke forstod seg på det. De hadde heller ikke laget en perfekt og feilfri versjon, og ulike problemer oppstod underveis. Dette gjelder i UK. I et av landene i de Arabiske emiratene hvor dette systemet også ble innført, hadde dette systemet større framgang. Reformene utført i OECD-landene går nærmest kun på måten et styresett er utformet, og hvordan dette kan forbedres. Med innføringen av New Public Management (NPM) på 1980-tallet, ble det fokus
4 på effektivitet og hvordan en best kunne oppnå høye og bra resultater på kostnadseffektivitet uten at det ga lave verdier på andre faktorer. Det var her også fokus på desentralisering, vertikal fristilling, markedsbaserte mekansimer og prestasjonsytelse, samt at trekk ved private organisasjoner med stort utbytte skulle overføres til offentlige. NPM oppstod som en respons til de økonomiske krisene i både Australia og New Zealand på 1980-tallet. Med desentralisering skulle makten overføres fra de på toppen til nærmest de på bunnen, noe som førte til at politikere mistet makten sin til fordel for, for eksempel, ledere innen administrasjon, divisjonsledere, og så videre. Dette går også ut på vertikal fristilling, nemlig at det nå heller skulle opprettes flere underenheter som hver skulle rapportere til sin leder, som så skulle rapportere videre. Problemet med dette var at, som nevnt, politikere mistet makten sin. En av fordelene, derimot, var at med markedsbaserte mekanismer, så skulle det nå heller settes fokus på folket, forbrukerne, kundene. Organisasjonene og statene skulle nå bevege seg fra å ha fokus på profitt og ressurser til å ha fokus på folkets behov. Det gikk fra en såkalt 'topp til bunn'- styreform til en 'bunn til topp'-styreform. Men dette kan ikke sies om alle områder. Etter reformene, fikk staten i flere land en større rolle. Nå som det var fokus på åpenhet og lydhørhet, oppstod det også nye problemer knyttet til dette. Essensiselt i reformene var at styresettet skulle, som nevnt, bli mer åpent og all informasjon skulle ligge tilgjengelig på nettet. Dette førte til at problemer knyttet til terror, for eksempel, økte. Med tanke på at alle kunne se alt, hadde ikke de lenger kontroll over nøyaktig hvem som kunne se alt. Det kan argumenteres for at å åpne et styresett, til en viss grad også åpner opp for sårbarhet. I tillegg til dette, har staten som en tjenesteyter i de fleste OECD-land fungert ganske bra. Dette innebærer at folket har satt pris på og vært fornøyde med det tilbudet staten har av ulike offentlige tjenester. Til tross for tilfredsheten, har flere undersøkelser vist at folket i ulike land ikke stoler helt på staten. Med reformene ble det også lagt vekt på at ingenting skulle skjules for folket, at alt skulle ligge tilgjengelig ute, at ingen politiske avgjørelser eller lignende skulle tas i det skjulte. Dette var ment for å øke tilliten hos folket. Det har vært flere eksempler gjennom tidene som påpeker at anarki kommer til å bryte ut om mistilliten og misnøyen fra folket sin side mot staten øker. Norge har på sin side vært sett på som en 'reluctant reformer' i den forstand at Norge har vært forsiktige når det kommer til reformer. Men de kan også bli sett på som en 'ambivalent reformer' som tar for seg én konkret drastisk reform, slik som NAV-reformen i 2010 med sammenslåingen av Aetat og Rikstrygdeverket, samt opprettelsen av et tett samarbeid med velferdstjenesten. Målene til NAVreformen var først og fremst å få flest mulige ut i jobb og av stønad og trygd, øke den serviceorienterte delen med tettere og bedre kontakt med brukerne og sist men ikke minst å øke effektiviteten. Dette med effektivitet går gjennom alle reformer. Sammenslåing var ikke så lett med tanke på kulturperspektivet. Kulturene fra de tre organisasjonene skulle slås sammen, og det er ikke ofte at det skjer uten såkalte kulturkrasj siden hver kultur har sine egne institusjonaliserte verdier og normer og sine egne kulturer og tradisjoner. I tillegg til dette, ble det også innført desentralisering med å opprette et NAV-kontor i hvert av fylkene og kommunene for å komme tettere inn på folket og heller bli sett på som en såkalt 'nabo'. Det viste seg at effektivitet ble til en viss grad oppnådd, men servicedelen kan det sies at har blitt forskyvet litt. Spørsmål 4. I mange land har høyere utdanning- og helsesektoren vært målet for flere sentrale reformer de siste årene. Det har her blitt fokusert veldig mye, om ikke helt, på New Public Management (NPM), en reformbølge som oppstod på 1980-tallet som følge av finanskrisene i Australia og New Zealand. Først, vil jeg ta for meg hva NPM går ut på, før jeg går over til hvilke mål, verktøy og effekter som disse reformene har hatt i disse to sektorene. New Public Management ble utviklet som en respons mot det gamle systemet om sentralisering og fokus på profitt og ressurs, slik som det er i private organisasjoner blant annet. Det skulle nå overføres trekk fra private organisasjoner til offentlig organisasjoner, i tillegg til at det nå var brukeren eller forbukeren som var i sentrum. Det var ikke lenger nok at staten var til stede - nå skulle den være effektiv på alle mulig måter. Det var ikke nok at de offentlige tjenestene var gode - nå
5 skulle også de ulike organisasjonene som tilbød disse tjenestene være gode. Det ble også innført markedsbaserte mekanismer og prestasjonsbasert måling, samt mål- og resultatstyring. De gitte målene skulle være operasjonaliserbare, klare og tydelige. De skulle være mulige for etterprøvning innen punktet om resultatmåling, samt skulle resultatene enten belønnes eller straffes med bruk av incentiver innen punktet om resultatoppfølgning. Dette er helt essensielt innen NPM, nemlig fokus på prestasjon eller ytelse (performance). Et annet veldig viktig trekk er fokuset på effektivitet. Det ble også fokus på desentralisering og opprettelsen av underenheter med sine avdelingsledere og gitt beslutningsmyndighet til dem. Innen høyere utdanningssektoren, har tiden vist at reformer er nødvendige for fornyelse og oppdatering, samt fokus på å virke og å være moderne. Da NPM ble introdusert innenfor utdanningssektoren, skjedde det en rekke endringer. Universiteter er et eksempel på en av Mintzbergs organisasjonsformer, nemlig det profesjonelle byråkrati. Her legges det vekt på rutiner, arbeidsdeling og hierarki, samt spesialisering. Det er her vekten ligger. Med tanke på at universiteter har ulike fagområder, slik som språk, filosofi, medisin, statsvitenskap, og så videre, er det nødvendig med spesialisering innenfor disse områdene. Innenfor utdanningssektoren har de nå begynt å fokusere på 'managerialism', et begrep som betegner at det er ledere som skal styre universitetene, og ikke lærerne eller professorene, slik det var tidligere. Det ble nå fokus på å opprette underenheter, slik som nevnt av NPM, med en avdeling for hver av de ulike fakultetene. Hver av fakultetene skulle også ha sin leder som de rapporterte til, og dette ble innført via desentralisering. Disse underlederne skulle ha beslutningsmyndighet, og ble nesten overlatt til å styre de under seg slik som de ønsket. Dette går også på vertikal fristilling, ved at det skal være mer fleksibelt mellom de ulike hierarkiske nivåene. For eksempel er Universitetet i Agder delt i to, med et organisasjonskart som er akademisk og et som er administrativt. Rektoren og rektorstyret er øverst, etterfulgt av forskjellige utvalg som også er med på å påvirke universitetet, slik som Studentutvalget, etterfulgt av andre grener slike som bibliotektet, IKT-avdelingen, driftsledelsen, osv. Videre finner vi de ulike fakultetene og deres underenheter. Noe som er aktuelt for universiteter kan trekkes fra myteperspektivet om at universiteter stadig prøver å etterligne hverandre ved at myter er moter, som både kommer og går og prøves å følges av alle involverte. Sammenslåinger er også aktuelle her i Norge. Universitetet i Agder fikk tilbud om å slå seg sammen med Universitetet i Telemark, men på grunn av ulike grunner skjedde ikke denne sammenslåingen. De valgte istedet å inngå et samarbeid med dem. Det bør også nevnes at etter reformen, har universitetene blitt som en blanding mellom to av Mintzbergs organisasjonsformer, nemlig den divisjonaliserte organisasjonsformen med trekk fra det profesjonelle byråkratiet. Dette på grunn av opprettelsen av underenheter med spesialiserte, profesjonelle ledere, samt hierarkisk basert struktur med delegert beslutningsmyndighet. Innen helsesektoren, har det skjedd mange forandringer, hvorav disse også har fokusert på NPM. Her har det også blitt brukt 'managerialism' med fokus på ledere med både administrasjons- og profesjonsutdannelse. Før hadde lederne i sykehus en utdannelse kun basert på det administrative feltet, og skulle ta for seg alt av budsjetter, regnskap, og så videre. Dette kan relateres til kulturperspektivet hvor det oppstår konflikter mellom ledere på den ene siden og leger og sykepleiere på den andre siden. Det kan lett tenkes at en utdannet lege eller sykepleier vil ha noen problemer med å følge beslutninger gitt fra ledelsen om de mangler medisinsk bakgrunn. Kanskje ser de som sitter øverst i ledelsen ned på de andre, kanskje de tror de er bedre, kanskje de under, altså legene og sykepleierne, ikke vil ta imot ordre fra en uten samme utdannelse som dem. Derfor ble det innført et krav om at ledere måtte både ha en administrativ utdannelse og en profesjonsutdannelse. Per 2009 hadde 43% av lederne i norske sykehus en administrativ utdannelse, i tillegg til profesjonsutdannelsen. Det som også er tilfellet, er at mange leger i lederstillinger fremdeles vil holde på med legearbeidet sitt, noe som fører til overflod av arbeid hos disse. Med innføringen av NPM, ble det også innført mål- og resultatstyring, som nevnt tidligere i oppgaven. Et av problemene med slik type regulering, er at det ofte kan oppstå situasjoner hvor man fokuserer på det målbare framfor det viktige. Et eksempel på dette kan være at et sykehus som vet de får belønningsincentiver for hver pasient de skriver ut, vil da heller begynne å fokusere på å skrive ut flest mulig pasienter, framfor å ha dem lagt inn så lenge som nødvendig. Det bør også nevnes at med reformen ble begrepet om at 'pengene følger forbruken' innført.
6
FORORD TIL 3. UTGAVE... 9
5 FORORD TIL 3. UTGAVE... 9 Kapittel 1 Organisasjonsteori for offentlig sektor... 11 En organisasjonsteoretisk tilnærming til offentlig sektor... 11 Forskjeller mellom offentlige og private organisasjoner...
DetaljerOppgave 1 Det er tre viktige perspektiver som blir presentert av Christensen m.f.; det instrumentelle perspektivet, det kulturelle perspektivet, og myteperspektivet. Alle har sitt syn på ulike organisatoriske
DetaljerHvor går teori og praksis i statsvitenskaplig organisasjonsforskning? Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, UiO
Hvor går teori og praksis i statsvitenskaplig organisasjonsforskning? Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, UiO Innlegg på Statsviterkonferansen, 24.mai 2014 1. Spørsmål som skal diskuteres Hva
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ORG109, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert
ORG109 1 Organisasjonsteori Kandidat 8069 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ORG109, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 ORG109, oppgave 1 a) Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 3 ORG109,
DetaljerOppgave 1 - Multiple choice
Eksamen i ORG-104 Oppgave 1 - Multiple choice 1. B 2. C 3. C 4. A 5. B 6. C 7. C 8. C 9. B 10. C 11. C 12. A 13. A 14. B 15. A 16. A 17. A 18. A 19. B 20. A Oppgave 2b I oppgaven nedenfor har jeg valgt
DetaljerFRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV
FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV SKOLEN SOM SYSTEM SKOLEN SOM SOSIO-TEKNISK SYSTEM SKOLEN SOM PRODUKSJONSSYSTEM BESTÅENDE AV DELER SOM ER GJENSIDIG AVHENGIGE DELENE UTGJØR EN HELHET SKOLEN
DetaljerE K S A M E N. ordbøker fra andre språk til norsk. Kandidatene skal velge mellom oppgave 2a eller 2b.
HANDELSHØYSKOLEN E K S A M E N Emnekode: ORG 104 Emnenavn: Organisasjon og ledelse Dato: 2. desember 2014 Varighet: 0900-1300 Antall sider inkl. forside: 7 Tillatte hjelpemidler: Norsk ordbok, ordbøker
DetaljerFra legestyrte til ledelsesstyrte sykehus. Erfaringer og forskning Dag Olaf Torjesen
Fra legestyrte til ledelsesstyrte sykehus Erfaringer og forskning Dag Olaf Torjesen Spørsmål Hvordan har sykepleiere og medisinere posisjonert seg i ledelse i sykehus historisk? Har management-reformer
DetaljerModellen vår. Jens Stoltenberg
Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne
Detaljerefs) Høgskoleni Øs fold
efs) Høgskoleni Øs fold NY og UTSATT EKSAMEN Emnekode: SFB10106 Emne: Organisasjonsteori Dato: Eksamenstid: kl. 14.00 til kl. 18.00 Hjelpemidler: Ingen Faglærer: Juliane Riese Eksamensoppgaven: Oppgavesettet
Detaljer1 ORG100, generell informasjon. Emnekode: ORG100 Emnenavn: Organisasjonsteori og analyse. Dato: 8. desember 2017 Varighet:
1 ORG100, generell informasjon Emnekode: ORG100 Emnenavn: Organisasjonsteori og analyse Dato: 8. desember 2017 Varighet: 09.00-14.00 Tillatte hjelpemidler: Norsk-engelsk dictionary Merknader: Oppgaven
DetaljerENDRING OG LEDELSE. Flytting av grenser på sykehus. Frode Heldal frode.heldal@hist.no 477 50 997. onsdag 11. september 13
ENDRING OG LEDELSE Flytting av grenser på sykehus Frode Heldal frode.heldal@hist.no 477 50 997 NY TEKNOLOGI Sektoren er svært teknologibasert IT, IKT og ny teknologi gjennomsyrer hverdagen Innovasjon og
DetaljerHvordan forvalter vi humankapitalen i våre sykehus?
Hvordan forvalter vi humankapitalen i våre sykehus? Er det bare økonomi som styrerer det forskjell på ledere? Dag Olaf Torjesen UIA Humankapitalen er sykehusenes største aktivum, men også et problem Sykehus
Detaljerr) Høgskoleni Østfold
ea r) Høgskoleni Østfold EKSAMEN Emnekode: Emne: SFB10106 Organisasjonsteori Dato: Eksamenstid: kl. 9.00 til kl. 13.00 Hjelpemidler: Faglærer: Ingen Juliane Riese Eksamensoppgaven: Oppgavesettet består
DetaljerHvordan forstår vi organisasjon?
Hvordan forstår vi organisasjon? SOS 2001 Moderne sosiologisk teori 21. april 2009 Fredrik Engelstad, ISS Hva mener vi med organisasjon? Kollektiver som er dannet for å mestre felles problemer, løse oppgaver
DetaljerOppgave 1. 1. b. 2. c. 3. c. 4. a. 5. b. 6. b. 7. b. 8. b. 9. c. 10. c. 11. a. 12. c. 13. b. 14. c. 15. c. 16. c. 17. a. 18. a. 19. b. 20. a. 21.
Oppgave 1 1. b 2. c 3. c 4. a 5. b 6. b 7. b 8. b 9. c 10. c 11. a 12. c 13. b 14. c 15. c 16. c 17. a 18. a 19. b 20. a 21. a 22. a 23. c 24. b 25. b 26. a 27. a 28. b 29. b 30. a Oppgave 2b Jeg skal
DetaljerFleksibilitet, forandring og forankring - Fremtidens flytende organisering av universiteter og høyskoler. Bjørn Stensaker
Fleksibilitet, forandring og forankring - Fremtidens flytende organisering av universiteter og høyskoler Bjørn Stensaker Sentrale Europeiske reformideer Tidlig versjon av New Public Management: autonomi
DetaljerPensumliste i Forvaltningspolitikk: medvirkning, styring og autonomi
Pensumliste i Forvaltningspolitikk: medvirkning, styring og autonomi Tema I: Forvaltningspolitikk: perspektiver og skrivemetode TEORETISKE PERSPEKTIVER Jacob Aars (2014): Forvaltningen i det politiske
DetaljerStyring i velferdsstaten - Hvorfor stadig mer kommunikativ styring?
Styring i velferdsstaten - Hvorfor stadig mer kommunikativ styring? Einar Øverbye einar.overbye@hioa.no Samhandlingskonferanse Vestre Viken / Helse sør-øst 1-2 desember 2015 Velferdsstatens utfordringer
DetaljerKompetanse alene er ikke nok
Kompetanse alene er ikke nok Noen refleksjoner rundt lederutvikling og rekruttering, basert på studier av klinikeres motivasjon for og opplevelse av å bli ledere i spesialisthelsetjenesten Ivan Spehar
DetaljerTeamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser
Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser
DetaljerKapittel 3: Organisasjonsstruktur. Organisasjonsstruktur. Design av organisasjonsstruktur. Viser:
Kapittel 3: Organisasjonsstruktur Organisasjonsstruktur Viser: Hvordan man fordeler og grupperer arbeidsoppgaver, og Hvordan man styrer og koordinerer arbeidet. Dette er det viktigste virkemiddelet for
DetaljerSystematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1
Systematisere Person Gruppe Relasjonen 1 Omsorg 2 Kontroll 3 Avhengighet 4 Opposisjon 5 ADFERD SOM FREMMER RELASJONER - KREATIVITET - FELLESSKAP EMPATI- AKSEPT- LYTTING OPPGAVEORIENTERT - STYRING- - LOJALITET-
DetaljerINEC1820 Organisasjon og ledelse 11 september. Kapittel 4: Organisasjonskultur Kapittel 5: Makt i organisasjoner. Egil Øvrelid
INEC1820 Organisasjon og ledelse 11 september Kapittel 4: Organisasjonskultur Kapittel 5: Makt i organisasjoner Egil Øvrelid Kapittel 4 - Organisasjonskultur Bygstad 2018 En organisasjon er.. Et sosialt
DetaljerSpørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta
Hva driver Delta med? Delta er i likhet med STAFO en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon tilsluttet YS - Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund. Delta organiserer 70.000 medlemmer hvorav de
DetaljerHvordan forstår vi organisasjon?
Hvordan forstår vi organisasjon? SOS 2001 Moderne sosiologisk teori 23. mars 2010 Fredrik Engelstad, ISS Hva mener vi med organisasjon? Kollektiver som er dannet for å mestre felles problemer, løse oppgaver
DetaljerRevidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon»
Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Et eksempel på et relevant dilemma: Uoffisiell informasjon Dette dilemmaet var opprinnelig et av dilemmaene i den praktiske prøven i etikk
Detaljer(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)
Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 LSU300-Kr.sand Forside Flervalg Automatisk poengsum Levert
LSU300 1 Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid Kandidat 5307 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 LSU300-Kr.sand Forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 LSU300- Kr.sand - oppgave 1 Skriveoppgave
Detaljer«det jeg trenger mest er noen å snakke med!»
«det jeg trenger mest er noen å snakke med!» Denne presentasjonen tar utgangspunkt i en etnografisk studie der jeg har sett etter sammenhenger mellom omsorg, danning, lek og læring og inkluderende praksis
DetaljerInnføring i sosiologisk forståelse
INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet
DetaljerProgramstyret. Utdanningsforbundet NSF Fagforbundet Ordfører Rep Rødt Rep SV KS Helse og omsorg HR - sjef RM
Vedtak i KS 1. Lillehammer kommune har som mål å implementere en tillitsreform i hele organisasjonen. 2. Lillehammer kommune legger til grunn at en tillitsreform innebærer at styrings - og ledelses - systemet
DetaljerDin Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere
Ut av Jojodietter med din markedsføring og økonomisk bergogdalbane Uke 3 Be om brev til dine venner, familie og følgere. Vanlig brev i posten. Nå kommer vi til en strategi som er helt utenfor det digitale,
DetaljerCase: Makt og demokrati i Norge
Case: Makt og demokrati i Norge Marianne Millstein Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo Makt og demokrati i Norge Hva skjer med makt og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering?
DetaljerBokens overordnede perspektiv
Kapittel 1 Bokens overordnede perspektiv Monica Storvik Organisasjonsteori Organisasjonsteorien har til hensikt å forklare: Hvordan virkeligheten ser ut. Hvordan den henger sammen. Teorien bygger på innsamling
Detaljer1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN
1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN Bang. Modell: Storaas er med på å forme er med på å forme ORGANISASJONENS KULTUR SAMSPILLET MELLOM MENNESKER HVILKEN SAMHANDLING OG KULTUR ØNSKER
DetaljerKultur og samfunn. å leve sammen. Del 1
Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ORG110, forside Sammensatt Automatisk poengsum Levert
ORG110 1 Organisasjonsteori for IT-studenter Kandidat 8041 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ORG110, forside Sammensatt Automatisk poengsum Levert 2 ORG110, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum
DetaljerHøgskoleni østfold EKSAMEN. Oppgavesettet består av 7 oppgaver. Alle oppgavene skal besvares. Oppgavene teller som oppgitt ved sensurering.
Høgskoleni østfold EKSAMEN Emnekode: SFB10106 Emne: Organisasjonsteori Ny og utsatt eksamen Dato: 9.1.2015 Eksamenstid: kl. 9.00 til kl. 13.00 Hjelpemidler: Ingen Faglærer: Juliane Riese Eksamensoppgaven:
DetaljerUtdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
DetaljerNAV-REFORMEN. En organisasjonsteoretisk analyse av prosessen vedrørende organiseringen av det nye Arbeids- og velferdsdirektoratet
NAV-REFORMEN En organisasjonsteoretisk analyse av prosessen vedrørende organiseringen av det nye Arbeids- og velferdsdirektoratet Ulla Finnerud Nielsen Mastergradsoppgave ved Institutt for statsvitenskap
DetaljerFra New Public management til tillitsbasert ledelse I Bydel Ullern
Bydel Ullern Fra New Public management til tillitsbasert ledelse I Bydel Ullern Marie Anbjørg Joten 28.9.2017 New Public management (NPM) Skille mellom politikk og forvaltning "La ledere lede". Vektlegging
DetaljerLedelse og styring. Studenter i ledelse, 11. april 2012. Gro Ladegård Førsteamanuensis HH ved UMB
Ledelse og styring Studenter i ledelse, 11. april 2012 Gro Ladegård Førsteamanuensis HH ved UMB 13. aug. 2010 Trenger soldatene mer styring? - i såfall av hva? Trenger soldatene mer ledelse? - isåfall
DetaljerLast ned Hold munn eller gå! - Eli Berg. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Hold munn eller gå! Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Hold munn eller gå! - Eli Berg Last ned Forfatter: Eli Berg ISBN: 9788274191495 Antall sider: 124 Format: PDF Filstørrelse:18.95 Mb Uheldige sider ved organiseringen og finansieringen av helsevesenet
DetaljerKRISINO 2011 Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge
KRISINO 2011 Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge Justisdepartementet v/embetsmannsutvalget mot økonomisk kriminalitet (EMØK) Erland Løkken Direktør KRISINO 2011 5. gang 2500 virksomheter
DetaljerStudentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole
Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet
DetaljerFagerjord sier følgende:
Arbeidskrav 2A I denne oppgaven skal jeg utføre en analyse av hjemmesiden til Tattoo Temple (http://www.tattootemple.hk) basert på lenker. Analysen er noe basert på et tidligere gruppearbeid. Hjemmesiden
DetaljerForeldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009
Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Tre scenarier Outsourcing av barndommen Skolen tar ansvar for læring i skolefag og foreldrene
DetaljerHøringsinnspill fra Stavangerbarnehagenes Foreldreforening
Høringsinnspill fra Stavangerbarnehagenes Foreldreforening SBF har igjennom FAU i de ulike kommunale barnehagene fått flere innspill til denne høringen. Det er utfordrende som foreldre å skulle sette seg
DetaljerMåling av HMS-kultur og kommunikasjon mellom ulike roller i en organisasjon. Yngve Lindvig Læringslaben & Universitetet i Oslo
Måling av HMS-kultur og kommunikasjon mellom ulike roller i en organisasjon Yngve Lindvig Læringslaben & Universitetet i Oslo 1 Innledning Bygger på data fra flere selskaper Bygger på et samarbeid mellom:
DetaljerInnhold. Forord... 11
Forord.................................................... 11 Kapittel 1 Lederrollen i barnehagen fortid, nåtid og fremtid... 13 Innledning... 13 Fremveksten av barnehager... 13 Reformer og styringsdokumenter...
Detaljerviews personlig overblikk over preferanser
views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no
DetaljerPOL 1002: SENSORVEILEDNING, VÅR 2011
POL 1002: SENSORVEILEDNING, VÅR 2011 Deler av oppgavene er krevende på dette studienivået. Kravene, særlig for å bestå eksamen, må tilpasses at enkelte av spørsmålene er vanskelige på dette nivået (jf.
DetaljerForskjellen mellom direkte og indirekte ledelse illustreres i figuren:
Eksamen sos 2018 Organisasjonsteori h16 Svar på to av de tre oppgavene. 1. Ledelse Forklar hva som menes med ledelse, og gjør rede for ulike innfallsvinkler for å studere ledelse. Drøft deretter forholdet
DetaljerStudieplasser for lærere står tomme
Vedlegg 2 Studieplasser for lærere står tomme Studieplasser står tomme fordi lærere ikke har søkt på videreutdanning. Bare tre av fem plasser er fylt. Av: NTB Publisert 29.03.2010 kl 08:26 1.600 lærere
DetaljerPå partnerforums frokostmøte spør vi:
Endringsledelse og ledelsesendring Frokostmøte partnerforum 23. April 2013 08:15-09:00 1 På partnerforums frokostmøte spør vi: 1. Hva er nyttige rammeverk for håndtering av styrt endring? 2. Hvordan sikrer
DetaljerSMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år
FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.
DetaljerTrygghet i hverdagen - nærpolitireformen. Å snakke med folk er fortsatt viktig politiarbeid
Trygghet i hverdagen - nærpolitireformen Å snakke med folk er fortsatt viktig politiarbeid Agenda Hvordan reformeres politiet? Nærpolitireform er Stortingsproposisjonen lettvint i forståelsen av nærpolitiet?
DetaljerETISKE RETNINGSLINJER FOR HORTEN
ETISKE RETNINGSLINJER FOR HORTEN KOMMUNE Kortversjon vedtatt av kommunestyret 19.11.2007 1. GENERELLE BESTEMMELSER Ansatte og folkevalgte i kommunen skal ledes av både allmennetiske og forvaltningsetiske
DetaljerTjenestemannsorganisasjoner og NAV reformen: begrensninger, muligheter og dilemmaer. Dag Runar Jacobsen Brukerforum
Tjenestemannsorganisasjoner og NAV reformen: begrensninger, muligheter og dilemmaer Dag Runar Jacobsen Brukerforum 4.12.2008 Hensikt Analysere tjenestemannsorganisasjonenes rolle og betydning for reformens
DetaljerEtiske regler. for. CatoSenteret
for CatoSenteret Utgave 1 - november 2012 Hvorfor etiske regler God etikk på CatoSenteret handler om at vi skal kunne stå for de valgene vi gjør i jobben. Verdigrunnlaget for CatoSenteret har 5 kjerneord:
DetaljerSkolen er god men hvordan veit vi det? Erling Lien Barlindhaug Avdelingsdirektør, Utdanning
Skolen er god men hvordan veit vi det? Erling Lien Barlindhaug Avdelingsdirektør, Utdanning PISA til besvær PISA utfordringer Norge i verden Forskjeller i skolene Gutter og jenter «Det finns itte lærere
DetaljerUndersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012
Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter
DetaljerEndringsoppgave: Ledermøtet som verktøy for utvikling. Nasjonalt topplederprogram. Anita Kvendseth Kull 20
Endringsoppgave: Ledermøtet som verktøy for utvikling Nasjonalt topplederprogram Anita Kvendseth Kull 20 Molde/ Oslo 2016 1. Bakgrunn og organisatorisk forankring for oppgaven Helse Møre og Romsdal HF
DetaljerElizabeth Reiss-Andersen Skien kommune
Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding
DetaljerSkriftlig veiledning til Samtalen. Finansnæringens autorisasjonsordninger
Skriftlig veiledning til Samtalen Finansnæringens autorisasjonsordninger Versjonsnr 1- mars 2015 Forord Finansnæringens autorisasjonsordninger har innført en elektronisk prøve i etikk, og prøven har fått
DetaljerFramtidens ledelse i norske kommuner Torstein Nesheim
FoU Framtidens ledelse i norske kommuner Torstein Nesheim Sammendrag Formål og problemstillinger I denne rapporten går vi inn på sentrale problemstillinger ved ledelse i kommunal sektor. Hovedformålet
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
Detaljer- Reformer i offentlig sektor
- Reformer i offentlig sektor NPM (New Public Management) og post-npm Sigurd Rysstad, januar 2015 Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 2 Disposisjon I. NPM: New Public
DetaljerETISKE RETNINGSLINJER
ETISKE RETNINGSLINJER HORTEN KOMMUNE Administrasjonssjefen har det overordnede ansvaret for de etiske retningslinjene og for at disse blir fulgt. Kommunalsjefer og ledere av underliggende enheter har et
DetaljerReformer, ledelse og organisasjon Forskning om organisasjon og ledelse i helsetjenestene Solstrand 29-30. oktober, 2008
Reformer, ledelse og organisasjon Forskning om organisasjon og ledelse i helsetjenestene Solstrand 29-30. oktober, 2008 Ivar Bleiklie Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap Regimeendring
DetaljerUTVIKLINGSLEDELSE OG UTVIKLINGSSTRATEGIER
UTVIKLINGSLEDELSE OG UTVIKLINGSSTRATEGIER Sommarøy, 12.6.15 Professor, dr. philos UiT, Norges arktiske universitet HVA ER UTVIKLING Tiltak som settes i gang for å forbedre eksisterende operasjonelle, tekniske
DetaljerOmstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt
Tosporsmodellen ved sorg. Selvrapporteringsskjema. The Two-Track Bereavement Questionnaire; Rubin, Malkinson, Bar Nadav & Koren, 2004. Oversatt til norsk ved S.Sørlie 2013 kun for klinisk bruk. De følgende
DetaljerKontekst. DRI3010 Emnekode 644 Kandidatnummer Dato SIDE 1 AV 6
SIDE 1 AV 6 1 Kontekst «Kun én gang» målet/prosjektet, eller «once only» som det også blir referert som, baserer seg på at informasjon skal kunne deles på tvers av forvaltningen slik at brukeren bare trenger
DetaljerUtviklingsprosjekt: Kulturutvikling som ledelsesverktøy og metode i organisasjonsutvikling
Utviklingsprosjekt: Kulturutvikling som ledelsesverktøy og metode i organisasjonsutvikling Nasjonalt topplederprogram Heidi Kjærnes Gaupseth Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Bakgrunn:
DetaljerKvinne 30, Berit eksempler på globale skårer
Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:
DetaljerModul 5- Roller, krav og ansvar
Modul 5- Roller, krav og ansvar Her er det lederen som skal arbeide med seg selv og sitt eget arbeid som leder. Det blir fokusert på egenrefleksjon over ulike roller enhver kan ta som leder i en studentforening,
DetaljerLedelse i sykehus. og ledelse i velferdsstaten. Arne Flaat Sykehusdirektør i Nord-Trøndelag
Ledelse i sykehus og ledelse i velferdsstaten Arne Flaat Sykehusdirektør i Nord-Trøndelag Våre hovedinstitusjoner Sykehuset Levanger Sykehuset Namsos DPS Kolvereid DPS Stjørdal Noen nøkkeltall 2500 medarbeidere
DetaljerGruppearbeid 1: Hva kan vi gjøre for å lykkes med å sette innbyggeren i sentrum?
Nye Lillestrøm kommune - Oppsummering av innspill fra politikerseminar om politisk organisering 3. mai 2018 Innledning Oppsummeringen tar utgangspunkt i avholdte gruppearbeider, slik den ble oppsummert
DetaljerDEMOKRATI OG VELFERD. Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter
DEMOKRATI OG VELFERD Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter Tema Kjennetegn ved den norske velferdsstaten, med særlig vekt på trygdesystemet og brukermedvirkning Sosial
DetaljerNORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter
NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig
DetaljerVi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA.
NOTAT Advokatfirma DLA Piper Norway DA Torgallmenningen 3 B P.O.Box 1150 Sentrum N-5811 Bergen Tel: +47 5530 1000 Fax: +47 5530 1001 Web: www.dlapiper.com NO 982 216 060 MVA Til: NDLA v/ Øivind Høines
DetaljerKarl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo
Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.
DetaljerReligiøse og kulturelle utfordringer i medisinsk behandling
Religiøse og kulturelle utfordringer i medisinsk behandling medisin?? Vestens moderne medisin er i høy grad et vitenskapsorientert fag ikke knyttet opp mot noen form for tro eller religion Hippokrates
DetaljerForutsetninger for å ta forskning i bruk
Forutsetninger for å ta forskning i bruk Magnus Gulbrandsen Professor, TIK Senter for teknologi, innovasjon og kultur, Universitetet i Oslo Presentasjon på NAV-konferansen 19. oktober 2016 Om meg Tverrfaglig
DetaljerLEDER- OG PERSONALUTVIKLING
LEDER- OG PERSONALUTVIKLING TEAMUTVIKLING, LEDELSE OG KOMMUNIKASJON BAKGRUNN, OPPLEGG OG GJENNOMFØRING INNLEDNING Lederrollen er en av de mest krevende og komplekse oppgaver i bedriften. Etter hvert som
DetaljerHva slags typer makt står bak mediene og hvilke konsekvenser har dette for hva slags innhold media preges av?
Makt Hva slags typer makt står bak mediene og hvilke konsekvenser har dette for hva slags innhold media preges av? Mediene er et dominerende og viktig medium i vårt moderne samfunn. Vi bruker forskjellige
DetaljerLHLs retningslinjer for bekjempelse av korrupsjon
LHLs retningslinjer for bekjempelse av korrupsjon 1 Målgruppe, bakgrunn, formål og prinsipper Likelydende til etiske retningslinjer for LHL. Link til: Etiske retningslinjer for LHL Retningslinjer for bekjempelse
DetaljerOppgaveglidning, oppgaveøkning og oppgaveoverdragelse. Fleksibilitet og ansvar i sykepleieres yrkesrolle
Oppgaveglidning, oppgaveøkning og oppgaveoverdragelse. Fleksibilitet og ansvar i sykepleieres yrkesrolle Etterutdanningsuka for spesialsykepleiere OUS Oversikt over foredraget Oppgaveglidning/deling definisjon
DetaljerKontroll i ei mål- og resultatstyrt forvaltning
Kontroll i ei mål- og resultatstyrt forvaltning Per Lægreid Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap Universitetet i Bergen Foredrag på Forvaltningskonferansen, Oslo 23.11 2012 Kontroll i
DetaljerHvordan kan organisasjonen påvirke informasjonssikkerheten?
Sikkerhetskonferansen, Hvordan kan organisasjonen påvirke informasjonssikkerheten? Dr.ing stipendiat Inst. for industriell økonomi og teknologiledelse, NTNU http://leo.iot.ntnu.no/~albrecht/ 1 Hvordan
DetaljerForvaltningsrevisjonsplan 2014-2015
Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Hvaler kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat Innhold: 1. Innledning... 2 2. Om den overordnede analysen... 3 2.1 Kravene i forskriften ( 10)... 3 2.2 Informasjonsgrunnlag
DetaljerStyresett og demokrati i Norge
Styresett og demokrati i Norge Kristian Stokke kristian.stokke@sgeo.uio.no Globalisering og demokratisering Global spredning av liberalt demokrati men samtidig svekking av det reelle innholdet i demokratiet
DetaljerContext Questionnaire Sykepleie
Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-
DetaljerKunnskap som verktøy. - for ulydighet? Roar Stokken
Kunnskap som verktøy - for ulydighet? Roar Stokken Mål Gi forståelse for hvordan fokus på kunnskap som verktøy kan bidra til samhandling om egen helse Lev et friskere liv - på nett Nettbasert selvhjelpsprogram
DetaljerOverordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo
Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Prof. Dr Thomas Hoff, 11.06.12 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...4 2
DetaljerOm EthicsPoint. Om EthicsPoint Rapportering - Generelt Rapportering - Sikkerhet og fortrolighet Tips og beste praksis
Om EthicsPoint Rapportering - Generelt Rapportering - Sikkerhet og fortrolighet Tips og beste praksis Om EthicsPoint Hva er EthicsPoint? EthicsPoint er et omfattende og konfidensielt rapporteringsverktøy
Detaljeretjenester i offentlig sektor
NTNU etjenester i offentlig sektor egovernment professor Arne Krokan De er innbyggere, kunder, velgere, pasienter, innlagte, innsatte, elever, brukere og ansatte. enorge 2009 Tilrettelegge for økt effektivitet
DetaljerKandidat-ID: ORG100 1 Organisasjonsteori og analyse. Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Forside Flervalg Automatisk poengsum Levert
ORG100 1 Organisasjonsteori og analyse Kandidat-ID: 6940 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 ORG100, oppgave Skriveoppgave Manuell poengsum Levert ORG100
DetaljerFelles studieadministrativt tjenestesenter (FSAT)
Felles studieadministrativt tjenestesenter (FSAT) Organisasjonsprosjekt for utvikling av tjenestesenteret Forslag til målbilde for FSAT Målbilde for FSAT Et målbilde kan forstås som beskrivelsen av en
Detaljer