Endringsprosesser i frivillige organisasjoner, innlegg på brukerkonferanse, Oslo

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Endringsprosesser i frivillige organisasjoner, innlegg på brukerkonferanse, Oslo 31.08.09"

Transkript

1 Endringsprosesser i frivillige organisasjoner, innlegg på brukerkonferanse, Oslo Jeg skal i mitt innlegg gi et bilde av sentrale endringsprosesser som vi har sett innenfor norsk frivillig sektor - både i forhold til enkeltpersoners engasjement, og i forhold til hvordan organisasjonslandskapet som sådan ser ut. Hvilke utviklingstrekk ser vi når det gjelder omfanget av frivillig engasjement, hvilken type organisasjoner dominerer og hva er de viktigste strukturelle kjennetegnene ved norsk frivillig sektor? Noe av det viktigste vi skal gjøre innenfor Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor de neste par årene er nettopp å følge slike trender Øker eller minsker folks engasjement innenfor frivillig sektor? Opprettholdes organisasjonsmangfoldet? Ser vi viktige strukturendringer innenfor frivillig sektor? Kommer nye organisasjonsformer til der andre forsvinner? Dette er spørsmål som vi vil søke å besvare med utgangspunkt i de dataene som nå samles inn. Men mens vi venter på nye data hva er bildet som vi har? For det første er omfanget av frivillig engasjement i Norge svært stort, og når vi sammenligner med situasjonen i andre land, så finner vi den høyeste deltakelsen innenfor frivillig sektor i de skandinaviske landene (sammen med Nederland), og dette gjelder uansett om vi ser på formelt medlemskap, på aktivt medlemskap eller på frivillig arbeid. Også når vi ser på organisasjonstettheten antallet frivillige organisasjoner så skårer Norge svært høyt. Det finnes en rik organisasjonsflora i Norge, og utbredelsen av det lokale foreningslivet, sammen med en aktiv deltakelse innenfor dette, er en indikasjon på at de frivillige organisasjonene er en større og viktigere del av sivilsamfunnet hos oss enn de fleste andre steder. De siste dataene som vi har tilgjengelig forteller oss imidlertid at trenden med et stabilt høyt medlemsnivå kan være i ferd med å snu. Tendenser til nedgang i organisasjonsmedlemskap har vi sett en stund for de tradisjonelle organisasjonsformene, men det var lenge slik at 1

2 økningen i ulike fritids- og aktivitetsorienterte organisasjoner veide opp for denne nedgangen. Slik er det ikke nødvendigvis lenger. Vi har også sett en tydelig nedgang i ungdoms organisasjonstilknytning og vi snakker da om en nedgang fra at en gjennomsnittlig ungdom i 1980 hadde 1,4 medlemskap i frivillige organisasjoner og til et gjennomsnitt på litt under ett medlemskap i Vi ser imidlertid i den samme perioden en økning i antallet medlemskap blant pensjonister, og det er dette som gjør at omfanget av organisasjonsmedlemskap totalt sett har holdt seg relativt stabilt. Dette er enda tydeligere dersom vi bare ser på aktive organisasjonsmedlemskap. Også her har nedgangen vært størst i den yngste aldersgruppen, samtidig som pensjonistene opprettholder et høyt aktivitetsnivå. De samme tendensene ser vi også igjen på organisasjonsnivå, der det på 1990-tallet ble registrert en nedgang i organisasjoner for barn og unge, samtidig som gjennomsnittsalderen har økt innenfor nesten alle organisasjonstyper. Det som disse utviklingstrekkene samlet sett forteller oss er at deltakelsen i frivillige organisasjoner kan ha nådd et metningspunkt. Andelen som deltar aktivt i vanlig organisasjonsliv er synkende, mens antallet medlemskap har sluttet å øke. Det som forhindrer en nedgang i antallet organisasjonsmedlemmer, er en stadig mer aktiv pensjonistbefolkning. Dette er trender som det er viktig å følge videre, Hvilken type organisasjoner er det som dominerer innenfor norsk frivillig sektor? I litteraturen innenfor dette feltet er det ofte en forventning om at ulike velferdsaktiviteter er mindre fremtredende i sosialdemokratiske land som de skandinaviske ettersom en større del av velferdsoppgavene her blir sett på som en statlig oppgave, og at det i stedet er ulike typer interesseorganisasjoner i tillegg til ulike hobby- og fritidsorganisasjoner som utgjør hovedtyngden av frivillige organisasjoner i disse landene. I Norge finner vi en overrepresentasjon av interesse- og serviceorganisasjoner. Fagforeninger og yrkesorganisasjoner, idretts, hobby og ungdomslag, og interesseorganisasjoner for forbrukere, bileiere og pasienter står sterkt i Norge. Men vi finner også et stort omfang av sosiale og humanitære organisasjoner. På den annen side finner vi, kanskje noe overraskende, at de såkalte nye sosiale bevegelsene, og særlig miljø- og dyrevernbevegelsene, står svakere i 2

3 Norge enn i resten av Norden og Vest-Europa og innenfor dette feltet skiller Norge seg også fra de andre skandinaviske landene. Alt i alt har de skandinaviske organisasjonssamfunnene, inkludert Norge, vært kjennetegnet av bredt baserte ideologiske og samfunnsrettede organisasjoner. Dersom vi tar et kort historisk sveip gjennom organisasjonslandskapet i Norge, så var andre halvdel av 1800-tallet i stor grad dominert av de samfunnsorienterte sosiale bevegelsene folkebevegelsene som arbeiderbevegelsen, bondebevegelsen, målrørsla, avholdsbevegelsen og lekmannsbevegelsen. Fram mot 1945 skjedde veksten i organisasjonssamfunnet særlig innenfor det sosiale og humanitære feltet og innenfor ungdomsorganisasjonsfeltet. De sosiale og humanitære foreningene vokste fortsatt de første to tiårene etter krigen, og nådde toppunktet rundt Samtidig utgjorde organiserte fritidsaktiviteter, både for barn og voksne, de viktigste vekstområdene innenfor organisasjonssamfunnet fra 1960-tallet og fremover. Vi fikk fremveksten av det som har blitt kalt fritidssamfunnet. De siste tiårene har vi også sett vekst blant lokale områdeforeninger (som velforeninger, grendelag og lignende) og i kulturvernorganisasjoner en utvikling som gjenspeiler en økende orientering mot lokalsamfunnet i denne perioden. Samlet gir dette oss et bilde av et organisasjonssamfunn hvor de samfunnsrettede organisasjonene har tapt terreng. Vi har sett en økning i organisasjoner der aktiviteten primært er rettet mot egne medlemmer snarere enn mot samfunnet utenfor. Vi kan si at det har skjedd en langsom historisk endring innenfor frivillig sektor fra kritikk og opposisjon til service og medlemsinteresser. Når det gjelder oppbygningen av frivillig sektor, så har det vært et kjennetegn ved frivillig sektor i Norge at organisasjonene ofte har hatt både et lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Dominansen av en slik modell er noe som skiller frivillig sektor her fra det som er tilfelle i de fleste andre land der det i større grad er snakk om en todelt sektor hvor det lokale og det nasjonale organisasjonslivet er adskilt. I Norge finner vi derimot svært ofte de samme organisasjonene igjen både på lokalt og nasjonalt nivå. De små lokale foreningene som vi finner i bygder og grender rundt i landet har som oftest en institusjonell tilkobling til det nasjonale nivået gjennom medlemskap i nasjonale hovedorganisasjoner, og ofte med et regionalt nivå imellom. 3

4 Dette er en organisasjonsmodell med røtter tilbake til folkebevegelsene. En valgte en organisasjonsmodell etter samme mønster som de politiske partiene og de administrative nivåene i det politiske systemet med utgangspunkt i at en ønsket å påvirke offentlig politikk. Dette ble også kopiert av andre organisasjoner som ikke hadde noe eksplisitt politisk formål (for eksempel ulike fritidsorienterte organisasjoner). Og også for denne typen organisasjoner var denne forbindelseslinjen fra lokalt til nasjonalt nivå og tilknytningen til en større bevegelse viktig. I tillegg er det slik at frivillig arbeid i Norge i svært stor grad har vært knyttet til medlemskap. Andelen frivillige som også har en medlemstilknytning er høyere i Norge enn i de fleste andre land. Og medlemskapet er samtidig noe som sikrer demokratisk innflytelse i organisasjonen. Det individuelle medlemskapet i kombinasjon med den hierarkiske organisasjonsoppbygningen har sikret deltakerne eierskap over organisasjonen og utløst demokratiske rettigheter i organisasjonen. Dette er også et svært viktig kjennetegn ved norsk frivillig sektor. Men også her ser vi viktige endringstrekk. De nye organisasjonene som etableres velger ofte andre organisasjonsstrukturer enn eldre organisasjoner, og vi har sett en klar økning i frittstående organisasjoner foreninger uten bånd til nasjonale organisasjoner. For eksempel var det bare halvparten av de foreningene som ble stiftet på 1990-tallet som meldte seg inn i en nasjonal organisasjon. Det lokale foreningslivet har også et langt mer uformelt preg enn det som vi har sett tidligere. Det arrangeres for eksempel færre møter, og mange har ikke møter i det hele tatt. Det er også færre foreninger nå enn tidligere som har skrevne vedtekter, som fører møtereferat og som avholder årsmøter. Den løsere tilkoblingen ser vi også igjen på individnivå. Samtidig som andelen aktive organisasjonsmedlemmer går ned, så ser vi nemlig tendenser til økning når vi ser på hvor stor andel av befolkningen som går inn og gjør en eller annen form for frivillig arbeid. (Og i motsetning til når vi så på medlemskap, så ser vi her heller ikke noe klart mønster med hensyn til alder. Frivillig arbeid ser dermed ut til å bli mer vanlig både blant yngre og eldre.) Samtidig ser vi en økende frikobling mellom frivillig arbeid og medlemskap. Organisasjonene rekrutterer i større grad frivillige som stiller opp og gjør en tidsavgrenset innsats og uten at det stilles krav om medlemskap. Frivillighetssentralene illustrerer dette tydelig. Her kan 4

5 enkeltpersoner utføre en konkret, frivillig arbeidsinnsats uten å være medlemmer av noen organisasjon. Også andre organisasjoner opplever at det er lettere å rekruttere til mer uforpliktende, kortvarig frivillighet, der den enkelte bidrar innenfor et kortere tidsrom og gjerne knyttet til en bestemt sak, enn det er å rekruttere medlemmer. Den forvitringen vi ser skjer altså først og fremst innenfor det tradisjonelle organisasjonssamfunnet eller med andre ord den delen av frivillig sektor som er basert på den klassiske hierarkiske modellen og hvor det i større grad er snakk om institusjonelle bånd mellom deltaker og organisasjon. Den tradisjonelle hierarkisk-demokratiske organisasjonsstrukturen blir langt mindre vanlig, og også i Norge går utviklingen i større grad i retning av et todelt organisasjonssamfunn med ulike organisasjoner på lokalt og nasjonalt nivå, og uten institusjonelle bånd mellom nivåene. *** Det som disse utviklingstrekkene forteller oss er at vi har å gjøre med en utvikling i retning av økt konvergens, der det norske organisasjonssamfunnet blir mindre unikt, og mer likt det som vi finner i resten av den vestlige verden. Strukturene som det norske organisasjonssamfunnet har vært basert på individuelt medlemskap, frivillighet som en funksjon av medlemskapet og hierarkisk organisering som binder sammen ulike nivåer er i ferd med å svekkes. Det organiserte sivilsamfunnet i Norge fungerer i økende grad som en arena for sosial aktivitet og utfoldelse av personlige interesser. I minkende grad er organisasjonene orientert mot samfunnet og det politiske. Ikke alle vil tolke en slik utvikling negativt. For eksempel ut fra en sosial kapital tilnærming, så er ikke dette nødvendigvis særlig bekymringsfullt. Snarere tvert imot. De horisontale båndene innenfor lokale grupper er fortsatt sterke. Folk deltar fortsatt i frivillig organisert virksomhet, om enn delvis på andre måter enn før. Og veksten i lokalsamfunnsorganisering velforeninger, grendelag og lokalt baserte kulturvernforeninger forteller om engasjerte medborgere og en revitalisering av norske lokalsamfunn. Der hvor de frivillige organisasjonene har svekket sin betydning, er i rollen som mellomliggende strukturer mellom borgerne og det offentlige, og i rollen som 5

6 sivilsamfunnsarenaer der ulike verdier, interesser og ideer kan brytes mot hverandre. Med utgangspunkt i en slik rolle synes det klart at organisasjonssamfunnet har svekket sin demokratiske betydning og har blitt mindre viktig de siste årene. Litteratur: Endringsprosesser i norsk frivillighet: En kunnskapsoversikt (Wollebæk, Selle & Strømsnes 2008), 6

Kultur og fritid. Kunst og kultur Idrett Hobby og fritid. nasjonale org (Sivilsamfunnssenteret)

Kultur og fritid. Kunst og kultur Idrett Hobby og fritid. nasjonale org (Sivilsamfunnssenteret) This image cannot currently be displayed. This image cannot currently be displayed. 9/9/01 Problemstillinger Hvilke endringer har skjedd i organisasjonssamfunnet? Fra medlemsbaserte til koordinert frivillighet?

Detaljer

Betydningen av sosial kapital og frivillighet

Betydningen av sosial kapital og frivillighet Betydningen av sosial kapital og frivillighet Innlegg på Christiekonferansen 26. april 2010. Kristin Strømsnes, Institutt for sammenliknende politikk På mitt institutt har vi en anekdote om en gjesteforsker

Detaljer

finnes ildsjelene fortsatt? Frivillig arbeid i Norge Quality Hotell & Resort Sarpsborg lørdag 20.november Karl Henrik Sivesind Golfforum

finnes ildsjelene fortsatt? Frivillig arbeid i Norge Quality Hotell & Resort Sarpsborg lørdag 20.november Karl Henrik Sivesind Golfforum Frivillig arbeid i Norge finnes ildsjelene fortsatt? Golfforum Quality Hotell & Resort Sarpsborg lørdag 20.november Karl Henrik Sivesind Om Undersøkelse om frivillig innsats - Gjennomført av Statistisk

Detaljer

FESTEN ALLE VIL GÅ PÅ! Kragerøkonferansen 2015 Norges Musikkorps Forbund

FESTEN ALLE VIL GÅ PÅ! Kragerøkonferansen 2015 Norges Musikkorps Forbund FESTEN ALLE VIL GÅ PÅ! Kragerøkonferansen 2015 Norges Musikkorps Forbund Framveksten av de frivillige organisasjonene Organisasjonslandskapet i dag Hvem deltar i de frivillige organisasjonene? Trender

Detaljer

Frivillig innsats i Norge - Omfang, rekruttering og motivasjon

Frivillig innsats i Norge - Omfang, rekruttering og motivasjon Frivillig innsats i Norge - Omfang, rekruttering og motivasjon Hovedfunn fra gruppa 60+ Audun Fladmoe Institutt for samfunnsforskning Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor Disposisjon

Detaljer

Fra folkebevegelse til filantropi?

Fra folkebevegelse til filantropi? Fra folkebevegelse til filantropi? Frivillig innsats i Norge 1997-2009 Dag Wollebæk og Karl Henrik Sivesind Om Undersøkelse om frivillig innsats - Gjennomført av Statistisk Sentralbyrå, telefonintervju.

Detaljer

Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018

Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018 Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018 0 Innhold 1. Situasjonsbeskrivelse... 2 1.1 Overordnede føringer... 2 1.2 De viktigste utfordringene... 2 2 Visjon... 2 3 Formål... 3 4 Verdier...

Detaljer

Modul 11- Vår kontekst, lang versjon

Modul 11- Vår kontekst, lang versjon Modul 11- Vår kontekst, lang versjon Denne modulen er et alternativ til modul 2 og 8. Den tar opp det samme temaet, men i en lengre og mer omfattende utgave. Vi prøver å definere hvem vi er som frivillige

Detaljer

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte. 1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har

Detaljer

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Mosjon etter alder, kjønn og utdanning Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Alder er ingen hindring for å trene. Alle mosjonerer mer enn før, og særlig gjelder det for ungdom mellom 16 og 19 år. I denne

Detaljer

Mer fritid, mindre husholdsarbeid

Mer fritid, mindre husholdsarbeid Utviklingen i tidsbruk de siste 30-årene: Mer fritid, mindre husholdsarbeid Vi har fått mer fritid gjennom de siste tiårene, mye fordi vi har kuttet ned på husholdsarbeidet. Et kutt som særlig kvinnene

Detaljer

Betingelser for frivillig innsats -omfang, motivasjon og kontekst

Betingelser for frivillig innsats -omfang, motivasjon og kontekst Betingelser for frivillig innsats -omfang, motivasjon og kontekst Audun Fladmoe Nasjonalforeningen for folkehelsen, 8. april 2016 Disposisjon Frivillighetens omfang Rekruttering til frivillig arbeid Motivasjon

Detaljer

10. Tidsbruk blant aleneboende

10. Tidsbruk blant aleneboende Aleneboendes levekår Tidsbruk blant aleneboende Odd Frank Vaage 10. Tidsbruk blant aleneboende Mindre tid går til arbeid og måltider, mer til fritid og søvn Aleneboende bruker mindre tid på arbeid enn

Detaljer

Frivillighetsbarometeret Frivillighet Norge. Frivillighetsbarometeret 2014 TNS

Frivillighetsbarometeret Frivillighet Norge. Frivillighetsbarometeret 2014 TNS Frivillighet Norge Innhold 1 Om Frivillighetsbarometeret 3 2 Overordnet oppsummering 6 3 Hvem investerer tid i frivillig arbeid? 10 4 Hvilke organisasjoner gjør man frivillig arbeid for? 16 5 Om frivillig

Detaljer

Samarbeid med frivilligheten Frivillighet Norge v/ida Marie Holmin. Rehabiliteringskonferanse 15.10.2015, Ålesund

Samarbeid med frivilligheten Frivillighet Norge v/ida Marie Holmin. Rehabiliteringskonferanse 15.10.2015, Ålesund Samarbeid med frivilligheten Frivillighet Norge v/ida Marie Holmin Rehabiliteringskonferanse 15.10.2015, Ålesund Frivillighet Norge Interessepolitisk samarbeidsorgan for frivillige organisasjoner Rammevilkåra

Detaljer

8. Idrett som sosial aktivitet

8. Idrett som sosial aktivitet Kultur- og fritidsaktiviteter Idrett som sosial aktivitet 8. Idrett som sosial aktivitet Trening er en sosial aktivitet. Rundt hver tredje som trener eller mosjonerer, er medlem i et idrettslag. Men det

Detaljer

Kommunedelsutvalg; hva er det?

Kommunedelsutvalg; hva er det? Kommunedelsutvalg; hva er det? Oppsummering og diskusjonsunderlag for for Kommunereformprosessen i kommunene Gjøvik, Østre Toten og Vestre Toten 1 Hva er et kommunedelsutvalg? Kommunedelsutvalg er beskrevet

Detaljer

Organisasjonsarkiver som kilde og dokumentasjon

Organisasjonsarkiver som kilde og dokumentasjon Organisasjonsarkiver som kilde og dokumentasjon Bjørn Bering 10.11.2010 Norsk kulturråd Organisasjoner, 15 på topp TIL KILDENE!, ABM-skrift nr. 40. Arbeidstaker- og yrkesorganisasjoner 3500 3000 2500 2000

Detaljer

Endringer i barne- og ungdomsorganisasjonene

Endringer i barne- og ungdomsorganisasjonene Endringer i barne- og ungdomsorganisasjonene Notat laget på oppdrag av Barne- og likestillingsdepartementet Karl Henrik Sivesind, Institutt for samfunnsforskning, juni 2006 De frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene

Detaljer

Frivillig sektor i Oslo. Nøkkeltall og hovedtrekk. Et notat av Daniel Arnesen & Karl Henrik Sivesind

Frivillig sektor i Oslo. Nøkkeltall og hovedtrekk. Et notat av Daniel Arnesen & Karl Henrik Sivesind Nøkkeltall og hovedtrekk Et notat av Daniel Arnesen & Karl Henrik Sivesind Institutt for samfunnsforskning Oslo 2014 1 Sammendrag Kultur-, idretts- og fritidsfeltet ruver i det lokale organisasjonslandskapet

Detaljer

Dag Arne Christensen, Kristin Strømsnes og Dag Wollebæk Organisasjonene i Hordaland 1999-2009

Dag Arne Christensen, Kristin Strømsnes og Dag Wollebæk Organisasjonene i Hordaland 1999-2009 Dag Arne Christensen, Kristin Strømsnes og Dag Wollebæk Organisasjonene i Hordaland 1999-2009 Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor Bergen/Oslo 2011 Senter for forskning på sivilsamfunn

Detaljer

Utviklingen i frivillig sektor

Utviklingen i frivillig sektor Utviklingen i frivillig sektor Pengespillkonferansen 2012 26. september, Førde Karl Henrik Sivesind Opplegg for presentasjonen Norsk frivillig sektor i sammenlignende perspektiv Endringer i frivillig arbeid

Detaljer

FRIVILLIG SEKTOR. I DAG OG I MORGEN. GENERALSEKRETÆR BIRGITTE BREKKE, FRIVILLIGHET NORGE

FRIVILLIG SEKTOR. I DAG OG I MORGEN. GENERALSEKRETÆR BIRGITTE BREKKE, FRIVILLIGHET NORGE FRIVILLIG SEKTOR. I DAG OG I MORGEN. GENERALSEKRETÆR BIRGITTE BREKKE, FRIVILLIGHET NORGE Opplegg Frivillighet Norge Fakta om frivilligheten Utviklingstrender De største utfordringene/mulighetene for frivillig

Detaljer

God helse og utdanning holder unge eldre i arbeidslivet

God helse og utdanning holder unge eldre i arbeidslivet God helse og utdanning holder unge eldre i arbeidslivet Under halvparten av befolkningen i alderen 62-66 år er i arbeid. De siste 30 åra har den tiden unge eldre bruker til inntektsarbeid gått ned med

Detaljer

Fra medlemsbaserte organisasjoner til koordinert frivillighet?

Fra medlemsbaserte organisasjoner til koordinert frivillighet? DANIEL ARNESEN, KARL HENRIK SIVESIND OG TRYGVE GULBRANDSEN Fra medlemsbaserte organisasjoner til koordinert frivillighet? Det norske organisasjonssamfunnet fra 1980 til 2013 2016-5 Daniel Arnesen, Karl

Detaljer

Frivilligheten + kommunen = sant. Kartlegging av frivillige lag og foreninger i Karmøy kommune 2016: Ressurser, muligheter, utfordringer og samarbeid

Frivilligheten + kommunen = sant. Kartlegging av frivillige lag og foreninger i Karmøy kommune 2016: Ressurser, muligheter, utfordringer og samarbeid Frivilligheten + kommunen = sant Kartlegging av frivillige lag og foreninger i Karmøy kommune 2016: Ressurser, muligheter, utfordringer og samarbeid Oppsummering av viktige funn Hovedfunn 172 frivillige

Detaljer

Europas mest naive? Hva er sosial kapital godt for? Bokas struktur og kapitteloversikt Referanser... 22

Europas mest naive? Hva er sosial kapital godt for? Bokas struktur og kapitteloversikt Referanser... 22 Innledning Sosial kapital i Norge: Oljen i maskineriet? Dag Wollebæk og Signe Bock Segaard... 11 Europas mest naive?... 12 Hva er sosial kapital godt for?... 14 Bokas struktur og kapitteloversikt... 19

Detaljer

9. Sosial kontakt og fritidsaktiviteter

9. Sosial kontakt og fritidsaktiviteter 9. Menn bruker litt mer tid på fritidsaktiviteter enn kvinner I løpet av de siste 20 til 30 år har vi fått mer fritid. Mange unge utsetter familieetablering, vi har kortere arbeidstid og nedsatt pensjonsalder.

Detaljer

3. Egenaktivitet på kulturområdet

3. Egenaktivitet på kulturområdet Kultur- og mediebruk i forandring Egenaktivitet på kulturområdet 3. Egenaktivitet på kulturområdet 3.1. Kunstaktiviteter En av tre kan spille instrument Tabell 3.1 viser at 36 prosent av befolkningen kunne

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Studentforeningers sosiale kontekst

Studentforeningers sosiale kontekst Studentforeningers sosiale kontekst Artikkelen er skrevet av Marthe Amundsen I denne artikkelen kan du lese om den kontekst og de rammer studentforeninger arbeider innenfor. Artikkelen er utarbeidet til

Detaljer

Bakteppet: Eldre og frivillighet

Bakteppet: Eldre og frivillighet Bakteppet: Eldre og frivillighet Dag Wollebæk UNI Rokkansenteret Frivillig arbeid: Like mange årsverk, men færre deltar 1997 29 Fulltidsårsverk (1) 115 1 15 Andel av økonomisk aktiv befolkning b 4,5% 4,1%

Detaljer

Sosiale levekår på Svalbard sosialt og aktivt

Sosiale levekår på Svalbard sosialt og aktivt Sosiale levekår på Svalbard sosialt og aktivt Levekår på Svalbard Befolkningen i har gjenomgående færre helseplager enn befolkningen på fastlandet. Kun 1 prosent i vurderer egen helsetilstand som dårlig

Detaljer

Utviklingstrekk i barn og ungdoms friluftsliv

Utviklingstrekk i barn og ungdoms friluftsliv Utviklingstrekk i barn og ungdoms friluftsliv Innlegg på Nordisk Park og friluftskonferanse i Oslo 2-4 juni 2010 Alf Odden, Institutt for idretts- og friluftslivsfag, Høgskolen i Telemark Fram til nå har

Detaljer

Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune

Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune En lokalsamfunnsmodell Agenda: 1. Historie & bakgrunn for lokalsamfunnsmodellen v/ordfører Jon-Ivar Nygård 2. Hensikt og mål for modellen v/ordfører Jon-Ivar

Detaljer

Arbeiderpartiet.no/norgevidere TILLIT OG SAMHOLD. Arbeiderpartiets programdebatt 2012. Vi tar Norge videre. Arbeiderpartiet.

Arbeiderpartiet.no/norgevidere TILLIT OG SAMHOLD. Arbeiderpartiets programdebatt 2012. Vi tar Norge videre. Arbeiderpartiet. 1 TILLIT OG SAMHOLD Arbeiderpartiets programdebatt 2012 Vi tar Norge videre Arbeiderpartiet.no/norgevidere Sosialdemokratiet er et frihetsprosjekt. Sosialdemokratiets mål er å utvikle et rettferdig samfunn

Detaljer

Øyvind Andresen. Organisasjonsdeltakelse i Norge fra 1983 til 1997. 1999/34 Rapporter Reports

Øyvind Andresen. Organisasjonsdeltakelse i Norge fra 1983 til 1997. 1999/34 Rapporter Reports 1999/34 Rapporter Reports Øyvind Andresen Organisasjonsdeltakelse i Norge fra 1983 til 1997 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter Reports I denne serien publiseres statistiske

Detaljer

NORSK KIROPRAKTORFORENING. Prinsipprogram

NORSK KIROPRAKTORFORENING. Prinsipprogram NORSK KIROPRAKTORFORENING Prinsipprogram 2015-2020 Formålsparagraf Norsk Kiropraktorforening har som formål å ivareta og videreutvikle kiropraktikk som fag og profesjon i Norge til beste for befolkningen

Detaljer

Prosjektsammendrag: Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor

Prosjektsammendrag: Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor Prosjektsammendrag: Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor Prosjekt 1. Lokallag i Norge - Data innsamling Som et ledd i den første Hopkinsundersøkelsen som ISF og LOS-senteret (senere

Detaljer

Seniorers deltakelse i frivillig arbeid

Seniorers deltakelse i frivillig arbeid Karl Henrik Sivesind Seniorers deltakelse i frivillig arbeid Betydningen av alder og livssituasjon Institutt for samfunnsforskning Oslo 2005 Forord Temaet for denne rapporten er deltagelse i frivillig

Detaljer

Trender i norsk frivillighet. Sissel H. Eriksen

Trender i norsk frivillighet. Sissel H. Eriksen Trender i norsk frivillighet Sissel H. Eriksen Festivaler Foreldreinnsats Saglie og Bock Segaard: Grenseløs frivillig foreldreinnsats. 2013 Tema 6: Frivillig arbeid SOS-1012 Kultur, fritid og frivillig

Detaljer

Frivillig sektor og innvandrere

Frivillig sektor og innvandrere Frivillig sektor og innvandrere Et forskningsbasert notat Signe Bock Segaard Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor Oslo/Bergen 2011 Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig

Detaljer

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom Astrid Skretting Artikkelen gir en oversikt over utviklingen i narkotikabruk blant ungdom i alderen 15 til 20 år i Oslo og i resten av landet.

Detaljer

Ildsjeler og samfunnsentreprenører

Ildsjeler og samfunnsentreprenører Ildsjeler og samfunnsentreprenører Innlegg på konferansen Innovative bygdemiljø Hvordan skape liv i bygda? Tromsø 15.-16. oktober 2008 Gry Agnete Alsos Nordlandsforskning Stedsutvikling Næringsutvikling

Detaljer

Nasjonal strategi for frivillig arbeid på helse-og omsorgsfeltet

Nasjonal strategi for frivillig arbeid på helse-og omsorgsfeltet Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal strategi for frivillig arbeid på helse-og omsorgsfeltet Ida Marie Holmin, Frivillighet Norge og Ann Kristin Andresen, Helse- og omsorgsdepartementet Omsorgskonferansen

Detaljer

Førebuing/ Forberedelse

Førebuing/ Forberedelse Førebuing/ Forberedelse 22.05.2015 SAM3016 Sosialkunnskap Nynorsk/Bokmål Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Hjelpemiddel Førebuingstida varer éin dag. På førebuingsdagen er alle hjelpemiddel

Detaljer

Notat. 3.1. Arbeidstid over livsløpet. tpb, 20. juni 2007

Notat. 3.1. Arbeidstid over livsløpet. tpb, 20. juni 2007 Notat tpb, 20. juni 2007 3.1. Arbeidstid over livsløpet Denne analysen av hvordan arbeidstiden skifter over livsløpet vil i hovedsak gjøres ved å bruke tverrsnittsdata fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU)

Detaljer

Presentasjon VFO 9.3.2012

Presentasjon VFO 9.3.2012 Presentasjon VFO 9.3.2012 OPPLEGG Frivillighet Norge hvem er vi? Om frivillig sektor Særlig om frivilligheten som arena for inkludering FRIVILLIGHET NORGE Interessepolitisk samarbeidsforum for frivillige

Detaljer

Hvem skal ut? Kommentar fra Stein Langeland NAV

Hvem skal ut? Kommentar fra Stein Langeland NAV AFI forum 14. februar 2013 Hvem skal ut? Kommentar fra Stein Langeland NAV Generelle kommentarer til opplegg og metode for undersøkelsen Undersøkelsen gir meget interessante og tankevekkende resultater

Detaljer

Hvordan lykkes i samarbeid mellom kommune og frivillighet? Utredningssjef S:an Slo;erøy Johnsen, Frivillighet Norge

Hvordan lykkes i samarbeid mellom kommune og frivillighet? Utredningssjef S:an Slo;erøy Johnsen, Frivillighet Norge Hvordan lykkes i samarbeid mellom kommune og frivillighet? Utredningssjef S:an Slo;erøy Johnsen, Frivillighet Norge Frivillighet Norge Interessepoli:sk samarbeidsforum 280 medlemmer - mer enn 50 000 lokallag

Detaljer

Frivilligheten som samfunnsbygger. Generalsekretær Birgitte Brekke

Frivilligheten som samfunnsbygger. Generalsekretær Birgitte Brekke Frivilligheten som samfunnsbygger Generalsekretær Birgitte Brekke OPPLEGG Frivillighet Norge Kort historikk Fakta om frivilligheten i Norge i dag Trender og utviklingstrekk FRIVILLIGHET NORGE Interessepolitisk

Detaljer

SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM FRIVILLIGE LAG OG FORENINGER, OG KOMMUNEN. Frivillighetspolitikk i kommunene

SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM FRIVILLIGE LAG OG FORENINGER, OG KOMMUNEN. Frivillighetspolitikk i kommunene SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM FRIVILLIGE LAG OG FORENINGER, OG KOMMUNEN Frivillighetspolitikk i kommunene TEMA FOR PRESENTASJONEN Avtalen mellom Nes kommune og Frivillighet Norge Hva er frivillighet Norge?

Detaljer

Arbeidsprogram. Folkets Hus. Innhold

Arbeidsprogram. Folkets Hus. Innhold Arbeidsprogram Folkets Hus Innhold Organisasjonsmessig bakgrunn Folkets Hus Intern virksomhet Folkets Hus og samfunnet Folkets Hus og kulturen Folkets Hus for alle 2 Organisasjonsmessig bakgrunn Folkets

Detaljer

Rapport fra koordineringsutvalget for departementenes forhold til frivillige organisasjoner

Rapport fra koordineringsutvalget for departementenes forhold til frivillige organisasjoner FORVALTNING AV TILSKUDD TIL FRIVILLIGE ORGANISASJONER Kartlegging, vurdering og utviklingsområder Rapport fra koordineringsutvalget for departementenes forhold til frivillige organisasjoner FORORD Koordineringsutvalget

Detaljer

Samvirke, trenger vi det?

Samvirke, trenger vi det? Samvirke, trenger vi det? Politikkens maktesløshest 1980 2008: Frikobling og sammenbrudd Den globale økonomiens voldsomme ekspansjon Ny global arbeidsdeling (Kina, ) Frikobling, spekulasjon og sammenbrudd

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

Case: Makt og demokrati i Norge

Case: Makt og demokrati i Norge Case: Makt og demokrati i Norge Marianne Millstein Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo Makt og demokrati i Norge Hva skjer med makt og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering?

Detaljer

SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM FRIVILLIGE ORGANISASJONER OG KOMMUNEN. Kommunal frivillighetspolitikk et nødvendig gode

SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM FRIVILLIGE ORGANISASJONER OG KOMMUNEN. Kommunal frivillighetspolitikk et nødvendig gode SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM FRIVILLIGE ORGANISASJONER OG KOMMUNEN Kommunal frivillighetspolitikk et nødvendig gode Bosetting av flyktninger og samspillet mellom frivillige organisasjoner og kommunen Refleksjoner

Detaljer

Samarbeid mellom frivilligheten og Asker kommune. Ordfører Lene Conradi Asker kommune

Samarbeid mellom frivilligheten og Asker kommune. Ordfører Lene Conradi Asker kommune Samarbeid mellom frivilligheten og Asker kommune Ordfører Lene Conradi Asker kommune Sterk frivillighet i bygda > Frivillig innsats har en stor plass i Asker > Halvparten av Askers innbyggere deltar i

Detaljer

Flere står lenger i jobb

Flere står lenger i jobb AV OLE CHRISTIAN LIEN SAMMENDRAG Antall AFP-mottakere har økt kraftig siden årtusenskiftet og vi kan fortsatt forvente en betydelig økning i årene som kommer. Dette er tilsynelatende i strid med NAVs målsetning

Detaljer

«Gode modeller for lokalt samarbeid»

«Gode modeller for lokalt samarbeid» «Gode modeller for lokalt samarbeid» Hvordan kommunen kan jobbe sammen med frivillig sektor for å utvikle mer fysisk aktivitet i lokalmiljøet? Heidi Thommessen, frivillighetskoordinator i Asker kommune

Detaljer

DEMOKRATI OG VELFERD. Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter

DEMOKRATI OG VELFERD. Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter DEMOKRATI OG VELFERD Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter Tema Kjennetegn ved den norske velferdsstaten, med særlig vekt på trygdesystemet og brukermedvirkning Sosial

Detaljer

Spørreundersøkelse foretatt av Berlevåg kommune våren 2007: Hva får oss til å bli, og hva får oss til å flytte?

Spørreundersøkelse foretatt av Berlevåg kommune våren 2007: Hva får oss til å bli, og hva får oss til å flytte? 1 Spørreundersøkelse foretatt av Berlevåg kommune våren 2007: Hva får oss til å bli, og hva får oss til å flytte? Innholdsliste Spørreundersøkelse foretatt av Berlevåg kommune våren 2007: Hva får oss til

Detaljer

Ulike typer smågrupper og deres funksjon i menighetsbyggende arbeid. Rune Rasmussen

Ulike typer smågrupper og deres funksjon i menighetsbyggende arbeid. Rune Rasmussen Ulike typer smågrupper og deres funksjon i menighetsbyggende arbeid. Rune Rasmussen SMÅGRUPPER I MENIGHETENE I vår norske tradisjon har vi ofte ikke stilt oss spørsmål om hvordan smågruppearbeidet skal

Detaljer

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Norges befolkning har vokst kraftig de siste 30 årene. Befolkningen passerte 4 millioner i 1975 og i dag bor det vel 4,6 millioner i Norge. De siste 10 årene har

Detaljer

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? NES KOMMUNE Samfunnsutvikling og kultur HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? INFORMASJON OM ÅPENT DIALOGMØTE Mandag 4. februar kl. 19.00-22.00 på rådhuset I forbindelse med revisjon av kommuneplanens

Detaljer

EUROPAS POLITISKE ORDEN I ENDRING

EUROPAS POLITISKE ORDEN I ENDRING EUROPAS POLITISKE ORDEN I ENDRING Morten Egeberg, professor og faglig leder ved ARENA, Universitetet i Oslo CES - Working paper no. 5, 2003 1 5 pages ISSN: 1503-3724 Agder University College, 2003 Servicebox

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013 Analyse av nasjonale prøver i engelsk I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i engelsk for. Sammendrag Det er svært små kjønnsforskjeller i resultatene

Detaljer

Hvorfor leverer fortsatt så mange selvangivelsen på papir?

Hvorfor leverer fortsatt så mange selvangivelsen på papir? 30 Analysenytt 01I2015 Hvorfor leverer fortsatt så mange selvangivelsen på papir? Selv om andelen som leverer selvangivelsen på papir har gått ned de siste årene, var det i 2013 fortsatt nesten 300 000

Detaljer

Statistikk HERØYA. Utvalgte utviklingstrekk og prognoser utarbeidet i forbindelse med områdereguleringsplan over Herøya

Statistikk HERØYA. Utvalgte utviklingstrekk og prognoser utarbeidet i forbindelse med områdereguleringsplan over Herøya Statistikk HERØYA Utvalgte utviklingstrekk og prognoser utarbeidet i forbindelse med områdereguleringsplan over Herøya FORORD Dette temanotatet inngår som en del av arbeidene med områderegulering på Herøya.

Detaljer

Fra folkebevegelse til filantropi?

Fra folkebevegelse til filantropi? DaG wollebæk OG K arl HENRIK SIVESIND Fra folkebevegelse til filantropi? Frivillig innsats i Norge 1997-2009 2010-3 Dag Wollebæk og Karl Henrik Sivesind Fra folkebevegelse til filantropi? Frivillig innsats

Detaljer

Svøm langt 2016 Destinasjon Kreta

Svøm langt 2016 Destinasjon Kreta Svøm langt 2016 Destinasjon Kreta Sluttrapport 1.0 Innledning Svømming er en av de mest brukte aktivitetene for å mosjonere. Norges Svømmeforbund har siden 1997 hatt svøm langt kampanjen som en årlig mosjonskampanje

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Frivillighet og næromsorg

Prosjektbeskrivelse. Frivillighet og næromsorg Prosjektbeskrivelse Frivillighet og næromsorg 1 Innholdsfortegnelse Bakgrunn 3 Mål 3 Rammer og organisering 4-5 Prosjektfaser 6 - Innledende fase - forberedende arbeid 6 - Hovedfase 7 - Sluttfase 7 Møteplan

Detaljer

Utviklingstrekk som er relevant for frivillighet. Anni Skipstein, Folkehelseanalytiker, Østfold fylkeskommune

Utviklingstrekk som er relevant for frivillighet. Anni Skipstein, Folkehelseanalytiker, Østfold fylkeskommune Utviklingstrekk som er relevant for frivillighet Anni Skipstein, Folkehelseanalytiker, Østfold fylkeskommune Østfold det glemte fylket? «Tilstanden» i Østfold Inntektssystemet Østfold sett fra utsiden

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

STRATEGIMELDING KPF 2014-2016

STRATEGIMELDING KPF 2014-2016 STRATEGIMELDING KPF 2014-2016 Visjon: Trygge og tydelige, omsorgsfulle og verdibaserte voksne til barnets beste. Bakgrunn KPF har de to siste styreperiodene bidratt med hjelp og råd til ansatte i skole

Detaljer

Jon Horgen Friberg og Heidi Gautun. Inkludering av etniske minoriteter i frivillige organisasjoner og fotballag for barn og ungdom i Oslo

Jon Horgen Friberg og Heidi Gautun. Inkludering av etniske minoriteter i frivillige organisasjoner og fotballag for barn og ungdom i Oslo Jon Horgen Friberg og Heidi Gautun Inkludering av etniske minoriteter i frivillige organisasjoner og fotballag for barn og ungdom i Oslo Jon Horgen Friberg og Heidi Gautun Inkludering av etniske minoriteter

Detaljer

IDEOLOGI/PLATTFORM FOR

IDEOLOGI/PLATTFORM FOR IDEOLOGI/PLATTFORM FOR - for alle FOLKETS HUS LANDSFORBUND IDEOLOGI/PLATTFORM FOR - for alle Innhold Organisasjonsmessig bakgrunn Folkets Hus Interne virksomhet Folkets Hus og samfunnet Folkets Hus og

Detaljer

Hvordan bli mindre avhengig av ildsjeler? Flere hender? Nye ideer? Kongsvinger kommune fredag 25. april 2014 Innledning ved Per Schanche

Hvordan bli mindre avhengig av ildsjeler? Flere hender? Nye ideer? Kongsvinger kommune fredag 25. april 2014 Innledning ved Per Schanche Hvordan bli mindre avhengig av ildsjeler? Flere hender? Nye ideer? Kongsvinger kommune fredag 25. april 2014 Innledning ved Per Schanche Svar Hvordan bli mindre avhengig av ildsjeler? Høyere på dagsorden

Detaljer

17.mai-tale i Jakobselv 2016 av varaordfører Otto Strand

17.mai-tale i Jakobselv 2016 av varaordfører Otto Strand 17.mai-tale i Jakobselv 2016 av varaordfører Otto Strand Godtfolk! Gratulerer med grunnlovsdagen! Hvorfor har vi en grunnlov? Hva er hensikten med den? Det korte svaret er at den skal gi oss et grunnlag

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Myten om spreke nordmenn står for fall

Myten om spreke nordmenn står for fall Tidsbruk i Europa Myten om spreke nordmenn st for fall Hvis vi nordmenn tror at vi er et særlig aktivt folkeferd, så stemmer ikke det med virkeligheten. Tidsbruksundersøkelsene som er gjennomført i Europa

Detaljer

Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner

Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Nr. 2 2010 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i slutten av april og første halvdel av mai 2010 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune

Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune Deltakende budsjett er et samlebegrep for metoder som brukes for å involvere innbyggere i beslutningsprosesser. Deltakende budsjett, eller Participatory Budgeting,

Detaljer

Eiker CK. Veien videre,innspill. 23. Desember 2014

Eiker CK. Veien videre,innspill. 23. Desember 2014 Eiker CK Veien videre,innspill 23. Desember 2014 Dagens tekst er! Distribusjon av veien videre notat Distribusjon av spørreundersøkelsen Kommentarer/diskusjon Hva er gruppens mandat? Gruppens bakgrunnsmateriale

Detaljer

9. Friluftsaktiviteter

9. Friluftsaktiviteter Kultur- og fritidsaktiviteter Friluftsaktiviteter 9. Friluftsaktiviteter Det er en høyt verdsatt norsk aktivitet å bevege seg i frisk og uberørt luft og natur, gjerne på en måte som gir transpirasjon.

Detaljer

2. Inntektsgivende arbeid

2. Inntektsgivende arbeid Til alle døgnets tider 2. Like mange i arbeid per dag Til tross for en økning i andelen sysselsatte i befolkningen, har tiden vi bruker til inntektsgivende arbeid endret seg lite fra 1980 til 2000. Dette

Detaljer

RAPPORT2007:10. KarlHenrikSivesind FriviligsektoriNorge1997-2004 Friviligarbeid,sysselsetingogøkonomi

RAPPORT2007:10. KarlHenrikSivesind FriviligsektoriNorge1997-2004 Friviligarbeid,sysselsetingogøkonomi RAPPORT2007:10 KarlHenrikSivesind FriviligsektoriNorge1997-2004 Friviligarbeid,sysselsetingogøkonomi Karl Henrik Sivesind Frivillig sektor i Norge 1997 2004 Frivillig arbeid, medlemskap, sysselsetting

Detaljer

Kvar står Landsorganisasjonen for Frivilligsentraler no? Gardermoen 29.01.16. Ulf Ludvigsen Styreleder, Landsorganisasjonen for Frivilligsentraler

Kvar står Landsorganisasjonen for Frivilligsentraler no? Gardermoen 29.01.16. Ulf Ludvigsen Styreleder, Landsorganisasjonen for Frivilligsentraler Kvar står Landsorganisasjonen for Frivilligsentraler no? Gardermoen 29.01.16. Ulf Ludvigsen Styreleder, Landsorganisasjonen for Frivilligsentraler Frivilligsentralene En liten del av frivilligheten, men

Detaljer

Forslag til nye retningslinjer. Retningslinjer for tildeling av tilskudd til kulturarbeid i Sarpsborg kommune

Forslag til nye retningslinjer. Retningslinjer for tildeling av tilskudd til kulturarbeid i Sarpsborg kommune Forslag til nye retningslinjer Retningslinjer for tildeling av tilskudd til kulturarbeid i Sarpsborg kommune Fastsatt av bystyret.. med hjemmel i lov 25.09.1992 om kommuner og fylkeskommuner. Erstatter

Detaljer

Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar

Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar NILF Klaus Mittenzwei 08.05.2013 Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar Norges Bondelag (NB) retter i et oppslag med tittel «Høyre er

Detaljer

KONFLIKT OG SAMARBEID

KONFLIKT OG SAMARBEID KONFLIKT OG SAMARBEID UNDER OG ETTER KALD KRIG SVPOL 200: MODELLER OG TEORIER I STATSVITENSKAP 20 September 2001 Tanja Ellingsen ANALYSENIVÅ I INTERNASJONAL POLITIKK SYSTEMNIVÅ OPPTATT AV KARAKTERISTIKA

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

3. Husholdsarbeid. mennene. Alt i alt bruker vi derfor mindre tid til husholdarbeid i 2000 enn i 1971.

3. Husholdsarbeid. mennene. Alt i alt bruker vi derfor mindre tid til husholdarbeid i 2000 enn i 1971. 3. Tiden menn og kvinner bruker til husholdsarbeid har utviklet seg i forskjellig retning fra 1971 til 2000. Dette går frem av figur 3.1. Mens menns gjennomsnittlige tid til husholdsarbeid har økt per

Detaljer

3. Husholdsarbeid. Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010. Husholdsarbeid

3. Husholdsarbeid. Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010. Husholdsarbeid Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010 Husholdsarbeid 3. Husholdsarbeid Tiden menn og kvinner bruker til husholdsarbeid har utviklet seg i forskjellig retning fra 1971 til 2010. Dette g fram av figur 3.1.

Detaljer

Mobilitet blant yngre, eldre og funksjonshemmede bilens rolle

Mobilitet blant yngre, eldre og funksjonshemmede bilens rolle Mobilitet blant yngre, eldre og funksjonshemmede bilens rolle En kunnskapsoversikt Presentasjon på Transportforum, 11. januar 2007 Susanne Nordbakke (tøi) Side 1 Studiens fokus definisjon av yngre, eldre

Detaljer

Prosjektsammendrag: Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor

Prosjektsammendrag: Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor Prosjektsammendrag: Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor Programmet Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor er et samarbeid mellom Institutt for samfunnsforskning og

Detaljer

skattefradragsordningen for gaver

skattefradragsordningen for gaver Befolkningens holdninger til skattefradragsordningen for gaver til frivillige organisasjoner Juli 2010 2 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. OPPSUMMERING AV SENTRALE FUNN... 3 3. KORT OM SKATTEFRADRAGSORDNINGEN...

Detaljer

Styresett og demokrati i Norge

Styresett og demokrati i Norge Styresett og demokrati i Norge Kristian Stokke kristian.stokke@sgeo.uio.no Styresett og demokrati i Norge Hva skjer med styresett og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering? Hva er generelt og

Detaljer

Samhandlingsreformens folkehelsedel og konsekvenser for idretten

Samhandlingsreformens folkehelsedel og konsekvenser for idretten Samhandlingsreformens folkehelsedel og konsekvenser for idretten Vil samhandlingsreformen ha konsekvenser for idretten?..tja Kommunene har allerede et utvidet samarbeid med idretten. Samhandlingsreformen

Detaljer