Endringsprosesser i frivillige organisasjoner, innlegg på brukerkonferanse, Oslo
|
|
- Anne-Lise Karlsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Endringsprosesser i frivillige organisasjoner, innlegg på brukerkonferanse, Oslo Jeg skal i mitt innlegg gi et bilde av sentrale endringsprosesser som vi har sett innenfor norsk frivillig sektor - både i forhold til enkeltpersoners engasjement, og i forhold til hvordan organisasjonslandskapet som sådan ser ut. Hvilke utviklingstrekk ser vi når det gjelder omfanget av frivillig engasjement, hvilken type organisasjoner dominerer og hva er de viktigste strukturelle kjennetegnene ved norsk frivillig sektor? Noe av det viktigste vi skal gjøre innenfor Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor de neste par årene er nettopp å følge slike trender Øker eller minsker folks engasjement innenfor frivillig sektor? Opprettholdes organisasjonsmangfoldet? Ser vi viktige strukturendringer innenfor frivillig sektor? Kommer nye organisasjonsformer til der andre forsvinner? Dette er spørsmål som vi vil søke å besvare med utgangspunkt i de dataene som nå samles inn. Men mens vi venter på nye data hva er bildet som vi har? For det første er omfanget av frivillig engasjement i Norge svært stort, og når vi sammenligner med situasjonen i andre land, så finner vi den høyeste deltakelsen innenfor frivillig sektor i de skandinaviske landene (sammen med Nederland), og dette gjelder uansett om vi ser på formelt medlemskap, på aktivt medlemskap eller på frivillig arbeid. Også når vi ser på organisasjonstettheten antallet frivillige organisasjoner så skårer Norge svært høyt. Det finnes en rik organisasjonsflora i Norge, og utbredelsen av det lokale foreningslivet, sammen med en aktiv deltakelse innenfor dette, er en indikasjon på at de frivillige organisasjonene er en større og viktigere del av sivilsamfunnet hos oss enn de fleste andre steder. De siste dataene som vi har tilgjengelig forteller oss imidlertid at trenden med et stabilt høyt medlemsnivå kan være i ferd med å snu. Tendenser til nedgang i organisasjonsmedlemskap har vi sett en stund for de tradisjonelle organisasjonsformene, men det var lenge slik at 1
2 økningen i ulike fritids- og aktivitetsorienterte organisasjoner veide opp for denne nedgangen. Slik er det ikke nødvendigvis lenger. Vi har også sett en tydelig nedgang i ungdoms organisasjonstilknytning og vi snakker da om en nedgang fra at en gjennomsnittlig ungdom i 1980 hadde 1,4 medlemskap i frivillige organisasjoner og til et gjennomsnitt på litt under ett medlemskap i Vi ser imidlertid i den samme perioden en økning i antallet medlemskap blant pensjonister, og det er dette som gjør at omfanget av organisasjonsmedlemskap totalt sett har holdt seg relativt stabilt. Dette er enda tydeligere dersom vi bare ser på aktive organisasjonsmedlemskap. Også her har nedgangen vært størst i den yngste aldersgruppen, samtidig som pensjonistene opprettholder et høyt aktivitetsnivå. De samme tendensene ser vi også igjen på organisasjonsnivå, der det på 1990-tallet ble registrert en nedgang i organisasjoner for barn og unge, samtidig som gjennomsnittsalderen har økt innenfor nesten alle organisasjonstyper. Det som disse utviklingstrekkene samlet sett forteller oss er at deltakelsen i frivillige organisasjoner kan ha nådd et metningspunkt. Andelen som deltar aktivt i vanlig organisasjonsliv er synkende, mens antallet medlemskap har sluttet å øke. Det som forhindrer en nedgang i antallet organisasjonsmedlemmer, er en stadig mer aktiv pensjonistbefolkning. Dette er trender som det er viktig å følge videre, Hvilken type organisasjoner er det som dominerer innenfor norsk frivillig sektor? I litteraturen innenfor dette feltet er det ofte en forventning om at ulike velferdsaktiviteter er mindre fremtredende i sosialdemokratiske land som de skandinaviske ettersom en større del av velferdsoppgavene her blir sett på som en statlig oppgave, og at det i stedet er ulike typer interesseorganisasjoner i tillegg til ulike hobby- og fritidsorganisasjoner som utgjør hovedtyngden av frivillige organisasjoner i disse landene. I Norge finner vi en overrepresentasjon av interesse- og serviceorganisasjoner. Fagforeninger og yrkesorganisasjoner, idretts, hobby og ungdomslag, og interesseorganisasjoner for forbrukere, bileiere og pasienter står sterkt i Norge. Men vi finner også et stort omfang av sosiale og humanitære organisasjoner. På den annen side finner vi, kanskje noe overraskende, at de såkalte nye sosiale bevegelsene, og særlig miljø- og dyrevernbevegelsene, står svakere i 2
3 Norge enn i resten av Norden og Vest-Europa og innenfor dette feltet skiller Norge seg også fra de andre skandinaviske landene. Alt i alt har de skandinaviske organisasjonssamfunnene, inkludert Norge, vært kjennetegnet av bredt baserte ideologiske og samfunnsrettede organisasjoner. Dersom vi tar et kort historisk sveip gjennom organisasjonslandskapet i Norge, så var andre halvdel av 1800-tallet i stor grad dominert av de samfunnsorienterte sosiale bevegelsene folkebevegelsene som arbeiderbevegelsen, bondebevegelsen, målrørsla, avholdsbevegelsen og lekmannsbevegelsen. Fram mot 1945 skjedde veksten i organisasjonssamfunnet særlig innenfor det sosiale og humanitære feltet og innenfor ungdomsorganisasjonsfeltet. De sosiale og humanitære foreningene vokste fortsatt de første to tiårene etter krigen, og nådde toppunktet rundt Samtidig utgjorde organiserte fritidsaktiviteter, både for barn og voksne, de viktigste vekstområdene innenfor organisasjonssamfunnet fra 1960-tallet og fremover. Vi fikk fremveksten av det som har blitt kalt fritidssamfunnet. De siste tiårene har vi også sett vekst blant lokale områdeforeninger (som velforeninger, grendelag og lignende) og i kulturvernorganisasjoner en utvikling som gjenspeiler en økende orientering mot lokalsamfunnet i denne perioden. Samlet gir dette oss et bilde av et organisasjonssamfunn hvor de samfunnsrettede organisasjonene har tapt terreng. Vi har sett en økning i organisasjoner der aktiviteten primært er rettet mot egne medlemmer snarere enn mot samfunnet utenfor. Vi kan si at det har skjedd en langsom historisk endring innenfor frivillig sektor fra kritikk og opposisjon til service og medlemsinteresser. Når det gjelder oppbygningen av frivillig sektor, så har det vært et kjennetegn ved frivillig sektor i Norge at organisasjonene ofte har hatt både et lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Dominansen av en slik modell er noe som skiller frivillig sektor her fra det som er tilfelle i de fleste andre land der det i større grad er snakk om en todelt sektor hvor det lokale og det nasjonale organisasjonslivet er adskilt. I Norge finner vi derimot svært ofte de samme organisasjonene igjen både på lokalt og nasjonalt nivå. De små lokale foreningene som vi finner i bygder og grender rundt i landet har som oftest en institusjonell tilkobling til det nasjonale nivået gjennom medlemskap i nasjonale hovedorganisasjoner, og ofte med et regionalt nivå imellom. 3
4 Dette er en organisasjonsmodell med røtter tilbake til folkebevegelsene. En valgte en organisasjonsmodell etter samme mønster som de politiske partiene og de administrative nivåene i det politiske systemet med utgangspunkt i at en ønsket å påvirke offentlig politikk. Dette ble også kopiert av andre organisasjoner som ikke hadde noe eksplisitt politisk formål (for eksempel ulike fritidsorienterte organisasjoner). Og også for denne typen organisasjoner var denne forbindelseslinjen fra lokalt til nasjonalt nivå og tilknytningen til en større bevegelse viktig. I tillegg er det slik at frivillig arbeid i Norge i svært stor grad har vært knyttet til medlemskap. Andelen frivillige som også har en medlemstilknytning er høyere i Norge enn i de fleste andre land. Og medlemskapet er samtidig noe som sikrer demokratisk innflytelse i organisasjonen. Det individuelle medlemskapet i kombinasjon med den hierarkiske organisasjonsoppbygningen har sikret deltakerne eierskap over organisasjonen og utløst demokratiske rettigheter i organisasjonen. Dette er også et svært viktig kjennetegn ved norsk frivillig sektor. Men også her ser vi viktige endringstrekk. De nye organisasjonene som etableres velger ofte andre organisasjonsstrukturer enn eldre organisasjoner, og vi har sett en klar økning i frittstående organisasjoner foreninger uten bånd til nasjonale organisasjoner. For eksempel var det bare halvparten av de foreningene som ble stiftet på 1990-tallet som meldte seg inn i en nasjonal organisasjon. Det lokale foreningslivet har også et langt mer uformelt preg enn det som vi har sett tidligere. Det arrangeres for eksempel færre møter, og mange har ikke møter i det hele tatt. Det er også færre foreninger nå enn tidligere som har skrevne vedtekter, som fører møtereferat og som avholder årsmøter. Den løsere tilkoblingen ser vi også igjen på individnivå. Samtidig som andelen aktive organisasjonsmedlemmer går ned, så ser vi nemlig tendenser til økning når vi ser på hvor stor andel av befolkningen som går inn og gjør en eller annen form for frivillig arbeid. (Og i motsetning til når vi så på medlemskap, så ser vi her heller ikke noe klart mønster med hensyn til alder. Frivillig arbeid ser dermed ut til å bli mer vanlig både blant yngre og eldre.) Samtidig ser vi en økende frikobling mellom frivillig arbeid og medlemskap. Organisasjonene rekrutterer i større grad frivillige som stiller opp og gjør en tidsavgrenset innsats og uten at det stilles krav om medlemskap. Frivillighetssentralene illustrerer dette tydelig. Her kan 4
5 enkeltpersoner utføre en konkret, frivillig arbeidsinnsats uten å være medlemmer av noen organisasjon. Også andre organisasjoner opplever at det er lettere å rekruttere til mer uforpliktende, kortvarig frivillighet, der den enkelte bidrar innenfor et kortere tidsrom og gjerne knyttet til en bestemt sak, enn det er å rekruttere medlemmer. Den forvitringen vi ser skjer altså først og fremst innenfor det tradisjonelle organisasjonssamfunnet eller med andre ord den delen av frivillig sektor som er basert på den klassiske hierarkiske modellen og hvor det i større grad er snakk om institusjonelle bånd mellom deltaker og organisasjon. Den tradisjonelle hierarkisk-demokratiske organisasjonsstrukturen blir langt mindre vanlig, og også i Norge går utviklingen i større grad i retning av et todelt organisasjonssamfunn med ulike organisasjoner på lokalt og nasjonalt nivå, og uten institusjonelle bånd mellom nivåene. *** Det som disse utviklingstrekkene forteller oss er at vi har å gjøre med en utvikling i retning av økt konvergens, der det norske organisasjonssamfunnet blir mindre unikt, og mer likt det som vi finner i resten av den vestlige verden. Strukturene som det norske organisasjonssamfunnet har vært basert på individuelt medlemskap, frivillighet som en funksjon av medlemskapet og hierarkisk organisering som binder sammen ulike nivåer er i ferd med å svekkes. Det organiserte sivilsamfunnet i Norge fungerer i økende grad som en arena for sosial aktivitet og utfoldelse av personlige interesser. I minkende grad er organisasjonene orientert mot samfunnet og det politiske. Ikke alle vil tolke en slik utvikling negativt. For eksempel ut fra en sosial kapital tilnærming, så er ikke dette nødvendigvis særlig bekymringsfullt. Snarere tvert imot. De horisontale båndene innenfor lokale grupper er fortsatt sterke. Folk deltar fortsatt i frivillig organisert virksomhet, om enn delvis på andre måter enn før. Og veksten i lokalsamfunnsorganisering velforeninger, grendelag og lokalt baserte kulturvernforeninger forteller om engasjerte medborgere og en revitalisering av norske lokalsamfunn. Der hvor de frivillige organisasjonene har svekket sin betydning, er i rollen som mellomliggende strukturer mellom borgerne og det offentlige, og i rollen som 5
6 sivilsamfunnsarenaer der ulike verdier, interesser og ideer kan brytes mot hverandre. Med utgangspunkt i en slik rolle synes det klart at organisasjonssamfunnet har svekket sin demokratiske betydning og har blitt mindre viktig de siste årene. Litteratur: Endringsprosesser i norsk frivillighet: En kunnskapsoversikt (Wollebæk, Selle & Strømsnes 2008), 6
Kultur og fritid. Kunst og kultur Idrett Hobby og fritid. nasjonale org (Sivilsamfunnssenteret)
This image cannot currently be displayed. This image cannot currently be displayed. 9/9/01 Problemstillinger Hvilke endringer har skjedd i organisasjonssamfunnet? Fra medlemsbaserte til koordinert frivillighet?
DetaljerFrivillighetens plass og betydning i Norge
Frivillighetens plass og betydning i Norge Norsk friluftsliv, 3.5.2018 Audun Fladmoe Institutt for samfunnsforskning Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor Disposisjon Endringer i frivillig
DetaljerBetydningen av sosial kapital og frivillighet
Betydningen av sosial kapital og frivillighet Innlegg på Christiekonferansen 26. april 2010. Kristin Strømsnes, Institutt for sammenliknende politikk På mitt institutt har vi en anekdote om en gjesteforsker
Detaljerfinnes ildsjelene fortsatt? Frivillig arbeid i Norge Quality Hotell & Resort Sarpsborg lørdag 20.november Karl Henrik Sivesind Golfforum
Frivillig arbeid i Norge finnes ildsjelene fortsatt? Golfforum Quality Hotell & Resort Sarpsborg lørdag 20.november Karl Henrik Sivesind Om Undersøkelse om frivillig innsats - Gjennomført av Statistisk
DetaljerFESTEN ALLE VIL GÅ PÅ! Kragerøkonferansen 2015 Norges Musikkorps Forbund
FESTEN ALLE VIL GÅ PÅ! Kragerøkonferansen 2015 Norges Musikkorps Forbund Framveksten av de frivillige organisasjonene Organisasjonslandskapet i dag Hvem deltar i de frivillige organisasjonene? Trender
DetaljerFra folkebevegelse til filantropi?
Fra folkebevegelse til filantropi? Frivillig innsats i Norge 1997-2009 Dag Wollebæk og Karl Henrik Sivesind Om Undersøkelse om frivillig innsats - Gjennomført av Statistisk Sentralbyrå, telefonintervju.
DetaljerFrivillig innsats i Norge - Omfang, rekruttering og motivasjon
Frivillig innsats i Norge - Omfang, rekruttering og motivasjon Hovedfunn fra gruppa 60+ Audun Fladmoe Institutt for samfunnsforskning Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor Disposisjon
DetaljerStrategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018
Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018 0 Innhold 1. Situasjonsbeskrivelse... 2 1.1 Overordnede føringer... 2 1.2 De viktigste utfordringene... 2 2 Visjon... 2 3 Formål... 3 4 Verdier...
DetaljerFørst skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.
1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har
DetaljerMedlemsorganisasjoner og tilknytningsformer
Medlemsorganisasjoner og tilknytningsformer Presentasjon på Ledermøtet i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité 13. mai, 2017 Karl Henrik Sivesind og Daniel Arnesen Utviklingen i det
DetaljerFrivillighet og politisk engasjement
Frivillighet og politisk engasjement Landsrepresentativ spørreundersøkelse om deltakelse i frivillig arbeid og politisk engasjement, gjennomført våren 2019. Audun Fladmoe, Senter for forskning på sivilsamfunn
DetaljerModul 11- Vår kontekst, lang versjon
Modul 11- Vår kontekst, lang versjon Denne modulen er et alternativ til modul 2 og 8. Den tar opp det samme temaet, men i en lengre og mer omfattende utgave. Vi prøver å definere hvem vi er som frivillige
DetaljerFrivillig innsats i Noreg Bjarte Folkestad, Dag Arne Christensen, Kristin Strømsnes og Per Selle
Frivillig innsats i Noreg 1998-2014 Bjarte Folkestad, Dag Arne Christensen, Kristin Strømsnes og Per Selle Rapporten ser mellom anna på: Kor mange utfører frivillig innsats i Noreg? Kva type organisasjonar
DetaljerGammel og ung alle er mer fysisk aktive
Mosjon etter alder, kjønn og utdanning Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Alder er ingen hindring for å trene. Alle mosjonerer mer enn før, og særlig gjelder det for ungdom mellom 16 og 19 år. I denne
DetaljerOrganisasjonsarkiver som kilde og dokumentasjon
Organisasjonsarkiver som kilde og dokumentasjon Bjørn Bering 10.11.2010 Norsk kulturråd Organisasjoner, 15 på topp TIL KILDENE!, ABM-skrift nr. 40. Arbeidstaker- og yrkesorganisasjoner 3500 3000 2500 2000
Detaljer10. Tidsbruk blant aleneboende
Aleneboendes levekår Tidsbruk blant aleneboende Odd Frank Vaage 10. Tidsbruk blant aleneboende Mindre tid går til arbeid og måltider, mer til fritid og søvn Aleneboende bruker mindre tid på arbeid enn
DetaljerSamarbeid med frivilligheten Frivillighet Norge v/ida Marie Holmin. Rehabiliteringskonferanse 15.10.2015, Ålesund
Samarbeid med frivilligheten Frivillighet Norge v/ida Marie Holmin Rehabiliteringskonferanse 15.10.2015, Ålesund Frivillighet Norge Interessepolitisk samarbeidsorgan for frivillige organisasjoner Rammevilkåra
DetaljerMer fritid, mindre husholdsarbeid
Utviklingen i tidsbruk de siste 30-årene: Mer fritid, mindre husholdsarbeid Vi har fått mer fritid gjennom de siste tiårene, mye fordi vi har kuttet ned på husholdsarbeidet. Et kutt som særlig kvinnene
DetaljerBetingelser for frivillig innsats -omfang, motivasjon og kontekst
Betingelser for frivillig innsats -omfang, motivasjon og kontekst Audun Fladmoe Nasjonalforeningen for folkehelsen, 8. april 2016 Disposisjon Frivillighetens omfang Rekruttering til frivillig arbeid Motivasjon
Detaljer8. Idrett som sosial aktivitet
Kultur- og fritidsaktiviteter Idrett som sosial aktivitet 8. Idrett som sosial aktivitet Trening er en sosial aktivitet. Rundt hver tredje som trener eller mosjonerer, er medlem i et idrettslag. Men det
DetaljerKommunedelsutvalg; hva er det?
Kommunedelsutvalg; hva er det? Oppsummering og diskusjonsunderlag for for Kommunereformprosessen i kommunene Gjøvik, Østre Toten og Vestre Toten 1 Hva er et kommunedelsutvalg? Kommunedelsutvalg er beskrevet
DetaljerFrivilligheten + kommunen = sant. Kartlegging av frivillige lag og foreninger i Karmøy kommune 2016: Ressurser, muligheter, utfordringer og samarbeid
Frivilligheten + kommunen = sant Kartlegging av frivillige lag og foreninger i Karmøy kommune 2016: Ressurser, muligheter, utfordringer og samarbeid Oppsummering av viktige funn Hovedfunn 172 frivillige
DetaljerMEDBORGERNOTAT # 5. «Norske velgeres tilfredshet med demokrati og regjering i stortingsperioden »
MEDBORGERNOTAT # 5 «Norske velgeres tilfredshet med demokrati og regjering i stortingsperioden 2013-2017» Marta Rekdal Eidheim Marta.Eidheim@uib.no Universitetet i Bergen Juni 2017 Norske velgeres tilfredshet
DetaljerVellenes Fellesorganisasjon
Vellenes Fellesorganisasjon Kulturdepartementet Frivillighetsmelding@kud.dep.no 0030 OSLO Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Vår dato: Therese Koppang-epost 15.06.2017 kl. 15.15 Erik Sennesvik 06.08.2017
DetaljerFrivilligstrategi «Det skal være lett å være frivillig i Sørum»
Frivilligstrategi 2018-2019 «Det skal være lett å være frivillig i Sørum» Vedtatt av kommunestyret 04.04.2018 Innhold Innledning... 3 Bakgrunn og føringer... 3 Visjon... 4 Mål... 4 Status og utviklingstrekk
DetaljerUtviklingstrekk i barn og ungdoms friluftsliv
Utviklingstrekk i barn og ungdoms friluftsliv Innlegg på Nordisk Park og friluftskonferanse i Oslo 2-4 juni 2010 Alf Odden, Institutt for idretts- og friluftslivsfag, Høgskolen i Telemark Fram til nå har
DetaljerForskjellene er for store
SV-rapport August 2017 Spørreundersøkelse om ulikhet: Forskjellene er for store sv.no Folk flest mener forskjellene har blitt for store Det er stor støtte i befolkningen for en politikk for omfordeling
DetaljerForskjellene er for store
SV-rapport August 2017 Spørreundersøkelse om ulikhet: Forskjellene er for store sv.no Folk flest mener forskjellene har blitt for store Det er stor støtte i befolkningen for en politikk for omfordeling
DetaljerNORSK KIROPRAKTORFORENING. Prinsipprogram
NORSK KIROPRAKTORFORENING Prinsipprogram 2015-2020 Formålsparagraf Norsk Kiropraktorforening har som formål å ivareta og videreutvikle kiropraktikk som fag og profesjon i Norge til beste for befolkningen
Detaljer3. Egenaktivitet på kulturområdet
Kultur- og mediebruk i forandring Egenaktivitet på kulturområdet 3. Egenaktivitet på kulturområdet 3.1. Kunstaktiviteter En av tre kan spille instrument Tabell 3.1 viser at 36 prosent av befolkningen kunne
DetaljerFrivillig sektor i Oslo. Nøkkeltall og hovedtrekk. Et notat av Daniel Arnesen & Karl Henrik Sivesind
Nøkkeltall og hovedtrekk Et notat av Daniel Arnesen & Karl Henrik Sivesind Institutt for samfunnsforskning Oslo 2014 1 Sammendrag Kultur-, idretts- og fritidsfeltet ruver i det lokale organisasjonslandskapet
Detaljer«Gode modeller for lokalt samarbeid»
«Gode modeller for lokalt samarbeid» Hvordan kommunen kan jobbe sammen med frivillig sektor for å utvikle mer fysisk aktivitet i lokalmiljøet? Heidi Thommessen, frivillighetskoordinator i Asker kommune
DetaljerSysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land
Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen
DetaljerBy og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom
By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom Astrid Skretting Artikkelen gir en oversikt over utviklingen i narkotikabruk blant ungdom i alderen 15 til 20 år i Oslo og i resten av landet.
DetaljerNærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune
Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune En lokalsamfunnsmodell Agenda: 1. Historie & bakgrunn for lokalsamfunnsmodellen v/ordfører Jon-Ivar Nygård 2. Hensikt og mål for modellen v/ordfører Jon-Ivar
DetaljerFrivillighetsbarometeret Frivillighet Norge. Frivillighetsbarometeret 2014 TNS
Frivillighet Norge Innhold 1 Om Frivillighetsbarometeret 3 2 Overordnet oppsummering 6 3 Hvem investerer tid i frivillig arbeid? 10 4 Hvilke organisasjoner gjør man frivillig arbeid for? 16 5 Om frivillig
DetaljerBakteppet: Eldre og frivillighet
Bakteppet: Eldre og frivillighet Dag Wollebæk UNI Rokkansenteret Frivillig arbeid: Like mange årsverk, men færre deltar 1997 29 Fulltidsårsverk (1) 115 1 15 Andel av økonomisk aktiv befolkning b 4,5% 4,1%
DetaljerFrivillighetsstrategi
' ' -lr!. if f". "* «= ' % :*:-» [,A l' MARKER. / xi..- _ KOMMUNE. «- j,".-.)..» 1... "'t.. '. *YG' - 'a kia.. Frivillighetsstrategi 2018-2021 kf'.: -..,!. :0; q" Ve rd ie r l ', ' Trygghet,....- = Trivsel
DetaljerFRIVILLIG SEKTOR. I DAG OG I MORGEN. GENERALSEKRETÆR BIRGITTE BREKKE, FRIVILLIGHET NORGE
FRIVILLIG SEKTOR. I DAG OG I MORGEN. GENERALSEKRETÆR BIRGITTE BREKKE, FRIVILLIGHET NORGE Opplegg Frivillighet Norge Fakta om frivilligheten Utviklingstrender De største utfordringene/mulighetene for frivillig
DetaljerSosiale levekår på Svalbard sosialt og aktivt
Sosiale levekår på Svalbard sosialt og aktivt Levekår på Svalbard Befolkningen i har gjenomgående færre helseplager enn befolkningen på fastlandet. Kun 1 prosent i vurderer egen helsetilstand som dårlig
DetaljerEuropas mest naive? Hva er sosial kapital godt for? Bokas struktur og kapitteloversikt Referanser... 22
Innledning Sosial kapital i Norge: Oljen i maskineriet? Dag Wollebæk og Signe Bock Segaard... 11 Europas mest naive?... 12 Hva er sosial kapital godt for?... 14 Bokas struktur og kapitteloversikt... 19
DetaljerHvordan lykkes i samarbeid mellom kommune og frivillighet? Utredningssjef S:an Slo;erøy Johnsen, Frivillighet Norge
Hvordan lykkes i samarbeid mellom kommune og frivillighet? Utredningssjef S:an Slo;erøy Johnsen, Frivillighet Norge Frivillighet Norge Interessepoli:sk samarbeidsforum 280 medlemmer - mer enn 50 000 lokallag
Detaljerskattefradragsordningen for gaver
Befolkningens holdninger til skattefradragsordningen for gaver til frivillige organisasjoner Juli 2010 2 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. OPPSUMMERING AV SENTRALE FUNN... 3 3. KORT OM SKATTEFRADRAGSORDNINGEN...
DetaljerReferat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag
Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere
DetaljerUtviklingen i frivillig sektor
Utviklingen i frivillig sektor Pengespillkonferansen 2012 26. september, Førde Karl Henrik Sivesind Opplegg for presentasjonen Norsk frivillig sektor i sammenlignende perspektiv Endringer i frivillig arbeid
DetaljerFra medlemsbaserte organisasjoner til koordinert frivillighet?
DANIEL ARNESEN, KARL HENRIK SIVESIND OG TRYGVE GULBRANDSEN Fra medlemsbaserte organisasjoner til koordinert frivillighet? Det norske organisasjonssamfunnet fra 1980 til 2013 2016-5 Daniel Arnesen, Karl
DetaljerGod helse og utdanning holder unge eldre i arbeidslivet
God helse og utdanning holder unge eldre i arbeidslivet Under halvparten av befolkningen i alderen 62-66 år er i arbeid. De siste 30 åra har den tiden unge eldre bruker til inntektsarbeid gått ned med
DetaljerMIN FAMILIE I HISTORIEN
HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen
DetaljerFRIVILLIGHETSMELDING Askim kommune Hobøl kommune
FRIVILLIGHETSMELDING 2017-2025 Askim kommune Hobøl kommune INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. FRIVILLIGHET I NORGE, ASKIM OG HOBØL... 4 3. FRIVILLIGHETENS EGENART... 5 4. FRIVILLIGHETENS ROLLE... 5 5. VISJON
DetaljerMer penger fra oljefondet, - er det løsningen for norsk idrett? NORGES IDRETTSFORBUND OG OLYMPISKE KOMITÉ
Mer penger fra oljefondet, - er det løsningen for norsk idrett? Omformulert spørsmål Mer penger fra oljefondet, - er det løsningen for norsk idrett? Idretten inn på statsbudsjettet? Svaret avhenger av
DetaljerEndringer i barne- og ungdomsorganisasjonene
Endringer i barne- og ungdomsorganisasjonene Notat laget på oppdrag av Barne- og likestillingsdepartementet Karl Henrik Sivesind, Institutt for samfunnsforskning, juni 2006 De frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene
Detaljer5. Hvilke verdier er det spesielt viktig for kirken å formidle til mennesker i dag?
Valgrådet vedtok 14.januar følgende spørsmål til kandidatene: 1. Hvorfor har du svart ja til å være med i bispedømmerådet og Kirkemøtet, og hva er dine hjertesaker? Jeg tror mennesker trenger et sted å
DetaljerNasjonal strategi for frivillig arbeid på helse-og omsorgsfeltet
Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal strategi for frivillig arbeid på helse-og omsorgsfeltet Ida Marie Holmin, Frivillighet Norge og Ann Kristin Andresen, Helse- og omsorgsdepartementet Omsorgskonferansen
DetaljerCase: Makt og demokrati i Norge
Case: Makt og demokrati i Norge Marianne Millstein Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo Makt og demokrati i Norge Hva skjer med makt og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering?
DetaljerARBEIDERPARTIETS ORGANISASJONSUTVALG Arbeiderpartiet - et bredt folkeparti
ARBEIDERPARTIETS ORGANISASJONSUTVALG Arbeiderpartiet - et bredt folkeparti 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45
DetaljerDag Arne Christensen, Kristin Strømsnes og Dag Wollebæk Organisasjonene i Hordaland 1999-2009
Dag Arne Christensen, Kristin Strømsnes og Dag Wollebæk Organisasjonene i Hordaland 1999-2009 Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor Bergen/Oslo 2011 Senter for forskning på sivilsamfunn
DetaljerAvkastningshistorikk
Avkastningshistorikk Hvilken avkastning er det rimelig å anta at Pensjon Pluss Langsiktig ville hatt med sin langsiktige måte å plassere pensjonspenger? Og hvilke forventninger er det rimelig å ha for
DetaljerNotat. 3.1. Arbeidstid over livsløpet. tpb, 20. juni 2007
Notat tpb, 20. juni 2007 3.1. Arbeidstid over livsløpet Denne analysen av hvordan arbeidstiden skifter over livsløpet vil i hovedsak gjøres ved å bruke tverrsnittsdata fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU)
DetaljerDen svake befolkningsutviklingen i Drangedal skyldes at kommunen har hatt fødselsunderskudd og lavere innvandring enn landsgjennomsnittet.
Drangedal 5. April Åpning av ordfører: Dwight Eisenhower: "planning is everything, the plan is nothing." Presentasjon av ståsted og scenarier for Drangedal av Knut Vareide Drangedal har hatt stabilt folketall
DetaljerPresentasjon VFO 9.3.2012
Presentasjon VFO 9.3.2012 OPPLEGG Frivillighet Norge hvem er vi? Om frivillig sektor Særlig om frivilligheten som arena for inkludering FRIVILLIGHET NORGE Interessepolitisk samarbeidsforum for frivillige
Detaljer9. Sosial kontakt og fritidsaktiviteter
9. Menn bruker litt mer tid på fritidsaktiviteter enn kvinner I løpet av de siste 20 til 30 år har vi fått mer fritid. Mange unge utsetter familieetablering, vi har kortere arbeidstid og nedsatt pensjonsalder.
DetaljerAnalyse av nasjonale prøver i engelsk 2013
Analyse av nasjonale prøver i engelsk I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i engelsk for. Sammendrag Det er svært små kjønnsforskjeller i resultatene
DetaljerIDEOLOGI/PLATTFORM FOR
IDEOLOGI/PLATTFORM FOR - for alle FOLKETS HUS LANDSFORBUND IDEOLOGI/PLATTFORM FOR - for alle Innhold Organisasjonsmessig bakgrunn Folkets Hus Interne virksomhet Folkets Hus og samfunnet Folkets Hus og
DetaljerFRIVILLIGE LAG OG FORENINGERS PLASS I «DEN MODERNE FRIVILLIGHETS-POLITIKKEN»
FRIVILLIGE LAG OG FORENINGERS PLASS I «DEN MODERNE FRIVILLIGHETS-POLITIKKEN» Jon G Olsen, styreleder i Musikkens studieforbund og daglig leder i Akershus musikkråd Hvordan kan økt fokus på frivillighet
DetaljerArbeiderpartiet.no/norgevidere TILLIT OG SAMHOLD. Arbeiderpartiets programdebatt 2012. Vi tar Norge videre. Arbeiderpartiet.
1 TILLIT OG SAMHOLD Arbeiderpartiets programdebatt 2012 Vi tar Norge videre Arbeiderpartiet.no/norgevidere Sosialdemokratiet er et frihetsprosjekt. Sosialdemokratiets mål er å utvikle et rettferdig samfunn
DetaljerIngen kan alt Alle kan noe Sammen kan vi det hele
Prosjekter er et viktig verktøy hvis man vil forandre og utvikle sitt lokalsamfunn. Et prosjekt er et tiltak som kan gjennomføres med et klart definert formål innenfor et avgrenset tidsrom og som forandrer
DetaljerIldsjeler og samfunnsentreprenører
Ildsjeler og samfunnsentreprenører Innlegg på konferansen Innovative bygdemiljø Hvordan skape liv i bygda? Tromsø 15.-16. oktober 2008 Gry Agnete Alsos Nordlandsforskning Stedsutvikling Næringsutvikling
DetaljerLikestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive
Pressenotat fra Manpower 7. mars 2011 Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Når arbeidsgiveren aktivt forsøker å skape likestilte muligheter for kvinner og menn på arbeidsplassen, ser
DetaljerVIRKSOMHETSPLAN FOR FET IDRETTSLAG
VIRKSOMHETSPLAN FOR FET IDRETTSLAG 2015 2020 Positiv - Inkluderende - Aktiv Innledning - hva gjør Fet IL til et unikt idrettslag? Fet IL er et fleridrettslag som samler flere idretter i Fet under samme
DetaljerUngdommens kommunestyre. Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen
Ungdommens kommunestyre Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen Fra møte i Ungdommens kommunestyre 18. februar 2016 Innledning Det er vi som er unge i dag som best kan si noe om hvordan virkeligheten
DetaljerVirksomhetsplan Hol Frivilligsentral
Virksomhetsplanen sier noe om Hol Frivilligsentrals formål, visjon, verdier og målsettinger. I tillegg defineres det satsningsområder, suksesskriterier og handlingsplan for 2018. Hol Frivilligsentral sin
Detaljer18.05.2011. Hverdagsfriluftsliv: Hverdagsfriluftsliv betydning og rammebetingelser. Natur i hverdagsliv. en natur i bevegelse. en kultur i bevegelse
Hverdagsfriluftsliv: Hverdagsfriluftsliv betydning og rammebetingelser Å ikke reise bort for å utøve friluftsliv, men å bruke og oppleve natur i det daglige Margrete Skår Natur i hverdagsliv (Skår 2010)
DetaljerØyvind Andresen. Organisasjonsdeltakelse i Norge fra 1983 til 1997. 1999/34 Rapporter Reports
1999/34 Rapporter Reports Øyvind Andresen Organisasjonsdeltakelse i Norge fra 1983 til 1997 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter Reports I denne serien publiseres statistiske
DetaljerFrivillighet. Politisk regnskap 2005 2013
Frivillighet. Politisk regnskap 2005 2013 Forsidefoto: Norges Musikkorps Forbund Foto: Ilja C. Hendel Forord Norge er på verdenstoppen i frivillighet. Halvparten av den voksne befolkningen gjør en frivillig
DetaljerPresedensarkiv Gjeldende per Avgjørelser og avklaringer for regelverket for tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner
Presedensarkiv Gjeldende per 1.9.2016 Avgjørelser og avklaringer for regelverket for tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner Innhold Innledning... 3 1. Likepersonmidler... 3 1.1. Likepersonsaktiviteter...
DetaljerStudentforeningers sosiale kontekst
Studentforeningers sosiale kontekst Artikkelen er skrevet av Marthe Amundsen I denne artikkelen kan du lese om den kontekst og de rammer studentforeninger arbeider innenfor. Artikkelen er utarbeidet til
Detaljer4 Samisk språk i grunnskolen jevn vekst og brått fall
4 Samisk i grunnskolen jevn vekst og brått fall Jon Todal, professor dr.art., Sámi allaskuvla /Samisk høgskole, Guovdageaidnu Elevtallet i samiskfaget i grunnskolen er avgjørende for hvor mye samisk vil
DetaljerFrivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1
Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1 FRIVILLIGHETEN TRENGER DEG! I Norge finnes det 115 000 frivillige organisasjoner. De holder på med alle tenkelige aktiviteter fra
DetaljerRegionale planer oppfølging i kommunale planer
Regionale planer oppfølging i kommunale planer Av Hans Olav Bråtå, Østlandsforskning hob@ostforsk.no Nettverkssamling for regional- og kommunalplanlegging Lillestrøm, 2. desember 2013 Hva vet vi om oppfølging
DetaljerArbeidsprogram. Folkets Hus. Innhold
Arbeidsprogram Folkets Hus Innhold Organisasjonsmessig bakgrunn Folkets Hus Intern virksomhet Folkets Hus og samfunnet Folkets Hus og kulturen Folkets Hus for alle 2 Organisasjonsmessig bakgrunn Folkets
DetaljerHVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?
NES KOMMUNE Samfunnsutvikling og kultur HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? INFORMASJON OM ÅPENT DIALOGMØTE Mandag 4. februar kl. 19.00-22.00 på rådhuset I forbindelse med revisjon av kommuneplanens
DetaljerFakta om befolkningsutviklingen i Norge
Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Norges befolkning har vokst kraftig de siste 30 årene. Befolkningen passerte 4 millioner i 1975 og i dag bor det vel 4,6 millioner i Norge. De siste 10 årene har
DetaljerSeniorers deltakelse i frivillig arbeid
Karl Henrik Sivesind Seniorers deltakelse i frivillig arbeid Betydningen av alder og livssituasjon Institutt for samfunnsforskning Oslo 2005 Forord Temaet for denne rapporten er deltagelse i frivillig
DetaljerSAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM FRIVILLIGE ORGANISASJONER OG KOMMUNEN. Kommunal frivillighetspolitikk et nødvendig gode
SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM FRIVILLIGE ORGANISASJONER OG KOMMUNEN Kommunal frivillighetspolitikk et nødvendig gode Bosetting av flyktninger og samspillet mellom frivillige organisasjoner og kommunen Refleksjoner
DetaljerSOSIALE MEDIER TRACKER
SOSIALE MEDIER TRACKER APRIL JUNI 2017 FACFACEBOOK E B O O K I I NORGE 3 448 000 HAR PROFIL (83,5 %) 3 443 000 ER BRUKERE (83,4 %) 45 % 55 % Drøyt 3,4 millioner nordmenn har Facebook-profil. 81% 84% 83%
DetaljerHøringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014
Kulturdepartementet 28. juni 2013 Oslo Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Kulturutredningen 2014 tar et vesentlig skritt videre i utviklingen av kultursektoren i Norge generelt og Norges
DetaljerKvar står Landsorganisasjonen for Frivilligsentraler no? Gardermoen 29.01.16. Ulf Ludvigsen Styreleder, Landsorganisasjonen for Frivilligsentraler
Kvar står Landsorganisasjonen for Frivilligsentraler no? Gardermoen 29.01.16. Ulf Ludvigsen Styreleder, Landsorganisasjonen for Frivilligsentraler Frivilligsentralene En liten del av frivilligheten, men
DetaljerDEMOKRATI OG VELFERD. Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter
DEMOKRATI OG VELFERD Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter Tema Kjennetegn ved den norske velferdsstaten, med særlig vekt på trygdesystemet og brukermedvirkning Sosial
DetaljerRetningslinjer for tildeling av tilskudd til kulturarbeid i Sarpsborg kommune. Gjelder fra
Retningslinjer for tildeling av tilskudd til kulturarbeid i Sarpsborg kommune. Gjelder fra 01.01.18 Fastsatt av bystyret 12.10.2017, sak 95/17. 1. Generelle bestemmelser 1.1 Formål Formålet med tilskuddsordningene
DetaljerFrivilligheten som samfunnsbygger. Generalsekretær Birgitte Brekke
Frivilligheten som samfunnsbygger Generalsekretær Birgitte Brekke OPPLEGG Frivillighet Norge Kort historikk Fakta om frivilligheten i Norge i dag Trender og utviklingstrekk FRIVILLIGHET NORGE Interessepolitisk
Detaljer1) Innflytelse og medvirkning i politikk og samfunnsliv
Høringsinnspill fra Ungdomsråd og elevråd på NOU 2001: 20 Ungdom, makt og medvirkning Sammendrag av kapittel 1: Perspektiver, konklusjoner og tiltak Hva er en NOU (Norges offentlige utredninger)? En NOU
DetaljerHvordan kan vi bli enda bedre?
Vi forstod vår tid, og hadde løsninger som folk trodde på - Trygve Bratteli Hvordan kan vi bli enda bedre? Arbeiderpartiet er Norges kraftigste politiske organisasjon; vi har 56.000 medlemmer fra hele
DetaljerSTRATEGIMELDING KPF 2014-2016
STRATEGIMELDING KPF 2014-2016 Visjon: Trygge og tydelige, omsorgsfulle og verdibaserte voksne til barnets beste. Bakgrunn KPF har de to siste styreperiodene bidratt med hjelp og råd til ansatte i skole
DetaljerProsjektbeskrivelse. Frivillighet og næromsorg
Prosjektbeskrivelse Frivillighet og næromsorg 1 Innholdsfortegnelse Bakgrunn 3 Mål 3 Rammer og organisering 4-5 Prosjektfaser 6 - Innledende fase - forberedende arbeid 6 - Hovedfase 7 - Sluttfase 7 Møteplan
DetaljerHvem skal ut? Kommentar fra Stein Langeland NAV
AFI forum 14. februar 2013 Hvem skal ut? Kommentar fra Stein Langeland NAV Generelle kommentarer til opplegg og metode for undersøkelsen Undersøkelsen gir meget interessante og tankevekkende resultater
DetaljerUtviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 214 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 14.5.214. // NOTAT Utviklingen
DetaljerSAMMENDRAG. Utvikling i bruk av fastlege og legevakt Analysenotat 6/2018 SAMDATA kommune. Nr.6/2018
SAMMENDRAG Utvikling i bruk av fastlege og legevakt 2010-2016 Nr.6/2018 Analysenotat 6/2018 SAMDATA kommune 1 Tittel: Utvikling i bruk av fastlege og legevakt Analysenotat i Samdata kommune Nummer: 6/2018
DetaljerUndersøkelse blant foreningene i Nye Asker
Undersøkelse blant foreningene i Nye Asker Kartleggingen Spørreskjemaundersøkelse gjennomført på vegne av Nye Asker kommune av Frivillighet Norge i samarbeid med Rambøll Gjennomført fra 17. september til
DetaljerSak 8 Arbeidsprogram for UngOrg 2015-2016
Til: Årsmøtet Fra: Styret Sak 8 Arbeidsprogram for UngOrg 2015-2016 Barne- og ungdomsorganisasjonene i Oslo (UngOrg) er en interesseorganisasjon for de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene i Oslo.
DetaljerInterkulturelt naboskap Den Europeiske Nabodagen som inkluderende verktøy
Interkulturelt naboskap Den Europeiske Nabodagen som inkluderende verktøy Anne Line Grimen Bergen Bolig og Byfornyelse KF Hvorfor nabodag? Økende kulturelt mangfold i kommunale boliger; nær halvparten
Detaljer