Endringer i barne- og ungdomsorganisasjonene

Transkript

1 Endringer i barne- og ungdomsorganisasjonene Notat laget på oppdrag av Barne- og likestillingsdepartementet Karl Henrik Sivesind, Institutt for samfunnsforskning, juni 2006 De frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene er et felt i endring. Tidligere undersøkelser har påpekt at det var i vekst i hele etterkrigstida, stagnasjon på 80-tallet og nedgang på 90- tallet (Wollebæk 2001). Det er imidlertid uvisst om denne utviklingen fortsetter. Tall fra Barne- og likestillingdepartementets Fordelingsutvalg kan tyde på at antallet medlemmer nå er stabilt, eller kanskje til og med i svak vekst (Figur 1). 1 Betyr dette at unges tilknytning til barne- og ungdomsorganisasjonene skjer på andre måter enn før? Hvilken betydning har enkeltorganisasjoner og ulike typer organisasjoner (aktivitetsorienterte, samfunnsorienterte, religion og livssyn) for den endrede utviklingen? I det følgende skal vi se på fordelingsutvalgsmaterialet, først på hovedtrekk og så på mer detaljerte endringer. Deretter analyseres andre undersøkelser som viser unges medlemskap og aktivitet i frivillig organisasjoner, uavhengig om de kvalifiserer for driftsstøtte. Analysene vil konsentrere seg om utviklingen siden midten av 90-tallet. På denne bakgrunn kan man danne seg et mer komplett bilde av hva som skjer med barn og unges medlemskap, deltakelse og frivillig arbeid i frivillige organisasjoner. Tallmaterialet fra Fordelingsutvalget Figur 1 viser det totale antall medlemmer fra 1980 til 2004 som ble rapportert til Barne- og likestillingdepartementets Fordelingsutvalg i søknader om driftstilskudd. Bildet er på mange måter dystert. Antall medlemmer mer enn halveres i perioden, fra nesten til Fram til midten av åttitallet går antall medlemmer ned til ca , så holder det seg på det nivået til en bratt nedgang setter inn på begynnelsen av nittitallet, og nivået stabiliserer seg på ca medlemmer. Kurven har imidlertid et lite oppsving i de siste årene og ligger i 2004 på nesten samme nivå som i

2 Antall lokallag registrert av Fordelingsutvalget viser noe av det samme mønsteret med en sterk nedgang men med en utflating sist i perioden. Utflatingen kommer imidlertid litt seinere. I 2004 var det lokallag, og det er nesten på samme nivå som det var i 1998 (9 492) Figur 1 Antall medlemmer under 26 år, , Data: Fordelingsutvalget Aktivitetsbasert Samfunnsorientert Livssyn Alle Det er tros- og livssynsorganisasjoner som har den største nedgangen i registrerte medlemmer, fra nesten 350 til medlemmer. Samfunnsorienterte organisasjoner, dvs. politiske, humanitære og miljøorganisasjoner, 2 reduserer også medlemstallet kraftig fra 200 til drøyt medlemmer. Aktivitetsbaserte organisasjoner, dvs. kultur og fritidsorganisasjoner, er mer stabile med en nedgang fra 230 til Den siste kategorien har imidlertid økt med medlemmer siden bunnivået 1999, mens andre kategorier har hatt mindre oppgang. Det er altså særlig de aktivitetsbaserte organisasjonene som er årsaken til oppsvinget i det totale antall registrerte medlemmer de siste åra. 2 For en definisjon av samfunnsorienterte og aktivitetsorienterte organisasjoner, se Sivesind og Ødegård (2003). 2

3 Materialet fra Fordelingsutvalget viser medlemskap i organisasjoner som kvalifiserer for støtte. Det omfatter medlemmer opp til 26 år, men det er ingen nedre aldersgrense. Noen organisasjonstyper som er omfattende og relativt stabile som idrett 3 og student- og elevorganisasjoner får ikke støtte gjennom denne ordningen. For å komme inn under ordningen må organisasjonene ha en viss geografisk utbredelse, men disse kriteriene har vært endret flere ganger. 4 Det betyr at organisasjoner uten tilknytning til et sentralledd faller utenfor. Tallene reflekterer dermed ikke bare endringer i organisasjonssamfunnet men også endringer i regler, kontrollsystemer og fordeler ved å søke støtte. Det er grunn til å tro at i hvert fall noe av den store nedgangen tidlig på nittitallet skyldtes økt fokus på prosedyrer for medlemsregistrering. Det ble satt i gang en granskning som resulterte i rettssaker for noen organisasjoners vedkommende. Det skjedde dermed en innskjerping av praksis som resulterte i at mange organisasjoner nedjusterte sine medlemstall. Dessuten fikk ungdomspartiene en egen støtteordning knyttet til moderpartiets valgresultater og er ikke lenger med i tallmaterialet fra fordelingsutvalget. De har imidlertid til sammen bare hatt mellom 11 og medlemmer de siste årene, så bortfallet utgjør bare en liten del av nedgangen på medlemmer i de samfunnsorienterte organisasjonene på 90-tallet. En annen viktig endring er at kriteriene for driftsstøtte ble forenklet i 2002 og legger større vekt på antall medlemmer mens aktivitet spiller liten rolle. Dette kan ha ført til at noen av organisasjonene har lagt seg ekstra i selen for å rekruttere og registrere medlemmer. Det kan tenkes at den mer stabile utviklingen det siste tiåret og det lille oppsvinget på slutten av perioden ikke reflekterer en reell økning i medlemsaktivitet men skyldes denne typen tilpasninger. For å finne ut av dette skal vi se på hvilke organisasjoner som har kommet til eller er i vekst, og om disse har en endret praksis når det gjelder medlemsrekruttering. Tabell 1 viser hvilke organisasjoner som har hatt størst framgang fra 1997 til SOS Rasisme har økt med mer enn og hadde nesten medlemmer i 2004, og var med dette tredje største organisasjon. Turistforeningen har økt med nesten medlemmer og hadde medlemmer i Den var dermed nest største organisasjon i 2004 etter Norges Musikkorps Forbund med medlemmer. Hyperion (Norsk forbund for medlemmer under 20 år i For en gjennomgang av kriteriene, se Lorentzen og Hoaas (2000) 3

4 fantastiske fritidsinteresser) som bare har vært med i ordningen siden 2001 hadde medlemmer i Dette er en paraplyorganisasjon for foreninger som driver med datatreff, rollespill, brettspill, science fiction, fantasy osv. En stor del av dette er lokalaktivitet som tidligere ikke var tilknyttet noe nasjonalledd. Norges Jeger- og Fiskerforbund har blitt nesten dobbelt så stort i perioden, men hadde enda høyere medlemstall tidligere på 90-tallet. Tabell 1 Organisasjoner med størst vekst i antall medlemmer fra Medl. tall 2004 Økning SOS Rasisme Den Norske Turistforening Hyperion (Norsk forbund for fantastiske fritidsinteresser) Norges Jeger- og Fiskerforbund Kristen Idrettskontakt ACTA - Barn og Unge i Normisjon Ung Kirkesang Pinsevennenes Barne- og Ungdomsutvalg Aktivitetsklubben i Den Kristelige Menighet Ungdommens Sjakkforbund Norsk Frilynt Ungdomsforbund Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag Norges Musikkorps Forbund Håndverksstedet for barn og unge Indremisjonsforbundets barne- og ungdomsavdeling Annai Poopathi Tamilsk Kultursenter Dysleksiforbundet i Norge Ny Generasjon Data: Fordelingsutvalget Kristen Idrettskontakt har økt med og hadde nesten medlemmer i ACTA - Barn og Unge i Normisjon har dessuten økt medlemstallet med Organisasjonen er et resultat av fusjonen mellom Indremisjonens Barn og Unge og Den norske Santalmisjonens Barn og Unge i Ung Kirkesang har økt med og hadde medlemmer i Pinsevennenes Barne- og Ungdomsutvalg har økt nesten like mye og hadde medlemmer i En del andre religiøse organisasjoner har hatt framgang på fra til medlemmer hver de siste åra, slik som Aktivitetsklubben i Den Kristelige Menighet (ny), Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag, Indremisjonsforbundets barne- og ungdomsavdeling 5 Medlemstallet for 1997 er summen av disse to organisasjonene. 4

5 og Ny Generasjon. Blant organisasjonene med størst nedgang er Norsk Søndagsskoleforbund og Norges KFUK-KFUM (Se Tabell 2). Når kategorien samfunnsorienterte organisasjoner har gått fram med drøyt medlemmer de siste åra, skyldes det at SOS-rasisme øker sterkt, mens mange andre organisasjoner går tilbake, som f.eks. Ungdom Mot Narkotika, Røde Kors, Norges Astma- og Allergiforbund, Blekkulfs Miljødetektiver og Norsk Målungdom (Se Tabell 2). Tabell 2 Organisasjoner med størst nedgang fra Norges speiderforbund Ungdom Mot Narkotika Norsk Søndagsskoleforbund Norges KFUK-KFUM-speidere Norges Røde Kors Norges KFUK-KFUM Norges Astma- og Allergiforbund Norske 4 H Noregs Ungdomslag Blekkulfs Miljødetektiver Norsk Folkehjelp Norsk Målungdom Data: Fordelingsutvalget Inkluderer bare organisasjoner som fortsatt er med i ordningen Oppsvinget i aktivitetsbaserte organisasjoner på medlemmer skyldes framgangen til Turistforeningen, Hyperion, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norsk Frilynt Ungdomsforbund og Ungdommens Sjakkforbund, Norges Musikkorps Forbund, Håndverksstedet for barn og unge (ny) og Annai Poopathi Tamilsk Kultursenter (ny). Det er imidlertid flere organisasjoner som har hatt betydelig nedgang, slik som speiderne (KFUK-KFUM og NSF), 4 H og Noregs Ungdomslag. Vi ser altså at organisasjoner som er i vekst er rent aktivitetsbaserte organisasjoner, eller trosog livssynsorganisasjoner som til dels legger stor vekt på idrett, korsang og andre aktiviteter. Noen organisasjoner profilerer seg på hvilke fordeler det medfører å tilknytte seg, slik som Hyperion og Norsk Frilynt Ungdomsforbund. SOS Rasisme skiller seg ut som den eneste samfunnsorienterte organisasjon med stor framgang. Antall medlemmer i organisasjonen skal 5

6 være doblet fra 2004 til 2006 og ha passert Det kan bety at SOS Rasisme nå er Norges største barne- og ungdomsorganisasjon. For personer under 26 år koster det 25 kroner å bli medlem. Mange medlemmer verves på gata, konserter og festivaler. Andre anti-rasistiske organisasjoner er imidlertid skeptiske til SOS-rasisme fordi de har så lite medlemsaktivitet, 7 Innmeldingen minner mer om en symbolsk markering tilsvarende det å gå med et jakkemerke eller å skrive under på et opprop enn tradisjonell organisasjonsaktivitet. Det er imidlertid mange organisasjoner som har en stor andel passive medlemmer i Norge (se Tabell 10). Disse analysene har vist at det foregår stor utskiftning innen hver organisasjonstype, mens nettoresulatet er forholdsvis stabilt. Mer eller mindre kommersialiserte, internasjonale ungdomskulturer og symbolske fellesskap blir utgangspunkt for økte antall medlemskap i frivillige organisasjoner i Norge, som Hyperion og SOS Rasisme. Mer tradisjonelle organisasjoner med internasjonal tilknytning går tilbake, som speidern, Røde Kors og Norsk Folkehjelp. Det samme gjør organisasjoner med tilknytning til tradisjonelle, norske folkebevegelser som målsak (Norsk Målungdom og Noregs Ungdomslag) og bønder (4 H). Det er ikke vanskelig å gjenkjenne diagnosene fra maktutredningen i disse utviklingstrekkene. Her-og-nå organisasjoner som gir direkte utbytte gjennom deltakelse i aktiviteter samt organisasjoner som ser på medlemmer mer som en målgruppe for bestemte tilbud og tjenester enn som sentrale deltakere med demokratiske styringsrettigheter, er blant dem som går fram (Østerud et al. 2003). Noe av økningen i Fordelingsutvalgets registrerte medlemskap ser ut til å skyldes organisasjoner som legger vekt på rekruttering men liten vekt på aktivitet, eller som appellerer til begrunnelser som at det skal lønne seg å være medlem. Det er imidlertid også framgang for organisasjoner som er aktivitetsorienterte, både når det gjelder religion, friluft og nye flernasjonale ungdomskulturer. Blant organisasjonene som vokser mest er det få som legger stor vekt på demokratisk styring og meningsdanning. Likevel kan organisasjonene ha stor samfunnsmessig betydning fordi den enkelte gjennom egenaktivitet får mulighet til å realisere sine verdier. Dette skjer i stor grad innenfor et fellesskap der man er medansvarlig. De unge er

7 dermed med på å legge forholdene til rette for sin egen fysiske, kulturelle og sosiale utfoldelse, i motsetning til hva de ofte opplever på skolen og i kommersielle fritidsaktiviteter. Denne analysen reiser flere spørsmål. For det første kan økningen i antall medlemskap skje som en tilpasning til kriteriene for driftsstøtte. Det kan være at det er andelen passive medlemmer som øker. Det kan også tenkes at barn og unge som allerede deltar i organisasjonens arrangementer blir vervet som medlemmer uten at dette gir noen økning i omfanget av organisasjonsaktivitet. For det andre kan økningen være knyttet til organisasjoner som oppfyller kriteriene for driftsstøtte mens andre organisasjoner går tilbake. I det følgende skal vi se om analyser av andre undersøkelser kan bidra til å svare på hvilke endringer som skjer på feltet. Hordalands- og Ung i Norge -undersøkelsen: Endringer på 90-tallet Dag Wollebæk hevder at antall barne- og ungdomsorganisasjoner økte sterkt i etterkrigstida, kulminerte på åttitallet, og gikk ned på nittitallet(wollebæk 2001). Undersøkelsen fra Hordaland viser at antall lokale lag og foreninger ble samlet redusert med 21 prosent på nittitallet (Tabell 3). Her sees det bare på organisasjoner som først og fremst retter seg mot barn og unge. Det betyr at f.eks. idrettslag som har medlemmer i mange aldersgrupper ikke kommer med. Det er imidlertid ingen nedre aldersgrense, slik at undersøkelsen dekker et felt som ligner på det som omfattes av fordelingsutvalgets tall. Hordalandsundersøkelsen viser at livssynsorganisasjoner har den største nedgangen med hele 31 prosent. Aktivitets- og samfunnsorienterte organisasjoner går tilbake med hhv. 18 og 19 prosent. Det finnes imidlertid en kategori for andre med 35 organisasjoner i 1990 som blir dobbelt så stor i løpet av perioden. Dette inkluderer antakelig halvorganiserte aktiviteter som ikke passer inn i det etablerte organisasjonslivet, slik som skateboard, data og rollespill (Wollebæk 2001: 81). Tabell 3 Antall barne- og ungdomsorganisasjoner , Hordalandsundersøkelsen Prosent endring Aktivitetsorienterte organisasjoner % Samfunnsorienterte organisasjoner % Livssyn % Andre organisasjoner % Alle % Data: Hordalandsundersøkelsen (Wollebæk 2001) 7

8 Fordelingsutvalgets tall for samme periode viser en større nedgang i antall lag totalt (Tabell 4). Forskjellen kan skyldes at antall lokallag som ikke er tilknyttet nasjonalledd økte i antall på 90-tallet (Wollebæk & Selle 2002a). Disse kommer ikke inn under fordelingsutvalgets tall pga kriteriene for driftsstøtte. Religiøse organisasjoner hadde den største prosentvise nedgangen i Hordalandsunderøkelsen, mens samfunnsorienterte organisasjoner hadde den største nedgangen i fordelingsutvalgets tall. Forskjellen kan skyldes at religiøse organisasjoner har ligget på et høyt nivå i Hordaland, men nå er i ferd med å innhente landsgjennomsnittet. Aktivitetsorienterte organisasjoner har minst nedgang begge steder, men det skjer en stor utskiftning av lokallag på kultur- og fritidsfeltet i Hordaland. Halvparten er byttet ut på ti år (Wollebæk 2001). Dette bidrar til å gjøre feltet tilpasningsdyktig. Tabell 4 Antall barne- og ungdomsorganisasjoner , Fordelingsutvalget Prosent endring Aktivitetsbasert % Samfunnsorientert % Livssyn % Alle % Data: Fordelingsutvalget Ung i Norge -undersøkelsen fra 1992 og 2002 viser at andelen tenåringer med minst et organisasjonsmedlemskap sank fra 73 til 63 prosent (Tabell 5). Når tenåringspopulasjonen sank med 5 prosent i samme periode, er det sannsynlig at organisasjonene som helhet opplevde en enda større nedgang. Anslag for befolkningen viser at antall tenåringer med medlemskap i minst en organisasjon sank fra til fra 1992 til 2002, en nedgang på 18 prosent. Tabell 5 Andel av unge (13 19 år) som er medlem av ulike typer organisasjoner, Ung i Norge - undersøkelsen (prosent) Prosent endring Idrett % Aktivitetsorienterte organisasjoner % Samfunnsorienterte organisasjoner % Livssyn % Andre organisasjoner % Alle % Data: Ung i Norge -undersøkelsen 8

9 Hvis vi ser på grupper av organisasjoner, finner vi omtrent det samme mønsteret i Ung i Norge -tallene som i fordelingsutvalgstallene (Tabell 5). Samfunnsorienterte organisasjoner går mest tilbake. Andelen med medlemskap i kategorien andre blir dobbelt så stor, tilsvarende Hordalandsundersøkelsen. Hvis vi ser på tallene for deltakelse i Ung i Norge - undersøkelsen, virker det som om mye av nedgangen skyldes en reduksjon i passive medlemskap. Andelen som hadde deltatt på trening i et idrettslag økte fra prosent fra 1992 til 2002, mens andelen som hadde deltatt på møte, øvelse etc. i lag eller forening gikk ned fra 31 til 26 prosent. Alt i alt gir dette en nedgang fra prosent som hadde deltatt i den ene eller andre typen organisasjoner. Dette viser at mange unge fortsatt tilbringer mye av fritiden i frivillige organisasjoner, men det er aktivitetsbaserte organisasjoner som klarer seg best. Ung i Norge og i Hordalandsundersøkelsene dekker endringer på 90-tallet, og det er en periode der også Fordelingsutvalgsmaterialet viser stor nedgang, bl.a. som en følge av en omdefinering av medlemsskapsbegrepet. Spørsmålet er om nedgangen først og fremst skyldtes dette, eller om den fortsetter. I det følgende skal vi derfor se på undersøkelser som viser endringer i unges medlemskap og frivillige arbeid i frivillige organisasjoner fra 1997 til Levekårs- og frivillig arbeidsundersøkelsene: Endringer Den norske befolkningen er medlemmer i mange organisasjoner. I 2004 var 85 prosent medlem i minst én organisasjon, 60 prosent var medlem i to organisasjoner og 38 prosent var medlem i tre eller flere organisasjoner i følge Levekårsundersøkelsen (LKU). 8 Tallene for aldersgruppen er litt lavere enn gjennomsnittet. Tabell 6 viser at i 2004 var 70 prosent medlem i minst én organisasjon, 38 prosent var medlem i minst to organisasjonskategorier og 16 prosent var medlem i tre eller flere organisasjonskategorier. For befolkningen som helhet har det har bare skjedd ubetydelige endringer siden 1997, men for unge har andelene med organisasjonsmedlemskap gått ned. 8 Se dokumentasjonsrapport med spørsmål om org. medlemskap fra s. 80: 9

10 Tabell 6. Andel unge (16 24 år) med medlemskap i en eller flere organisasjonskategorier (prosent) Medlem i minst en organisasjon Medlem i to eller flere kategorier Medlem i tre eller flere kategorier Data: Levekårsundersøkelsene Levekårsundersøkelsene har høy svarprosent og dekker de samme organisasjonskategoriene over en rekke år, med noen tilføyelser. De utgjør derfor det beste materialet vi har for å si noe om endringer i medlemskap i frivillige organisasjoner over tid. Den betydelige nedgangen skiller seg klart fra de forholdsvis stabile medlemstallene til Fordelingsutvalget i samme periode. Det er imidlertid forskjeller i hva slags medlemmer som telles med. LKU viser aldersgruppen uavhengig av om det er en organisasjon rettet mot barn og unge og strukturelle krav for å få driftstøtte. Fordelingsutvalgets tall omfatter imidlertid alle medlemmer som er under 26, og de som er yngre en 16 utgjør en stor andel i mange organisasjoner. I LKU registreres bare ett medlemskap per person i en kategori. Om noen skulle være med i flere organisasjoner innen en kategori, f.eks. miljøorganisasjoner, registreres alle i Fordelingsutvalgets materiale (forutsatt at organisasjonene kvalifiserer for driftstøtte), men bare ett i LKU. Kan forskjellen mellom de to tallmaterialene skyldes at de omfatter forskjellige typer organisasjoner? For å finne ut dette, viser Tabell 7 andelen med medlemskap i ulike organisasjonskategorier i 1997 og Tabell 7. Andel av unge (16 24 år) som er medlem av ulike typer organisasjoner, (prosent) Fagforening/arb.takerorg Bransje, nærings- eller yrkesorg. 5 4 Politisk parti 6 5 Kristelig/religiøs forening 6 9 Idrettslag/forening Kvinneorganisasjon o.l. 1 0 Helselag/sanitetsforening/Røde Kors etc. 5 4 Funksjonshemmedes interesseorg. o.l. 2 2 Ungdomslag, pensjonistfor. o.l 8 5 Musikkforening/korps/kor/kunst o.l

11 Lokal interessegruppe/aksjonsgruppe 2 3 Miljø- og kulturvernorganisasjon 3 4 Friluftsorganisasjon o.l Bobyggerlag/leieboerforen o.l Velforening o.l Solidaritet/menneskerett.org. 6 Andre foreninger Data: Levekårsundersøkelsene Fritidsfeltet, som antakelig øker, er dessverre svakt dekket opp i Levekårsundersøkelsens kategorier. Kategorien Friluftsorganisasjon ble innført i 1997 og bedret situasjonen noe, men fremdeles mangler en kategori som omfatter hobbyer (f.eks. båtforeninger, sjakk/bridge, dyreeiere) og aktiviteter rollespill, data, fantasy som har vokst fram siden begynnelsen av syttitallet og som fanges opp av Hyperion. Kategorien Solidaritets- og menneskerettighetsorganisasjon ble innført i Det er det nærmeste man kommer antirasisme, et felt i framgang som vi har sett. Det kan derfor tenkes at Levekårsundersøkelsene ikke fanger opp en del av framgangen i unges organisasjonstilknytning. Det blir imidlertid vanskeligere å sammenligne med tidligere år når flere kategorier innføres. De som skal svare får bedre hjelp til å huske hvilke organisasjoner de er med i. Ellers er de henvist til kategorien Andre organisasjoner. Det øker også rapporteringen av antall medlemskap fordi en person kan ha medlemskap i flere kategorier. Hovedinntrykket når vi sammenligner andelen av åringer som er medlemmer i ulike organisasjonskategorier i 1997 og 2004 i LKU er stabilitet (Tabell 7). De fleste endringene er så små at de kan tilskrives tilfeldige variasjoner. Det er nedgang i økonomiske organisasjoner og politiske partier. Framgangen til religiøse organisasjoner fra 6 til 9 prosent er overraskende, sett i forhold til stabiliteten i registreringer hos Fordelingsutvalget. En mulig forklaring er at det er nedgang i medlemmer som er yngre enn 16, som f.eks. søndagsskoler, mens medlemmer fra går fram. Det er bare de siste som kommer med i LKU. Reduksjonen i andelen som er medlemmer i kategorien Helse, sanitetsforening og Røde Kors støttes imidlertid av andre undersøkelser. Ungdomslag og korps, kor etc. har også en liten nedgang. Her kan fordelingsutvalgets tall reflektere en økning i yngre medlemmer. Boligbyggelag går litt fram mens velforeninger går sterkt tilbake. Dette kan skyldes at de som svarer er usikre på hva som er forskjellen på kategoriene. Nedgangen i andelen som er medlemmer i idrettslag stemmer ikke overens med at registrerte medlemmer og lokallag hos 11

12 Norges Idrettsforbund øker svakt. 9 Dette kan imidlertid skyldes forbedrete registreringsrutiner hos NIF sentralt, og at det registreres antall medlemskap slik at enkeltpersoner som er med i flere idrettslag telles flere ganger. 10 Det er altså nedgang i flere kategorier som ikke er med i Fordelingsutvalgets materiale, slik som økonomiske organisasjoner, politiske partier, idrett og velforeninger. Det er imidlertid også nedgang i flere kategorier som er representert i Fordelingsutvalgets materiale, slik som helse, sanitetsforening og Røde Kors, ungdomslag og korps, kor etc. Den eneste kategorien som er i framgang er overraskende nok religiøse organisasjoner. Denne analysen av organisasjonskategorier i LKU peker i retning av at medlemmer under 16 år kan være noe av årsaken til hva oppgangen i Fordelingsutvalgets tall når det gjelder aktivitetsbaserte organisasjoner. Tabell 8. Andel unge (16 24 år) med aktivt medlemskap i en eller flere organisasjonskategorier (prosent) Aktiv i minst en organisasjon Aktiv i to eller flere kategorier Aktiv i tre eller flere kategorier 4 4 Data: Levekårsundersøkelsene Ser vi på andelene av åringer som beskriver seg selv om svært aktive eller noe aktive medlemmer, finner vi betydelig lavere tall. Mens 70 prosent var medlemmer, var bare 43 prosent aktive medlemmer i minst en organisasjon i 2004 (Tabell 8). 38 prosent var medlem i to eller flere kategorier, mens bare 12 prosent var aktive medlemmer. 16 prosent var medlem i to eller flere kategorier, mens bare 4 prosent var aktive medlemmer. Det er imidlertid vanskelig å vite hva som menes med å være aktiv medlem. Noen vil kanskje synes det er tilstrekkelig å være med på møter eller andre aktiviteter en gang i mellom, mens andre mener man må ha et verv eller yte en spesiell innsats for å regne seg som aktive. Det har imidlertid vært en større nedgang i aktive enn passive medlemmer fra 1997 til Det har blitt 10 prosent færre medlemmer, mens det har blitt 20 prosent færre som er aktive medlemmer i minst en organisasjon. Uansett hvilken betydning respondentene legger i aktivt medlemskap, Andre undersøkelser finner at antall medlemmer i Norges idrettsforbund har vært i nedgang siden 1998 (Se Samfunnsspeilet nr. 4, 2004). 12

13 svekker denne nedgangen organisasjonenes betydning for sosial kontakt, læring og personlig utvikling (Sivesind & Ødegård 2003). Tabell 9. Andel av unge (16 24 år) som er aktive medlemmer og medlemmer av ulike typer organisasjoner, (prosent) Medlemmer Aktive medlemmer Fagforening/arb.takerorg Bransje, nærings- eller yrkesorg Politisk parti Kristelig/religiøs forening Idrettslag/forening Kvinneorganisasjon o.l Helselag/sanitetsforening/Røde Kors etc Funksjonshemmedes interesseorg. o.l Ungdomslag, pensjonistfor. o.l Musikkforening/korps/kor/kunst o.l Lokal interessegruppe/aksjonsgruppe Miljø- og kulturvernorganisasjon Friluftsorganisasjon o.l Bobyggerlag/leieboerforen o.l Velforening o.l Solidaritet/menneskerett.org. 6 2 Andre foreninger Data: Levekårsundersøkelsene Tabell 9 viser endringer i aktivt medlemskap i hver enkelt kategori, og det er mange likhetstrekk med utviklingen når det gjelder medlemskap generelt. Økonomiske organisasjoner, politisk partier, idrettslag, ungdomslag, korps og kor og velforeninger går tilbake. Religiøse organisasjoner går fram både når det gjelder aktivt og passivt medlemskap. Helse, sanitetsforening og Røde Kors som har nedgang i andelen medlemmer, er stabile når det gjelder aktive medlemmer. Her er det antakelig organisasjoner som har lyktes med å koordinere medlemsaktiviteten bedre enn de gjorde før. 13

14 Tabell 10. Andel av medlemmene (16 24 år) som er aktive i ulike typer organisasjoner, 1997 og 2004 (prosent) Fagforening/arb.takerorg Bransje, nærings- eller yrkesorg Politisk parti 31 - Kristelig/religiøs forening Idrettslag/forening Kvinneorganisasjon o.l. - - Helselag/sanitetsforening/Røde Kors etc Funksjonshemmedes interesseorg. o.l Ungdomslag, pensjonistfor. o.l Musikkforening/korps/kor/kunst o.l Lokal interessegruppe/aksjonsgruppe Miljø- og kulturvernorganisasjon 45 - Friluftsorganisasjon o.l Bobyggerlag/leieboerforen o.l Velforening o.l Solidaritet/menneskerett.org Andre foreninger 50 - Data: Levekårsundersøkelsene Tabell 10 viser hvor store andeler av medlemmene som er svært aktive eller noe aktive. Musikk, korps og kor, religiøse foreninger, idretts- og ungdomslag og aksjonsgrupper har de høyeste andelene. Fagforeninger, partier og borettslag har imidlertid de laveste andelene aktive medlemmer. Fagforeninger, religiøse organisasjoner og korps og kor har hatt nedgang i andel aktive medlemmer siden For en del kategorier medfører nedgangen i aktive medlemmer at det blir for få respondenter til å kunne gi et anslag. Endringer in unges frivillige arbeid Tabell 11 viser at blant unge (16 24) deltar en lavere andel av befolkningen i frivillig arbeid, og de som deltar utfører færre timer frivillig arbeid i løpet av et år enn gjennomsnittet. Andelen blant unge som deltar i frivillig arbeid har imidlertid økt fra 46 til 51 prosent. Dette er samme tendens som for andre aldersgrupper. Antall timer frivillig arbeid i gjennomsnitt har imidlertid gått ned blant unge. Andre aldersgrupper øker sin innsats, eller har en mer stabil utvikling. 14

15 Tabell 11 Gjennomsnittlig antall timer og andel av befolkningen som har gjort frivillig arbeid siste år etter alder, 1997 og Andel av befolkningen Alle Gjennomsnittlig antall timer Data: Frivillig innsats 1997, Omnibusundersøkelsen apr./mai 2004 Spørsmålene om frivillig arbeid i Frivillig innsats - og Omnibusundersøkelsen er snevrere formulert enn spørsmålet om aktivt medlemskap i Levekårsundersøkelsene. 11 Frivillig arbeid utføres for frivillige organisasjoner gratis eller mot symbolsk betaling, slik som instruksjon og trening av medlemmer, administrativt arbeid, styreverv, transport, kampanjeaktivitet, informasjonsarbeid, dugnader, innsamlinger o.l. Det presiseres at det ikke omfatter vanlig medlemsaktivitet. Likevel er det en større andel som deltar i frivillig arbeid i 2004 (51 prosent) enn som er aktive medlemmer (43 prosent). Grunnen er at spørsmålet om aktivt medlemskap bare stilles til de som er medlemmer, mens det ikke er knyttet noen slik betingelse til frivillig arbeid. Mange gjør en innsats i løpet av et år for organisasjoner der de ikke er medlemmer. Mer overraskende er det at andelen som deltar øker når det gjelder frivillig arbeid, men går ned når det gjelder aktivt organisasjonsmedlemskap. Levekårsundersøkelsen viste som vi har sett at og 43 prosent var aktive medlemmer i en eller flere kategorier i 2004 og at andelene har gått ned fra 54 prosent Når det gjelder frivillig arbeid har andelen økt fra 46 til 51 prosent i samme periode. Dette kan tyde på at frivillig arbeid har blitt svakere koblet til organisasjonsmedlemskap enn det var før. Gjennomsnittlig antall timer per år har gått ned fra 46 til 42 timer. Dette viser at det gjennomgående er flere som bidrar, men med færre timer hver. Gruppene som går mest fram både når det gjelder andel som deltar og gjennomsnittlig antall timer frivillig arbeid, er åringer. Blant disse er det nok mange som gjør frivillig arbeid for organisasjoner der barna er medlemmer. Par med barn (7 19 år) og enslige forsørgere er de største bidragsyterne når 11 For en mer utførlig beskrivelse av undersøkelsesoppleggene for Frivillig innsats - og Omnibusundersøkelsene se (Sivesind 2005). For dokumentasjon av Omnibusundersøkelsen se: 15

16 det gjelder frivillig arbeid. Dette er en viktig ressurs for barne- og ungdomsorganisasjonene, og den ser ut til å øke i omfang (Sivesind 2005). Konklusjon Oppgangen i medlemskap de siste åra i Fordelingsutvalgstallene stemmer dårlig overens med andre undersøkelser. Levekårsundersøkelsene viser nedgang i samme periode både når det gjelder medlemskap og aktivt medlemskap. Det er heller ikke samsvar når det gjelder endring mellom organisasjonskategorier. I fordelingsutvalgets tall er det aktivitetsbaserte organisasjoner som øker mest, mens religiøse organisasjoner er den eneste kategorien som går vesentlig fram i LKU. Undersøkelser av frivillig arbeid for frivillige organisasjoner viser imidlertid at en økende andel unge bidrar, men gjennomsnittlig antall timer de bidrar med går ned. Innsatsen ser ut til å være mindre knyttet til organisasjonsmedlemskap enn før. Det finnes to mulige forklaringer på hvorfor Fordelingsutvalgstallene gir mer stabile tall. Det kan tenkes at oppgangen først og fremst gjelder de som er yngre enn 16 år, og dermed ikke fanges opp av andre undersøkelser. Det er vanskelig å kontrollere for dette, siden det ikke er noen yngre aldersgrupper i de andre undersøkelsene. Unntaket er Ung i Norge - undersøkelsen som omfatter åringer, og som viser forholdsvis stabile tall når det gjelder deltakelse, men det er idretten som trekker opp. Alder forblir dermed en mulig forklaring på forskjellen mellom fordelingsutvalgstallene og andre undersøkelser. Det kan godt tenkes at omfanget av medlemskap og aktivitet blant de som er yngre enn 16 år øker uten at dette fanges opp i noen av spørreundersøkelsene som er analysert her. Økningen i foreldres frivillige arbeid tyder på at dette er et vitalt felt. Enkelte organisasjoner som går sterkt fram i Fordelingsutvalgets tall har imidlertid en stor andel medlemmer over 16 år, og disse fanges opp av spørreundersøkelsene. Dette gir seg imidlertid ikke utslag i framgang i medlemskap for kategoriene de tilhører i LKU. Et unntak er SOS rasisme som respondentene kanskje plasserer i den nye kategorien solidaritet, menneskerettorganisasjon. Et annet unntak er religiøse organisasjoner som går fram i LKU mens tallene til Fordelingsutvalget er stabile. Her kan det være at økningen først og fremst gjelder de unge, mens medlemmer under 16 år går tilbake. 16

17 Aktivitetsbaserte og samfunnsorienterte organisasjoner går fram i Fordelingsutvalgets tall men ikke i LKU, verken når det gjelder medlemmer eller aktive medlemmer. Mange av disse organisasjonene må man gå ut fra har en stor andel medlemmer over 16 år, slik at de burde fanges opp begge steder. Forskjellen kan skyldes at det dreier seg om lettversjoner av medlemskap som folk ikke tenker på å ta med når de besvarer spørreundersøkelser. Det kan også være at det er folk som allerede deltar i aktiviteter som blir vervet som medlemmer, men som allerede regner seg som medlemmer uten å være formelt registrert. En tredje mulighet er at økningen skyldes medlemskap i eksisterende lokale organisasjoner som blir tatt opp i paraplyorganisasjoner og som dermed blir registrert av Fordelingsutvalget. Den relativt stabile utviklingen når det gjelder antall lokallag kan tyde på dette. Dette reiser spørsmålet om hvordan en slik utvikling skal oppfattes. Vekst når det gjelder medlemmer under 16 år er jo et positivt trekk. Det kan imidlertid se ut til at enkelte organisasjoner har satt i verk tiltak for å tilfredsstille kriteriene eller for å øke antall medlemmer slik at de skal få mer driftsstøtte fra Fordelingsutvalget. Dette kan være en følge av incentivene innebygd i ordningen som eksistert siden 2002 med medlemstall som viktigste kriterium for økt driftsstøtte. Dette kan på den ene side fremstilles som vridningseffekter, dvs. at organisasjonene innretter seg for å øke omfanget av offentlig støtte (Lorentzen & Hoaas 2000). På den annen side kan man si at ordningen med driftsstøtte virker etter hensikten. Den bidrar til å øke unges organisasjonstilknytning, i hvert fall når det gjelder passive medlemskap. I en analyse av medborgerundersøkelsen fant vi at jo flere passive medlemskap åringer har, jo lettere kan de mobiliseres til å delta i aksjoner for saker de oppfatter som viktige. De deltar i mindre grad i traust organisasjonsarbeid, men er antakelig heller ad hoc-aktivister. Selv om antallet passive medlemskap har en betydning, har grad av aktiv organisasjonsdeltakelse enda større betydning for demokratisk deltakelse og engasjement. Jo mer tid de unge bruker på organisasjonsaktivitet desto mer fremstår de som sosiale organisasjonsmennesker, og dermed blir de også politisk aktiverte uten at de som sådan blir engasjert i politikk (Sivesind & Ødegård 2003). Passivt medlemskap kan i tillegg være viktig for identitet og verdier gjennom tilslutning til et symbolsk fellesskap (Selle & Strømsnes 1997). Undersøkelser har dessuten vist at passive medlemmer har mange av de samme positive effektene av medlemskap som aktive medlemmer når det gjelder sosial kapital, i form av nettverk, sosial tillit og samfunnsengasjement (Wollebæk & Selle 2002b). Her kan det imidlertid være snakk om seleksjonseffekter; de som blir passive medlemmer har tildels 17

18 samme bakgrunn og mange av de samme grunner for å orientere seg mot frivillige organisasjoner som aktive medlemmer. Organisasjoner som tilbyr lettversjoner av medlemskap, men få aktivitetsmuligheter, eller som oppmuntrer til innmeldelse fordi det skal lønne seg, opererer innenfor eksisterende regelverk for driftsstøtte. De kan antakelig bidra til økt bevissthet rundt bestemte temaer. De kan også bidra til at mer eller mindre uformelt organisert aktivitet kommer innenfor mer varige rammer og støttende strukturer. Dette kan være viktig for langsiktig overlevelse og vekst (Wollebæk & Selle 2002a). Uansett er nedgangen i aktivt medlemskap og antall timer frivillig arbeid blant unge bare fra 1997 til 2004 så stor at den bør tas alvorlig. Det er først og fremst gjennom å bruke tid på organisasjonsaktivitet og i samvær med andre at det gjøres viktige erfaringer. Særlig alvorlig er nedgangen i politiske, humanitære og miljøorganisasjoner, siden det først og fremst er disse som har betydning for unges politiske og organisatoriske handlings- og holdningsmønster (Sivesind & Ødegård 2003). Det er imidlertid tvilsomt om eksisterende kriterier for driftsstøtte er noe godt bidrag til å motvirke den overraskende store nedgangen i andelen med aktivt medlemskap og timer frivillig arbeid for frivillige organisasjoner blant unge. Referanser Lorentzen, Håkon & Krister Hoaas (2000), Offentlig styring av frivillige organisasjoner. Med barne og ungdomsorganisasjonene som case. ISF-rapport 2000:13. Oslo/Bergen: Institutt for samfunnsforskning/los-senteret. Selle, Per & Kristin Strømsnes (1997), «Medlemskap og demokrati: Må vi ta passivt medlemskap på alvor?». Politica, 1: Sivesind, Karl Henrik (2005), Seniorers deltakelse i frivillig arbeid. Betydningen av alder og livssituasjon. Dokumentasjonsrapport. ISF paper 2005:001. Oslo: Institutt for samfunnsforskning. Sivesind, Karl Henrik & Guro Ødegård (2003), «Makt i de frivillige hender. Skaper frivillige ungdomsorganisasjoner engasjerte samfunnsborgere?». I: Fredrik Engelstad & Guro Ødegård, red., Ungdom, makt og mening, s Oslo: Gyldendal Akademisk. Wollebæk, Dag (2001), «Moderniseringen av organisasjonssamfunnet i et generasjonsperspektiv». Tidsskrift for ungdomsforskning, 1: Wollebæk, Dag & Per Selle (2002a), Det nye organisasjonssamfunnet - Demokrati i omforming. Bergen: Fagbokforlaget. Wollebæk, Dag & Per Selle (2002b), «Does Participation in Voluntary Associations Contribute to Social Capital? The Importance of Intensity, Scope and Type». Nonprofit and Voluntary Sector Quarterly, 31:

19 Østerud, Øyvind, Per Selle, Fredrik Engelstad & Makt- og demokratiutredningen (2003), Makten og demokratiet. En sluttbok fra Makt- og demokratiutredningen. Oslo: Gyldendal akademisk. 19