Endringer i barne- og ungdomsorganisasjonene

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Endringer i barne- og ungdomsorganisasjonene"

Transkript

1 Endringer i barne- og ungdomsorganisasjonene Notat laget på oppdrag av Barne- og likestillingsdepartementet Karl Henrik Sivesind, Institutt for samfunnsforskning, juni 2006 De frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene er et felt i endring. Tidligere undersøkelser har påpekt at det var i vekst i hele etterkrigstida, stagnasjon på 80-tallet og nedgang på 90- tallet (Wollebæk 2001). Det er imidlertid uvisst om denne utviklingen fortsetter. Tall fra Barne- og likestillingdepartementets Fordelingsutvalg kan tyde på at antallet medlemmer nå er stabilt, eller kanskje til og med i svak vekst (Figur 1). 1 Betyr dette at unges tilknytning til barne- og ungdomsorganisasjonene skjer på andre måter enn før? Hvilken betydning har enkeltorganisasjoner og ulike typer organisasjoner (aktivitetsorienterte, samfunnsorienterte, religion og livssyn) for den endrede utviklingen? I det følgende skal vi se på fordelingsutvalgsmaterialet, først på hovedtrekk og så på mer detaljerte endringer. Deretter analyseres andre undersøkelser som viser unges medlemskap og aktivitet i frivillig organisasjoner, uavhengig om de kvalifiserer for driftsstøtte. Analysene vil konsentrere seg om utviklingen siden midten av 90-tallet. På denne bakgrunn kan man danne seg et mer komplett bilde av hva som skjer med barn og unges medlemskap, deltakelse og frivillig arbeid i frivillige organisasjoner. Tallmaterialet fra Fordelingsutvalget Figur 1 viser det totale antall medlemmer fra 1980 til 2004 som ble rapportert til Barne- og likestillingdepartementets Fordelingsutvalg i søknader om driftstilskudd. Bildet er på mange måter dystert. Antall medlemmer mer enn halveres i perioden, fra nesten til Fram til midten av åttitallet går antall medlemmer ned til ca , så holder det seg på det nivået til en bratt nedgang setter inn på begynnelsen av nittitallet, og nivået stabiliserer seg på ca medlemmer. Kurven har imidlertid et lite oppsving i de siste årene og ligger i 2004 på nesten samme nivå som i

2 Antall lokallag registrert av Fordelingsutvalget viser noe av det samme mønsteret med en sterk nedgang men med en utflating sist i perioden. Utflatingen kommer imidlertid litt seinere. I 2004 var det lokallag, og det er nesten på samme nivå som det var i 1998 (9 492) Figur 1 Antall medlemmer under 26 år, , Data: Fordelingsutvalget Aktivitetsbasert Samfunnsorientert Livssyn Alle Det er tros- og livssynsorganisasjoner som har den største nedgangen i registrerte medlemmer, fra nesten 350 til medlemmer. Samfunnsorienterte organisasjoner, dvs. politiske, humanitære og miljøorganisasjoner, 2 reduserer også medlemstallet kraftig fra 200 til drøyt medlemmer. Aktivitetsbaserte organisasjoner, dvs. kultur og fritidsorganisasjoner, er mer stabile med en nedgang fra 230 til Den siste kategorien har imidlertid økt med medlemmer siden bunnivået 1999, mens andre kategorier har hatt mindre oppgang. Det er altså særlig de aktivitetsbaserte organisasjonene som er årsaken til oppsvinget i det totale antall registrerte medlemmer de siste åra. 2 For en definisjon av samfunnsorienterte og aktivitetsorienterte organisasjoner, se Sivesind og Ødegård (2003). 2

3 Materialet fra Fordelingsutvalget viser medlemskap i organisasjoner som kvalifiserer for støtte. Det omfatter medlemmer opp til 26 år, men det er ingen nedre aldersgrense. Noen organisasjonstyper som er omfattende og relativt stabile som idrett 3 og student- og elevorganisasjoner får ikke støtte gjennom denne ordningen. For å komme inn under ordningen må organisasjonene ha en viss geografisk utbredelse, men disse kriteriene har vært endret flere ganger. 4 Det betyr at organisasjoner uten tilknytning til et sentralledd faller utenfor. Tallene reflekterer dermed ikke bare endringer i organisasjonssamfunnet men også endringer i regler, kontrollsystemer og fordeler ved å søke støtte. Det er grunn til å tro at i hvert fall noe av den store nedgangen tidlig på nittitallet skyldtes økt fokus på prosedyrer for medlemsregistrering. Det ble satt i gang en granskning som resulterte i rettssaker for noen organisasjoners vedkommende. Det skjedde dermed en innskjerping av praksis som resulterte i at mange organisasjoner nedjusterte sine medlemstall. Dessuten fikk ungdomspartiene en egen støtteordning knyttet til moderpartiets valgresultater og er ikke lenger med i tallmaterialet fra fordelingsutvalget. De har imidlertid til sammen bare hatt mellom 11 og medlemmer de siste årene, så bortfallet utgjør bare en liten del av nedgangen på medlemmer i de samfunnsorienterte organisasjonene på 90-tallet. En annen viktig endring er at kriteriene for driftsstøtte ble forenklet i 2002 og legger større vekt på antall medlemmer mens aktivitet spiller liten rolle. Dette kan ha ført til at noen av organisasjonene har lagt seg ekstra i selen for å rekruttere og registrere medlemmer. Det kan tenkes at den mer stabile utviklingen det siste tiåret og det lille oppsvinget på slutten av perioden ikke reflekterer en reell økning i medlemsaktivitet men skyldes denne typen tilpasninger. For å finne ut av dette skal vi se på hvilke organisasjoner som har kommet til eller er i vekst, og om disse har en endret praksis når det gjelder medlemsrekruttering. Tabell 1 viser hvilke organisasjoner som har hatt størst framgang fra 1997 til SOS Rasisme har økt med mer enn og hadde nesten medlemmer i 2004, og var med dette tredje største organisasjon. Turistforeningen har økt med nesten medlemmer og hadde medlemmer i Den var dermed nest største organisasjon i 2004 etter Norges Musikkorps Forbund med medlemmer. Hyperion (Norsk forbund for medlemmer under 20 år i For en gjennomgang av kriteriene, se Lorentzen og Hoaas (2000) 3

4 fantastiske fritidsinteresser) som bare har vært med i ordningen siden 2001 hadde medlemmer i Dette er en paraplyorganisasjon for foreninger som driver med datatreff, rollespill, brettspill, science fiction, fantasy osv. En stor del av dette er lokalaktivitet som tidligere ikke var tilknyttet noe nasjonalledd. Norges Jeger- og Fiskerforbund har blitt nesten dobbelt så stort i perioden, men hadde enda høyere medlemstall tidligere på 90-tallet. Tabell 1 Organisasjoner med størst vekst i antall medlemmer fra Medl. tall 2004 Økning SOS Rasisme Den Norske Turistforening Hyperion (Norsk forbund for fantastiske fritidsinteresser) Norges Jeger- og Fiskerforbund Kristen Idrettskontakt ACTA - Barn og Unge i Normisjon Ung Kirkesang Pinsevennenes Barne- og Ungdomsutvalg Aktivitetsklubben i Den Kristelige Menighet Ungdommens Sjakkforbund Norsk Frilynt Ungdomsforbund Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag Norges Musikkorps Forbund Håndverksstedet for barn og unge Indremisjonsforbundets barne- og ungdomsavdeling Annai Poopathi Tamilsk Kultursenter Dysleksiforbundet i Norge Ny Generasjon Data: Fordelingsutvalget Kristen Idrettskontakt har økt med og hadde nesten medlemmer i ACTA - Barn og Unge i Normisjon har dessuten økt medlemstallet med Organisasjonen er et resultat av fusjonen mellom Indremisjonens Barn og Unge og Den norske Santalmisjonens Barn og Unge i Ung Kirkesang har økt med og hadde medlemmer i Pinsevennenes Barne- og Ungdomsutvalg har økt nesten like mye og hadde medlemmer i En del andre religiøse organisasjoner har hatt framgang på fra til medlemmer hver de siste åra, slik som Aktivitetsklubben i Den Kristelige Menighet (ny), Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag, Indremisjonsforbundets barne- og ungdomsavdeling 5 Medlemstallet for 1997 er summen av disse to organisasjonene. 4

5 og Ny Generasjon. Blant organisasjonene med størst nedgang er Norsk Søndagsskoleforbund og Norges KFUK-KFUM (Se Tabell 2). Når kategorien samfunnsorienterte organisasjoner har gått fram med drøyt medlemmer de siste åra, skyldes det at SOS-rasisme øker sterkt, mens mange andre organisasjoner går tilbake, som f.eks. Ungdom Mot Narkotika, Røde Kors, Norges Astma- og Allergiforbund, Blekkulfs Miljødetektiver og Norsk Målungdom (Se Tabell 2). Tabell 2 Organisasjoner med størst nedgang fra Norges speiderforbund Ungdom Mot Narkotika Norsk Søndagsskoleforbund Norges KFUK-KFUM-speidere Norges Røde Kors Norges KFUK-KFUM Norges Astma- og Allergiforbund Norske 4 H Noregs Ungdomslag Blekkulfs Miljødetektiver Norsk Folkehjelp Norsk Målungdom Data: Fordelingsutvalget Inkluderer bare organisasjoner som fortsatt er med i ordningen Oppsvinget i aktivitetsbaserte organisasjoner på medlemmer skyldes framgangen til Turistforeningen, Hyperion, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norsk Frilynt Ungdomsforbund og Ungdommens Sjakkforbund, Norges Musikkorps Forbund, Håndverksstedet for barn og unge (ny) og Annai Poopathi Tamilsk Kultursenter (ny). Det er imidlertid flere organisasjoner som har hatt betydelig nedgang, slik som speiderne (KFUK-KFUM og NSF), 4 H og Noregs Ungdomslag. Vi ser altså at organisasjoner som er i vekst er rent aktivitetsbaserte organisasjoner, eller trosog livssynsorganisasjoner som til dels legger stor vekt på idrett, korsang og andre aktiviteter. Noen organisasjoner profilerer seg på hvilke fordeler det medfører å tilknytte seg, slik som Hyperion og Norsk Frilynt Ungdomsforbund. SOS Rasisme skiller seg ut som den eneste samfunnsorienterte organisasjon med stor framgang. Antall medlemmer i organisasjonen skal 5

6 være doblet fra 2004 til 2006 og ha passert Det kan bety at SOS Rasisme nå er Norges største barne- og ungdomsorganisasjon. For personer under 26 år koster det 25 kroner å bli medlem. Mange medlemmer verves på gata, konserter og festivaler. Andre anti-rasistiske organisasjoner er imidlertid skeptiske til SOS-rasisme fordi de har så lite medlemsaktivitet, 7 Innmeldingen minner mer om en symbolsk markering tilsvarende det å gå med et jakkemerke eller å skrive under på et opprop enn tradisjonell organisasjonsaktivitet. Det er imidlertid mange organisasjoner som har en stor andel passive medlemmer i Norge (se Tabell 10). Disse analysene har vist at det foregår stor utskiftning innen hver organisasjonstype, mens nettoresulatet er forholdsvis stabilt. Mer eller mindre kommersialiserte, internasjonale ungdomskulturer og symbolske fellesskap blir utgangspunkt for økte antall medlemskap i frivillige organisasjoner i Norge, som Hyperion og SOS Rasisme. Mer tradisjonelle organisasjoner med internasjonal tilknytning går tilbake, som speidern, Røde Kors og Norsk Folkehjelp. Det samme gjør organisasjoner med tilknytning til tradisjonelle, norske folkebevegelser som målsak (Norsk Målungdom og Noregs Ungdomslag) og bønder (4 H). Det er ikke vanskelig å gjenkjenne diagnosene fra maktutredningen i disse utviklingstrekkene. Her-og-nå organisasjoner som gir direkte utbytte gjennom deltakelse i aktiviteter samt organisasjoner som ser på medlemmer mer som en målgruppe for bestemte tilbud og tjenester enn som sentrale deltakere med demokratiske styringsrettigheter, er blant dem som går fram (Østerud et al. 2003). Noe av økningen i Fordelingsutvalgets registrerte medlemskap ser ut til å skyldes organisasjoner som legger vekt på rekruttering men liten vekt på aktivitet, eller som appellerer til begrunnelser som at det skal lønne seg å være medlem. Det er imidlertid også framgang for organisasjoner som er aktivitetsorienterte, både når det gjelder religion, friluft og nye flernasjonale ungdomskulturer. Blant organisasjonene som vokser mest er det få som legger stor vekt på demokratisk styring og meningsdanning. Likevel kan organisasjonene ha stor samfunnsmessig betydning fordi den enkelte gjennom egenaktivitet får mulighet til å realisere sine verdier. Dette skjer i stor grad innenfor et fellesskap der man er medansvarlig. De unge er

7 dermed med på å legge forholdene til rette for sin egen fysiske, kulturelle og sosiale utfoldelse, i motsetning til hva de ofte opplever på skolen og i kommersielle fritidsaktiviteter. Denne analysen reiser flere spørsmål. For det første kan økningen i antall medlemskap skje som en tilpasning til kriteriene for driftsstøtte. Det kan være at det er andelen passive medlemmer som øker. Det kan også tenkes at barn og unge som allerede deltar i organisasjonens arrangementer blir vervet som medlemmer uten at dette gir noen økning i omfanget av organisasjonsaktivitet. For det andre kan økningen være knyttet til organisasjoner som oppfyller kriteriene for driftsstøtte mens andre organisasjoner går tilbake. I det følgende skal vi se om analyser av andre undersøkelser kan bidra til å svare på hvilke endringer som skjer på feltet. Hordalands- og Ung i Norge -undersøkelsen: Endringer på 90-tallet Dag Wollebæk hevder at antall barne- og ungdomsorganisasjoner økte sterkt i etterkrigstida, kulminerte på åttitallet, og gikk ned på nittitallet(wollebæk 2001). Undersøkelsen fra Hordaland viser at antall lokale lag og foreninger ble samlet redusert med 21 prosent på nittitallet (Tabell 3). Her sees det bare på organisasjoner som først og fremst retter seg mot barn og unge. Det betyr at f.eks. idrettslag som har medlemmer i mange aldersgrupper ikke kommer med. Det er imidlertid ingen nedre aldersgrense, slik at undersøkelsen dekker et felt som ligner på det som omfattes av fordelingsutvalgets tall. Hordalandsundersøkelsen viser at livssynsorganisasjoner har den største nedgangen med hele 31 prosent. Aktivitets- og samfunnsorienterte organisasjoner går tilbake med hhv. 18 og 19 prosent. Det finnes imidlertid en kategori for andre med 35 organisasjoner i 1990 som blir dobbelt så stor i løpet av perioden. Dette inkluderer antakelig halvorganiserte aktiviteter som ikke passer inn i det etablerte organisasjonslivet, slik som skateboard, data og rollespill (Wollebæk 2001: 81). Tabell 3 Antall barne- og ungdomsorganisasjoner , Hordalandsundersøkelsen Prosent endring Aktivitetsorienterte organisasjoner % Samfunnsorienterte organisasjoner % Livssyn % Andre organisasjoner % Alle % Data: Hordalandsundersøkelsen (Wollebæk 2001) 7

8 Fordelingsutvalgets tall for samme periode viser en større nedgang i antall lag totalt (Tabell 4). Forskjellen kan skyldes at antall lokallag som ikke er tilknyttet nasjonalledd økte i antall på 90-tallet (Wollebæk & Selle 2002a). Disse kommer ikke inn under fordelingsutvalgets tall pga kriteriene for driftsstøtte. Religiøse organisasjoner hadde den største prosentvise nedgangen i Hordalandsunderøkelsen, mens samfunnsorienterte organisasjoner hadde den største nedgangen i fordelingsutvalgets tall. Forskjellen kan skyldes at religiøse organisasjoner har ligget på et høyt nivå i Hordaland, men nå er i ferd med å innhente landsgjennomsnittet. Aktivitetsorienterte organisasjoner har minst nedgang begge steder, men det skjer en stor utskiftning av lokallag på kultur- og fritidsfeltet i Hordaland. Halvparten er byttet ut på ti år (Wollebæk 2001). Dette bidrar til å gjøre feltet tilpasningsdyktig. Tabell 4 Antall barne- og ungdomsorganisasjoner , Fordelingsutvalget Prosent endring Aktivitetsbasert % Samfunnsorientert % Livssyn % Alle % Data: Fordelingsutvalget Ung i Norge -undersøkelsen fra 1992 og 2002 viser at andelen tenåringer med minst et organisasjonsmedlemskap sank fra 73 til 63 prosent (Tabell 5). Når tenåringspopulasjonen sank med 5 prosent i samme periode, er det sannsynlig at organisasjonene som helhet opplevde en enda større nedgang. Anslag for befolkningen viser at antall tenåringer med medlemskap i minst en organisasjon sank fra til fra 1992 til 2002, en nedgang på 18 prosent. Tabell 5 Andel av unge (13 19 år) som er medlem av ulike typer organisasjoner, Ung i Norge - undersøkelsen (prosent) Prosent endring Idrett % Aktivitetsorienterte organisasjoner % Samfunnsorienterte organisasjoner % Livssyn % Andre organisasjoner % Alle % Data: Ung i Norge -undersøkelsen 8

9 Hvis vi ser på grupper av organisasjoner, finner vi omtrent det samme mønsteret i Ung i Norge -tallene som i fordelingsutvalgstallene (Tabell 5). Samfunnsorienterte organisasjoner går mest tilbake. Andelen med medlemskap i kategorien andre blir dobbelt så stor, tilsvarende Hordalandsundersøkelsen. Hvis vi ser på tallene for deltakelse i Ung i Norge - undersøkelsen, virker det som om mye av nedgangen skyldes en reduksjon i passive medlemskap. Andelen som hadde deltatt på trening i et idrettslag økte fra prosent fra 1992 til 2002, mens andelen som hadde deltatt på møte, øvelse etc. i lag eller forening gikk ned fra 31 til 26 prosent. Alt i alt gir dette en nedgang fra prosent som hadde deltatt i den ene eller andre typen organisasjoner. Dette viser at mange unge fortsatt tilbringer mye av fritiden i frivillige organisasjoner, men det er aktivitetsbaserte organisasjoner som klarer seg best. Ung i Norge og i Hordalandsundersøkelsene dekker endringer på 90-tallet, og det er en periode der også Fordelingsutvalgsmaterialet viser stor nedgang, bl.a. som en følge av en omdefinering av medlemsskapsbegrepet. Spørsmålet er om nedgangen først og fremst skyldtes dette, eller om den fortsetter. I det følgende skal vi derfor se på undersøkelser som viser endringer i unges medlemskap og frivillige arbeid i frivillige organisasjoner fra 1997 til Levekårs- og frivillig arbeidsundersøkelsene: Endringer Den norske befolkningen er medlemmer i mange organisasjoner. I 2004 var 85 prosent medlem i minst én organisasjon, 60 prosent var medlem i to organisasjoner og 38 prosent var medlem i tre eller flere organisasjoner i følge Levekårsundersøkelsen (LKU). 8 Tallene for aldersgruppen er litt lavere enn gjennomsnittet. Tabell 6 viser at i 2004 var 70 prosent medlem i minst én organisasjon, 38 prosent var medlem i minst to organisasjonskategorier og 16 prosent var medlem i tre eller flere organisasjonskategorier. For befolkningen som helhet har det har bare skjedd ubetydelige endringer siden 1997, men for unge har andelene med organisasjonsmedlemskap gått ned. 8 Se dokumentasjonsrapport med spørsmål om org. medlemskap fra s. 80: 9

10 Tabell 6. Andel unge (16 24 år) med medlemskap i en eller flere organisasjonskategorier (prosent) Medlem i minst en organisasjon Medlem i to eller flere kategorier Medlem i tre eller flere kategorier Data: Levekårsundersøkelsene Levekårsundersøkelsene har høy svarprosent og dekker de samme organisasjonskategoriene over en rekke år, med noen tilføyelser. De utgjør derfor det beste materialet vi har for å si noe om endringer i medlemskap i frivillige organisasjoner over tid. Den betydelige nedgangen skiller seg klart fra de forholdsvis stabile medlemstallene til Fordelingsutvalget i samme periode. Det er imidlertid forskjeller i hva slags medlemmer som telles med. LKU viser aldersgruppen uavhengig av om det er en organisasjon rettet mot barn og unge og strukturelle krav for å få driftstøtte. Fordelingsutvalgets tall omfatter imidlertid alle medlemmer som er under 26, og de som er yngre en 16 utgjør en stor andel i mange organisasjoner. I LKU registreres bare ett medlemskap per person i en kategori. Om noen skulle være med i flere organisasjoner innen en kategori, f.eks. miljøorganisasjoner, registreres alle i Fordelingsutvalgets materiale (forutsatt at organisasjonene kvalifiserer for driftstøtte), men bare ett i LKU. Kan forskjellen mellom de to tallmaterialene skyldes at de omfatter forskjellige typer organisasjoner? For å finne ut dette, viser Tabell 7 andelen med medlemskap i ulike organisasjonskategorier i 1997 og Tabell 7. Andel av unge (16 24 år) som er medlem av ulike typer organisasjoner, (prosent) Fagforening/arb.takerorg Bransje, nærings- eller yrkesorg. 5 4 Politisk parti 6 5 Kristelig/religiøs forening 6 9 Idrettslag/forening Kvinneorganisasjon o.l. 1 0 Helselag/sanitetsforening/Røde Kors etc. 5 4 Funksjonshemmedes interesseorg. o.l. 2 2 Ungdomslag, pensjonistfor. o.l 8 5 Musikkforening/korps/kor/kunst o.l

11 Lokal interessegruppe/aksjonsgruppe 2 3 Miljø- og kulturvernorganisasjon 3 4 Friluftsorganisasjon o.l Bobyggerlag/leieboerforen o.l Velforening o.l Solidaritet/menneskerett.org. 6 Andre foreninger Data: Levekårsundersøkelsene Fritidsfeltet, som antakelig øker, er dessverre svakt dekket opp i Levekårsundersøkelsens kategorier. Kategorien Friluftsorganisasjon ble innført i 1997 og bedret situasjonen noe, men fremdeles mangler en kategori som omfatter hobbyer (f.eks. båtforeninger, sjakk/bridge, dyreeiere) og aktiviteter rollespill, data, fantasy som har vokst fram siden begynnelsen av syttitallet og som fanges opp av Hyperion. Kategorien Solidaritets- og menneskerettighetsorganisasjon ble innført i Det er det nærmeste man kommer antirasisme, et felt i framgang som vi har sett. Det kan derfor tenkes at Levekårsundersøkelsene ikke fanger opp en del av framgangen i unges organisasjonstilknytning. Det blir imidlertid vanskeligere å sammenligne med tidligere år når flere kategorier innføres. De som skal svare får bedre hjelp til å huske hvilke organisasjoner de er med i. Ellers er de henvist til kategorien Andre organisasjoner. Det øker også rapporteringen av antall medlemskap fordi en person kan ha medlemskap i flere kategorier. Hovedinntrykket når vi sammenligner andelen av åringer som er medlemmer i ulike organisasjonskategorier i 1997 og 2004 i LKU er stabilitet (Tabell 7). De fleste endringene er så små at de kan tilskrives tilfeldige variasjoner. Det er nedgang i økonomiske organisasjoner og politiske partier. Framgangen til religiøse organisasjoner fra 6 til 9 prosent er overraskende, sett i forhold til stabiliteten i registreringer hos Fordelingsutvalget. En mulig forklaring er at det er nedgang i medlemmer som er yngre enn 16, som f.eks. søndagsskoler, mens medlemmer fra går fram. Det er bare de siste som kommer med i LKU. Reduksjonen i andelen som er medlemmer i kategorien Helse, sanitetsforening og Røde Kors støttes imidlertid av andre undersøkelser. Ungdomslag og korps, kor etc. har også en liten nedgang. Her kan fordelingsutvalgets tall reflektere en økning i yngre medlemmer. Boligbyggelag går litt fram mens velforeninger går sterkt tilbake. Dette kan skyldes at de som svarer er usikre på hva som er forskjellen på kategoriene. Nedgangen i andelen som er medlemmer i idrettslag stemmer ikke overens med at registrerte medlemmer og lokallag hos 11

12 Norges Idrettsforbund øker svakt. 9 Dette kan imidlertid skyldes forbedrete registreringsrutiner hos NIF sentralt, og at det registreres antall medlemskap slik at enkeltpersoner som er med i flere idrettslag telles flere ganger. 10 Det er altså nedgang i flere kategorier som ikke er med i Fordelingsutvalgets materiale, slik som økonomiske organisasjoner, politiske partier, idrett og velforeninger. Det er imidlertid også nedgang i flere kategorier som er representert i Fordelingsutvalgets materiale, slik som helse, sanitetsforening og Røde Kors, ungdomslag og korps, kor etc. Den eneste kategorien som er i framgang er overraskende nok religiøse organisasjoner. Denne analysen av organisasjonskategorier i LKU peker i retning av at medlemmer under 16 år kan være noe av årsaken til hva oppgangen i Fordelingsutvalgets tall når det gjelder aktivitetsbaserte organisasjoner. Tabell 8. Andel unge (16 24 år) med aktivt medlemskap i en eller flere organisasjonskategorier (prosent) Aktiv i minst en organisasjon Aktiv i to eller flere kategorier Aktiv i tre eller flere kategorier 4 4 Data: Levekårsundersøkelsene Ser vi på andelene av åringer som beskriver seg selv om svært aktive eller noe aktive medlemmer, finner vi betydelig lavere tall. Mens 70 prosent var medlemmer, var bare 43 prosent aktive medlemmer i minst en organisasjon i 2004 (Tabell 8). 38 prosent var medlem i to eller flere kategorier, mens bare 12 prosent var aktive medlemmer. 16 prosent var medlem i to eller flere kategorier, mens bare 4 prosent var aktive medlemmer. Det er imidlertid vanskelig å vite hva som menes med å være aktiv medlem. Noen vil kanskje synes det er tilstrekkelig å være med på møter eller andre aktiviteter en gang i mellom, mens andre mener man må ha et verv eller yte en spesiell innsats for å regne seg som aktive. Det har imidlertid vært en større nedgang i aktive enn passive medlemmer fra 1997 til Det har blitt 10 prosent færre medlemmer, mens det har blitt 20 prosent færre som er aktive medlemmer i minst en organisasjon. Uansett hvilken betydning respondentene legger i aktivt medlemskap, Andre undersøkelser finner at antall medlemmer i Norges idrettsforbund har vært i nedgang siden 1998 (Se Samfunnsspeilet nr. 4, 2004). 12

13 svekker denne nedgangen organisasjonenes betydning for sosial kontakt, læring og personlig utvikling (Sivesind & Ødegård 2003). Tabell 9. Andel av unge (16 24 år) som er aktive medlemmer og medlemmer av ulike typer organisasjoner, (prosent) Medlemmer Aktive medlemmer Fagforening/arb.takerorg Bransje, nærings- eller yrkesorg Politisk parti Kristelig/religiøs forening Idrettslag/forening Kvinneorganisasjon o.l Helselag/sanitetsforening/Røde Kors etc Funksjonshemmedes interesseorg. o.l Ungdomslag, pensjonistfor. o.l Musikkforening/korps/kor/kunst o.l Lokal interessegruppe/aksjonsgruppe Miljø- og kulturvernorganisasjon Friluftsorganisasjon o.l Bobyggerlag/leieboerforen o.l Velforening o.l Solidaritet/menneskerett.org. 6 2 Andre foreninger Data: Levekårsundersøkelsene Tabell 9 viser endringer i aktivt medlemskap i hver enkelt kategori, og det er mange likhetstrekk med utviklingen når det gjelder medlemskap generelt. Økonomiske organisasjoner, politisk partier, idrettslag, ungdomslag, korps og kor og velforeninger går tilbake. Religiøse organisasjoner går fram både når det gjelder aktivt og passivt medlemskap. Helse, sanitetsforening og Røde Kors som har nedgang i andelen medlemmer, er stabile når det gjelder aktive medlemmer. Her er det antakelig organisasjoner som har lyktes med å koordinere medlemsaktiviteten bedre enn de gjorde før. 13

14 Tabell 10. Andel av medlemmene (16 24 år) som er aktive i ulike typer organisasjoner, 1997 og 2004 (prosent) Fagforening/arb.takerorg Bransje, nærings- eller yrkesorg Politisk parti 31 - Kristelig/religiøs forening Idrettslag/forening Kvinneorganisasjon o.l. - - Helselag/sanitetsforening/Røde Kors etc Funksjonshemmedes interesseorg. o.l Ungdomslag, pensjonistfor. o.l Musikkforening/korps/kor/kunst o.l Lokal interessegruppe/aksjonsgruppe Miljø- og kulturvernorganisasjon 45 - Friluftsorganisasjon o.l Bobyggerlag/leieboerforen o.l Velforening o.l Solidaritet/menneskerett.org Andre foreninger 50 - Data: Levekårsundersøkelsene Tabell 10 viser hvor store andeler av medlemmene som er svært aktive eller noe aktive. Musikk, korps og kor, religiøse foreninger, idretts- og ungdomslag og aksjonsgrupper har de høyeste andelene. Fagforeninger, partier og borettslag har imidlertid de laveste andelene aktive medlemmer. Fagforeninger, religiøse organisasjoner og korps og kor har hatt nedgang i andel aktive medlemmer siden For en del kategorier medfører nedgangen i aktive medlemmer at det blir for få respondenter til å kunne gi et anslag. Endringer in unges frivillige arbeid Tabell 11 viser at blant unge (16 24) deltar en lavere andel av befolkningen i frivillig arbeid, og de som deltar utfører færre timer frivillig arbeid i løpet av et år enn gjennomsnittet. Andelen blant unge som deltar i frivillig arbeid har imidlertid økt fra 46 til 51 prosent. Dette er samme tendens som for andre aldersgrupper. Antall timer frivillig arbeid i gjennomsnitt har imidlertid gått ned blant unge. Andre aldersgrupper øker sin innsats, eller har en mer stabil utvikling. 14

15 Tabell 11 Gjennomsnittlig antall timer og andel av befolkningen som har gjort frivillig arbeid siste år etter alder, 1997 og Andel av befolkningen Alle Gjennomsnittlig antall timer Data: Frivillig innsats 1997, Omnibusundersøkelsen apr./mai 2004 Spørsmålene om frivillig arbeid i Frivillig innsats - og Omnibusundersøkelsen er snevrere formulert enn spørsmålet om aktivt medlemskap i Levekårsundersøkelsene. 11 Frivillig arbeid utføres for frivillige organisasjoner gratis eller mot symbolsk betaling, slik som instruksjon og trening av medlemmer, administrativt arbeid, styreverv, transport, kampanjeaktivitet, informasjonsarbeid, dugnader, innsamlinger o.l. Det presiseres at det ikke omfatter vanlig medlemsaktivitet. Likevel er det en større andel som deltar i frivillig arbeid i 2004 (51 prosent) enn som er aktive medlemmer (43 prosent). Grunnen er at spørsmålet om aktivt medlemskap bare stilles til de som er medlemmer, mens det ikke er knyttet noen slik betingelse til frivillig arbeid. Mange gjør en innsats i løpet av et år for organisasjoner der de ikke er medlemmer. Mer overraskende er det at andelen som deltar øker når det gjelder frivillig arbeid, men går ned når det gjelder aktivt organisasjonsmedlemskap. Levekårsundersøkelsen viste som vi har sett at og 43 prosent var aktive medlemmer i en eller flere kategorier i 2004 og at andelene har gått ned fra 54 prosent Når det gjelder frivillig arbeid har andelen økt fra 46 til 51 prosent i samme periode. Dette kan tyde på at frivillig arbeid har blitt svakere koblet til organisasjonsmedlemskap enn det var før. Gjennomsnittlig antall timer per år har gått ned fra 46 til 42 timer. Dette viser at det gjennomgående er flere som bidrar, men med færre timer hver. Gruppene som går mest fram både når det gjelder andel som deltar og gjennomsnittlig antall timer frivillig arbeid, er åringer. Blant disse er det nok mange som gjør frivillig arbeid for organisasjoner der barna er medlemmer. Par med barn (7 19 år) og enslige forsørgere er de største bidragsyterne når 11 For en mer utførlig beskrivelse av undersøkelsesoppleggene for Frivillig innsats - og Omnibusundersøkelsene se (Sivesind 2005). For dokumentasjon av Omnibusundersøkelsen se: 15

16 det gjelder frivillig arbeid. Dette er en viktig ressurs for barne- og ungdomsorganisasjonene, og den ser ut til å øke i omfang (Sivesind 2005). Konklusjon Oppgangen i medlemskap de siste åra i Fordelingsutvalgstallene stemmer dårlig overens med andre undersøkelser. Levekårsundersøkelsene viser nedgang i samme periode både når det gjelder medlemskap og aktivt medlemskap. Det er heller ikke samsvar når det gjelder endring mellom organisasjonskategorier. I fordelingsutvalgets tall er det aktivitetsbaserte organisasjoner som øker mest, mens religiøse organisasjoner er den eneste kategorien som går vesentlig fram i LKU. Undersøkelser av frivillig arbeid for frivillige organisasjoner viser imidlertid at en økende andel unge bidrar, men gjennomsnittlig antall timer de bidrar med går ned. Innsatsen ser ut til å være mindre knyttet til organisasjonsmedlemskap enn før. Det finnes to mulige forklaringer på hvorfor Fordelingsutvalgstallene gir mer stabile tall. Det kan tenkes at oppgangen først og fremst gjelder de som er yngre enn 16 år, og dermed ikke fanges opp av andre undersøkelser. Det er vanskelig å kontrollere for dette, siden det ikke er noen yngre aldersgrupper i de andre undersøkelsene. Unntaket er Ung i Norge - undersøkelsen som omfatter åringer, og som viser forholdsvis stabile tall når det gjelder deltakelse, men det er idretten som trekker opp. Alder forblir dermed en mulig forklaring på forskjellen mellom fordelingsutvalgstallene og andre undersøkelser. Det kan godt tenkes at omfanget av medlemskap og aktivitet blant de som er yngre enn 16 år øker uten at dette fanges opp i noen av spørreundersøkelsene som er analysert her. Økningen i foreldres frivillige arbeid tyder på at dette er et vitalt felt. Enkelte organisasjoner som går sterkt fram i Fordelingsutvalgets tall har imidlertid en stor andel medlemmer over 16 år, og disse fanges opp av spørreundersøkelsene. Dette gir seg imidlertid ikke utslag i framgang i medlemskap for kategoriene de tilhører i LKU. Et unntak er SOS rasisme som respondentene kanskje plasserer i den nye kategorien solidaritet, menneskerettorganisasjon. Et annet unntak er religiøse organisasjoner som går fram i LKU mens tallene til Fordelingsutvalget er stabile. Her kan det være at økningen først og fremst gjelder de unge, mens medlemmer under 16 år går tilbake. 16

17 Aktivitetsbaserte og samfunnsorienterte organisasjoner går fram i Fordelingsutvalgets tall men ikke i LKU, verken når det gjelder medlemmer eller aktive medlemmer. Mange av disse organisasjonene må man gå ut fra har en stor andel medlemmer over 16 år, slik at de burde fanges opp begge steder. Forskjellen kan skyldes at det dreier seg om lettversjoner av medlemskap som folk ikke tenker på å ta med når de besvarer spørreundersøkelser. Det kan også være at det er folk som allerede deltar i aktiviteter som blir vervet som medlemmer, men som allerede regner seg som medlemmer uten å være formelt registrert. En tredje mulighet er at økningen skyldes medlemskap i eksisterende lokale organisasjoner som blir tatt opp i paraplyorganisasjoner og som dermed blir registrert av Fordelingsutvalget. Den relativt stabile utviklingen når det gjelder antall lokallag kan tyde på dette. Dette reiser spørsmålet om hvordan en slik utvikling skal oppfattes. Vekst når det gjelder medlemmer under 16 år er jo et positivt trekk. Det kan imidlertid se ut til at enkelte organisasjoner har satt i verk tiltak for å tilfredsstille kriteriene eller for å øke antall medlemmer slik at de skal få mer driftsstøtte fra Fordelingsutvalget. Dette kan være en følge av incentivene innebygd i ordningen som eksistert siden 2002 med medlemstall som viktigste kriterium for økt driftsstøtte. Dette kan på den ene side fremstilles som vridningseffekter, dvs. at organisasjonene innretter seg for å øke omfanget av offentlig støtte (Lorentzen & Hoaas 2000). På den annen side kan man si at ordningen med driftsstøtte virker etter hensikten. Den bidrar til å øke unges organisasjonstilknytning, i hvert fall når det gjelder passive medlemskap. I en analyse av medborgerundersøkelsen fant vi at jo flere passive medlemskap åringer har, jo lettere kan de mobiliseres til å delta i aksjoner for saker de oppfatter som viktige. De deltar i mindre grad i traust organisasjonsarbeid, men er antakelig heller ad hoc-aktivister. Selv om antallet passive medlemskap har en betydning, har grad av aktiv organisasjonsdeltakelse enda større betydning for demokratisk deltakelse og engasjement. Jo mer tid de unge bruker på organisasjonsaktivitet desto mer fremstår de som sosiale organisasjonsmennesker, og dermed blir de også politisk aktiverte uten at de som sådan blir engasjert i politikk (Sivesind & Ødegård 2003). Passivt medlemskap kan i tillegg være viktig for identitet og verdier gjennom tilslutning til et symbolsk fellesskap (Selle & Strømsnes 1997). Undersøkelser har dessuten vist at passive medlemmer har mange av de samme positive effektene av medlemskap som aktive medlemmer når det gjelder sosial kapital, i form av nettverk, sosial tillit og samfunnsengasjement (Wollebæk & Selle 2002b). Her kan det imidlertid være snakk om seleksjonseffekter; de som blir passive medlemmer har tildels 17

18 samme bakgrunn og mange av de samme grunner for å orientere seg mot frivillige organisasjoner som aktive medlemmer. Organisasjoner som tilbyr lettversjoner av medlemskap, men få aktivitetsmuligheter, eller som oppmuntrer til innmeldelse fordi det skal lønne seg, opererer innenfor eksisterende regelverk for driftsstøtte. De kan antakelig bidra til økt bevissthet rundt bestemte temaer. De kan også bidra til at mer eller mindre uformelt organisert aktivitet kommer innenfor mer varige rammer og støttende strukturer. Dette kan være viktig for langsiktig overlevelse og vekst (Wollebæk & Selle 2002a). Uansett er nedgangen i aktivt medlemskap og antall timer frivillig arbeid blant unge bare fra 1997 til 2004 så stor at den bør tas alvorlig. Det er først og fremst gjennom å bruke tid på organisasjonsaktivitet og i samvær med andre at det gjøres viktige erfaringer. Særlig alvorlig er nedgangen i politiske, humanitære og miljøorganisasjoner, siden det først og fremst er disse som har betydning for unges politiske og organisatoriske handlings- og holdningsmønster (Sivesind & Ødegård 2003). Det er imidlertid tvilsomt om eksisterende kriterier for driftsstøtte er noe godt bidrag til å motvirke den overraskende store nedgangen i andelen med aktivt medlemskap og timer frivillig arbeid for frivillige organisasjoner blant unge. Referanser Lorentzen, Håkon & Krister Hoaas (2000), Offentlig styring av frivillige organisasjoner. Med barne og ungdomsorganisasjonene som case. ISF-rapport 2000:13. Oslo/Bergen: Institutt for samfunnsforskning/los-senteret. Selle, Per & Kristin Strømsnes (1997), «Medlemskap og demokrati: Må vi ta passivt medlemskap på alvor?». Politica, 1: Sivesind, Karl Henrik (2005), Seniorers deltakelse i frivillig arbeid. Betydningen av alder og livssituasjon. Dokumentasjonsrapport. ISF paper 2005:001. Oslo: Institutt for samfunnsforskning. Sivesind, Karl Henrik & Guro Ødegård (2003), «Makt i de frivillige hender. Skaper frivillige ungdomsorganisasjoner engasjerte samfunnsborgere?». I: Fredrik Engelstad & Guro Ødegård, red., Ungdom, makt og mening, s Oslo: Gyldendal Akademisk. Wollebæk, Dag (2001), «Moderniseringen av organisasjonssamfunnet i et generasjonsperspektiv». Tidsskrift for ungdomsforskning, 1: Wollebæk, Dag & Per Selle (2002a), Det nye organisasjonssamfunnet - Demokrati i omforming. Bergen: Fagbokforlaget. Wollebæk, Dag & Per Selle (2002b), «Does Participation in Voluntary Associations Contribute to Social Capital? The Importance of Intensity, Scope and Type». Nonprofit and Voluntary Sector Quarterly, 31:

19 Østerud, Øyvind, Per Selle, Fredrik Engelstad & Makt- og demokratiutredningen (2003), Makten og demokratiet. En sluttbok fra Makt- og demokratiutredningen. Oslo: Gyldendal akademisk. 19

Endringsprosesser i frivillige organisasjoner, innlegg på brukerkonferanse, Oslo 31.08.09

Endringsprosesser i frivillige organisasjoner, innlegg på brukerkonferanse, Oslo 31.08.09 Endringsprosesser i frivillige organisasjoner, innlegg på brukerkonferanse, Oslo 31.08.09 Jeg skal i mitt innlegg gi et bilde av sentrale endringsprosesser som vi har sett innenfor norsk frivillig sektor

Detaljer

RAPPORT2007:10. KarlHenrikSivesind FriviligsektoriNorge1997-2004 Friviligarbeid,sysselsetingogøkonomi

RAPPORT2007:10. KarlHenrikSivesind FriviligsektoriNorge1997-2004 Friviligarbeid,sysselsetingogøkonomi RAPPORT2007:10 KarlHenrikSivesind FriviligsektoriNorge1997-2004 Friviligarbeid,sysselsetingogøkonomi Karl Henrik Sivesind Frivillig sektor i Norge 1997 2004 Frivillig arbeid, medlemskap, sysselsetting

Detaljer

Seniorers deltakelse i frivillig arbeid

Seniorers deltakelse i frivillig arbeid Karl Henrik Sivesind Seniorers deltakelse i frivillig arbeid Betydningen av alder og livssituasjon Institutt for samfunnsforskning Oslo 2005 Forord Temaet for denne rapporten er deltagelse i frivillig

Detaljer

finnes ildsjelene fortsatt? Frivillig arbeid i Norge Quality Hotell & Resort Sarpsborg lørdag 20.november Karl Henrik Sivesind Golfforum

finnes ildsjelene fortsatt? Frivillig arbeid i Norge Quality Hotell & Resort Sarpsborg lørdag 20.november Karl Henrik Sivesind Golfforum Frivillig arbeid i Norge finnes ildsjelene fortsatt? Golfforum Quality Hotell & Resort Sarpsborg lørdag 20.november Karl Henrik Sivesind Om Undersøkelse om frivillig innsats - Gjennomført av Statistisk

Detaljer

Fra folkebevegelse til filantropi?

Fra folkebevegelse til filantropi? Fra folkebevegelse til filantropi? Frivillig innsats i Norge 1997-2009 Dag Wollebæk og Karl Henrik Sivesind Om Undersøkelse om frivillig innsats - Gjennomført av Statistisk Sentralbyrå, telefonintervju.

Detaljer

Frivillig innsats i Norge - Omfang, rekruttering og motivasjon

Frivillig innsats i Norge - Omfang, rekruttering og motivasjon Frivillig innsats i Norge - Omfang, rekruttering og motivasjon Hovedfunn fra gruppa 60+ Audun Fladmoe Institutt for samfunnsforskning Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor Disposisjon

Detaljer

Sosiale levekår på Svalbard sosialt og aktivt

Sosiale levekår på Svalbard sosialt og aktivt Sosiale levekår på Svalbard sosialt og aktivt Levekår på Svalbard Befolkningen i har gjenomgående færre helseplager enn befolkningen på fastlandet. Kun 1 prosent i vurderer egen helsetilstand som dårlig

Detaljer

8. Idrett som sosial aktivitet

8. Idrett som sosial aktivitet Kultur- og fritidsaktiviteter Idrett som sosial aktivitet 8. Idrett som sosial aktivitet Trening er en sosial aktivitet. Rundt hver tredje som trener eller mosjonerer, er medlem i et idrettslag. Men det

Detaljer

Trender i norsk frivillighet. Sissel H. Eriksen

Trender i norsk frivillighet. Sissel H. Eriksen Trender i norsk frivillighet Sissel H. Eriksen Festivaler Foreldreinnsats Saglie og Bock Segaard: Grenseløs frivillig foreldreinnsats. 2013 Tema 6: Frivillig arbeid SOS-1012 Kultur, fritid og frivillig

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Utviklingen i frivillig sektor

Utviklingen i frivillig sektor Utviklingen i frivillig sektor Pengespillkonferansen 2012 26. september, Førde Karl Henrik Sivesind Opplegg for presentasjonen Norsk frivillig sektor i sammenlignende perspektiv Endringer i frivillig arbeid

Detaljer

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Mosjon etter alder, kjønn og utdanning Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Alder er ingen hindring for å trene. Alle mosjonerer mer enn før, og særlig gjelder det for ungdom mellom 16 og 19 år. I denne

Detaljer

Medlemsundersøkelse om. FRIVILLIG INNSATS Høsten 2009

Medlemsundersøkelse om. FRIVILLIG INNSATS Høsten 2009 Medlemsundersøkelse om FRIVILLIG INNSATS Høsten 2009 2 Innhold SAMMENDRAG... 3 OM UNDERSØKELSEN... 4 Bakgrunn for undersøkelsen... 4 Hvem har svart?...5 HOVEDFUNN... 8 Medlemsvekst... 8 Utvikling i rekruttering

Detaljer

Modul 11- Vår kontekst, lang versjon

Modul 11- Vår kontekst, lang versjon Modul 11- Vår kontekst, lang versjon Denne modulen er et alternativ til modul 2 og 8. Den tar opp det samme temaet, men i en lengre og mer omfattende utgave. Vi prøver å definere hvem vi er som frivillige

Detaljer

Toril Sandnes. Sosial og politisk deltaking De fleste har en fortrolig venn

Toril Sandnes. Sosial og politisk deltaking De fleste har en fortrolig venn De fleste har en fortrolig venn Flere bor alene, og økningen er størst blant de yngre. Det er omtrent like mange kvinner som menn som bor alene. Blant de yngre er det flest menn, blant de eldre er det

Detaljer

I 2009 hadde TROBUR 28 medlemsorganisasjoner, som totalt hadde 20.760 medlemmer. Troms barne- og ungdomsråd (TROBUR) Post: Postboks 590

I 2009 hadde TROBUR 28 medlemsorganisasjoner, som totalt hadde 20.760 medlemmer. Troms barne- og ungdomsråd (TROBUR) Post: Postboks 590 Årsmelding for 2009 Generelt TROBUR har hatt en meget positiv utvikling i 2009. Økt medlemstall, økt aktivitet og bedre oppslutning om egne arrangementer tyder på et aktivt og blomstrende organisasjonsliv

Detaljer

Høring vedrørende prinsipper for tildeling av tilskudd til frivillige organisasjoner

Høring vedrørende prinsipper for tildeling av tilskudd til frivillige organisasjoner Høring vedrørende prinsipper for tildeling av tilskudd til frivillige organisasjoner Nedenstående er utkast til en politisk sak om prinsipper for tildeling av tilskudd til frivillige organisasjoner i Lier.

Detaljer

STBUs PLANVERK. 1. NBUs formålsparagraf - Står uendret og er det overordnede styringsdokumentet for NBU.

STBUs PLANVERK. 1. NBUs formålsparagraf - Står uendret og er det overordnede styringsdokumentet for NBU. STBUs PLANVERK 1. NBUs formålsparagraf - Står uendret og er det overordnede styringsdokumentet for NBU. 2. NBUs Ideologiske plattform - Står uendret, som en utdyping av NBUs verdigrunnlag og mål som organisasjon.

Detaljer

1. Aleneboendes demografi

1. Aleneboendes demografi Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Karl Henrik Sivesind Pengestrømmer i frivillig sektor. Befolkningens gaver og lokallagenes økonomi

Karl Henrik Sivesind Pengestrømmer i frivillig sektor. Befolkningens gaver og lokallagenes økonomi Karl Henrik Sivesind Pengestrømmer i frivillig sektor Befolkningens gaver og lokallagenes økonomi Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor Bergen/Oslo 2012 Senter for forskning på sivilsamfunn

Detaljer

Politisk program. Vedtatt av Landstinget 2013, 20. oktober på Sundvolden hotell.

Politisk program. Vedtatt av Landstinget 2013, 20. oktober på Sundvolden hotell. Politisk program Vedtatt av Landstinget 2013, 20. oktober på Sundvolden hotell. Introduksjon Hyperion jobber aktivt for et samfunn hvor fantasi, kreativitet og spill er en sentral del av samfunnet. De

Detaljer

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte. 1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

RAPPORT FYLKESKOMMUNALE KULTURMIDLER 2011

RAPPORT FYLKESKOMMUNALE KULTURMIDLER 2011 RAPPORT FYLKESKOMMUNALE KULTURMIDLER 2011 TILDELING I ÅRE 10. 11. SEPTEMBER 2011 INNLEDNING Årets tildeling ble gjort i Åre helgen 10. 11. september og ble kombinert med et styremøte. Til sammen kom det

Detaljer

Svøm langt 2016 Destinasjon Kreta

Svøm langt 2016 Destinasjon Kreta Svøm langt 2016 Destinasjon Kreta Sluttrapport 1.0 Innledning Svømming er en av de mest brukte aktivitetene for å mosjonere. Norges Svømmeforbund har siden 1997 hatt svøm langt kampanjen som en årlig mosjonskampanje

Detaljer

Høringssvar Nytt tilskuddsregelverk for funksjonshemmedes organisasjoner

Høringssvar Nytt tilskuddsregelverk for funksjonshemmedes organisasjoner Til: Barne- Ungdoms- og familiedirektoratet postmottak@bufdir.no Deres ref.: 2012/55597 Vår ref.: 6.4.27/MKN Høringssvar Nytt tilskuddsregelverk for funksjonshemmedes organisasjoner takker for anledning

Detaljer

SØKNAD OM DRIFTSTILSKUDD TIL FRIVILLIGE ORGANISASJONER

SØKNAD OM DRIFTSTILSKUDD TIL FRIVILLIGE ORGANISASJONER Frogn kommune Enhet for kultur og fritid Postboks 10 1441 Drøbak SØKNAD OM DRIFTSTILSKUDD TIL FRIVILLIGE ORGANISASJONER Organisasjon Adresse Post/bankgiro Formann/ansvarlig leder Adresse Søknaden skal

Detaljer

Voksenopplæring som redskap for lokal kultur og samfunnsutvikling. Kjærs7 Gangsø Studieforbundet kultur og tradisjon

Voksenopplæring som redskap for lokal kultur og samfunnsutvikling. Kjærs7 Gangsø Studieforbundet kultur og tradisjon Voksenopplæring som redskap for lokal kultur og samfunnsutvikling Kjærs7 Gangsø Studieforbundet kultur og tradisjon Hva er egentlig voksenopplæring? Voksenopplæring er opplærings7lbud spesielt 7lpasset

Detaljer

Gruppe 4: Demokratisk arena

Gruppe 4: Demokratisk arena Gruppe 4: Demokratisk arena Gruppeleder: Sverre Siljan Referent: Stian Stiansen Grupperom: Ælvespeilet, sal 3 Ant. Fornavn Etternavn Virksomhet/ representant for 1. Janette Brendmo Ungdomsutvalget 2. Endre

Detaljer

SØKNAD OM AKTIVITETSTILSKUDD

SØKNAD OM AKTIVITETSTILSKUDD Frogn kommune Enhet for kultur og fritid Postboks 10 1441 Drøbak SØKNAD OM AKTIVITETSTILSKUDD ETABLERINGSTILSKUDD Organisasjonens navn Adresse Post/bankgiro Formann/ansvarlig leder Adresse Mål for prosjektet

Detaljer

PROTOKOLL FRA 6. MØTE I FORDELINGSUTVALGET 2013

PROTOKOLL FRA 6. MØTE I FORDELINGSUTVALGET 2013 PROTOKOLL FRA 6. MØTE I FORDELINGSUTVALGET 2013 DATO: Fredag 25. oktober 2013 TID: 11.30 14.00 STED: Stensberggata 27 Ref. nr. 2013/65007 Tilstede Kirsti Marie Stokkeland Bodil Rake Lystrup Jon Christian

Detaljer

Betydningen av sosial kapital og frivillighet

Betydningen av sosial kapital og frivillighet Betydningen av sosial kapital og frivillighet Innlegg på Christiekonferansen 26. april 2010. Kristin Strømsnes, Institutt for sammenliknende politikk På mitt institutt har vi en anekdote om en gjesteforsker

Detaljer

Medlemsutvikling i Utdanningsforbundet for 2014

Medlemsutvikling i Utdanningsforbundet for 2014 Saksframlegg Sentralstyret Møtedato: Arkivreferanse: Saksbehandler: 27.01.2015 14/00230-4 Kirsti Renate Sommerdal Medlemsutvikling i Utdanningsforbundet for 2014 Sammendrag: Sentralstyret får i denne orienteringssaken

Detaljer

I løpet av året 2008 har aktiviteten tatt seg i opp i forhold til 2007.

I løpet av året 2008 har aktiviteten tatt seg i opp i forhold til 2007. Årsmelding for 2008 Generelt I løpet av året 2008 har aktiviteten tatt seg i opp i forhold til 2007. Vi har aktivt arbeidet for å øke kompetansen vår rundt frivillig arbeid, for best mulig å kunne støtte

Detaljer

Humanistisk Ungdoms arbeidsprogram 2016/2017

Humanistisk Ungdoms arbeidsprogram 2016/2017 Humanistisk Ungdoms Arbeidsprogram 2015/2016 Vedtatt 17.04.2016 Humanistisk Ungdoms arbeidsprogram 2016/2017 Humanistisk Ungdoms arbeidsprogram beskriver hvilke politiske saker og organisatorisk satsninger

Detaljer

Samfunnsengasjement blant dagens unge 1

Samfunnsengasjement blant dagens unge 1 Nye tall om ungdom Samfunnsengasjement blant dagens unge 1 Guro Ødegård Den 8. april 2003 streiket over 11 000 skoleelever over hele landet for å protestere mot Irak-krigen. 2 Det var ingen nasjonal organisasjon

Detaljer

Forvaltningsstatistikken

Forvaltningsstatistikken Forvaltningsstatistikken 2012 Forvaltningsstatistikken 2012 For å gi styret en oversikt over hvem som bruker LNUs ordninger, har forvaltningsteamet (FOT) utarbeidet denne forvaltningsstatistikken. Dette

Detaljer

8. Sosial kontakt og ensomhet blant ungdom

8. Sosial kontakt og ensomhet blant ungdom Sosial kontakt og ensomhet blant ungdom Ungdoms levekår Tor Morten Normann 8. Sosial kontakt og ensomhet blant ungdom Ungdom har i større grad enn voksne et sosialt nettverk. Ungdom som har en svak tilknytning

Detaljer

RAPPORT FYLKESKOMMUNALE KULTURMIDLER TIL BARNE- OG UNGDOMSFORMÅL

RAPPORT FYLKESKOMMUNALE KULTURMIDLER TIL BARNE- OG UNGDOMSFORMÅL RAPPORT FYLKESKOMMUNALE KULTURMIDLER TIL BARNE- OG UNGDOMSFORMÅL 2013 INNLEDNING Fordelingen av de fylkeskommunale kulturmidlene ble gjort i Stjørdal helgen 27. 29. september og ble kombinert med et styremøte.

Detaljer

3. Egenaktivitet på kulturområdet

3. Egenaktivitet på kulturområdet Kultur- og mediebruk i forandring Egenaktivitet på kulturområdet 3. Egenaktivitet på kulturområdet 3.1. Kunstaktiviteter En av tre kan spille instrument Tabell 3.1 viser at 36 prosent av befolkningen kunne

Detaljer

Publikasjoner og presentasjoner:

Publikasjoner og presentasjoner: Navn: Guro Ødegård Fødselsdato: 6. desember 1967 Hjemmeadresse: Bentsegata 2b, 0465 Oslo Telefon: 99 02 49 22 (mobil) 23 08 61 23 (arbeid) E-post: god@samfunnsforskning.no CURRICULUM VITAE Utdannelse:

Detaljer

Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune

Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune En lokalsamfunnsmodell Agenda: 1. Historie & bakgrunn for lokalsamfunnsmodellen v/ordfører Jon-Ivar Nygård 2. Hensikt og mål for modellen v/ordfører Jon-Ivar

Detaljer

SØKNAD OM AKTIVITETSTILSKUDD

SØKNAD OM AKTIVITETSTILSKUDD Frogn kommune Enhet for kultur og fritid Postboks 10 1441 Drøbak SØKNAD OM AKTIVITETSTILSKUDD TILSKUDD TIL RUSFRIE HELGETILTAK FOR UNGDOM Ansvarlig arrangør Adresse Post/bankgiro Formann/ansvarlig leder

Detaljer

FORSLAG TIL NYTT REGELVERK FOR GRUNNSTØTTE TIL DE FRIVILLIGE BARNE- OG UNGDOMSORGANISASJONENE - HØRING

FORSLAG TIL NYTT REGELVERK FOR GRUNNSTØTTE TIL DE FRIVILLIGE BARNE- OG UNGDOMSORGANISASJONENE - HØRING Høringsinstanser i følge liste Deres ref Vår ref Dato 200603300.07.2007 FORSLAG TIL NYTT REGELVERK FOR GRUNNSTØTTE TIL DE FRIVILLIGE BARNE- OG UNGDOMSORGANISASJONENE - HØRING Barne- og likestillingsdepartementet

Detaljer

RAPPORT FYLKESKOMMUNALE KULTURMIDLER 2012

RAPPORT FYLKESKOMMUNALE KULTURMIDLER 2012 RAPPORT FYLKESKOMMUNALE KULTURMIDLER 2012 FORDELING I TRONDHEIM 25. 26. AUGUST 2012 INNLEDNING Fordelingen av de fylkeskommunale kulturmidlene ble gjort i Trondheim helgen 25. 26. august og ble kombinert

Detaljer

TILSKUDD TIL KULTURTILTAK I RANDABERG KOMMUNE

TILSKUDD TIL KULTURTILTAK I RANDABERG KOMMUNE UTKAST TIL NYE RETNINGSLINJER TILSKUDD TIL KULTURTILTAK I RANDABERG KOMMUNE 1. GENERELT 2. DRIFTSTILSKUDD TIL FRIVILLIGE LAG OG FORENINGER 3. DRIFTSTILSKUDD TIL PRIVATE KULTURBYGG OG IDRETTSANLEGG 4. TILSKUDD

Detaljer

Frivilligheten som samfunnsbygger. Generalsekretær Birgitte Brekke

Frivilligheten som samfunnsbygger. Generalsekretær Birgitte Brekke Frivilligheten som samfunnsbygger Generalsekretær Birgitte Brekke OPPLEGG Frivillighet Norge Kort historikk Fakta om frivilligheten i Norge i dag Trender og utviklingstrekk FRIVILLIGHET NORGE Interessepolitisk

Detaljer

1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD

1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD 1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD Levekårsindeksen og levekårsindikatorene skal si noe om hvilke sosiale og helsemessige virkninger en nedbygging og omstilling i industrien kan gi. Det er selvfølgelig mange

Detaljer

Fra folkebevegelse til filantropi?

Fra folkebevegelse til filantropi? DaG wollebæk OG K arl HENRIK SIVESIND Fra folkebevegelse til filantropi? Frivillig innsats i Norge 1997-2009 2010-3 Dag Wollebæk og Karl Henrik Sivesind Fra folkebevegelse til filantropi? Frivillig innsats

Detaljer

02-12 1. innkalling til Ungdom mot rasismes 1. Landsmøte

02-12 1. innkalling til Ungdom mot rasismes 1. Landsmøte 02-12 1. innkalling til Ungdom mot rasismes 1. Landsmøte Dato: 01. 03. Februar 2013 Sted: Antirasistisk Senter Pris: 150 kr Fra vedtektene: 14 Saker til behandling Landsmøtet skal behandle følgende saksliste:

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

KS innbyggerundersøkelse i Lindesnes kommune 2016

KS innbyggerundersøkelse i Lindesnes kommune 2016 KS innbyggerundersøkelse i Lindesnes kommune 2016 Lindesnes kommune har i vår gjennomført en innbyggerundersøkelse. Denne viser at innbyggerne i kommunen vil anbefale andre å flytte til kommunen, de bor

Detaljer

Ungdommer utenfor opplæring og arbeid

Ungdommer utenfor opplæring og arbeid Ungdommer utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. november 1 Sammendrag OTs målgruppe er mindre enn i november 1 1 1 ungdommer er tilmeldt Oppfølgingstjenesten (OT) per

Detaljer

FRIVILLIG SEKTOR. I DAG OG I MORGEN. GENERALSEKRETÆR BIRGITTE BREKKE, FRIVILLIGHET NORGE

FRIVILLIG SEKTOR. I DAG OG I MORGEN. GENERALSEKRETÆR BIRGITTE BREKKE, FRIVILLIGHET NORGE FRIVILLIG SEKTOR. I DAG OG I MORGEN. GENERALSEKRETÆR BIRGITTE BREKKE, FRIVILLIGHET NORGE Opplegg Frivillighet Norge Fakta om frivilligheten Utviklingstrender De største utfordringene/mulighetene for frivillig

Detaljer

10. Tidsbruk blant aleneboende

10. Tidsbruk blant aleneboende Aleneboendes levekår Tidsbruk blant aleneboende Odd Frank Vaage 10. Tidsbruk blant aleneboende Mindre tid går til arbeid og måltider, mer til fritid og søvn Aleneboende bruker mindre tid på arbeid enn

Detaljer

Evaluering Tøtte til Topps

Evaluering Tøtte til Topps Rapport Evaluering Tøtte til Topps Maria Almli 2008 Innhold: Bakgrunn... 3 Sammendrag... 4 Om undersøkelsen... 5 Om utvalg og tabeller... 5 Resultater... 6 Bakgrunnsdata... 6 Erfaringer fra Tøtte til Topps...

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

DNT- en god partner i folkehelsearbeidet

DNT- en god partner i folkehelsearbeidet DNT- en god partner i folkehelsearbeidet Lise Corwin, Folkehelsesjef DNT Nettverksmøte folkehelse Rogaland fylkeskommune 01.02.2012 Hvem er jeg? Tidl. Folkehelsekoordinator i Hordaland Fylkeskommune Forvaltning

Detaljer

Trangt og dyrt for mange av de yngre aleneboende

Trangt og dyrt for mange av de yngre aleneboende Aleneboendes levekår Boforhold Arne S. Andersen 2. Boforhold Trangt og dyrt for mange av de yngre aleneboende Færre yngre aleneboende er selveiere, flere av de eldre. Bare de yngste bor trangt, mange eldre

Detaljer

Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR

Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR 1 Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR Notatet er en analyse av dataene fra kartleggingen av bostedsløse i 2008 for Drammen kommune. NIBR har tidligere laget et notat med

Detaljer

Sakte, men sikkert fremover

Sakte, men sikkert fremover Bedriftsundersøkelsen Sakte, men sikkert fremover Kunnskap om og holdninger til korrupsjon i næringslivet VEDLEGG TIL UNDERSØKELSEN 1 Innhold Detaljert oppsummering av resultater s. 3 Oversikt over spørsmålene

Detaljer

SØKNAD OM AKTIVITETSTILSKUDD

SØKNAD OM AKTIVITETSTILSKUDD Frogn kommune Enhet for kultur og fritid Postboks 10 1441 Drøbak SØKNAD OM AKTIVITETSTILSKUDD TILSKUDD TIL ÅPNE KULTURARRANGEMENT Ansvarlig arrangør Adresse Post/bankgiro Formann/ansvarlig leder Adresse

Detaljer

DNT- en god partner i folkehelsearbeidet Lise Corwin, Folkehelsesjef DNT Folkehelseloven og tiltak for fysisk aktivitet NIH /FHI 24.

DNT- en god partner i folkehelsearbeidet Lise Corwin, Folkehelsesjef DNT Folkehelseloven og tiltak for fysisk aktivitet NIH /FHI 24. DNT- en god partner i folkehelsearbeidet Lise Corwin, Folkehelsesjef DNT Folkehelseloven og tiltak for fysisk aktivitet NIH /FHI 24.0412 AKTUELT Ny folkehelselov Ansvar: kommunene og fylkeskommunene Kapittel

Detaljer

Tid for behandling! DNs nærmiljøsamling, Værnes 5. og 6. mars Lise Corwin, Folkehelsesjef DNT. Naturopplevelser for livet

Tid for behandling! DNs nærmiljøsamling, Værnes 5. og 6. mars Lise Corwin, Folkehelsesjef DNT. Naturopplevelser for livet Tid for behandling! DNs nærmiljøsamling, Værnes 5. og 6. mars Lise Corwin, Folkehelsesjef DNT Hvem er jeg? Tidl. Folkehelsekoordinator i Hordaland Fylkeskommune Forvaltning Partnerskap Forsket på- og forelest

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 Innledning 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer 2 Spesialundervisning

Detaljer

Temanotat 2006/8: Pensjonering i skoleverket etter år 2000

Temanotat 2006/8: Pensjonering i skoleverket etter år 2000 Temanotat 2006/8: Utarbeidet av Bjarne Wik for Utdanningsforbundet Temanotat 2006/8 Utarbeidet i avdeling for utredning Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland 0134 OSLO www.utdanningsforbundet.no Innholdsfortegnelse

Detaljer

Vi ønsker flere barn, unge og deres familier med i våre idrettslag. I denne brosjyren kan du lese mer om hva et idrettslag er, hva du kan være med på

Vi ønsker flere barn, unge og deres familier med i våre idrettslag. I denne brosjyren kan du lese mer om hva et idrettslag er, hva du kan være med på Vi ønsker flere barn, unge og deres familier med i våre idrettslag. I denne brosjyren kan du lese mer om hva et idrettslag er, hva du kan være med på og hvordan du blir medlem. Velkommen til idretten!

Detaljer

Vi ønsker flere barn, unge og deres familier med i våre idrettslag. I denne brosjyren kan du lese mer om hva et idrettslag er, hva du kan være med på

Vi ønsker flere barn, unge og deres familier med i våre idrettslag. I denne brosjyren kan du lese mer om hva et idrettslag er, hva du kan være med på Vi ønsker flere barn, unge og deres familier med i våre idrettslag. I denne brosjyren kan du lese mer om hva et idrettslag er, hva du kan være med på og hvordan du blir medlem. Velkommen til idretten!

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN FOR FET IDRETTSLAG

VIRKSOMHETSPLAN FOR FET IDRETTSLAG VIRKSOMHETSPLAN FOR FET IDRETTSLAG 2015 2020 Positiv - Inkluderende - Aktiv Innledning - hva gjør Fet IL til et unikt idrettslag? Fet IL er et fleridrettslag som samler flere idretter i Fet under samme

Detaljer

Emneplan for flerkulturell forståelse og sosiologi for Toll- og avgiftsdirektoratet

Emneplan for flerkulturell forståelse og sosiologi for Toll- og avgiftsdirektoratet Emneplan for flerkulturell forståelse og sosiologi for Toll- og avgiftsdirektoratet Intercultural Understanding and Sociology for the Directorate of Customs and Excise Studieprogramkode: FKFSO 15 studiepoeng/ects

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. februar 2015

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. februar 2015 Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per. februar Sammendrag OTs målgruppe er mindre enn i februar ungdommer er tilmeldt OT per februar. Det er litt færre enn i februar,

Detaljer

Østfold Barne og Ungdomsråd (ØBUR)

Østfold Barne og Ungdomsråd (ØBUR) Østfold Barne og Ungdomsråd (ØBUR) Årsmelding 2010 INNLEDNING Østfold Barne- og Ungdomsråd (ØBUR) er en fylkesregional paraplyorganisasjon for de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene i Østfold.

Detaljer

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom Astrid Skretting Artikkelen gir en oversikt over utviklingen i narkotikabruk blant ungdom i alderen 15 til 20 år i Oslo og i resten av landet.

Detaljer

Dag Arne Christensen, Kristin Strømsnes og Dag Wollebæk Organisasjonene i Hordaland 1999-2009

Dag Arne Christensen, Kristin Strømsnes og Dag Wollebæk Organisasjonene i Hordaland 1999-2009 Dag Arne Christensen, Kristin Strømsnes og Dag Wollebæk Organisasjonene i Hordaland 1999-2009 Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor Bergen/Oslo 2011 Senter for forskning på sivilsamfunn

Detaljer

Notat angående mulig kjønnskvotering på partilistene ved kommunestyrevalg

Notat angående mulig kjønnskvotering på partilistene ved kommunestyrevalg Notat angående mulig kjønnskvotering på partilistene ved kommunestyrevalg Johannes Bergh & Henning Finseraas 6. mars 2012 Innledning Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) har gjort et direkte kjøp av

Detaljer

Duodjinæringens økonomiske situasjon Dud

Duodjinæringens økonomiske situasjon Dud Sámi Ealáhus- ja Guorahallanguovddáš - Samisk Nærings- og Utredningssenter Duodjinæringens økonomiske situasjon Dud Gjennomgang og presentasjon av data fra utøvere registrert i registeret i 2006, samt

Detaljer

Midt i tenårene noen tall fra UNGdata

Midt i tenårene noen tall fra UNGdata Nye tall om ungdom Midt i tenårene noen tall fra UNGdata Tormod Øia og Anders Bakken M esteparten av det livet ungdom lever foregår enten i familien, på skolen eller sammen med venner i ulike fritidsaktiviteter.

Detaljer

Førebuing/ Forberedelse

Førebuing/ Forberedelse Førebuing/ Forberedelse 22.05.2015 SAM3016 Sosialkunnskap Nynorsk/Bokmål Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Hjelpemiddel Førebuingstida varer éin dag. På førebuingsdagen er alle hjelpemiddel

Detaljer

Innspill til strategiarbeidet fra grupper og kretser vinteren 2009

Innspill til strategiarbeidet fra grupper og kretser vinteren 2009 Innspill til strategiarbeidet fra grupper og kretser vinteren 2009 Landsting 2007 vedtok å Involvere flest mulig av forbundets medlemmer i en prosess frem til landsting 2009, for å utvikle en ny langtidsplan

Detaljer

Samarbeid med frivilligheten Frivillighet Norge v/ida Marie Holmin. Rehabiliteringskonferanse 15.10.2015, Ålesund

Samarbeid med frivilligheten Frivillighet Norge v/ida Marie Holmin. Rehabiliteringskonferanse 15.10.2015, Ålesund Samarbeid med frivilligheten Frivillighet Norge v/ida Marie Holmin Rehabiliteringskonferanse 15.10.2015, Ålesund Frivillighet Norge Interessepolitisk samarbeidsorgan for frivillige organisasjoner Rammevilkåra

Detaljer

PROTOKOLL FRA 1. MØTE I FORDELINGSUTVALGET 2016

PROTOKOLL FRA 1. MØTE I FORDELINGSUTVALGET 2016 PROTOKOLL FRA 1. MØTE I FORDELINGSUTVALGET 2016 DATO: 18. januar 2016 TID: 11.00 15.00 STED: Stensberggata 27 Ref. nr. 2013/65007 Tilstede Kirsti Marie Stokkeland Lasse Birkeland Bodil Rake Lystrup Jørgen

Detaljer

Øyvind Andresen. Organisasjonsdeltakelse i Norge fra 1983 til 1997. 1999/34 Rapporter Reports

Øyvind Andresen. Organisasjonsdeltakelse i Norge fra 1983 til 1997. 1999/34 Rapporter Reports 1999/34 Rapporter Reports Øyvind Andresen Organisasjonsdeltakelse i Norge fra 1983 til 1997 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter Reports I denne serien publiseres statistiske

Detaljer

Frivillighet. Politisk regnskap 2005 2013

Frivillighet. Politisk regnskap 2005 2013 Frivillighet. Politisk regnskap 2005 2013 Forsidefoto: Norges Musikkorps Forbund Foto: Ilja C. Hendel Forord Norge er på verdenstoppen i frivillighet. Halvparten av den voksne befolkningen gjør en frivillig

Detaljer

Innhold... 2. Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5. Vedlegg... 18

Innhold... 2. Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5. Vedlegg... 18 Spørreundersøkelse Innhold... 2 Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5 1.1.1 Innledning... 5 1.1.2 Oppfølging fra barnevernet... 5 1.1.3 Tilsynsførerordningen... 10 Vedlegg... 18 Oppfølging fosterhjem

Detaljer

3. Også kommunene har stor innflytelse på frivillighetens rammevilkår. Jeg er derfor veldig glad for at også KS er til stede på dette seminaret.

3. Også kommunene har stor innflytelse på frivillighetens rammevilkår. Jeg er derfor veldig glad for at også KS er til stede på dette seminaret. INNSPILLSSEMINAR OM INTENSJONSERKLÆRING FOR SAMSPILLET MELLOM REGJERINGEN OG FRIVILLIG SEKTOR 3.9.2014 innlegg fra generalsekretær Birgitte Brekke 1. Aller først vil jeg takke for invitasjonen til seminaret.

Detaljer

Rekruttering og organisasjonsutvikling

Rekruttering og organisasjonsutvikling kunnskap gir vekst Rekruttering og organisasjonsutvikling Hvorfor snakker vi om rekruttering? Organisasjonsutvikling Forbundets målsettinger i et langt perspektiv Organisasjonsutvikling Et realistisk mål

Detaljer

6. Arbeidsliv og sysselsetting

6. Arbeidsliv og sysselsetting 6. Arbeidsliv og sysselsetting Norsk arbeidsliv kjennetegnes av høy sysselsettingsgrad, dvs. at andelen som deltar i arbeidslivet er høyt, sammenliknet med andre land i Europa. Det er særlig inkludering

Detaljer

Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1

Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1 Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1 FRIVILLIGHETEN TRENGER DEG! I Norge finnes det 115 000 frivillige organisasjoner. De holder på med alle tenkelige aktiviteter fra

Detaljer

Retningslinjer for fordeling av støtte til de frivillige barneog ungdomsorganisasjonene i Akershus

Retningslinjer for fordeling av støtte til de frivillige barneog ungdomsorganisasjonene i Akershus Retningslinjer for fordeling av støtte til de frivillige barneog ungdomsorganisasjonene i Akershus Vedtatt av hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse 11. september 2012 1. PRINSIPPER FOR FORDELING

Detaljer

Studentforeningers sosiale kontekst

Studentforeningers sosiale kontekst Studentforeningers sosiale kontekst Artikkelen er skrevet av Marthe Amundsen I denne artikkelen kan du lese om den kontekst og de rammer studentforeninger arbeider innenfor. Artikkelen er utarbeidet til

Detaljer

AMATØRKULTURUNDERSØKELSEN 2014

AMATØRKULTURUNDERSØKELSEN 2014 AMATØRKULTURUNDERSØKELSEN 2014 Hva ønsket Amatørkulturrådet å finne ut? En status i 2014 hos lag og organisasjoner som er medlemmer i Amatørkulturrådet i Bergen. Vi ønsket å få dokumentert problemstillinger

Detaljer

7. Studieforbund. 7.1 Studieforbundenes aktivitet i 2012

7. Studieforbund. 7.1 Studieforbundenes aktivitet i 2012 Foto: AltoPress/Maxppp7 7. er ideelle og demokratiske organisasjoner som utfører oppgaver innenfor voksenopplæring, og som har flere medlemsorganisasjoner. De fleste tilbyr i hovedsak opplæring som ikke

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

MOMSKOMPENSASJON OGSÅ FOR FRIVILLIG SEKTOR

MOMSKOMPENSASJON OGSÅ FOR FRIVILLIG SEKTOR MOMSKOMPENSASJON OGSÅ FOR FRIVILLIG SEKTOR TO FORSKJELLIGE ORDNINGER Kompensasjon for kostnader som frivillige organisasjoner har til merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester (generell ordning) 627

Detaljer

Inkludering mellom samfunnsansvar og effektivitet

Inkludering mellom samfunnsansvar og effektivitet Inkludering mellom samfunnsansvar og effektivitet Arbeidslivets Strukturelle Kynisme Sigtona Halrynjo, AFI Strukturell kynisme Mangfoldets møte med privilegiestrukturen når tilpasning til ulike behov innebærer

Detaljer

Betingelser for frivillig innsats motivasjon og kontekst

Betingelser for frivillig innsats motivasjon og kontekst Betingelser for frivillig innsats motivasjon og kontekst Dag Wollebæk, Synne Sætrang og Audun Fladmoe Presentasjon av rapport, 23. juni 2015 Formål/hovedbidrag 1. Hva skjer i de ulike fasene av? Hvordan

Detaljer

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven TØI rapport 498/2000 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2000, 45 sider Sammendrag: Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven Aldersgrensen for øvelseskjøring

Detaljer