Modul 11- Vår kontekst, lang versjon
|
|
- Ann Bakken
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Modul 11- Vår kontekst, lang versjon Denne modulen er et alternativ til modul 2 og 8. Den tar opp det samme temaet, men i en lengre og mer omfattende utgave. Vi prøver å definere hvem vi er som frivillige arbeidere kontekstualiserer vårt virke. Kursleder må velge om hun/han ønsker å benytte seg av modul 11 eller av en kombinasjon av modul 2 og modul 8. Nødvendig utstyr Her kreves det ikke spesielt utstyr. Generelt Varighet Totalt 55 minutt Intro: 5 minutter Del 1: 20 minutter Del 2: 30 minutter Kunnskapsmål Oppnå kunnskap om hvilke rammevilkår som gjelder for studentforeninger, samt se hvilke gjensidige krav som stilles. Holdningsmål Skape tilhørighet/gjenkjennelse dette kurset gjelder meg. Deltakerne bør få et bilde av at alle deltakerne er i samme båt. Skape refleksjon rundt verdien av frivillig arbeid og en bevisstgjøring av foreningenes virke. Modulen bør ende med en diskusjon rundt verdier i deltakernes frivillige arbeid. Spesielt bør man komme diskutere tradisjonelle verdier versus tjene penger (gjøre foreningen rik!). Sammenheng eller overlapping Modul 11 er et alternativ til modul 2 og 8. Det er med andre ord ikke meningen at man skal benytte alle disse modulene i ett og samme kurs. I stedet må kursleder velge mellom å bruke modul 11 eller bruke modul 2 og 8. De to sistnevnte modulene tar for seg samme tema som denne modulen. 1
2 I modul 5 skal krav og forventninger til lederen tas opp. Vær oppmerksom på at her, i modul 11, er det snakk om rammevilkår og gjensidige krav til foreningen, mens i modul 5 handler det om lederen. Litteraturtips Wollebæk, Dag og Selle, Per (2002). Det nye organisasjonssamfunnet. Demokrati i omforming. Bergen: Fagbokforlaget. Ulstein, Kristen (1998). Organisasjon og ledelse i frivillig arbeid. Oslo: Universitetsforlaget. Wollebæk, Dag og Sivesind, Karl Henrik (2000). Er deltakelse i frivillig arbeid nyttig på arbeidsmarkedet? Publisert i Søkelys på arbeidsmarkedet, 2000 årgang 17: Arbeidsformer Plenumsdiskusjon Her er hensikten å sette i gang en diskusjon i deltagergruppa om den kontekst studentforeningene arbeider innenfor. Det er plenumsdiskusjon i både del 1 og 2 av modulen. Forelesning Kursleder holder enkelte innledninger over tema knyttet til frivillighet, rammer og kontekst. Det finnes en lengre innledning om frivillighetens utvikling som starter på slide 10. Tema Del 1: Funksjon, hensikt, rammer og konsekvenser - Slide 1-7 Hvilken funksjon har foreningene ved UiO? Hva er hensikten med å drive studentforeningene? Hvilke rammevilkår finnes for studentforeningene på Blindern? (Gjensidige krav) Del 2: Frivillighet. Frivillig arbeid og dets historie - Slide 8-14 Hva er konsekvensene av at vi er frivillige? Historisk oversikt over frivillighet fra dugnadsånd til profesjonalisering. Lang plenumsdiskusjon om frivillighet 2
3 Manus 1. Funksjon og hensikt Lysbilde 1 Funksjon Hvilken funksjon har foreningene? Hva er hensikten med å drive en studentforening? 1 Denne sliden brukes for at kursdeltakerne selv skal reflektere over - Hvorfor de driver foreningsarbeid - Hva dette betyr i forhold til dem selv og andre 3
4 Lysbilde 2 Hvilken funksjon har foreningene i forhold til studenter ved UiO og høgskolene medlemmene i foreningen UiO og høgskolene samfunnet generelt fremtiden 2 Denne sliden gir eksempler på noen punkter man kan bruke i diskusjonen om hvilke forhold studentforeningene har i forhold til ulike andre aktører. Her burde det være et mål å etter hvert heve diskusjonen opp på samfunnsnivå og diskutere fremtiden: - Har studentforeningen en funksjon i samfunnet generelt? - Hvilken funksjon vil studentforeningene ha i fremtiden? - Vil funksjon og hensikt endre seg? 4
5 2. Rammer Lysbilde 3 Rammevilkår Hvilke rammer arbeider studentforeningene innenfor? 3 Denne sliden brukes for at kursdeltakerne skal komme frem til en forståelse av feltet de jobber innenfor. Her vil det være noe forskjellig fra forening til forening, men det viktigste er at de klarer å skissere ut de viktigste punktene som definerer deres rammer. Den neste sliden kan legges på for å gi kursdeltakerne noen eksempler i diskusjonen. 5
6 Lysbilde 4 Hva definerer våre rammer? Lover og regler f.eks. alkoholservering, åpningstider og moms Universitetet f.eks. i forhold til Teknisk avdeling og fakultetet SiO Kulturstyret Økonomi Leverandører Medlemmer i foreningen Publikum studentene som bruker tilbudet 4 Fortsettelse på plenumsdiskusjon. (Se tekst til lysbilde 3.) 6
7 Lysbilde 5 Gjensidige krav Hva kreves av studentforeningene? Hva krever studentforeningene? 5 Hvis ikke kursdeltakerne selv kommer frem til at de selv i foreningen er med på å definere rammene, kan denne sliden brukes. Denne får frem forståelsen om at alle parter stiller krav og har forventninger. Diskusjonen bør ta opp hvordan de aktive i foreningen er med på å definere rammene. Er det andre organisasjoner, institusjoner etc som definerer rammene til foreningene? Studentene som bruker tilbudet er også med på å definere rammene. Virksomheten drives for å fremme studentsosialt miljø, dermed blir studentene en viktig part i rammedefineringen. 7
8 Lysbilde 6 Konsekvenser Hva er konsekvensene av at vi er frivillige? 6 Hva er konsekvensene av at vi er frivillige arbeidere? 8
9 Lysbilde 7 Student og frivillig Er jeg student eller arbeider? Frivillig innsats eller profesjonelt arbeid? Tid Penger studielån Erfaring Sosialt 7 Det er viktig at kursdeltakerne får tid til å reflektere over hvilke konsekvenser deres eget frivillig arbeid har. Hvilke positive og negative sider finnes ved å drive frivillig arbeid? Her er det relevant å diskutere hvor mye arbeid man skal legge ned i en studentforening; Er det et krav til de aktive at man skal bruke all fritid på arbeid i foreningen? Hvor går grensen for hvor mye arbeid man kan kreve av en frivillig arbeider i en studentforening? Husk: Det å være student er fulltidsarbeid hvordan påvirker foreningsarbeidet studiene? 9
10 3. Frivillig arbeid og dets historie Lysbilde 8 Frivillighet Frivillig arbeid og dets historie 8 Åpningsbilde, nytt tema: Les bakgrunnsmaterialet først. Dette kan hjelpe hvis det kommer spørsmål om begreper, utvikling, etc. Vis til teorimaterialet kursdeltakerne har fått hvis noen er spesielt interesserte. 10
11 Lysbilde 9 Hva er frivillig arbeid? Med frivillig arbeid mener vi ulønnet innsats man gjør for andre enn slekt og nære venner. Arbeidet blir regnet som ulønnet selv om man mottar godtgjørelse for utgifter, eller mindre, symbolsk betaling. (Wollebæk & Sivesind, 2000) 9 Innledning: Hva er frivillig arbeid? Vi kan definere frivillig arbeid som: Med frivillig arbeid mener vi ulønnet innsats man gjør for andre enn slekt og nære venner. Arbeidet blir regnet som ulønnet selv om man mottar godtgjørelse for utgifter, eller mindre, symbolsk betaling. Definisjonen er hentet fra en bok av Dag Wollebæk og Karl Henrik Sivesind. 11
12 Lysbilde 10 Historisk utvikling i frivillige organisasjoner Individualisering Profesjonalisering Nye tilknytningsformer Påvirkning fra management-tenkning 10 Lang innledning: KONSEKVENSER AV INDIVIDUALISERING Samfunnet har endret seg. Endringer som skjer på makronivå (som økonomiske og sosiale endringer) kommer først og fremst til syne på mikronivå (endringer i individuelle verdier og organisasjonsformer). Vi har i etterkrigstiden sett en dreining mot en individualisering som kan forklares med økningen i velstand og utdanningsnivå. Denne utviklingen er bakgrunnen for de veldige endringene i samfunnslivet, som igjen har påvirket utviklingen i organisasjonssamfunnet. Hva er individualisering? Wollebæk og Selle definerer individualisering som ein prosess der hierarkiske og paternalistiske verdiar får stadig mindre legitimitet og individ blir lausare og mindre automatisk knytte til sosiale fellesskap. PROFESJONALISERING AV DE FRIVILLIGE ORGANISASJONENE Økonomi, konkurranse og tid er nøkkelfaktorer som kan beskrive profesjonalisering av de frivillige organisasjonene. Nye lover og regler krever at organisasjonene har en ryddig økonomi som viser hvor penger kommer fra og hva de brukes til; det kreves 12
13 dokumentasjon. Dette betyr at organisasjonene trenger medlemmer som kan økonomifaget, eller at man overlater økonomien til eksterne fagfolk. Profesjonell markedsføring blir viktig i et konkurransesamfunn. Mange organisasjoner bruker eksterne firma for å vise seg i et trangt marked. Organisasjonene sparer tid ved å overlate vanskelig arbeid til eksterne aktører. NYE TILKNYTNINGSFORMER Wollebæk og Selle hevder at tusenårsskiftet representerer et tidsskille for frivillig organisering i Norge; det markerer sluttpunktet for folkebevegelsen. Nå skjer veksten i mer uforpliktende og uformelle aktiviteter rettet mot nærmiljø, kultur og fritid. Organisasjonstypen som vokser mest er serviceorganisasjonene (medlemsrettet og konsensusorientert). Dagens organisasjonsbilde viser at det er egenorganiseringen som øker, og at de samfunnsrettede foreningene utgjør en mindre del. Mange av de endringene vi ser, kan knyttes til en mer instrumentell og korttidsorientert deltakerorientering. Når vi får dårligere tid (opplever tidspress), må vi organisere oss på nye måter. Denne endringen ser vi tydeligst blant de unge. Det meste skal være tilrettelagt og instrumentelt, og støtten til tidkrevende demokratiske og administrative prosesser er ikke som før. Samtidig ser det ut som den nye tidsorienteringen går sammen med en økende lokalorientering heller enn en orientering mot det nasjonale. Det politiske blir mindre viktig, og vi ser stadig flere spesialiserte eller saksorienterte aktiviteter, aktiviteter som i økende grad er egenorientert heller enn samfunnsorientert. Både lokalt og sentralt har vi de siste 20 årene dessuten sett en økende profesjonalisering av det frivillige organisasjonslivet. 13
14 PÅVIRKNING FRA MANAGEMENT-TENKNING Hvordan karakteriseres de frivillige organisasjonene i dag? Som organisasjoner eller som bedrifter? Språket fra det kommersielle markedet brukes stadig oftere i både offentlig og frivillig sektor. Dette kan gi et inntrykk av at alt kan kjøpes eller selges, og av at vi alle er et marked. Innflytelse fra nyere management-tenkning, også kalt social marketing, har ført kommersiell tenkning inn i frivillige organisasjoner. Skaper organisasjoner produkter for et marked? Kan og bør organisasjoner betraktes som bedrifter? Den sterkeste innvendingen mot en slik selvforståelse er at meningsdimensjonen blir helt borte. Vi kan ikke hevde at det viktigste her i livet er mest mulig nytelse for minst mulig ytelse. Drivkraften i menneskelige relasjoner er ikke bare økonomi og nytte. Dersom frivillige organisasjoner utvikler seg i retning av å bli bedrifter, får det konsekvenser for organisasjonenes samfunnsrolle. Markedet tilbyr andre rammevilkår og en tilpasning til kommersiell virksomhet vil påvirke forholdet mellom medlemmene og organisasjonen. 14
15 4. Plenumsdiskusjon Lysbilde 11 Er der mer krevende å være frivillig i dag enn tidligere? Har vi tid til frivillig arbeid i dag? Tradisjon versus effektivitet Dugnadsånd eller profesjonelt arbeid? Har de frivillige organisasjonene penger til å drive ideelt arbeid i dag? 11 Målet med denne diskusjonen er å skape en forståelse for en utvikling mot profesjonalisering av det frivillige arbeidet. Diskusjonen skal ta opp tråden fra innledningen. Kursdeltakerne burde ha mye å komme med her med tanke på hvilke krav som i de siste årene har kommet til deres arbeid. Tradisjon, effektivitet, tid og økonomi er stikkord her. Kursdeltakerne bør selv reflektere over hvilken betydning profesjonalisering av frivillig arbeid har (trekk inn de konsekvensene som ble diskutert tidligere i modulen). Kursleder kan ta utgangspunkt i følgende spørsmål for å styre diskusjonen: Er det mer krevende å være frivillig i dag enn tidligere? Har det skjedd en endring mot profesjonalisering i studentforeningene? Hvordan opplever studentforeningene tidspress? Finnes det enkeltfaktorer som øker tidspresset og krever mer profesjonalisering? Hvordan har kvalitetsreformen virket inn på foreningsarbeidet? 15
16 Lysbilde 12 Verdiendring? (1) Hvilke verdiendringer vil vise seg i det nye organisasjonssamfunnet? Blir effektivitet det viktigste i fremtidens frivillige arbeid? Hvilken kompetanse kreves av de frivillige? Hvordan kan vi bevare tradisjonen og fellesskapet samtidig som samfunnslivet og organisasjonslivet utvikler seg i retning av individualisme? 12 De tre slidesene om verdiendring [11,12,13] er viktig for modulens holdningsmål. Her stilles det mange spørsmål som kursdeltakerne kan diskutere ut fra. Slide 11 har tradisjon versus effektivitet som tema. Her kan kursholder trekke opp en linje fra forelesningen om historisk utvikling og skape en diskusjon om verdier i forhold til dette. I tillegg bør kursholder problematisere det siste punktet på sliden. Spør: Hvilke kompetanseformer kreves av deg i ditt foreningsarbeid? Hvem stiller disse kravene? Hvordan kan vi bevare tradisjonen og fellesskapet samtidig som samfunnslivet og organisasjonslivet utvikler seg i retning av individualisme? Problematiser: Skal vi nødvendigvis bevare tradisjonen? 16
17 Lysbilde 13 Verdiendring? (2) Hva er drivkraften i de frivillige organisasjonene? Skaper frivillige organisasjoner produkter for et marked? Kan og bør frivillige organisasjoner betraktes som bedrifter? 13 Slide 12 følger temaet marked/penger og trekker opp en diskusjon om hva som er den virkelige drivkraften i frivillige organisasjoner. Er det slik at dagens organisasjoner skaper produkter for et marked? Kan og bør frivillige organisasjoner betraktes som bedrifter? Her vil det være naturlig å se tilbake på hva som ble diskutert i forhold til rammer og konsekvenser og spørre om dagens frivillige organisasjoner er markedsorganisasjoner? 17
18 Lysbilde 14 Verdiendring? (3) Har det skjedd en verdiendring i det frivillige arbeidet i studentforeningene? Hva vil være viktig i fremtiden? Hvordan bevare tradisjonen i det frivillige arbeidet i studentforeningene? Er dette ønskelig? 14 Denne sliden bringer diskusjonen til kursdeltakernes eget arbeid i foreningene og verdiendringer i forhold til dette. Har det skjedd en verdiendring i det frivillige arbeidet i studentforeningene? Hva vil være viktig i fremtiden? Hvordan bevare tradisjonen i det frivillige arbeidet i studentforeningene? Er dette ønskelig? Her bør kursdeltakerne klare å se sammenheng mellom eget frivillig arbeid og utviklingen i samfunnet generelt. Også her kan diskusjonen rundt hvorvidt tradisjonen nødvendigvis må bevares tas opp. 18
Studentforeningers sosiale kontekst
Studentforeningers sosiale kontekst Artikkelen er skrevet av Marthe Amundsen I denne artikkelen kan du lese om den kontekst og de rammer studentforeninger arbeider innenfor. Artikkelen er utarbeidet til
DetaljerModul 5- Roller, krav og ansvar
Modul 5- Roller, krav og ansvar Her er det lederen som skal arbeide med seg selv og sitt eget arbeid som leder. Det blir fokusert på egenrefleksjon over ulike roller enhver kan ta som leder i en studentforening,
DetaljerLEDELSE, MOTIVASJON OG DEN VANSKELIGE SAMTALEN
LEDELSE, MOTIVASJON OG DEN VANSKELIGE SAMTALEN Kort om mitt innlegg 2 Vi skal komme inn på Ledelse og motivasjon Ledelse av frivillige Organisasjonskultur og ledelse Den vanskelige samtalen 3 Hva mener
DetaljerModul 2- Innføring i regnskap
Modul 2- Innføring i regnskap Modulen gir kursdeltakerne en kort innføring i sentrale regnskapsbegrep, hva regnskap er og hvorfor regnskap brukes slik det gjør. Sist endret 10.09.2004 Generelt Nødvendig
DetaljerFra folkebevegelse til filantropi?
Fra folkebevegelse til filantropi? Frivillig innsats i Norge 1997-2009 Dag Wollebæk og Karl Henrik Sivesind Om Undersøkelse om frivillig innsats - Gjennomført av Statistisk Sentralbyrå, telefonintervju.
DetaljerModul 4 - Merkevare. Generelt
Modul 4 - Merkevare I denne modulen gjennomgår vi begrepet merkevare og hvordan foreninger kan bruke dette i sitt profileringsarbeid. Merkevare er det nettverk av assosiasjoner (sympatier og antipatier)
DetaljerGenerelt. Sist endret 16.09.2004. Nødvendig utstyr Utdelte slides. Varighet 15 minutter
Modul 8- Regnskapsrutiner Modulen handler om å forbedre foreningenes egne rutiner, gi gode råd videre til foreningene samt vise enkelt hvordan man kan lage et system som er svært funksjonelt. Små og enkle
DetaljerModul 3 Varemerke. Generelt
Modul 3 Varemerke I denne modulen tar vi for oss begrepet varemerke, gjennomgår bruken av såkalte SWOTanalyser og ser hvordan foreningene kan utarbeide ulike typer profildokumenter. Varemerke er et navn,
DetaljerModul 2- Markedskommunikasjon
Modul 2- Markedskommunikasjon Modulen gir en rask innføring i de fire grunnleggende konkurransemidlene, markedskommunikasjonens fire grunnelementer, og begrepet markedsføringsmiks. Nødvendig utstyr Powerpoint
DetaljerArbeidsformer. Tema. Modul 9 - Bruk av Studentlivs regnskapsopplegg i Excel
Modul 9 Bruk av Studentlivs regnskapsopplegg i Excel Modulen er todelt. Den største delen blir gjennomgått på kurskvelden og tar for seg oppbygging av regnskapsopplegget og gir en kort innføring i hvordan
DetaljerIntroduksjon til kursopplegget
Introduksjon til kursopplegget Denne introduksjonen er tenkt som en veiledning til deg som skal være kursleder på regnskapskurs for små foreninger. Manualen vil inneholde all nødvendig informasjon i forbindelse
DetaljerModul 7- Den vanskelige samtalen
Modul 7- Den vanskelige samtalen I denne modulen rettes fokus mot det som er vanskelig. Mange ledere i studentforeninger gir uttrykk for at det å håndtere konfliktsituasjoner i deres arbeid der mange unge
DetaljerInnhold. Innhold... 1
kurs Lederkurs Innhold Innhold... 1 Vår kontekst... 2 Frivillige organisasjoner og frivillig arbeid... 2 Forståelsen av frivillighet som fritid... 3 - en historisk dreining fra dugnadsånd til profesjonalisering...
DetaljerInnhold. Innhold... 1
Innhold Innhold... 1 Vår kontekst... 2 Frivillige organisasjoner og frivillig arbeid... 2 Forståelsen av frivillighet som fritid... 3 - en historisk dreining fra dugnadsånd til profesjonalisering... 3
DetaljerInnhold. Innhold... 1
Innhold Innhold... 1 Vår kontekst... 2 Frivillige organisasjoner og frivillig arbeid... 2 Forståelsen av frivillighet som fritid... 3 - en historisk dreining fra dugnadsånd til profesjonalisering... 3
DetaljerGenerelt. Kunnskapsmål Kunnskap om hva et budsjett er, hvordan det er bygget opp og hvordan man utformer et budsjett.
Modul 4 - Budsjett Modulen forklarer hva et budsjett er og viktigheten av å ha et realistisk og pålitelig budsjett. Den viser hvordan man utformer og setter opp et budsjett. Sist endret 10.09.2004 Generelt
Detaljerfinnes ildsjelene fortsatt? Frivillig arbeid i Norge Quality Hotell & Resort Sarpsborg lørdag 20.november Karl Henrik Sivesind Golfforum
Frivillig arbeid i Norge finnes ildsjelene fortsatt? Golfforum Quality Hotell & Resort Sarpsborg lørdag 20.november Karl Henrik Sivesind Om Undersøkelse om frivillig innsats - Gjennomført av Statistisk
DetaljerKultur og fritid. Kunst og kultur Idrett Hobby og fritid. nasjonale org (Sivilsamfunnssenteret)
This image cannot currently be displayed. This image cannot currently be displayed. 9/9/01 Problemstillinger Hvilke endringer har skjedd i organisasjonssamfunnet? Fra medlemsbaserte til koordinert frivillighet?
DetaljerKarl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo
Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.
DetaljerModul 8 Lokale forhold ved UiO
Modul 8 Lokale forhold ved UiO Denne modulen har til hensikt å gi deltagerne relevant informasjon om regelverk, viktige kontaktpersoner og gode fremgangsmåter for å lykkes med PR arbeidet på campus. Det
DetaljerEndringsprosesser i frivillige organisasjoner, innlegg på brukerkonferanse, Oslo 31.08.09
Endringsprosesser i frivillige organisasjoner, innlegg på brukerkonferanse, Oslo 31.08.09 Jeg skal i mitt innlegg gi et bilde av sentrale endringsprosesser som vi har sett innenfor norsk frivillig sektor
DetaljerModul 6 Organisering av PR-arbeidet
Modul 6 Organisering av PR-arbeidet I modul 6 bruker vi et plandokument og arbeidet med dette som den røde tråden gjennom hele denne modulen. Hva, for hvem, hvorfor og hvordan. Profil, budskap og virkemidler.
DetaljerIntroduksjon til alle styrekursmodulene
Introduksjon til alle styrekursmodulene Denne introduksjonen er en veiledning til dere som skal være kursledere på styrekurset. Introduksjonen setter dere inn i hva som er kursets formål, den forklarer
DetaljerOrganisasjonskultur. Artikkelen er skrevet av Marthe Amundsen
Organisasjonskultur Artikkelen er skrevet av Marthe Amundsen I denne artikkelen kan du lese om begrepet organisasjonskultur. Artikkelen er utarbeidet til bruk i Studentlivs lederkurs, men kan også fungere
DetaljerModul 1- Åpning av kurs i PR og markedsføring
Modul 1- Modul 1 Åpning av kurs Åpning av kurs i PR og markedsføring Før du setter i gang kurset er det viktig at deltagerne får mulighet til å bli litt bedre kjent med hverandre og med deg som kursleder.
DetaljerMen som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut. av det! Agenda
Agenda Møtebooking Men som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut Salgsfunksjonen Nøkkelen til suksess R = A x K av det! Møtebooking Salgsteknikk Kortstokk Hvem har kontroll? Hvorfor korte samtaler?
DetaljerMedlemsorganisasjoner og tilknytningsformer
Medlemsorganisasjoner og tilknytningsformer Presentasjon på Ledermøtet i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité 13. mai, 2017 Karl Henrik Sivesind og Daniel Arnesen Utviklingen i det
DetaljerFORORD TIL 3. UTGAVE... 9
5 FORORD TIL 3. UTGAVE... 9 Kapittel 1 Organisasjonsteori for offentlig sektor... 11 En organisasjonsteoretisk tilnærming til offentlig sektor... 11 Forskjeller mellom offentlige og private organisasjoner...
DetaljerKurs i markedsføring og kundebehandling. Ansvarlig: Marit G Engeset,
Kurs i markedsføring og kundebehandling. Ansvarlig: Marit G Engeset, marit.engeset@usn.no Målgruppe: Eiere, ledere og ansatte i små og mellomstore handelsbedrifter Antall samlinger: 4 Varighet: 2 timer
DetaljerLP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)
3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer
DetaljerI et altfor bredt sveip over fortid og nåtid, kan det være greit å begynne med nåsituasjonen. Hvem er Telemarksarkivet og hvordan er vi organisert?
Telemarksarkivet og Telemarks privatarkiver: En ressurs for framtida Det er ikke hverdagslig at det startes en ny arkivinstitusjon; det er ikke hverdagslig at museer utvikler permanente driftsorganisasjoner
DetaljerCase: Makt og demokrati i Norge
Case: Makt og demokrati i Norge Marianne Millstein Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo Makt og demokrati i Norge Hva skjer med makt og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering?
DetaljerAdministrativt ansatt i UoH-sektoren - hvor butter det? v/ Cecilie W. Lilleheil FAP UiO
Administrativt ansatt i UoH-sektoren - hvor butter det? v/ Cecilie W. Lilleheil FAP UiO Administrativt ansatte i UoH-sektoren Hvem er jeg? Og hvem er vi? 21% av medlemsmassen i Forskerforbundet Fordelt
DetaljerEndringsledelse i Drammen Taxi BA 2011. Glenn A. Hole
Endringsledelse i Drammen Taxi BA 2011 Glenn A. Hole Trender i arbeidslivet Organisasjonsutvikling Organisasjonsutvikling er: basert på en planlagt innsats, styrt fra toppen av organisasjonen, som omfatter
DetaljerProgramområde samfunnsfag og økonomi
Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på
DetaljerHistorien bak prosjektet: 3 år på 3 minutter!
Historien bak prosjektet: 3 år på 3 minutter! 1. Fragmentert etterspørsel ved UiO og et gjennomarbeidet og ambisiøst AMU-mandat for 2009 2. Definert og likartet - behov ved øvrige største universiteter
DetaljerKOMMUNIKASJONSSTRATEGI
KOMMUNIKASJONSSTRATEGI 2014 BAKGRUNN Høsten 2012 vedtok styringsgruppen i Lavenergiprogrammet en ny strategi for perioden 2013-2015. Dokumentet beskriver hva Lavenergiprogrammet skal prioritere å jobbe
DetaljerFra urolig sjø til stille havn Forhandlingskurs
Fra urolig sjø til stille havn Forhandlingskurs Om forhandlingskursene Vi forhandler hele tiden, ofte uten at vi tenker over det. Dessverre har vi ikke alltid den beste strategien for hånden og det fører
DetaljerGründertrening. kursinnhold, uke for uke
Gründertrening kursinnhold, uke for uke UKE 1 Bygg ditt livsverk og sett spor! Om veivalg, tidsbruk og fokus GRÜNDER, JEG? Få tankesettet til en profesjonell gründer. Hvordan du får ut ditt potensiale
DetaljerHjelp til oppfinnere. 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt?
Hjelp til oppfinnere 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt? 05 Å få et patent 01 Beskyttelse av dine ideer Hvis du har en idé til et nytt produkt
DetaljerVi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA.
NOTAT Advokatfirma DLA Piper Norway DA Torgallmenningen 3 B P.O.Box 1150 Sentrum N-5811 Bergen Tel: +47 5530 1000 Fax: +47 5530 1001 Web: www.dlapiper.com NO 982 216 060 MVA Til: NDLA v/ Øivind Høines
DetaljerSTYREMØTE: BI STUDENTSAMFUNN
STYREMØTE: BI STUDENTSAMFUNN Dato: 13.01.2015 Tid: 15.30 Sted: BI Trondheim, U1 TILSTEDE: Leder, SA, NLD, SP, UA, MA, NA, ØA, FA, KA HR Niels, Susanne HR, Sak 1-15: Til behandling: Valg av ordstyrer og
Detaljer5. PrettyGood medlemsmøte en gang i året. Samlingen brukes til bransjefremmende foredrag, fokus på vekst, moter og trender innen hudpleiebransjen.
VELKOMMEN TIL ET NØYTRALT HUDPLEIESAMARBEID. Vi er et frivillig samarbeid mellom hudpleiere i Norge. Hudpleiebransjen har ofte utfordringer i forhold til innkjøpsvilkår fra leverandører. Dette kan være
DetaljerBruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter
Bruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter Dette heftet viser hvordan en kan arbeide med film i opplæringen av muntlige ferdigheter. Filmer som illustrerer disse kommunikasjonssituasjonene, vil
DetaljerFORELDREVETT. VEILEDER n
FORELDREVETT VEILEDER n Håndball som lagspill Idretten vår er en lagidrett. LAGET står i sentrum under selve håndballspillet. Dette betyr at samarbeid, felles innsats og oppmuntring fra kameratene er viktig
DetaljerVerboppgave til kapittel 1
Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse
DetaljerFrivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1
Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1 FRIVILLIGHETEN TRENGER DEG! I Norge finnes det 115 000 frivillige organisasjoner. De holder på med alle tenkelige aktiviteter fra
DetaljerGJENNOMFØRING AV. Dette er Walter...
GJENNOMFØRING AV Dette er Walter... 1 Dette er også Walter......og dette er Walter Får Walter lov? er et e-læringskurs i forvaltningsloven. Opplæringsperioden for dette kurset går over 16 arbeidsdager.
DetaljerAlt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet ETTERUTDANNINGSKURS I SAMFUNNSKUNNSKAP MODUL 3. PEDAGOGISK ARBEDI MED EMNENE 5,6 og 7
Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet ETTERUTDANNINGSKURS I SAMFUNNSKUNNSKAP MODUL 3 PEDAGOGISK ARBEDI MED EMNENE 5,6 og 7 Tromsø, 07/03-2015 «Vi skaper kommunikasjon og forståelse»
DetaljerModul 11- Illustrator
Modul 11- Illustrator I modul 11 skal foreleser holde et foredrag som viser hva som skal læres om Illustrator. På det kvarteret som er satt av beregnes det at man rekker kun en gjennomgang av programmet,
DetaljerTema til diskusjon: NDT; den viktige motvekten. Tom Eddy Johnsen. Senior NDT-operatør og kursleder, Force Technology AS
Tema til diskusjon: NDT; den viktige motvekten Tom Eddy Johnsen Senior NDT-operatør og kursleder, Force Technology AS Tema til diskusjon: NDT; den viktige motvekten Tom Eddy Johnsen Senior NDT-operatør
DetaljerSamvirke. Hvem skal eie verdiskapningen? Hege Ericson Daglig leder Inn på Tunet Trøndelag SA. Tlf. 979 60 744 hege.ericson@innpatunet.
Samvirke Hvem skal eie verdiskapningen? Tlf. 979 60 744 hege.ericson@innpatunet.no Hege Ericson Daglig leder Inn på Tunet Trøndelag SA Inn på tunet, definisjon Inn på tunet er tilrettelagte og kvalitetssikrede
DetaljerAktiv omsorg knyttet opp mot frivillighetsarbeid og nettverksbygging
Aktiv omsorg knyttet opp mot frivillighetsarbeid og nettverksbygging Dagens tekst Hva er aktiv omsorg Aktiv omsorg og frivillighet - nettverk Opplæringsprogram i aktiv omsorg Hva er aktiv omsorg? Hvordan
DetaljerDEMENSPLAN. KORTVERSJON Et mer demensvennlig samfunn. Høringsdokument
DEMENSPLAN 2020 KORTVERSJON Et mer demensvennlig samfunn Høringsdokument Innhold Hva handler dette dokumentet om?... 2 Hva er målet med Demensplan 2020?... 5 Hvem er Demensplan 2020 for?... 6 Utfordringer...
DetaljerProgramområde samfunnsfag og økonomi
Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på
DetaljerJuridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen
Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen REFERAT 1. Godkjenning av dagsorden, ordstyrer og referent. - Ingen innvendinger på dagsorden. Remi Iversen ble valgt til ordstyrer. Ole Martin Loe
DetaljerTrender i norsk frivillighet. Sissel H. Eriksen
Trender i norsk frivillighet Sissel H. Eriksen Festivaler Foreldreinnsats Saglie og Bock Segaard: Grenseløs frivillig foreldreinnsats. 2013 Tema 6: Frivillig arbeid SOS-1012 Kultur, fritid og frivillig
DetaljerOppgaveveiledning for alle filmene
Oppgaveveiledning for alle filmene Film 1 Likestilling Hvorfor jobbe med dette temaet: Lov om barnehager: Barnehagen skal fremme likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Rammeplan for
DetaljerStudentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole
Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet
DetaljerGled deg til å gå på jobben
Lederprogrammet for deg som er en kvinne i business Enten du leder et enkeltpersonforetak, lite AS eller har lederansvar i et større selskap, vil du ha nytte av å styrke din evne til selvledelse og god
DetaljerBakteppet: Eldre og frivillighet
Bakteppet: Eldre og frivillighet Dag Wollebæk UNI Rokkansenteret Frivillig arbeid: Like mange årsverk, men færre deltar 1997 29 Fulltidsårsverk (1) 115 1 15 Andel av økonomisk aktiv befolkning b 4,5% 4,1%
DetaljerSpenninger mellom nasjonale standarder og lokal tilpasning
Beinta í Jákupsstovu Høgskolen i Molde / Fróðskaparsetrið Alta 21. oktober 2009 Workshop IV Public Service Delivery Fokus: De små nordatlantiske multikulturelle samfunnene Hvordan bestemme hvilke tjenester
DetaljerDE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1
Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man
DetaljerReglement for godkjenning og registrering av studentforeninger ved Universitetet i Oslo
Reglement for godkjenning og registrering av studentforeninger ved Universitetet i Oslo 1) Registrering av studentforeninger Studentforeninger ved Universitetet i Oslo (UiO) skal være registrert i henhold
DetaljerBibliotekmøtet i Nordland, 2 juni, Rica Hotell Bodø. «Medarbeiderskap og lederskap hvorfor ledelse er for viktig til kun å overlate ledere»
Bibliotekmøtet i Nordland, 2 juni, Rica Hotell Bodø «Medarbeiderskap og lederskap hvorfor ledelse er for viktig til kun å overlate ledere» Viktige fokusområder for god ledelse Resultatfokus Hvor er vi,
DetaljerTeori om preferanser (en person), samfunnsmessig velferd (flere personer) og frikonkurranse
Teori om preferanser (en person), samfunnsmessig velferd (flere personer) og frikonkurranse Flere grunner til å se på denne teorien tidlig i kurset De neste gangene skal vi bl.a. se på hva slags kontrakter
DetaljerPRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK
PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og
DetaljerKurs som virker KURS I STUDIEFORBUND GIR. Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte. Trivsel i godt læringsmiljø. Motivasjon for videre læring
Utdrag fra forskningsrapporten En ordning, et mangfold av løsninger (2014) KURS I STUDIEFORBUND GIR Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte Trivsel i godt læringsmiljø Foto: vofo.no Motivasjon for videre
DetaljerPraktisk organisasjonsarbeid Læreplan
Praktisk organisasjonsarbeid Læreplan 1. Innledning Hensikten med kurset Praktisk organisasjonsarbeid er at tillitsvalgte skal få kunnskap om betydningen tradisjonelt organisasjonsarbeid. Kurset skal også
DetaljerUndervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt
Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis
DetaljerHvordan bruke inkedin.com, finn.no og det uannonserte arbeidsmarkedet for bygge egen merkevare? Econa 14. April 2016 Finn Roger Bråthen
Hvordan bruke inkedin.com, finn.no og det uannonserte arbeidsmarkedet for bygge egen merkevare? Econa 14. April 2016 Finn Roger Bråthen . og en av grunnene er.. Arbeidsmarkedet Uannonserte arbeidsmarkedet
DetaljerDet skal være givende å være engasjert i vår klubb. v/hanne-guri Arnesen
Det skal være givende å være engasjert i vår klubb v/hanne-guri Arnesen Mål: det skal være givende å være Hva er frivillighet? engasjert i vår klubb Hvorfor er idretten frivillig? Hvilke konsekvenser?
DetaljerTENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/
TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer
DetaljerOm 8 minutter kommer du til å smile som disse gjør! De neste 8 minuttene vil forandre ditt liv!
Om 8 minutter kommer du til å smile som disse gjør! De neste 8 minuttene vil forandre ditt liv! Er du klar? Bruk de neste 8 minuttene til å lese denne presentasjonen nøye! 1 Vi vet alle at store tall alltid
DetaljerBEDRIFTSØKONOMI. På kun 5 til 7 timers kurs vil deltagerne lære blant annet:
BEDRIFTSØKONOMI På kun 5 til 7 timers kurs vil deltagerne lære blant annet: Økonomiforståelse - verdiskapning. Lære å sette opp balanseregnskap. Lære å sette opp resultatregnskap. Bruk av nøkkeltall og
DetaljerHva skal til for å bli Norges beste Ungdomsbedrift
Hva skal til for å bli Norges beste Ungdomsbedrift Bettina Abrahamsrud, UE Telemark Nasjonalt lærerseminar, NM for UB 2015 Bettina Abrahamsrud UE-PRODUKT ILDSJEL GRÜNDER Veien til mestringsfølelse FLEX
DetaljerIntroduksjon til kursopplegget
Introduksjon til kursopplegget Denne introduksjonen er tenkt som en veiledning til deg som skal være kursleder på lederkurset. I tillegg må administrativ leder ha lest gjennom manualen og kjenne kursopplegget.
DetaljerSTYREMØTE: BI STUDENTSAMFUNN
STYREMØTE: BI STUDENTSAMFUNN Dato: 26.08.2014 Tid: 15.30 Sted: BI Trondheim, U1 TILSTEDE: Leder, ØA, FA,NA,NLD,KA,MA, HRx3 SA,UA SAK 90 14 Til Behandling: Val av ordstyrer og referent Forslag til vedtak:
DetaljerTranskribering av intervju med respondent S3:
Transkribering av intervju med respondent S3: Intervjuer: Hvor gammel er du? S3 : Jeg er 21. Intervjuer: Hvor lenge har du studert? S3 : hm, 2 og et halvt år. Intervjuer: Trives du som student? S3 : Ja,
DetaljerKurset handler om frivillighet og frivillig arbeid. Det tar ca 1,5-2 timer (avhengig av hvor mye diskusjon det blir og om dere bruker gruppearbeid)
Kurset handler om frivillighet og frivillig arbeid. Det tar ca 1,5-2 timer (avhengig av hvor mye diskusjon det blir og om dere bruker gruppearbeid) Vi får lære om hva frivillighet er, om frivillig arbeid,
DetaljerSTORSAMLING. Velkommen til en frihelg med faglig påfyll, nyttig erfaringsutveksling og hyggelig samvær. Fredag 20. september til
STORSAMLING Fredag 20. september til 2013 søndag 22. september blir det Storsamling på Thon Hotel Arena på Lillestrøm. De to siste årene har vi opplevd et stort og trivelig fellesskap på CP-foreningens
DetaljerForord. Göteborg, Oslo og Stockholm mai 2008. Stefan Tengblad, Christer Ackerman, Freddy Hällstén, Johan Velten
Forord Vi er en gruppe forfattere som fra forskjellig utgangspunkt har arbeidet med temaet medarbeiderskap. To av oss, Stefan og Freddy, forsker på medarbeiderskap som fenomen, mens Christer og Johan arbeider
DetaljerKultur og samfunn. å leve sammen. Del 1
Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes
DetaljerModul 15 - Grafisk design
Modul 15 - Grafisk design Denne modulen er et alternativ til modul 9 Grafisk arbeid. Den er en utvidet utgave av modul 9 og tar for seg tema knyttet til grafisk arbeid og design. Modulen ble utviklet fordi
Detaljer3. Også kommunene har stor innflytelse på frivillighetens rammevilkår. Jeg er derfor veldig glad for at også KS er til stede på dette seminaret.
INNSPILLSSEMINAR OM INTENSJONSERKLÆRING FOR SAMSPILLET MELLOM REGJERINGEN OG FRIVILLIG SEKTOR 3.9.2014 innlegg fra generalsekretær Birgitte Brekke 1. Aller først vil jeg takke for invitasjonen til seminaret.
DetaljerLikestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning
Likestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning Hva krever den fremtidige debatten av forskere, politikere, mediefolk og andre regionale
DetaljerLast ned Når læring er det viktigste. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Når læring er det viktigste Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Når læring er det viktigste Last ned ISBN: 9788202527280 Antall sider: 268 Format: PDF Filstørrelse:14.58 Mb En rekke endringer innenfor høyere utdanning de senere årene har gjort det mer utfordrende
DetaljerARBEIDSBOK FOR BOLIGPRATEN. - vendepunkt gjennom målrettet samarbeid
ARBEIDSBOK FOR BOLIGPRATEN - vendepunkt gjennom målrettet samarbeid Boligpraten er et tilbud til beboere ved overgangsboligen som baseres på samtalegrupper. Beboere som ønsker å delta melder seg på til
DetaljerMaler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.
Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Om du føler at du trenger mer bakgrunn, gå tilbake å lytt til webinaropptaket # 3. Der forteller jeg mer om hvorfor og hva som
DetaljerLEAN for økt lønnsomhet hvordan LEAN gir din bedrift økt verdiskapning
EXECUTIVE SHORT PROGRAMMES LEAN for økt lønnsomhet hvordan LEAN gir din bedrift økt verdiskapning 20. 22. april Intensiv oppdatering på høyt faglig nivå EXECUTIVE SHORT PROGRAMMES LEAN for økt lønnsomhet
DetaljerProdusentene. Stoffet er også dekket i M&T kap.6, spesielt s Innledning. Vi skal se på en svært enkel modell av en bedrift:
Produsentene Stoffet er også dekket i M&T kap.6, spesielt s.153-160. Innledning Vi skal se på en svært enkel modell av en bedrift: 1. Formål: Størst mulig overskudd («Max profitt»). Eierne har full kontroll
DetaljerTren deg til: Jobbintervju
Tren deg til: Jobbintervju Ditt første jobbintervju Skal du på ditt første jobbintervju? Da er det bare å glede seg! Et jobbintervju gir deg mulighet til å bli bedre kjent med en potensiell arbeidsgiver,
DetaljerLikestillingens balansekunster
Likestillingens balansekunster RIKETS TILSTAND Oktober 2010 Marit Alsaker Stemland KUN senter for kunnskap og likestilling LIKESTILLING? Alle får samme muligheter, rettigheter og plikter med mannen som
DetaljerBetingelser for frivillig innsats motivasjon og kontekst
Betingelser for frivillig innsats motivasjon og kontekst Dag Wollebæk, Synne Sætrang og Audun Fladmoe Presentasjon av rapport, 23. juni 2015 Formål/hovedbidrag 1. Hva skjer i de ulike fasene av? Hvordan
DetaljerAK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING
AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28s plan for utvikling av klubb, ledere, trenere, lag, spillere, dommere, foreldre under utdanning, konkurranse og sosialt. Helge Bjorvand
DetaljerInnføring i sosiologisk forståelse
INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet
DetaljerFORELDRE + HÅNDBALL = SANT
Utgitt av: Norges Håndballforbund Redaksjon: Tone Kluge Opplegg: Torbjørn Johnsen Illustrasjoner: Øistein Kristiansen Grafisk prod.: Kurer Grafisk AS Utgitt: August 1997 Opplag: 20 000 Velkommen til håndballfamilien
DetaljerModul 4- Kommunikasjon
Modul 4- Kommunikasjon Modulen retter fokus mot kommunikasjon som fenomen. Hovedhensikten med modulen er å se på ledelse som en form for veiledning. Modulens hovedsak er en gruppeøvelse. Generelt Nødvendig
DetaljerAlt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet. «Vi skaper kommunikasjon og forståelse» SPRÅKTJENESTER - Introduksjonssenteret
Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet FORBEREDELSER OG GJENNOMFØRING AV UNDERVISNING Aurore Lévêque Søndag 19. april 2015 «Vi skaper kommunikasjon og forståelse» SPRÅKTJENESTER - Introduksjonssenteret
Detaljer