Arbeiderpartiet.no/norgevidere TILLIT OG SAMHOLD. Arbeiderpartiets programdebatt Vi tar Norge videre. Arbeiderpartiet.

Transkript

1 1 TILLIT OG SAMHOLD Arbeiderpartiets programdebatt 2012 Vi tar Norge videre Arbeiderpartiet.no/norgevidere

2 Sosialdemokratiet er et frihetsprosjekt. Sosialdemokratiets mål er å utvikle et rettferdig samfunn som sikrer mennesket frihet, arbeid, trygghet, tilhørighet og like muligheter. Vi lever og utvikles sammen med andre, ikke i ensomhet. Summen av vår felles innsats er mer enn hva hver enkelt bidrar til, sterke fellesskap har sin egen verdi. Å tilhøre små og store fellesskap bidrar til både trygghet og frihet. Tillit og samhold mellom mennesker er avgjørende for kvaliteten i et fellesskap, og sterke fellesskap bidrar i sin tur til tilliten og samholdet i samfunnet. I arbeidet med nytt partiprogram ( ) setter vi et fokus på betydningen av tillit og samhold i samfunnet. Tillit og samhold er kvaliteter i forholdet mellom mennesker og samtidig uttrykk for samfunnets samlede evne til å møte omstillinger og utfordrende tider. Derfor har disse kvalitetene interesse for måten vi utformer framtidas politikk. Den økonomiske krisen i Europa utfordrer lands evne til å finansiere og organisere det spleiselaget velferdssamfunnet er. Det setter både omstillingsevnen, tilliten og samholdet i samfunnet på prøve. I mange land settes bærende ideer i den moderne velferdsstaten under press. I flere land utvikler finanskrisen seg videre til sosiale og politiske kriser med store konsekvenser for millioner av mennesker. Samtidig utfordrer en politisk høyreside de sosialdemokratiske løsningene og ønsker å erstatte solidariske løsninger med markedsløsninger på alle nivåer. Tillit og samhold er limet i samfunnet. Vi ser ofte limet best nettopp når noe er i ferd med å gå opp i liminga! I kjølvannet av økonomisk og politisk krise i Europa kommer menneskelige tragedier til syne som følge av arbeidsledighet og sosial nød for den enkelte. Vi ser også at tilliten mellom mennesker og mellom mennesker, næringsliv og ulike myndigheter forvitrer. Når tilliten svekkes kreves det mye å bygge den opp igjen. Derfor vil vi ha en sterkere bevissthet omkring hvordan vi kan påvirke og styrke opplevelsen av tillit og samhold i samfunnet. Vi ønsker gjennom arbeidet med partiprogrammet å formulere politikk som bidrar til å øke tillit og samhold, og begrense de forhold som svekker tillit og samhold mellom oss. Sosialdemokratisk politikk og arbeiderbevegelsens innflytelse de siste hundre årene har bidratt til at det norske samfunnet i dag kjennetegnes av større tillit og samhold enn de fleste andre samfunn. I Norge er det stor oppslutning om den norske modellen. Kjerneverdiene til sosialdemokratiet er fundamentet i den norske modellen, verdier som har som utgangspunkt at vi alle har plikter og rettigheter, og der det er politikkens oppgave å skape balanse mellom å skape og dele. I arbeidsmarkedspolitikken og i velferdspolitikken kommer ulike parter i samfunnet sammen og tar felles ansvar. Tillit til fellesskapets tjenester og Vi tar Norge videre Arbeiderpartiet.no/norgevidere

3 institusjoner forutsetter også nulltoleranse overfor de som forsøker å utnytte velferdsstatens ordninger for egen vinning. Dette er en samfunnsmodell etter våre verdier. Men den viser nå at den også har andre kvaliteter. Den norske modellen står fram som robust og tilpasningsdyktig i en økonomisk krisetid. Vi har klart å kombinere lave inntektsforskjeller, høy sysselsetting, solide statsfinanser, gode universelle velferdsordninger og vekst og innovasjon i næringslivet. I korthet, en modell for moderne politikk. Erfaring fra krisetider viser at et samfunn preget av høy tillit er både stabilt og tilpassningsdyktig. Tillit og samhold gir trygghet i arbeidslivet og skaper grunnlaget for innovasjon og konkurransekraft. Dette er viktige konkurransefortrinn fordi endring er mindre kostbart og tidkrevende fordi de mange opplever å være inkludert og ivaretatt. Vi har derfor et bedre utgangspunkt enn mange andre. Men et godt utgangspunkt er ikke sikkerhet for at noe vil vare. For Arbeiderpartiet er det en prioritet å ivareta og videreutvikle den norske samfunnsmodellen. Derfor retter vi fokus nettopp på limet i samfunnet, på samfunnets tillit og samhold. Hvordan kan vi la det prege politikken vår? Vår politikk må utformes slik at vi bevisst styrker den sosiale kapitalen, som er en betegnelse på befolkningens opplevelse av tillit, tilhørighet og felles ansvar. Vi må aktivt motvirke krefter som gjør at tillit og samhold forvitrer. Dette må være et hovedfokus for moderne sosialdemokratisk politikk. Arbeidsgruppa har bestått av: Jonas Gahr Støre Jette Christiansen Anette Trettebergstuen Arild Stokkan-Grande Laila Gustavsen Øyvind Grøslie Wennesland, Per Gunnar Dahl og Astrid Huitfeldt har vært sekretærer for arbeidet.

4 4 Illustrasjonsfoto: Colourbox Tillit og samhold i fokus: Moderne politikk for en ny tid Vi deler mange verdier i norsk politikk. Ingen vil mene noe annet enn at tillit og samhold er bra. Men politikkens utforming er forskjellig, vi setter ulike mål og det får også konsekvenser for tillit og samhold mellom mennesker og mellom mennesker og samfunn. Sosialdemokratiets politiske hovedmotstandere på høyresiden ønsker omfattende markedsløsninger også på velferdsområdet og en nedbygging av det offentlige ansvaret for viktige samfunnstjenester. All historisk erfaring viser at dette vil føre til økte forskjeller i samfunnet. Arbeiderpartiet mener dette er gammeldagse svar på vår tids utfordringer. Vi mener at moderne løsninger nettopp bør styrke fellesskapene, ikke svekke dem, blant annet fordi sterke fellesskap er viktige for den enkeltes opplevelse av tillit og samhold. Arbeiderpartiet mener at samfunn med små forskjeller og sterke fellesskap både er forankret i våre historiske verdier, men også er politisk tidsriktige og økonomisk effektive svar. Vi mener at små forskjeller når det gjelder inntekter og levekår er et avgjørende fortrinn for å skape gode samfunn preget av økt mangfold. For å opprettholde og utvikle tilliten og samholdet i samfunnet bør vi legge vekt på å utvikle og ivareta følgende bærebjelker: 1. En universell velferdsstat der de grunnleggende velferdstjenestene er finansiert av fellesskapet og tilgjengelige for alle. Tillit og samhold er viktige bærebjelker i en samfunnskontrakt som er grunnlaget for velferdsmodellen - nemlig at alle bidrar til fellesskapet og at alle gjør sin plikt, slik at man kan kreve sin rett. Vi kan ikke vente at velferdsstaten løser og finansierer alle velferdsbehov. Den enkelte bruker i dag deler av sin inntekt på å ivareta en lang rekke løpende behov knyttet til egen helse og velferd. Det vil fortsette i takt med økt kjøpekraft og en lang rekke ulike tilbud. Likevel er det et avgjørende prinsipp at bunnplanken i velferdsstaten hviler på universelle velferdstjenester finansiert av oss alle. Det er en forsikring for å sikre likeverdighet i kvalitet, utforming og tilgjengelighet. Om de mest ressurssterke koples fra dette felles ansvaret vil velferdsstatens tjenester assosieres med behovene til de svakest stilte, det vil svekke vårt felles eierskap og ansvar, og det vil gå utover tjenestenes kvalitet. Om tilbud av grunnleggende velferdstjenester overlates til kommersielle krefter og om finansieringen av dem i økende grad behovsprøves undergraves viktige prinsipper i velferdsstaten. Kvaliteten til de behovsprøvede ordningene blir lett dårligere, og lommeboka avgjør i økende grad hva slags velferdstjenester du har råd til. Ett sterkt fellesskapsansvar for grunnleggende velferdstjenester forsterker vår felles interesse i å utvikle best mulig tjenester innen det spleiselaget velferdssamfunnet er. Høyresiden ønsker økt behovsprøving og sterkere bruk av markedsløsninger for å løse velferdsoppgavene. I dag bidrar mange private og ideelle aktører til viktige velferdstjenester. Men det er avgjørende at fellesskapet har et grunnleggende ansvar og vi alle har interesse og motivasjon til å styrke det spleiselaget velferdssamfunnet er.

5 5 2. Et samfunn med små forskjeller i inntekter og levekår Vi mener små forskjeller i inntekt og levekår er avgjørende for et godt samfunn. Erfaringer fra land som har opplevd en kraftig økning i forskjeller er at dette skaper økte sosiale spenninger, reduserer fellesskapsfølelsen og svekker omstillingsevnen. De erfarer også økt strid om politiske beslutninger og sviktende oppslutning om demokratiet. En politikk som fører til økte forskjeller, større samfunnsmakt for kommersielle aktører og svekket offentlig ansvar på nøkkelområder, vil redusere tillit og samhold. Da svekkes også den sosiale kapitalen. Som samfunn blir vi da dårligere til å gjennomføre nødvendige omstillinger uten negative sosiale konsekvenser. Dette blir særlig avgjørende når vi nå er inne i en internasjonal økonomisk krisetid der også vi må gjennomføre krevende omstillinger. Små forskjeller i inntekter og levekår betyr ikke at folk er like og velger likt, tvert i mot vil små forskjeller gi økt personlig frihet til å treffe selvstendige valg. Et flerkulturelt og mer mangfoldig samfunn vil ha ulike valg og ønsker på mange områder. Desto viktigere er det at det er høy grad av likeverd i levekår og muligheter. 3. Et mangfoldig samfunn, med en god integreringspolitikk som vektlegger alles plikter og rettigheter Illustrasjonsfoto: Colourbox Mangfoldet vil prege samfunnet vårt i framtiden. Det er en styrke fordi det gir oss flere erfaringer og muligheter for kreativitet og bredere kontaktflater mot andre land og kulturer. Det er en styrke for landet, ikke minst for næringslivet. Arbeiderpartiet mener at mangfoldet er en attraktiv ressurs for økonomisk verdiskaping og kulturell utvikling. I Norge har vi gjennom en solidarisk lønnspolitikk og et sterkt verdigrunnlag som ser betydningen av små forskjeller i levekår klart å holde fast ved en rettferdig fordeling av godene, samtidig som vi har hatt stor vekst i antallet nye arbeidsplasser, særlig i privat sektor. Dette sikrer en høy yrkesdeltakelse og bidrar til at det store flertallet klarer seg med egne inntekter. En av de viktigste forutsetningene for et samfunn med små forskjeller er velferdsordninger som gjelder for alle slik at alle får likere muligheter til å lykkes. Det har vi lykkes i å skape gjennom en sterk og moderne offentlig sektor. Små forskjeller gjør det enkelt for flere å bidra til det store norske fellesskapet. Det er en viktig faktor for å løfte stadig flere grupper inn i samfunnet og gjøre de bedre i stand til å bidra. Større mangfold må utvikles innenfor sterke fellesskap. Mangfold og forskjellighet må tuftes på en enighet om alles like plikter og rettigheter. Et samfunns kvalitet kan måles på måten det ivaretar alle sine minoriteter. Integrering gir både minoriets- og majoritetsbefolkning ansvar. I forhold til utviklingen av Norge som et flerkulturelt samfunn er det viktig med en fortsatt offensiv integreringspolitikk på alle områder, herunder adgang til og krav om norskopplæring for alle og en aktiv politikk for arbeid til alle som er nødvendig for å forhindre utestengning og sosial uro. God integreringspolitikk må skje i et samspill mellom myndighetene og menneskene i små og store lokalsamfunn. Det krever at alle bidrar. Staten kan legge til rette, men de viktigste skjer på det lokale planet og mellom menneskene. Kommuner, arbeidsliv og sivil sektor spiller viktige roller i dette arbeidet.

6 6 4. Et aktivt og utviklet sivilt samfunn Det er nær sammenheng mellom høy sosial kapital og et aktivt og utviklet sivilsamfunn; den delen av samfunnslivet som ikke er en del av markedet og ikke en del av det offentliges ansvar, hele det mangfoldige foreningslivet, frivillig sektor og sosiale og kulturelle aktiviteter. Gjennom en fortsatt sterk mobilisering av det sivile samfunn kan vi utvikle ordninger som fyller oppgaver det offentlige ikke kan eller bør løse alene. Gjennom årene har det offentlige utviklet velferdsog omsorgstilbud som alle i landet har tilgang til. Men frivilligheten utvikles tett på menneskers liv i lokalsamfunnet og kan oppdage og løse nye og viktige oppgaver på en lang rekke områder som integrering, rusomsorg, bekjempelse av ensomhet, fysisk aktivitet, leksehjelp osv. Frivillige organisasjoner og sosialt entreprenørskap kan motvirke ensomhet og sosial utestengning på bedre måter enn offentlig sektor. Politikken bør aktivt støtte opp under en slik utvikling. Vi bør i større grad legge til rette for at frivillige organisasjoner utfyller velferdsstaten. 5. Et organisert arbeidsliv med høy sysselsetting For sosialdemokratiet forblir arbeid til alle jobb nummer én. Norges utgangspunkt er i dag unikt. Det forplikter. Med høy arbeidsledighet, særlig blant de yngste, blir nesten alle andre av politikkens mål vanskelige å nå. Den voksende arbeidsledigheten i Europa gir grunn til dyp uro. Den norske modellen kjennetegnes av et organisert arbeidsliv, hvor arbeidstakere organiserer seg i fagforeninger og hvor virksomheter organiserer seg i arbeidsgiverforeninger og der politiske myndigheter er i aktivt samspill med partene i arbeidslivet. Denne innretningen har bidratt til å legge forholdene til rette for høy sysselsetting, lav arbeidsledighet og grunnlag for robuste samfunnsreformer. Det er avgjørende å utvikle videre slik at vi kontinuerlig fornyer og styrker vårt nærings- og arbeidsliv. Illustrasjonsfoto: Colourbox Hva som skjer på arbeidsplassen speiler også tilliten i samfunnet. I norske virksomheter er det kort vei fra ledelsen til gulvet. Dette er mulig fordi fagbevegelsen står sterkt og utjevner makten mellom ledere og ansatte. Dermed er også grunnlaget lagt for at ledere lytter til tillitsvalgte og ansatte. Dette fostrer et samarbeidsklima som ikke bare sikret et stabilt og godt organisert arbeidsliv, det skaper også et tillitsbånd som er avgjørende ved nødvendige omstillinger av bedriften. Fagbevegelsen står sterkt, ivaretar lønnstakernes interesser og tar samfunnsansvar. En ansvarlig fagbevegelse som sitter i styrerommene, ikke utenfor, har skapt en av de mest konkurransedyktige økonomiene i verden. Verden rundt oss misunner oss treparts-samarbeidet mellom fagbevegelse, organiserte arbeidsgivere og staten. Det er kombinasjonen av en universell velferdsstat og et organisert arbeidsliv skaper den omstillingsevnen som utvikler og styrker norsk konkurransekraft.

7 7 Et retningsvalg Tilliten og samholdet i samfunnet påvirker politikken i Norge. Samtidig påvirker politiske valg hvordan tilliten og samholdet utvikles. Dette utfordrer oss som innbyggere og politikere. Tilliten og samholdet i Norge er sterkt. Valgene vi tar i dag vil påvirke framtidens Norge. Vi må sørge for at disse valgene styrker tilliten og samholdet og tar Norge i riktig retning. Arbeiderpartiet sin politikk må utformes slik at den søker tilliten og samholdet og begrenser forholdene som gjør at tilliten og samholdet i samfunnet reduseres. Betydningen av tillit er avgjørende for samfunnets omstillingsevne. Små forskjeller når det gjelder inntekter og levekår er et avgjørende fortrinn for å skape gode samfunn preget av økt mangfold. En velferdsstat bygget på universelle tjenester i sin kjerne er en bærebjelke i vårt samfunn. Det sivile samfunn og frivilligheten blir en enda viktigere aktør for å løse moderne velferdsoppgaver.

8 8 Dette er et høringshefte, utarbeidet av arbeidsgruppen «tillit og samhold». Dette er forslagene deres til hva som bør være vår politikk på dette området i partiprogrammet for perioden Nå ønsker vi i programkomiteen at partiorganisasjonen diskuterer forslagene, før vi tar stilling til hva vi vil foreslå når programutkastet er ferdig i januar Forslag og synspunkter fra partiorganisasjonen og andre interesserte må sendes til program2013@arbeiderpartiet.no innen 1. november 2012 Helga Pedersen Leder av programkomiteen Vi tar Norge videre Arbeiderpartiet.no/norgevidere