Studentforeningers sosiale kontekst

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Studentforeningers sosiale kontekst"

Transkript

1 Studentforeningers sosiale kontekst Artikkelen er skrevet av Marthe Amundsen I denne artikkelen kan du lese om den kontekst og de rammer studentforeninger arbeider innenfor. Artikkelen er utarbeidet til bruk i Studentlivs lederkurs, men kan også fungere som en selvstendig artikkel. Tema som blir diskutert er blant annen fenomenet frivillighet, endringer i forståelsen av frivillig innsats. Frivillige organisasjoner og frivillig arbeid Det kan være vanskelig å avgrense frivillige organisasjoner fra andre organisasjoner. Wollebæk og Sivesind avgrenser på følgende måte: De frivillige organisasjonene utgjør hovedtyngden av nonprofit (eller fortjenestefri) sektor i Norge. Denne sektoren består av organisasjoner som ikke er under offentlig styring, men som heller ikke overfører noe overskudd til eiere eller andre. I definisjonen av fortjenestefri sektor inkluderes også fagforeninger, andre økonomiske lag, politiske partier og religiøse foreninger utenfor statskirken.( ) I de frivillige organisasjoner kan det finnes forskjellige stillinger og verv, der noen kan være lønnet og andre ikke. Frivillig arbeid avgrenses til ulønnet innsats man gjør for andre enn slekt og nære venner. Arbeidet blir regnet som ulønnet selv om man mottar godtgjørelse for utgifter, eller mindre, symbolsk betaling. 1 Det finnes mange grunner til å arbeide frivillig. Wollebæk og Sivesinds artikkel Er deltakelse i frivillig arbeid nyttig på arbeidsmarkedet? (2000) viser til en landsomfattende undersøkelse om motivasjonskilder til frivillig arbeid. Her kan man se at kildene endrer seg med kjønn, alder og utdanning. Undersøkelsen viser likevel at den høyest rangerte begrunnelsen for frivillig arbeid er ønsket om å gjøre noe konkret for saker som opptar meg. Deretter følger å lære noe, det å bli mer fornøyd med seg selv og at man har venner som er frivillige. 1 Wollebæk, D og Sivesind, K. H. 2000:2 1

2 Artikkelen åpner med å konstantere at medlemskap, og da spesielt aktiv deltakelse, i frivillige organisasjoner gir muligheter for personlig utvikling, læring og nettverksbygging. Dette kan være viktige ressurser på arbeidsmarkedet. Man ser at mye av det arbeidet som gjøres i frivillige organisasjoner gir nyttig erfaring som er relevant i lønnet arbeid (eksempler her er ledelse og administrasjon, økonomi, opplæring og informasjon). I tillegg må det nevnes at aktivt arbeid i frivillige organisasjoner utvikler sosiale ferdigheter og et godt selvbilde, noe som også er nyttig å ha med seg på arbeidsmarkedet. 2 Det er viktig at vi ikke bare ser på frivillig arbeid som en ressurs for arbeidsmarkedet, men at dette arbeidet har en egenverdi. Forståelsen av frivillighet som fritid - en historisk dreining fra dugnadsånd til profesjonalisering Tradisjonelle samfunn ble man født inn i (omtrent som i en stand eller religion). Stilt overfor de nye føringene må man derimot selv gjøre noe, bli aktiv, oppfinnsom og smart, utvikle ideer, være raskere, smidigere, mer kreativ, for å vinne fram i konkurransen og det ikke bare én gang, men hele tiden, hver dag. Alle og enhver blir aktører, konstruktører, sjonglører, iscenesettere av sin biografi, sin identitet, men også av sine sosiale bånd og nettverk. 3 Samfunnet har endret seg. Endringer som skjer på makronivå (økonomiske og sosiale endringer) kommer først og fremst til syne på mikronivå (endringer i individuelle verdier og organisasjonsformer). Vi har i etterkrigstiden sett en dreining mot en individualisering som kan forklares med økningen i velstand og utdanningsnivå. Denne utviklingen er bakgrunnen for de veldige endringene i samfunnslivet, som igjen har påvirket utviklingen i organisasjonssamfunnet. Hva er individualisering? Wollebæk og Selle definerer individualisering som ein prosess der 2 Wollebæk, D og Sivesind, K. H. 2000:2 3 Ulrich Beck om det refleksive samfunnet, I: Wollebæk, D. og Selle, P. 2002:33 2

3 hierarkiske og paternalistiske verdiar får stadig mindre legitimitet og individ blir lausare og mindre automatisk knytte til sosiale fellesskap. 4 Økonomi, konkurranse og tid er nøkkelfaktorer som kan beskrive profesjonalisering av de frivillige organisasjonene. Nye lover og regler krever at organisasjonene har en ryddig økonomi som viser hvor penger kommer fra og hva de brukes til; det kreves dokumentasjon. Dette betyr at organisasjonene trenger medlemmer som kan økonomifaget, eller at man overlater økonomien til eksterne fagfolk. Profesjonell markedsføring blir viktig i et konkurransesamfunn. Mange organisasjoner bruker eksterne firma for å vise seg i et trangt marked. Organisasjonene sparer tid ved å overlate vanskelig arbeid til eksterne aktører. Det nye organisasjonssamfunnet Organisasjonssamfunnet går fra å være konfliktorientert og samfunnsrettet til å bli konsensusorientert og medlemsrettet 5 Wollebæk og Selle skriver at tusenårsskiftet representerer et tidsskille for frivillig organisering i Norge; det markerer sluttpunktet for folkebevegelsen. Nå skjer veksten i mer uforpliktende og uformelle aktiviteter rettet mot nærmiljø, kultur og fritid. Organisasjonstypen som vokser mest er serviceorganisasjonene (medlemsrettet og konsensusorientert). Dagens organisasjonsbilde viser at det er egenorganiseringen som øker, og at de samfunnsrettede foreningene utgjør en mindre del. I tillegg kan vi se at det er sterkere interesse for det lokale enn det nasjonale nivået. Det finnes heller ingen tydelig økning i foreninger som retter seg mot det internasjonale nivået, og som samtidig er medlemsbasert og demokratisk oppbygd. Det mest typiske draget og det mest konsekvensrike er knytt til det totale fråværet av 4 Wollebæk, D og Sivesind, K. H. 2000:2, s Wollebæk, D og Sivesind, K. H. 2000:2, s

4 framgangsrike folkerørsler (konfliktorientert og samfunnsretta). 6 Dette betyr at en organisasjonsform som har spilt en avgjørende rolle som demokratisk infrastruktur helt siden Norge vokste fram som demokratisk nasjon, er i forfall. Mange av de endringene vi ser, kan knyttes til en mer instrumentell og korttidsorientert deltakerorientering. Når vi får dårligere tid (opplever tidspress), må vi organisere oss på nye måter. Denne endringen ser vi tydeligst blant de unge. Det meste skal være tilrettelagt og instrumentelt, og støtten til tidkrevende demokratiske og administrative prosesser er ikke som før. Samtidig ser det ut som den nye tidsorienteringen går sammen med en økende lokalorientering heller enn en orientering mot det nasjonale. Det politiske blir mindre viktig, og vi ser stadig flere spesialiserte eller saksorienterte aktiviteter, aktiviteter som i økende grad er egenorientert heller enn samfunnsorientert. Både lokalt og sentralt har vi de siste 20 årene dessuten sett en økende profesjonalisering av det frivillige organisasjonslivet. Har det skjedd en endring mot profesjonalisering i studentforeningene? Hvordan opplever studentforeningene tidspress? Finnes det enkeltfaktorer som øker tidspresset og krever mer profesjonalisering? Hvordan vil for eksempel kvalitetsreformen virke inn på foreningsarbeidet? Wollebæk og Selle 7 mener tidsforståelse er en svært viktig årsak til økende lokalorientering, profesjonalisering og avpolitisering. Dette er prosesser som presser organisasjonenes autonomi slik at de i økende grad speiler omgivelsene heller enn å omforme dem. Ved opplevelse av sterkt tidspress er det ikke umulig at man samtidig synes tradisjonelt frivillig arbeid og medlemsmøter tar for mye tid og er for lite effektivt. Det er også sannsynlig at man ikke ser muligheten til arbeid med større og 6 Wollebæk, D og Sivesind, K. H. 2000:2 7 Wollebæk, D og Sivesind, K. H. 2000:2, s

5 tidkrevende politiske prosjekter som går ut over det lokale, og at man samtidig blir mer positiv til at profesjonelle tilrettelegger for det frivillige arbeidet. Man ser på dette som økt effektivitet som i tillegg åpner for en mer instrumentell kontakt med det offentlige, som blir en viktig økonomisk venn og tilrettelegger. Hva blir resultatet av denne utviklingen? Wollebæk og Selle konkluderer med at frivillig sektor får en mer avgrenset rolle både som sosialiserings- og demokratiagent. De som vektlegger tradisjon, vektlegger ofte samtidig sterke sosiale bånd mellom mennesker, ofte i form av lokalbaserte organisasjoner i små og tette lokalsamfunn. Mot vektleggingen av tradisjon står vektleggingen av effektivitet. De sistnevnte vektlegger i større grad funksjonalitet på en større skala. Når størrelsen på et sosialt system endres, innebærer det at også relasjonene mellom de som er med, endres. Når systemet går fra å være lite til større, blir tidshorisonten sammenpresset. Dette skjer fordi systemet får flere medlemmer, og at relasjonen mellom dem blir kortere i tid. Ved at tallet på tilfeldige og/eller kortvarige sosiale relasjoner øker, blir medlemmenes tilknytning til fortiden svekket. Den sosiale stabiliteten som gjør overlevering av kunnskap mellom generasjoner mulig er ikke lenger til stede. Resultatet av dette blir et svakere identitetsfellesskap. Hvilke endringer i verdi vil det nye organisasjonssamfunnet vise? Blir det viktigste i fremtidens frivillige arbeid effektivitet og penger? Hvordan kan vi bevare tradisjonen og fellesskapet samtidig som samfunnslivet og dermed organisasjonslivet utvikler seg i retning av individualisme? Er det ønskelig å bevare tradisjonen? Hvordan karakteriseres de frivillige organisasjonene i dag? Som organisasjoner eller som bedrifter? Er meningsdimensjonen i dagens frivillige organisasjoner borte? Språket fra det kommersielle markedet brukes stadig oftere i både offentlig og frivillig sektor. Dette kan gi et inntrykk av at alt kan kjøpes eller selges, og av at vi alle er et marked. 5

6 Ulstein skriver at innflytelse fra nyere management-tenkning, også kalt social marketing, har ført kommersiell tenkning inn i frivillige organisasjoner. Alt skal vurderes i lys av sin omsetningsverdi. Vi vurderer salgbarheten til nye ideer og foretar cost/benefit -analyser i forbindelse med politiske utspill. Når vi deltar på dugnad i klubbhuset, investerer vi i idrettslaget og venter følgelig å få noe igjen. Språkbruken er ikke likegyldig for det er språket som former det bildet vi har av vår egen rolle i verden. 8 Skaper organisasjoner produkter for et marked? Kan og bør organisasjoner betraktes som bedrifter? Den sterkeste innvendingen mot en slik selvforståelse er at meningsdimensjonen blir helt borte. Vi kan ikke hevde at det viktigste her i livet er mest mulig nytelse for minst mulig ytelse. Drivkraften i menneskelige relasjoner er ikke bare økonomi og nytte. Den sosiale handling er motivert ut fra seg selv. Det er å leke for å leke. Det er å være sammen for å være sammen. Fest, samvær, lek og glede trenger ingen annen motivasjon. Å motivere med at glade mennesker yter mer, er profitt-tenkingas undergraving av den sosiale menneskedimensjonen ved livet. Nytteorientering og kommersialisering fører til en banalisering av de vesentlige livsspørsmåla. 9 Ulstein problematiserer dette bildet og spør om ikke den økende profesjonaliseringen gjør at organisasjonene blir bedrifter. Når en stor del av virksomheten drives av ansatte, vil det etter hvert bli naturlig å legge næringslivets effektivitetskrav og lønnsomhetsbetraktninger til grunn. En økende del av ledelsens oppmerksomhet vil også bli båndlagt til å lede organisasjonen som bedrift. Ulstein er enig med Wollebæk og Selle da han sier at dersom frivillige organisasjoner utvikler seg i retning av å bli bedrifter, får det konsekvenser for organisasjonenes samfunnsrolle. 8 Ulstein, 1998, s Glomnes, I: Ulstein, K. 1998:s

7 Markedet tilbyr andre rammevilkår og en tilpasning til kommersiell virksomhet vil påvirke forholdet mellom medlemmene og organisasjonen. Finnes det studentforeninger som kan karakteriseres som bedrifter? Er en studentforening en organisasjon eller en bedrift? Hva med de foreningene som aktivt leter etter studenter fra spesielle utdanninger for å dekke de profesjonelle behovene beveger de seg i retning av profesjonelle bedrifter? 7

8 Kilder Alvesson, Mats (2001). Understanding organizational culture. London: SAGE Publications. Erlien, Bente (1997) Intern kommunikasjon Tano Aschehoug Fløistad, Guttorm (1991) Kunsten å omgås hverandre Gyldendal Fogh Kirkeby, Ole (2001) Organisasjonsfilosofi Samfundslitteratur Grendstad, Nils Magnar (1990) Hva styrer min adferd Didakta Hjerkinn Haug, Stig (2002) Stigs bok om kreatvitet Chr. Skibsteds forlag Jacobsen, Dag Ingvar og Thorsvik, Jan (1997) Hvordan organisasjoner fungerer. Innføring i organisasjon og ledelse Bergen: Fagbokforlaget. Strand, Torodd (2001) Ledelse, organisasjon og kultur Bergen: Fagbokforlaget. Ulstein, Kristen (1998) Organisasjon og ledelse i frivillig arbeid. Oslo: Universitetsforlaget. Rasmusson, B. og Grön, L. (1996) Medarbeiderskap Stockholm: AmuMedia. Røvik, Kjell Arne (1998) Moderne organisasjoner: Trender i organisasjonstenkningen ved tusenårsskiftet. Bergen: Fagbokforlaget Steen Jensen, Ingebrigt(2002) Ona fyr Dinamo Ulstein, Kristen (1998) Organisasjon og ledelse i frivillig arbeid. Oslo: Universitetsforlaget. Wollebæk, Dag og Sivesind, Karl Henrik (2000) Er deltakelse i frivillig arbeid nyttig på arbeidsmarkedet? Publisert i Søkelys på arbeidsmarkedet, 2000 årgang 17: Wollebæk, Dag og Selle, Per (2002) Det nye organisasjonssamfunnet. Demokrati i omforming Bergen: Fagbokforlaget 8

Modul 11- Vår kontekst, lang versjon

Modul 11- Vår kontekst, lang versjon Modul 11- Vår kontekst, lang versjon Denne modulen er et alternativ til modul 2 og 8. Den tar opp det samme temaet, men i en lengre og mer omfattende utgave. Vi prøver å definere hvem vi er som frivillige

Detaljer

Organisasjonskultur. Artikkelen er skrevet av Marthe Amundsen

Organisasjonskultur. Artikkelen er skrevet av Marthe Amundsen Organisasjonskultur Artikkelen er skrevet av Marthe Amundsen I denne artikkelen kan du lese om begrepet organisasjonskultur. Artikkelen er utarbeidet til bruk i Studentlivs lederkurs, men kan også fungere

Detaljer

Innhold. Innhold... 1

Innhold. Innhold... 1 Innhold Innhold... 1 Vår kontekst... 2 Frivillige organisasjoner og frivillig arbeid... 2 Forståelsen av frivillighet som fritid... 3 - en historisk dreining fra dugnadsånd til profesjonalisering... 3

Detaljer

Innhold. Innhold... 1

Innhold. Innhold... 1 Innhold Innhold... 1 Vår kontekst... 2 Frivillige organisasjoner og frivillig arbeid... 2 Forståelsen av frivillighet som fritid... 3 - en historisk dreining fra dugnadsånd til profesjonalisering... 3

Detaljer

Innhold. Innhold... 1

Innhold. Innhold... 1 kurs Lederkurs Innhold Innhold... 1 Vår kontekst... 2 Frivillige organisasjoner og frivillig arbeid... 2 Forståelsen av frivillighet som fritid... 3 - en historisk dreining fra dugnadsånd til profesjonalisering...

Detaljer

Fra folkebevegelse til filantropi?

Fra folkebevegelse til filantropi? Fra folkebevegelse til filantropi? Frivillig innsats i Norge 1997-2009 Dag Wollebæk og Karl Henrik Sivesind Om Undersøkelse om frivillig innsats - Gjennomført av Statistisk Sentralbyrå, telefonintervju.

Detaljer

LEDELSE, MOTIVASJON OG DEN VANSKELIGE SAMTALEN

LEDELSE, MOTIVASJON OG DEN VANSKELIGE SAMTALEN LEDELSE, MOTIVASJON OG DEN VANSKELIGE SAMTALEN Kort om mitt innlegg 2 Vi skal komme inn på Ledelse og motivasjon Ledelse av frivillige Organisasjonskultur og ledelse Den vanskelige samtalen 3 Hva mener

Detaljer

finnes ildsjelene fortsatt? Frivillig arbeid i Norge Quality Hotell & Resort Sarpsborg lørdag 20.november Karl Henrik Sivesind Golfforum

finnes ildsjelene fortsatt? Frivillig arbeid i Norge Quality Hotell & Resort Sarpsborg lørdag 20.november Karl Henrik Sivesind Golfforum Frivillig arbeid i Norge finnes ildsjelene fortsatt? Golfforum Quality Hotell & Resort Sarpsborg lørdag 20.november Karl Henrik Sivesind Om Undersøkelse om frivillig innsats - Gjennomført av Statistisk

Detaljer

Modul 5- Roller, krav og ansvar

Modul 5- Roller, krav og ansvar Modul 5- Roller, krav og ansvar Her er det lederen som skal arbeide med seg selv og sitt eget arbeid som leder. Det blir fokusert på egenrefleksjon over ulike roller enhver kan ta som leder i en studentforening,

Detaljer

Endringsprosesser i frivillige organisasjoner, innlegg på brukerkonferanse, Oslo 31.08.09

Endringsprosesser i frivillige organisasjoner, innlegg på brukerkonferanse, Oslo 31.08.09 Endringsprosesser i frivillige organisasjoner, innlegg på brukerkonferanse, Oslo 31.08.09 Jeg skal i mitt innlegg gi et bilde av sentrale endringsprosesser som vi har sett innenfor norsk frivillig sektor

Detaljer

Kommunikasjon i studentforeninger

Kommunikasjon i studentforeninger Kommunikasjon i studentforeninger Artikkelen er skrevet av Hege Malterud I denne artikkelen kan du lese om kommunikasjon i studentforeninger. Artikkelen er utarbeidet til bruk i SiO-Læringsmiljøs lederkurs,

Detaljer

Kultur og fritid. Kunst og kultur Idrett Hobby og fritid. nasjonale org (Sivilsamfunnssenteret)

Kultur og fritid. Kunst og kultur Idrett Hobby og fritid. nasjonale org (Sivilsamfunnssenteret) This image cannot currently be displayed. This image cannot currently be displayed. 9/9/01 Problemstillinger Hvilke endringer har skjedd i organisasjonssamfunnet? Fra medlemsbaserte til koordinert frivillighet?

Detaljer

Medlemsorganisasjoner og tilknytningsformer

Medlemsorganisasjoner og tilknytningsformer Medlemsorganisasjoner og tilknytningsformer Presentasjon på Ledermøtet i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité 13. mai, 2017 Karl Henrik Sivesind og Daniel Arnesen Utviklingen i det

Detaljer

FESTEN ALLE VIL GÅ PÅ! Kragerøkonferansen 2015 Norges Musikkorps Forbund

FESTEN ALLE VIL GÅ PÅ! Kragerøkonferansen 2015 Norges Musikkorps Forbund FESTEN ALLE VIL GÅ PÅ! Kragerøkonferansen 2015 Norges Musikkorps Forbund Framveksten av de frivillige organisasjonene Organisasjonslandskapet i dag Hvem deltar i de frivillige organisasjonene? Trender

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

FRIVILLIG SEKTOR. I DAG OG I MORGEN. GENERALSEKRETÆR BIRGITTE BREKKE, FRIVILLIGHET NORGE

FRIVILLIG SEKTOR. I DAG OG I MORGEN. GENERALSEKRETÆR BIRGITTE BREKKE, FRIVILLIGHET NORGE FRIVILLIG SEKTOR. I DAG OG I MORGEN. GENERALSEKRETÆR BIRGITTE BREKKE, FRIVILLIGHET NORGE Opplegg Frivillighet Norge Fakta om frivilligheten Utviklingstrender De største utfordringene/mulighetene for frivillig

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Kvalitet i barnehagen

Kvalitet i barnehagen Kvalitet i barnehagen Forord Kvalitet i barnehagen er navnet på et utviklingsprogram som er utviklet og gjennomført i barnehagene i Bydel Østensjø i perioden høsten 2008 til høsten 2010. Kvalitet i barnehagen

Detaljer

Modul 7- Den vanskelige samtalen

Modul 7- Den vanskelige samtalen Modul 7- Den vanskelige samtalen I denne modulen rettes fokus mot det som er vanskelig. Mange ledere i studentforeninger gir uttrykk for at det å håndtere konfliktsituasjoner i deres arbeid der mange unge

Detaljer

Betingelser for frivillig innsats -omfang, motivasjon og kontekst

Betingelser for frivillig innsats -omfang, motivasjon og kontekst Betingelser for frivillig innsats -omfang, motivasjon og kontekst Audun Fladmoe Nasjonalforeningen for folkehelsen, 8. april 2016 Disposisjon Frivillighetens omfang Rekruttering til frivillig arbeid Motivasjon

Detaljer

FRIVILLIGHETSMELDING Askim kommune Hobøl kommune

FRIVILLIGHETSMELDING Askim kommune Hobøl kommune FRIVILLIGHETSMELDING 2017-2025 Askim kommune Hobøl kommune INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. FRIVILLIGHET I NORGE, ASKIM OG HOBØL... 4 3. FRIVILLIGHETENS EGENART... 5 4. FRIVILLIGHETENS ROLLE... 5 5. VISJON

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Trender i norsk frivillighet. Sissel H. Eriksen

Trender i norsk frivillighet. Sissel H. Eriksen Trender i norsk frivillighet Sissel H. Eriksen Festivaler Foreldreinnsats Saglie og Bock Segaard: Grenseløs frivillig foreldreinnsats. 2013 Tema 6: Frivillig arbeid SOS-1012 Kultur, fritid og frivillig

Detaljer

Modul 4- Kommunikasjon

Modul 4- Kommunikasjon Modul 4- Kommunikasjon Modulen retter fokus mot kommunikasjon som fenomen. Hovedhensikten med modulen er å se på ledelse som en form for veiledning. Modulens hovedsak er en gruppeøvelse. Generelt Nødvendig

Detaljer

Vi ønsker flere barn, unge og deres familier med i våre idrettslag. I denne brosjyren kan du lese mer om hva et idrettslag er, hva du kan være med på

Vi ønsker flere barn, unge og deres familier med i våre idrettslag. I denne brosjyren kan du lese mer om hva et idrettslag er, hva du kan være med på Vi ønsker flere barn, unge og deres familier med i våre idrettslag. I denne brosjyren kan du lese mer om hva et idrettslag er, hva du kan være med på og hvordan du blir medlem. Velkommen til idretten!

Detaljer

Vi ønsker flere barn, unge og deres familier med i våre idrettslag. I denne brosjyren kan du lese mer om hva et idrettslag er, hva du kan være med på

Vi ønsker flere barn, unge og deres familier med i våre idrettslag. I denne brosjyren kan du lese mer om hva et idrettslag er, hva du kan være med på Vi ønsker flere barn, unge og deres familier med i våre idrettslag. I denne brosjyren kan du lese mer om hva et idrettslag er, hva du kan være med på og hvordan du blir medlem. Velkommen til idretten!

Detaljer

«FRISKUS» Friske barn i sunne barnehager!

«FRISKUS» Friske barn i sunne barnehager! Årsplan del 1, Kroka barnehage. Utdypende innhold leser dere i avdelingenes årsplan del 2. Årsplan del 1, Kroka barnehage. Utdypende innhold leser dere i avdelingenes årsplan del 2. «FRISKUS» Friske barn

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

Nettverk gir styrke - for store og små!

Nettverk gir styrke - for store og små! Vi vil videre! Innovasjon Gardermoen tilbyr: NETTVERK Nettverk gir styrke - for store og små! Innovasjon Gardermoen (IG) er en næringsorganisasjon som arbeider for utvikling av næringslivet i Gardermoregionen.

Detaljer

Morgendagens aktivitetssentre (MAS)

Morgendagens aktivitetssentre (MAS) Morgendagens aktivitetssentre (MAS) Elisabeth Line Aase Fakultet for helse- og sosialvitenskap Hvordan utvikle og utforme Morgendagens aktivitetssenter? To undersøkelser er gjennomført: En spørreundersøkelse

Detaljer

Frivillig innsats i Norge - Omfang, rekruttering og motivasjon

Frivillig innsats i Norge - Omfang, rekruttering og motivasjon Frivillig innsats i Norge - Omfang, rekruttering og motivasjon Hovedfunn fra gruppa 60+ Audun Fladmoe Institutt for samfunnsforskning Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor Disposisjon

Detaljer

Case: Makt og demokrati i Norge

Case: Makt og demokrati i Norge Case: Makt og demokrati i Norge Marianne Millstein Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo Makt og demokrati i Norge Hva skjer med makt og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering?

Detaljer

Ellingsrud private barnehage Årsplan

Ellingsrud private barnehage Årsplan Ellingsrud private barnehage Årsplan 2016-2017 Årsplanen gir informasjon om de overordnede målene barnehagen skal jobbe for, og de tiltak barnehagen skal iverksette for å oppnå disse. Barnehagen er en

Detaljer

HØRINGSUTKAST PLATTFORM FOR HELHETLIG FRIVILLIGHETSPOLITIKK

HØRINGSUTKAST PLATTFORM FOR HELHETLIG FRIVILLIGHETSPOLITIKK HØRINGSUTKAST PLATTFORM FOR HELHETLIG FRIVILLIGHETSPOLITIKK 2017-2020 Klipping av fotballbanen på Funnefoss stadion, 1962. Foto: Ukjent Høringsu tkast, Plattform for helhetli g frivillighetspolitikk 2017-2020

Detaljer

Oppgaveveiledning for alle filmene

Oppgaveveiledning for alle filmene Oppgaveveiledning for alle filmene Film 1 Likestilling Hvorfor jobbe med dette temaet: Lov om barnehager: Barnehagen skal fremme likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Rammeplan for

Detaljer

Betingelser for frivillig innsats motivasjon og kontekst

Betingelser for frivillig innsats motivasjon og kontekst Betingelser for frivillig innsats motivasjon og kontekst Dag Wollebæk, Synne Sætrang og Audun Fladmoe Presentasjon av rapport, 23. juni 2015 Formål/hovedbidrag 1. Hva skjer i de ulike fasene av? Hvordan

Detaljer

maktoverdragelse, disiplinering eller ansvarliggjøring? Brukermedvirkning Ole Petter Askheim: kompetansetjeneste for læring og mestring

maktoverdragelse, disiplinering eller ansvarliggjøring? Brukermedvirkning Ole Petter Askheim: kompetansetjeneste for læring og mestring Ole Petter Askheim: Brukermedvirkning maktoverdragelse, disiplinering eller ansvarliggjøring? Nasjonal forskerkonferanse Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse 3. 11.16 Brukermedvirkning

Detaljer

Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014

Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Kulturdepartementet 28. juni 2013 Oslo Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Kulturutredningen 2014 tar et vesentlig skritt videre i utviklingen av kultursektoren i Norge generelt og Norges

Detaljer

Case 1 Makt og demokrati i Norge

Case 1 Makt og demokrati i Norge Case 1 Makt og demokrati i Norge Kristian Stokke kristian.stokke@sgeo.uio.no Makt og demokrati i Norge Hva skjer med makt og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering? Hva er generelt og hva er

Detaljer

Frivillighetsbarometeret Frivillighet Norge. Frivillighetsbarometeret 2014 TNS

Frivillighetsbarometeret Frivillighet Norge. Frivillighetsbarometeret 2014 TNS Frivillighet Norge Innhold 1 Om Frivillighetsbarometeret 3 2 Overordnet oppsummering 6 3 Hvem investerer tid i frivillig arbeid? 10 4 Hvilke organisasjoner gjør man frivillig arbeid for? 16 5 Om frivillig

Detaljer

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016 Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016 PERSONALET PÅ MAURTUÅ Gro Hanne Dia Aina G Aina SK Monika 1 Januar, februar og mars «Se på meg her er jeg» Kropp, bevegelse og helse «Barn er kroppslig aktive og de uttrykker

Detaljer

Styresett og demokrati i Norge

Styresett og demokrati i Norge Styresett og demokrati i Norge Kristian Stokke kristian.stokke@sgeo.uio.no Styresett og demokrati i Norge Hva skjer med styresett og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering? Hva er generelt og

Detaljer

Det skal være givende å være engasjert i vår klubb. v/hanne-guri Arnesen

Det skal være givende å være engasjert i vår klubb. v/hanne-guri Arnesen Det skal være givende å være engasjert i vår klubb v/hanne-guri Arnesen Mål: det skal være givende å være Hva er frivillighet? engasjert i vår klubb Hvorfor er idretten frivillig? Hvilke konsekvenser?

Detaljer

Hvordan utvikler individualismen seg?

Hvordan utvikler individualismen seg? Hvordan utvikler individualismen seg? Camilla AC Tepfers Strategiseminar, 16.6.1 infuture Vi bør bry oss om fremtiden, det er der vi skal tilbringe resten av våre liv Det er vanskelige er ikke de nye ideene,

Detaljer

Frivilligheten som samfunnsbygger. Generalsekretær Birgitte Brekke

Frivilligheten som samfunnsbygger. Generalsekretær Birgitte Brekke Frivilligheten som samfunnsbygger Generalsekretær Birgitte Brekke OPPLEGG Frivillighet Norge Kort historikk Fakta om frivilligheten i Norge i dag Trender og utviklingstrekk FRIVILLIGHET NORGE Interessepolitisk

Detaljer

Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune

Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune En lokalsamfunnsmodell Agenda: 1. Historie & bakgrunn for lokalsamfunnsmodellen v/ordfører Jon-Ivar Nygård 2. Hensikt og mål for modellen v/ordfører Jon-Ivar

Detaljer

Strategisk plan for Oppvekst Kvalitetsdokument for SFO

Strategisk plan for Oppvekst Kvalitetsdokument for SFO Strategisk plan for Oppvekst 2013-2023 Kvalitetsdokument for SFO Formålet med kvalitetsdokumentet Opplæringsloven 13-7 pålegger alle kommuner å ha et tilbud om skolefritidsordning (SFO) før og etter skoletid

Detaljer

VELKOMMEN SOM FORESATT I IDRETTEN. en frivillig organisasjon

VELKOMMEN SOM FORESATT I IDRETTEN. en frivillig organisasjon VELKOMMEN SOM FORESATT I IDRETTEN en frivillig organisasjon Velkommen som foresatt til et barn som deltar i idrett, og er -eller skal bli medlem i et idrettslag. Idrettslaget er en demokratisk organisasjon

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

Er deltakelse i frivillig arbeid nyttig på arbeidsmarkedet?

Er deltakelse i frivillig arbeid nyttig på arbeidsmarkedet? Er deltakelse i frivillig arbeid nyttig på arbeidsmarkedet? Dag Wollebæk og Karl Henrik Sivesind Publisert i Søkelys på arbeidsmarkedet, 2000 årgang 17:131 138. Frivillig arbeid gir muligheter for læring,

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28s plan for utvikling av klubb, ledere, trenere, lag, spillere, dommere, foreldre under utdanning, konkurranse og sosialt. Helge Bjorvand

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Kautokeino ungdomsskole. Høringsuttalese til Overordnet del verdier og prinsipper

Kautokeino ungdomsskole. Høringsuttalese til Overordnet del verdier og prinsipper Kautokeino ungdomsskole Høringsuttalese til Overordnet del verdier og prinsipper Det er meget beklagelig at dokumentet ikke forelå på samisk samtidig med den norske versjonen. Den samiske versjonen kom

Detaljer

Alna Åpen barnehage - Tveita

Alna Åpen barnehage - Tveita Oslo kommune Bydel Alna Alna Åpen barnehage - Tveita Alna Åpen barnehage - Tveita Telefon: 95486209 Webside på kommunens portal: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2017 Innhold INNLEDNING...3 KORT OM

Detaljer

Bakteppet: Eldre og frivillighet

Bakteppet: Eldre og frivillighet Bakteppet: Eldre og frivillighet Dag Wollebæk UNI Rokkansenteret Frivillig arbeid: Like mange årsverk, men færre deltar 1997 29 Fulltidsårsverk (1) 115 1 15 Andel av økonomisk aktiv befolkning b 4,5% 4,1%

Detaljer

Et helhetlig blikk på ny rammeplan og noen skråblikk

Et helhetlig blikk på ny rammeplan og noen skråblikk Et helhetlig blikk på ny rammeplan og noen skråblikk Konferanse 12-13.juni 2017 Tromsø. Implementering av reformer i barnehagen barnehagemyndighetens rolle. Betty Steinsvik, UiT Rammeplanens grunnpilarer:

Detaljer

Styresett og demokrati i Norge

Styresett og demokrati i Norge Styresett og demokrati i Norge Kristian Stokke kristian.stokke@sgeo.uio.no Globalisering og demokratisering Global spredning av liberalt demokrati men samtidig svekking av det reelle innholdet i demokratiet

Detaljer

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt Vedlegg 1 Elevsynet i høringsutkastet Eksempler hentet fra kap 1 Gjennom opplæringen skal elevene tilegne seg verdier som gir retning for deres livsutfoldelse, og de skal forberedes til å bli kloke og

Detaljer

Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018

Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018 Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018 0 Innhold 1. Situasjonsbeskrivelse... 2 1.1 Overordnede føringer... 2 1.2 De viktigste utfordringene... 2 2 Visjon... 2 3 Formål... 3 4 Verdier...

Detaljer

Presentasjon VFO 9.3.2012

Presentasjon VFO 9.3.2012 Presentasjon VFO 9.3.2012 OPPLEGG Frivillighet Norge hvem er vi? Om frivillig sektor Særlig om frivilligheten som arena for inkludering FRIVILLIGHET NORGE Interessepolitisk samarbeidsforum for frivillige

Detaljer

Ny rammeplan for barnehager Perspektiver fra PPT

Ny rammeplan for barnehager Perspektiver fra PPT Ny rammeplan for barnehager 2017 Perspektiver fra PPT PP-tjenestens mandat Spesialpedagogisk hjelp er hjemlet i Barnehageloven kap. V A, 19a-19h. PPT skal sørge for at det blir utarbeidet lovpålagte sakkyndige

Detaljer

8. Idrett som sosial aktivitet

8. Idrett som sosial aktivitet Kultur- og fritidsaktiviteter Idrett som sosial aktivitet 8. Idrett som sosial aktivitet Trening er en sosial aktivitet. Rundt hver tredje som trener eller mosjonerer, er medlem i et idrettslag. Men det

Detaljer

Betydningen av sosial kapital og frivillighet

Betydningen av sosial kapital og frivillighet Betydningen av sosial kapital og frivillighet Innlegg på Christiekonferansen 26. april 2010. Kristin Strømsnes, Institutt for sammenliknende politikk På mitt institutt har vi en anekdote om en gjesteforsker

Detaljer

Medlemsmøte Frogner Høyre. Smart og Skapende bydel 11. September 2014

Medlemsmøte Frogner Høyre. Smart og Skapende bydel 11. September 2014 Medlemsmøte Frogner Høyre Smart og Skapende bydel 11. September 2014 Kveldens program Smart og Skapende by 11.sep 2014 19.00 Velkommen med kort om opplegget for møtet 19.10-19.30 Kort innledning om smart

Detaljer

Det gode liv på arbeidsplassen

Det gode liv på arbeidsplassen www.humanagement.no Det gode liv på arbeidsplassen Side 1 av 6 Det gode liv på arbeidsplassen Av Terje Kato Stangeland, Sivilingeniør, Master of Management og Cand.mag. Det vesentlige ved lykken er ikke

Detaljer

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen

Detaljer

På lag med framtida VIRKSOMHETSPLAN FOR NYPLASS SFO (revideres årlig hver vår) LINDESNES KOMMUNE

På lag med framtida VIRKSOMHETSPLAN FOR NYPLASS SFO (revideres årlig hver vår) LINDESNES KOMMUNE VIRKSOMHETSPLAN FOR NYPLASS 2016-2017 (revideres årlig hver vår) LINDESNES KOMMUNE Innhold: 1. Bakgrunn 2. Fokusområder til 3. Handlingsprogram 2 1.Bakgrunn Kommuneplanens ambisjon er et lokalsamfunn der

Detaljer

Barnehagepolitisk offensiv. Kurs 2. og 3. mars 2016 Lokallagsledere og hovedtillitsvalgte Nordland

Barnehagepolitisk offensiv. Kurs 2. og 3. mars 2016 Lokallagsledere og hovedtillitsvalgte Nordland Barnehagepolitisk offensiv Kurs 2. og 3. mars 2016 Lokallagsledere og hovedtillitsvalgte Nordland Barnehageoffensiven Kristian skal finne barnehagelærerne Karen teller barnehagelærere https://www.dropbox.com/s/q759fgj03lj966x/barneh

Detaljer

Kropp, bevegelse og helse

Kropp, bevegelse og helse Kropp, bevegelse og helse Gjennom kroppslig mestring ønsker vi å gi barnet en positiv selvoppfatning. mulighet til å skaffe seg gode erfaringer med varierte, allsidige og utfordrende bevegelser. styrke

Detaljer

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014.

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. «Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. 1. Lover, retningslinjer og visjon Barnehageloven, formålsparagrafen og Rammeplan for barnehagens

Detaljer

Meg selv og de andre

Meg selv og de andre Meg selv og de andre Temaplan Skogfuglen bhg, 2013-2014 Vi har dette barnehageåret valgt å knytte alle tema opp mot barnet selv. «Meg selv og de andre» er et tema der barna blir bedre kjent med sin identitet,

Detaljer

Kvalitetsutvikling i Hamar SFO

Kvalitetsutvikling i Hamar SFO Kvalitetsutvikling i Hamar SFO Innhold: 1. Lekens betydning for barnet 2. Voksenrollen 3. Foreldresamarbeid 4. Nettverk og kompetanse 5. Linker og kildehenvisning Dato: 26.11.15 Side 2 Side 3 1. Lekens

Detaljer

Marte Blikstad-Balas

Marte Blikstad-Balas Marte Blikstad-Balas 19.10.2017 Å snakke om skole I den offentlige samtalen er det ingen grenser for hva skolen skal ta ansvar for. Det må ta slutt. Påskelabyrinten burde vært pensum i skolen. Turn burde

Detaljer

Digital kompetanse. i barnehagen

Digital kompetanse. i barnehagen Digital kompetanse i barnehagen Både barnehageloven og rammeplanen legger stor vekt på at personalet skal støtte det nysgjerrige, kreative og lærevillige hos barna: «Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet,

Detaljer

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning? 2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene

Detaljer

Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan.

Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan. Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny 2001- Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan. Levanger kommune Behovet for å sette det mangfoldige kulturlivet

Detaljer

ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014

ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014 ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014 Godkjent i samarbeidsutvalget 30. oktober 2013 VELKOMMEN TIL NYTT BARNEHAGEÅR 2013-2014 Vi er kommet godt i gang med nytt barnehageår. Dette barnehageåret vil vi ha ekstra

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV

FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV SKOLEN SOM SYSTEM SKOLEN SOM SOSIO-TEKNISK SYSTEM SKOLEN SOM PRODUKSJONSSYSTEM BESTÅENDE AV DELER SOM ER GJENSIDIG AVHENGIGE DELENE UTGJØR EN HELHET SKOLEN

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Saksprotokoll. Resultat: Behandlet Arkivsak: 10/47624 Tittel: VERDIPLATTFORM FOR SAMHANDLING MED FRIVILLIGHETEN I TRONDHEIM KOMMUNE.

Saksprotokoll. Resultat: Behandlet Arkivsak: 10/47624 Tittel: VERDIPLATTFORM FOR SAMHANDLING MED FRIVILLIGHETEN I TRONDHEIM KOMMUNE. Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 21.12.2010 Sak: 380/10 Resultat: Behandlet Arkivsak: 10/47624 Tittel: VERDIPLATTFORM FOR SAMHANDLING MED FRIVILLIGHETEN I TRONDHEIM KOMMUNE Behandling: Innstillingen

Detaljer

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune 2016-2017 «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende Innledning Rammeplanens fagområder, danning, språklig- og sosial kompetanse skal fungere som

Detaljer

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar Valler videregående skole Hjerte og ånd, vilje og ansvar VALLERS PROFIL Hjerte og ånd, vilje og ansvar Vallers motto er «Hjerte og ånd, vilje og ansvar». Dette innebærer at Valler skal være en skole som

Detaljer

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid.

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Småbarnsfamilier er utsatt når nettverk må forlates, og det kan

Detaljer

3. Også kommunene har stor innflytelse på frivillighetens rammevilkår. Jeg er derfor veldig glad for at også KS er til stede på dette seminaret.

3. Også kommunene har stor innflytelse på frivillighetens rammevilkår. Jeg er derfor veldig glad for at også KS er til stede på dette seminaret. INNSPILLSSEMINAR OM INTENSJONSERKLÆRING FOR SAMSPILLET MELLOM REGJERINGEN OG FRIVILLIG SEKTOR 3.9.2014 innlegg fra generalsekretær Birgitte Brekke 1. Aller først vil jeg takke for invitasjonen til seminaret.

Detaljer

Frivillig og begeistret - om engasjerte mennesker. Per Tøien FOF

Frivillig og begeistret - om engasjerte mennesker. Per Tøien FOF Frivillig og begeistret - om engasjerte mennesker Per Tøien FOF Øystein Dahle den gang styreleder i DNT Det var en gang.. Frivillighetens omfang i norsk idrett Ca 700 000 frivillige i norsk idrett Ca 24

Detaljer

I et altfor bredt sveip over fortid og nåtid, kan det være greit å begynne med nåsituasjonen. Hvem er Telemarksarkivet og hvordan er vi organisert?

I et altfor bredt sveip over fortid og nåtid, kan det være greit å begynne med nåsituasjonen. Hvem er Telemarksarkivet og hvordan er vi organisert? Telemarksarkivet og Telemarks privatarkiver: En ressurs for framtida Det er ikke hverdagslig at det startes en ny arkivinstitusjon; det er ikke hverdagslig at museer utvikler permanente driftsorganisasjoner

Detaljer

Tromsø kommunes visjon

Tromsø kommunes visjon Tromsø kommunes visjon Sammen betyr at vi i fellesskap samhandler og lojalt slutter opp om vårt viktige samfunnsoppdrag Varmt betyr at vi er inkluderende og at vi skal møte alle med åpenhet og respekt

Detaljer

IDEOLOGI/PLATTFORM FOR

IDEOLOGI/PLATTFORM FOR IDEOLOGI/PLATTFORM FOR - for alle FOLKETS HUS LANDSFORBUND IDEOLOGI/PLATTFORM FOR - for alle Innhold Organisasjonsmessig bakgrunn Folkets Hus Interne virksomhet Folkets Hus og samfunnet Folkets Hus og

Detaljer

Linda Lai, Dr.Oecon/PhD Førsteamanuensis i beslutningspsykologi, Handelshøyskolen BI (linda.lai@bi.no)

Linda Lai, Dr.Oecon/PhD Førsteamanuensis i beslutningspsykologi, Handelshøyskolen BI (linda.lai@bi.no) Linda Lai, Dr.Oecon/PhD Førsteamanuensis i beslutningspsykologi, Handelshøyskolen BI (linda.lai@bi.no) 1 Strategisk satsing på kompetanse Systematisk, målbasert og langsiktig satsing på tiltak for å sikre

Detaljer

Entreprenørskap i Verranskolen

Entreprenørskap i Verranskolen VERRAN KOMMUNE Oppvekst Entreprenørskap i Verranskolen 1. Innledning Verran kommune har undertegnet samarbeidsavtale med Ungt Entreprenørskap Trøndelag. I Verranskolen, særlig ved Folla skole, er det lang

Detaljer

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller 6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller mer, og 2/3 av disse er kvinner Phd- prosjektet gjelder

Detaljer

Samfunnsentreprenørskap som virkemiddel i lokalt utviklingsarbeid

Samfunnsentreprenørskap som virkemiddel i lokalt utviklingsarbeid Samfunnsentreprenørskap som virkemiddel i lokalt utviklingsarbeid Gry Agnete Alsos Handelshøgskolen i Bodø og Nordlandsforskning Universitetet i Nordland Bakgrunn Forskning på entreprenørskap, regional

Detaljer

Årsplan Venåsløkka barnehage

Årsplan Venåsløkka barnehage Årsplan 2013-2014 Forord Årets årsplan har fått et annet utseende og innhold enn de tidligere planene hadde. Dette oppsettet er felles for de kommunale barnehagene, og noe av innholdet er felles. Det er

Detaljer

Kurs i kommunikasjon: profil, markedsføring, pressearbeid, sosiale medier og omdømme DAG 1

Kurs i kommunikasjon: profil, markedsføring, pressearbeid, sosiale medier og omdømme DAG 1 Kurs i kommunikasjon: profil, markedsføring, pressearbeid, sosiale medier og omdømme DAG 1 Program Dag 1: Profil og omdømme Dag 2: Markedsføring, sosiale medier og pressearbeid Studentliv - Kurs i Kommunikasjon

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. Merknadsfrist 7. september

Kommuneplanens samfunnsdel. Merknadsfrist 7. september Kommuneplanens samfunnsdel Merknadsfrist 7. september Våre verdier og bærekraftmål KLOK SMART VARM MODIG DEN VARME BYEN VARM Hos oss finner du lyst og lek, skjemt og alvor, samspill og mangfold det gode

Detaljer

Ulikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København,

Ulikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København, Ulikheter og variasjoner Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København, 11.10.10 Utvalg og svarprosent Utvalg Antall Svarprosent Elever og klasselærers vurdering av elevene

Detaljer