SEKTOR- OG NIVÅOVERGRIPENDE STYRING OG REGIONALE KONSEKVENSER

Transkript

1 SEKTOR- OG NIVÅOVERGRIPENDE STYRING OG REGIONALE KONSEKVENSER PROSJEKTER Flernivåstyring i spenningen mellom funksjonell og territoriell spesialisering Impacts of NPM reforms in regional policy, hospital policy and infrastructure policy Kommunal og regional økonomisk utvikling: Analyse av vekstdeterminanter, utdanningsnivå og migrasjon

2 Flernivåstyring - prosjektdeltakere Prosjektgruppe - Rokkansenteret Per Lægreid (prosjektleder) Anne Lise Fimreite Synnøve Serigstad - stipendiat Eksterne samarbeidspartnere Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap, Universitet i Bergen Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo Universitetet i Stavanger (sikkerhetsfagstudiet) Charles R. Wise, Indiana University, Bloomington Et bredt internasjonalt nettverk

3 Flernivåstyring problemstillinger og empirisk utgangspunkt Mål å undersøke hvordan organisering av arbeidet med samfunnssikkerhet etter ulike spesialiseringsprinsipper og samspillet mellom dem fungerer i praksis. Studier av argumenter bak reorganiseringer og hvordan modellene fungerer i praksis. Formålsprinsipp - Justisdepartementet har et tverrgående samordningsansvar Sektorprinsipp hvert sektordepartement skal integrere samfunnssikkerhet innenfor sitt område Territorielt prinsipp fylkesmennene skal samordne på tvers av sektorer innenfor sine fylker, og overfor kommune Empirisk utgangspunkt særlig fokus på forholdet mellom staten og fylkesmennene, men også forholdet mellom fylkesmennene og kommunene, mellom offentlige og private aktører og mellom statlige og overnasjonale organer.

4 Flernivåstyring problemstillinger og empirisk utgangspunkt DEL 1 SAMFUNNSSIKKERHET OG FOREBYGGING fokus på fylkesmennenes tilsynsoppgaver og samordningsroller i forhold til sektormyndigheter, myndigheter på sentralt nivå innenfor samfunnssikkerhet og kommunene. Kontrastering med Homeland Security i USA DEL 2 SAMFUNNSSIKKERHET, REAKSJON OG ORGANISERING FOR KRISEHÅNDTERING - studier av store ulykker som har organisatorisk forankring på ulike forvaltningsnivåer Data - innholdsanalyser av offentlige dokumenter, survey til ansatte hos fylkesmennene, kvalitative intervjuer, sekundæranalyser av studier som er gjort av ulykker

5 Flernivåstyring - teoritradisjon Kobling mellom forvaltnings- og kommunalforskning Et bredt institusjonelt perspektiv (March og Olsen, Egeberg) organisasjonsformer slik de nedfeller seg i ulike spesialiseringsformer og samordningsmekanismer har atferdsmessige konsekvenser Klassisk administrasjonsteori (Gulick) Problemstillinger knyttet til ulike spesialiseringsprinsipper på ulike horisontale nivåer og hvordan samordning skjer Flernivåstyring ( multilevel governance ) mer uklare grenser mellom styringsnivåer og offentlige og private aktører, styring gjennom nettverk

6 Impacts of NPM - prosjektdeltakere Prosjektgruppe Steinar Johansen, TØI (prosjektleder) Inger Anne Ravlum, TØI Claus Hedegaard Sørensen, TØI Marte Bjørnsen, NIBR Lars Erik Kjekshus, Universitet i Oslo John Tomaney, Centre of Urban and Regional Development Studies, University of Newcastle (CURDS) Andre medarbeidere på CURDS

7 Impacts of NPM problemstillinger og empirisk utgangspunkt Mål - å studere effekter av New Public Management - reformer innenfor sektorpolitiske områder. Effektvariablene er regional utvikling, regional fordeling, økonomisk effektivitet og demokratisk styring og ansvarlighet Caser Data Den smale regionalpolitikken desentralisering av ansvar til regionale partnerskap Helsereformen statlig overtakelse av sykehusene og etablering av regionale helseforetak Veisektoren bomveifinansiering The top-down approach - kvantitative data som ser på effekter når det gjelder regional utvikling, regional fordeling og effektivitet The case study approach dybdeintervjuer i to regioner, ser på hele bredden av effektvariabler

8 Impacts of NPM - teoritradisjon Tverrfaglig tilnærming økonomi, statsvitenskap og geografi Økonomi - kvantitative studier Regional utvikling Regional fordeling Økonomisk effektivitet Statsvitenskap case-studier Demokratisk deltakelse og ansvarlighet

9 Kommunal og regional økonomisk utvikling - prosjektdeltakere Prosjektgruppe Senter for økonomisk forskning SØF, NTNU Jørn Rattsø (prosjektleder) Fredrik Carlsen Kåre Johansen Ny stipendiat

10 Kommunal og regional økonomisk utvikling problemstillinger og empirisk utgangspunkt Mål å studere hvordan strukturelle forhold og offentlig politikk påvirker økonomisk utvikling. Hvilke økonomiske mekanismer ligger til grunn for sentralisering av bosettingsmønsteret? Særlig settes det fokus på atferden til personer med høyere utdanning og på flyttemønstre. Utgangspunktet er en sentralisering av befolkningen og en polarisering av befolkningsandelen med høyere utdanning. DEL 1 KOMMUNAL OG REGIONAL VEKST, KONVERGENS OG DETERMINANTER Konvergensanalyse for å sammenligne utviklingen i privat inntektsnivå, befolkning og sysselsetting mellom kommuner og regioner

11 Kommunal og regional økonomisk utvikling problemstillinger og empirisk utgangspunkt DEL 2 ENDOGEN KOMMUNAL OG REGIONAL VEKST UTDANNINGSNIVÅ Målet er å analysere den geografiske fordelingen av utdanningsnivå, og dennes betydning for økonomisk vekst. Videre gjennomføres det analyser som søker å forklare ungdoms utdanningsvalg og bostedspreferanser. DEL 3 MIGRASJON SOM KOMMUNAL OG REGIONAL TILPASNINGSMEKANISME Målet er å analysere flyttestrømmer mellom kommuner og spesielt i hvilken grad ubalanse i regionale arbeidsmarkeder påvirker flyttestrømmene. Videre analyseres det mer spesifikt hvilke lokale faktorer som har betydning for flyttebeslutningene til personer med høyere utdanning. Det analyseres også hvilken betydning offentlig og privat tjenesteyting har for husholdningenes lokaliseringsbeslutninger

12 Kommunal og regional økonomisk utvikling - teoritradisjon Nyere teoriutvikling om økonomisk vekst, konvergens og endogen vekst. Internasjonal litteratur om arbeidsmarkedsmotiverte flyttebeslutninger.

13 Hvordan ivaretas det romlige perspektivet? I programmet skal prosesser og utfordringer studeres i et romlig eller territorielt perspektiv, og i spenningsfeltet der sektorlogikk møter dette romlige perspektivet (programplan s. 5) DEN ØKONOMISKE DIMENSJONEN Regionale effekter av offentlig politikk, regional fordeling DEN POLITISK-INSTITUSJONELLE DIMENSJONEN Forholdet mellom sektorspesialisering og territoriell samordning, regionale variasjoner i politisk deltakelse DEN KULTURELLE DIMENSJONEN?

14 Fellestrekk og samarbeidsflater SØF/NTNU TØI/NIBR/UiO/ CURDS ROKKAN Økonomi Statsvitenskap