Transforming Universities in Europe (TRUE) A EuroHESC project

Transkript

1 Transforming Universities in Europe (TRUE) A EuroHESC project Dr. Nicoline Frølich Prosjektpresentasjon UTDANNING2020 lanseringskonferanse, Norges Forskningsråd, Oslo, 5 mars 2010

2 Prosjektets målsetting 1. Klargjøre hvordan styring og ledelse påvirker grunnleggende organisasjonsmessige egenskaper ved høyere utdanningsinstitusjoner hvordan disse endringene innvirker på differensieringen av det Europeiske landskapet for høyere utdanning 2. Forstå hvordan Europeiske og nasjonale reformer påvirker høyere utdanningsinstitusjoner, nasjonale systemer for høyere utdanning basis funksjonene utdanning, forskning og innovasjon

3 Prosjektets partnere Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap Universitetet i Bergen, Norge - prosjektleder professor Ivar Bleiklie CIPES Center for Research in Higher Education Policies, Portugal - prosjektleder senior forsker Antonio Magalhaes CHEPS Center for Research on Higher Education Policy Studies, Universitetet i Twente, Nederland - prosjektleder professor Jurgen Enders INCHER-Kassel International Centre for Higher Education Research, Universitetet i Kassel, Tyskland - prosjektleder professor Barbara Kehm Center for Organisational Research Universitetet i Lugano, Sveits - prosjektleder dr. Benedetto Lepori ICHEM International Centre for Higher Education Management, Universitetet i Bath, England prosjektleder professor Jeroen Huisman NIFU STEP Norsk Institutt for Studier av Innovasjon, Forskning og Utdanning, Norge prosjektleder senior forsker Nicoline Frølich Centre de Sociologie des organisations Sciences Po, Frankrike prosjektleder professor Christine Musselin CERIS Institute for Economic Research on Firms and Growth, Italia prosjektleder senior forsker Emanuela Reale

4 Tre overordnende problemstillinger 1. Endringer av universitetet som organisasjon 2. Endringer i politikken for høyere utdanning 3. Endringer i landskapet for høyere utdanning

5 Antakelser om høyere utdanning og endring Rådende antakelser: endring av høyere utdanning skjer gjennom kriser og eksterne sjokk Aktørgruppene i høyere utdanning har stabile interesser og verdier Endring i høyere utdanning skjer derfor gjennom sjokk iverksatt av eksterne interessenter som myndigheter og næringsliv Tre alternative antakelser fundert på dynamikk, graden av endring og nettverksimplikasjoner 1. Akademiske kjerneverdier og grunnleggende behov er dynamiske 2. Høyere utdanning gjennomgår fundamentale endringsprosesser knyttet til økning i størrelse, variasjon og progressive standardiseringsprosesser 3. Nettverksstrukturer kan endre samhandlingsmønstre mellom aktørgrupper og deres identitet og selvforståelse, som bidrar til at det blir mer komplisert å skille klart mellom ulike grupper av interessenter

6 Observasjoner og påstander 1: gjennomgripende endring av feltet Feltet høyere utdanning kjennetegnes ved tre store utviklingstrekk: økt rasjonalisering - tydeligere hierarkiske strukturer ved lærestedene - økt betydning av nettverk mellom læresteder

7 Observasjoner og påstander 2: rekonfigurerte maktforhold og organisasjonsformer Endringsprosessene fører til rekonfigurering av den akademiske makten og påvirker lærestedene som organisasjoner Endret maktfordeling både hierarkisk (vertikalt) og horisontalt (i nettverk) Hierarkier gjennomtrenges av nettverk beslutninger om finansiering, evaluering og publisering Universitetene er mer integrert hierarkisk Nettverksstrukturene fremmer sannsynligvis organisasjonenes særpreg som løst koblede og organiserte anarkier Fremvekst av en ny elite i den akademiske profesjonene

8 Problemstillinger 1: universitetets organisasjon I hvilken grad har universiteter endret organisasjon fra løst koblede, organiserte anarkier til vertikalt integrerte organisasjoner? I hvilken grad har universitetene blitt tettere styrt og integrert enn tidligere? I hvilken grad har det vokst fram en ny akademisk elite som styrker den vertikale dimensjonen i det akademiske fellesskap? I hvilken grad har den akademiske makten gjensatt seg selv gjennom eksterne beslutninger som påvirker lærestedenes strategier? I hvilken grad ser aktørene ved lærestedene et klart skille mellom akademiske, administrative, strategiske og politiske overveielser? Undersøkes gjennom spesifikke studier av Omgivelsenes betydningen for endring av universitetets formelle struktur (prosjektpartner Nederland) Styring og ledelse av økonomiske ressurser i universitetet (prosjektpartner Sveits) Universitetsstyrets betydning for endring av universitetet (prosjektpartner Sveits) Endring i styring og ledelse av den akademiske profesjonen (prosjektpartner Frankrike)

9 Observasjoner og påstander 3: politisering av feltet høyere utdanning Politikken for høyere utdanning kjennetegnes ved motsetningsfylte endringer i den politiske kontrollen Tendenser til økt politiske kontroll Høyere utdanning har fått større betydning for myndighetene Sentre for politikkutvikling har blitt mer kraftfulle Tendenser til svekket politisk kontroll Lærestedene har fått økt autonomi Økt supra-nasjonal påvirkning Nettverk økende betydning Økt fordeling av det politiske sentrum med utvikling av semiautonome enheter som påvirker feltet høyere utdanning

10 Problemstillinger 2: politikken for høyere utdanning I hvilken grad kan endringen av universitetets organisasjon forstås i lys av politikk for høyere utdanning? Hvordan influerer offentlige organer ulike nasjonale og internasjonale nettverk i høyere utdanning? Hva er virkningen av økt politisering av høyere utdanning kommer dette til uttrykk i partipolitiske skillelinjer eller i konsensusorientering og mindre justeringer knyttet til inkrementell utvikling? Undersøkes gjennom spesifikke studier av Nye styringsformers virkning på høyere utdanningspolitikk (prosjektpartner Bergen) Europeisk politikk for styring og ledelse av høyere utdanning (prosjektpartner Portugal)

11 Observasjoner og påstander 4: restrukturering av de nasjonale systemene for høyere utdanning Nasjonale systemer for høyere utdanning endres fra aggregater av individuelle organisasjoner til standardisert, institusjonalisert systemer Nasjonale systemer for høyere utdanning ble formalisert relativt sent (nylig) Europeiske nasjonale systemer for høyere utdanning varierer: binære systemer, hierarkiske systemer, fragmenterte systemer Både politisk styring og markedskrefter påvirker strukturen på de nasjonale utdanningssystemene Lærestedenes oppfatninger av sin relative posisjon i det nasjonale utdanningssystemet påvirker også den overordnede strukturen Gjensidig påvirkning mellom systemer, markeder og politisk styring

12 Problemstillinger 3: landskapet for høyere utdanning Hva er implikasjonene av de observerte endringene på landskapet for høyere utdanning? Hva er den gjensidige virkningen av styring og ledelse, markedskrefter og de fremvoksende systemene nasjonale utdanningssystemene på nasjonalt og supra-nasjonalt nivå? I hvilken grad er lærestedenes strategier en konsekvens av deres persiperte posisjon i det nasjonale utdanningssystemet? Hvordan endres oppfatninger og praksis knyttet til akademisk autonomi i lys av den økende system integrasjonen? Undersøkes gjennom spesifikke studier av Utviklingen i variasjoner i landskapet for høyere utdanning (prosjektpartner England) Virkningene av lærestedenes strategier på landskapet for høyere utdanning (prosjektpartner Oslo)

13 Oslo-prosjektet: strategier og landskap Hvordan påvirkes mangfold og konvergens det Europeiske landskapet for høyere utdanning av lærestedenes strategiske valg? Institusjonell autonomi og akademisk frihet bidrar til at variasjon i landskapet for høyere utdanning kjennetegnes av lærestedenes faglige og disiplinære sammensetning Institusjonell autonomi fører til at landskapet for høyere utdanning kjennetegnes ved at lærestedene varierer mht deres evne til å prestere på relevante out-put indikatorer Institusjonell autonomi fører til at landskapet for høyere utdanning kjennetegnes ved at lærestedene varierer mht institusjonaliserte verdier og praksiser Gjennomføres ved Å utvikle kategorier for å beskrive endringer i det Europeiske landskapet for høyere utdanning Diskuterer og definere relevante variable for å beskrive endringene i landskapet Frembringe empiriske funderte beskrivelser av endringene i landskapet for høyere utdanning

14 Datagrunnlag, fremdrift og produkter Datagrunnlag Kvantitative indikatorbaserte beskrivelser av landskapet for høyere utdanning Tematiske case studier Case studier av utvalgte læresteder Survey av bredt utvalg av læresteder Fremdrift 1. Tematiske casestudier for de individuelle prosjektene vår Casestudier av utvalgte læresteder høst 2010 og vår Survey - høst 2011 Produkter Løpende presentasjon av paper på relevante konferanser som ECPR, EGOS, CHER En serie med fire bøker om politikk, styring og ledelse; organisasjonsmessig endring; landskapet for høyere utdanning; endringene i organisasjon, politikk og landskap sett i sammenheng Nasjonal og internasjonal formidling til interessenter i høyere utdanning