Hva er fokus i forskningen?

Transkript

1 Hva er fokus i forskningen? The county as network-node in new, innovative network arenas for coordinating water management. How do county politicians play out the multi-level coordinator role? Gro Sandkjær Hanssen, Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR)

2 Grunnlaget for presentasjonen Oppsummering av temaer og resultater fra DEMOSREGprogrammet i NFR (Zeiner og Hanssen 2012 ) llite?c=nyhet&pagename=demosreg%2fhov edsidemal&cid= Oppsummering av de siste 20 års planforskning i NIBRrapport 2011:14 (Kleven, Naustdalslid og Bjørn)

3 Ingen sterk tradisjon for løpende planforskning i NFR De siste rene planleggingsprogram var: Utviklingsprogram for kommuneplanlegging på 1980tallet etter PBL 1985 MILKOM - miljøvern i kommuneplanlegging, Fokus på planleggingens rolle i: Miljøbyprogrammet Lokal transport- og arealplan Regional utvikling (REGUT) Byforskningsprogrammet I dag skal DEMOSREG-programmet (Demokrati, styring og regionalitet) ivareta planforskningen Men programmet er ikke spesielt orientert mot planforskning Et undertema under et av de tre hovedtemaene: a) Økonomisk utvikling og strukturelle omstillingsprosesser, b) offentlig styring og planlegging, og c) demokrati, deltakelse og identitet Bare 5 av 35 prosjekt kan karakteriseres som planprosjekt

4 Planlegging studeres i dag særlig innenfor følgende temafelt: Fortetting, by- og stedsutv. Regional utvikling Natur- og kulturforvaltning Miljø og klima Folkehelse NFR-programmer: DEMOSREG DEMOSREG MILJØ 2012 MILJØ 2015, NORKLIMA FOLKEHELSE

5 To forskjellige tradisjoner for å forske på planlegging 1) OUTPUT-ORIENTERT: Hvordan få til god og effektiv planlegging og gode planresultater Hvordan få til utvikling i ny planleggingsvirkelighet? Planlegging som hindring og mulighet Hva blir resultatet for beboere, grønnstruktur, andre hensyn? 2) INPUT-ORIENTERT: Et mer institusjonelt og normativt/ proseduralt demokratiperspektiv Hvordan støtter planlegging opp under realiseringen av politiske mål (nasjonale, regionale og lokale)? Hvordan får man til demokratiske planleggingsprosesser (medvirkning, kommunikativ planlegging)? Hvordan sikres politisk styring? Hvordan bidrar planinstrumentene til å koordinere et stadig mer fragmentert landskap av sektorhensyn, offentlige aktører og ikke-offentlige aktører for å løse sammensatte problem?

6 Fortetting Output-orientert forskning Hvordan få til samordnet areal- og transportplanlegging? (TØI, NIBR) Hvordan få til by- og stedsutvikling gjennom areal-planlegging? (UMB, NTNU, NIBR) Hvordan få til gode planresultat som ivaretar hensyn til beboerne og grøntstrukturer (UMB, NIBR), universell utforming (NIBR, TØI), kulturminner (NIKU), god arkitektur (Arkitektur- og designhøgskolen) etc. Input-orientert forskning Kommunikative planleggingsidealer, medvirkning (NTNU, HiV, UiT). Hvordan ivaretar governance-preget byplanlegging tradisjonelle demokratiske verdier som politisk likhet, representativitet, medvirkning og legitimitet? (flere DEMOSREG-prosjekter, NIBR, NTNU, UiT, HiV)

7 Regional utvikling Output-orientert forskning Hvordan få til regional utvikling? Lite om hvordan planinstrumenter brukes til dette i de 7 DEMOSREGprosjektene om temaet. Input-orientert forskning Byregioner utfordringer og prosess (IRIS, DEMOSREG-prosjekter) Fylkesplanleggingens rolle og legitimitet for å oppnå regional utvikling (HiL, ØF, NIBR)

8 Natur- og kulturminneforvaltning Output-orientert forskning Hvordan håndteres konflikter mellom vekst og vern i planleggingen, og hvordan ivaretas hensynene til natur og kulturminner? (UMB, NIBR, NIKU, FN) Input-orientert forskning Hvordan få til gode, legitime prosesser og institusjonelle løsninger som har legitimitet Hvordan kan planlegging brukes til å overkomme sterk sektorisering? Eks; kystsone-planlegging (UMB, NIBR), verneplaner, nye samforvaltningsmodeller (UMB, NINA), ny vannforvaltning etter EUs WFD/ vannforskriften (NIBR, UMB, UiO)

9 Miljø og klima Output-orientert forskning Bærekraftig areal- og transportplanlegging (TØI) Hvordan bruke planlegging for å redusere utslipp (Cicero, TØI) Hvordan bruke planlegging for å tilpasse samfunnet klimaendringer (UMB, NIBR, Cicero) Input-orientert forskning Lokal agenda 21 som metode for å oppnå bærekraftig utvikling (Vestlandsforskning) Institusjonelle forutsetninger og hindre (planlegging inkludert) for å sikre klimavennlig/tilpasset samfunnsutvikling (NIBR, UMB, Cicero, TØI) Hvordan vitenskapelig kunnskap, lokalkunnskap og annen kunnskap kanaliseres inn, fortolkes og brukes i planlegging og beslutningstaking

10 Behov for mer forskning på: Konsekvensene av at tilpasningsplanleggingen er styrket Regional og lokal planlegging skal tilpasse nasjonale mål til regional/lokal kontekst Nasjonale forventninger (nytt planinstrument) og sterke særlover Hva er konsekvensene for planleggingens evne til å støtte opp under lokaldemokratiet og lokal utvikling? Planlegging som samordning er blitt viktigere fungerer det? Hvordan går sterke krav om nasjonal standardisering (vertikal koordinering) sammen med territoriell, horisontal koordinering, ofte på tvers av kommunegrenser? Klarer dagens planlegging å ivareta samordning på en god måte? Fylkenes styrkede flernivå-koordineringsrolle hvordan ivaretas den? Observerer en desentralisering av dilemmaer når det gjelder viktige utfordringer folkehelse, helhetlig vannforvaltning etc. Fylkene har fått en viktigere rolle i å koordinere sterke, motstridende sektorer og myndighetsnivåer, hvordan ivaretas rollen? Planleggingsinstrumenter helt sentrale her (og er styrket); hvordan brukes de, og fungerer de i denne hensikt? Annet? Kom gjerne med innspill!

11 Takk for meg!