Organisering, samfunnssikkerhet og krisehåndtering
|
|
- Mari Clausen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Organisering, samfunnssikkerhet og krisehåndtering Styringskonferanse april 2011 Lise H. Rykkja Forsker II Uni Rokkansenteret Peter Lango PhD-student Universitetet i Bergen, Institutt for adm.org
2 Flernivåstyring i spenningen mellom funksjonell og territoriell spesialisering Norges Forskningsråd, DEMOSREG Prosjektleder: Per Lægreid Medarbeidere: Anne Lise Fimreite Lise H. Rykkja Peter Lango - og en rekke masterstudenter ved Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap
3 Hovedtema Styringsutfordringer i samfunnssikkerhetsfeltet Flernivåstyring Spesialisering og samordning Krisehåndtering Politikkutvikling og reformer på sentralt nivå (departement, direktorat og tilsyn) Fylkesmannens samordningsrolle i kriser Casestudier av krisehåndtering kugalskapssaken, tsunamien i Sør-Øst Asia, Vest Tank-ulykken, Serverforliset, Hatlestadraset, Giardia i Bergen, E-coli Forholdet mellom myndighetene og borgerne Tillit til myndighetenes evne til å forebygge og håndtere kriser Nordmenns holdninger til anti-terrortiltak
4 Flernivåstyring multi level governance Et analyseperspektiv og en samfunns- og styringsutvikling Overføring av ansvar og beslutningsmakt mellom nivå Overføring av ansvar og beslutningsmakt til mer eller mindre autonome enheter og ikke-offentlige aktører Sterkere avhengighet mellom nivå og sektorer Overgang fra government til governance Overgang fra New Public Management (fragmentering) til Post-New Public Management (samordning) Konsekvenser Økt kompleksitet En endret rolle for staten Nye former for styring Nye aktører og deltakere Nye deltakelses- og innflytelsesmønstre Mer komplisert ansvarsplassering og ansvarsutkreving
5 Wicked issues og et endret risikobilde Wicked issues komplekse problemer som krysser etablerte organisasjonsgrenser vanskelig å definere, avgrense og løse Endret risikobilde Et mer komplekst samfunn Større gjensidig avhengighet mellom land, organisasjoner, individer (globalisering) Utvikling av teknologi, vitenskap og industri Økt usikkerhet, uforutsigbarhet og sårbarhet Nye trusler (fra kald krig til terror, pandemi, og sårbar infrastruktur) Forventninger om løsning
6 Spesialisering og samordning Organisasjonsteorien: enhver oppgave krever spesialisering og dermed også samordning Betydning for politikkutforming og gjennomføring av politikk Spesialiseringsprinsipper funksjon, prosess, målgruppe, geografi Samordningsmekanismer direkte ordre, standardisering, gjensidig tilpasning hierarki, nettverk, marked Vertikal eller horisontal samordning Samordning ved utforming eller iverksetting Negativ samordning
7 Samordning for samfunnssikkerhet Et politikkområde i endring? St. meld 24 ( ) Det fremtidige sivile beredskap St. meld 25 ( ) Hovedretningslinjer for den sivile beredskapsvirksomhet og utvikling i tiden NOU 2000:24 Sårbarhetsutvalget St. meld 17 ( ) Samfunnssikkerhet veien til et mindre sårbart samfunn St. meld 37 ( ) Flodbølgekatastrofen i Sør-Asia og sentral krisehåndtering St.meld 39 ( ) Samfunnssikkerhet og sivilt-militært samarbeid NOU 2006:6 Infrastrukturutvalget St. meld 22 ( ) Samfunnssikkerhet, samvirke og samordning Kritikk fra Riksrevisjonen Hoveddiskusjon: ansvarsfordeling og samordning Justisdepartementets overgripende samordningsansvar Sektor- og fagdepartementenes ansvar Underliggende etaters ansvar (tilsyn og direktorat) Fylkesmannens samordningsansvar Kommunenes ansvar for krisehåndtering og beredskap
8 Hvert vingeslag skaper løft for fuglen bak. Ved å fly i en V-formasjon kan flokken fly 71% lenger enn om hver fugl flyr alene. St. meld. nr. 22 ( ): Samfunnssikkerhet, samvirke og samordning
9 Sentrale styringsprinsipper Totalforsvarsprinsippet det militære og det sivile Ansvarsprinsippet den myndighet som har ansvaret for en sektor eller funksjon til daglig har også ansvaret i kriser Nærhetsprinsippet kriser skal håndteres på lavest mulig myndighetsnivå Likhetsprinsippet de organisasjonsformer man har under kriser skal være mest mulig lik de man opererer med til daglig
10 Samfunnssikkerhet på sentralt nivå Fra en stabil og enhetlig fiende til et mer komplekst risikobilde Økt oppmerksomhet om sivil beredskap og krisehåndtering Tydeliggjøring av horisontal samordning Justisdepartementets samordningsansvar Regjeringens kriseråd og krisestøtteenheten En nasjonal sikkerhetslov Tydeliggjøring av vertikal samordning Direktoratet for samfunssikkerhet og beredskap (DSB) Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) Fylkesmannens samordningsrolle Kommunal beredskapsplikt
11 Hva er en krise? Det subjektive og det objektive Krise som sosial konstruksjon a serious threat to the fundamental values and norms of a system, which under time pressure and highly uncertain circumstances necessitates making vital decisions (Boin mfl. 2005) Alvorlig trussel Sentrale verdier og normer Tidspress Usikkerhet Kritiske beslutninger Naturskapte eller menneskeskapt? Forebygge eller håndtere? Risiko og konsekvenser
12 Krisehåndtering Hva påvirker krisehåndteringen? Hvilke konsekvenser har krisen? Hvilke styringsutfordringer skaper krisen? Hvilken betydning har organisering i krisehåndteringen? Krisehåndtering Forebygging planlegging (proaktiv), Respons håndtering læring (reaktiv) Teori vs. praksis Fem kritiske faser Erkjenne og identifisere krisen Bestemme og iverksette tiltak Meningsdannelse Avslutte Lære
13 Kriseerkjennelse Er det en krise? Hva slags krise er det? For hvem er det en krise? Hvor omfattende er krisen? Når oppsto krisen? Hvem sier at det er en krise? Oppfatningen om krisen varierer Tidlige forståelser/oppfatninger henger ofte igjen
14 Kriseerkjennelse: eksempler I Vest-Tank ulykken i 2004 Hatlestadraset i 2005 Serverforliset i 2007 Foto: Lasse Fossedal/Norsk Luftambulanse Foto: BA Foto: Vidar Langeland/BA
15 Kriseerkjennelse: eksempler II Giardiasaken i 2004 E.Coli-saken i 2006 Kugalskapsaken på 90-tallet
16 Beslutningsfasen Hvem skal beslutte/lede? Hvem skal delta? Fins det en plan? Hvilke tiltak? Få/mange? Etablert/ny gruppe? Kompetanse/erfaring? Etablerte roller og rutiner/prosedyrer? Samordning og ansvar vertikalt/horisontalt
17 Beslutningsfasen: eksempler Giardiasaken Hatlestadraset Kugalskapsaken
18 Meningsdannelse Kampen om å fortelle historien om krisen Sannhet eller løgn? Suksess eller fiasko? Troverdighet Samordning av informasjon Profesjonaliseringsgrad Betydningen av tillit/omdømme Betydningen av timing Betydningen av ritualer Medias rolle og funksjon Talerør eller kritiker? Befolkningens reaksjoner publikum, offer eller aktør?
19 Meningsdannelse: eksempler Hatlestadraset E.Coli-saken Flodbølgekatastrofen i 2004 Foto: Jarle Brenna / VG
20 Avslutning Rask avslutning eller langvarige etterdønninger? Type krise Organisatoriske barrierer Konfliktnivå Usikkerhet Omstendigheter/omgivelser Administrativ (operasjonell) vs. politisk avslutning Ansvarlighet Helter, skurker og ofre
21 Avslutning: eksempler Vest-Tank ulykken Hatlestadraset Giardiasaken E.Coli-saken Foto: Scanpix
22 Læring Læring krever enighet hva gikk galt og hva bør gjøres med det? Teknisk forklaring Organisatorisk forklaring Politisk forklaring Læring krever analyse Undersøke Vurdere Justere/endre Læring krever kapasitet og motivasjon Læring krever prosedyrer og rutiner Læring krever kompetanse og ferdigheter Læring krever (organisatoriske, menneskelige, økonomiske) ressurser
23 Læring: eksempler Vest-Tank ulykken Giardiasaken Flodbølgekatastrofen
24 Etter krisen Kriser som mulighetsvindu for mer dyptgående (politiske) reformer Avhenger av Type krise Krisens alvorlighet Krisens årsak Beslutningstakernes endringsvillighet Omgivelsenes mottakelighet
25 Etter krisen: eksempler Vest-Tank ulykken Hatlestadraset Giardiasaken Flodbølgekatastrofen
26 Styringsutfordringer Enhver oppgave krever spesialisering og dermed også samordning Dette er en vedvarende utfordring/spenning innenfor samfunnssikkerhet og krisehåndtering Mange aktører på ulike nivå og i ulike sektorer Overlappende ansvar Gråsoner Krisens territorielle dimensjon Krisens uforutsigbarhet og uregelmessighet God krisehåndtering kan ikke planlegges i detalj, og krever Klar ansvarsfordeling Tydelig ledelse Samordning (horisontalt og vertikalt) Fleksibilitet og improvisasjon (nærhet) God kommunikasjon Troverdighet
27 Konklusjoner Samfunnssikkerhet i Norge Fortsatt manglende samordning Små og få endringer Forsterket vertikal samordning og tydeligere horisontal samordning Etablerte styringsprinsipper (ansvar, nærhet, likhet) står fast Gråsoneproblematikken består Fremdeles utfordringer knyttet til ressurser og prioritering Detaljregulering erstattes med målstyring Veiledning oftere enn direkte instruks Forklaring Ministerstyre og sterke sektorer Lokalt selvstyre og frihet Sterke etablerte interesser i feltet Fravær av skjellsettende kriser
28 Oppsummering hva har vi lært? Utviklingen skaper nye utfordringer men også nye muligheter for styring Organisering, ansvarsplassering og ledelse viktig Samordning er sentralt, men fremdeles mangelfull Lokal innsats er kritisk Effektiv styring og håndtering handler om rutiner og samarbeid, men også i stor grad om fleksibilitet, tillit og legitimitet Det er bedre å bli berget i kaos enn å dø i ordnete former (Informant, Hatlestadraset)
Forvaltning for samfunnssikkerhet
Forvaltning for samfunnssikkerhet NVE 7. desember 2011 Peter Lango Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap Universitetet i Bergen Organisering for samfunnssikkerhet Tema: Samfunnssikkerhet
DetaljerSamordning muligheter og utfordringer
Samordning muligheter og utfordringer NFR/Demosreg: Midtveiskonferanse 18.-19. februar 2010 Lise H. Rykkja Forsker II, Dr. Polit Flernivåstyring i spenningen mellom funksjonell og territoriell spesialisering
DetaljerInnhold 5. Kapittel 1 Organisering for samfunnssikkerhet og krisehåndtering anne lise fimreite, per lægreid og lise h.
Innhold 5 Innhold Forord... 7 Kapittel 1 Organisering for samfunnssikkerhet og krisehåndtering... 11 anne lise fimreite, per lægreid og Del I Nasjonalt og overnasjonalt nivå.... 35 Kapittel 2 Samordning
DetaljerOrganisering av beredskapen- DSB som samordningsmyndighet. Elisabeth Longva, Avdelingsdirektør DSB 25. April 2017
Organisering av beredskapen- DSB som samordningsmyndighet Elisabeth Longva, Avdelingsdirektør DSB 25. April 2017 DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) Samordningsansvar på nasjonalt nivå
DetaljerAmbisjoner for lokal og regional beredskap
Ambisjoner for lokal og regional beredskap Cecilie Daae direktør DSB 15. januar 2016 Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Samordningsansvar
DetaljerSEKTOR- OG NIVÅOVERGRIPENDE STYRING OG REGIONALE KONSEKVENSER
SEKTOR- OG NIVÅOVERGRIPENDE STYRING OG REGIONALE KONSEKVENSER PROSJEKTER Flernivåstyring i spenningen mellom funksjonell og territoriell spesialisering Impacts of NPM reforms in regional policy, hospital
DetaljerMål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann
Mål og forventninger til beredskapen i Østfold Trond Rønningen assisterende fylkesmann Hva må vi være forberedt på? https://www.youtube.com/watch?v=3foyzk33l0y&feature=youtu.be eller https://youtu.be/3foyzk33l0y
DetaljerOrganisering for samfunnssikkerhet sentraliseringens dilemmaer
Organisering for samfunnssikkerhet sentraliseringens dilemmaer Lise H. Rykkja Samfunnssikkerhetskonferansen 2014 "Samfunnssikkerhet og nye trusselbilder" Universitetet i Stavanger, 9. januar 2014 Post
DetaljerDefinisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002)
Samfunnssikkerhet Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov
Detaljer«Organisering av kriseledelse og krisestab» Tom Henry Knutsen, Generalmajor(p)/Sjefsrådgiver
«Organisering av kriseledelse og krisestab» Tom Henry Knutsen, Generalmajor(p)/Sjefsrådgiver 06.09.2017 Innhold Innledning Faglig grunnlag for presentasjonen Hva er en krise? Prinsipper for krisehåndtering
DetaljerRisikostyring på nasjonalt nivå
Risikostyring på nasjonalt nivå -muligheter og begrensninger Erik Thomassen 9. november 2017 Foto: Kai Myhre Foto: DSB Hvem er DSB? Samordningsansvar på nasjonalt nivå for samfunnssikkerhet og beredskap
DetaljerNasjonal helseberedskap
Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helseberedskap Gry Johansen 4. mai 2018 Innhold Formål Nasjonal organisering Særskilte hendelser Lov og regelverk, planverk og ansvar Helsesektoren - en nasjonal
DetaljerKlimatilpasset arealplanlegging
Klimatilpasset arealplanlegging Dag Olav Høgvold 3. mai 2016 Foto: Johnér Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Kompetent Resultat Lagånd Tillit Nysgjerrig Direktoratet for samfunnssikkerhet og
DetaljerSamfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli
Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune Kommunestyremøte 16.03.2016 Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli Kommunal beredskapsplikt - hensikt Legge til rette for å utvikle trygge og robuste
DetaljerLokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv
Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape
DetaljerÅrskonferanse NEMFO Alta 6.-7 juni 2018 Kommuneberedskap som deler og helhet. Å jobbe med systemet.
Eli Synnøve Skum Hanssen Beredskapskoordinator Alta kommune Årskonferanse NEMFO Alta 6.-7 juni 2018 Kommuneberedskap som deler og helhet. Å jobbe med systemet. Beredskapskoordinators hovedoppgaver i Alta
DetaljerDet helhetlige utfordringsbildet
Det helhetlige utfordringsbildet Uansett hva du rammes av så skal systemene virke All hazards approach Cecilie Daae, direktør DSB 6. juni 2019 Foto: Colourbox Det helhetlige utfordringsbildet Klima Terror
DetaljerSamfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy
Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Hva er en krise? En krise er en situasjon som avviker fra normaltilstanden, oppstår plutselig, truer
DetaljerErfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark
Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Rådgiver Espen Berntsen Fylkesmannen i Hedmark Innhold Fylkesmannens beredskapsansvar Bakgrunnen og mål for øvelsene Planlegging av øvelsene Gjennomføring av
Detaljer«Kommunen som pådriver og. samordner»
«Kommunen som pådriver og samordner» «Kommunen som pådriver og samordner» - Kommunen skal være en samordner og pådriver i samfunnssikkerhetsarbeidet på lokalt nivå! «Kommunen som pådriver og samordner»
DetaljerEtiske dilemmaer og paradokser i sikkerhetsarbeid Hvordan skape både et trygt regjeringskvartal og samtidig et åpent og levende byområde.
Etiske dilemmaer og paradokser i sikkerhetsarbeid Hvordan skape både et trygt regjeringskvartal og samtidig et åpent og levende byområde. Frokostmøte 29. mai 2013 Litteraturhuset, Oslo Bjørn Ivar Kruke
DetaljerDen kommunale beredskapenfungerer
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Den kommunale beredskapenfungerer den? Fylkesberedskapssjef Dag Otto Skar Fylkesmannen skal Beredskapsinstruksen samordne samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i fylket
DetaljerSamordning og samvirke for samfunnssikkerhet
Samordning og samvirke for samfunnssikkerhet En studie av prosessen rundt St.meld. nr. 22 (2007-2008) Samfunnssikkerhet, Samvirke og Samordning av Lena Bjørgum Universitetet i Bergen Institutt for administrasjon
DetaljerFORMÅL 3 OMFANG 3 BAKGRUNN 3 BEGRUNNELSE 4 TILTAK 5 FORMELT GRUNNLAG 6 ANSVAR OG OPPFØLGING 7 IKRAFTTREDELSE 7
Retningslinjer DSBs klimaplattform Hvordan DSB skal integrere hensyn til konsekvensene av klimaendringene i alle deler av sin virksomhet og gjennom hele samfunnssikkerhetskjeden. April 2017 INNHOLD FORMÅL
DetaljerBrannvesenets ansvar for redning av verdier
Brannvesenets ansvar for redning av verdier RVR samling i Harstad Hans Kr. Madsen fagdirektør 5. Juni 2019 Befolkningen - DSBs viktigste målgruppe Foto: Colourbox Foto: Colourbox Det helhetlige utfordringsbildet
DetaljerSamfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt
Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt Elisabeth Danielsen fylkesberedskapssjef Beredskapskonferanse for skole- og barnehageeiere 14. mai 2013 Disposisjon Prinsipper for samfunnssikkerhetsarbeidet
DetaljerLokale erfaringer fra Lillehammer kommune
seminar 28.4.2016: Helseberedskap ved større hendelser og arrangementer. Lokale erfaringer fra Lillehammer kommune Beredskapskoordinator Grim Syverud. Fylkesmannen i Oppland KOMMUNEN har en NØKKELROLLE
DetaljerFylkesmannens samfunnssikkerhetsinstruks. (19. juni 2015)
Fylkesmannens samfunnssikkerhetsinstruks (19. juni 2015) 1 Innhold Erstatter to instrukser trådte i kraft19. juni 2015 Formål og virkeområde Fylkesmannens ansvar for å samordne, holde oversikt over og
DetaljerRegionalt beredskapsutvalg ønsker velkommen til beredskapsseminar
Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Regionalt beredskapsutvalg ønsker velkommen
DetaljerSamfunnssikkerhet i veileder for knutepunktutvikling
Samfunnssikkerhet i veileder for knutepunktutvikling Frank Væting, Jernbaneverket Beredskapskoordinatorsamling i Aust- og Vest-Agder Bakgrunn og oppdrag Brev av 4. februar 2016 fra SD til VD: Bestilling
DetaljerKritisk blikk på det kritiske Nasjonalt risikobilde, kritiske samfunnsfunksjoner, Gjørv kommisjonen Direktør Jon Lea, DSB
Kritisk blikk på det kritiske Nasjonalt risikobilde, kritiske samfunnsfunksjoner, Gjørv kommisjonen Direktør Jon Lea, DSB 1 Thomas Winje Øijord/Scanpix Hvilken risikooppfatning skal samfunnet bygge på?
DetaljerTotalforsvaret for en ny tid
Totalforsvaret for en ny tid Hilde Bøhn, Seniorrådgiver DSB 26. september 2017 DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) Foto: Kai Myhre Foto: DSB Samordningsansvar på nasjonalt nivå for samfunnssikkerhet
DetaljerROS Agder. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy. Samfunnsavdelingen
ROS Agder Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Samfunnsavdelingen Geoanalyseworkshop 27. november 2013 Grunnprinsipper for beredskap - Ansvarsprinsippet - Likhetsprinsippet - Nærhetsprinsippet - Samvirkeprinsippet
DetaljerBeredskap for internasjonale kriser. Odd Einar Olsen Risikostyring og samfunnssikkerhet
Beredskap for internasjonale kriser Odd Einar Olsen Risikostyring og samfunnssikkerhet Beredskap for internasjonale kriser Beredskap: (NOU 2006:6): Beredskap er planlegging og forberedelse av tiltak for
DetaljerInnst. S. nr. 226. (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. Dokument nr. 3:4 (2007-2008)
Innst. S. nr. 226 (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument nr. 3:4 (2007-2008) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse
DetaljerPerspektiver for samfunnssikkerhetsarbeidet. Ålesund den 25. April 2003
Perspektiver for samfunnssikkerhetsarbeidet Ålesund den 25. April 2003 I dette innlegget Justisdepartementet Utgangspunkter for samfunnssikkerhetsarbeidet Hvilke farer skal vi innrette oss mot? Beredskapsressursene
DetaljerHavnesikkerhet og samfunnssikkerhet Kontaktgruppen ISPS i norsk Havneforening KG-ISPS
Havnesikkerhet og samfunnssikkerhet Kontaktgruppen ISPS i norsk Havneforening KG-ISPS Svein Kåre Aune - leder Eskil Pedersen Helge Susegg Borgar Slørdal Agenda: Rapport til oppdragsgiver Faglige synspunkter
DetaljerKontroll i ei mål- og resultatstyrt forvaltning
Kontroll i ei mål- og resultatstyrt forvaltning Per Lægreid Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap Universitetet i Bergen Foredrag på Forvaltningskonferansen, Oslo 23.11 2012 Kontroll i
DetaljerInstruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene
Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Kongelig resolusjon 03.11.2000 Justisdepartementet KONGELIG RESOLUSJON Statsråd: Hanne
DetaljerMØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET
TYNSET KOMMUNE MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 29.11.2016 Tid: 18:00 Strategisk plan Regionrådet v/rune Jørgensen Orientering fra Tynset frivilligsentral v/gudrun Bakken
DetaljerEndres samfunnet vesentlig av terrorhandlinger og trusler?
Konferanse og innspillsdugnad om forskning på ekstremisme og terrorisme 18.juni 2015 Endres samfunnet vesentlig av terrorhandlinger og trusler? Dr. Sissel H. Jore Senter for Risikostyring og Samfunnssikkerhet
DetaljerPolitiets rolle, organisering, samhandling og beredskap
Politiets rolle, organisering, samhandling og beredskap Presentasjon Nordnorsk brannforum 27. februar 2018 Leder felles operativ tjeneste i Nordland pd Arne Hammer Politimester i Nordland Innledning/presentasjon
DetaljerBeredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder
Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder Samfunnssikkerhet 2013 Direktør Jon Arvid Lea 1 Samvirke Politi ca 14.000 Brann- og Redningsvesen ca 14.000 Sivilforsvaret 8000 Forsvarets
DetaljerSAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET.
SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET. Dag Auby Hagen Fylkesberedskapssjef Telefon: 370 17522 og
DetaljerTotalforsvaret et samfunn i endring. Bodø 23. mai Per K. Brekke Ass.dir DSB
Totalforsvaret et samfunn i endring Bodø 23. mai 2018 Per K. Brekke Ass.dir DSB «Bygge utholdenhet og motstandskraft» «Ressursene MÅ finne hverandre» Foto: DSB Samfunnssikkerhet - mer enn politi og forsvar
DetaljerDirektoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Fra sikkerhet i hverdagen til nasjonalt risikobilde. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Fra sikkerhet i hverdagen til nasjonalt risikobilde 1 Dette innlegget noen refleksjoner rundt; 1. Departementstilsyn JD/DSB - fra system mot norm 2. Beredskapen
DetaljerØvelser Et virkemiddel innenfor samfunnssikkerhet og beredskap
Øvelser Et virkemiddel innenfor samfunnssikkerhet og beredskap Tore Drtina, DSB tore.drtina@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar DSB s Virksomhetsidé Direktoratet for samfunnssikkerhet
DetaljerHelhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse for Alstahaug kommune
Helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse for Alstahaug kommune Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8805 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Helhetlig ROS gir: Oversikt over risiko-
DetaljerNy organisering av brannog redningsvesenet og konseptutredning for Sivilforsvaret. Kommunekonferansen 2016
Ny organisering av brannog redningsvesenet og konseptutredning for Sivilforsvaret Kommunekonferansen 2016 Cecilie Daae, direktør DSB 20. mai 2016 Foto: Johnér Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar
DetaljerKonseptutredning Sivilforsvaret og Brannreformen. Sivilt-militært kontaktmøte
Konseptutredning Sivilforsvaret og Brannreformen Sivilt-militært kontaktmøte Cecilie Daae, direktør DSB 6. september 2016 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Samordningsansvar på nasjonalt
DetaljerNIFS Nettverk for Informasjonssikkerhet Tema: Øvelse. Barbro Lugnfors Seksjon for informasjonssikkerhet
NIFS Nettverk for Informasjonssikkerhet Tema: Øvelse Barbro Lugnfors Seksjon for informasjonssikkerhet 18.04.2018 Agenda 18. april Kl. 10:00 Velkommen! v/difi Foredrag v/pst Presentasjon av øvelse v/difi
DetaljerUtfordringer for samfunnssikkerhetsarbeidet og for den norske modellen. Direktør DSB
Utfordringer for samfunnssikkerhetsarbeidet og for den norske modellen Cecilie Daae Direktør DSB 6. januar 2016 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Samordningsansvar på nasjonalt nivå
DetaljerFORTELLINGEN. Erfarings basert læring ved akutte hendelser. En fortelling fra Kriseteamet i Ringerike kommune Kommuneoverlege Karin Møller
FORTELLINGEN Erfarings basert læring ved akutte hendelser. En fortelling fra Kriseteamet i Kommuneoverlege Karin Møller Refleksjons rom - i hverdagens praksis Erik Andreas Fredheim «LIFE IS WHAT HAPPENS
DetaljerNasjonalt risikobilde og øvelser
Nasjonalt risikobilde og øvelser Mats Ruge Holte Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 1 Risiko og sårbarhet St.meld. nr. 22 (2007-2008): JD er tillagt en samordningsrolle for
DetaljerBrannvesenkonferansen
Brannvesenkonferansen 2018 Brann og redningsvesenet i hele krisespekteret Cecilie Daae, direktør DSB 21. mars 2018 Befolkningen - DSBs viktigste målgruppe Foto: Colourbox Foto: Kai Myhre Foto: DSB Hvem
DetaljerSamordning på tvers av sektorer og nivåer innenfor beredskapsledelse i Østfold
Masteroppgave 2017 30 studiepoeng Handelshøyskolen Samordning på tvers av sektorer og nivåer innenfor beredskapsledelse i Østfold Coordination across sectors and levels within emergency management in the
DetaljerSamordning forvaltningens hellige gral?
Samordning forvaltningens hellige gral? Erfaringer og oppfatninger i Norge og Europa Forvaltningskonferansen, Oslo 26.11.2014 Lise H. Rykkja Postdoktor Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap
DetaljerErfaringer fra terroranslaget 22. juli
Erfaringer fra terroranslaget 22. juli ØISTEIN KNUDSEN JR. ekspedisjonssjef «Successful strategic crisis management is the result of 80% generic planning, 15% improvisation, and 5% luck» (Weisæth, L.,
DetaljerCritical infrastructures, public sector reorganization and societal safety
Critical infrastructures, public sector reorganization and societal safety NTNU Samfunnsforskning as Studio Apertura SINTEF Vann og Miljø, SINTEF Energi www.samforsk.no/apertura Bakgrunn og hovedspørsmål
DetaljerRegelverksutvikling i DSB
Regelverksutvikling i DSB Torbjørn Hoffstad Avdelingsdirektør 22.November 2017 Befolkningen - DSBs viktigste målgruppe Foto: Colourbox Foto: Kai Myhre Foto: DSB Hvem er DSB? Samordningsansvar på nasjonalt
DetaljerPresentasjon sikkerhetsforum Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD
Presentasjon sikkerhetsforum 2014 Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD Agenda Regjeringens politikk Regulatoriske krav til etablering av tiltak for å sikre informasjonssikkerheten Risk management
Detaljer22. juli-angrepet Læringspunkter for statlig styring og ledelse
22. juli-angrepet Læringspunkter for statlig styring og ledelse Statens personaldirektør Merethe Foss Liverud Skodsborg Kurhotel 24.06.2013 1 2 Norwegian Ministry of Government, Administration, Reform
DetaljerHVOR FORBEREDT ER VI PÅ Å MØTE DAGENS TRUSSEL- OG RISIKOBILDE? Beredskapskonferansen 2.november 2016
HVOR FORBEREDT ER VI PÅ Å MØTE DAGENS TRUSSEL- OG RISIKOBILDE? Beredskapskonferansen 2.november 2016 Hvem er KFB? Ø et forsvarsrelatert samarbeids- og interesseorgan for organisasjoner og enkeltpersoner
DetaljerFagseminar - Samfunnssikkerhet og beredskap i Østfold
Fagseminar - Samfunnssikkerhet og beredskap i Østfold Ny veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem, DSB 20. juni 2018 Hva er nøkkelen til et godt samfunnssikkerhetsarbeid? Bilder
DetaljerOrganisering av 110 sentralene..og et par andre ting..
Organisering av 110 sentralene..og et par andre ting.. Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen 1 Roller og ansvar Forsvaret Politiet Nød- og Samvirkeaktørene Politiet leder redningsressursene Det sivile samfunnets
DetaljerMandat informasjonssikkerhet. Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD
Mandat informasjonssikkerhet Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD Definisjoner Informasjonssikkerhet handler om hvordan informasjonens konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet blir ivaretatt.
DetaljerSikring av kritiske samfunnsfunksjoner Erfaringer fra Norge
Sikring av kritiske samfunnsfunksjoner Erfaringer fra Norge Erik Thomassen, avdelingsleder Analyse & utredning Work-shop Stockholm 28. oktober 2010 1 Samfunnssikkerhet og beredskap i Norge Sektoransvarsprinsippet
DetaljerFormålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS
1 2 Formålet med kommunal beredskapsplikt er trygge og robuste lokalsamfunn. Dette oppnås gjennom systematisk og helhetlig samfunnssikkerhetsarbeid på tvers av sektorer i kommunen. Redusere risiko for
DetaljerOrganisering av samfunnsikkerhet og beredskap. Eit wicked problem
Organisering av samfunnsikkerhet og beredskap. Eit wicked problem Per Lægreid Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap Universitetet i Bergen Innlegg frukostseminar om Ut av siloene Bergen,
DetaljerIKT-SIKKERHET I ALLE LEDD ORGANISERING OG REGULERING AV NASJONAL IKT SIKKERHET
IKT-SIKKERHET I ALLE LEDD ORGANISERING OG REGULERING AV NASJONAL IKT SIKKERHET Marie Moe, forskningsleder for «Cyber Security», SINTEF Digital @MarieGMoe @SINTEF_Infosec IKT- Sikkerhetsutvalget NOU levert
DetaljerVelkommen. Brann- og redning i dagens utfordringsbilde. 20. mars Cecilie Daae,
Velkommen Brann- og redning i dagens utfordringsbilde Cecilie Daae, direktør DSB 20. mars 2019 Befolkningen - DSBs viktigste målgruppe Foto: Colourbox Foto: Colourbox Det helhetlige utfordringsbildet
DetaljerErfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt
Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med lov om kommunal beredskapsplikt Innlegg på fagsamling beredskap på Voss 10. og 11. desember 2013 ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell 1 Grunnleggende prinsipper for
DetaljerFylkesmannen som regional beredskapsaktør forventninger jf. ny instruks
Fylkesmannen som regional beredskapsaktør forventninger jf. ny instruks Avdelingsdirektør Per Olaf Torkildsen Møte i fylkesberedskapsrådet i Hordaland, Solstrand Hotel, 14. januar 2016 Ny samfunnssikkerhetsavdeling
DetaljerDirektoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Host Nation Support Veileder for vertsnasjonstøtte Tonje Espeland 4. november 2014 Innhold 1. Vertsnasjonstøtte 2. Veileder for vertsnasjonstøtte 2014 3.
DetaljerLov om næringsberedskap
Lov om næringsberedskap 1 Mål for NHDs beredskapsarbeid Utvikle og vedlikeholde en kriseberedskap som gjør departementet og næringslivet i stand til å håndtere og minimalisere virkningene av kriser 2 Ambisjonsnivå
DetaljerIKT-sikkerhetsutvalget. NOU 2018: 14 IKT-sikkerhet i alle ledd
IKT-sikkerhetsutvalget NOU 2018: 14 IKT-sikkerhet i alle ledd Mandat Er dagens regulering hensiktsmessig for å oppnå forsvarlig nasjonal IKT-sikkerhet? Har vi en hensiktsmessig fordeling og organisering
DetaljerHvordan planlegge for trygge og robuste lokalsamfunn?
Hvordan planlegge for trygge og robuste lokalsamfunn? Avd.direktør Elisabeth Longva, DSB 24.Mai 2016 Hva skal jeg snakke om? Kort om DSB Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsarbeid: Betydning av
DetaljerBedre samordning internasjonale erfaringer
Bedre samordning internasjonale erfaringer Norsk statsvitenskapelig forening Statsviterkonferansen 22. mai 2014, Oslo Lise H. Rykkja Post doktor Universitetet i Bergen Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap
DetaljerSamfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB
Samfunnsplanlegging for rådmenn Solastrand hotell 14.januar 2016 Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Hva skal jeg snakke om? Kort om DSB Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsarbeid: Kommunal beredskapsplikt
DetaljerInnhold. Forord Kapittel 1 Introduksjon... 13
Innhold Forord... 5 Kapittel 1 Introduksjon... 13 Kapittel 2 Medier, informasjon og kriser i historisk perspektiv... 18 Før avis var det skillingsviser... 18 Seladon... 19 Havet, døden og været ga nye
DetaljerBeredskap utfordringer og hvordan vi møter dem
Beredskap utfordringer og hvordan vi møter dem Presentasjon LOGMAKT 2012 Per K. Brekke avdelingsdirektør Tema Kort om DSB Utfordringer Oppfølging av Sårbarhetsutvalget Hendelser de senere årene Hvordan
DetaljerRegjeringens politikk for statlig tilsyn med kommunesektoren
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Regjeringens politikk for statlig tilsyn med kommunesektoren Informasjonsmøte om Kommuneproposisjonen 2018 Agder, 12. mai 2017 Statlig tilsyn med kommunene Meld.
DetaljerRisiko og sårbarheterfaringer
Risiko og sårbarheterfaringer fra IKT16 IIA Norge årskonferanse Harald Rasmussen, avdelingsleder DSB 29. Mai 2017 DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) Samordningsansvar på nasjonalt nivå
DetaljerFelles journal. Fra et samfunnssikkerhets- og beredskapsperspektiv. avdelingsdirektør
Felles journal Fra et samfunnssikkerhets- og beredskapsperspektiv Elisabeth Longva, avdelingsdirektør 4. mai 2017 DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) Samordningsansvar på nasjonalt nivå
DetaljerOMRÅDER. ROS analyser sammenhenger
OMRÅDER Lov om kommunal beredskapsplikt 25.6.2010 Forskrift til loven datert 22.08.2011 Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt februar 2012 NOU 2006:6 Plan og bygningsloven 01.07.2010 ROS analyser
DetaljerSamordning i krise eller krise i samordning?
Samordning i krise eller krise i samordning? En studie av håndtering av Hatlestad-raset i Bergen kommune Peter Lango Universitetet i Bergen Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap Masteroppgave
DetaljerFLOM OG SKRED. NVEs rolle. Anne Cathrine Sverdrup. Regionsjef
FLOM OG SKRED NVEs rolle Anne Cathrine Sverdrup Regionsjef Status og forventninger - flom og skred Økende krav til sikkerhet Stort behov for kunnskap om fareområder Mange plansaker Flere hendelser Økende
DetaljerCYBERSIKKERHET PÅ STYREROMMET HVILKE LOVVERK MÅ LEDELSEN FORHOLDE SEG TIL?
CYBERSIKKERHET PÅ STYREROMMET HVILKE LOVVERK MÅ LEDELSEN FORHOLDE SEG TIL? Annette Tjaberg Assisterende direktør Nasjonal sikkerhetsmyndighet Oslo 14. november 2017 SLIDE 1 IKT-RISIKOBILDET SLIDE 2 DET
DetaljerHelhetlig ROS i kommunal beredskapsplikt
Helhetlig ROS i kommunal beredskapsplikt Samfunnssikkerhet i Nord-Trøndelag, Snåsa, 21. august 2013 1 Dette kommer jeg innom Bakgrunn og formål for kommunal beredskapsplikt Om helhetlig ROS Hvordan komme
DetaljerDSBs fokusområder. Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar
DSBs fokusområder Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB 1 Roller og ansvar Forsvaret Politiet Nød- og Samvirkeaktørene Politiet leder redningsressursene Det sivile samfunnets aktører i bred forstand
DetaljerSamfunnssikkerhet og beredskap Hva prioriterer Fylkesmannen? Geir Henning Hollup
Samfunnssikkerhet og beredskap Hva prioriterer Fylkesmannen? Geir Henning Hollup Hovedmål for Fylkesmannen Fylkesmannen er sentralmyndighetens øverste representant i Østfold og har følgende hovedmål: 1.
DetaljerHvilke konsekvenser kan restrukturering av norsk VA-bransje få for samfunnssikkerheten?
Hvilke konsekvenser kan restrukturering av norsk VA-bransje få for samfunnssikkerheten? Av Petter Almklov, NTNU Samfunnsforskning Jon Røstum, SINTEF Vann og Miljø NOU 2006:6 Infrastrukturutvalget Når sikkerheten
DetaljerKommunens ansvar for forebygging av skader
Kommunens ansvar for forebygging av skader Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy NVEs fagsamling om helhetlig forvaltning i nedbørsfeltet Arendal, 19. mars 2019 Foto: Tor Erik Schrøder/ Scanpix- Tveit og Agder
DetaljerHvilke konsekvenser kan restrukturering av norsk VA-bransje få for samfunnssikkerheten?
Hvilke konsekvenser kan restrukturering av norsk VA-bransje få for samfunnssikkerheten? Av Petter Almklov, NTNU Samfunnsforskning Jon Røstum, SINTEF Vann og Miljø NOU 2006:6 Når sikkerheten er viktigst
DetaljerStyrker og svakheter ved den regionale planleggingenerfaringer
Styrker og svakheter ved den regionale planleggingenerfaringer fra EVAPLAN Konflikt og konvergens Higdem, 2018 Ulla Higdem, innlegg KMDs plankonferanse, Bristol 2018. Konfliktlinjer i regional planlegging
DetaljerBrannsikkerhet for utsatte risikogrupper
Eldresikkerhetsprosjektet i Troms 29. november 2012 Brannsikkerhet for utsatte risikogrupper Sjefsingeniør Terje Olav Austerheim 1 Disposisjon DSB og samfunnsoppdraget Brannregelverket Brannstatistikk
DetaljerKommunal beredskapsplanlegging. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy
Kommunal beredskapsplanlegging Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Kommunelegemøte 1. februar 2017 Grunnprinsipper for krisehåndtering - Ansvarsprinsippet - Likhetsprinsippet - Nærhetsprinsippet - Samvirkeprinsippet
DetaljerKommunal beredskapsplikt Gir nye krav en bedre beredskapsevne?
Kommunal beredskapsplikt Gir nye krav en bedre beredskapsevne? Et forskningsprosjekt utført av SINTEF, NTNU Samfunnsforskning og NTNU, på oppdrag fra KS 2015 Lov og forskrift Utfordringene har ikke å gjøre
Detaljer«ÅPNINGSFOREDRAG» Innledning
«ÅPNINGSFOREDRAG» Innledning Jeg vil takke for invitasjonen til å være tilstede også i år på konferansen til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og holde åpningsforedraget. Oppfølging av 22.
DetaljerBeredskapsplan for Pedagogiske tjenester
Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Utarbeidet av: Gunn Alice Andersen, Dato: 11.05.2016 Frode Olsen og Hans Birger Nilsen Godkjent av: Roar Aaserud Dato: 13.05.2016 Oppdatert av: Dato: Planen revideres
Detaljer