Critical infrastructures, public sector reorganization and societal safety

Transkript

1 Critical infrastructures, public sector reorganization and societal safety NTNU Samfunnsforskning as Studio Apertura SINTEF Vann og Miljø, SINTEF Energi

2 Bakgrunn og hovedspørsmål Økonomisk k organisasjonsteori i Økonomisk rasjonelle aktører Prinsipal-agentteori IncentivstrukturerI t Interne markeder New public management NPM Konkurranse Outsourcing Prestasjonskontrakterj Profittorientering Tjenesteyting tilsyn/kontroll Bestiller - utfører Hvordan påvirker slike organisatoriske endringer sikkerheten til kritiske infrastrukturer? Hvordan ivaretas samfunnssikkerhet på tvers av nye organisatoriske grensesnitt? koordinering kompetanse kontroll kommunikasjon kultur kapasitet (redundans)

3 3 case El-forsyning (nettselskaper): 49 intervjuer i to nettselskaper (NTE og Hafslund) Rapport Fra forvaltning til forretning Vannforsyning: 40 intervjuer i to kommuner (Bergen og Trondheim) Rapport Restrukturering av norsk VA-bransje og konsekvenser for samfunnssikkerhet. (i kvalitetssikring) Telekom: Case hos St. Olavs Grensesnittene sykehuset og sentrale IKT-leverandører Case: beredskapsavdelingen IKT og de to IKT-sammenbruddene som har vært 2006/2009 Datainnsamling høst 09 (ca 20 intervjuer)

4 Sentrale endringer Outsourcing av støttetjenester, vedlikehold og beredskap Organisasjonsinterne bestiller- utførermodeller Forhandlinger og kontrakter Pengeoverføringer som styringsredskap og incentiv Fører til Modularisering oppstykking av oppgaver og oppsplitting av verdikjeden Formell definering i av grenser og ansvarsområder nye grensesnitt Utvikling av formelle systemer for fastlegging av ansvar og oppfølging

5 Organisatorisk sikkerhetsteori gir grunnlag for flere hypoteser om svekket sikkerhet ved innføring av NPMprinsipper: Økt organisatorisk kompleksitet gjennom fragmentering og grenseflateproblematikk kan vanskeliggjøre koordinering og gi økt sårbarhet Mindre strukturell fleksibilitet og mindre redundans kan gi svekket handlekraft og evne til improvisasjon i krisesituasjoner Mulige målkonflikter mellom økonomisk effektivisering og hensynet til ekstra kapasitet for krisehåndtering (teknisk og organisatorisk) kan føre til glidning mot mer usikker praksis.

6 Noen funn - elsektoren Økt formalisering Bedre kontrollfunksjoner, f.eks. ifht rapportering Tydeligere oppgavefordeling Standardisering (både av komponenter og arbeidsoppgaver) Sentralisering av systemansvar Fragmentering av organisasjonen og oppsplitting av arbeidsprosesser svekker noen uformelle kvaliteter Uformelle nettverk for informasjonsdeling og erfaringsoverføring Helhetsforståelse og generell systemkompetanse Eierskap, ansvarsfølelse, lokalkunnskap

7 På den ene og den andre siden Sikkerhet Sårbarhet Ingen tegn til at sikkerheten i dag Rd Redusert organisatorisk ik er merkbart svekket redundans Robust håndtering av kjente/påregnelige hendelser Gradvis kompetanseerodering Kapasitet til å håndtere store eller Standardisering og bedre dokumentasjon av nettet ukjente hendelser? Oppfølging av beredskapskontrakter fra bestiller og tilsyn? To viktige spørsmål som bør følges opp: Langsiktige konsekvenser av kortsiktige styringsprinsipper Reproduksjon dkj av systemforståelse tål og helhetskompetanse hlhtk t

8 Noen generelle problemstillinger Mht fragmentering (outsourcing og bestiller-utfører) Formaliserte grenseflater styrker formalisert informasjonsutveksling, men svekker uformell kommunikasjon, erfaringsoverføring og læring Måten fragmenteringsprosessene gjennomføres på kan ha viktige konsekvenser, for eksempel når det gjelder opplevelser av egeninteresser og tillit mellom aktørene Vellykket fragmentering forutsetter at det er mulig å stykke opp driftsprosessene i logisk avgrensbare produkter Mht beredskap Betydningen av helhetsforståelse, helhetsansvar og evnen til improvisasjon Kontroll over beredskapspotensialet når beredskapsansvaret er kontraktsfestet og spredt på ulike aktører