Søknad om tilskudd fra kommunalt næringsfond -Nesbyen 2/16 15/ Solstudio

Transkript

1 - MØTEPROTOKOLL Formannskapet Dato: kl. 15: Sted: Nes kommunehus, ordførerkontoret Arkivsak: 15/01241 Møtende Tore Haraldset (Nes bygdeliste), Gerd Jorde (Sp), Astrid Brattested medlemmer: (Nes bygdeliste), Endre Storhaug (H), Knut Jakob Larsen (Ap) Møtende Ingen varamedlemmer: Forfall: Ingen Andre: Hanne Brunborg kommunalsjef, møtte under behandlingen av sak 4/2016 Møtesekretær: Torbjørn Hansen rådmann Merknader: Sak 4/2016 ble behandlet først i møtet. SAKSKART Side Saker til behandling 1/16 14/ Drift og utvikling av meteorittparken Gardnos 2016, rapport 17 fra sommeren Søknad om tilskudd fra kommunalt næringsfond -Nesbyen 2/16 15/ Solstudio 3/16 13/ PROSJEKTFORSKILTING OG MERKING AV TURSTIER- 120 KOMMUNAL GARANTI 6 4/16 16/ Debatthefte "KS spør" - hovedtariffoppgjøret /16 15/ Tilskudd til nasjonale lag og organisasjoner 11 6/16 15/ Administrativ organisering og delegering 12 1

2 Nesbyen, Tore Haraldset møteleder 2

3 Saker til behandling 1/16 Drift og utvikling av meteorittparken Gardnos 2016, rapport fra sommeren 2015 Behandlet av Møtedato Saknr 1 Formannskapet /16 2 Kommunestyret Rådmannens innstilling: NTN gis driftsansvar for Meteorittparken Gardnos i sesongen Det bevilges et tilskudd, kr ,- til den daglige ledelse og nødvendig investering til Meteorittparken Gardnos for sesongen Tilskuddet dekkes av næringsfondet, konto Det henstilles til at det etableres ei venneforening som kan bidra i utvikling og dugnad blant annet for klargjøring av oppstart før sesongen. Det velges en ny politisk representant til Gardnos styringsgruppe, denne erstatter Kjell Ålien og personen går inn som leder for styringsgruppa. Det henstilles til at en forsøker å utvide sesongen til å gjelde fra 1. juni til 31. august for blant annet å kunne få flere skoleklasser til å besøke parken. Omforent forslag til innstilling fra formannskapet: Nes kommune, i samarbeid med styringsgruppa MG og NTN, etablerer et prosjekt over 3 år for å videreutvikle MG til et nasjonalt besøks- og opplevelsessenter. Kommunestyret bevilger et tilskudd på kr ,- for 2016, og kr ,- for årene 2017 og Det arbeides med å søke eksterne prosjektmidler. Tilskuddet dekkes av næringsfondet, konto Kjell Ålien foreslås som fortsatt leder av styringsgruppen. Det henstilles til at det etableres ei venneforening som kan bidra i utvikling og dugnad blant annet for klargjøring av oppstart før sesongen. Det henstilles til at en forsøker å utvide sesongen til å gjelde fra 1. juni til 31. august for blant annet å kunne få flere skoleklasser til å besøke parken. NTN gis driftsansvar for Meteorittparken Gardnos i sesongen

4 Votering Nes kommune, i samarbeid med styringsgruppa MG og NTN, etablerer et prosjekt over 3 år for å videreutvikle MG til et nasjonalt besøks- og opplevelsessenter. Kommunestyret bevilger et tilskudd på kr ,- for 2016, og kr ,- for årene 2017 og Det arbeides med å søke eksterne prosjektmidler. Tilskuddet dekkes av næringsfondet, konto Kjell Ålien foreslås som fortsatt leder av styringsgruppen. Det henstilles til at det etableres ei venneforening som kan bidra i utvikling og dugnad blant annet for klargjøring av oppstart før sesongen. Det henstilles til at en forsøker å utvide sesongen til å gjelde fra 1. juni til 31. august for blant annet å kunne få flere skoleklasser til å besøke parken. NTN gis driftsansvar for Meteorittparken Gardnos i sesongen

5 2/16 Søknad om tilskudd fra kommunalt næringsfond - Nesbyen Solstudio Behandlet av Møtedato Saknr 1 Formannskapet /16 Rådmannens innstilling: Nes kommune innvilger Torill Fagerlund Abrahamsen et tilskudd på kr ,- til kjøp av utstyr, og overtakelse av Nesbyen Solstudio. Tilskuddet dekkes av næringsfondets konto Votering Nes kommune innvilger Torill Fagerlund Abrahamsen et tilskudd på kr ,- til kjøp av utstyr, og overtakelse av Nesbyen Solstudio. Tilskuddet dekkes av næringsfondets konto

6 3/16 PROSJEKTFOR SKILTING OG MERKING AV TURSTIER- KOMMUNAL GARANTI Behandlet av Møtedato Saknr 1 Formannskapet /16 Rådmannens innstilling: Nes kommune garanterer for inntil kr ,- til prosjekt for skilting og merking av turstier i Garantien for 2015 og 2016 på i alt kr ,- dekkes over ordinært driftsbudsjett. Formannskapet ber om at det legges fram oversikt over hvilke stier og løyper som er merket, og hvilke som er under planlegging knyttet til omsøkte midler. Votering Nes kommune garanterer for inntil kr ,- til prosjekt for skilting og merking av turstier i Garantien for 2015 og 2016 på i alt kr ,- dekkes over ordinært driftsbudsjett Formannskapet ber om at det legges fram oversikt over hvilke stier og løyper som er merket, og hvilke som er under planlegging knyttet til omsøkte midler. 6

7 4/16 Debatthefte "KS spør" - hovedtariffoppgjøret 2016 Behandlet av Møtedato Saknr 1 Formannskapet /16 Rådmannens innstilling: Sak om hovedtariffoppgjøret 2016 (KSsitt debatthefte) legges fram til drøfting i formannskapet. Votering Votering I debattheftet for 2016 stiller KSfølgende åtte spørsmål, hvor Nes kommunestyre vil gi følgende anbefalinger: Hvilke elementer i oppgjøret (f.eks. lokal pott eller generelle tillegg) skal prioriteres? Nes kommune ser det som hensiktsmessig at det gis generelt tillegg sentralt (%/kronetillegg som tidligere år). Vi ønsker at det særlig prioriteres en økning i garantilønn etter 4 og 6 år. Det bør bli en større lønnsdifferensiering mellom «Stillinger uten særskilt krav til utdanning» og «Fagarbeiderstillinger». Det skal lønne seg å ta utdanning. KS bør også vurdere å kutte ut ansiennitetsopprykket til 20 år for ufaglærte og i stedet innføre en opprykkstige på 16 år for alle grupper i HTA. kap. 4 B, lik ansiennitetsstigen i 4 C. Hvilke stillingsgrupper bør eventuelt prioriteres ved sentrale tillegg? Alle ansatte bør få lønnsregulering i tariffperioden både i hovedtariffoppgjør og mellomoppgjør. Det oppleves som uheldig når enkelt grupper utelates slik det ble gjort med lederstillinger i kap. 4 til mellomoppgjøret for Vi ønsker ikke at det gis sentrale føringer ovenfor enkeltgrupper som det ble gjort for ledere i kap. 4 i hovedtariffoppgjør Ufaglærte får ansiennitetsløft ved 20 år mens øvrige stillingsgrupper i HTA kap. 4B stopper ved 10 år. Dette opplever vi som motstridende i forhold til fokuset både KSog kommunene har i forhold til å verdsette utdanning. Per lønnes ufaglærte med 20 års ansiennitet tett opptil fagarbeidere med 10 års ansiennitet (differansen er kr i favør fagarbeider 7

8 per ). Det mangler også harmonisering av lønnsnivå mellom lærerutdannede og andre høgskoleutdannede. Forslag: Ansiennitetstrinn v/20 år for ufaglærte bør fjernes fra HTA. Det bør heller inn trinn på 16 år (og etter hvert 20 år) for alle grupper. Dagens system har for store skjevheter på ansiennitet, med uttelling for 20 år for ufaglærte og 16 år for lærere (kap. 4C) mens alle andre kun får automatisk opprykk ved 10 års ansiennitet. Kommunen må i dag bruke en uforholdsmessig stor del av potten på å løfte fagarbeidere og høgskoleutdannede med lang ansiennitet. Forslag: HTA kap. 4B (generelle stillingsgrupper) og 4C (undervisningsstillinger) må ses opp mot hverandre i begge retninger, da det fortsatt er behov for å harmonisere lønnsnivåene for sammenlignbare stillinger/ utdanningsnivå. Kap. 4B og 4C bør slås sammen til et forhandlingskapittel i HTA, da disse ansattgruppene er del av det samme tariffområdet og har samme arbeidsgiver. Lik utdanning bør vurderes likt i HTA kap. 4. Da ville en kanskje også oppnådd et mer harmonisert lønnsnivå mellom høgskoleutdannede i kap. 4 og 5. Nes kommune har størst rekrutteringsutfordringer når det gjelder vernepleiere (kap. 4B), mens lønnsnivået for ingeniører (kap. 5) er høyere selv om vi der ikke har hatt problemer med å rekruttere de siste 2-3 årene. Er det behov for å bruke deler av disponibel ramme til tilpasninger til det nye lønnssystemet? Nei, det er ikke behov for lokal pott til tilpasninger. HTA kap. 1, Ansiennitetsbestemmelsene: Videre mener vi partene bør se på ansiennitetsbestemmelsene da vi mener disse ikke lenger er i tråd med samfunnsutviklingen, samt at det er lite hensiktsmessig med forskjellig krav til ansiennitet for ufaglærte og faglærte. Dette skaper en del utfordringer når ufaglærte tar videreutdanning og skal innplasseres i stilling med andre krav til ansiennitetsvurdering. HTA kap. 1, 3.4 Omplassering Det er ønskelig at disse bestemmelsene skrives om og da spesielt i forhold til fremtidige rettigheter til lønnsutvikling. Slik lønnssystemet nå er lagt opp har kommunen ingen mulighet til å bremse lønnsutviklingen til for eksempel en leder som omplasseres til en stilling i kap. 4. Vi mener også denne bestemmelsen bør gi kommunen mulighet til å holde igjen eller stoppe lønnsutvikling for en periode, særlig i de tilfellene hvor den lønnen en tar med seg etter 3.4 ligger betydelig over nivået til den stillingen en tiltrer etter omplassering. I kap. 5.2 har vi mulighet til å bremse lønnsutviklingen mer enn i kap. 4, men dette er slik vi oppfatter det ikke en akseptert tilnærming blant partene. HTA bør ta inn at «...lønnsnivået bør harmoniseres til det lønnsnivået som gjelder for stillingen en innehar etter omplassering». Hvordan kan Hovedtariffavtalen bli et bedre verktøy for å utvikle en heltidskultur? Vedlegg 2 i HTA bør tydeliggjøre følgende til hovedtariffoppgjøret i 2016: Hva er definisjonene på uønsket deltid? Det bør stilles krav til ansattes fleksibilitetsvilje for å unngå «uønsket» deltid 8

9 Dette må ses opp mot krav i forhold til arbeidssted og arbeidstid. Begge parter må være fleksible for å oppnå høyere stillingsstørrelser. Mer fleksible arbeidstidsordninger vil kunne bidra til flere større stillinger/heltidsstillinger. Høyere tillegg for ubekvemme vakter kan øke attraktiviteten på disse. Økonomi er en viktig årsak til at kommunene ikke klarer å øke stillingsstørrelser/få inn flere stillinger på heltid. Staten underfinansierer nye/endrede tiltak og kompenserer ikke fullt ut for lønns- og prisvekst m.m., og da er stillinger et av få steder det er mulig for kommunen å kutte. Bedre økonomiske rammebetingelser vil bidra til at kommunen kan ha flere større stillinger. Er det behov for endringer i Hovedtariffavtalens oppnå en enklere praktisering av regelverket? sykelønnsbestemmelser for å HTA og Folketrygdloven (Ftrl.) bør harmonere bedre i forhold til ansattes rettigheter ved sykefravær. sykepengerettigheter) Dette gjelder ansatte fra 67 år 70 år (60 dager refusjon og fulle og fra 70 år og eldre (0 dager refusjon og fulle sykepengerettigheter v/sykemeldt fravær). KS bør også se på sykelønnsbestemmelsene for de som får utbetalt full pensjon og arbeider for pensjonistavlønning. De får p.t. 190 kr/time og har også rett til sykepenger i tre måneder, mens arbeidsgiver ikke får refundert dette av folketrygden etter arbeidsgiverperioden på 16 dager. Rett til lønn fra første sykedag etter tiltredelse jf. HTA, mens Ftrl. sier 2 uker fra tiltredeise. En del nyansatte har ikke sykepengerett og arbeidsgiver risikerer 50 uker uten refusjon. Burde Ftrl. og HTA også her vært samstemt? Er det behov for endringer i avtaleverket som kan bygge opp under økt nærvær? I så fall hvilke? Medvirkningsplikten kan med fordel komme tydeligere frem når det gjelder fokus på medarbeiders Folketrygdloven ansvar. Se også svar i pkt. 5. åpner for gradering av sykepenger bør HTA si noe om det samme? Er denne gjennomgangen av pensjon i samsvar med kommunens / fylkeskommunens synspunkt? Særaldersgrenser bør gjennomgås og i de fleste tilfeller heves. Ansatte bør fortsatt få pensjonsopptjening fra første krone. Dagens offentlige tjenestepensjonsordning er et gode for ansatte samt for å rekruttere nye ansatte. KS bør også vurdere å legge bedre til rette for mobilitet mellom offentlig og privat sektor. Slik det fungerer i dag, velger de fleste å bli værende i offentlig sektor i avslutning av karrieren, da en overgang til privat sektor vil redusere utbetaling av pensjon. Ser kommunen/fylkeskommunen behov for særskilte endringer i særavtalene som har utløp i 2016? I så fall hvilke endringer? Dette besvares av rådmannen ved oversendelse av saken til KS, da det blir noe detaljert å behandle dette politisk. De særavtalene som skal reforhandles i 2016 er: 9

10 SGS 1001 Reiseregulativet SGS 1002 Arbeidstøy og musikkinstrumenter SGS 1010 Følge av pasient SGS 1020 OU-midler SFS 2201 Barnehager, skolefritidsordninger, skole og familiebarnehager SFS 2206 Pedagogisk-psykologisk rådgivningstjeneste (PPT) SFS 2208 Avtale for pedagogisk-psykologisk rådgivningstjeneste (PPT) supervisjon SFS 2301 Helsetjenesten m.v SFS 2302 Fysioterapitjenesten SFS 2303 Psykologtjenesten SFS 2304 Tannlegetjenesten SFS 2305 Leger og turnusleger i kommunehelsetjenesten, herunder leger i fastlegeordningen SFS 2309 Rammeavtale om bonusordning i tannhelsetjenesten (RAB) SFS 2404 Brann- og redningstjeneste ASA 4301 Avtale om økonomiske vilkår for allmennleger med kommunal fastlegeavtale og legespesialister med avtalepraksis ASA 4303 Avtale om driftstilskudd og takster for fysioterapeuter med driftsavtale med kommunene ASA 4310 Rammeavtale om allmennlegepraksis i fastlegeordningen i kommunene ASA 4313 Avtale om drift av privat praksis for fysioterapivirksomhet Når det gjelder ASS 1020 OU-midlene, så kan Nes kommune søke om å få dekket kostnader i forbindelse med intern eller regional opplæring og organisasjonsutvikling. Men kun kostnader for ekstern foreleser dekkes. Slik rundskrivet nå er utformet, setter det store begrensninger for tildeling av midler i forbindelse med opplæring i egen regi. 10

11 5/16 Tilskudd til nasjonale lag og organisasjoner Behandlet av Møtedato Saknr 1 Formannskapet /16 Søknad om økonomisk støtte for 2015 avslås. Votering Søknad om økonomisk støtte for 2015 avslås.

12 6/16 Administrativ organisering og delegering Behandlet av Møtedato Saknr 1 Arbeidsmiljøutvalget /16 2 Administrasjonsutvalget /16 3 Formannskapet /16 Arbeidsmiljøutvalget har behandlet saken i møte sak 3/16 Formannskapet vedtar endringer i organisasjonsstruktur som beskrevet i saken. Rådmannen følger opp endringene i organisering, oppgavedeling og fullmakter mellom rådmannen, kommunalsjefene og enhetslederne. Endringene iverksettes snarest mulig og senest 1. juli Etter ønske fra rådmannen utsettes realitetsbehandling av saken. Saken tas opp i formannskapets møte Votering Realitetsbehandling av saken utsettes til formannskapets møte