FOLKEVALGTES GODTGJØRING JF GJELDENDE REGLEMENT

Transkript

1 Rådmannen Utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Bystyresalen Møtedato: Klokkeslett: MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf eller e-post til Dokumentene legges ut på Merknader til innkalling og saksliste. Godkjenne møtebok fra møte den Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/16 15/2007 KS DEBATTHEFTE 2016 SAKSLISTE 2/16 16/21 FOLKEVALGTES GODTGJØRING JF GJELDENDE REGLEMENT 3/16 16/129 ORIENTERINGER ADM Vadsø, Hilde Marie Meyer Leder

2 KS DEBATTHEFTE 2016 Saksbehandler: Marita Jakola Skansen Arkivkode: 510 Arkivsaksnr.: 15/2007 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 1/16 Administrasjonsutvalget Forslag til vedtak/innstilling: Administrasjonsutvalget i Vadsø viser til rådmannens vurdering hva gjelder problemstillingene knyttet til Strategikonferansene 2016, og tilslutter seg disse. Vedlegg: Debatthefte KS spør. Hovedtariffoppgjøret Bakgrunn: KS inviterer gjennom strategikonferansene i 2016 sine medlemmer til dialog om arbeidsgiverpolitiske utfordringer, og i år er det hovedtariffoppgjøret som er i fokus. Det vedlagte debatthefte skal brukes som grunnlag og det er ønskelig at denne behandles politisk i forkant av strategikonferansen. KS-Finnmark arrangerer sin strategikonferanse 4.-5.februar i Alta. Administrasjonsutvalget er det partssammensatte utvalget i Vadsø kommune som skal behandle forhold og problemstillinger av organisasjonsmessig- og arbeidsgivermessig karakter. Rådmannen velger derfor å fremme utfordringene for Vadsø kommunes administrasjonsutvalg. Rådmannen anmoder om at utvalgets medlemmer gjør seg kjent med problemstillingene som fremgår av vedlagte debatthefte. Vurdering: Debattheftet 2016 er i sin helhet viet årets hovedtariffoppgjør som skal være ferdig Dette oppgjøret (forhandlingene) skjer i sin helhet mellom de sentrale parter der KS representerer arbeidsgiversiden. Dette beskrives som den sentrale lønnsdannelsen. Resultatet av dette oppgjøret omfatter ca 90% av alle ansatte i Vadsø kommune (HTA kapittel 4). Ved disse hovedoppgjørene settes det vanligvis av også en pott til fordeling ved lokale forhandlinger. I disse lokale forhandlingene, som gjennomføres påfølgende høst, blir partene lokalt enige om hvilke kriterier/prioriteringer som skal gjelde. De senere Side 2 av 10

3 år har denne potten, for Vadsø kommunes vedkommende, vært i størrelsesorden 1,8-2,3 mill. Sak 1/16 For de øvrige 10% av kommunens ansatte (HTA kapittel 3 og 5) skjer lønnsdannelsen kun lokalt. Det betyr at Vadsø kommune hver høst gjennomfører lokale forhandlinger for arbeidstakere som kommer inn under disse kapittelområdene. Lønnsutviklingen i de sentrale oppgjørene brukes vanligvis som utgangspunkt for lønnsforhandlingene lokalt. 1. Hvilke elementer i oppgjøret (for eksempel lokal pott eller generelle tillegg) skal prioriteres? Vadsø kommune tar myndighetenes, og de sentrale parters, signal om behovet for et moderat oppgjør til etterretning. I så måte synes det som et moderat generelt tillegg er mest hensiktsmessig. 2. Hvilke stillingsgrupper bør eventuelt prioriteres ved sentrale tillegg? Vadsø kommune vurderer den største utfordringen hva gjelder rekruttering å være stillingsgrupper innenfor helsesektoren generelt og helsefagarbeidere spesielt. Med bakgrunn i dette synes det viktig at partene sentralt i 2016-oppgjøret prioriterer ansatte med fagutdanning, og særlig helsefagarbeidere. 3. Er det behov for å bruke deler av disponibel ramme til tilpasninger til det nye lønnssystemet? I de tilfeller det nye lønnssystemet har resultert i urimelige lønnsskjevheter, så synes det rimelig at disponibel ramme brukes til å rette opp i disse. 4. Hvordan kan Hovedtariffavtalen bli et bedre verktøy for å utvikle heltidskultur? Vadsø kommune er av den oppfatning at heltidskultur må bygges lokalt, og i et samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonen. Vadsø kommune har ikke kommentarer utover det som allerede er nevnt i debatthefte hva gjelder revisjon av retningslinjer. Side 3 av 10

4 Sak 1/16 5. Er det behov for endringer i hovedtariffavtalens sykelønnsbestemmelser for å oppnå en enklere praktisering av regelverket? Vadsø kommune har ingen kommentarer til dette. 6. Er det behov for endringer i avtaleverket som kan bygge opp under økt nærvær? I så fall hvilke? Nærværsarbeid er et arbeid som skjer lokalt. Det må alltid tilpasses de behov og utfordringer som finnes på arbeidsplassen, og er ikke noe som kan styres sentralt. De sentrale partenes ansvar er å sørge for at avtaleverket er så fleksibelt som mulig. 7. Er denne gjennomgangen av pensjon i samsvar med kommunens synspunkt? Pensjon vil bli et sentralt tema i fbm vårens tariffoppgjør. Bakgrunnen for dette er at regjeringen allerede har startet et arbeide med å utrede mulige endringer som forventningsvis bygger på de prinsipper som ble vedtatt, fremforhandlet spesielt i 2009 og 2011 (arbeidslinja, levealdersjustering). Pensjon har vært en av de virkelig krevende utfordringene for kommunal sektor i det økningen i pensjonskostnader ikke har vært fullt ut kompensert gjennom inntektsrammefastsettingen. Pensjonskostnader vil også være svært krevende å håndtere i det mange kommuner har akkumulert betydelige påløpte - men ikke utgiftsførte kostnader som i tiden fremover må håndteres parallelt med håndteringen av de løpende pensjonskostnadene. Endringene i offentlig tjenestepensjon som følge av levealdersjustering og arbeidslinja har ført til at den offentlige ordningen har mistet mye konkurransekraft. Nye arbeidstakere (dvs de født etter 1959) må arbeide stadig lengre enn fylte 67 år for å oppnå noe i nærheten av 66% pensjon. I den grad man da må forvente i større grad å konkurrere mht løpende lønn vil reguleringsbestemmelsene representere ytterligere utfordringer for kommunene. Det som kan observeres er at arbeidstakere i stor grad tar ut fleksibel folketrygd (dvs at man begynner å ta ut sin alderspensjon fra fylte 62 år) i kombinasjon med videre arbeid. I kommunal sektor kan ikke slik alderspensjon tas ut i kombinasjon med AFP. Dette kan føre til at arbeidstakere er forholdsvis tilbakeholdne med å ta ut AFP siden AFP som eneste ytelse er relativt økonomisk begrenset i alle fall frem til fylte 65 år. Valget for de fleste blir da gjerne å ta ut fleksibel alderstrygd i kombinasjon med videre arbeid (ofte i redusert stilling). For kommunene er dette gjerne økonomisk fordelaktig i det kommunene, i motsetning til privat sektor, har altomfattende finansieringsansvar for AFP. Side 4 av 10

5 Sak 1/16 Uttak av fleksibel alderstrygd har vist seg vesentlig høyere enn forventet på tross av at slikt uttak ideelt sett vil føre til en lavere ytelse samlet sett. Det illustrerer at dette er mer enn et regnestykke basert på rene kroner og ører. Arbeidsstaker har kanskje ikke samme tidsperspektiv eller er så økonomisk rasjonell som ordningen skulle tilsi? Arbeidstakere ønsker kanskje i denne fasen av livet en mer romslig økonomi i kombinasjon med mer fritid som gjør at man kan forfølge andre ønsker enn det å bare stå i arbeid? I dette ligger det et potensial for at kombinasjonen AFP og fleksibel alderstrygd kan bli mer foretrukket enn man ønsker. Vadsø kommune hevder derfor følgende; Offentlig tjenestepensjon er en økonomisk utfordring for kommunene. Svært mange kommuner har akkumulerte fremtidige forpliktelser som ikke er finansiert. Endringer i pensjonsbestemmelsene må ikke føre til ytterligere økonomiske byrder for kommunene verken på kort- eller lang sikt. KS bør i høyeste grad gripe tak i innspill som f eks tilsier økt arbeidstakerfinansiering av pensjonsordninger I den grad offentlig tjenestepensjon ikke er - eller vil bli så konkurransedyktig som de har vært må man være oppmerksom på at ev fokus på lønn som virkemiddel for å rekruttere og beholde vil være svært økonomisk krevende gitt dagens bestemmelser mht bruttogaranti og reguleringer. Det borger for en vurdering av hvorvidt andre modeller enn dagens ytelsesbaserte modell bør vurderes på nytt. Kommunesektoren må åpenbart sette fokus på kombinasjoner av lønn og pensjonsordninger som virker forlokkende for også andre grupper enn seniorer AFP (spesielt 62-65) har et lite uttak. Det skyldes nok i stor grad at uttak av fleksibel alderstrygd i kombinasjon med videre arbeid er mer økonomisk fordelaktig. En åpning for at f eks AFP også kan kombineres med fleksibel alderstrygd vil kunne føre til at denne kombinasjonen er langt mer attraktiv enn kombinasjonen med videre arbeid. Det vil ha store økonomiske konsekvenser for kommunene som må håndteres. Det kan ikke bli slik at kommunene selv må ta ansvaret for å forebygge slik uttak gjennom f eks innføring av nye, omfattende seniorordninger som skal forebygge slikt uønsket uttak 8. Ser kommunen behov for særskilte endringer i særavtalene som har utløp i 2016? I så fall hvilke endringer? Vadsø kommune sendte i 2015 følgende tilleggsinnspill til SFS 2305, og velger å fremme denne på nytt. Vadsø kommune vil benytte denne anledningen til å reise følgende problemstilling for KS: Ny særavtale SFS 2305 trådte i kraft 1.januar Avtalens pkt 7.4 gir legene rett til utvidet fri etter vakt. Retten til fri ble utvidet fra 4 til 8 timer og omfatter leger som har hatt tilstedevakt eller utrykning under beredskapsvakt etter kl 23 foregående dag. KS har i epost til Vadsø kommune presisert at 8 timers fri gjelder etter endt vakt, altså etter at Side 5 av 10

6 vakten avsluttes kl 0800 om morgenen på ukedagene. Konkret betyr det at en lege som har hatt utrykning kl 2315 ikke trenger å møte på jobb i det hele tatt dagen etter. Intensjonen med denne sentralt inngåtte avtalen er, slik Vadsø kommune forstår den, at legene skal sikres tilstrekkelig hvile etter at de har hatt utrykning. Sak 1/16 Legene i Vadsø kommune er i all hovedsak kommunalt ansatte, og kommunen opplever derfor mange utfordringer knyttet til dette punktet i avtalen. Mange utrykninger etter kl 23 om kvelden gir seg utslag i redusert legedekning på dagtid. En oversikt fra desember 2014 viser en kapasitetsreduksjon tilsvarende 1 legestilling gjennom hele måneden. Dette har fått betydelig konsekvenser for de tjenester kommunen er pålagt å levere til institusjoner og ikke minst i forhold til fastlegens pasientliste. Der er eksempler på at pasienter har fått sin fastlege time flyttet opptil 4 ganger på 3 uker som følge av legens rett til fri etter vakt. Dette er mao en ordning som har konsekvenser for både pasienter og for fastlegen. Legene ønsker selv en lokal særavtale der de gis anledning til å spare opp retten til fri for så å kunne ta dette ut i form av avspasering senere. Dette anbefales ikke av KS. KS Forhandling sier i epost til Vadsø kommune at kommunen har ansvaret for at legevakten drives innen forsvarlige rammer, herunder at legene sikres tilstrekkelig hvile mellom to arbeidsperioder. Vadsø kommune har vært i kontakt med andre kommuner for om mulig å få innspill til hvordan de har løst denne utfordringen, og mye tyder på at problemet er betydelig større i de kommuner som har leger fast ansatt i motsetning til de som har leger på driftsavtaler. Konsekvensene av den nye særavtalen synes ikke forsvarlig for Vadsø kommune, og den vil derfor tvinge frem behov for en omorganisering av hele legetjenesten. SFS 2305 mellom legene og KS hadde varighet ut Vadsø kommune ber på det sterkeste om at en evt videreføring ikke avtales før KS har evaluert ordningen. Vadsø kommune vil gjerne bidra i evalueringen. Jens R. Betsi Rådmann Side 6 av 10

7 FOLKEVALGTES GODTGJØRING JF GJELDENDE REGLEMENT Saksbehandler: Marita Jakola Skansen Arkivkode: 082 Arkivsaksnr.: 16/21 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 2/16 Administrasjonsutvalget Forslag til vedtak/innstilling: Vedlegg: Reglement for godtgjørelse til folkevalgte Bakgrunn: Administrasjonsutvalget er i hht Vadsø kommunes reglement klageorgan for saker som gjelder tolkning av politisk vedtatte reglement. I etterkant av høstens valg og konstituering til politiske verv har der vært reist problemstillinger knyttet til folkevalgtes godtgjøring som krever administrasjonsutvalgets tolkning og beslutning. Konkret dreier det seg om følgende to problemstillinger: 1. Praksis knyttet til godtgjøring for folkevalgte med særlig belastende verv. I Vadsø kommune har praksis vært at folkevalgte med særlig belastende verv, dvs varaordfører, formannskapsmedlemmer og utvalgsledere, tilbys frikjøpsordning samt en fast årlig godtgjøring. Av godtgjøringsreglementets pkt. 3 fremgår at Godtgjørelsen omfatter en fast årlig godtgjøring for samtlige møter den folkevalgte deltar på i kraft av ett av de forannevnte verv. Med bakgrunn i at det her står at ordningen gjelder møter vedkommende deltar på i kraft av ett av de forannevnte verv har praksis vært at disse i tillegg har fått utbetalt møtegodtgjøring for deltakelse på møter som ikke kommer inn under eksplisitte verv. Dette illustreres f.eks. ved at både formannskapsmedlemmer og utvalgsledere får særskilt møtegodtgjørelse for deltakelse i kommunestyret. Tolkningsbehovet oppstår når det innledningsvis i godtgjøringsreglementet (se nedenfor) sies at folkevalgte med særlig belastende verv gis en totalgodtgjøring for de vervene Side 7 av 10

8 (adm. understrekning) vedkommende er valgt til. Betyr dette at den folkevalgte som er valgt inn i et særlig belastende verv (f.eks. formannskapet), og som har en totalgodtgjøring bestående av frikjøp samt en fast årlig godtgjøring, ikke skal ha noen møtegodtgjørelse utover dette? Sak 2/16 Bakgrunnen for godtgjøringer, jf Kommuneloven 42 Politisk innsats var lenge en form for samfunnsengasjement som uten store problemer kunne innpasses i yrkes- og fritidsvirksomhet. Slik vil det fortsatt være for mange lokale folkevalgte. I slike tilfeller vil det være tilfredsstillende å ha økonomiske ordninger som sikrer dekning av utgifter som vervet medfører, og dekning av eventuelle tap i arbeidsinntekt. Men når den politiske virksomheten medfører omfattende tap av arbeidsinntekt, eller det oppstår konflikter i forhold til yrkesengasjement, trengs det økonomiske ordninger av en helt annen dimensjon. Som et reelt alternativ til lønnet arbeid må det ytes godtgjøring. I enkelte tilfeller vil arbeidet som ombud være så belastende at folkevalgte frikjøpes fra arbeidsgiver slik at vedkommende folkevalgte kan benytte tiden fullt eller delvis til politisk arbeid. Den enkelte folkevalgte gis da en totalgodtgjøring for de vervene vedkommende er valgt til. Reglementet er tilpasset Normalreglementet for godtgjørelse til kommunale folkevalgte med kommentarer anbefalt av Kommunenes Sentralforbund. (Oslo 1993). Normalreglementet er bygget opp etter det prinsipp at folkevalgte med belastende verv får en fast godtgjørelse og ingen møtegodtgjørelse. Øvrige kommunale folkevalgte får kun godtgjørelse pr. møte. 2. Godtgjørelse for verv som utvalgsleder PMK Av reglementet pkt 5.6. fremgår at Dersom et utvalg har uvanlig høy møtehyppighet, og leder har fast godtgjørelse, kan leder fremme søknad om ekstra godtgjøring. Søknaden avgjøres av administrasjonsutvalget. Utvalgsleder for PMK har reist søknad om ekstra godtgjøring til ordfører. Denne støttes av ordfører med følgende begrunnelse: PMK er det politiske utvalget i Vadsø kommune med hyppigst møtevirksomhet. Av møteplan for 1.halvår 2016 er det planlagt 5 møter i PMK. Til sammenligning er det planlagt 2 møter i administrasjonsutvalget og 4 møter i formannskapet. I tillegg til de fastsatte møter har utvalgsleder PMK ofte møter med eksterne aktører, samt mange og hyppige henvendelser fra publikum. Av gjeldende reglement godtgjøres utvalgsleder PMK med 1 frikjøpsdag pr måned samt en fast årlig godtgjøring på kr Utvalgsleder betrakter godtgjørelsen for ikke å være i samsvar med den belastningen vervet representerer da den ene frikjøpsdagen i måneden knapt nok dekker de fastsatte møter i PMK. Vurdering: Rådmannen gjør seg følgende vurderinger: Ad.1) Praksis knyttet til godtgjøring for folkevalgte med særlig belastende verv. Side 8 av 10

9 Rådmannen ser helt klart nødvendigheten av at administrasjonsutvalget gjør en tolkning av bestemmelsene i gjeldende reglement hva gjelder godtgjøring for folkevalgte med særlig belastende verv. Det er slik rådmannen vurderer det ikke nødvendigvis samsvar mellom dagens praksis og intensjonen/bakgrunn for godtgjøringen. Det relevante spørsmålet her er dermed hvorvidt den folkevalgte skal ha en totalgodtgjørelse som dekker samtlige verv vedkommende er valgt til i Vadsø kommune, og hvor stor skal denne være, eller skal godtgjørelsen kun gjelde for det spesifikke vervet som formannskapsmedlem eller utvalgsleder? Rådmannen ber administrasjonsutvalget ta stilling til dette slik at der ikke for fremtiden oppstår usikkerhet knyttet til tolkningen. Sak 2/16 Ad.2) Godtgjørelse for verv som utvalgsleder PMK Det er også rådmannens erfaring at utvalgsleder PMK har et særlig belastende verv hva gjelder tidsbruk. En frikjøpsdag pr måned dekker ikke den tidsressursen som dette vervet innebærer. For inneværende periode bekles vervet av en selvstendig næringsdrivende som taper inntekt ved fravær fra arbeid, og som ikke får dette dekket inn gjennom dagens ordning. Dette kan etter rådmannens vurdering løses ved at vedkommende enten innvilges tapt arbeidsfortjeneste for samtlige møter han deltar i som utvalgsleder, alternativt at han innvilges frikjøpsordning på linje med formannskapsmedlemmene, altså 1 dag pr uke. Rådmannen ber administrasjonsutvalget ta stilling til dette. Saken legges frem for administrasjonsutvalget uten forslag til innstilling. Jens R. Betsi Rådmann Side 9 av 10

10 ORIENTERINGER ADM Saksbehandler: Gøril Samuelsen Arkivkode: Arkivsaksnr.: 16/129 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 3/16 Administrasjonsutvalget Forslag til vedtak/innstilling: Tas til orientering. Vedlegg: Bakgrunn: Vurdering: Jens R. Betsi Rådmann Side 10 av 10