Referat fra møtet i Standardiseringsrådet september 2014

Transkript

1 Referat fra møtet i Standardiseringsrådet september 2014 Tid: 11. september 2014, kl Sted: Difi, Grev Wedels plass 9, Oslo Møteleder: Olaf Østensen, Statens kartverk Referent: Kristian Bergem (Difi) Tilstede: Olaf Østensen, Statens kartverk (leder av Standardiseringsrådet) Arne Thorstensen, SKD Anne Mette Dørum, KS Trygve Falch, SSB Bent Vangli, Riksarkivet Morten Brekk, Brreg Per Kjetil Grotnes, Oslo kommune Terje Borge Olsen, Norstella Christian Haslund, NAV Rune Kjørlaug, Difi (sak 3) Knut Lindelien, Standard Norge Tone Kastnes, Difi (sak 3) Ingrid Melve, Uninett (sak 3) Eva Mjøvik, Kompetansesenter for IKT i skolesektoren (sak 3) Bjørn Holstad, Difi Kristian Bergem, Difi Marit Hagen, Difi Jorid Bache Heggelund, Difi Nina Catharina Vig, Difi Forfall: Thomas Tveit Rosenlund, Hdir Ulf Harry Evensen, Fredrikstad kommune Rune Sandland, KommIT Agenda 1. Godkjenning agenda (beslutningssak) 2. Status for standardiseringsarbeidet i Difi (informasjonssak) 3. Publisering av nettleserbaserte tjenester (beslutningssak) 4. Fagdel: Standarder for elæring/ Moocs (Tone Kastnes og Ingrid Melve) 5. Integrasjonsstandarder: Midlertidig resultater fra Adressecase (informasjonssak) 6. Eventuelt 1 Godkjenning av agenda (Beslutningssak) Agenda ble godkjent, med en justering. Sak 3 ble behandlet før sak 2, slik at sak 2 kunne tas senere i møte, hvis diskusjonen på beslutningssaken dro ut i tid. 1

2 2 Publisering av nettleserbaserte tjenester (beslutningssak) Marit Hagen presenterte rapporten og Kristian Bergem presenterte kommentarene som har kommet inn og anbefalingen fra arbeidsgruppen. Det ble spurt om vi hadde avgrenset målgruppe til norske borgere slik man gjorde i starten med MinID eller om utredningen gjelder tjenester beregnet for alle brukere. Utredningen inkluderer tjenester beregnet for alle brukere, også utenlandske brukere. Det ble en diskusjon om kravet til utskriftsmulighet skal være fjernet, valgfritt eller obligatorisk. Flere etater ser at de som har behov for å skrive ut har sammensatte behov og ønsker i større grad at disse møter fysisk for å kunne få ytterligere veiledning i stedet for at de skal sende inn på papir. Alternativt kan de også få støtte online for å gjennomføre elektronisk. Det er kostbart å drifte parallelle løsninger. Det å tilrettelegge for utskriftsversjon kan føre til at parallelle løsninger lages og det er kostnadsdrivende. Det ble kommentert at i tidligere prosjekter i KS regi har man sett at det å begrense kanaler inn er viktig for styring av kostnadsnivået. Flere synes tanken om å fjerne utskriftsversjon kunne være fristene, men synes det er litt prematurt å gjøre dette til en regel. KS var helt tydelig på at det ikke kunne gjøres i deres sektor. Det er gitt hjemmel til elektronisk kommunikasjon gjennoom eforvaltningsforskriften. Offentlig virksomhet må derimot ha en sekundærløsning for de som reserverer seg. Det er derimot ingen krav til at det må være på papir, det kan også være gjennom personlig oppmøte. Eksempelvis har dagpengetjenesten, som har et bredt nedslagsfelt blant brukerne, 90% elektronisk innrapportering, hvorav de fleste rapporterer inn via smarttelefoner. Det kom innspill på at den største utfordringen for å få innbyggere til å kunne ta i bruk elektroniske løsninger er knyttet opp i mot brukervennligheten i tjenestene og at det bør være enklere å gi tilbakemelding på at tjenestene er for kompliserte. Det ble også en diskusjon i forhold til hvordan kvittering skal tilgjengeliggjøres for brukeren, om den skal inneholde akkurat det du har fylt ut eller en oppsummering av det du har fylt inn. Om kvitteringen skal være tilgjengelig i din sikre elektroniske postkasse, hos etaten med en lenke i postkassen eller ved å kunne laste ned/ skrive ut direkte i nettleseren. Det vil bli naturlig å sende en kvittering til sikker elektronisk postkasse tjeneste når den er på plass, men dette det er ingen retningslinjer om dette per dato og helt opp til hver enkelt virksomhet. Når det gjelder brukervennlighet og hvordan man håndterer kvitteringer er dette utenfor omfanget av denne rapporten. Går vi tilbake å ser på forprosjektrapporten der vi identifiserte de ulike bruksområdene som ble prioritert, så hører dette inn under overordnede prinsipper. Andre forhold som går utenom omfanget i denne rapporten er krav til universell utforming og krav til bruk av klart språk. Kravene til universell utforming vil derimot gis av uu-forskriften, og Difi ser for seg å opprettholde tilsvarende anbefaling om bruk av WCAG for publisering 2

3 av nettleserbaserte tjenester, som man har for publisering av dokumenter på offentlige nettsider. Vi ser ingen grunnleggende forskjeller mellom disse områdene knyttet til universell utforming. Det kom innspill på at man bør være tydeligere på versjoner av CSS i anbefalingen som kommer og å det videre arbeidet med en eventuell konsekvensvurdering. Det bør kanskje gjøres tydeligere knytninger mellom HTML versjon og CSS versjon. Det ble en diskusjon om Difi i sin kartlegging gjennom intervjuer og arbeidsgruppemøter hadde klart å identifisere alle behov for skjema. Selv om ikke standard for hvordan signering etc. skal skje er under diskusjon, så er det viktig å velge en standard for publisering som underbygger muligheten for å signere. Her kom det frem at offentlig virksomheter nok har flere behov enn det som har kommet frem i rapporten, men ingen kunne se at de ytterligere behovene som de hadde, f.eks. signering og parallell utfylling av ulike parter, ville endre på valg av standard i dette tilfellet. Betydningen av å se spesielt på felleskomponentene, i hvilken grad de følger de krav vi foreslår, når de eventuelt kan tilpasse seg kravene og hvor mye det koster, er viktige elementer som bør legges til grunn når man eventuelt skal gjøre dette obligatorisk. Dette fikk bred støtte blant medlemmene i rådet. Det å få mer innsikt i hva som gjøres i arbeidet med felleskomponentene, og la dem være fyrtårn for bruk av nye standarder er viktig. Det ble stilt spørsmål om vi hadde sagt noe knyttet til standarder for App-er. Noen mente at det var helt avgjørende at dette ble vurdert i sammenheng med nettleserbaserte tjenester. Noen mente at App-er var mindre viktig, men at man heller burde sette krav inn mot responsiv design. I utvikling av App-er benyttes et helt annet utviklingsmiljø. Dagpenge tjenesten ble utviklet for PC, men 70% av de som benytter den er på smarttelefoner. De tenkte PC, på grunn av alle opplysningene som skulle inn, men brukerne har valgt å benytte noe annet. Det ble også stilt spørsmål om vi burde ha krav til kanaluavhengighet. Dagens arkitekturprinsipper dekker noe av dette, men har foreløpig ikke sagt noe så spesifikt. I UK har man forsøkt seg på noen krav, som i større grad dekker dette, men de vil nok være mindre bestandige over tid. I denne utredningen er det avgrenset mot APP-er. De baserer seg på helt andre standarder, som er mindre modne og per dato så vil de aller fleste bruke nettleserbaserte tjenester som hovedkanal, mens App-er tilrettelegges som en tilleggskanal for å kunne gjøre tjenestene mer brukervennlig og for å kunne nå spesifikke målgrupper. Når det gjelder responsiv design er noen veldig positive til dette, mens andre mener det er bedre å lage direkte tilpassede løsninger for ulike skjermstørrelser. Difi har derfor i dokumentet ikke gått så langt som å sette krav til responsiv design. Det er avgrenset mot App-er og etter diskusjonen ønsket ikke rådet at vi etablerte nye utredninger som så på standarder for App-er i denne omgang. Kanaluavhengighet kan eventuelt tas opp i en utredning av overordnede prinsipper. Det ble diskutert om et eventuelt krav til standarder på området bør gjelde alle tjenester eller kun tjenester over en viss utbredelse. Det er mange offentlige virksomheter, som har en rekke 3

4 skjema som i dag er gjort tilgjengelig på andre format, som PDF, doc, o.l. mange av disse tjenestene benyttes i svært liten utstrekning, kanskje bare noen ganger i året. Det er viktig at man i den samfunnsøkonomiske konsekvensanalysen får oversikt over hvor mange slike som finnes, om det er del av ett større sett av skjema som utgjør en tjeneste som bør revideres som helhet, eller om det er enkeltstående skjema, som bør få lov til å leve videre. Det ble også diskutert hvilke måter man bør måle på og hvilke grenseverdier som bør gjelde, for når et eventuelt krav skal tre i kraft. Det finnes ulik valg av overgangsordninger for når eventuelt eksisterende tjenester skal måtte tilpasses kravene. Det er viktig at den samfunnsøkonomiske analysen synliggjør hvordan ulike overgangsordninger vil påvirke samfunnsnytten av kravet. 2.1 Konklusjon: Standarder for publisering av nettleserbaserte tjenester Standardiseringsrådet var enig om at virksomheter kan trenge et puff for å gjennomføre forvaltningsutvikling og at det å peke på HTML som obligatorisk standard kan være et godt virkemiddel i så måte. Standardiseringsrådet slutter seg til anbefalingen fra arbeidsgruppen, og råder Difi til å gjøre standardene, som det pekes på i utredningen om standarder for nettleserbaserte tjenester, til anbefalte forvaltningsstandarder. Standardiseringssekretariatet rådes til å gå videre og gjennomfører en samfunnsøkonomisk konsekvensvurdering av kravet, med tanke på å gjøre kravet om bruk av standarder på området, obligatorisk. I lys av konsekvensvurderingen vil Standardiseringsrådet komme med et oppdatert råd til Difi om standardene fortsatt bør gjøres obligatoriske i lys av de konsekvenser kravet vil medføre. Standardiseringsrådet er spesielt opptatt av at man i den samfunnsøkonomiske konsekvensvurderingen går inn i følgende problemstillinger: Nettleserbaserte tjenester med svært begrenset bruk kan være lite hensiktsmessig å implementere/ legge over på HTML. Mange slike tjenester er i dag publisert på andre format. Det må vurderes hvor stor andel slike mindre tjenester utgjør, hvor stort potensiale det ligger i tjenesteutvikling på disse områdene mer generelt og hvordan man eventuelt kan spesifisere en avgrensning av kravet. Det må gjøres en vurdering av overgangsordning. Skal kravet kunne gjelde nye løsninger og løsninger som gjennomgår større omlegginger, eller skal kravet også ha tilbakevirkende kraft. Arbeidsgruppen ser at det over tid kan være et ønske å gjøre noe med eksisterende tjenester, men at det i stor grad bør være opp til offentlige virksomheter selv å prioritere hva som først bør utvikles og fornyes. Den samfunnsøkonomiske konsekvensvurderingen bør derfor se nærmere på utforming og lengden på en overgangsordning. Det gjøres en vurdering av hvor mye innføring av kravet vil koste for felleskomponentene og i hvilken grad de kan benyttes som fyrtårn i forhold til innføring av kravet til standarder på området. Når det gjelder det konkrete kravet må Difi klargjøre hvilke versjoner av CSS, som er tenkt brukt og det kan være naturlig å knytte det til bruk av versjon på HTML. 4

5 3 Fagdel: Standarder for elæring/ Moocs Tone Kastnes fra Difi presenterte hva Moocs(Massive open online coursee) er for noe og hvilken strategi Difi har for sitt arbeid med elæring i offentlig sektor. Offentlig sektor benytter omtrent 2 mrd på opplæring av ansatte. Det er stort overlapp i hva offentlige ansatte blir sendt på kurs i. Det er en betydelig generell del og en del med mer fagspesifikke kurs. Det er stort potensiale i å samkjøre opplæring på de mer generelle områdene. Difi har fått en satsing på 10 millioner kroner i året over 4 år, som skal benyttes til å lage en felles elæringsplattform for staten og til å utvikle et sett med noen generelle elæringskurs. Ingrid Melve fra Uninett presenterte ulike delområder som inngår i Moocs og hvilke standarder det kan være aktuelt å peke på for de ulike bruksområdene. Moocs bygger i utgangspunktet ikke på noen ny teknologi, den baserer seg på kjente standarder for publisering av tekst, lyd og video, samt løsninger for vurdering av kompetanse. En standard som har vist seg særlig nyttig er web rtc. Til slutt presenterte Eva Mjøvik fra kompetansesenter for IKT i utdanningen, hvilke standarder som er aktuelt innen elæring generelt og hva som skjer på området i dag. Alle presentasjonene ligger vedlagt møtereferatet. Det ble fra Standardiseringsrådets side presisert at det er viktig å kunne gjenbruke kurs lagd av andre enn offentlig sektor selv. Difi har utviklet enkelte elæringskurs opp gjennom årene som er forsøkt distribuert til andre offentlige virksomheter med ulike elæringsplattformer. Slik distribusjon har vært vanskelig. Standarder som man har trodd skulle fungere for formålet har ikke fungert vært imlementert likt i ulike plattformer og har ikke understøttet ønsket interoperabilitet. Det ble påpekt at standarder for tekst, bilde, lyd og video allerede er regulert, og at kanskje det viktigste område er beskrivelser av de ulike læringsmoduler, fra mindre enheter til forelesninger til hele kurs. 4 Status for standardiseringsarbeidet i Difi Kristian Bergem presenterte status for standardiseringsarbeidet som gjennomføres i Difi. Presentasjonen er vedlagt møtereferatet. 5 Integrasjonsstandarder: Midlertidig resultater fra Adressecase Kristian Bergem presenterte midlertidige resultater fra arbeidet med integrasjonsstadarder og casen rundt adresseflyt fra produksjon til bruk. Det kom inn innspill om at det var viktig å få med brukerperspektivet i casene. Difi vil ta med seg det inn i arbeidet og sikre at dette blir ivaretatt. Difi tror at casen rundt en utenlandsk lege som skal få seg jobb i Norge, vil synliggjøre brukerperspektivet og de behov som springer ut av det, på en god måte. 5

6 6 Eventuelt Det er planlagt et todagersmøte i november. Møtet vil bli kuttet ned til en dag. Møtet vil finne sted i Oslo hos Difi, SKD eller Arkivverket. Møtet vil være 13/ , kl: 10:00 15:30. 6