Forvaltningsstandarder for publisering av nettleserbaserte tjenester

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forvaltningsstandarder for publisering av nettleserbaserte tjenester"

Transkript

1 Forvaltningsstandarder for publisering av nettleserbaserte tjenester

2 1 Sammendrag Innledning Metode for informasjonsinnhenting Om Difi sitt standardiseringsarbeid Anvendelsesområde Omfang... Feil! Bokmerke er ikke definert. 3.2 Avgrensning Formål Tidligere utredninger på området Behov Bakgrunn Nåsituasjon Ønsket situasjon Kartlegging Identifiserte standarder Evaluering HTML PDF ODF OOXML Ulike alternativer Alternativ Alternativ Alternativ Alternativ Alternativ Konklusjon Anbefalt versus obligatorisk Økonomiske og administrative konsekvenser Appendiks A: Evaluering av identifiserte format HTML 4.01 (W3C 1999) og HTML XHTML 1.0 (W3C 2000) og XHTML PDF (PDF 1.7, PDF/A-1, PDF/A-2, PDF/A-3) ODF av 62

3 1.5 ISO/IEC 29500:2008 (OOXML) av 62

4 1 Sammendrag Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) er fagansvarlig for hvilke IT-standarder som skal være anbefalte og obligatoriske i offentlig sektor, og forvalter med det innholdet i Forskrift om ITstandarder i forvaltningen og Referansekatalogen for anbefalte og obligatoriske IT-standarder i offentlig sektor. I denne utredningen har Difi sammen med private og offentlige virksomheter sett nærmere på standarder for området publisering av nettleserbaserte tjenester. Med publisering menes i denne sammenheng formatet som benyttes for å tilgjengeliggjøre tjenester i nettlesere. Offentlig sektor har som hovedmål å levere enkle og brukervennlige tjenester sett fra brukers ståsted, samtidig som rettssikkerhet og personvern ivaretas. I tillegg skal tjenestene leveres så effektivt som mulig. Det å standardisere måten nettleserbaserte tjenester publiseres kan bidra i å nå hovedmålet. Blant annet kan det bidra til følgende: Bruk av selvforklarende og enkle brukergrensesnitt Tilgjengelighet til tjenestene på det utstyret brukeren har, og til det tidspunktet som passer brukeren, samtidig som informasjonssikkerheten ivaretas. Gjenbruk av informasjon brukeren allerede har avgitt til offentlig sektor og gjenbruk av prosesser andre etater allerede har realisert. Høy automatiseringsgrad i saksbehandling, samtidig som mulighet for å vise skjønn ved behov og hensynet til brukere med manglende digital kompetanse blir ivaretatt. Enkelt å sette krav ved anskaffelser En forvaltningsstandard er ikke nok alene, men kan bidra til å gjøre dette mulig. Difi har evaluert ulike versjoner av standardene HTML med scripting og CSS, PDF, ODF og OOXML, og konkludert med hvilke standarder som anses som egnet som forvaltningsstandarder for publisering av nettleserbaserte tjenester. Deretter har Difi sett på følgende sammensetninger av de mest egnede standardene: 1. Ingen krav 2. Valgfritt format PDF eller HTML utifra modenhet og behov 3. HTML, med obligatorisk utskrifts- og nedlastingsmulighet, ved bruk av CSS eller PDF. 4. HTML, med valgfri utskrifts- og nedlastingsmulighet, ved bruk av CSS eller PDF. 5. HTML, uten mulighet for manuell innsending. Difi vurderer sammensetningen i alternativ 4 til å være best egnet som forvaltningsstandard. Kort oppsummert er hovedargumentene for det anbefalte alternativet som følger: HTML er formatet med best støtte i ulikt brukerutstyr HTML har best støtte for den funksjonaliteten offentlig sektor har behov for Funksjonaliteten i HTML gjør det mulig for offentlige virksomheter å utvikle tjenester som i størst mulig grad tilfredsstiller målene om brukervennlighet, gjenbruk av data og automatisering. Det er fortsatt et stort antall brukere som er ikke-digitale, så muligheten til å henvende seg ikke-digitalt eller via alternative kanaler bør være tilstede. 4 av 62

5 Dersom offentlige virksomheter skal møte regjeringens strategi om flere og bedre tjenester, frigjøre ressurser i tjenesteproduksjon og modernisering og avbyråkratisere tjenestene, vil en overgang til alternativ 4 være å anbefale. For å sikre at digitaliseringen skal få en tydeligere retning hos alle offentlige virksomheter, og for å sikre mer og bedre samhandling for alle, bør standarden gjøres til en obligatorisk standard. Det bør være obligatorisk at alle nye tjenester baserer seg på standarden og alle eldre tjenester bør flyttes over i løpet av noen år. Standardisering av publiseringsformat er ikke nok alene. Skal offentlige virksomheter realisere gevinstpotensialet ved å digitalisere, er det avgjørende at virksomhetene går gjennom dagens arbeidsrutiner og vurderer hvordan man ved å ta i bruk den nye teknologien kan lage nye rutiner som gir gode brukeropplevelser og effektiv tjenesteproduksjon, samt styrket rettssikkerhet og personvern. 5 av 62

6 2 Innledning Det finnes mange ulike definisjoner på tjenester tilgjengeliggjort brukeren via nettet, og vi har i denne utredningen valgt å benytte definisjonen «nettleserbaserte tjenester». I regjeringens digitaliseringsprogram, som ble lagt frem i april 2012, satte regjeringen seg som mål at «all kommunikasjon med innbyggere og næringsliv på sikt skal være nettbasert. Som et tiltak for å oppnå dette, skal innbyggere og næringsliv kunne sende inn informasjon via nettet for alle tjenester som har over 3000 innsendinger årlig. Unntaket er tjenester der digitalisering ikke er hensiktsmessig verken for bruker eller forvaltning.» Direktoratet for forvaltning og IKT har ansvar for å forvalte innholdet i Forskrift om IT-standarder i forvaltningen og Referansekatalogen for anbefalte og obligatoriske IT-standarder i offentlig sektor. I forvaltningsregimet ligger en jevnlig vurdering av behov for ytterligere krav og revisjon av eksisterende krav. Denne utredningen vurderer behovet for å vedta nye krav til bruk av standarder på bruksområdet publisering av nettleserbaserte tjenester i offentlig sektor. Arbeidet er gjennomført i tråd med Standardiseringsrådets arbeidsmetodikk. Utredningen vil ligge til grunn for Standardiseringsrådets anbefaling til Difi om og i så fall hvilke standarder som bør gjøres anbefalte og obligatoriske på området. I tillegg til denne rapporten vil Standardiseringsrådet få tilgang til kommentarer til rapporten som har kommet inn på nettet og en eventuell anbefaling fra arbeidsgruppen som er satt ned for å bistå utredningsarbeidet. Difi vil deretter på bakgrunn av Standardiseringsrådets anbefaling vurdere behovet for å utarbeide revidert utkast til Forskrift om IT-standarder og/ eller ny del-versjon av referansekatalog. 2.1 Metode for informasjonsinnhenting Utredningen baserer seg på informasjon hentet inn fra offentlige virksomheter og deres leverandører gjennom intervjuer, arbeidsgruppemøter og leverandørworkshop. Sekretariatet for arbeidet har bestått av følgende personer: Jorid Bache Heggelund, Difi Kristian Bergem, Difi Marit Hagen, Difi Ragnhild Haga, Difi Det er satt ned en arbeidsgruppe for å bistå Difi i utredningen av standarder for publisering av nettleserbaserte tjenester. Arbeidsgruppen har bestått av representanter fra Oslo kommune, NAV, Politidirektoratet, Brreg, SKD og SSB Difi har intervjuet følgende om problemstillingene: Brønnøysundregistrene, Bærum kommune, NAV, Oslo kommune og SSB. Vi inviterte til åpen workshop hvor alle leverandører som ønsket var velkommen. De som møtte var fra Sem & Stenersen Prokom AS, More Software Solutions AS og Bekk Consulting AS. 6 av 62

7 2.2 Om Difi sitt standardiseringsarbeid Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning setter krav til hvilke standarder som er obligatorisk å benytte i forvaltningen. Referansekatalog for IT-standarder i offentlig sektor inneholder ikke bare obligatoriske krav, men også anbefalte krav til bruk av standarder. Det er ofte lurt å se anbefalinger og obligatoriske krav i sammenheng når man skal lage nye løsninger, og det anbefales derfor å benytte referansekatalogen som kilde. Referansekatalogen skal også oppsummere krav om bruk av obligatoriske IT-standarder fra alle generelle lover og forskrifter, slik at offentlige virksomheter kan finne én oversikt ett sted. Foreløpig er ikke denne oversikten total, men det jobbes med å komme dit. Referansekatalogen finner du på Standardiseringsportalen. Difi er fagorganet som utarbeider det faglige grunnlaget for hvilke standarder som bør være anbefalte og obligatoriske i offentlig sektor. Difi vedtar hvilke standarder som skal være anbefalte og regjeringen vedtar hvilke standarder som skal være obligatoriske. Standardiseringsrådet er et bredt sammensatt råd, bestående av medlemmer fra ulike offentlige virksomheter. Rådet leverer forslag til Difi om behov for justeringer i forskrift/referansekatalog. Justeringene kan være forslag til nytt innhold eller justering av eksisterende innhold i forskrift/referansekatalog. Alle utredninger Difi gjør på standardiseringsområdet, går gjennom rådet for å sikre en faglig kvalitet, bred støtte for vurderingene og relevans i forhold til virksomhetenes behov. Et godt fungerende Standardiseringsråd er en forutsetning for at Difi skal kunne gjennomføre det fagansvaret de har på standardiseringsområdet. Det er Difi som etter samråd med Standardiseringsrådet leverer utredede og hørte forslag til nye versjoner av Forskrift om IT-standarder i forvaltningen til KMD, for beslutning i regjeringen. Hvem som helst kan sende inn forslag om nye eller revisjon av eksisterende anvendelsesområder via forslagsskjema på Standardiseringsportalen. I tillegg har Difi en årlig vurdering av behovet for å revidere gjeldende krav. I en revisjonsgjennomgang vurderes følgende: Har det kommet nye versjoner av standardene som bør vurderes? Har det kommet nye standarder på anvendelsesområdene som bør vurderes? Har det kommet ny teknologi på områdene som fører til behov for alternative standarder? Er det endrede behov i offentlige virksomheter, som får følger for gjeldende anbefalinger? Ved utredning av et nytt område eller ved revisjon av et tidligere krav benyttes utredningsmetodikken Utredningsmetodikk Alle forslag som kommer inn vurderes etter følgende prosessmodell, uavhengig av om det er et forslag om revisjon eller nytt innhold. Forslag Prioritering Utredning Behandling Beslutning Forvaltning Når et anvendelsesområde skal utredes i henhold til fase 3 i overordnet prosessmodell går man gjennom syv steg, som vist i figuren under. Stegene er behov, avgrense, kartlegge, evaluere, 7 av 62

8 alternativer, valg og konsekvensvurdering. Utredningen gjennomføres av Standardiseringsrådets sekretariat, men deler av utredningen kan også settes ut til underleverandører. Noen ganger vil foreløpige vurderinger høres i en to ukers periode mellom fasene, for å få tilbakemeldinger så tidlig i prosessen som mulig. Denne rapporten er utformet i tråd med de underliggende fasene i utredningsprosessen. Behov Behov er å definere de behov offentlig sektor har på et anvendelsesområde. Avgrense Avgrense er å få oversikt over anvendelsesområdet, og presisere hva utredningen skal dekke/ ikke dekke. Kartlegge Kartlegge er å få oversikt over hva som finnes av relevante standarder på anvendelsesområdet og deres knytning mot andre standarder og anvendelsesområder. Evaluere Evaluere er å finne ut om standarden er egnet som en forvaltningsstandard. Alternativer Alternativer er å vurdere forskjellige sammensetninger av standarder som kan anbefales på anvendelsesområdet. Valg Valg er å velge et spesifikt alternativ og begrunne valget. Konsekvensvurdere Konsekvensvurdere er å beregne de kvalitative og kvantitative effektene i offentlig sektor av å gjennomføre valget som er tatt over Utkast til rapporter tilgjengeliggjøres på Standardiseringsportalen for kommentarer underveis i prosessen, for kommentarer. Noen ganger legges utkast ut i flere omganger, men som et minimum legges ferdig rapport ut for kommentarer i tre uker i forkant av standardiseringsrådsmøtet, som skal behandle rapporten. I tillegg legges nye versjoner av referansekatalogen, med ytterligere anbefalte standarder, ut på offentlig høring i minimum 5 uker i forkant av beslutning. I tillegg legges nye versjoner av Forskrift om IT-standarder, med ytterligere obligatoriske krav, ut på 3 måneders høring i forkant av beslutning Anbefalte eller obligatoriske krav Når det er funnet frem til hvilken standard(er) som er best egnet for å være en forvaltningsstandard på et spesifikt anvendelsesområde, skal det vurderes om standarden(e) skal være anbefalte eller obligatoriske å følge for offentlige virksomheter, og de som kommuniserer med offentlig sektor. Følgende kriterier benyttes for å vurdere om en standard skal være anbefalt eller obligatorisk: En standard bør være obligatorisk, hvis pålegg om bruk av standarden er nødvendig for å tilfredsstille norske lover, regler eller politiske målsetninger En standard bør være obligatorisk, hvis det gir klare økonomiske, kvalitetsmessige eller sikkerhetsmessige fordeler at offentlig sektor konverterer til standarden samtidig og/eller på en koordinert måte 8 av 62

9 En standard trenger ikke være obligatorisk hvis offentlige virksomheter tar dem i bruk av seg selv eller fordi de støttes i de fleste produkter Rask endring innen området kan tilsi at standardene på dette området bør være anbefalt fremfor obligatorisk. 9 av 62

10 3 Anvendelsesområde 3.1 Innledning I forprosjektrapporten «Standarder for nettleserbaserte tjenester» er det identifisert ulike delområder innen området nettleserbaserte tjenester. Figuren under er basert på den rapporten og gir et eksempel på hvordan et oppsett for å levere nettleserbaserte tjenester kan være. Her synliggjøres ulike delområder hvor det kan være aktuelt å sette anbefalte eller obligatoriske krav til bruk av standarder for offentlige virksomheter. Figur 1 Eksempel på arkitektur og formater for digitale løsninger der bruker bekrefter eller leverer informasjon via nettlesere 3.2 Omfang og Avgrensning I denne utredningen tar vi for oss delområdet publisering, det vil si formatet som benyttes for å tilgjengeliggjøre tjenesten i nettlesere. Dette er illustrert i figuren under. Vi tilstreber å ta høyde for behov fra andre delområder som også setter krav til de standardene som anbefales på området publisering. Det vil si at vi i denne rapporten for eksempel ikke vil diskutere overordnet arkitektur eller standarder for integrasjon, men det vil søkes å finne en standard for publisering som understøtter de krav mulige overordnede arkitekturer og automatisk integrasjon i bakkant vil gi. 10 av 62

11 Figur 1 Eksempelarkitektur for nettleserbaserte tjenester og avgrensning Utredningen vil anbefale hvilket format nettleserbaserte tjenester publiseres på, sett i lys av hvordan informasjonen fra innbyggeren behandles av virksomhetene. For eksempel er det mulig at en nettleserbasert tjeneste som skal publiseres for utskrift og manuell innsending bør ha et annet publiseringsformat enn en tjeneste hvor informasjonen skal håndteres og behandles elektronisk. I og med at det her fokuseres på nettleserbaserte tjenester, vil standarder knyttet til tjenester levert gjennom «App-er» ikke favnes av denne utredningen. Tydelig og samordnet begrepsbruk er også viktig for gode nettleserbaserte tjenester, men dette ligger også utenfor denne utredningen. 3.3 Formål Det overordnede formålet med å publisere tjenester på nett er vist i figuren under. Her har vi beskrevet hva drivkreftene er, hva som er hovedmålet, hva som er delmålene og hvilke effekter man kan oppnå ut fra målet. Figur 2 Oversikt over drivkrefter, hovedmål, delmål og effekter 11 av 62

12 Offentlig sektor har som hovedmål å levere enkle og brukervennlige tjenester sett fra brukers ståsted, samtidig som rettssikkerheten ivaretas. I tillegg skal tjenestene leveres så effektivt som mulig. Dette innebærer følgende: Selvforklarende og enkelt brukergrensesnitt Tilgjengelighet til tjenestene på det utstyret brukeren har tilgjengelig og til det tidspunktet som passer brukeren, samtidig som informasjonssikkerheten ivaretas. Gjenbruk av informasjon offentlige virksomheter allerede har om brukeren (for eksempel inntekt) og gjenbruk av prosesser andre etater allerede har realisert. Høy automatiseringsgrad i saksbehandling, samtidig som mulighet for å vise skjønn ved behov og hensynet til brukere med manglende digital kompetanse blir ivaretatt. Informasjonen som fremkommer i brukerdialogen, bør ha tilstrekkelig grad av struktur, slik at den kan tas rett inn i korrekt fagsystem. Slik kan vedtak i størst mulig grad fattes basert på et forhåndsbestemt regelsett. I de tilfellene der det er behov for å vise skjønn må sakene automatisk kunne tildeles tilgjengelige saksbehandlere for manuell behandling. Automatisk integrasjon mot bakenforliggende systemer, fjerner forsinkelser i saksbehandlingstiden knyttet til manuelle rutiner for sending og registrering av innkommende og utgående informasjon. Automatisk regelstyrt behandling av saker der skjønn ikke er påkrevet, vil gi raskere saksbehandlingstid og frigjøre ressurser til andre oppgaver, og kan gi økt likebehandling og rettsikkerhet. 3.4 Tidligere utredninger på området Det er tidligere skrevet flere rapporter som grenser til dette området. Det gjelder rapporter knyttet utredning og revisjon av standarder for publisering av tekstdokumenter på offentlige nettsider. På høyre siden under anvendelsesområde på Standardiseringsportalen finnes en oversikt over forslag, pågående utredninger og historikk om tidligere utredninger. Se mer på På området standarder for nettleserbaserte tjenester, er det skrevet en forprosjektrapport, for å identifisere og prioritere delområder, hvor det kan besluttes å fastsettes anbefalte og obligatoriske forvaltningsstandarder. Denne forprosjektrapporten identifiserte standarder for publisering av nettleserbaserte tjenester som det høyest prioriterte delområdet. Denne utredningen finnes også på Standardiseringsportalen: 12 av 62

13 4 Behov 4.1 Bakgrunn Anvendelsesområdet i denne utredningen er publisering av nettleserbaserte tjenester. I regjeringens digitaliseringsprogram som ble lagt frem i april 2012 satte regjeringen seg som mål at forvaltningens kommunikasjon med innbyggere og næringsliv skal være nettbasert. På kort sikt skal virksomheten som et minimum tilgjengeliggjøre for eksterne brukere «alle relevante søknader, skjemaer og rapporteringer for digital utfylling og digital innsending. Når vi i denne utredningen tar for oss behov ser vi det både fra offentlig sektors behov ved publisering av nettleserbaserte tjenester, og brukerens behov for at tjenesten er tilgjengelig og brukervennlig. I kartleggingen av behov har Difi tatt utgangspunkt i nåsituasjonen slik den fremkommer gjennom intervjuer og andre kilder, og videre sammen med offentlige virksomheter sett på hvilke behov innbyggere, næringsliv og forvaltning vil ha fremover. 4.2 Nåsituasjon Difi har sett nærmere på ulike undersøkelser som måler nordmenns IKT-brukog IKT- ferdigheter. Når de eldste innbyggerne tas med i estimatene, anslår Difi at over innbyggere kan ha utfordringer med å bruke offentlige digitale tjenester. Det er derfor viktig at tjenestene er tilpasset ulike brukeres teknologiske ferdigheter. Difi har derfor i forbindelse med denne utredningen analysert hvilke grader av automatisering man grovt sett kan dele dagens publisering av nettleserbaserte tjenester inn i: 1. Skjema publisert på nett for utskrift, utfylling for hånd og innsending på papir rett til saksbehandlende enhet. Tastes inn lokalt i fagsystem. 2. Skjema publisert på nett, utfylling på skjerm (deler kan være pre-utfylt) med mulighet for midlertidig lagring lokalt, utskrift for så å sendes inn på papir til saksbehandlende enhet. Informasjonen kan tastes inn lokalt i fagsystem eller skannes. Innskannet dokument kan delvis struktureres ved hjelp av programvare som tolker innhold. 3. Skjema publisert på nett, utfylling på skjerm (deler kan være pre-utfylt) med mulighet for midlertidig lagring lokalt, så lastes det opp og sendes inn. Opplastede dokumenter kan være i ulike ustrukturerte formater, som for eksempel pdf, jpg og gif. Den elektroniske filen skannes ved mottak. Innskannet dokument kan delvis struktureres ved hjelp av programvare som tolker innhold. Her har vi samme mulighet for automatisering. 4. Skjema publisert på nett, fylles ut på skjerm (deler kan være pre-utfylt) med mulighet for midlertidig lagring lokalt, validering og umiddelbart resultat. Utfylt informasjon behandles på strukturert format (f.eks. XML). Informasjonen kan legges rett i fagsystem for full automatisk håndtering i etterkant. 5. Informasjon fremkommer via en dynamisk brukerdialog, der bruker får nye spørsmål avhengig av hva bruker allerede har svart, informasjonen kan lagres midlertidig og kan være delvis preutfylt. Informasjonen er strukturert. Mulighet for validering og umiddelbare resultater og tilbakemelding. Det finnes altså ulike grader av automatisering i dag, og selv om skjemaer blir digitalisert som blant annet nettleserbaserte tjenester, er det fortsatt behov for et format som muliggjør utskrift dersom 13 av 62

14 man skal videreføre prosessen som beskrives i punkt 1 over. Punkt 2 og 3 kan innebære manuell håndtering av informasjonen av virksomhetene, og for tjenester med et visst volum vil dette kunne medføre større kostnader enn ved elektronisk innsending. Det er i offentlig sektor forholdsvis stor utbredelse av løsninger i kategoriene 1-3 over. Virksomhetene har et behov for å lage og drifte kostnadseffektive og brukervennlige tjenester. I dette behovet ligger en balanse mellom brukervennlighet og effektivitet oppnådd gjennom avhengigheter og kompleksitet i bakenforliggende systemer og brukervennlighet og effektivitet oppnådd gjennom enkle og fleksible løsninger. Difis kartlegging av behov bekrefter andre rapporters konklusjoner om at innbyggere opplever at offentlige virksomheter i for stor grad ber om den samme informasjonen som innbyggerne har oppgitt til andre virksomheter, eller informasjon som forvaltningen via ulike kanaler allerede har om innbyggerne. Med preutfylling blir brukeren presentert for informasjon om seg selv, og bekrefter denne informasjonen. Mellom tjenester internt i virksomhetene brukes preutfylling til en viss grad hos de fleste virksomhetene Difi har intervjuet. Felles for alle elektroniske tjenester er at man må ha en mulighet for eventuelle avvik, som for eksempel nedetid. Hva skal brukerne gjøre hvis tjenesten ikke er tilgjengelig? Virksomhetene må definere hvilke frister som skal gjelde under normale omstendigheter, og hva som skal gjelde ved krisesituasjoner. 4.3 Ønsket situasjon Offentlig sektor har som hovedmål å levere enkle og brukervennlige tjenester sett fra brukers ståsted, samtidig som rettssikkerhet og personvern ivaretas. I tillegg skal tjenestene leveres så effektivt som mulig. Kort oppsummert kan dette omfatte følgende hovedpunkter: Bruk av et selvforklarende og enkelt brukergrensesnitt Tilgjengelighet til tjenestene på det utstyret brukeren har, og til det tidspunktet som passer brukeren, samtidig som informasjonssikkerheten ivaretas. Gjenbruk av informasjon offentlige virksomheter allerede har om brukeren (for eksempel inntekt innhentet automatisk, eller informasjon brukeren selv har oppgitt tidligere), og gjenbruk av prosesser andre virksomheter allerede har realisert. Høy automatiseringsgrad i saksbehandling, samtidig som mulighet for å vise skjønn ved behov og hensynet til brukere med manglende digital kompetanse blir ivaretatt. Det er viktig at offentlig sektor publiserer nettleserbaserte tjenester på et format og på en måte som gjør at de er tilgjengelig og brukervennlige for alle. Dette innebærer ikke bare at brukerne settes i sentrum når man designer tjenestene, men også at tjenestene er universelt utformet. For nye IKTløsninger gjelder kravet om universell utforming fra 1. juli IKT-løsninger som er kjøpt eller bestilt etter denne datoen skal være universelt utformet fra lansering. Valg av programvare/programvareplattform hos brukeren bør ikke få konsekvenser for tilgjengeligheten på de nettleserbaserte tjenestene. I dagens digitale samfunn bruker stadig flere 14 av 62

15 mobile enheter i tillegg til datamaskin. Det er viktig for brukeren at de nettleserbaserte tjenestene er tilgjengelige både på pc, lesebrett og mobil. Det er like viktig for offentlige virksomheter at deres løsninger når ut til innbyggere og næringsliv på alle disse plattformene, slik at flest mulig velger den digitale kanalen. Valg av et publiseringsformat som sikrer tilgjengelighet på tvers av plattformer og programvare er derfor sentralt for både innbyggere, næringsliv og offentlig forvaltning. Som beskrevet i delkapittelet om nåsituasjonen opplever innbyggere at offentlige virksomheter ber om den samme informasjonen som offentlig sektor har fra før. Offentlig sektor har etterhvert mye informasjon om den enkelte innbygger, og flere informanter har påpekt at forvaltningen bør bruke denne informasjonen ved at enhver prosess starter med å presentere relevant informasjon forvaltningen allerede har og be om bekreftelse på at denne er riktig. Når det er gjort, kan man be om de ekstra opplysningene det er behov for. Dersom man skal legge til rette for et mål om deling av data og prosesser på tvers av tjenester, kreves også standardisering av andre delområder, som for eksempel standarder for integrasjon. Valg av en standard for publisering av nettleserbaserte tjenester vil ikke løse dette, men det er viktig at en standard for nettleserbaserte tjenester ikke er til hinder for slik utveksling av informasjon på tvers av virksomheter. Difi har intervjuet ulike virksomheter om bruk av ulike formater for publisering av skjema. Flere virksomheter formidlet at de ønsker å gå bort fra publisering i PDF-format og over til en elektronisk dialog hvor den nettleserbaserte tjenesten i større grad tilpasser seg hver enkelt bruker og dennes livssituasjon. Difi har også sammen med ulike virksomheter identifisert ulike muligheter som kan være relevante for et format for publisering av nettleserbaserte tjenester: Mulighet for å hente strukturert informasjon fra flere kilder, før og underveis (preutfylling, strukturert informasjonsinnhenting etc) Mulighet for sporvalg (at man får tjenesten tilpasset etterhvert som man svarer) Mulighet for å tilpasse tjeneste et sett med brukerpreferanser (f.eks. presentasjon på preferert målform eller sending av kvitteringer til valgt digital postboks) Mulighet til å lagre data og fortsette senere Mulighet for å sette tjenestene inn i en samhandlingsløsning Mulighet for å ivareta informasjonssikkerhet (tilgjengelighet, integritet og konfidensialitet) Mulighet for å skrive ut/ laste ned, fylle ut og sende inn for hånd Mulighet for innsyn i tidligere innsendt materiale og benytte som mal for ny innsending Mulighet for å få kvittering Mulighet for å validere at innholdet i et felt er av riktig type, før det sendes inn Mulighet for å håndtere ulike integrasjons- og innsendingsmåter 15 av 62

16 Disse mulighetene, og de ulike behovene som er identifisert, vil bli behandlet nærmere i evalueringen av de aktuelle standardene. 5 Kartlegging 5.1 Identifiserte standarder Difi har identifisert aktuelle standardene på området. Under følger en kort beskrivelse av disse, samt en oversikt over hvilke versjoner vi har sett på i denne utredningen: HTML/XHTML HTML (HyperText Markup Language) er et markeringsspråk for formatering av nettsider med hypertekst og annen informasjon som kan vises i en nettleser. HTML benyttes til å strukturere informasjon og i noen grad utseende og semantikk i et dokument. XHTML er et eget språk som i utgangspunktet var en reformulering av HTML 4.01 ved bruk av XML (extensible Markup Language). Blant annet har XHTML strengere syntaksregler enn HTML. HTML/XHTML spesifikasjonene forvaltes av World Wide Web Consortium (W3C). Følgende aktuelle versjoner: HTML 4.01 og HTML 5.0, XHTML 1.0 og XHTML 1.1. epub epub er en fri og åpen ebok-standard. Tekst i epub-dokument er designet for å beholde leservennlighet uavhengig av skjerm og tilpasse seg skjermer med forskjellig orientering, skjermstørrelse og skjermoppløsning. Standarden forvaltes av International Digital Publishing Forum (IDPF) epub er hovedsakelig beregnet for lesing, så dette formatet vil vi ikke evaluere nærmere da det ikke er egnet til formålet publisering av nettleserbaserte tjenester. Er nå i versjon 3.0 XForms Et XML format for å samle inn input fra webskjemaer. Dette formatet vil vi ikke evaluere nærmere da det ikke er egnet til formålet publisering av nettleserbaserte tjenester. PDF Portable Document Format (PDF) er et åpent digitalt dokumentformat utviklet av Adobe Systems. Formatet viser filene i samme form på skjermen som når de printes ut. PDF er hovedsakelig et distribusjonsformat for visning på skjerm, utskrift og trykk. Kommer i mange versjoner. De eldre mest brukte og de nye er: 1.3, 1.4, 1.5, 1.6 og 1,7 samt PDF A1, A2 og A3. ODF Open Document Format for Office Application (ODF) er et åpent XML-basert filformat for tekstdokumenter, regneark, diagrammer osv. ODF utvikles og vedlikeholdes av OASIS (Organization for the Advancement of Structured Information Standards). Enkelte versjoner av formatet har blitt fremmet og vedtatt som ISO-standarder. Finnes i versjon 1.0, 1.1 og 1.2. OOXML Office Open XML (OOXML) er en betegnelse på et XML-basert filformat utviklet av Microsoft for å gi ett fritt og åpent alternativ til det tidligere binære Microsoft Office filformat. Dette formatet ble først vedtatt av ECMA og senere som en ISO standard. (MS doc er det tidligere binære Microsoft formatet for et format for tekstdokumenter. Formatet har etter utbredt prøving og feiling fått god interoperabilitet i ulike brukerprogramvare, men det er en proprietær standard som ikke vil bli 16 av 62

17 evaluert her.) Finnes i ECMA 376 og i senere versjon som ISO/IEC Transitional, and ISO/IEC Strict. Der Transitional har støtte for tidligere binære versjoner, mens Strict ikke har det. Tilstøtende standarder: CSS Cascading Style Sheet (CSS) er et språk som benyttes til å definere formatering og utseende på filer i skrevet i HTML eller XML. CSS beskriver oppsett, farger og annen stilinformasjon. Fra og med versjon 2 er det mulig å definere ulik stil for det samme dokumentet avhengig av hvor og hvordan det blir brukt. (mobil/pc/utskrift/visning på storskjerm). Det finnes ulike versjoner av CSS, versjon 1, 2, 2.1 og 3. ECMAScript (JavaScript) ECMAScript er et komplett programmeringsspråk som kan kjøres i alle nettlesere. ECMAScript gjør det blant annet mulig å tilføre dynamiske elementer til nettsider. Vanlige bruksområder er å bytte ut, fjerne eller legge inn tekst, skifte fokus i et skjema, og å åpne pop-up-vinduer. De fleste nettlesere har gjennomført tester og støtter ECMAScript 5.1. W3C DOM Document Object Model er en beskrivelse av hvordan en HTML eller XML struktur er representert. Vi peker her på W3C versjonen av DOM. JQuery jquery er et JavaScript-bibliotek utviklet for å forenkle klientskripting av HTML. Det er fri, åpen programvare, og det mest populære JavaScript-biblioteket i bruk. Feature detection, Graceful degradation og Progressive enhancement «Feature detection» er en funksjon som tester nettleseren brukeren er på, og rapporterer tilbake om hva leseren er og ikke er i stand til. Som utvikler kan man bruke denne informasjonen til å tilpasse nettstedet deretter. Man kan for eksempel få vite at den besøkendes nettleser ikke støtter visse CSS3 funksjoner. «Graceful degradation» og «Progressive enhancement» er to hovedkategorier av tilnærminger som brukes for å støtte de ulike typene enheter (pc, mobil, lesebrett) og nettlesere. Dette kan være nyttige funksjoner, men vi vil foreløpig ikke få videre for å standardisere på noe av dette. 17 av 62

18 6 Evaluering Dette kapittelet er en kort oppsummering av formatene i lys av den evalueringen som er gjort i vedlegg 1, i henhold til de kriterier som er definert i arbeidsmetoden. 6.1 HTML HTML er et fleksibelt format som gjør det mulig å lage gode universelt utformede nettsider, med all den funksjonalitet man trenger. Formatet gjør det mulig å hoppe helt over de tingene som ikke skal besvares av brukeren. Formatet gjør det mulig med pre-utfylling, og kan hente opp informasjon underveis i dialogen. Ved bruk av CSS er det også mulig å lage løsninger som i stor grad understøtter utskrift med ønsket format, men dette kan også løses i form av parallell-publisering i PDF. HTML kan konverteres til PDF også direkte i nettleser ved hjelp av HTML5 og scripts, som for eksempel illustrert her: HTML har fleksible måter å legge inn ulike valgmuligheter og kan tilby hjelpetekster uten at disse trenger å forstyrre dialogen når det ikke er behov. Formatet er klart best egnet i forhold til å tilpasse seg ulike skjermstørrelser. HTML er støttet på de aller fleste plattformer både på utviklingssiden og bruker siden. HTML er et format som er modent og har satt seg over lang tid, men er nå i en ny fase med HTML5, CSS og Javascript. Utfordringen er at HTML5 foreløpig ikke er vedtatt. WhatWG som jobber med utvikling av HTML5 inkluderer alle nettleser-utviklerne, og standarden er derfor implementert selv om den ikke er ferdig utviklet. Det at den er implementert i alle nettlesere betyr derimot ikke at den er implementert overalt, det er kontorstøtteprogramvare, konverteringsverktøy og støtteverktøy for funksjonshemmede. Slik type programvare er ikke nødvendigvis tilpasset HTML5 enda. Det er derimot mulig å benytte HTML5 innenfor de rammer HTML4.01 gir og det åpner for en glidende overgang. Egnet som forvaltningsstandard på området 6.2 PDF PDF har mye funksjonalitet som gjør at det også benyttes som publiseringsformat til nettleserbaserte tjenester. I PDF vil derimot det meste være synlig. Man kan ha sporvalg, hjelpetekster og ulike menyer for valgmuligheter, men man har ikke mulighet til å skjule for eksempel de spørsmålene som ikke er relevante for brukeren. Det er også muligheter for preutfylling i PDF, men her er det større begrensninger enn det man har i HTML. PDF kan gi samme mulighet til å strukturere data som en tjeneste publisert i HTML gir, og informasjonen kan også høstes inn automatisk, men dette er mer krevende for en tjeneste publisert i PDF enn i HTML. PDF er laget for å ta vare på formatet og egner seg veldig godt for publisering av informasjon som skal skrives ut. PDF har klare svakheter i forhold til ulike mobile enheter med forskjellig skjermstørrelse. Delvis egnet som forvaltningsstandard på området 6.3 ODF Dette er et format som er laget for redigerbare dokumenter og som slik sett er egnet til å fylle ut. Formatet understøtter derimot ikke den samme fleksibiliteten når det gjelder funksjonalitet som det 18 av 62

19 HTML gjør. Her kan ikke hjelpetekster, valgmuligheter og sporvalg styres like fleksibelt som i HTML, og man har ikke de samme enkle mulighetene til å konvertere til ulike formater i bakkant. ODF tar ikke vare på formateringen på samme måte som f.eks. PDF, og egner seg slik sett dårlig for utskrift. ODF har mer begrenset støtte i ulike verktøy for generering og har dårligere støtte ute i brukerprogramvare, særlig på nye typer mobile enheter. Det er også utfordringer knyttet til forskjellige implementasjoner av standarden, som gjør at det kan bli feil når det skrives i en kontorstøtteprogramvare og leses i en annen. Ikke egnet som forvaltningsstandard på området 6.4 OOXML OOXML er et format med større funksjonalitet og flere muligheter enn det som finnes i ODF. OOXML har derimot mange av de samme begrensningene som ODF i forhold til bruk for nettleserbaserte tjenester, både når det gjelder utskrift og utbredelse i ulik programvare og på ulike plattformer. Ikke egnet som forvaltningsstandard på området 19 av 62

20 7 Ulike alternativer Difi mener at følgende sammensetninger av standarder er de fem mest aktuelle på området publisering av nettleserbaserte tjenester. 1. Ingen krav 2. Valgfritt format PDF eller HTML utifra modenhet og behov 3. HTML, med obligatorisk utskrifts- og nedlastingsmulighet, ved bruk av CSS eller PDF. 4. HTML, med valgfri utskrifts- og nedlastingsmulighet, ved bruk av CSS eller PDF. 5. HTML, uten mulighet for manuell innsending. Regjeringen ønsker flere og bedre elektroniske tjenester til innbyggere og næringsliv, og elektroniske tjenester som frigjør ressurser i tjenesteleveransene. Hvilket alternativ understøtter dette best? 7.1 Alternativ 1 ingen krav Mange offentlige virksomheter mangler gode beskrivelser av arbeidsrutinene sine og jobber ikke systematisk med forbedring av rutinene. Mange av tjenestene de leverer er ikke elektroniske eller baserer seg på elektroniske løsninger som ikke er optimale. Noen har derimot kommet langt i forvaltningsutviklingsarbeidet og vist hvordan man kan oppnå store forbedringer ved rett bruk av den nye teknologien. Våre vurderinger baserer seg mye på disse foregangsetatenes erfaringer. HTML kombinert med CSS og script har bredere funksjonalitet og er mer fleksibelt enn de løsninger mange offentlige virksomheter benytter i dag, men bruk av HTML krever sannsynligvis også mer av virksomhetene som bygger tjenester. Difi er av den oppfatning at det å lage brukervennlige og gode elektroniske tjenester er et viktig virkemiddel for å fornye offentlig sektor. Nettopp det å benytte ekstra ressurser på å dokumentere arbeidsrutiner og forbedre dem på bakgrunn av nye behov og ny tilgjengelig teknologi er nettopp det som skal til for å skape den fornyelsen vi trenger. Det er derimot viktig og ikke sette krav som gjør at virksomhetene velger «å sette strøm» på dagens løsninger i stedet for å gjennomføre fornuftig forvaltningsutvikling. Vi tror at ved å stille krav til et egnet publiseringsformat kan Difi bidra til at offentlig sektors beveger seg i riktig retning. Alternativ 1 ingen krav anses derfor som lite aktuelt. 7.2 Alternativ 2 Dette alternativet er fleksibelt i forhold til offentlige virksomheters modenhet. Ikke alle er like modne når det gjelder å lage elektroniske tjenester til brukerne, og alternativet åpner for at man kan velge format ut i fra hvor moden virksomheten er. I dette alternativet kan virksomhetene selv velge om de ønsker å publisere hver enkelt tjeneste på PDF eller HTML-format kombinert med CSS og scripts. For eksempel kan man se for seg at enkelte virksomheter kan ønske å publisere tjenester med svært få brukere på PDF-format istedenfor HTML. Ved at virksomhetene selv kan velge å benytte PDF- eller HTML-formatet, i de tilfellene de selv finner det hensiktsmessig, kan man unngå at tjenester med svært få brukere ikke tilgjengeliggjøres elektronisk i det hele tatt fordi de finner det kostnadskrevende å gjøre det på HTML-formatet. På den annen side vil kanskje enkelte virksomheter i større grad benytte PDF til «å sette strøm» på dagens skjema og det er ikke ønskelig. Forskjellen mellom Alternativ 1 og Alternativ 2 er ikke så stor, siden de fleste virksomheter bruker enten PDF eller HTML i dag. Ved å gå for dette alternativet vil vi ikke oppnå et trykk for gjennomføre en ordentlig forvaltningsutviklingsprosess, der offentlige virksomheter går gjennom og forbedrer rutinene sine i stedet for å legge ut eksisterende 20 av 62

21 papirskjema på PDF-format. Alternativ 2 vil således gi lite retning på digitaliseringsarbeidet, og anses derfor ikke som aktuelt. 7.3 Alternativ 3 I dette alternativet er det et krav om at alle digitale tjenester skal publiseres på HTML-formatet. Det er også et krav at brukeren skal ha nedlastings- og utskriftsmulighet på PDF eller CSS. I møte med private aktører fikk Difi informasjon om en brukertest som viste at brukere som først begynner å ta i bruk tjenester publisert på HTML, gjerne fortsetter med dette fremfor PDF. HTMLformatet gir tjenesteeiere og leverandører større funksjonalitet til å designe brukervennlige og tilpassede tjenester enn hva PDF-formatet gir. I tillegg er tjenester tilgjengeliggjort på HTML tilgjengelig på mer brukerutstyr og på en bedre måte på mer brukerutstyr enn det PDF er. Ved i tillegg å kreve utskrift- og nedlastningsmulighet på PDF eller CSS er tanken at man også ivaretar behovene til de brukerne som av ulike årsaker ønsker å samhandle med forvaltningen med manuelle metoder. Det vil gi ekstrakostnader og måtte tilrettelegge for utskrift/ nedlasting på denne måten. Dette er et godt alternativ. 7.4 Alternativ 4 I dette alternativet skal også alle digitale tjenester publiseres på HTML-formatet. Det er imidlertid ikke et krav om nedlastings- og utskriftsmulighet på PDF eller CSS, men en valgmulighet. Det er fortsatt mange innbyggere i Norge som har lavere digital kompetanse, og disse må også kunne samhandle med forvaltningen. Spørsmålet er om disse brukerne vil benytte seg av utskriftsmuligheten, og om det å tilrettelegge en slik løsning er det beste tiltaket for å hjelpe de med lavere digital kompetanse. Kanskje er personlig oppmøte og veiledning et bedre alternativ for noen, og virksomhetene slipper å ha parallelle løsninger der de ikke ønsker dette. I tillegg har ELMER, som allerede er en forvaltningsstandard, ikke lenger inkludert utskriftsmulighet i sin standard. Alternativ 4 er således mer i tråd med ELMER enn Alternativ 3. Alternativ 4 overlater til virksomhetene selv å analysere behovene til sine brukergrupper når det kommer til nedlastings- og utskrift. Dette er et godt alternativ. 7.5 Alternativ 5 Dette alternativet stiller krav til at de digitale tjenestene skal være publisert kun på HTML-format. Det å redesigne og utvikle alle tjenester for å kunne publisere dem som HTML kan ha en høy kostnad for mange virksomheter og kan innebære en videreutvikling av arbeidsrutiner. Det kan derfor være nødvendig å gjøre dette arbeidet over litt tid. Helintegrerte løsninger, som er enklere å få til med HTML, vil gi bedre datakvalitet og vil åpne for større automatiseringsgrad og dermed bidra til å redusere behovet for saksbehandlingsressurser i offentlig sektor. Bruk av PDF som publiseringsformat på nettleserbaserte tjenester vil også kunne gi gevinster, spesielt for brukerne. En overgang fra papirbaserte tjenester til bruk av PDF-baserte tjenester vil også gi raskere saksbehandlingstid. Dersom flere tjenester kan gjøres del-automatiserte raskere, fordi Difi også åpner for å publisere på PDF-formatet, så vil dette være en fordel for offentlig sektor. Det kan derimot også bli et fordyrende mellomledd i utviklingen. Skal vi over tid få de beste elektroniske løsningene, trenger vi offentlige virksomheter som har kompetanse på tjenesteutvikling ved bruk av HTML kombinert med CSS og scripts, og som tilrettelegger for hel-automatiske tjenester (med mulighet for å sile ut saker med behov for 21 av 62

22 skjønnsvurderinger). Ved å sette krav til at man bare kan bruke HTML, og at man ikke kan sende inn besvarte skjemaer til forvaltningen per post eller epost, vil denne prosessen fremskyndes. I tillegg vil en ren HTML-løsning sette sterke krav til brukervennlighet for å favne alle, noe som kan være en fordel, fremfor å lage en særløsning for de med mindre digital kompetanse. Alternativet er et godt alternativ. 22 av 62

23 8 Konklusjon Regjeringen ønsker flere og bedre elektroniske tjenester til innbyggere og næringsliv, og elektroniske tjenester som frigjør ressurser i tjenesteleveransene. Difi er av den oppfatning at det å lage brukervennlige og gode tjenester elektronisk er et viktig virkemiddel for å fornye offentlig sektor. Ved å stille krav til et egnet publiseringsformat kan Difi bidra til at offentlig sektors elektroniske tjenester beveger seg i riktig retning. Både alternativ 3, 4 og 5 stiller krav til at HTML alltid skal brukes. HTML har bredere funksjonalitet og er mer fleksibelt enn PDF, men bruk av HTML krever sannsynligvis også mer av virksomheter som bygger tjenester. Skal vi over tid få de beste elektroniske løsningene, trenger vi imidlertid offentlige virksomheter som har kompetanse på tjenesteutvikling ved bruk av HTML, og som tilrettelegger for automatisering av tjenester og tilpasset samhandling med brukerne. Alternativ 1 og 2 anses i denne sammenhengen som lite aktuelt, siden alternativene innebærer liten endring i forhold til dagens praksis. Det kan argumenteres med at alle virksomheter trenger å gå steget om PDF-tjenester, men det er en høy og unødvendig kostnad å lage PDF-løsninger på veien mot bedre og mer tilgjengelige tjenester i HTML. En forvaltningsutviklingsprosess, som vi antar i større grad vil vurderes som nødvendig ved en overgang til HTML, vil også i mange tilfeller kunne fjerne unødvendig byråkrati. Brønnøysund registrene har for eksempel i en av sine fornyingsprosesser, forenklet en tjeneste fra over 60 skjema til 2. Dette viser nytten av å gå gjennom en grundig forvaltningsutviklingsprosess i stedet for «å sette strøm» på over 60 papirskjema, for deretter på et senere tidspunkt å gjennomføre forvaltningsutviklingsprosessen (Erfaring tilsier at flere av de som velger å lage PDF-løsninger enn de som lager HTML-løsninger «setter strøm på» eksisterende skjema). Difi mener det er behov for fornying nå, og at det er behov for å gi retning i de anbefalinger/krav som skal gis. Alternativene 1 og 2 bør derfor ikke velges. Forskjellen på alternativ 3 og 4 er kravet om utskrifts- og nedlastingsmulighet. I alternativ 4 er dette kun en anbefaling. Alternativ 5 åpner ikke for muligheten til å skrive ut/ laste ned spørsmålene fra den nettleserbaserte tjenesten, besvare dem og sende dem inn verken per post eller epost. Difi er av den oppfatning at virksomhetene selv kjenner sine brukergruppers behov for utskrift og nedlasting best. I tillegg kan det være vel så hensiktsmessig å tilby de med manglende digital kompetanse bedre veiledning gjennom telefon/ chat eller ved personlig oppmøte i stedet for å tilrettelegge for manuell innsending. Dette krever derimot modenhet av virksomheten og den vet de best selv om er til stede. Difi vurderer derfor alternativ 4 som det mest hensiktsmessige av disse tre alternativene. Men ønsker å gå i retning av alternativ 5. Kort oppsummert er hovedargumentene for alternativ 4 som følger: 1. HTML kombinert med CSS og script har best støtte på ulikt brukerutstyr 2. HTML kombinert med CSS og scripts har best støtte for funksjonaliteten offentlig sektor trenger 3. HTML er formatet som i størst mulig grad bidrar til at offentlige virksomheter utvikler tjenester i riktig retning, og med integrasjon mot bakenforliggende systemer 4. Bruk av HTML underbygger den samhandlingsarkitekturen det er lagt opp til i offentlig sektor med HTML som sikker kanal inn, og digital postkasse tjeneste som digital ut kanal 5. Det er fortsatt er et stort antall brukere som har lavere digital kompetanse, så muligheten til å henvende seg ikke-digitalt eller via alternative kanaler bør være der Difi vurderer derfor alternativ 4 til å være best egnet. 23 av 62

24 9 Anbefalt versus obligatorisk Vurdering av om standarder på anvendelsesområdet publisering av nettleserbaserte tjenester skal være anbefalt eller obligatorisk gjøres etter kriteriene beskrevet i kapittel En felles standard for publisering vil bidra til å gi riktig retning på digitaliseringen i offentlig sektor. Rett krav vil bidra til mer tilgjengelige tjenester fra offentlig sektor som vil fungere på ulikt brukerutstyr. Digitale tjenester som er mer brukervennlige, personalisert og hvor informasjon offentlig sektor allerede besitter lettere kan gjenbrukes. Bruk av HTML understøtter politiske målsetninger om mer og bedre samhandling. Det å sette et obligatorisk krav vil derfor understøtte politikken om å fornye og avbyråkratisere offentlig sektor. En felles standard for publisering vil legge til rette for automatisering og effektivisering av tjenesteproduksjonen. Noe som vil gi store samfunnsøkonomiske besparelser. Det er viktig å unngå krav som gjør det enkelt å gjenskape dagens rutiner i ny teknologi, men heller sette krav som oppfordrer til at virksomhetene utnytter den nye teknologiens muligheter til å fornye offentlig sektor. Rett krav til publiseringsstandard for nettleserbaserte tjenester kan etter Difi sin oppfatning bidra til økte samfunnsøkonomiske besparelser, selv om kravet alene ikke er nok til å skape forandring. Alternativ 4 bør gjøres obligatorisk for i så stor grad som mulig å underbygge de politiske målsetninger og for å sikre flest mulig samfunnsøkonomiske besparelser. 24 av 62

25 10 Økonomiske og administrative konsekvenser Hovedgevinsten ved å bli digital er i hovedsak knyttet til forvaltningsutvikling og er fristilt fra standardiseringen. Den standarden som her foreslås vil derimot tilrettelegge og i en viss grad legge press på virksomhetene til å gjennomføre forvaltningsutvikling. Andre gevinster ved å standardisere som foreslått, vil være å tilrettelegge for økt brukervennlighet, økt mulighet for automatisering og økt gjenbruk av informasjon. Standardisering av publiseringsformat for nettleserbaserte tjenester vil kunne gi større mulighet for å bruke tjenester på alle typer utstyr. Kostnadene ved å implementere en ny digital tjeneste på en spesifikk standard vil først og fremst være knyttet til prosessen med å planlegge, designe, utvikle, tilgjengeliggjøre og drifte tjenester digitalt. Kostnadene knyttet til dette vil kunne være avhengig av hva som velges som publiseringsstandard. Sentrale kostnadselementer i digitaliseringen og standardiseringen vil kunne være: Behov for kompetanseheving av ansatte Gjennomgang av dagens rutiner, forbedringer og prosessmodellering av nye rutiner Implementering av nye rutiner i tjenester Kostnader til drift og vedlikehold Besparelsene vil kunne være: Lavere porto- og utskriftskostnader Raskere saksbehandlingstid Raskere saksbehandling ved færre feil og mindre behov for å sende frem og tilbake Økt automatisering med påfølgende ressursbesparelser i manuell behandling Mer brukervennlige tjenester, tilgjengelig for brukeren på det utstyret brukeren har og på det tidspunktet brukeren ønsker å ta i bruk tjenesten. Enklere offentlig sektor gjennom økt gjenbruk av informasjon som allerede er innsendt. Her synliggjøres kost/ nytte elementer for digitalisering av offentlige tjenester. En kost/ nytte som antas å være svært positiv. Det er vanskelig å peke på hvor stor effekt den ekstra funksjonaliteten og den ekstra tilgjengeligheten man oppnår ved å velge rett standard vil utgjøre, men den vil bidra på en positiv måte og gi retning på det arbeidet offentlig sektor skal gjøre. Den helt konkrete forskjellen på å utvikle en tjeneste på rett måte i PDF og HTML er vanskelig å anslå. Trolig krever det forholdsvis lik kompetanseutvikling i en virksomhet skal man lage gode tjenester i både PDF og HTML. De som lager tjenester i PDF i dag, gjør ofte dette med begrenset funksjonalitet og derfor med begrenset kompetanse, med noen få unntak. Årsaken til at virksomheter har hatt behov for kompetanseheving ved overgang til HTML-tjenester, er i hovedsak fordi de i den sammenheng har begynt å lage mer avanserte tjenester. Vi har ikke noe grunnlag for å slå fast at det ene formatet gir billigere eller dyrere drift av en tjeneste, men antar at HTML vil gi noe mer fleksibilitet og skalerbarhet enn PDF. Hovedforskjellen mellom de to formatene vil ligge i tilgjengeligheten for brukerne som gir gevinst for dem, og den ekstra funksjonaliteten som gjør det enklere å utvikle avanserte tjenester og integrere dem mot bakenforliggende system. 25 av 62

Høringsnotat ny delversjon av Referansekatalog for anbefalte og obligatoriske IT-standarder i offentlig sektor, våren 2015

Høringsnotat ny delversjon av Referansekatalog for anbefalte og obligatoriske IT-standarder i offentlig sektor, våren 2015 Høringsnotat ny delversjon av Referansekatalog for anbefalte og obligatoriske IT-standarder i offentlig sektor, våren 2015 1 Innhold 1. Bakgrunn og innledning... 3 2. Standarder for publisering av nettleserbaserte

Detaljer

Standardiseringsarbeidet

Standardiseringsarbeidet Standardiseringsarbeidet Kristian Bergem 10.02.2010 Standardiseringsportalen Dato Totaloversikt standard.difi.no http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder Dato 1. Ver av referansekatalogen Kom i desember

Detaljer

STANDARDISERINGSRÅDETS ARBEID

STANDARDISERINGSRÅDETS ARBEID S ARBEID OLAF ØSTENSEN STATENS KARTVERK ANDRE BAKGRUNNSDOKUMENTER Arkitektur for elektronisk samhandling i offentlig sektor Bruk av åpne IT-standarder og åpen kildekode i offentlig sektor FAD OPPRETTER

Detaljer

Arbeidsgruppens behandling av rapporten Forberedende vurderinger av standarder d for. Møte i Standardiseringsrådet 16. mars 2010

Arbeidsgruppens behandling av rapporten Forberedende vurderinger av standarder d for. Møte i Standardiseringsrådet 16. mars 2010 Arbeidsgruppens behandling av rapporten Forberedende vurderinger av standarder d for dokumentformater Møte i Standardiseringsrådet 16. mars 2010 Disposisjon Kort historikk behandling av rapporten Forberedende

Detaljer

Revisjonsnotat høsten 2014

Revisjonsnotat høsten 2014 Revisjonsnotat høsten 2014 16.10.2014 Bakgrunn Referansekatalog for IT-standarder i offentlig sektor er en liste over anbefalte og obligatoriske tverrsektorielle krav til bruk av IT-standarder i offentlig

Detaljer

Referat fra møtet i Standardiseringsrådet september 2014

Referat fra møtet i Standardiseringsrådet september 2014 Referat fra møtet i Standardiseringsrådet september 2014 Tid: 11. september 2014, kl. 10.00-14.15 Sted: Difi, Grev Wedels plass 9, Oslo Møteleder: Olaf Østensen, Statens kartverk Referent: Kristian Bergem

Detaljer

Versjon 1.0 29.06.2012

Versjon 1.0 29.06.2012 Revisjonsvurdering standarder for redigerbare dokumenter Versjon 1.0 29.06.2012 Innholdsfortegnelse 2 Innledning 2 3 Bakgrunn 3 4 Alternative krav til standarder på området 5 Alternativ 0. Beholde dagens

Detaljer

Arbeidsgruppas behandling av rapporten

Arbeidsgruppas behandling av rapporten Arbeidsgruppas behandling av rapporten Redigerbare dokumentformater Anbefaling om sammensetning produsert av Bouvet ASA Innledning Bouvet ASA har på oppdrag fra Standardiseringssekretariatet gjort en utredning

Detaljer

Hvordan lage gode offentlige nettsider?

Hvordan lage gode offentlige nettsider? Hvordan lage gode offentlige nettsider? Oslo 11. nov 2009 Direktoratet for forvaltning og IKT Velkommen Kristian Bergem 12.11.2009 11. nov 2009 Direktoratet for forvaltning og IKT Direktoratet for forvaltning

Detaljer

Standarder for publisering av nettleserbaserte tjenester

Standarder for publisering av nettleserbaserte tjenester Standarder for publisering av nettleserbaserte tjenester Standardiseringsrådsmøte #2 2015 21.05.2015 Rådets tidligere beslutning På septembermøte ønsket rådet at HTML ble gjort til anbefalt standard for

Detaljer

Alternativanalyse Standarder for publisering av nettleserbaserte tjenester. Utkast versjon 0-8, 13.04.2015

Alternativanalyse Standarder for publisering av nettleserbaserte tjenester. Utkast versjon 0-8, 13.04.2015 Alternativanalyse Standarder for publisering av nettleserbaserte tjenester Utkast versjon 0-8, 13.04.2015 INNHOLD 1 2 3 4 5 6 Sammendrag...3 Innledning...7 2.1 Bakgrunn...7 2.2 Kort om standardiseringsarbeidet...8

Detaljer

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Bakgrunn Utredningen av standarder for informasjonssikkerhet har kommet i gang med utgangspunkt i forprosjektet

Detaljer

«Standard for begrepsbeskrivelser»

«Standard for begrepsbeskrivelser» «Standard for begrepsbeskrivelser» Standardiseringsrådet, 13. mars 2012 Steinar Skagemo Tema Bakgrunn Behovet for standarder innenfor området metadata/semantikk/begrepsarbeid Spesielt om behovet for standard

Detaljer

Kristian Bergem. Direktoratet for forvaltning og IKT 05.11.2012

Kristian Bergem. Direktoratet for forvaltning og IKT 05.11.2012 Kristian Bergem Direktoratet for forvaltning og IKT 05.11.2012 Regjeringens mål Et bedre møte med offentlig sektor Frigjøre ressurser til de store oppgavene Norge skal ligge i front internasjonalt 2 På

Detaljer

Forskrift 25. september 2009 nr. 1222 om IT-standarder i offentlig forvaltning

Forskrift 25. september 2009 nr. 1222 om IT-standarder i offentlig forvaltning Forskrift 25. september 2009 nr. 1222 om IT-standarder i offentlig forvaltning Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 24.06 2011 med hjemmel i lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven)

Detaljer

Veikart Standardiseringsrådet

Veikart Standardiseringsrådet Veikart Standardiseringsrådet 17.03.2016 Kristian Bergem Direktoratet for forvaltning og IKT Avdeling for digital forvaltning Seksjon for nasjonal arkitektur Mål (endepunkt) Følgende mål er foreslått for

Detaljer

Nasjonale standardar og felleskomponentar kva er det og korleis påverkar det arkivet?

Nasjonale standardar og felleskomponentar kva er det og korleis påverkar det arkivet? Nasjonale standardar og felleskomponentar kva er det og korleis påverkar det arkivet? Samdok konferansen 2013 Gardermoen, 3. desember 2013 Kristian Bergem, Difi Målbildet for offentlig sektor Brukerorientert

Detaljer

Standardiseringsrådsmøte #4 i November 2015

Standardiseringsrådsmøte #4 i November 2015 Standardiseringsrådsmøte #4 i 2015 12. November 2015 Revisjon av referansekatalogen høsten 2015 Kristian Bergem 12. November 2015 Revisjon av referansekatalogen høsten 2015 Difi gjennomfører en årlig vurdering

Detaljer

Konsekvensutredning av ELMER som obligatorisk forvaltningsstandard for innbyggerskjemaer. Beslutningssak i det 25. standardiseringsrådsmøte

Konsekvensutredning av ELMER som obligatorisk forvaltningsstandard for innbyggerskjemaer. Beslutningssak i det 25. standardiseringsrådsmøte Konsekvensutredning av ELMER som obligatorisk forvaltningsstandard for innbyggerskjemaer Beslutningssak i det 25. standardiseringsrådsmøte 22.11.10 Konsekvensutredning I rådsmøtet i juni ble det vurdert

Detaljer

Dokumentformater 23. møte i Standardiseringsrådet

Dokumentformater 23. møte i Standardiseringsrådet Dokumentformater 23. møte i Standardiseringsrådet Difi, avdeling for IKT styring og samordning (ITS) 3. Juni 2010 Agenda Repetisjon av anbefalinger og aksjonspunkter fra forrige møte Rapporten fra Bouvet

Detaljer

Høring av Referansekatalogen v Marit Grønntun og Kristian Bergem

Høring av Referansekatalogen v Marit Grønntun og Kristian Bergem Høring av Referansekatalogen v. 3.1. Marit Grønntun og Kristian Bergem 16.05.2012 Generelle kommentarer Positive til standardisering Flertallet mener de følger standardene Viktig med konsekvensvurderinger,

Detaljer

ELMER for innbyggerskjemaer? Anbefalinger til Standardiseringsrådet

ELMER for innbyggerskjemaer? Anbefalinger til Standardiseringsrådet ELMER for innbyggerskjemaer? Anbefalinger til Standardiseringsrådet 02.06.10 ELMER for innbyggerskjemaer Skal ELMER gjøres til obligatorisk/anbefalt forvaltningsstandard for offentlige skjemaer på Internett,

Detaljer

Velkommen til Tegnsett seminar

Velkommen til Tegnsett seminar Velkommen til Tegnsett seminar Kristian Bergem, Difi Avdeling for IT-styring og samordning, ITS Faggruppe for standardisering og interoperabilitet, STI 6. desember 2011 Dagens agenda Difi Standardiseringsarbeidet

Detaljer

Nasjonal arbeidsgruppe IPv6

Nasjonal arbeidsgruppe IPv6 Nasjonal arbeidsgruppe IPv6 IPv6 i offentlig sektor 25.08.2015 Anbefalte og obligatoriske ITstandarder i offentlig sektor Underbygge god samhandling mellom offentlige virksomheter Underbygge god samhandling

Detaljer

Sentrale krav til IKT-anskaffelser. Gardermoen, 16. januar 2014 Kristian Bergem, Difi

Sentrale krav til IKT-anskaffelser. Gardermoen, 16. januar 2014 Kristian Bergem, Difi Sentrale krav til IKT-anskaffelser Gardermoen, 16. januar 2014 Kristian Bergem, Difi Poenget Det finnes en liste over anbefalte og obligatoriske IT-standarder i offentlig sektor. Alle kravspesifikasjoner

Detaljer

Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor

Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor IKT-konferansen Høgskolen i Buskerud 4. november 2010 Kristin Kopland (Difi) (kristin.kopland@difi.no) Agenda Hvilke oppgaver

Detaljer

Universell utforming Deltakelse og tilgjengelighet

Universell utforming Deltakelse og tilgjengelighet Universell utforming Deltakelse og tilgjengelighet Dagens tema: Deltasenteret Strukturering av tekstdokumenter Filformater for nettpublisering Deltasenteret Statens kompetansesenter for deltakelse og tilgjengelighet

Detaljer

Målbildet for digitalisering arkitektur

Målbildet for digitalisering arkitektur Målbildet for digitalisering arkitektur KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innholdsfortegnelse 1. Hva målbildet betyr for kommunene... 3 1.1 Digital

Detaljer

Difi. Digitalisering av offentlig sektor. Offentlig sektor er ikke en enhet

Difi. Digitalisering av offentlig sektor. Offentlig sektor er ikke en enhet Difi Digitalisering av offentlig sektor Utfordringer for samhandling FINF 4001 høst 2016 endre.grotnes@difi.no (Difi) er regjeringens fagorgan for ledelse, forvaltningsutvikling, offentlige anskaffelser

Detaljer

Digitalisering av offentlig sektor

Digitalisering av offentlig sektor Digitalisering av offentlig sektor Utfordringer for samhandling FINF 4001 høst 2016 endre.grotnes@difi.no Difi (Difi) er regjeringens fagorgan for ledelse, forvaltningsutvikling, offentlige anskaffelser

Detaljer

Offentlig digitalisering i siget

Offentlig digitalisering i siget Offentlig digitalisering i siget BankID-seminaret Hans Christian Holte, Difi 35 minutter tre tema Offentlig digitalisering Felles løsninger BankID I siget I siget? Dato Direktoratet for forvaltning og

Detaljer

Metodikk for arbeidet i Standardiseringsrådet

Metodikk for arbeidet i Standardiseringsrådet Metodikk for arbeidet i Standardiseringsrådet 1. Bakgrunn Dette er et notat som beskriver Standardiseringsrådets arbeidsmetodikk, og som klargjør rollen Standardiseringsrådet har i forhold til Fornyings-,

Detaljer

Disposisjon. Digitalt førstevalg og Digitaliseringsprogrammet

Disposisjon. Digitalt førstevalg og Digitaliseringsprogrammet Disposisjon Digitalt førstevalg og Digitaliseringsprogrammet Forelesning FINF4001 09.10.2012 Ved rådgiver Erik Hornnes, 1. Bakgrunn, politikk og Difis rolle 2. Litt om kontekst og brukernes oppfatninger

Detaljer

Revisjonsnotat Beslutningssak i det 25. standardiseringsrådsmøte

Revisjonsnotat Beslutningssak i det 25. standardiseringsrådsmøte Revisjonsnotat 2010 Beslutningssak i det 25. standardiseringsrådsmøte 22.11.10 Om revisjonsnotat 2010 STI har utført den årlige gjennomgang av de anvendelsesområder som er inkludert i forskrift om IT-standarder

Detaljer

Åpne standarder og digitalisering

Åpne standarder og digitalisering Åpne standarder og digitalisering Kristian Bergem 30.05.2013 Oslo 01/12/09 Arkitekturprinsipper og standarder Standard fenomenet Standard er en felles oppfatning av hvordan ting skal løses Disse felles

Detaljer

Web fundamentals. Web design. Frontend vs. Backend 17.01.2008. Webdesign 17. januar 2008 3. Monica Strand

Web fundamentals. Web design. Frontend vs. Backend 17.01.2008. Webdesign 17. januar 2008 3. Monica Strand Web fundamentals Webdesign 17. januar 2008 Monica Strand Webdesign 17. januar 2008 1 Web design Fagområdet Web design inneholder flere disipliner Grafisk design Informasjonsdesign Brukergrensesnittdesign

Detaljer

Standardiseringsrådsmøte #3 2014 11.09.2014

Standardiseringsrådsmøte #3 2014 11.09.2014 Standardiseringsrådsmøte #3 2014 11.09.2014 Agenda Kristian Bergem, Difi 11.09.2014 Standardiseringsrådsmøte #3 2014 Agenda 10:00-10:15 Godkjenning agenda (beslutningssak) 10:15 10:45 Status for standardiseringsarbeidet

Detaljer

Alternativanalyse Standarder for publisering av nettleserbaserte tjenester

Alternativanalyse Standarder for publisering av nettleserbaserte tjenester Alternativanalyse Standarder for publisering av nettleserbaserte tjenester 18.06.2015 INNHOLD 1 Sammendrag...3 2 Innledning...7 2.1 Bakgrunn...7 2.2 Kort om standardiseringsarbeidet...8 2.3 Om nettleserbaserte

Detaljer

Digitaliseringsstrategi

Digitaliseringsstrategi Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet. Digitale verktøy

Detaljer

3-1 Digitaliseringsstrategi

3-1 Digitaliseringsstrategi 3-1 Digitaliseringsstrategi 2017-2020 Digitaliseringsstrategi 2017-2020, forslag fra Regional rådmannsgruppe 3-1 Digitaliseringsstrategi Side 2 Innledning Digitaliseringen av samfunnet gir muligheter for

Detaljer

Forvaltningsstandarder for nettleserbaserte tjenester. Forprosjektrapport

Forvaltningsstandarder for nettleserbaserte tjenester. Forprosjektrapport Forvaltningsstandarder for nettleserbaserte tjenester Forprosjektrapport 2014-04-11 Innhold 1 Sammendrag... 4 2 Innledning... 4 2.1 Bakgrunn... 4 2.2 Formål... 5 2.3 Omfang og avgrensninger... 5 2.3.1

Detaljer

Digitaliseringsstrategi

Digitaliseringsstrategi Digitaliseringsstrategi 2014 2029 Innsatsområder Ansvar og roller Mål Brukerbehov Utfordringer Verdigrunnlag Digitaliseringsstrategien Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt

Detaljer

Referat fra det 22. møtet i Standardiseringsrådet

Referat fra det 22. møtet i Standardiseringsrådet Referat fra det 22. møtet i Standardiseringsrådet Tid: 16. mars 2010, kl 10.00-15.15 Sted: Rica Oslo Hotell, Oslo Møteleder: Olaf Østensen, Statens kartverk Referent: Kristian Bergem, Difi Tilstede: Olaf

Detaljer

Referat fra møtet i Standardiseringsrådet mars 2015

Referat fra møtet i Standardiseringsrådet mars 2015 Referat fra møtet i Standardiseringsrådet mars 2015 Tid: 21. mai 2015, kl. 10.00-15:30 Sted: SSB, Akersveien 26, Oslo Møteleder: Olaf Østensen, Statens kartverk Referent: Kristian Bergem, Difi Tilstede:

Detaljer

Utkast til nasjonal strategi for metadata

Utkast til nasjonal strategi for metadata Utkast til nasjonal strategi for metadata Standardiseringsrådets møte 14.09.2011 sak 6 (diskusjonssak) Steinar Skagemo, rådgiver Difi/STI Hva er metadata? 159 367 510 Yrkesgruppe Gjennomsnittsinntekt pr.

Detaljer

Grunnleggende datakommunikasjon sikker datakommunikasjon fra offentlige nettsteder

Grunnleggende datakommunikasjon sikker datakommunikasjon fra offentlige nettsteder HØRINGSNOTAT Høring av forslag til nye eller reviderte forvaltningsstandarder Dato for utsendelse 23.01.17 Behandles i Standardiseringsrådet 22.03.17 Frist for høringssvar 27.02.17 Implementeres i referansekatalogen

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Difi. postboks 8115 Dep. 0032 Oslo. Norges Blindeforbund. Postboks 5900 Majorstuen. 0308 Oslo. saksnummer 2012/195. Innhold

Difi. postboks 8115 Dep. 0032 Oslo. Norges Blindeforbund. Postboks 5900 Majorstuen. 0308 Oslo. saksnummer 2012/195. Innhold Difi postboks 8115 Dep 0032 Oslo Norges Blindeforbund Postboks 5900 Majorstuen 0308 Oslo saksnummer 2012/195 Innhold Innledning... 2 Generelt... 2 Om universell utforming av IKT... 3 Om tekstdokumenter...

Detaljer

Standardiseringsrådsmøte # Integrasjonsstandarder

Standardiseringsrådsmøte # Integrasjonsstandarder Standardiseringsrådsmøte #2 2016 Integrasjonsstandarder 02.06.2016 Kristian Bergem Direktoratet for forvaltning og IKT Innhold Litt om prosessen Litt om foreløpige funn 21 October 2016 Direktoratet for

Detaljer

UTKAST - Utredning av behovet for å vedta forvaltningsstandarder på skjemaområdet

UTKAST - Utredning av behovet for å vedta forvaltningsstandarder på skjemaområdet UTKAST - Utredning av behovet for å vedta forvaltningsstandarder på skjemaområdet 1 Sammendrag... 4 2 Innledning... 4 2.1 Fremgangsmåte... 4 2.2 Dokumentstruktur... 5 2.3 Om Difi sitt standardiseringsarbeid...

Detaljer

Dagens forelesning. Regjeringens mål. Ni prinsipper for den digitale forvaltningen

Dagens forelesning. Regjeringens mål. Ni prinsipper for den digitale forvaltningen Dagens forelesning Tekniske, semantiske og organisatoriske utfordringer for samhandling i offentlig sektor Endre Grøtnes endre.grotnes@difi.no FINF 4001 høst 2012 Hva ønsker vi å oppnå med de elektroniske

Detaljer

Oppsummering fra Workshop om IT-standarder Vika konferansesenter 12. november 2010. 25. møte i Standardiseringsrådet 22. og 23.

Oppsummering fra Workshop om IT-standarder Vika konferansesenter 12. november 2010. 25. møte i Standardiseringsrådet 22. og 23. Oppsummering fra Workshop om IT-standarder Vika konferansesenter 12. november 2010 25. møte i Standardiseringsrådet 22. og 23. november 2010 Nøkkeltall 25 påmeldte deltakere 22 forskjellige virksomheter

Detaljer

Høringsuttalelser 3.versjon av referansekatalogen og revisjon av standardiseringsforskriften. Møte i Standardiseringsrådet 16.9.10

Høringsuttalelser 3.versjon av referansekatalogen og revisjon av standardiseringsforskriften. Møte i Standardiseringsrådet 16.9.10 Høringsuttalelser 3.versjon av referansekatalogen og revisjon av standardiseringsforskriften Møte i Standardiseringsrådet 16.9.10 Om gjennomgang Et utvalg av synspunkter En evaluering av rådets arbeid

Detaljer

3-1 DIGITALISERINGSSTRATEGI

3-1 DIGITALISERINGSSTRATEGI 3-1 DIGITALISERINGSSTRATEGI 2017-2020 GAUSDAL KOMMUNE LILLEHAMMER KOMMUNE ØYER KOMMUNE INNLEDNING Digitaliseringen av samfunnet gir muligheter for innovasjon, økt produktivitet og bedre kvalitet i både

Detaljer

Digitaliseringsstrategi Birkenes kommune Vedtatt av RLG Digitaliseringsstrategi for Birkenes kommune 1

Digitaliseringsstrategi Birkenes kommune Vedtatt av RLG Digitaliseringsstrategi for Birkenes kommune 1 Digitaliseringsstrategi Birkenes kommune 2021 Vedtatt av RLG 15.05.17 Digitaliseringsstrategi for Birkenes kommune 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Digitaliseringsstrategi for Birkenes kommune... 3 1.1 Visjon

Detaljer

Strategi for metadata i offentlig sektor

Strategi for metadata i offentlig sektor Strategi for metadata i offentlig sektor Seminar om elektronisk samhandling Norstella, 27. august 2009 Lasse Udjus, prosjektet Innhold Bakgrunn for arbeidet med metadatastrategi for offentlig sektor Oppdragsbeskrivelsen

Detaljer

Høringssvar - Langsiktig strategi for Altinn

Høringssvar - Langsiktig strategi for Altinn Vår dato Vår referanse 7.3.2016 15/00988-3 Deres dato Deres referanse Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep 0032 OSLO Saksbehandler: Henrik Paus Høringssvar - Langsiktig strategi for Altinn

Detaljer

Strategi for nasjonale felleskomponenter og -løsninger i offentlig sektor. Strategiperiode

Strategi for nasjonale felleskomponenter og -løsninger i offentlig sektor. Strategiperiode Dokumentasjon fra Skate Veikartarbeidet for nasjonale felleskomponenter og -løsninger i offentlig sektor periode 2016-2018 Versjon 1.0 17.11.15 for nasjonale felleskomponenter og løsninger i offentlig

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Referat fra møtet i Standardiseringsrådet mai 2014

Referat fra møtet i Standardiseringsrådet mai 2014 Referat fra møtet i Standardiseringsrådet mai 2014 Tid: 21. mai 2014, kl. 10.00-15.30 Sted: Difi, Grev Wedels plass 9, Oslo Møteleder: Olaf Østensen, Statens kartverk Referent: Kristian Bergem (Difi) Tilstede:

Detaljer

Digital postkasse til innbyggere Utviklingsplan 2017

Digital postkasse til innbyggere Utviklingsplan 2017 Digital postkasse til innbyggere Utviklingsplan 2017 Endringer i denne versjon Oppdatert med status for 2017 Direktoratet for forvaltning og IKT Digital postkasse til innbyggere Essensen («hva digital

Detaljer

Tverrgående arbeidsprosesser i offentlig sektor. Kristian Bergem, Difi 9. september 2014

Tverrgående arbeidsprosesser i offentlig sektor. Kristian Bergem, Difi 9. september 2014 Tverrgående arbeidsprosesser i offentlig sektor Kristian Bergem, Difi 9. september 2014 Standardiseringsportalen/ referansekatalogen Liste over anbefalte og obligatoriske ITstandarder i offentlig sektor

Detaljer

Tekniske, semantiske og organisatoriske utfordringer for samhandling i offentlig sektor. Endre Grøtnes FINF 4001 høst 2011

Tekniske, semantiske og organisatoriske utfordringer for samhandling i offentlig sektor. Endre Grøtnes FINF 4001 høst 2011 Tekniske, semantiske og organisatoriske utfordringer for samhandling i offentlig sektor Endre Grøtnes Endre.grotnes@difi.no FINF 4001 høst 2011 Et liten (forsknings)advarsel Informasjonen dere får i dag

Detaljer

Kravspesifikasjon. Leserveiledning Kravspesifikasjonen består av følgende deler: Presentasjon Om bedriften

Kravspesifikasjon. Leserveiledning Kravspesifikasjonen består av følgende deler: Presentasjon Om bedriften Kravspesifikasjon Presentasjon Hovedprosjektet gjennomføres ved Høgskolen i Oslo, avdelingen for ingeniørutdanning. Målet med oppgaven er å utvikle en online webshop for bestilling av postkasser. Dette

Detaljer

Arkitekturprinsipper for Trondheim kommune. Versjon 1.0

Arkitekturprinsipper for Trondheim kommune. Versjon 1.0 Arkitekturprinsipper for Versjon 1.0 Innhold Dokumentinformasjon... 3 Dokumentversjonshistorikk... 3 Kontaktperson vedr. bruk av prinsippene... 3 Innledning... 4 Formål og overordnet beskrivelse... 4 Nasjonale

Detaljer

Altinn Utviklingsplan 2017

Altinn Utviklingsplan 2017 Altinn Utviklingsplan 2017 Endringer i denne versjon 20.01.2017. Kontaktperson: Andreas Rafaelsen Essensen («Hva er Altinn pr 2017?») Altinn er felleskomponent for tjenesteutvikling, autorisasjon og integrasjonstjenester.

Detaljer

KS SvarUt. DDT 8. april 2014. Astrid Øksenvåg - KommIT. KommIT

KS SvarUt. DDT 8. april 2014. Astrid Øksenvåg - KommIT. KommIT KS SvarUt DDT 8. april 2014 Astrid Øksenvåg - Satsingsområder Digital dialog Strategisk ledelse og IKT Kompetanse Arkiv og dokumenthåndtering Personvern og informasjons-sikkerhet Arkitektur og standardisering

Detaljer

Dokumentformater = krig

Dokumentformater = krig Dokumentformater = krig ODF og/eller Microsoft? Datapedagog Bjørnar S. Pedersen, Molde www. 1 Mine erfaringer Datastudiet på HiMolde 1984-86 OpenOffice.org som hovedverktøy siden 2003 Laget brukerveiledninger

Detaljer

Regjeringens politikk for åpne standarder og fri programvare

Regjeringens politikk for åpne standarder og fri programvare Regjeringens politikk for åpne standarder og fri programvare esam-konferansen - Oslo, 9.-10. februar 2006 Jørund Leknes, politisk rådgiver Utfordringer og muligheter Vil utviklingen av det nye informasjonssamfunnet

Detaljer

servicetorg24:7 Bli best på kundeservice

servicetorg24:7 Bli best på kundeservice servicetorg24:7 Bli best på kundeservice Servicetorg24:7 fra Sem & Stenersen Prokom De fleste kommunene har behov for en mer systematisk måte å registrere og følge opp henvendelser på. Bedre håndtering

Detaljer

Referat fra møtet i Standardiseringsrådet mai 2012

Referat fra møtet i Standardiseringsrådet mai 2012 Referat fra møtet i Standardiseringsrådet mai 2012 Tid: 16. mai 2012, kl. 10.00-15.30 Sted: Difi, Grev Wedels plass 9, Oslo Møteleder: Olaf Østensen, Kartverket Referent: Kristian Bergem (Difi) Tilstede:

Detaljer

KOMMUNE24:7. Gi innbyggerne digitalt førstevalg med e-skjema

KOMMUNE24:7. Gi innbyggerne digitalt førstevalg med e-skjema KOMMUNE24:7 Gi innbyggerne digitalt førstevalg med e-skjema Kommune24:7 Kommune24:7 er løsningen som gjør det enkelt for innbygger å søke tjenester på nett. Med brukervennlige skjermdialoger blir søkeprosessen

Detaljer

Strategi for Pasientreiser HF

Strategi for Pasientreiser HF Strategi 2017 2019 for Pasientreiser HF Revisjoner: Dato Versjon Beskrivelse 10.3.2017 0.8 Orientering i styret til Pasientreiser ANS 24.4.2017 1.0 Dokument behandlet i styret til Pasientreiser HF Side

Detaljer

Stig Hornnes Rådgiver - FAD 19. April 2012

Stig Hornnes Rådgiver - FAD 19. April 2012 Stig Hornnes Rådgiver - FAD 19. April 2012 Bort fra papir Innbyggerne skal få én digital postkasse varsel på sms eller e-post slippe å oppgi opplysninger flere ganger trygg og god elektronisk ID offentlige

Detaljer

Kommunale fellesløsninger Fra visjon til virkelighet. Rune Sandland, Sjefsarkitekt

Kommunale fellesløsninger Fra visjon til virkelighet. Rune Sandland, Sjefsarkitekt Kommunale fellesløsninger Fra visjon til virkelighet Rune Sandland, Sjefsarkitekt Program for IKT-samordning i kommunesektoren KS-program: Vedtak i KS hovedstyre 23. mai 2012 Skal i første omgang gå ut

Detaljer

Hva? Disposisjon. Digitalt førstevalg hva hvorfor hvordan?

Hva? Disposisjon. Digitalt førstevalg hva hvorfor hvordan? Disposisjon Digitalt førstevalg hva hvorfor hvordan? Heldagsseminar AFIN 24.0.203 Erik Hornnes, Hva er Digitalt førstevalg? Hvorfor Digitalt førstevalg? Hvordan realisere Digitalt førstevalg? Primært gjennomgang

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato:

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato: SAKSFRAMLEGG Forum: Skate Møtedato: 23.09.2015 Sak 18-2015 Beslutningssak Prosjekt Målbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor, leveranse 3: Skisse til strategi og handlingsplan Historikk/bakgrunn

Detaljer

Utfordringer for bruk av felles digitale tjenester i det offentlige

Utfordringer for bruk av felles digitale tjenester i det offentlige Utfordringer for bruk av felles digitale tjenester i det offentlige Tekniske, semantiske og organisatoriske utfordringer for samhandling i offentlig sektor Endre Grøtnes endre.grotnes@difi.no FINF 4001

Detaljer

Veikart for nasjonale felleskomponenter

Veikart for nasjonale felleskomponenter Veikart for nasjonale felleskomponenter Slik jobber vi i praksis Offentlig sektors dataforum Temamøte 6. mars 2014 Vidar Holmane, Difi Felleskomponenter som tema 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Hva er felleskomponenter?

Detaljer

Disposisjon. Digitalt førstevalg 22.10.2015

Disposisjon. Digitalt førstevalg 22.10.2015 Disposisjon Digitalt førstevalg Forelesning FINF4001 13.10.2015 Erik Hornnes, Hva er Digitalt førstevalg? Hvorfor Digitalt førstevalg? Hvordan realisere Digitalt førstevalg? Status digitalisering Statuskartlegging

Detaljer

einnsyn og meldingsutveksling Gloppen Rune Kjørlaug

einnsyn og meldingsutveksling Gloppen Rune Kjørlaug einnsyn og meldingsutveksling Gloppen 12.05 Rune Kjørlaug Image:Difii Digitalt førstevalg Utgangspunktet - meldingsutveksling Digital meldingsutveksling som virkemiddel Mer effektiv saksbehandling Mer

Detaljer

Gode og likeverdige tjenester til pasientene og kostnadseffektivisering for helseforetakene. Strategiplan Pasientreiser ANS

Gode og likeverdige tjenester til pasientene og kostnadseffektivisering for helseforetakene. Strategiplan Pasientreiser ANS Gode og likeverdige tjenester til pasientene og kostnadseffektivisering for helseforetakene Strategiplan Pasientreiser ANS 2011-2013 Pasientreiser ANS har i 2010 videreutviklet sin rolle som en nasjonal

Detaljer

Etter gjennomgang og diskusjon av høringsdokumentet ble det formulert et høringssvar (se vedlegg).

Etter gjennomgang og diskusjon av høringsdokumentet ble det formulert et høringssvar (se vedlegg). MØTEPROTOKOLL Sted: Oslo Dato: 07.12.2015 Formidlingsutvalget Møtedato 07.12.2015 Tidspunkt 1000-1200 Møtested 03005 Til stede: Fra adm.: Forfall: Hilde Ringlund, Ole Kristian Ruud, Are Sandbakken Flagstad

Detaljer

Revisjonsbehov for 2. versjon av referansekatalog for IT-standarder i offentlig sektor. 30. oktober 2009 UTKAST

Revisjonsbehov for 2. versjon av referansekatalog for IT-standarder i offentlig sektor. 30. oktober 2009 UTKAST Revisjonsbehov for 2. versjon av referansekatalog for IT-standarder i offentlig sektor 30. oktober 2009 UTKAST Innhold 1 Bakgrunn... 1 2 Innspill... 1 2.1 OOXML... 1 2.2 VC-1... 1 2.3 EPUB... 2 3 Vurdering

Detaljer

Hvordan få fart på digitaliseringen? Ingelin Killengreen 13. Februar 2014

Hvordan få fart på digitaliseringen? Ingelin Killengreen 13. Februar 2014 Hvordan få fart på digitaliseringen? Ingelin Killengreen 13. Februar 2014 Agenda 1. Gjennomgangen av Difi 2. Våre hovedmål 3. Hva har vi oppnådd? 4. Utfordringer 5. Digitalisering 6. Ledelse og samordning

Detaljer

Behandlet dato Behandlet av Utarbeidet av

Behandlet dato Behandlet av Utarbeidet av Mandat Versjon 29.9.2017 Program for digitalisering av administrative tjenester Fase 1 Behandlet dato Behandlet av Utarbeidet av dd.mm.åå Programstyret 1 INNHOLD 1 Bakgrunn... 4 2 Strategiske mål for programmet...

Detaljer

for prosjektet Digital kontaktinformasjon og fullmakter for virksomheter planleggingsfasen

for prosjektet Digital kontaktinformasjon og fullmakter for virksomheter planleggingsfasen Prosjektbegrunnelse for prosjektet Digital kontaktinformasjon og fullmakter for virksomheter planleggingsfasen Denne fylles ut ved behandling Prosjektnummer: Saksnummer: Versjon 1.0 11.11.2015 Behandlet

Detaljer

Brukerutvalg 28. oktober 2015

Brukerutvalg 28. oktober 2015 Brukerutvalg 28. oktober 2015 André Hoddevik Avdeling for offentlige anskaffelser Seksjon for teknologi og støttesystemer Digitalisering av anskaffelser En forutsetning for forenkling både for kjøpere

Detaljer

Hva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene

Hva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene Rikets tilstand Hva Tilstanden er rikets til tilstand? hva? Hva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene Hva jeg vil si noe om ( på 22 minutter?) Tiden vi lever i Hvor digitalisert er

Detaljer

IKT-STRATEGI

IKT-STRATEGI IKT-STRATEGI 2017-2020 Sak 232/2017. Vedtatt i fylkesrådet juni 2017. Foto: crestock Med IKT blir framtida enklere! Dette er en kort, konsis og fremtidsrettet IKT-strategi. Den skal gjøre en reell forskjell

Detaljer

Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis Arild Jansen, AFIN/SERI, UiO

Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis Arild Jansen, AFIN/SERI, UiO Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis? (Rettslige spørsmål blir i liten grad berørt) Arild Jansen Avdeling for forvaltningsinformatikk/ Senter for rettsinformatikk, UIO http://www.afin.uio.no/

Detaljer

DIGITALISERING AV KOMMUNAL SEKTOR

DIGITALISERING AV KOMMUNAL SEKTOR Felles informasjonsforvaltning i offentlig sektor Hvorfor trenger vi det, hva bør det omfatte og hvordan? Rune Sandland, Sjefsarkitekt Del 1 DIGITALISERING AV KOMMUNAL SEKTOR Tenke digitalt utvikle nasjonalt

Detaljer

«Nå kommer kommunene» -Fra innovasjonsprogram til praktisk realitet. Lisbet Nederberg og Håvard Wiik, Skedsmo kommune Altinndagen, 3.

«Nå kommer kommunene» -Fra innovasjonsprogram til praktisk realitet. Lisbet Nederberg og Håvard Wiik, Skedsmo kommune Altinndagen, 3. «Nå kommer kommunene» -Fra innovasjonsprogram til praktisk realitet Lisbet Nederberg og Håvard Wiik, Skedsmo kommune Altinndagen, 3. desember 2015 Innovasjon@altinn fra sist Da svigerfar skulle søke omsorgsbolig

Detaljer

Visjon, ambisjon og strategi

Visjon, ambisjon og strategi Visjon, ambisjon og strategi for felles kommunal IKT-arkitektur Juni 2014 cm KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innholdsfortegnelse Dokumentkart...

Detaljer

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Næringslivet opplever likere konkurransevilkår og betydelig redusert byrde Gjennom et slagkraftig samarbeid legger vi

Detaljer

Prioritering 2011. 26. møte i Standardiseringsrådet 16.03.11 Beslutningssak

Prioritering 2011. 26. møte i Standardiseringsrådet 16.03.11 Beslutningssak Prioritering 2011 26. møte i Standardiseringsrådet 16.03.11 Beslutningssak Prioriteringsnotat 2011 Gjennomgang av forslag til standardiseringsarbeidet Prioritering i henhold til kriterier Utkast til prioriteringsnotat

Detaljer

Veikart for nasjonale felleskomponenter

Veikart for nasjonale felleskomponenter Sesjon 3A Veikart for nasjonale felleskomponenter Nokios 2014 30.10.14 vidar.holmane@difi.no Introduksjonen Felleskomponenter som tema 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Hva det handler om Noen digitale tjenester

Detaljer

Hvilke konsekvenser får regjeringens valg av åpne standarder for offentligsektor?

Hvilke konsekvenser får regjeringens valg av åpne standarder for offentligsektor? Hvilke konsekvenser får regjeringens valg av åpne standarder for offentligsektor? Bent Vangli, Arkivverket UiB IT-seminar 17. april 2008 Temaer Historikk Regjeringens mål og ambisjoner Standardiseringsrådet

Detaljer

Saksbehandler: virksomhetsleder Hege Brænna. Digitaliseringsstrategi

Saksbehandler: virksomhetsleder Hege Brænna. Digitaliseringsstrategi Arkivsaksnr.: 17/1162 Lnr.: 9531/17 Ark.: Saksbehandler: virksomhetsleder Hege Brænna Digitaliseringsstrategi 2017-2021 Rådmannens innstilling: 1. Digitaliseringsstrategien for Lunner kommune vedtas og

Detaljer