Alternativanalyse Standarder for publisering av nettleserbaserte tjenester. Utkast versjon 0-8,

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Alternativanalyse Standarder for publisering av nettleserbaserte tjenester. Utkast versjon 0-8, 13.04.2015"

Transkript

1 Alternativanalyse Standarder for publisering av nettleserbaserte tjenester Utkast versjon 0-8,

2 INNHOLD Sammendrag...3 Innledning Bakgrunn Kort om standardiseringsarbeidet Om nettleserbaserte tjenester Metode...10 Dagens situasjon og behov for standarder for nettleserbaserte tjenester Dagens situasjon Normative behov Digitaliseringsprogrammet Universell utforming og digitalt førstevalg Uttalte målsetninger fra regjeringen Vurdering av normative behov Interessenters behov på området Innbyggere og næringsliv Offentlige virksomheter med underleverandører Tjenesteutvikling funksjonelle krav Ulike typer brukerutstyr Vurdering av interessentgruppenes behov Oppsummering av behovsanalysen...22 Mål for tiltaket...23 Mulighetsrommet Null+-alternativet, Valgfritt PDF eller HTML på nye tjenester Alternativ 1. Obligatorisk HTML på nye tjenester Alternativ 2. Obligatorisk HTML på nye tjenester og på eksisterende tjenester innen 4 år Alternativ 3. Obligatorisk HTML for nye tjenester og eksisterende tjenester innen 2 år...26 Den samfunnsøkonomiske analysen Forutsetninger for analysen Metode Levetid Om utbredelse av HTML Volum, beregning av antall nettleserbaserte tjenester...29

3 6.2 Prissatte effekter Kostnadskomponenter Kompetanse Kostnader ved utvikling av nye tjenester Overflytting av tjenester fra PDF til HTML Driftskostnader Prosjektkostnader Vurdering av realopsjoner Sammenstilling av prissatte effekter (kostnader) Ikke-prissatte effekter Utfasing av proprietære og/eller uegnede format Tilgjengelighet til tjenester fra brukerutstyr Tilrettelegging for universell utforming Tilrettelegging for tjenesteutvikling Informasjonssikkerhet Oppsummering ikke prissatte effekter OPPSUMMERING AV PRISSATTE OG IKKE-PRISSATTE EFFEKTER ANBEFALING Alternativene Drøfting Konklusjon...45 Vedlegg A Standarders støtte for ulike funksjoner...47 Side 2

4 1 SAMMENDRAG Dette er en alternativanalyse for å synliggjøre konsekvensene av å innføre ulike krav til bruk av standarder for publisering av nettleserbaserte tjenester i offentlig sektor. Regjeringens mål om et enklere Norge for folk flest, baserer seg blant annet på kostnadseffektive og brukervennlige tjenester. Det krever at offentlige virksomheter samarbeider, lager arbeidsrutiner og IT-løsninger som kan samhandle seg i mellom og med brukerne. Elektronisk samhandling internt i en offentlig virksomhet, mellom offentlig virksomheter eller med innbyggere og næringsliv, krever elektroniske løsninger som «snakker samme språk», altså forstår hverandre og kan utveksle data. En forutsetning for å kunne samhandle i et nettverk satt sammen av ulike IT-løsninger, er at alle følger et felles sett av organisatoriske, semantiske og tekniske standarder. Private virksomheter går konkurs hvis de ikke følger med den teknologiske utviklingen. Offentlige virksomheter er ikke utsatt for samme press, og har blitt hengende noe etter, selv om det finnes noen hederlige unntak. Mange offentlige virksomheter har blitt kritisert i media for å levere dårligere tjenester og for å være antikvariske. Det snakkes ofte om «å sette strøm på papir», implementere gårsdagens manuelle arbeidsrutiner direkte i elektronisk form uten å utnytte de nye mulighetene teknologien gir. Analysen vurderer format for publisering av nettleserbaserte tjenester. Den vurderer ikke andre standarder i forbindelse med tjenestene, som standarder for innsendingsformat, integrasjon med fagsystem, validering av input data, informasjonssikkerhet og overflytting av skjema fra en produksjonsplattform til en annen. I tillegg fokuserer analysen på publisering av nettleserbaserte tjenester, ikke tjenester produsert for bruk på andre plattformer, som for eksempel Iphones og Androides App-plattformer. Publiseringsformatet må allikevel understøtte en del avgjørende funksjonalitet på de andre del-områdene. Analysen bygger på informasjon hentet inn gjennom dokumentstudier, intervjuer av offentlige virksomheter og deres underleverandører, samt en arbeidsgruppe nedsatt for å gi råd til sekretariatet i utredningsarbeidet. Det har også vært gjennomført en spørreundersøkelse blant offentlige virksomheter. Offentlig sektor publiserer i underkant av 20 tusen nettleserbaserte tjenester på nett i dag. Av disse er omtrent 50% på HTML, 40-45% på PDF med ulik grad av parallell-publisering med andre format, og de resterende 5-10% er på andre dokumentformater som ODF, DOC, DOCX, XLS og XLSX. Mange av tjenestene som tilbys er ikke tilgjengelig på brukerutstyr som smarttelefoner og PAD-er. Mange av tjenestene er skjema som må skrives ut og Side 3

5 sendes inn på papir, e-post eller lastes opp. Informasjonen blir ofte tastet inn på nytt i ulike systemer. Mange har feilet i å utnytte potensialet teknologien gir. Offentlige virksomheter trenger et format for publisering av nettleserbaserte tjenester som tilfredsstiller følgende behov: - Sikrer at alle kan benytte offentlige tjenester uavhengig av hva slags brukerutstyr de benytter og hvilken programvare de har på brukerutstyret. - Sikrer at man kan videreutvikle tjenester med ny funksjonalitet som sikrer brukervennlige og effektive tjenester. Samt mulighet til å levere sammensatte tjenester på tvers av virksomheter og mulighet for utveksling av informasjon mellom virksomhetene. - Sikre at alle kan benytte offentlige tjenester uavhengig av funksjonsnivå. Målet for å innføre tiltak er som følger: Drivkrefter Hovedmål Effekter Informasjonssikkerhet Effektiv saksbehandling Brukervennlighet Flere og bedre digitale tjenester Enklere og brukervennlige tjenester Effektiv saksbehandling Tilstrekkelig informasjonssikkerhet Delmål Informasjon som utveksles og sendes har tilstrekkelig grad av struktur for automatisering Tilstrekkelig informasjonssikkerhet for elektronisk innsending Tilgjengelighet til tjenester uavhengig av funksjonsnivå, teknisk kompetanse og utstyr Brukervennlige tjenester helhetlig, enkelt, tydelig og intuitivt Godt beslutningsgrunnlag - tilstrekkelig og rett informasjon(gjenbruk, validering og veiledning) Følgende alternativer er inkludert i den samfunnsøkonomiske analysen og bygger på hverandre i en trappetrinnmodell: 0+-alternativet Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 Valgfritt krav om å benytte HTML eller PDF i nye nettleserbaserte tjenester Obligatorisk krav til bruk av HTML i nye nettleserbaserte tjenester Aternativ 1 pluss obligatorisk krav om å flytte eksisterende nettleserbaserte tjenester over på HTML innen 4 år Alternativ 2 men med 2 års overgangsperiode Side 4

6 I den samfunnsøkonomiske analysen blir de prissatte og de ikke prissatte effektene beregnet, basert på innhentet informasjonsmateriale. Kostnadene ble prissatt og hadde følgende kostnadselementer: - Kompetanseutvikling - Utvikling av nye tjenester - Overflytting av eksisterende tjenester til HTML-format - Driftskostnader - Prosjektkostnader Den totale nåverdien av kostnadene ble beregnet til følgende: Total nåverdi av kostnadene Uten skattekostnad Med skattekostnad Sammenlignet mot nullalternativet (med skattekostnad) Alternativ 0 / Alternativ Alternativ Alternativ Offentlige virksomheter vil oppleve en liten kostnad ved overflytting av tjenester til HTML. Når overflyttingen er ferdigstilt vil de derimot kunne fase ut utviklings- og driftsplattformen for PDF og få besparelser som er litt større enn overflyttingskostnadene. Derfor får beregningene en positiv nåverdi som øker i med hastigheten på innføring av HTML. Kostnadene er av en størrelsesorden som bør kunne håndteres innenfor dagens ramme. Det er usikkerhet knyttet til de anslag som er gjort, men en analyse viser at betydelige endringer i usikre inputverdier ikke endrer resultatene i betydelig grad. De ikke prissatte effektene har blitt validert iht. hvor stor effekten er i sammenligning med null-alternativet. Beregningene er som følger: Alternativ 0+ Alternativ nye tjenester Alternativ overgang på 4 år Alternativ overgang på 2 år Utfasing av lukkede og uegnede format Tilgjengelighet på ulikt brukerutstyr Tilrettelegging for universell utforming Tilrettelegging for videreutvikling av tjenester Sikkerhet Alternativ 2 og 3 gir best effekt fordi de dekker et størst mulig nedslagsfelt og dermed vil ha størst effekt på overgangen til HTML. Analysen viser at den Side 5

7 løsningen med lengst overgangsordning, alternativ 2, vil gi best resultater. Det er fordi en lang overgangsordning vil gjøre at mange vil videreutvikle tjenestene sine i det de legger om til HTML. En kortere overgangsordning vil føre til at et større antall tjenester kun vil bli lagt over i sin opprinnelige form. Utredningen anbefaler alternativ 2 som innebærer å gjøre HTML til en obligatorisk forvaltningsstandard for publisering av nettleserbaserte tjenester i offentlig sektor, med mindre det er en særlig uforholdsmessig byrde å oppfylle den obligatoriske standarden. Da kan forvaltningsorganet unnlate helt eller delvis å oppfylle kravet. Forvaltningsorganet skal straks melde fra til Direktoratet for forvaltning og IKT om dette og begrunne hvorfor det unnlater å oppfylle kravet. I tillegg til å gjøre HTML til en obligatorisk standard anbefales det å sette anbefalte krav om bruk av ISO 639 for deklarering av språkkoder, CSS for formattering av nettsider og hvis virksomheten velger å gjøre bruk av Javascript, anbefales det at man baserer seg på W3C sin versjon av Document Object Model (DOM). Dette anses som støtte standarder til HTML og benyttes på samme måte for publisering av dokumenter på offentlige nettsider. I tillegg anbefales det å vurdere etablering av et kompetansesenter for utvikling av elektroniske tjenester i offentlig sektor, selv om ikke utredningen kan underbygge dette samfunnsøkonomisk. Side 6

8 2 INNLEDNING Det varierer i hvilken grad offentlige virksomheter leverer gode elektroniske tjenester, og i hvilken grad de greier å utnytte teknologien til å utvikle bedre prosesser for brukerne og seg selv. Virksomheter som har greid å utnytte de mulighetene teknologien gir har økt kvaliteten og effektiviteten i tjenesteproduksjonen betraktelig. Difi har utredet behovet for anbefalte eller obligatoriske krav til standarder ved publisering av nettleserbaserte tjenester. Dette for å understøtte digitaliseringen og samhandlingen i offentlig sektor. Utredningen konkluderte med at det bør settes et obligatorisk krav om å benytte HTML. Denne utredningen er en alternativanalyse for å synliggjøre konsekvensene av å innføre ulike krav til bruk av standarder for publisering av nettleserbaserte tjenester. 2.1 Bakgrunn I offentlig sektor har det vært krav til bruk av standarder ved publisering av dokumenter på offentlige nettsider siden Kravet har ikke inkludert skjematjenester. I 2013 sa regjeringen gjennom Digitaliseringsrundskrivet 1 at det er et mål at forvaltningens kommunikasjon med innbyggere og næringsliv skal være nettbasert. På kort sikt skal virksomheten som et minimum tilgjengeliggjøre for eksterne brukere alle relevante søknader, skjemaer og rapporteringer for digital utfylling og digital innsending. Tjenester med årlig innsendingsvolum over 5000 skjema skal tilgjengeliggjøres innen Tjenester med årlig innsendingsvolum mellom 3000 og 5000 skal tilgjengeliggjøres innen I tillegg kom Forskrift om universell utforming og satt krav til tjenester på Internett. Disse to hendelsene førte til at Difi i 2014 prioriterte å utrede behovet for standarder også for skjema-tjenester. Men med et litt bredere bruksområdet kalt nettleserbaserte tjenester. Det ble først skrevet en forprosjektrapport 2. Den identifiserte ulike delområder innen nettleserbaserte tjenester som kan standardiseres, vurderte hvilken effekt eventuell standardisering på de ulike delområdene vil ha for brukere av offentlige tjenester og for offentlige virksomheter selv og til slutt anbefalte i hvilke grad de ulike delområdene burde prioriteres videre utredet for å gi grunnlag for eventuelle anbefalte eller obligatoriske krav til bruk av standarder på delområdene. 1 Fornyings-, Administrasjons- og Kirkedepartementet (2013): Rundskriv P Digitaliseringsrundskrivet; 2 Difi (2014): Forprosjekt Standarder for nettleserbaserte tjenester; Side 7

9 På bakgrunn av forprosjektrapporten gikk Difi videre og utredet delområdet standarder for publisering av nettleserbaserte tjenester 3. I utredningen anbefales det å gjøre HTML til en obligatorisk forvaltningsstandard på området. Denne samfunnsøkonomiske konsekvensutredningen er en direkte følge av anbefalingen om et obligatorisk krav, som krever en alternativanalyse som synliggjør konsekvensene av de ulike alternativene i større detalj. 2.2 Kort om standardiseringsarbeidet Offentlig sektor skal levere brukervennlige tjenester på en mest mulig kostnadseffektiv måte. Det krever at offentlige virksomheter samarbeider, lager arbeidsrutiner og IT-løsninger som kan samhandle seg i mellom og med brukerne. Elektronisk samhandling internt i en offentlig virksomhet, mellom offentlig virksomheter eller med innbyggere og næringsliv, krever elektroniske løsninger som «snakker samme språk», altså forstår hverandre og kan utveksle data. En forutsetning for samhandling i et nettverk satt sammen av ulike IT-løsninger, er at alle følger et felles sett av organisatoriske, semantiske og tekniske standarder. I mange år tok offentlige IT-prosjekter i for liten grad hensyn til åpne standarder når de anskaffet/ utviklet IT-løsninger, og den grad det ble gjort tok de kun høyde for egne behov. Skal man oppnå samhandling i offentlig sektor er man nødt til å finne standarder som går utover egne ønsker og behov, og som kan være felles for alle prosjekter. Det ble derfor vedtatt i stortingsmelding «Eit informasjonssamfunn for alle», å lage en liste over anbefalte og obligatoriske IT-standarder i offentlig sektor, som skulle gi felles rammer for alle offentlige IT-prosjekt. Difi har fått i oppgave og forvalte listen over anbefalte og obligatoriske IT-standarder som skal ligge til grunn for digitalisering og samhandling i offentlig sektor. De obligatoriske kravene er i hovedsak nedfelt i Forskrift om IT-standarder i forvaltningen, men også i enkelte andre sektorovergripende forskrifter. Alle kravene, både anbefalte og obligatoriske, finnes i én samlet oversikt på Det er utarbeidet en egen arbeidsmetodikk for hvordan man skal utrede og forankre felles krav til IT-standarder i offentlig sektor. Metoden inkluderer et bredt sammensatt Standardiseringsråd med representanter fra 17 ulike kommunale og statlige virksomheter. Standardiseringsrådet er et rådgivende organ som skal medvirke til at offentlig sektor tar i bruk IT-standarder på en måte som er best for brukerne av offentlige elektroniske tjenester. Rådet sikrer at Difi i sine utredninger i tilstrekkelig grad tar hensyn til den reelle bruken av IT i offentlige virksomheter. 3 Difi (2014): Utredning standarder for publisering av nettleserbaserte tjenester; Side 8

10 2.3 Om nettleserbaserte tjenester Med en nettleserbasert tjeneste menes en selvbetjeningsløsning beregnet for nettlesere på ulikt brukerutstyr, der brukeren kan rapportere inn informasjon eller søke om ytelser fra offentlig sektor. I noen tilfeller vil tjenesten kun bestå i å bekrefte tidligere innrapporterte data. En nettleserbasert tjeneste kan også være en kalkulator der brukeren kan gjennomføre beregninger av f.eks. pensjon eller kostnader ved import. Mange slike tjenester er ofte forbundet med det som tidligere ble realisert i form av skjema eller blanketter på papir. På nett blir det ofte realisert i form av dialogbaserte løsninger, der brukeren blir ledet gjennom et ulikt sett av spørsmål avhengig av brukerinformasjon og svar på spørsmål underveis, derfor har vi valgt å utvide begrepet til å være nettleserbaserte tjenester og ikke benytte skjema begrepet som i større grad assosieres med papirbaserte tjenester. I forprosjektrapporten ble det identifisert en rekke delområder, som kan standardiseres. I figur 1 er disse områdene identifisert i forbindelse med et vanlig oppsett rundt nettleserbaserte tjenester. Begrunnelsen for hvorfor standarder for publisering av nettleserbaserte tjenester ble prioritert kan leses i den rapporten. Figur 1 Delområder for mulig standardisering knyttet til nettleserbaserte tjenester På bakgrunn av forprosjektrapporten har vi i denne omgang fokusert på delområdet; standarder for publisering av nettleserbaserte tjenester. Side 9

11 En standard kan ha ulik status på ulike bruksområder. På et område kan en standard være anbefalt, på et annet obligatorisk og på et tredje kanskje ikke nevnt i det hele tatt. Årsaken til ulike krav kan ha med ulike funksjonelle behov fra område til område og det kan ha med ulik utbredelse av standarder i løsninger beregnet for ulike bruksområder. Derfor utredes alltid et spesifikt bruksområde av gangen og det settes krav til standarder for akkurat det bruksområdet. Her har vi avgrenset oss til bruksområdet publisering av nettleserbaserte tjenester. Selv om de andre del-områdene skissert i figur 1 ikke er prioritert, må formatet for publisering allikevel understøtte en del funksjonelle krav som har sitt utspring i de andre områdene, som sikkerhet, innsending, validering, etc. Det finnes også andre måter å gjøre tjenester tilgjengelig for ulikt brukerutstyr, for eksempel gjennom de ulike plattformene for App-er. Slike tjenester er ikke inkludert i denne utredningen. Det finnes ulike typer virkemidler i offentlig sektor for å oppnå en ønsket effekt. Disse virkemidlene er økonomiske, organisatoriske, pedagogiske, juridiske og teknologiske. Ofte vil en kombinasjon av tiltak være nødvendig for å oppnå spesifiserte mål. Vi har i denne sammenheng avgrenset oss fra å se nærmere på de pedagogiske, organisatoriske og økonomiske virkemidler, og kun sett på juridiske virkemidler. Det juridiske virkemiddelet vi her vurderer er ulike krav til standarder for publisering av nettleserbaserte tjenester. Det at vi avgrenser oss til et virkemiddel i denne sammenheng betyr ikke at det ikke er behov for andre typer virkemidler. I utredningen som vurderte ulike aktuelle standarder for publisering av nettleserbaserte tjenester kom det blant annet frem et mulig behov for et kompetansesenter for utvikling av elektroniske tjenester. Mange offentlige virksomheter har begrenset kompetanse på området og et sentralt kompetansemiljø, som kan veilede på området kunne vært et mulig tiltak. 2.4 Metode Forprosjektrapporten som identifiserte, vurderte og prioriterte mellom ulike delområder og utredningen om hvilke standarder som er best egnet for publisering av nettleserbaserte tjenester er basert på arbeidsmetodikken for standardiseringsarbeidet. Videre behandling av denne rapporten er også iht. den arbeidsmetoden. Denne spesifikke samfunnsøkonomiske analysen utføres iht. veiledning fra Finansdepartementet og Direktoratet for økonomistyring. I arbeidet med å innhente informasjon har Difi gjennomført dokumentstudier. Vi har også hatt møter med flere offentlige virksomheter, som leverer elektroniske tjenester på nett i dag. Det har også vært gjennomført en rekke møter med tilbydere av løsninger og tjenester for nettleserbaserte tjenester. I tillegg har det vært gjennomført flere møter i Standardiseringsrådets arbeidsgruppe for nettleserbaserte Side 10

12 tjenester. Det har også blitt gjennomført en spørreundersøkelse for å bekrefte/ avkrefte de funn vi har gjort i møtene. 3 DAGENS SITUASJON OG BEHOV FOR STANDARDER FOR NETTLESERBASERTE TJENESTER Digitalisering i virksomhetene skjer på ulike sett, og noen offentlige virksomheter har større modenhet enn andre. Det er vanlig å beskrive digital modenhet gjennom tjenestetrappa, og vi kan også anvende dette til å illustrere forskjellen mellom publisering av tjenester på PDF- og HTML-format. Figur 4 Tjenestetrappa Mange virksomheter har startet forsiktig når de har tatt i bruk elektroniske kanaler. De har rekonstruert den manuelle arbeidsmetoden de benyttet tidligere i den elektroniske verden, «satt strøm på papiret». Ved å ta i bruk elektroniske kanaler har man derimot betydelige muligheter som kan utnyttes til å lage brukervennlige og effektive tjenester på en helt annen måte enn tidligere. Noen få virksomheter har utnyttet en større del av disse mulighetene og høstet betydelige gevinster. Offentlige virksomheter benytter ulike format til å publisere elektroniske tjenester. Noen av formatene har derimot svært begrensede muligheter. Skal virksomhetene utvikle seg å få til en god vertikal (trinn 3) og horisontal (trinn 4) integrasjon er det nødvendig å velge rett format. PDF har ikke tilstrekkelig funksjonalitet for å gjennomføre trinn 3 og 4 på en tilfredsstillende måte, mens HTML kan håndtere alle trinnene. Side 11

13 Det er en utbredt oppfatning at videre digitalisering forutsetter at virksomheter anvender HTML-formatet, og at dette er en løsning for framtiden. Virksomhetene som i dag utarbeider nye nettbaserte tjenester velger som regel dette. Imidlertid er det eksempler på offentlige tjenester som nylig er utviklet i PDF. Derfor har Standardiseringsrådet gitt råd til Difi om at de bør utrede konsekvensene av å gjøre HTML til en obligatorisk standard for publisering av nettleserbaserte tjenester. I dette kapitlet vil vi først beskrive dagens situasjon i forhold til anvendelse av formater for nettleserbaserte tjenester. Deretter vil vi gjennomføre en behovsanalyse av normative behov og interessentgruppebaserte behov. Med normative behov mener vi behov som er nedfelt i overordnede politiske vedtatte strategier, nasjonale målsettinger og lovverk, etc. Med interessegruppebaserte behov mener vi interessegruppers behov i forbindelse med et problemkompleks. 3.1 Dagens situasjon Av rapporten «Digitalt førstevalg om status for elektroniske tjenester i staten» 4 (2011) gikk det fram at 82 % av skjema tilgjengelig på virksomheters nettside var tilgjengelig i den enkleste formen; skjema til utfylling eller nedlastning. Skjema med elektronisk innsending hadde et mye lavere tall. Det var 36 % av de undersøkte tjenestene som hadde mulighet for elektronisk innsending. 15 % av de undersøkte tjenestene var ikke å finne tilgjengelig på nett i noen form. Vi kan regne med at andelen tjenester i elektronisk form har steget etter denne undersøkelsen i I 2012 gjorde Oslo Economics en konsekvensutredning av digitaliserte skjemaer i staten 5. I denne undersøkelsen ble det lagt til grunn at Altinn omfattet ca statlige skjema (Economics, 2012). I tillegg ble antallet digitalisert innsendinger av skjema i staten estimert. De antok at det i snitt var ett skjema per statlig virksomhet og at det til sammen blir omlag digitaliserte statlige skjemaer. Med bakgrunn i rapporten Digitalt førstevalg om status for elektroniske tjenester i staten kom de fram til at det var ca unike statlige skjemaer. De kom videre fram til at det var i underkant av 40 millioner skjemaer fra næringsliv og publikum som ble sendt inn til staten (både digitalt og fysisk). Våre vurderinger er at antallet elektroniske tjenester i staten er noe høyere i dag, enn i På bakgrunn av våre undersøkelser har vi anslått at antallet nå har kommet opp i 4000 skjema. I 2013 gjennomførte Difi en ny statuskartlegging 6 av digitale innbyggertjenester. Denne kartleggingen viste at det fortsatt var mange tjenester som bare var som 4 Difi (2011): Rapport 2011:2 Digitalt førstevalg om status for elektroniske tjenester i staten; 5 Oslo economics (2012): Rapport 11:2012 Digitalisering av skjemaer I staten; 6 Difi (2013): Rapport 2013:9 Digitale tjenester i staten statuskartlegging; Side 12

14 «skjema på nett», altså skjema i WORD, PDF, ODF osv. som brukeren må laste ned, fylle ut og sende som vedlegg til e-post, laste opp på nettstedet eller skrive ut, fylle ut og sende per brevpost. Totalt fant de 776 tjenester. Av disse var 183 av tjenestene rettet mot innbyggere. 7 Denne rapporten opererer med et betraktelig lavere antall tjenester enn oss, det er knyttet til en strammere definisjon som blant annet krever digital innsending via web. Rapporten peker på at kun 20% av virksomhetene har tjenester som ikke er skjema på nett, og av disse tjenestene kommer over 50% fra et lite knippe offentlige virksomheter som er betraktelig mer modne enn andre virksomheter. (Rapporten er basert på en helt annen type kartlegging enn det vi har benyttet i vår informasjonsinnhenting og har blitt brukt aktivt i kvalitetssikring av våre tall.) I forbindelse med denne utredningen ble det gjennomført en spørreundersøkelse blant statlige, kommunale og fylkeskommunale virksomheter. Vi mottok 108 svar fordelt utover ulike typer virksomheter og ulike størrelser. Blant de største virksomhetene og fylkeskommunene, som er mindre målgrupper, gir den lave svarprosenten større usikkerhet i tallgrunnlaget enn for de små, hvor det uansett er et forholdsvis stort antall svar. Resultatene av undersøkelsen viser at 85% av offentlige virksomheter har minst en tjeneste på HTML. Men at ikke mer enn 53% av deres tjenester er på HTML. Resterende tjenester er tilgjengeliggjort på en eller fler av følgende format; PDF, doc, docs, odf, xls eller xlsx. Hvorav PDF, med eller uten parallellpublisering utgjør hovedandelen på over 90%. Det er kun 3% av virksomhetene som oppgir at de ikke publiserer elektroniske tjenester på nett i det hele tatt. Når vi ser på antall tjenester de ulike virksomhetene rapporterer å ha, ser vi at antallet tjenester for statlige etater bør økes til Når det gjelder små, middels, store og de 5 aller største kommunene, så har de respektivt 20, 40, 80 og 150 tjenester i gjennomsnitt hver seg. Fylkeskommunene har veldig stor variasjon i svarene sine, men har omtrent 50 tjenester hver seg i snitt. 70% av virksomhetene setter ut arbeidet med å lage nettleserbaserte tjenester på HTML til underleverandører, når det gjelder nettleserbaserte tjenester på PDF er det kun 15% som setter det ut. Det er i hovedsak større virksomheter, som velger å sitte på kompetansen selv. Undersøkelsen viser at de fleste virksomheter som lager nettleserbaserte tjenester selv har sentralisert ansvaret for å utvikle dem. Antall som jobber med dette går fra 1-2 i de mindre virksomhetene, 3-6 i de mellomstore og personer i de virkelig store virksomhetene. Men det varierer noe, der enkelte virksomheter velger å spre ansvaret forholdsvis bredt, mens enkelte kun har noen få spesialister som jobber med det. Det er en klar oppfatning både hos offentlige virksomheter og deres leverandører at fremtiden ligger i å benytte HTML fremfor de andre formatene. Det blir derimot 7 Side 13

15 fremhevet at virksomhetene har en del gamle skjema, som blir så sjelden benyttet at de ikke ser poenget i å konvertere tjenestene til andre format. Mange av disse tjenestene er også under utfasing på grunn av endring i behov og regelverk. I tillegg er det noen skjema som krever funksjonalitet som virksomhetene ikke oppfatter som lett tilgjengelig i markedet, f.eks. doble signaturer. Vi antar at disse tjenestene til sammen utgjør omtrent 10% av alle tjenester. Virksomhetene er opptatt av at det kommer en avgrensning i kravet eller en unntaksordning, som gjør det mulig å fase ut disse skjemaene sakte. Det kan derimot bli uforholdsmessig dyrt å opprettholde et eget utviklingsmiljø og nødvendig kompetanse for å vedlikeholde et så lite antall skjema. Videreutvikling av arbeidsrutiner og tjenester er noe man ikke gjør så ofte i offentlig sektor. Styringssystemet er i stor grad lagt opp til at det som fungerer bør videreføres. Flere virksomheter har derfor uttrykt at de nettleserbaserte tjenestene som er på PDF i dag, ikke vil bli lagt om før om svært lenge, med mindre det kommer krav til det. I tillegg har de etablerte rutiner for mindre tekstlige oppdatering som fungerer greit og omlegging til HTML vil medføre ønske om å videreutvikle tjenestene. Mange virksomheter har derfor en oppfatning om at det å legge om til HTML vil være en stor jobb. Leverandørene til offentlige virksomheter anbefaler stort sett kundene å velge HTML ved utvikling/ anskaffelse av nye tjenester. De har også en prismodell, som oppfordrer kundene til å velge HTML. Utviklingsjobben for å lage tjenester med tilsvarende funksjonalitet i PDF og HTML er forholdsvis lik for mindre avanserte tjenester. For litt avanserte tjenester er kostnaden knyttet til PDF større, mens for avanserte tjenester er det kun mulig å realisere dem i HTML. Det å legge en tjeneste over fra PDF til HTML tar med dagens løsninger et snaut dagsverk inkludert testing (Her regner vi ikke med eventuell testing for integrasjon mot bakenforliggende system da dette ikke handler om publiseringsformat, men innsendingsformat). Inkludert i dagsverket er mindre forbedringer for å tilfredsstille høyere krav til funksjonalitet i HTML løsninger. Det inkluderer ikke videreutvikling av selve arbeidsprosessen med påfølgende justering av tjenesten. I kommunesektoren har leverandørene utviklet ferdige standardtjenester, som knapt krever tilpasning, og kan tas i bruk nesten umiddelbart. Intern drift av få tjenester på HTML er noe dyrere å drifte enn få tjenester på PDF. Dette fordi HTML tjenester krever investering i applikasjonstjenere. Har man større volum av tjenester eller setter driften av tjenester ut til underleverandører, blir det billigere å benytte HTML i større volum. I dag har mange offentlige virksomheter høyere kostnader enn nødvendig, fordi de har kompetanse og drifter løsninger på to teknologier. Side 14

16 I rapporten for publisering av nettleserbaserte tjenester 8 vurderte Difi behovet for å ha tjenester tilrettelagt for brukere med lav IT-kompetanse. Antallet brukere, som har begrenset kompetanse og evne til å ta i bruk mer avanserte tjenester er fortsatt betydelig. Mange mener derfor at skjema fortsatt må være tilgjengelig på papirformat (PDF). I dialogen med leverandørene til offentlige virksomheter og med virksomhetene selv, kom det derimot frem at mange brukere heller ber om hjelp til å gjennomføre den elektroniske tjenesten de forsøker å ta i bruk på HTML enn å skrive ut, fylle ut og sende inn per post. I tillegg viser det seg at de som ikke greier å håndtere de elektroniske tjenestene publisert i HTML, heller ikke greier å håndtere tjenestene i PDF. De trenger rett og slett veiledning i selve utfyllingsprosessen. Her gir HTML større muligheter for passiv og aktiv veiledning enn HTML. Det er slik at HTMLløsninger kan generere PDF-skjema automatisk basert på HTML-tjenesten om ønskelig. 3.2 Normative behov Med normative behov menes lover og forskrifter, overordnede politiske mål, gitte rammebetingelser etc. Disse behovene skal ha et nasjonalt perspektiv og kan bli førende for tiltaket. På dette området er Digitaliseringsprogrammet, Diskrimineringsog tilgjengelighetsloven og regjeringens uttalt mål viktige normgivende kilder Digitaliseringsprogrammet Regjeringen la i april 2012 fram digitaliseringsprogrammet 9. Målet var at statlig forvaltning i størst mulig grad skulle være tilgjengelig på nett, at nettleserbaserte tjenester skal være hovedregelen for kommunikasjon med innbyggere og næringsliv og at digitalisering av forvaltningen skal bidra til å frigjøre ressurser og heve kvaliteten på tjenestene. Digitaliseringsrundskrivet 10 har fulgt opp Digitaliseringsprogrammet og sier at på kort sikt skal virksomheten som et minimum gjøre tilgjengelig for eksterne brukere alle relevante søknader, skjemaer og rapporteringer for digital utfylling og digital innsending. Tjenester med årlig innsendingsvolum over 5000 skjema skal ha blitt tilgjengeliggjort innen Tjenester med årlig innsendingsvolum mellom 3000 og 5000 skal tilgjengeliggjøres innen Unntak fra disse kravene gis for tjenester hvor digitalisering ikke lønner seg verken for bruker eller forvaltning, og for 8 Difi (2014): Utredning standarder for publisering av nettleserbaserte tjenester; 9 Departementene (2012): På nett med innbyggerne regjeringens digitaliseringsprogram; m/digit_prg.pdf 10 Kommunsal- og moderniseringsdepartementet (2014): Rundskriv H-7:14 Digitaliseringsrundskrivet; Side 15

17 tjenester hvor det foreligger konkrete planer om digitalisering før 2015 innenfor gjeldende budsjettrammer. Virksomheten må på forespørsel kunne dokumentere og begrunne unntak fra kravene. Digitalt førstevalg forutsetter at brukere finner tjenester tilgjengelig digitalt når de har behov, at løsningene er brukervennlige og enkle. Et sentralt virkemiddel i målet om digitalt førstevalg er at elle relevante søknader eller innrapporteringer er tilrettelagt for digital utfylling og innsending, altså at tjenester i staten er digitalisert Universell utforming og digitalt førstevalg Det er ca innbyggere i Norge som kan ha utfordringer med å bruke offentlige tjenester. Dette er tall Difi har estimert etter ulike undersøkelser som måler IKT-bruk og IKT-ferdigheter. På bakgrunn av dette ser man at det er viktig at offentlige tjenester er tilpasset brukernes teknologiske ferdigheter, slik at flere kan bruke tjenestene. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 11 sier i 11 følgende: Nye IKT-løsninger som underbygger virksomhetens alminnelige funksjoner, og som er hovedløsninger rettet mot eller stillet til rådighet for allmennheten, skal være universelt utformet fra og med 1. juli 2011, men likevel tidligst tolv måneder etter at det foreligger standarder eller retningslinjer for innholdet i plikten. For eksisterende IKT-løsninger gjelder plikten fra 1. januar Uttalte målsetninger fra regjeringen Regjeringen ønsker å fjerne tidstyvene i offentlig sektor. Tidstyver er unødvendig administrasjon som gjør at mange yrkesgrupper i offentlig sektor i dag bruker mer tid på administrasjon og mindre tid på å hjelpe dem de skal. Det kan være tungvinte arbeidsrutiner, regler og rapporteringer som stjeler tid fra de brukerrettede oppgavene. Manuelt arbeid kunne i mange tilfeller vært løst digitalt. Å fjerne tidstyver i det offentlige vil kunne gi mer tid til de brukerrettede oppgavene. Tidstyvene rammer også innbyggerne direkte. Eksempler på tidstyver er å oppgi samme opplysninger flere ganger, måtte møte opp på et kontor for å få løst en oppgave som kunne vært løst digitalt eller at de digitale tjenestene er vanskelig å 11 Lovdata (2013): Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven); Side 16

18 bruke. Dårlig språk i regelverk, brev, skjema og på nettsider stjeler også tid fra innbyggerne. 12 Regjeringen ønsker en enklere hverdag for folk flest ved å gi enkeltmennesket større frihet til å styre sitt eget liv. De vil skape mer innovasjon, større valgfrihet og et mer variert tilbud til et mangfold av brukere. For å få til dette vil Regjeringen utnytte de store mulighetene som ligger i den moderne informasjons- og kommunikasjonsteknologien for å skape et enklere møte med en døgnåpen offentlig sektor, høyere kvalitet i tjenestene, økt verdiskapning og bedre beslutninger. 13 Dette krever en plattform som muliggjør videreutvikling av arbeidsprosesser med tilhørende IT-løsninger og tjenester Vurdering av normative behov Offentlig sektor må fornye seg selv og jobbe med kontinuerlig forbedring av arbeidsprosesser og de understøttende løsningene, for å opprettholde gode brukervennlige tjenester produsert på en effektiv måte. Dette er tydelig nedfelt i den strategien og det regelverket offentlige virksomheter skal følge. Dette er behov som styrer og strekker seg langt utenfor den problemstillingen som behandles i denne konsekvensvurderingen. Men behov som også styrer denne delen. Når det kommer til publisering av nettleserbaserte tjenester så krever disse normative behovene, at man bygger en plattform for publisering av tjenester som har bred støtte i ulikt brukerutstyr og programvare. En plattform med tilstrekkelig funksjonalitet for å møte brukerbehov vi er pålagt å understøtte, og som tilfredsstiller offentlige virksomheters egne behov for å bygge kostnadseffektive tjenester. 3.3 Interessenters behov på området Det er hentet inn informasjon om hva interessentene er opptatt av. Hvilke forretningsmessige behov de har og hvordan det gir utslag i mer konkrete behov knyttet til praktisk implementering av nettleserbaserte tjenester. Disse behovene vil også indirekte speile de normative behovene virksomhetene må tilfredsstille. I denne analysen er interessegruppene: - Innbyggere og næringsliv som brukere av offentlig tjenester - Offentlige virksomheter med underleverandører, som tjenesteleverandører - Nasjonale myndigheter som styrer og regulerer (håndtert under normative behov) Side 17

19 3.3.1 Innbyggere og næringsliv Brukere har behov for tjenester som er brukervennlig; med enkelt språk, intuitivt og lett brukergrensesnitt og med forståelig informasjon om plikter og rettigheter. Det må være enkelt å få opp ytterligere veiledning, også interaktiv kontakt bør være tilgjengelig. Tjenesten må være universelt utformet. Tjenestene må være effektive å bruke og bør helst være satt i en helhetlig sammenheng, slik at bruker ser alle aktuelle tjenester for den situasjonen brukeren er i. Brukeren ønsker ikke å måtte gi fra seg mer informasjon enn nødvendig, og informasjon offentlig sektor allerede har bør kunne hentes inn automatisk uten å fylles inn en gang til. Informasjonen bør helst verifiseres av brukeren, så det er klart hvilket informasjonsgrunnlag som blir lagt til grunn. Brukere forventer i stadig økende grad å få personlig tilpassede tjenester ut i fra egne preferanser. Tjenestene må fungere på alle typer brukerutstyr, slik at brukeren får tilgang til tjenestene uavhengig av når og hvor brukeren er og hvilket brukerutstyr som er tilgjengelig. Tjenesten må også fungere på hjelpemidler for brukere med spesielle behov. Offentlig sektor er en tjenesteyter og må oppføre seg som det Offentlige virksomheter med underleverandører Offentlige virksomheter har behov for å kunne lage brukervennlige og gode tjenester, slik at flest mulige brukere velger en løsning som i størst mulig grad er automatisert. Tjenestene må ha funksjonalitet som gjør at virksomhetene greier å tilfredsstille normative behov, som f.eks. krav til universell utforming og informasjonssikkerhet. Tjenestene må ha funksjonalitet som gjør det mulig å realisere forvaltningsoppgavene på en best mulig måte og ivareta forretningsmessige behov. Tjenesten skal understøtte og gjøre det lett å være offentlig ansatt. De skal fjerne tidstyver fra arbeidet offentlige ansatte gjør og bidra til at de kan fokusere på kjerneoppgavene. Tjenestene må ha funksjonalitet som gjør at datakvaliteten og beslutningsgrunnlaget blir best mulig, slik at man får færrest mulig returer på grunn av feil og færrest mulig klager. Bruk av informasjon i ulike offentlige virksomheter bør ses i sammenheng. Økt bruk av informasjon gir bedre kvalitet. Det må sikres at informasjonsflyten er strukturert slik at informasjonen er konsistent alle steder. Sammensatte tjenester krever en intern strukturering slik at prosessene flyter godt og ansvaret er klart fordelt. Organiseringen må være slik at det er enkelt for kunden å forholde seg til slike tjenester. Side 18

20 Tjenestene må kunne integreres mot de andre systemene i virksomheten for å få størst mulig grad av automatisering. Det må tilrettelegges for i stor grad å kunne behandle saker automatisk, samtidig som det må være mulig å sile ut å vise skjønn i aktuelle saker. Tjenestene må bygge på teknologi som gir stabil og effektiv drift Tjenesteutvikling funksjonelle krav Virksomhetene har sine tildelte forvaltningsoppgaver. De utføres gjennom et sett av arbeidsprosesser og brukertjenester. Stadig ny teknologi gjør det mulig å forbedre måten forvaltningsoppgavene løses på. Virksomhetene må hele tiden forstå sitt faglige behov og de teknologiske mulighetene. Tenke kreativt i forhold til hvordan man kan bedre arbeidsprosesser og tjenester, for å tilby bedre kvalitet til brukerne, tilfredsstille normative krav og skape mer effektiv tjenesteproduksjon. Når man kjenner det faglige behovet og ser de tekniske mulighetene oppstår det et sett med funksjonelle krav som en ønsker støtte for i de tekniske løsningene som skal etableres for å implementere interne arbeidsprosesser og brukertjenester. Brukertjenester er sammensatt av flere systemer. Interne systemer hos virksomheten som leverer tjenesten og ulike eksterne systemer hos brukerne som benytter tjenesten. Skal funksjonaliteten fungere, må den støttes i alle aktuelle løsninger. Dette sikres gjennom standarder for publisering av nettleserbaserte tjenester. Behovene som er identifisert i delkapitlene over gir grunnlag for å stille opp noen funksjonelle behov. I delkapitlene under spesifiseres de viktigste funksjonelle behovene Hente strukturert informasjon internt og fra eksterne kilder Mulighet til å hente strukturert informasjon internt og fra andre eksterne kilder vil gjøre at beslutningsgrunnlaget blir mer korrekt. Dette gjør søkeprosessen enklere og mer effektiv for brukerne ved at de slipper å fylle ut informasjon som allerede eksisterer på nytt og virksomhetene kan få allerede lagret informasjon om brukeren direkte inn i fagsystemet. I tillegg gir det muligheter for bedre personvern, ved at kun tilstrekkelig informasjon oversendes. I dag på man ofte legge ved hele selvangivelsen for å vise hva man tjener, i stedet for å bare hente inn inntekten direkte fra skatteetaten/ NAV, eller bare få et ja eller nei på om man tjener over eller under en grense som avgjør ytelser Validering Validering vil gi bedre beslutningsgrunnlag og bedre datakvalitet ved at opplysningene blir kvalitetsjekket mens man gjennomfører søkeprosessen. Fyller man for eksempel ut feil fødselsnummer vil man få beskjed med en gang, og kan rette opp i feilen før man sender fra seg søknaden. Ved hjelp av validering vil opplysningene brukeren sender og opplysningene virksomhetene får inn være korrekt, og ikke gjenstand for feil som kan føre til avslag eller retur av søknad. Validering vil derfor være med på å gjøre saksgangen mer effektiv for alle parter. En slik funksjon er positiv både for brukere og tjenesteeiere. Side 19

21 Hjelpetekst Hjelpetekst er en viktig funksjon for at beslutningsgrunnlaget og datakvaliteten skal bli så god som mulig. En hjelpetekst vil kunne guide brukeren og fortelle hvilken informasjon det spørres etter. Det vil også kunne hjelpe brukeren til å finne ut hvilke rettigheter man har, og om man oppnår kriteriene for å søke. Hjelpetekst vil på mange måter erstatte en fysisk person til å hjelpe brukeren til å fylle ut en søknad, og dermed også spare betydelige ressurser i brukerstøtteapparatet Autentisering Autentisering er viktig for å vite hvem som logger seg på og gjennomfører tjenesten/søkeprosessen. God autentiseringsløsning er med på å ivareta informasjonssikkerheten Autorisasjonsløsning Det er viktig at man kan logge seg inn i en løsning med den rollen man har i det aktuelle tilfellet, for eksempel revisor eller regnskapsfører. I andre tilfeller må samme person kunne logge seg inn som privatperson. Viktig å skille mellom hvilken rolle man har i de ulike løsningene. I noen tilfeller vil det også være en verge som må logge seg inn i stedet for den opplysningene gjelder Informasjonssikkerhet Offentlige virksomheter må ivareta både normative og forretningsmessige krav behov for informasjonssikkerhet. Vi må sikre tilstrekkelig tilgjengelighet, integritet og konfidensialitet i løsningene. Det gjelder særlig tilgjengelighet til tjenester og informasjon, slik at løsningene er tilgjengelig til enhver tid. I tillegg er det viktig at informasjonen ikke endrer seg underveis, men at integriteten ivaretas. Det gjelder ikke bare integriteten i data, men også integriteten i selve tjenesten. Offentlige virksomheter behandler mye informasjon som er konfidensiell, da er det viktig å sikre seg mot uautorisert aksess Elektroniske signaturer Mange av de tjenestene offentlig sektor leverer manuelt har behov for sikre en signatur fra brukeren som gir uavviselighetsbeskyttelse. Dette må videreføres i den elektroniske verden. Signaturer må kunne tilføres på ulikt vis, både parallelt nøstet. I tillegg må det være mulig å signere kun ulike deler av innholdet, f.eks. revisor som skal signere det regnskapsfører har signert, men kun deler av innholdet Personlig tilpassing og spor valg Brukere forventer i stadig større grad å få personlig tilpassede tjenester ut i fra egne preferanser, situasjon og ut i fra hva de har tenkt å gjøre. Sporvalg er et eksempel på slik personlig tilpasning, purringer og tilpassede tilbud på rett tid kan være andre. Side 20

22 Midlertidig lagring En del tjenester kan kreve informasjonsinnhenting eller avklaringer med andre enn brukeren selv, slik at de får behov for å kunne fortsette prosessen på et senere tidspunkt. I slike tilfeller er det viktig at brukeren kan lagre og fortsette på et senere tidspunkt Ulike typer brukerutstyr Når offentlige virksomheter publiserer på nett, vil brukeren som leser informasjonen og bruker tjenesten, benytte ulikt brukerutstyr med ulik programvare, f.eks. nettbrett, mobil og PC. Brukerne ønsker å benytte seg av det utstyret de har tilgjengelig når de skal kommunisere med forvaltningen. Stadig flere benytter alternativer til PC, som mobiltelefon og nettbrett i sin kommunikasjon med offentlig sektor. Nav har erfaringstall, som viser at på selv avanserte tjenester best egnet for PC, så er andel brukere på smarttelefon helt oppe i 70%. Det vil derfor være et behov for en standard som støtter funksjoner som er vanlig på alle disse plattformene. (HTML har slik funksjonalitet, mens PDF fungerer best på PC.() Figur 3 Beskrivelse av bruksområde For offentlige tjenesteleverandører er tilgjengelighet viktig, og at tjenestene kommer ut til borgerne på det brukerutstyret de benytter. Ved å være tilgjengelig vil man kunne få høyere bruk av de digitale tjenestene. Det gir økte gevinster. I HTML har man i tillegg mulighet til å benytte responsiv design som gjør at nettsidene tilpasser seg skjermstørrelsen og slik sett kan fungere bedre på ulike typer brukerutstyr. Side 21

23 3.3.5 Vurdering av interessentgruppenes behov Det er av stor interesse for alle de ulike interessentgruppene at standarden som velges for publisering av nettleserbaserte tjenester på nett har tilstrekkelig funksjonalitet til å støtte videreutvikling av nye innovative tjenester. Det muliggjør brukervennlige tjenester og effektiv tjenesteproduksjon. Det er også viktig at disse tjenestene kan fungere godt på alle typer brukerutstyr. 3.4 Oppsummering av behovsanalysen Behovsanalysen viser at det er stor grad av felles behov og interesser mellom ulike grupper, tjenesteleverandører og brukere. Vi kan oppsummere de identifiserte behovene i fire punkter: 1. Tjenesteutvikling. Både normative- og interessegruppebaserte behov adresserer nødvendigheten av kontinuerlig tjenesteutvikling for å utnytte nyvinninger til å skape stadig mer effektive tjenester som er enkle å bruke. 2. Tjenestene er tilgjengelig på ulikt brukerutstyr. Dette er et felles behov for virksomheter og brukere av tjenestene. Brukere av bekvemmelighetshensyn og offentlige virksomheter for økt bruk av tjenestene. 3. Redusere antallet tidstyver. Det er et behov for stadig kvalitetssikring for å bedre arbeidsprosesser og fjerne unødvendige tidstyver, slik at interne saksbehandlere kan fokusere på hovedoppgaver og brukere kan få gjennomført offentlige tjenester enkelt og raskt. 4. Offentlige tjenester er tilgjengelighet for alle. Nettbaserte tjenester skal ha universell utforming og være tilgjengelig for personer med nedsatt funksjonsevne. Likeledes er det behov for at personer med lav IKTkompetanse har et godt offentlig tjenestetilbud. Side 22

24 4 MÅL FOR TILTAKET I dette kapitlet formulerer vi hovedmål og delmål for tiltaket. I rapporten for publisering av nettleserbaserte tjenester så Difi på det overordnede formålet med å publisere tjenester på nett, som er oppsummert i figuren nedenfor. Drivkrefter Hovedmål Effekter Informasjonssikkerhet Effektiv saksbehandling Brukervennlighet Flere og bedre digitale tjenester Enklere og brukervennlige tjenester Effektiv saksbehandling Tilstrekkelig informasjonssikkerhet Delmål Informasjon som utveksles og sendes har tilstrekkelig grad av struktur for automatisering Tilstrekkelig informasjonssikkerhet for elektronisk innsending Tilgjengelighet til tjenester uavhengig av funksjonsnivå, teknisk kompetanse og utstyr Brukervennlige tjenester helhetlig, enkelt, tydelig og intuitivt Godt beslutningsgrunnlag - tilstrekkelig og rett informasjon(gjenbruk, validering og veiledning) Figur 2 Oversikt over drivkrefter, hovedmål, delmål og effekter Vi skal få til en enklere hverdag for folk flest gjennom flere og bedre digitale tjenester. Publisering av nettleserbaserte tjenester må gjøres på et format med tilstrekkelig funksjonalitet til at tjenestene gir grunnlag for utvikling av gode og effektive arbeidsprosesser. I tillegg må de være tilgjengelig på ulikt brukerutstyr for alle uavhengig av funksjonsnivå og digital modenhet. Side 23

Alternativanalyse Standarder for publisering av nettleserbaserte tjenester

Alternativanalyse Standarder for publisering av nettleserbaserte tjenester Alternativanalyse Standarder for publisering av nettleserbaserte tjenester 18.06.2015 INNHOLD 1 Sammendrag...3 2 Innledning...7 2.1 Bakgrunn...7 2.2 Kort om standardiseringsarbeidet...8 2.3 Om nettleserbaserte

Detaljer

Standarder for publisering av nettleserbaserte tjenester

Standarder for publisering av nettleserbaserte tjenester Standarder for publisering av nettleserbaserte tjenester Standardiseringsrådsmøte #2 2015 21.05.2015 Rådets tidligere beslutning På septembermøte ønsket rådet at HTML ble gjort til anbefalt standard for

Detaljer

Høringsnotat ny delversjon av Referansekatalog for anbefalte og obligatoriske IT-standarder i offentlig sektor, våren 2015

Høringsnotat ny delversjon av Referansekatalog for anbefalte og obligatoriske IT-standarder i offentlig sektor, våren 2015 Høringsnotat ny delversjon av Referansekatalog for anbefalte og obligatoriske IT-standarder i offentlig sektor, våren 2015 1 Innhold 1. Bakgrunn og innledning... 3 2. Standarder for publisering av nettleserbaserte

Detaljer

Kristian Bergem. Direktoratet for forvaltning og IKT 05.11.2012

Kristian Bergem. Direktoratet for forvaltning og IKT 05.11.2012 Kristian Bergem Direktoratet for forvaltning og IKT 05.11.2012 Regjeringens mål Et bedre møte med offentlig sektor Frigjøre ressurser til de store oppgavene Norge skal ligge i front internasjonalt 2 På

Detaljer

Tjenesteutvikling digitalt førstevalg

Tjenesteutvikling digitalt førstevalg Tjenesteutvikling digitalt førstevalg D I G I TA L D Ø G N Å P E N F O R VA LT N I N G - N Y P O R TA L LØ S N I N G F O R F O S E N KO M M U N E N E V/ P R O S J E K T L E D E R E I R I N F O L D E F

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Alt du trenger å vite om digital postkasse. Informasjon til ansatte i offentlig sektor

Alt du trenger å vite om digital postkasse. Informasjon til ansatte i offentlig sektor Alt du trenger å vite om digital postkasse Informasjon til ansatte i offentlig sektor «Digital postkasse er enkelt for innbyggerne og fjerner tidstyver og kostnader i det offentlige. Innbyggerne får post

Detaljer

Standardiseringsarbeidet

Standardiseringsarbeidet Standardiseringsarbeidet Kristian Bergem 10.02.2010 Standardiseringsportalen Dato Totaloversikt standard.difi.no http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder Dato 1. Ver av referansekatalogen Kom i desember

Detaljer

Ledersamling Øvre Eiker kommune 20.januar 2015. KS KommIT. Oslo 28.05.15

Ledersamling Øvre Eiker kommune 20.januar 2015. KS KommIT. Oslo 28.05.15 Tenke digitalt Jobbe nasjonalt Gjennomføre lokalt KS KommIT Oslo 28.05.15 Hovedoppgaver KommIT Effektmål Samordning i kommunesektoren (428 kommuner, 19 fylkeskommuner, 500+ foretak) Samordning stat/kommune

Detaljer

På nett med innbyggerne Regjeringens digitaliseringsprogram. Karl Eirik Schjøtt-Pedersen Difis digitaliseringskonferanse 30.

På nett med innbyggerne Regjeringens digitaliseringsprogram. Karl Eirik Schjøtt-Pedersen Difis digitaliseringskonferanse 30. På nett med innbyggerne Regjeringens digitaliseringsprogram Karl Eirik Schjøtt-Pedersen Difis digitaliseringskonferanse 30. mai 2012 Påstander om det offentlige resultater 2012 og 2009 35% Det offentliges

Detaljer

Offentlig digitalisering i siget

Offentlig digitalisering i siget Offentlig digitalisering i siget BankID-seminaret Hans Christian Holte, Difi 35 minutter tre tema Offentlig digitalisering Felles løsninger BankID I siget I siget? Dato Direktoratet for forvaltning og

Detaljer

Stig Hornnes Rådgiver - FAD 19. April 2012

Stig Hornnes Rådgiver - FAD 19. April 2012 Stig Hornnes Rådgiver - FAD 19. April 2012 Bort fra papir Innbyggerne skal få én digital postkasse varsel på sms eller e-post slippe å oppgi opplysninger flere ganger trygg og god elektronisk ID offentlige

Detaljer

Difi. Digitalisering av offentlig sektor. Offentlig sektor er ikke en enhet

Difi. Digitalisering av offentlig sektor. Offentlig sektor er ikke en enhet Difi Digitalisering av offentlig sektor Utfordringer for samhandling FINF 4001 høst 2016 endre.grotnes@difi.no (Difi) er regjeringens fagorgan for ledelse, forvaltningsutvikling, offentlige anskaffelser

Detaljer

Digitalisering av offentlig sektor

Digitalisering av offentlig sektor Digitalisering av offentlig sektor Utfordringer for samhandling FINF 4001 høst 2016 endre.grotnes@difi.no Difi (Difi) er regjeringens fagorgan for ledelse, forvaltningsutvikling, offentlige anskaffelser

Detaljer

Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor

Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor IKT-konferansen Høgskolen i Buskerud 4. november 2010 Kristin Kopland (Difi) (kristin.kopland@difi.no) Agenda Hvilke oppgaver

Detaljer

Åpne standarder og digitalisering

Åpne standarder og digitalisering Åpne standarder og digitalisering Kristian Bergem 30.05.2013 Oslo 01/12/09 Arkitekturprinsipper og standarder Standard fenomenet Standard er en felles oppfatning av hvordan ting skal løses Disse felles

Detaljer

Disposisjon. Digitalt førstevalg 22.10.2015

Disposisjon. Digitalt førstevalg 22.10.2015 Disposisjon Digitalt førstevalg Forelesning FINF4001 13.10.2015 Erik Hornnes, Hva er Digitalt førstevalg? Hvorfor Digitalt førstevalg? Hvordan realisere Digitalt førstevalg? Status digitalisering Statuskartlegging

Detaljer

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Bakgrunn Utredningen av standarder for informasjonssikkerhet har kommet i gang med utgangspunkt i forprosjektet

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune Revidert 2018-2020 Buskerud fylkeskommune Stab og kvalitetsavdelingen oktober 2017 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE - ENDRINGER I FORVALTNINGSLOVEN

HØRINGSUTTALELSE - ENDRINGER I FORVALTNINGSLOVEN VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Asle H Tveiti Tlf: 75 10 11 25 Arkiv: 000 &13 Arkivsaksnr.: 12/5183-2 HØRINGSUTTALELSE - ENDRINGER I FORVALTNINGSLOVEN Rådmannens forslag til vedtak: Vefsn kommune er positiv

Detaljer

Nasjonale standardar og felleskomponentar kva er det og korleis påverkar det arkivet?

Nasjonale standardar og felleskomponentar kva er det og korleis påverkar det arkivet? Nasjonale standardar og felleskomponentar kva er det og korleis påverkar det arkivet? Samdok konferansen 2013 Gardermoen, 3. desember 2013 Kristian Bergem, Difi Målbildet for offentlig sektor Brukerorientert

Detaljer

Sentrale krav til IKT-anskaffelser. Gardermoen, 16. januar 2014 Kristian Bergem, Difi

Sentrale krav til IKT-anskaffelser. Gardermoen, 16. januar 2014 Kristian Bergem, Difi Sentrale krav til IKT-anskaffelser Gardermoen, 16. januar 2014 Kristian Bergem, Difi Poenget Det finnes en liste over anbefalte og obligatoriske IT-standarder i offentlig sektor. Alle kravspesifikasjoner

Detaljer

Kokebok for å oppdatere språk og innhold i tekster

Kokebok for å oppdatere språk og innhold i tekster Klart du kan! Kokebok for å oppdatere språk og innhold i tekster Denne kokeboka er laget for deg som skal gå igjennom og forbedre tekster du bruker i jobben din. Du som bør bruke den er Vegvesenansatt,

Detaljer

Disposisjon. Digitalt førstevalg og Digitaliseringsprogrammet

Disposisjon. Digitalt førstevalg og Digitaliseringsprogrammet Disposisjon Digitalt førstevalg og Digitaliseringsprogrammet Forelesning FINF4001 09.10.2012 Ved rådgiver Erik Hornnes, 1. Bakgrunn, politikk og Difis rolle 2. Litt om kontekst og brukernes oppfatninger

Detaljer

Revisjonsnotat høsten 2014

Revisjonsnotat høsten 2014 Revisjonsnotat høsten 2014 16.10.2014 Bakgrunn Referansekatalog for IT-standarder i offentlig sektor er en liste over anbefalte og obligatoriske tverrsektorielle krav til bruk av IT-standarder i offentlig

Detaljer

Regjeringens digitaliseringsprogram. Statssekretær Tone Toften

Regjeringens digitaliseringsprogram. Statssekretær Tone Toften På nett med innbyggerne Regjeringens digitaliseringsprogram Statssekretær Tone Toften Servicekonferansen 25. oktober 2012 En forvaltningsreform Mål: Norge skal ligge i front internasjonalt i å utvikle

Detaljer

En digital reform - på veien mot det digitale samfunn! Testdagen Odin 2012

En digital reform - på veien mot det digitale samfunn! Testdagen Odin 2012 En digital reform - på veien mot det digitale samfunn! Testdagen Odin 2012 Ved underdirektør Ellen Strålberg, Difi Etablert 1. januar 2008 Skal bidra til å utvikle og fornye offentlig sektor Ca. 230 ansatte

Detaljer

Notat. Innhold. Utvikling og innføring av Visma Flyt Skole (VFS) Til: Kopi: Fra: Dato: 7. desember 2015. Sak: Fylkeskommunene

Notat. Innhold. Utvikling og innføring av Visma Flyt Skole (VFS) Til: Kopi: Fra: Dato: 7. desember 2015. Sak: Fylkeskommunene Notat Prosjekt: Til: Kopi: Fra: Utvikling og innføring av Visma Flyt Skole (VFS) Fylkeskommunene Prosjektledere Visma Flyt Skole Vigo IKS v/brynjulf Bøen, daglig leder Dato: 7. desember 2015 Sak: Status

Detaljer

Konsekvensutredning av ELMER som obligatorisk forvaltningsstandard for innbyggerskjemaer. Beslutningssak i det 25. standardiseringsrådsmøte

Konsekvensutredning av ELMER som obligatorisk forvaltningsstandard for innbyggerskjemaer. Beslutningssak i det 25. standardiseringsrådsmøte Konsekvensutredning av ELMER som obligatorisk forvaltningsstandard for innbyggerskjemaer Beslutningssak i det 25. standardiseringsrådsmøte 22.11.10 Konsekvensutredning I rådsmøtet i juni ble det vurdert

Detaljer

Nasjonal arbeidsgruppe IPv6

Nasjonal arbeidsgruppe IPv6 Nasjonal arbeidsgruppe IPv6 IPv6 i offentlig sektor 25.08.2015 Anbefalte og obligatoriske ITstandarder i offentlig sektor Underbygge god samhandling mellom offentlige virksomheter Underbygge god samhandling

Detaljer

Digitaliseringsstrategi

Digitaliseringsstrategi Sentral stab og støtte Kommunestyrets vedtak Digitaliseringsstrategi 2018-2020 Innhold Vår digitale visjon... 2 Innledning... 3 Digital tjenesteproduksjon... 4 Fem målområder... 5 1. Brukeren i sentrum...

Detaljer

3-1 Digitaliseringsstrategi

3-1 Digitaliseringsstrategi 3-1 Digitaliseringsstrategi 2017-2020 Digitaliseringsstrategi 2017-2020, forslag fra Regional rådmannsgruppe 3-1 Digitaliseringsstrategi Side 2 Innledning Digitaliseringen av samfunnet gir muligheter for

Detaljer

Offentlige informasjonsinfrastrukturer

Offentlige informasjonsinfrastrukturer Offentlige informasjonsinfrastrukturer INF 3290 høst 2015 Endre Grøtnes, Difi Dagens agenda 1. Offentlig sektor En heterogen blanding av virksomheter, oppgaver og teknologi 2. Spesielle utfordringer ved

Detaljer

Kom i gang med nye HRessurs Reise og Utlegg

Kom i gang med nye HRessurs Reise og Utlegg Kom i gang med nye HRessurs Reise og Utlegg Innhold Informasjon om konvertering... 3 NB! Før du tar i bruk nye HRessurs Reise og Utlegg... 4 Kom i gang med nye HRessurs Reise og Utlegg: (reisende)... 4

Detaljer

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Prosjekt virksomhetsstyring Prinsippnotat Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune 22.09.2011 2 1. Innledning Prinsipper for virksomhetsstyring som presenteres

Detaljer

Dagens forelesning. Regjeringens mål. Ni prinsipper for den digitale forvaltningen

Dagens forelesning. Regjeringens mål. Ni prinsipper for den digitale forvaltningen Dagens forelesning Tekniske, semantiske og organisatoriske utfordringer for samhandling i offentlig sektor Endre Grøtnes endre.grotnes@difi.no FINF 4001 høst 2012 Hva ønsker vi å oppnå med de elektroniske

Detaljer

3-1 DIGITALISERINGSSTRATEGI

3-1 DIGITALISERINGSSTRATEGI 3-1 DIGITALISERINGSSTRATEGI 2017-2020 GAUSDAL KOMMUNE LILLEHAMMER KOMMUNE ØYER KOMMUNE INNLEDNING Digitaliseringen av samfunnet gir muligheter for innovasjon, økt produktivitet og bedre kvalitet i både

Detaljer

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 13/142 13/258-02.05.2013 Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og

Detaljer

Målbildet for digitalisering arkitektur

Målbildet for digitalisering arkitektur Målbildet for digitalisering arkitektur KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innholdsfortegnelse 1. Hva målbildet betyr for kommunene... 3 1.1 Digital

Detaljer

Forskrift 25. september 2009 nr. 1222 om IT-standarder i offentlig forvaltning

Forskrift 25. september 2009 nr. 1222 om IT-standarder i offentlig forvaltning Forskrift 25. september 2009 nr. 1222 om IT-standarder i offentlig forvaltning Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 24.06 2011 med hjemmel i lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven)

Detaljer

Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis Arild Jansen, AFIN/SERI, UiO

Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis Arild Jansen, AFIN/SERI, UiO Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis? (Rettslige spørsmål blir i liten grad berørt) Arild Jansen Avdeling for forvaltningsinformatikk/ Senter for rettsinformatikk, UIO http://www.afin.uio.no/

Detaljer

Dokument 1 - Sammendrag

Dokument 1 - Sammendrag Dokument 1 - Sammendrag Automatnett - Nytt CMS-verktøy for Uno-X Automat Fakultet for teknologi, kunst og design Høgskolen i Oslo og Akershus, 2013 Innholdsfortegnelse Sammendrag 1 1. Innledning 1 2. Om

Detaljer

Mandat for arbeidet med Langsiktig strategi for Altinn

Mandat for arbeidet med Langsiktig strategi for Altinn Mandat for arbeidet med Langsiktig strategi for Altinn INNHOLD 1. INNLEDNING OG BAKGRUNN... 1 1.1. Politiske målsetninger som berører Altinn... 1 2. LANGSIKTIG STRATEGI FOR ALTINN... 2 2.1. Mål og føringer...

Detaljer

Digital strategi for HALD Februar 2019

Digital strategi for HALD Februar 2019 Digital strategi for HALD Februar 2019 Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8805 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Agenda Innledning Visjon og Ambisjon for digitaliseringsarbeidet

Detaljer

Arbeidsgruppens behandling av rapporten Forberedende vurderinger av standarder d for. Møte i Standardiseringsrådet 16. mars 2010

Arbeidsgruppens behandling av rapporten Forberedende vurderinger av standarder d for. Møte i Standardiseringsrådet 16. mars 2010 Arbeidsgruppens behandling av rapporten Forberedende vurderinger av standarder d for dokumentformater Møte i Standardiseringsrådet 16. mars 2010 Disposisjon Kort historikk behandling av rapporten Forberedende

Detaljer

På nett med innbyggerne Regjeringens digitaliseringsprogram

På nett med innbyggerne Regjeringens digitaliseringsprogram På nett med innbyggerne Regjeringens digitaliseringsprogram Ekspedisjonssjef Lars-Henrik Myrmel-Johansen Beat for beat, Østfold, 2013 1 2 Kilde: IKT-Norge 2012 3 Kilde: IKT-Norge 2012 Ønsket måte å levere

Detaljer

Avmystifisere internkontroll/styringssystem - informasjonssikkerhet

Avmystifisere internkontroll/styringssystem - informasjonssikkerhet Avmystifisere internkontroll/styringssystem - informasjonssikkerhet Difis veiledningsmateriell Jan Sørgård, seniorrådgiver Difi Difi Visjon: Vi utvikler offentlig sektor Digitalisering Anskaffelser Organisering

Detaljer

Forvaltningsstandarder for publisering av nettleserbaserte tjenester

Forvaltningsstandarder for publisering av nettleserbaserte tjenester Forvaltningsstandarder for publisering av nettleserbaserte tjenester 1 Sammendrag... 4 2 Innledning... 6 2.1 Metode for informasjonsinnhenting... 6 2.2 Om Difi sitt standardiseringsarbeid... 7 3 Anvendelsesområde...

Detaljer

Den digitale veien videre

Den digitale veien videre Den digitale veien videre Avslutning av ekommunekonferansen 2011 Trude Andresen Direktør KS Innovasjon og utvikling Hva har jeg hørt disse dagene? Aasrud: Virksomheten må samarbeide bak kulissene, brukerne

Detaljer

Mindre skjemavelde, sikrere tall

Mindre skjemavelde, sikrere tall Mindre skjemavelde, sikrere tall Fra 1. januar 2015 vil det bli enklere å være arbeidsgiver. Da endres og samordnes innrapporteringen om ansatte og deres inntekt til Skatteetaten, NAV og Statistisk sentralbyrå.

Detaljer

Utfordringer for bruk av felles digitale tjenester i det offentlige

Utfordringer for bruk av felles digitale tjenester i det offentlige Utfordringer for bruk av felles digitale tjenester i det offentlige Tekniske, semantiske og organisatoriske utfordringer for samhandling i offentlig sektor Endre Grøtnes endre.grotnes@difi.no FINF 4001

Detaljer

Rapport fra e-handelsanalyse [organisasjonsnavn]

Rapport fra e-handelsanalyse [organisasjonsnavn] Rapport fra e-handelsanalyse [organisasjonsnavn] INNHOLD Innhold... 2 sammendrag... 3 Bakgrunnsinformasjon... 4 1 Interessenter og rammevilkår... 5 2 Anskaffelser og praksis... 6 3 E-handelsløsning...

Detaljer

Arkiv i en digital forvaltning

Arkiv i en digital forvaltning Kommunal- og moderniseringsdepartementet Arkiv i en digital forvaltning Katarina de Brisis 8. April 2019 Nye muligheter Regjeringens digitale plattform - Granavolden o Tempoet i digitaliseringen av offentlig

Detaljer

Digital postkasse til innbyggere

Digital postkasse til innbyggere Digital postkasse til innbyggere Tema Bakgrunn Endret eforvaltningsforskrift Kontakt- og reservasjonsregister Samspelet med KS SvarUT Finansiering Hvordan komme i gang? Informasjon til innbyggere Fra

Detaljer

ID-porten Utviklingsplan 2016

ID-porten Utviklingsplan 2016 ID-porten splan 2016 Endringer i denne versjon Oppdatert informasjon om bruk av ID-porten for antall virksomheter og tjenester Oppdatert med tiltak rettet mot eidas Oppdatert med tiltak rettet mot mobile

Detaljer

Programmandat. Versjon Program for administrativ forbedring og digitalisering

Programmandat. Versjon Program for administrativ forbedring og digitalisering Programmandat Versjon 1.5 28.05.2018 Program for administrativ forbedring og digitalisering Behandlet dato Behandlet av Utarbeidet av 13.10.2017 Programstyret Jan Thorsen 25.05.2018 Programstyret Jan Thorsen

Detaljer

Digitaliseringsstrategi

Digitaliseringsstrategi Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet. Digitale verktøy

Detaljer

Tekniske, semantiske og organisatoriske utfordringer for samhandling i offentlig sektor. Endre Grøtnes FINF 4001 høst 2011

Tekniske, semantiske og organisatoriske utfordringer for samhandling i offentlig sektor. Endre Grøtnes FINF 4001 høst 2011 Tekniske, semantiske og organisatoriske utfordringer for samhandling i offentlig sektor Endre Grøtnes Endre.grotnes@difi.no FINF 4001 høst 2011 Et liten (forsknings)advarsel Informasjonen dere får i dag

Detaljer

Hvordan lage gode offentlige nettsider?

Hvordan lage gode offentlige nettsider? Hvordan lage gode offentlige nettsider? Oslo 11. nov 2009 Direktoratet for forvaltning og IKT Velkommen Kristian Bergem 12.11.2009 11. nov 2009 Direktoratet for forvaltning og IKT Direktoratet for forvaltning

Detaljer

STANDARDISERINGSRÅDETS ARBEID

STANDARDISERINGSRÅDETS ARBEID S ARBEID OLAF ØSTENSEN STATENS KARTVERK ANDRE BAKGRUNNSDOKUMENTER Arkitektur for elektronisk samhandling i offentlig sektor Bruk av åpne IT-standarder og åpen kildekode i offentlig sektor FAD OPPRETTER

Detaljer

IT og helse det går fremover

IT og helse det går fremover IT og helse det går fremover Hans Petter Aarseth, divisjonsdirektør HelsIT - 2008, Trondheim 1 Helse- og omsorgssektoren HelsIT - 2008, Trondheim 2 Mål for helsetjenestene i Norge Nasjonal helseplan (2007-2010)

Detaljer

Samordning, samarbeid og samhandling

Samordning, samarbeid og samhandling Samordning, samarbeid og samhandling IKT som virkemiddel for effektivisering og bedre tjenester i og med offentlig forvaltning - Hvordan møter vi utfordringene? Statssekretær Tone Toften Fornyings-, administrasjons-

Detaljer

Vurdering for Søke omsorgstjeneste - Askim kommune. Poengsum: 66 poeng av moglege 105 poeng - 63 %

Vurdering for Søke omsorgstjeneste - Askim kommune. Poengsum: 66 poeng av moglege 105 poeng - 63 % Vurdering for Søke omsorgstjeneste - Askim kommune Poengsum: 66 poeng av moglege 05 poeng - 6 % . Tjenesten er enkel å finne (Søke omsorgstjeneste - Askim kommune). Tjenesten er enkel å finne gjennom søk

Detaljer

Resultater fra kartlegging Digitalisering, innovasjon og grønt skifte PA Consulting Group

Resultater fra kartlegging Digitalisering, innovasjon og grønt skifte PA Consulting Group Resultater fra kartlegging Digitalisering, innovasjon og grønt skifte 05.09.17 PA Consulting Group 1 HOVEDFUNN NR. Mål for digitalisering, grønt skifte og innovasjon er i varierende grad definerte BESKRIVELSE

Detaljer

SELVDEKLARERING for IKT-relaterte satsingsforslag

SELVDEKLARERING for IKT-relaterte satsingsforslag SELVDEKLARERING for IKT-relaterte satsingsforslag Versjon 6 25.08.2014 Som ansvarlig for regjeringens IKT- og fornyingspolitikk, skal Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) vurdere departementenes

Detaljer

Spørreundersøkelse om informasjon fra Arkitektbedriftene

Spørreundersøkelse om informasjon fra Arkitektbedriftene Spørreundersøkelse om informasjon fra Arkitektbedriftene Arkitektbedriftene opprettet i februar 2014 en undersøkelse med 13 spørsmål i verktøyet SnapQuest. Undersøkelsen ble sendt til alle de omtrent 560

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

Digitaliseringsstrategi

Digitaliseringsstrategi Digitaliseringsstrategi 2014 2029 Innsatsområder Ansvar og roller Mål Brukerbehov Utfordringer Verdigrunnlag Digitaliseringsstrategien Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt

Detaljer

Felles veikart for nasjonale felleskomponenter i regi av Skate. Digitaliseringskonferansen 2015 vidar.holmane@difi.no

Felles veikart for nasjonale felleskomponenter i regi av Skate. Digitaliseringskonferansen 2015 vidar.holmane@difi.no Felles veikart for nasjonale felleskomponenter i regi av Skate Digitaliseringskonferansen 2015 vidar.holmane@difi.no Difi skal aktivt bidra til realisering av og til en samordnet utvikling og tilrettelegging

Detaljer

IKT-STRATEGI

IKT-STRATEGI IKT-STRATEGI 2017-2020 Sak 232/2017. Vedtatt i fylkesrådet juni 2017. Foto: crestock Med IKT blir framtida enklere! Dette er en kort, konsis og fremtidsrettet IKT-strategi. Den skal gjøre en reell forskjell

Detaljer

SvarUt. Astrid Øksenvåg, prosjektleder KS SvarUt Steinar Carlsen, Bergen kommune

SvarUt. Astrid Øksenvåg, prosjektleder KS SvarUt Steinar Carlsen, Bergen kommune SvarUt Astrid Øksenvåg, prosjektleder KS SvarUt Steinar Carlsen, Bergen kommune SvarUt Brev Hva er SvarUt? Sak/Arkiv En løsning for å kunne sende utgående post fra kommunen i et elektronisk format og Fagsystem

Detaljer

Anvendelsesområder for bruk av e-id med og i offentlig sektor- forprosjekt

Anvendelsesområder for bruk av e-id med og i offentlig sektor- forprosjekt Anvendelsesområder for bruk av e-id med og i offentlig sektor- forprosjekt Standardiseringsrådsmøte 23.-24. november 2011 Prioriterings/informasjons -sak Om forprosjektet sett på de mest aktuelle anvendelsesområdene

Detaljer

«Nå kommer kommunene» -Fra innovasjonsprogram til praktisk realitet. Lisbet Nederberg og Håvard Wiik, Skedsmo kommune Altinndagen, 3.

«Nå kommer kommunene» -Fra innovasjonsprogram til praktisk realitet. Lisbet Nederberg og Håvard Wiik, Skedsmo kommune Altinndagen, 3. «Nå kommer kommunene» -Fra innovasjonsprogram til praktisk realitet Lisbet Nederberg og Håvard Wiik, Skedsmo kommune Altinndagen, 3. desember 2015 Innovasjon@altinn fra sist Da svigerfar skulle søke omsorgsbolig

Detaljer

Behandlet dato Behandlet av Utarbeidet av

Behandlet dato Behandlet av Utarbeidet av Mandat Versjon 29.9.2017 Program for digitalisering av administrative tjenester Fase 1 Behandlet dato Behandlet av Utarbeidet av dd.mm.åå Programstyret 1 INNHOLD 1 Bakgrunn... 4 2 Strategiske mål for programmet...

Detaljer

Veikart Standardiseringsrådet

Veikart Standardiseringsrådet Veikart Standardiseringsrådet 17.03.2016 Kristian Bergem Direktoratet for forvaltning og IKT Avdeling for digital forvaltning Seksjon for nasjonal arkitektur Mål (endepunkt) Følgende mål er foreslått for

Detaljer

Referat fra møtet i Standardiseringsrådet september 2014

Referat fra møtet i Standardiseringsrådet september 2014 Referat fra møtet i Standardiseringsrådet september 2014 Tid: 11. september 2014, kl. 10.00-14.15 Sted: Difi, Grev Wedels plass 9, Oslo Møteleder: Olaf Østensen, Statens kartverk Referent: Kristian Bergem

Detaljer

DIGITALISERINGSSTRATEGI FOR DDV-SAMARBEIDET

DIGITALISERINGSSTRATEGI FOR DDV-SAMARBEIDET Visjon for digitalisering Overordnet prinsipper Satsningsområder Ansvar og roller Verktøy for gjennomføring DIGITALISERINGSSTRATEGI FOR DDV-SAMARBEIDET 2018-2020 1 Innledning Digital strategi 2018-2020

Detaljer

Anskaffelsesregelverk. Kort oppdatering om elektronisk kommunikasjon

Anskaffelsesregelverk. Kort oppdatering om elektronisk kommunikasjon Anskaffelsesregelverk Kort oppdatering om elektronisk kommunikasjon Elektronisk kommunikasjon Hovedregel for kommunikasjon mellom oppdragsgivere og leverandører Kunngjøring, konkurransegrunnlag og innlevering,

Detaljer

Statlig IKT-politikk en oversikt. Endre Grøtnes Difi, avdeling for digital strategi og samordning

Statlig IKT-politikk en oversikt. Endre Grøtnes Difi, avdeling for digital strategi og samordning Statlig IKT-politikk en oversikt Endre Grøtnes Difi, avdeling for digital strategi og samordning 16.08.2018 Dagens tema Digital agenda Digitaliseringsrundskrivet Skate Difis tverrgående digitaliseringsstrategi

Detaljer

Tiltaksplan digitalisering 2019

Tiltaksplan digitalisering 2019 Tiltaksplan digitalisering 2019 Kommunene i Kongsbergregionen etablerte våren 2015 en felles strategi for sitt digitaliseringssamarbeid for perioden 2015 2018. SuksIT som er kommunenes felles digitaliseringsorgan

Detaljer

Nye felles løsninger for eid i offentlig sektor

Nye felles løsninger for eid i offentlig sektor Nye felles løsninger for eid i offentlig sektor BankID konferansen 2010 Tor Alvik Tor.alvik@difi.no Difi skal Bidra til å utvikle og fornye offentlig sektor Styrke samordning og tilby fellesløsninger Målet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato: 11.02.2015

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato: 11.02.2015 SAKSFRAMLEGG Forum: Skate Møtedato: 11.02.2015 Sak under løpende rapportering og oppfølging Sak 02-2014. Veikart for nasjonale felleskomponenter. I dette møtet: Beslutningssak. Historikk/bakgrunn Skate

Detaljer

Vurdering for Søke stilling - Trondheim kommune. Poengsum: 70 poeng av moglege 105 poeng - 67 %

Vurdering for Søke stilling - Trondheim kommune. Poengsum: 70 poeng av moglege 105 poeng - 67 % Vurdering for Søke stilling - Trondheim kommune Poengsum: 70 poeng av moglege 05 poeng - 67 % Tjenesten er enkel å finne (Søke stilling - Trondheim kommune) Tjenesten er enkel å finne gjennom søk og navigasjon

Detaljer

Digitalt førstevalg Norge

Digitalt førstevalg Norge Digitalt førstevalg Norge Den norske regjeringen har en strategisk målsetning om at fornying av offentlig sektor skal være mer velferd og mindre administrasjon. Ett virkemiddel for å redusere omfanget

Detaljer

11/1345 29.05.2013. Klager hevdet at musikkstreamingstjenesten Wimp Music ikke er

11/1345 29.05.2013. Klager hevdet at musikkstreamingstjenesten Wimp Music ikke er Vår ref.: Dato: 11/1345 29.05.2013 Ombudets uttalelse Klager hevdet at musikkstreamingstjenesten Wimp Music ikke er tilrettelagt for bruk med skjermlesere med syntetisk tale eller leselist. Ombudet konkluderer

Detaljer

Hva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene

Hva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene Rikets tilstand Hva Tilstanden er rikets til tilstand? hva? Hva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene Hva jeg vil si noe om ( på 22 minutter?) Tiden vi lever i Hvor digitalisert er

Detaljer

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen If you think education is expensive... try ignorance! MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen Styrende verdier i MindIT:

Detaljer

Hva skal vi snakke om i denne sesjonen?

Hva skal vi snakke om i denne sesjonen? Martin Bould 21.4.2015 Overgang til elektronisk arkiv, og oppgradering Hva forventer vi som leverandør og hva bør dere ha avklart? Den arkiv- og saksbehandlingsfaglige «greia» Hva skal vi snakke om i denne

Detaljer

Digitaliseringsprogrammet - hva blir utfordringene for arkivet?

Digitaliseringsprogrammet - hva blir utfordringene for arkivet? Digitaliseringsprogrammet - hva blir utfordringene for arkivet? Geir Magnus Walderhaug leder av Norsk Arkivråds Region Øst Norsk Arkivråds seminar 5. november 2012 En erkjennelse Jeg er kunde hos Norsk

Detaljer

Ny langsiktig strategi for Altinn

Ny langsiktig strategi for Altinn Ny langsiktig strategi for Altinn Brønnøysundregistrenes forslag Avdelingsdirektør Cat Holten, Brønnøysundregistrene HVA er Altinn og for HVEM? Utfordringer for offentlig digitalisering Strategiske satsingsområder

Detaljer

Veikart for nasjonale felleskomponenter

Veikart for nasjonale felleskomponenter Veikart for nasjonale felleskomponenter Slik jobber vi i praksis Offentlig sektors dataforum Temamøte 6. mars 2014 Vidar Holmane, Difi Felleskomponenter som tema 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Hva er felleskomponenter?

Detaljer

Brukerutvalg 28. oktober 2015

Brukerutvalg 28. oktober 2015 Brukerutvalg 28. oktober 2015 André Hoddevik Avdeling for offentlige anskaffelser Seksjon for teknologi og støttesystemer Digitalisering av anskaffelser En forutsetning for forenkling både for kjøpere

Detaljer

Lånekassen. gjør utdanning mulig!

Lånekassen. gjør utdanning mulig! Lånekassen gjør utdanning mulig! Innhold kort om Lånekassen hva har vi fått til hvordan har Lånekassens oppnådd effektiv forvaltning og gode løsninger for kundene Lånekassen gjør utdanning mulig Lånekassen

Detaljer

Laget for. Språkrådet

Laget for. Språkrådet Språkarbeid i staten 2012 Laget for Språkrådet Laget av Kristin Rogge Pran 21. august 2012 as Chr. Krohgs g. 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Holdninger og kjennskap

Detaljer

ELMER for innbyggerskjemaer? Anbefalinger til Standardiseringsrådet

ELMER for innbyggerskjemaer? Anbefalinger til Standardiseringsrådet ELMER for innbyggerskjemaer? Anbefalinger til Standardiseringsrådet 02.06.10 ELMER for innbyggerskjemaer Skal ELMER gjøres til obligatorisk/anbefalt forvaltningsstandard for offentlige skjemaer på Internett,

Detaljer

Høringsuttalelse fra styret i Kemneren i Drammensregionen 12. januar 2015

Høringsuttalelse fra styret i Kemneren i Drammensregionen 12. januar 2015 Høringsuttalelse fra styret i Kemneren i Drammensregionen 12. januar 2015 Høring - overføring av skatteoppkrevingen til Skatteetaten Finansdepartementet har sendt på høring forslag om overføring av skatteoppkreverfunksjonen

Detaljer

Programområde for IKT-servicefag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for IKT-servicefag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for IKT-servicefag - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 21. april 2016

Styret Helse Sør-Øst RHF 21. april 2016 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 21. april 2016 SAK NR 036-2016 PASIENTREISER UTEN REKVISISJON FREMTIDIG ORGANISERING ETTER INNFØRING AV NY LØSNING MINE PASIENTREISER Forslag

Detaljer