Referat fra det 21. møte i Standardiseringsrådet

Transkript

1 Referat fra det 21. møte i Standardiseringsrådet Tid: 25. nov. 2009, kl Sted: Plaza, Oslo Møteleder: Olaf Østensen, Statens kartverket Referent: Kristian Bergem, Difi Tilstede: Forfall: Olaf Østensen, Statens kartverk (Rådets leder) Morten Brekk, Brønnøysundregistrene Martin Hauge, Møre og Romsdal fylke Knut Lindelien, Standard Norge Terje Andrè Olsen, Nav Arne Thorstensen, Skatteetaten Gøran Breivik, Bergen kommune Thomas Rosenlund, KITH Rune Kjørlaug, Difi Trygve Falch, SSB Anne Salvesen, Norstella Ellen Karin Larsen, KS Line Richardsen, KS Bent Vangli, Riksarkivet Håkon Styri, Post- og teletilsynet Lars van Marion, FAD Stig Hornnes, FAD Kristian Bergem, Difi (sekretariat) Marit Grønntun, Difi (sekretariat) Endre Grøtnes, Difi (sekretariat) Helge Bang, Difi (sekretariat) Mehran Raja, Difi (sekretariatet) Kristin Kopland, Difi (sekretariatet) Johan Skutle, Justisdepartementet Agenda 1. Godkjenning agenda og møtereferat (beslutningssak) 2. Revisjon av referansekatalogen (beslutningssak) 3. Generell unntaksordning i referansekatalogen (beslutningssak) 4. Status for arbeidet i sekretariatet (informasjonssak) 5. Arbeidsgrupper i rådet (Diskusjonssak) 6. Universell utforming (beslutningssak) 7. Prioriteringer Samarbeidsrom (informasjonssak) 9. Møter i Rådet neste år

2 1 Godkjenning av agenda og møtereferat Agenda ble godkjent uten kommentarer. Møtereferat fra det 20. Møte i Standardiseringsrådet ble godkjent uten kommentarer. 2 Revisjon av referansekatalogen Det ble kort redegjort for hvilke forslag som har kommet inn i løpet av året og hvilke endringer sekretariatet anbefaler Standardiseringsrådet å gjøre. Kommentarene som har kommet til revisjonsdokumentet og sekretariatets anbefaling til hvordan de håndteres i forhold til revisjonsprosessen ble gjennomgått. Revisjonsdokumentets forslag til endringer ble godkjent med ett unntak, rådet ønsker en grundigere gjennomgang av EPUB, der man sjekker at underliggende standarder ikke er i strid med andre internasjonale forvaltningsstandarder, før de anbefales. Når det gjaldt kommentaren til språkbruken i referansekatalogen for IT-standarder i offentlig sektor var rådet enig om å beholde et presist språk med presise referanser til standardene. Det var derimot enighet om å unngå forkortelser, eller tagge disse på nettsidene slik at leseren kan peke på forkortelsen å få opp det fulle uttrykket. Viktig at dette kompenseres i veiledninger, slik at de som ikke forstår det tekniske språket kan få dette forklart på en forståelig måte. Det var enighet i rådet om å anbefale inkludering av fonter i PDF-dokumenter, men ikke gjøre det obligatorisk. Det ble også fremhevet behovet for å synliggjøre at PDF inngår også på Arkivområdet og at det der er obligatorisk og inkludere fonter i dokumentene. Det må derfor gjøres en jobb på arkivområdet for å synliggjøre underliggende standarder til Noark 5. Det var enighet i rådet om både å fortsette utredningen av OOXML og gjennomføre denne revisjonen iht. eksisterende planer, men justere årsaken til at standarden er satt under observasjon, slik at det kommer frem at den er under utredning. Elmer II-retningslinjene ble diskutert både i forhold til FADs og Brreg sitt ønske om å få standarden obligatorisk også for innbyggerskjema. Det kom frem i diskusjonen at for eksempel tjenesten for innlevering av selvangivelsen på nett ikke støtter Elmer retningslinjene fullt ut og at dette trolig ikke er ønskelig. Det ble også fremhevet at Elmer retningslinjene ikke utviklet med tanke på mer interaktive dialoger enn skjema. Sekretariatet kunne i den sammenheng informere om at de hadde tatt opp dette tema i revisjonsprosessen knyttet til Elmer retningslinjene sommeren 2009, og at Altinn og andre miljøer deltok aktivt i denne gjennomgangen. Det ble besluttet at anbefalingen knyttet til Elmer retningslinjene ikke blir justert i denne revisjonsprosessen av referansekatalogen, men at de bør prioriteres opp i 2010.

3 Da bør det først gjennomføres en utredning del A der man vurderer om Elmer retningslinjene er egnet til å være en forvaltningsstandard, og på bakgrunn av det eventuelt blir gjort til en anbefalt standard i referansekatalogen for IT-standarder i offentlig sektor. Deretter kan det gjennomføres en konsekvensanalyse og på bakgrunn av den kan Elmer retningslinjene eventuelt gjøres obligatoriske ved neste års revisjon av referansekatalogen. Det ble diskutert i hvilken grad forvaltningsstandarder som ikke er gjort obligatoriske gjennom lov, forskrift eller kongelig resolusjon, men gjennom rundskriv på bakgrunn av enighet i regjeringen, burde foreslås tatt med i forskrift om IT-standarder i offentlig sektor. Det var enighet om at det burde de ikke, med mindre det var kommet spesielt ønske om dette. Det ble også en diskusjon knyttet til Rammeverk for elektronisk meldingsutveksling i helsevesenet basert på ebxml (KITH 2006). Det kom frem at det har vært en diskusjon mellom NAV og KITH knyttet til rammeverket, fordi ebxml-profilen KITH har spesifisert og som er obligatorisk i helsesektoren ikke er lik den profilen av ebxml-standarden som leverandøren av programvare til NAV har implementert i sine løsninger. Det er en utfordring at man i mange sammenhenger har internasjonale standarder med mange valgmuligheter, fordi man i prosessen har måttet tilfredsstille forskjellige interessenters behov. I slike sammenhenger må det gjøres ulike valg når forskjellige leverandører implementerer standarden i sine løsninger. Det forekommer derfor at ulike leverandørers løsninger ikke kan samhandle selv om de er basert på samme standard. Det er viktig at man ved utredninger vurderer om det finnes profiler av standarden og om det er spesielle profiler som er utbredt blant de store leverandørene. Det er viktig at vi i referansekatalogen tydeliggjør at det som er obligatorisk i helsesektoren ikke er ebxml, men en profil av ebxml. Denne obligatoriske standarden fra helsesektoren er tatt opp i referansekatalogen, fordi den også har en naturlig applikasjon i andre sammenhenger, som for eksempel Best prosjektet. Standardiseringsrådet skal se videre på disse standardene i oppfølgingen av forprosjektet på sikkerhet. Standard Norge informerte om at det er på trappene en ny europeisk standard for sortering basert på tegn. 3 Generell unntaksordning i referansekatalogen Helge Bang presenterte en mulig unntaksordning til referansekatalogen. En unntaksordning som i hovedsak er tenkt benyttet for universell utforming, men som også ble presentert som en mulig generell unntaksordningen for alle obligatoriske standarder. Det ble argumentert med at det ikke kan være opp til en virksomhet alene å vurdere om en standard skal følges. Plikten til å bruke forvaltningsstandardene er tross alt for å sikre samhandling. Vurderingene bør derfor tas høyere opp i systemet. I enkelte sammenhenger vil for sterke krav føre til at en etat kutter elektroniske tjenester på enkeltområder, da er det bedre å ha en mulighet til å gå rundt standardene om nødvendig. Men det bør begrunnes og det godt. For eksempel kan det for enkelte kommuner være uforholdsmessig dyrt å tekste kommunestyremøter eller å tolke dette for blinde og svaksynte. Da må man ha mulighet til å gjøre en vurdering av kost/ nytte å eventuelt la være å implementere kravene hvis dette er uforholdsmessig kostbart i forhold til gevinsten.

4 Det ble stilt spørsmålstegn ved om den definerte unntaksbestemmelsen var for romslig. En unntaksordning kan være med å styrke obligatoriske standarder. I enkelte tilfeller har det vist seg at enkelte virksomheter velger å bryte lover og forskrifter. Er det åpnet for en unntaksordning der virksomheten må sende inn en begrunnelse, er det mulig å etterprøve i hvilken grad begrunnelsen holder mål, og Difi har mulighet til å eskalere problemstillingen til overordnet departement. En meldeordning kan også gi god tilbakemelding i forhold til videreutvikling av referansekatalogen. Da ser man hva som fungerer i praksis og ikke. Viktig at det er så få unntak som mulig, slik at ikke referansekatalogen blir tvetydig. Kravene skal ligge til grunn for kravspesifikasjoner og da er det viktig at kravene står mest mulig fast. Konklusjon: Det er FAD som skriver forskriften og som må utforme endelig unntak. Rådet støtter forslaget til bruk av unntak i enkelte tilfeller, som for eksempel i forbindelse med kravene om bruk av WCAG og UTF8. Rådet mener at unntakene bør være så spesifikke og avgrensende som mulig, og at det ikke bør gis et generelt unntak som gjelder alle standarder. 4 Status for arbeidet i sekretariatet Kristian Bergem gav en kort status for arbeidet i Standardiseringssekretariatet. Det ble informert om status i pågående utredninger, og hvilke nye oppdrag/ utredninger som er i ferd med å settes i gang. Det ble også informert om informasjonsarbeidet Difi driver, som svartjeneste, seminarer og arbeid med nytt nettsted. 5 Arbeidsgrupper i rådet Kristian Bergem informerte om hvilke arbeidsgrupper vi har underlagt rådet. Noen av gruppene fungerer godt og andre gjør det ikke. Viktig at de som er med i gruppene stiller opp og bidrar, hvis ikke får ikke underlaget til rådet nødvendig kvalitet. Det er klart at sekretariatet gjennomfører det grunnleggende arbeidet selv eller kjøper dette inn fra underleverandører, men det er viktig at de utredninger som gjøres baseres på og relaterer seg til de virkelige problemstillingene man føler på ute i etatene, og måten å få overført denne kunnskapen er blant annet gjennom møter i arbeidsgruppene, i tillegg til spesifikke kartleggingstiltak. Vi tar innover oss at oppmøte i enkelte tilfeller har vært preget av sene innkallinger. Dette jobber vi med å forbedre, men det er noen ganger vanskelig på forhånd å beregne når i utredningene disse møtene passer best. Liste over dagens arbeidsgrupper med medlemmer er lagt ved møtereferatet. 6 Universell utforming Helge Bang presenterte konsekvensvurderingen som er utarbeidet i tilknytning til valg av standarder for Universell utforming truffet på forrige møte i Standardiseringsrådet.

5 Det ble en diskusjon i hvilken grad kravene burde gjelde skolesektoren. Noen mente dette var utrolig viktig, siden skolesektoren mest sannsynlig ikke er underlagt Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Det er også viktig å lage et system for alle, og ikke komme i en situasjon der man må kjøpe inn et eget system, fordi en med nedsatt funksjonsevne starter på skolen. Kommunesektoren uttrykte sin bekymring over kostnadene som eventuelt ville følge med et slikt krav for skolesektoren. Opplæringen kan tas gradvis, men det er viktig at verktøyene underbygger universell utforming, slik at de som har kompetanse kan tilrettelegge tilgjengelig informasjon. Kan være nyttig at FAD i høringen spør spesielt om kommentarer på om skolene bør innlemmes i kravene om universell utforming. Veldig viktig at fellesløsninger som Altinn og eid følger kravene til universell utforming. Nav kunne forsikre at selv om Altinn var anskaffet før disse kravene kom, så har NAV satt krav i tilknytning til Altinn. Det er generelt viktig at vi i forbindelse med innkjøp av fellestjenester og andre løsninger som skal vare over tid, tar høyde for i kravspesifikasjonene at løsningene også må justeres over tid til hele tiden å støtte de kravene som gjelder i referansekatalogen for IT-standarder i offentlig sektor. Det ble en diskusjon om Elmer og WCAG var i konflikt eller ikke. Noen hadde hørt rykter om dette, mens andre mente at det ikke burde være noe stort problem. Det var enighet at i en slik konflikt bør kravene til universell utforming gå foran kravene knyttet til å kjenne seg igjen på tvers av offentlige skjematjenester. Det ble også en større diskusjon knyttet til sosiale medier, som Youtube, Twitter og lignende, men også lignende utfordringer knyttet til web-applikasjoner. Når skal standardene støttes, og når kan vi forvente at brukerne har kompetanse til å legge ut informasjon som er tilgjengelig. Vi har i enkelte tilfeller sett at YouTube versjoner som er gjort tilgjengelig har blitt mer benyttet en den offisielle versjonen. Om ikke de som legger ut informasjon gjennom slike løsninger har kompetanse til å tilrettelegge innholdet på en tilgjengelig måte er det hvert fall viktig at løsningene har nødvendig støtte for å kunne gjøre det. I enkelte av de sosiale mediene vet man jo også hvem man snakker med, og da kan man jo tilpasse seg den man kommuniserer med, men det er klart i de tilfellene også at grunnløsningen må ha nødvendig funksjonalitet for å tilrettelegge tilgjengelig innhold. At slike løsninger skal og må kunne understøtte WCAG i presentasjonsgrensesnittet er en selvfølge, det er mer usikkert i hvilken grad man kan forvente at de har støtte for ATAG fullt ut i den delen av løsningen som gjør det mulig å publisere. Det ble diskutert hvilket nivå av WCAG man burde legge seg på. Det var enighet om at WCAG er en målsetning å strekke seg etter og at det dermed er vanskelig å gjøre mer enn kravene på nivå A og AA obligatoriske, gitt at unntaksordningen blir inkludert. Man bør derimot anbefale også kravene på nivå AAA. 6.1 Konklusjon:

6 Standardiseringsrådet er enig om å anbefale FAD at følgende forvaltningsstandard for tilgjengelighet på offentlige nettsider bør tas inn i referansekatalogen, og at de forskriftsfestes til også å omfatte kommunene og fylkene: For innhold på offentlige nettsider er WCAG 2.0 kravene på nivå A og AA obligatorisk for offentlige virksomheter. Det anbefales også å følge WCAG 2.0 kravene på nivå AAA der det er mulig. Kravet gjelder fra for publisering av alt nytt innhold på offentlige nettsider. Det gjøres unntak for publisering av nytt innhold hvis det benyttes en publiseringsløsning som ikke støtter ATAG 1.0. Unntaket gjelder frem til Fra denne dato skal alle nettsider tilfredsstille kravene. For publiseringsverktøy som benyttes til publisering av innhold på offentlige nettsider er ATAG på nivå A, AA og AAA obligatorisk for offentlige virksomheter. Ved større omlegginger, gjennom nyetablering eller videreutvikling av publiseringsverktøy skal ATAG 1.0 gjelde fra Offentlig sektor skal tilfredsstille kravet fra For å ta høyde for spesielle forhold, som for eksempel publisering av multimediainnhold på nettsidene, anbefales det også at det tas med en unntaksbestemmelse i referansekatalogen. Det foreslås at unntaksbestemmelsen gis følgende ordlyd: Dersom oppfyllelse av en obligatorisk standard medfører en særlig uforholdsmessig byrde for virksomheten, kan standardene i 4 punkt (5) helt eller delvis fravikes. Dersom virksomheten finner å måtte fravike den obligatoriske standarden, skal dette straks meldes til Direktoratet for forvaltning og IKT med begrunnelse. 7 Prioriteringer 2010 Kristian Bergem informerte om forslag til prioritering for 2010, med forbehold om nedskalering iht. endelig ressurssituasjon i Følgende områder ble foreslått og godkjent prioritert. Informasjons- og veiledningsarbeidet, for å sikre at eksisterende standarder i referansekatalogen blir tatt i bruk i forvaltningen. Utarbeidelse av veikart og kartlegging av virksomheters samhandlingsmønstre og behov for standarder. Dokumentformater, fullføre revisjonen i forhold til OOXML, utvide anvendelsesområdet Utveksling av dokumenter via e-postvedlegg til også å inkludere e-post kommunikasjon mellom offentlige virksomheter. Vurdere aktuelle dokumentformater for produksjonsformat. Grønn-IT, følge opp prioriteringen fra forprosjektrapporten med å utrede standarder for anvendelsesområdet Fjernarbeid og distribuert samarbeid. Følge opp arbeidet som er startet på semantikkområdet. Vurdere standarder for definisjonsarbeid, utvikle arbeidsmetodikk for å koordinere begrepsbruk i offentlig

7 sektor og teste ut denne på 1-2 begreper. Koordinere dette arbeidet med Nasjonal strategi for metadataprosjektet, som Standardiseringssekretariatet i Difi også kjører. Gjennomføre forprosjekt på sikkerhetsområdet, for å identifisere de viktigste anvendelsesområdene som bør utredes videre innen sikkerhet. Gjennomføre forprosjekt for tjenesteorientert arkitektur for å identifisere de viktigste anvendelsesområdene som bør utredes videre innen tjenesteorientert arkitektur. De fire millionene som ble pekt på som nødvendig for å koordinere innføringen av UTF8 i konsekvensvurderingen, har ikke blitt tildelt. Det vil derfor gjennomføres et minimumsarbeid knyttet til informasjon om UTF8 kravet. Det vil søkes ytterligere midler for å kunne gjennomføre et koordineringsarbeid på området. Konsekvensvurderingen av universell utforming viser store kostnader knyttet til opplæring. Med mindre det blir satt av spesielle midler til gjennomføring av fellestiltak på området vil sekretariatet gjennomføre et minimumsarbeid knyttet til informasjon om UU-kravene. Det vil gjøres en jobb med å identifisere allerede eksisterende forvaltningsstandarder i Elmer vil bli prioritert utredet våren 2010, en eventuell konsekvensvurdering vil kunne gjennomføres høsten Standardiseringsrådet valgte å stille seg bak følgende forslag til håndtering av forslag til nye standarder/ anvendelsesområder: Best standarden, dette er en standard knyttet til sikker kommunikasjon. Det anbefales at denne standarden avventer forprosjektet i tilknytning til standarder for sikkerhetsområdet, og at den vurderes i forbindelse med ny prioritering i bakkant av forprosjektet. Det anbefales at Best standarden sees i sammenheng med kommunenes resultat XML og Noark sin web service standard. LOS-standarden, er foreløpig litt umoden. Det gjennomføres et forprosjekt for å vurdere egnethet og eventuelle behov for bearbeiding av standarden og det forvaltningsregime den er underlagt. Elmer retningslinjene for skjema rettet mot innbyggere. Dette arbeidet foreslås prioritert opp høsten Overbygningsportaler for Samhandling, dette forslaget forslås håndtert i forbindelse med forprosjektet for tjenesteorientert arkitektur i offentlig sektor. I den forbindelse bør man også vurdere mulig gjenbruk av ehandels plattformen. Revisjon er vanskelig å utsette, hvis katalogen skal bli tatt seriøst. Foreslår derfor at vi ser nærmere på VC1 og eventuelle justeringer. I tillegg skal Standard Norge foreslå den nye sorteringsstandarden, slik at den kan vurderes prioritert ved neste korsvei. 8 Samarbeidsrom

8 Kristian Bergem informerte om det nye prosjektrommet som har blitt etablert i forbindelse med prosjektveiviseren. Vi oppfordrer alle til å gå inn å registrere seg. En veiviser for hvordan dette gjøres vil bli sendt ut på e-post. 9 Møter i rådet 2010 Det ble vedtatt følgende møtetidspunkt i 2010: 16. mars juni Sept nov 2010