Referat fra møtet i Standardiseringsrådet mars 2012

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Referat fra møtet i Standardiseringsrådet mars 2012"

Transkript

1 Referat fra møtet i Standardiseringsrådet mars 2012 Tid: 13. mars 2012, kl Sted: Difi, Grev Wedels plass 9, Oslo Møteleder: Olaf Østensen, Statens kartverk Referent: Standardiseringssekretariatet (Difi) Tilstede: Olaf Østensen, Statens kartverk (leder av Standardiseringsrådet) Arne Thorstensen, SKD Knut Lindelien, Standard Norge Line Richardsen, KS Bent Vangli, Riksarkivet Håkon Styri, Post- og teletilsynet Arild Haraldsen, Norstella Trygve Falch, SSB Per Kjetil Grotnes, Oslo kommune Steinar Carlsen, Bergen kommune Espen Stranger Seland, Hdir Mari Vestre, Difi Stig Hornnes, FAD Kristian Bergem, Difi Marit Grønntun, Difi Endre Grøtnes, Difi Raja Mehran, Difi Steinar Skagemo, Difi Anne Gro Hustoft, Difi Forfall: Johan Skutle, Justisdepartementet (Sluttet) Morten Brekk, Brreg Terje Andre Olsen, NAV Martin Hauge, Møre og Romsdal fylkeskommune Ulf Harry Evensen, Fredrikstad kommune Agenda 1. Godkjenning agenda (beslutningssak) 2. Prioritering 2012 (orienteringssak) 3. Status arbeidet i Faggruppen for standardisering og interoperabilitet (orienteringssak) 4. Standarder for risikostyring av informasjonssikkerhet (beslutningssak) 5. Innspill til standardiseringsrådets arbeidsmetodikk (beslutningssak) 6. Rapport fra Kina - (orienteringssak) 7. Minimumskrav til forvaltningsregime for standarder i referansekatalogen (beslutningssak) 8. Standarder for definisjonsarbeid (beslutningssak) 9. Eventuelt a. Informasjon om seminar fra Riksarkivaren (orienteringssak) 1

2 1 Godkjenning av agenda (Beslutningssak) Agenda ble godkjent med følgende endring. Sakene: innspill til standardiseringsrådets arbeidsmetodikk og rapport fra kina ble flyttet fra å være sak 7 og 8 til å være sak 5 og 6. Det kom inn en sak under eventuelt. Kort informasjon om tverrfaglig seminar om PDF fra Riksarkivaren. 2 Prioritering 2012 (orienteringssak) Kristian Bergem informerte om Difi sin prioritering for Følgende saker er prioritert: Revisjon av dokumentformater (HTML 5.0, XHTML 1.1, ODF 1.2) Revisjon av multimediaformater Utredning/ utvikling av standard for hvordan man beskriver definisjoner Utredning/ utvikling av standard prosess for hvordan man blir enig om felles begrep Utredning/ utvikling av standard for autoriative begrep (avhengig av om det er noen felles begreper i piloten Difi samarbeider med) Utredning standard for URI-er som peker på semantiske definsjoner data Følgende sak er forventet satt i gang ved årsskifte (vil i så fall finansieres gjennom arbeidet med prosjektveiviseren) Utredning standard mal for prosjektgjennomføring Følgende saker kan bli prioritert opp, når Difi får på plass flere ressurser innen sikkerhet Følgende sak kan bli prioritert opp når Difi får ansatt ytterligere ressurser på sikkerhetsområdet (vil i så fall finansieres via eid arbeidet): Utredning av et felles sett med krypteringsalgoritmer og nøkkellengder, samt en veileder for dette. Utredning standarder for signering av PDF dokumenter Utredning standard for signering av XML dokumenter Utredning standarder for meldingskryptering Følgende sak kan bli prioritert opp som en følge av for prosjekt knyttet til meldingsboks: Utredning av standarder for web skjema og tjenester nytt forslag introdusert av Difi etter prioriteringsprosessen(eventuell utredning må finansieres gjennom det prosjektet) Følgende saker har Difi ikke ressurser til å prioritere i 2012: Forprosjekt for publisering/ tilgjengeliggjøring av åpne data Utredning norsk profil for web services (Utredning del av dette prosjektet) Når det gjelder markedsføringsarbeid vil Difi prioritere følgende: Tegnsett (betraktelig informasjonsarbeid) 2

3 Dokumentstandarder (Noen ukesverk) Universell utforming av dokumentstandarder (noen ukesverk) Multimedia standarder (1-2 ukesverk) Hovedinnsatsen innen markedsføring av forvaltningsstandardene vil i år være knyttet til tegnsettstandarder. Dette arbeidet vil ikke være et vanlig informasjonsarbeid i tilknytning til forvaltningsstandarder, men vil være fokusert på en kostnadseffektiv innføring av de obligatoriske tegnsettstandardene i forvaltningen. 3 Status arbeidet i Faggruppen for standardisering og interoperabilitet (orienteringssak) Kristian Bergem forklarte kort hva som vil bli prioritert først og sist i UTF-8 prosjektet har startet opp og tar mye tid (2 årsverk) Arbeidet med semantikk og metadata vil gå over hele året. Her benyttes 1,5 årsverk og man samarbeider med UDI samarbeidsprosjekt, som er en del av Semicolon prosjektet. Revisjonsarbeidet med multimediastandarder vil gå til høsten Revisjonsarbeidet med dokumentstandarder vil starte nå i vår, men vil nok trekke utover i tid. (inkluderer HTML 5) Vi jobber nå med versjon 3.1 av referansekatalogen, samt revidert versjon av Forskrift om IT-standarder i forvaltningen Vi har gjort en jobb med å identifisere noen av de eksisterende forvaltningsstandardene som blir vedtatt i annen lovverk. Dette vil bli fulgt opp med brev til eiere. Vi må utsette kartleggingsarbeidet med ISO til høsten. Vi kommer til å gjennomføre noen møter for å diskutere arkitekturrammeverk Vi skal foreslå innretning på standardiseringsarbeidet til FAD, og det har vi startet så vidt på, men hovedarbeidet vil skje til høsten. Vi har kartlagt støtte for ulike dokumentstandarder i forskjellige kontorstøtteprogramvare, samt testet interoperabiliteten mellom dem ved bruk av ulike dokumentformater. Ting har endret seg og et oppfølgingsarbeid vil bli gjennomført. Ytterligere arbeid med sikkerhet vil avvente nye ressurser i Difi 4 Standarder for styring av informasjonssikkerhet (beslutningssak) Mehran Raja presenterte utredningen om standarder for risikostyring av informasjonssikkerhet, samt de høringssvar som har kommet inn i forkant av standardiseringsrådsmøte. 3

4 Alle deltakerne i rådet som uttalte seg var positive til at ISO gjøres til en anbefalt standard. Det ble uttalt at det var for tidlig å gjøre metoder for risikovurderinger til forvaltningsstandarder. Dette ble begrunnet med at slike risikovurderinger er veldig avhengig av type virksomhet hvor de skal gjennomføres og at de veiledninger som forefinnes ikke er gode nok for formålet. I tillegg ble det uttrykt bekymring for at en anbefaling ville føre til at virksomhetsledere vil kreve at disse følges i stedet for å høre på den interne fagkompetansen på området. Det ble fremhevet at det er flere styringsparametere for informasjonssikkerhet enn bare risiko. Difi må være forsiktig med å legge for stor vekt på risikodelen, slik at den overskygger de andre områdene. I rapporten og i høringssvarene har det vært skissert at det er behov for justeringer før rapporten blir en forvaltningsstandard. Difi avklarte med at det i forhold til rapportens del er snakk om en endring av navnet på veilederen, slik at det oppfattes at den også er egnet for områder utover autentisering og uavviselighet i elektronisk kommunikasjon. En av høringsuttalelsene har uttalt at det er behov for større omskrivinger av veilederen. Difi avklarte at det er ikke skissert hva slags omskrivinger det er snakk om og at Difi mener veilederen uansett er egnet som en forvaltningsstandard, slik den er i dag. Men at den over tid kan forbedres iht. de tilbakemeldinger som kommer ved bruk av veilederen. I tillegg kan man vurdere å utvikle veilederen til noe som kan være felles for alle bruksområder i samråd med Datatilsynet og NSM. Det ble fremhevet at det ville være en fordel å ha en felles modell med NSM som setter krav til de deler av informasjonssikkerheten, som faller inn under sikkerhetsloven. Dette er også anbefalt i utredningen, men der foreslås det at offentlig sektor i mellomtiden får en felles metodikk for det som ikke faller inn under sikkerhetsloven, frem til en eventuell felles metodikk blir utarbeidet. Det ble stilt spørsmålstegn om de standardene som blir pekt på passer overens med de veiledere som gis fra FIN og DFØ på generell risikostyring. Det svarte Difi at de ikke fullt ut hadde oversikt over, men at veilederne i hovedsak var i samsvar med hverandre. Det kom innspill om at det har stor betydning at Difi greier å se helheten. At risiko i alle deler av virksomheten blir sett i sammenheng og at de metoder og regimer som etableres på de ulike områdene spiller sammen. Det er også viktig å forstå de ulike perspektivene man har i forhold til risiko. For eksempel i arbeidet med ID-porten har man sett at prosjektet har andre risikovurderinger enn de som forvalter løsningen, fordi de blir styrt etter ulike mål. I mange små offentlige virksomheter er det ikke en dedikert informasjonssikkerhetsansvarlig, som kan fokusere på dette alene. Ofte kan det være en person med bredt ansvarsområde, og informasjonssikkerhet er kun en liten del av arbeidsoppgavene. I disse sammenhenger er det spesielt viktig at de ulike veilederne henger sammen, og at ansvarlig person kan bygge opp en 4

5 risikomatrise, som synliggjør mange ulike risikoer, med konsekvenser for ulike milepæler/ målsettinger av ulik art. Det ble sagt at det er stor forskjell på å forvalte risiko og forstå hvordan risiko håndteres politisk. Måten man beregner risiko på fra en ingeniørs synspunkt kan være vanskelig å forstå for en samfunnsviter, og dekker ikke helheten. Det er viktig å forstå folk flest sin oppfatning av informasjonssikkerhet. Ingeniørens tekniske beregning vil alltid mangle det psykologiske forvaltningsperspektivet, som politikerne må ta hensyn til. Det ble informert om at det skjer en del arbeid på standarder innen informasjonssikkerhetsområdet som vi burde se til. Blant annet er det en gjennomgang av veilederne innen helse for å sikre at de er tilpasset behovet for bruk av elektronisk pasient journal. I helse jobbes det med sikkerhetsprofiler blant annet i forhold til ISO Common Criteria CC for implementering og sertifisering av elektroniske journalsystemer. Det ble da fremhevet at det er nødvendig å få på plass standarder for informasjonssikkerhet selv om det jobbes med å forbedre de standardene som er der. Standardiseringsrådet har allerede stilt seg bak an anbefaling av ISO og 2, som i lengre tid har vært gjenstand for en stor revisjon. Hvorfor? Jo, fordi det er bedre å ha en felles standard og styre etter, som utvikles og forbedres på bakgrunn av alles erfaringer, enn at alle skal utarbeide og forvalte sine egne regimer. Det ble stilt spørsmål om vi kunne anbefale en veileder som en standard. Det ble diskutert og slått fast at det gjøres hele tiden, både av oss og av internasjonale standardiseringsorganisasjoner. Det ble enighet om at det er mulig å gjøre veiledninger til forvaltningsstandarder. Senere på dagen i forbindelse med diskusjonen rundt forvaltningsregime, kom det også opp at de dokumenter som blir pekt på som forvaltningsstandarder fra nå av, bør tilfredsstille minimumskravene til forvaltningsregime før de blir vedtatt som forvaltningsstandarder. Inkludert denne veilederen. 4.1 Konklusjon: Det ble besluttet å gi råd til Difi om å gjøre ISO til en anbefalt standard for risikostyring. Det ble besluttet å gi råd til Difi om å videreutvikle «Veilederen i risikovurdering av elektronisk kommunikasjon» før rådet eventuelt vurderer den på nytt. I tillegg bør det tas frem et forvaltningsregime for veilederen før den fremmes på nytt. Rådet oppfordrer på det sterkeste at Difi prioriterer å jobbe videre med en slik veileder, og gjerne i samarbeid med Datatilsynet og NSM. 5 Rapport fra Kina - ikke avklart (orienteringssak) En del av Semicolon-prosjektet hadde vært i Kina for å snakke med offentlige myndigheter om standardisering, samt erfaringsutveksling basert på Semicolon-prosjektet. 5

6 I mai måned i fjor hadde en tilsvarende delegasjon fra Semicolon vært og besøkt de ansvarlige for egovernment-utviklingen i Beijing by (Beijing Municipal and Economic Center BEIC), og tilsvarende i Shanghai, samt et besøk i Ningbo som satser på å utvikle SmartCity som et stort infrastrukturelt tiltak i en sterkt voksende by. Besøket denne gang gikk til BEIC i Beijing som vi snakket med forrige gang, samt til Ningbo hvor vi både snakket med flere systemleverandører, men også representanter for helsemyndighetene. Resultatet av besøket ble at det nå er utarbeidet en Mou (Memorandum of Understanding) for fortsatt samarbeid mellom bymyndighetene i Beijing og Semicolon gjennom Brønnøysundregistrene. I tillegg ble vi invitert til å delta i den store Exhibition 2012 SmartCity i Ningbo i september. Arild fokuserte i sitt innlegg i Standardiseringsrådet på den erfaringsutveksling en hadde gjort omkring fastsettelse av standarder og bruken av disse i egovernment-prosjekter i den dialogen vi hadde over 2 dager med myndighetene i Beijing. Arbeidsmetodikken var på mange måter den samme som i Standardiseringsrådet, men med sterkere fokus på etablering av prosjekter hvor standarder ble tatt i bruk. På den måten ble bruk av standarder tatt i bruk hurtigere enn i Norge der standarder blir anbefalt uavhengig av igangsetting av prosjekter. I denne sammenheng var det lite snakk om å benytte seg av internasjonale standarder for meldingsutveksling. Andre i Rådet mente Kina var svært opptatt av internasjonale standarder, og pekte spesielt på kartverksområdet hvor de deltar aktivt. En viser for øvrig til debatten under pkt 6 Innspill til Standardiseringsrådets arbeidsmetodikk. 6 Innspill til standardiseringsrådets arbeidsmetodikk (beslutningssak) Arild Haraldsen presenterte sitt innspill til arbeidsmetodikk. Han knyttet også problemstillingen til de nye erfaringene han fikk i møte med kineserne som jobber med det samme der borte. Han la spesielt vekt på at standardene måtte løse et eksisterende behov og at reelle prosjekter knyttet til standardene var viktig. La prosjektene arbeide frem standardene og vedta dem i etterkant. Ikke bare utrede standarder generelt på et område, men peke på de standarder som et reelt samhandlingsprosjekt har behov for og ikke noe mer. I Norge jobber vi litt både top-down og buttom-up, mens kineserne jobber buttom-up. Arild synes vi må få mer i den retningen.(egentlig mer slik KS jobber med standarder innen kommunesektoren.) Må aldri kaste frem et behov uten kontekst. Det må være et reelt prosjekt. Arild nevnte eksempelet Lånekassen som gjorde sin digitaliseringsprosess basert på gevinstpotensialet. En nevnte eksempelet fra Kristiansund kommune som ble trukket frem på gevinstrealiseringseminaret til Semicolonprosjektet. Der det ble snakket om det lokale meldingsløftet mellom det lokale sykehuset, laboratoriet og legekontorene. Der gjennomførte 6

7 de et lokalt praktisk prosjekt, men de kunne basere seg på nasjonale standarder. Det sparte prosjektet for arbeidet med å lage egne spesifikasjoner, og det gjør at når de senere skal samhandle utenfor sitt lille område, så vil løsningene også fungere med andre. Dette synliggjør at lokale prosjekter kan være bra, men det er også behov for standarder på tvers av regionene. Arild fremmet en fellespott som viktig insentivordning for standardisering. Burde finansieres som en del av prosjekter. Flere i rådet var opptatt av forretningsmodell og det var positiv stemning i forhold til for eksempel en fellespott der flere som var interessert i et viktig anvendelsesområde, som for eksempel tjenesteorientering nå, kunne gå sammen og samfinansiere et arbeid. Det ble også nevnt muligheten for å se standardisering i offentlig sektor på tvers av fagområdene. Hadde vi samlet alle som jobber med dette på tvers, ville vi fått mange ressurser og midler til å gjennomføre ting. Det ville vært lettere å få til ting på tvers av sektorene, men man ville kanskje fått for stor avstand til fagmiljøene. Arild kom inn på ulike typer standardisering. Tekniske standarder er mer flyktig, mens semantiske standarder er mer robuste. Arild synes vi må fokusere på den mer tidsrobuste typen, semantikk standarder. Må legge større vekt på verdien man oppnår ved å innføre standarden. Arild var opptatt av at vi tydeliggjorde sammenhengen mellom nytten som i dag er prioriteringskriterier, med de politiske målsetningene som nytten skal komme innen. Det er: Samhandling mellom offentlig sektor og innbyggere - Digitalt førstevalg og god opplevelse Samhandling mellom etatene effektivitet og gjenbruk Samhandling mellom etatene og næringslivet (Arild mente Difi hadde sagt at det ikke var så viktig, men det synes Difi så der er vi absolutt på linje) Innovasjonsevne Bedre konkurranse 6.1 Beslutning Det var enighet om at innspillet skulle tas hensyn til i den videre utviklingen av arbeidsmetodikken. 7 Minimumskrav til forvaltningsregime for standarder i referansekatalogen (beslutningssak) Marit Grønntun presenterte minimumskravene til forvaltningsregime, og informerte om at Difi nå er i ferd med å innhente forvaltningsregime fra de ulike særnorske standardene. Det ble en diskusjon frem og tilbake om kravene burde være kun for obligatoriske standarder eller om de også burde gjelde for anbefalte standarder. Det ble også foreslått at kravene kunne 7

8 være anbefalte for anbefalte standarder og obligatoriske for obligatoriske standarder. Til slutt ble det enig om å gjøre kravene obligatoriske for alle standarder i referansekatalogen, anbefalte som obligatoriske. Det ble stilt spørsmålstegn ved behovet for å sette krav til forvaltningsregime. Standardiseringsrådet vurderer bare enkelt versjoner av standardene og en ny versjon vil jo alltid vurderes før den blir vedtatt. Det er viktig å ha et forvaltningsregime på plass. Det har en kostnad ved at offentlig sektor tilpasser seg samme standard. Når denne kostnaden tas er det avgjørende at de som forvalter standarden utvikler den i trå med markeds- og teknologiutviklingen, slik at den holdes noenlunde oppdatert til enhver tid. Det var en diskusjon om noen av kravpunktene burde vært underordnet de andre, men det ble man ikke enig om. Det var ønske om å endre punkt 7. Etter en diskusjon ble vi enig om å si følgende: «Dersom standarden har en annen standard som normativ referanse må også denne tilfredsstille disse minimumskravene». Det var i tillegg et ønske om å gjøre siste setning mer tilgjengelig. 7.1 Beslutning Standardiseringsrådet er enig om å gi råd til Difi om at minimumskravene, med de endringer som ble diskutert, gjøres gjeldende for både anbefalte og obligatoriske standarder. 8 Standarder for definisjonsarbeid (beslutningssak) Steinar Skagemo presenterte den nye standarden for hvordan beskrive begreper, og informerte om de kommentarene som kom inn i høringen før møtet og hvordan man hadde endret standarden i lys av kommentarene. Blant annet har det kommet inn spørsmål i forhold til hvordan man kan gå motsatt vei, ikke bare finne ut hva begrepet er, men for den som eier begrepet finne ut hvilke andre etater som baserer seg på dem. Hvordan skal en etat kunne se hvem som benytter sine egne standarder. Det sier vi ikke noe om i denne standarden, men det må kanskje vurderes i sammenheng med URI arbeidet om man skal gjøre det mulig for andre og melde fra om hvor standarden gjenbrukes. Dette kan være nyttig informasjon, der begrep blir beskrevet og det kan være nyttig for å bli informert når eier etat vurderer å gjøre endringer. Men dette er foreløpig ikke en del av denne standarden. Det er lagt inn mulighet til å definere ulike typer relasjoner, men dette er begrenset til de som er definert i ISO Men denne standarden inneholder nok relasjoner til at dette ikke burde være noe problem. Det har kommet inn spørsmål i forhold til hvem kontakt er og om det må være en person. Kontakt kan være organisasjon, organisasjonsledd eller rolle. 8

9 Når det gjelder henvisning til versjoner, så er det viktig å vite om de nyere versjonene ikke bare de tidligere. I standarden viser man bare til de som har vært. Derfor er det viktig å ha et fast sted for den til enhver tid gjeldende. Da kan man via den gjeldende versjonen nøste seg bakover til den man er på jakt etter. Det har kommet inn ønske om et eget klarspråk felt for å synliggjøre slike ord. Dette gjøres ikke, men muligheten for å legge inn klarspråk definisjoner finnes i form av muligheten til å ha «alternative formuleringer» av en definisjon, og «Klarspråk» er trukket frem i beskrivelsen som et eksempel på slike «alternative formuleringer». I forslaget til beskrivelse av standarden ved hjelp av UML (se neste avsnitt) er «Klarspråk»-definisjon lagt inn som en egen definisjonstype. I utkastet som lå ute til høring har det kommet inn innspill på behov for å uttrykke standarden ved hjelp av et formelt språk, for å unngå ulik implementering av standarden i systemer. Dette behovet har også kommet opp i forbindelse med et Semicolon-case om informasjonsutveksling mellom UDI og Skatteetaten som skal gjennomføres. Difi er enig i at dette vil være nyttig og har derfor lagt inn Skatteetatens forslag til UML-modell i vedlegg 2 i den nye versjonen av standarden, som ble sendt ut før standardiseringsrådsmøte. Denne UML modellen vil danne utgangspunkt for videre arbeid med å uttrykke standarden i et formelt språk. Det er derfor viktig at virksomhetene kommenterer på den hvis de er uenige. Kartverket gav sin fulle støttet til etableringen av en UML-modell. Skatteetaten lurte på hvordan denne standarden forholder seg til den standarden Semicolon har tatt frem på området. Semicolon har tatt frem en metode som heter «Livssyklusprosess for utarbeidelse og forvaltning av begrepssystemer». Denne metoden går inn på hvordan man organiserer og arbeider med begreps utarbeidelse og forvaltning, men ser ikke på hvilke elementer som inngår i en beskrivelse av et begrep. Når Difi senere skal jobbe med en standard for koordinering av begreper, er denne svært overlappene med det arbeidet Semicolon har gjort, og vi spilte også inn en tidlig versjon av det vi hadde gjort som input til Semicolon prosjektet og hadde diskusjoner om dem på området. Når vi nå skal gå videre i vårt arbeid på området, vil vi se på det arbeidet Semicolon har gjort og vurdere i hvilken grad vi kan bygge videre på dette eller bruke metoden for å utbedre vårt tidligere utkast. For øvrig har Semicolon gitt innspill til Skatteetaten til en metadatamodell for beskrivelse av begrep, som etter videreutvikling hos Skatteetaten er gitt videre til Difi som ett av utgangspunktene «Standard for begrepsbeskrivelser» bygger på. Det ble en diskusjon om i hvilken grad vi skulle gjøre standarden anbefalt nå, eller om vi burde vente til den hadde blitt ytterligere testet i UDI-prosjektet. Det var delte meninger om dette. Noen var engstelig for at det ville bli for hurtige og store endringer, mens andre mente at dette ikke var tilfelles, da standarden er begrenset og bygget på en del arbeid som allerede er gjort i etatene. Men alle standarder må også kunne justeres i takt med erfaringer. Det er også en av grunnene til bare å gjøre den anbefalt i starten. Men det kan også være nyttig at litt mer enn et prosjekt prøver ut standarden i starten, slik at vi får litt mer erfaringer å bygge en eventuell revidert versjon på. KS var også opptatt av at standarden også ble testet i 9

10 kommunesektoren, siden det ikke er en selvfølge at det som egner seg i statlig sektor er like godt egnet i kommunal sektor. I møte i SKATE høsten 2011 tok etatene der på seg å teste ut standardene Difi beslutter på metadataområdet, i de sentrale registrene, samt vurdere i hvilken grad det gir nytte av å få slike standarder på plass. Dette gjelder Folkeregisteret, Enhetsregisteret, Matrikkelen og AAregisteret. I morgen deltar Difi på «Samarbeidsforum for registre tilknyttet ER» for å informere om»standard for begrepsbeskrivelser», slik at etatene kan begynne å tenke på den testingen som skal gjennomføres når standarden er vedtatt. For at de skal komme raskt i gang med sin testing ville det vært en fordel at Standardiseringsrådet gav sin støtte for å vedta standarden til Difi. For Difi er det ikke avgjørende å presse på for koordinering på dette området. Det er nok av koordineringsområder å ta tak i og vi har begrensede ressurser. Men eventuell videre oppfølging av utkastet til Nasjonal strategi for metadata og ytterligere ressurser til dette arbeidet vil være avhengig av resultatene i Skateetatens utprøvingsarbeid. Utsettes dette vil videre oppfølgingsarbeid på området utsettes tilsvarende. Det ble stilt spørsmål ved hvordan denne beslutningen påvirker eventuell koordinering av begreper og opprettelse av referansemodeller eller domenemodeller. Det som her foreslås gir en standard måte å beskrive begreper. Det gjør det enklere å sammenligne begreper på tvers å finne at begreper ligner, og er derfor et naturlig første steg i arbeidet med koordinering av begreper. Men en prosess for hvordan koordinering skal gjøres og en standard med anbefalte (autorative) begrep, er ikke del av»standard for begrepsbeskrivelser». Det er arbeid som vil gjøres videre, bl.a. i forbindelse med UDI-prosjektet. UDI har derimot uttalt at en standard som her fremlegges er nødvendig for å få til samhandling. Så selv om vi foreløpig ikke har startet arbeidet med standarder for selve koordineringsjobben, er denne standarden en viktig grunnlagsstandard for å gjøre koordineringsjobben mulig. Det ble spilt inn at det kunne vært nyttig om Difi tok frem en egen layout på Difi utviklede standarder. Det ble også et spørsmål om dagens arbeidsmetodikk og arbeidet med utvikling av standarder som er noe mer enn det vi har gjort tidligere ved å peke på eksisterende internasjonale standarder, eller særnorske spesifikasjoner som allerede er utviklet. Når det kommer til semantiske og organisatoriske standarder må det nok i større grad måtte utvikles nye standarder, fordi det ikke finnes internasjonale. Arbeidsmetodikken bør oppdateres til å omfatte også slik jobbing, men arbeidet som er gjennomført ved utvikling av denne standarden er lagt så nært dagens arbeidsmetodikk som mulig. Steinar Skagemo forklarte i sitt fremlegg at det gjenstår noen ytterligere justeringer i standarden, som ikke ble gjennomført pga. sykdom. Dette er i hovedsak layout, og vil bli gjennomført umiddelbart etter møtet. 10

11 8.1 Beslutning Standardiseringsrådet har ingen innvendinger mot innholdet i standarden utover de ekstra små justeringene Steinar Skagemo nevnte i sitt fremlegg. Standardiseringsrådet ønsker at Difi får på plass et forvaltningsregime som tilfredsstiller de nye kravene, jfr sak 7,før standarden kan legges inn i en ny del-versjon av referansekatalogen. 9 Eventuelt 9.1 Brev fra rådet om prioritering (beslutningssak) Orienteringspunktet om prioritering skapte en egen diskusjon som er lagt her under eventuelt. Difi har identifisert arbeidet med å vedta og bredde forvaltningsstandarder som en viktig satsing innen IT-styring og samordning. Difi får derimot mange prioriterte oppgaver gjennom tildelingsbrevet og har derfor de to siste årene måttet nedskalere sin satsing på standardiseringsområdet. Det forsøkes derfor å finansiere standardiseringsarbeid via prosjekter som har nytte av nye forvaltningsstandarder. Dette er derimot utfordrende, det var blant annet prosjekters manglende evne til å fokusere på standarder som la grunnlaget for satsingen på forvaltningsstandarder i første omgang. Prosjekter som blir presset på tid og ressurser har som regel nok med å levere egne leveranser og vil sjelden se nytten av å utrede felles standarder for offentlig sektor. Rådet var enig om at de var bekymret over Difi sin nedskalering av sitt arbeid med forvaltningsstandarder og ble enig om å sende en bekymringsmelding fra Standardiseringsrådet til Difi og FAD. I tillegg ble det foreslått at Kartverket, som har lederen av rådet, kunne fremme dette i Skate, og tydeliggjøre et ønske om at Difi opprettholder et tilstrekkelig trykk på dette arbeidet. Standardisering er løftet frem som en sentral satsing, etter at man i arbeidet med St. meld. 17. «Eit informasjonssamfunn for alle» så et sterkt behov for felles standarder. Et behov som ikke løses i det daglige arbeidet med fornying, fordi prosjekter med stramme leveringsdatoer sjelden har tid til å prioritere en utredning av standarder knyttet til hele forvaltningens behov. Det er derfor viktig at vi opprettholder en sentral satsing med tilstrekkelig trykk. På den måten opparbeides det et regime for forvaltningsstandarder som sikrer god samhandling og faste rammer over tid. Samtidig får offentlige virksomheter et verktøy de aktivt kan bruke for å nå egne forvaltningsmål, ved at de kan fremme egne behov i Standardiseringsrådet og få på plass nødvendige standarder Beslutning Standardiseringsrådet skriver et brev til FAD og Difi der de legger frem sitt ønske om tilstrekkelig prioritering av standardisringsområdet og sin bekymring over den trend de ser med nedadgående aktivitet på området. 9.2 Informasjon om seminar fra Riksarkivaren (orienteringssak) 11

12 17. april er det et seminar om PDF/A og bruken av denne standarden. Hvordan håndtere arbeidsflyt med PDF/A og hvilke fallgruver som finnes. Det koster 150,- kroner og melde seg på. Anbefales for alle de som jobber med sakssystem. Sjekk ut mer på: 12

Referat fra møtet i Standardiseringsrådet september 2011

Referat fra møtet i Standardiseringsrådet september 2011 Referat fra møtet i Standardiseringsrådet september 2011 Tid: 23-24. november 2011, kl 12.00-14.30 Sted: Molde, Seilet hotell Møteleder: Olaf Østensen, Statens kartverk Referent: Standardiseringssekretariatet

Detaljer

Referat fra det 22. møtet i Standardiseringsrådet

Referat fra det 22. møtet i Standardiseringsrådet Referat fra det 22. møtet i Standardiseringsrådet Tid: 16. mars 2010, kl 10.00-15.15 Sted: Rica Oslo Hotell, Oslo Møteleder: Olaf Østensen, Statens kartverk Referent: Kristian Bergem, Difi Tilstede: Olaf

Detaljer

Standardiseringsarbeidet

Standardiseringsarbeidet Standardiseringsarbeidet Kristian Bergem 10.02.2010 Standardiseringsportalen Dato Totaloversikt standard.difi.no http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder Dato 1. Ver av referansekatalogen Kom i desember

Detaljer

Referat fra møtet i Standardiseringsrådet september 2014

Referat fra møtet i Standardiseringsrådet september 2014 Referat fra møtet i Standardiseringsrådet september 2014 Tid: 11. september 2014, kl. 10.00-14.15 Sted: Difi, Grev Wedels plass 9, Oslo Møteleder: Olaf Østensen, Statens kartverk Referent: Kristian Bergem

Detaljer

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Bakgrunn Utredningen av standarder for informasjonssikkerhet har kommet i gang med utgangspunkt i forprosjektet

Detaljer

Referat fra det 24. møtet i Standardiseringsrådet

Referat fra det 24. møtet i Standardiseringsrådet Referat fra det 24. møtet i Standardiseringsrådet Tid: 16. mars 2011, kl 10.00-15.30 Sted: Grev Wedelsplass 9 Møteleder: Olaf Østensen, Statens kartverk Referent: Standardiseringssekretariatet (Difi) Tilstede:

Detaljer

Høringsnotat ny delversjon av Referansekatalog for anbefalte og obligatoriske IT-standarder i offentlig sektor, våren 2015

Høringsnotat ny delversjon av Referansekatalog for anbefalte og obligatoriske IT-standarder i offentlig sektor, våren 2015 Høringsnotat ny delversjon av Referansekatalog for anbefalte og obligatoriske IT-standarder i offentlig sektor, våren 2015 1 Innhold 1. Bakgrunn og innledning... 3 2. Standarder for publisering av nettleserbaserte

Detaljer

Høring av Referansekatalogen v Marit Grønntun og Kristian Bergem

Høring av Referansekatalogen v Marit Grønntun og Kristian Bergem Høring av Referansekatalogen v. 3.1. Marit Grønntun og Kristian Bergem 16.05.2012 Generelle kommentarer Positive til standardisering Flertallet mener de følger standardene Viktig med konsekvensvurderinger,

Detaljer

Standarder for risikostyring av informasjonssikkerhet

Standarder for risikostyring av informasjonssikkerhet Standarder for risikostyring av informasjonssikkerhet Standardiseringsrådsmøte 13.mars 2012 Beslutningssak Mehran Raja Bakgrunn for utredningen Difi har ferdigstilt 2 rapporter som anbefaler å se nærmere

Detaljer

Prioritering 2012. Møte i Standardiseringsrådet 24. november 2011

Prioritering 2012. Møte i Standardiseringsrådet 24. november 2011 Prioritering 2012 Møte i Standardiseringsrådet 24. november 2011 Prioritering 21 forslag, mottatt gjennom innspill og utredninger Forslagene vurderes i henhold til kriterier i Standardiseringsrådets arbeidsmetodikk

Detaljer

Strategi for metadata i offentlig sektor

Strategi for metadata i offentlig sektor Strategi for metadata i offentlig sektor Seminar om elektronisk samhandling Norstella, 27. august 2009 Lasse Udjus, prosjektet Innhold Bakgrunn for arbeidet med metadatastrategi for offentlig sektor Oppdragsbeskrivelsen

Detaljer

Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor

Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor IKT-konferansen Høgskolen i Buskerud 4. november 2010 Kristin Kopland (Difi) (kristin.kopland@difi.no) Agenda Hvilke oppgaver

Detaljer

Arbeidsgruppens behandling av rapporten Forberedende vurderinger av standarder d for. Møte i Standardiseringsrådet 16. mars 2010

Arbeidsgruppens behandling av rapporten Forberedende vurderinger av standarder d for. Møte i Standardiseringsrådet 16. mars 2010 Arbeidsgruppens behandling av rapporten Forberedende vurderinger av standarder d for dokumentformater Møte i Standardiseringsrådet 16. mars 2010 Disposisjon Kort historikk behandling av rapporten Forberedende

Detaljer

Nasjonale standardar og felleskomponentar kva er det og korleis påverkar det arkivet?

Nasjonale standardar og felleskomponentar kva er det og korleis påverkar det arkivet? Nasjonale standardar og felleskomponentar kva er det og korleis påverkar det arkivet? Samdok konferansen 2013 Gardermoen, 3. desember 2013 Kristian Bergem, Difi Målbildet for offentlig sektor Brukerorientert

Detaljer

Prioritering 2011. 26. møte i Standardiseringsrådet 16.03.11 Beslutningssak

Prioritering 2011. 26. møte i Standardiseringsrådet 16.03.11 Beslutningssak Prioritering 2011 26. møte i Standardiseringsrådet 16.03.11 Beslutningssak Prioriteringsnotat 2011 Gjennomgang av forslag til standardiseringsarbeidet Prioritering i henhold til kriterier Utkast til prioriteringsnotat

Detaljer

Hvordan lage gode offentlige nettsider?

Hvordan lage gode offentlige nettsider? Hvordan lage gode offentlige nettsider? Oslo 11. nov 2009 Direktoratet for forvaltning og IKT Velkommen Kristian Bergem 12.11.2009 11. nov 2009 Direktoratet for forvaltning og IKT Direktoratet for forvaltning

Detaljer

Dato: 30. september Høringsuttalelse til forslag til styring, forvaltning og finansiering av nasjonale felleskomponenter i offentlig sektor

Dato: 30. september Høringsuttalelse til forslag til styring, forvaltning og finansiering av nasjonale felleskomponenter i offentlig sektor Dato: 30. september 2011 Byrådssak 1435/11 Byrådet Høringsuttalelse til forslag til styring, forvaltning og finansiering av nasjonale felleskomponenter i offentlig sektor BJOL SARK-03-201103312-52 Hva

Detaljer

Utredning og vurderinger - standard for begrepsbeskrivelser

Utredning og vurderinger - standard for begrepsbeskrivelser Utredning og vurderinger - standard for begrepsbeskrivelser Om dokumentet Dokumentet «Utredning og vurderinger - standard for begrepsbeskrivelser» inneholder diskusjon og vurdering av aktuelle elementer

Detaljer

Kristian Bergem. Direktoratet for forvaltning og IKT 05.11.2012

Kristian Bergem. Direktoratet for forvaltning og IKT 05.11.2012 Kristian Bergem Direktoratet for forvaltning og IKT 05.11.2012 Regjeringens mål Et bedre møte med offentlig sektor Frigjøre ressurser til de store oppgavene Norge skal ligge i front internasjonalt 2 På

Detaljer

Forslag til Norsk Referansekatalog

Forslag til Norsk Referansekatalog Forslag til Norsk Referansekatalog Hva er Norsk Referansekatalog? Oversikt over åpne standarder som anbefales brukt i norsk offentlig forvaltning for å sikre elektronisk samhandling. Omfatter teknisk,

Detaljer

Sentrale krav til IKT-anskaffelser. Gardermoen, 16. januar 2014 Kristian Bergem, Difi

Sentrale krav til IKT-anskaffelser. Gardermoen, 16. januar 2014 Kristian Bergem, Difi Sentrale krav til IKT-anskaffelser Gardermoen, 16. januar 2014 Kristian Bergem, Difi Poenget Det finnes en liste over anbefalte og obligatoriske IT-standarder i offentlig sektor. Alle kravspesifikasjoner

Detaljer

Elektronisk samhandling i offentlig sektor

Elektronisk samhandling i offentlig sektor Elektronisk samhandling i offentlig sektor Hva bør norsk offentlig forvaltning gjøre? Hva kan NorStella gjøre? Innspill på møte i referansegruppen Semicolon 17.9 Arild Haraldsen Adm. dir. NorStella Hvem

Detaljer

Referat fra det 20. møte i Standardiseringsrådet

Referat fra det 20. møte i Standardiseringsrådet Referat fra det 20. møte i Standardiseringsrådet Tid: 8-9. sept. 2009, kl 12.00-18.00 og 09.00 15.00 Sted: Hotel Norge, Lillesand Møteleder: Olaf Østensen, Statens kartverket Referent: Lars H. Jenssen,

Detaljer

Metoder for bedre samhandling. erfaringer fra Semicolon

Metoder for bedre samhandling. erfaringer fra Semicolon Metoder for bedre samhandling erfaringer fra Semicolon Norstella/RNeF-seminar Oslo, 27. august 2009 Terje Grimstad, Karde Karde AS Innovasjon, rådgivning og ledelse Innhold 1. Litt om Semicolon-prosjektet

Detaljer

Høringsuttalelser 3.versjon av referansekatalogen og revisjon av standardiseringsforskriften. Møte i Standardiseringsrådet 16.9.10

Høringsuttalelser 3.versjon av referansekatalogen og revisjon av standardiseringsforskriften. Møte i Standardiseringsrådet 16.9.10 Høringsuttalelser 3.versjon av referansekatalogen og revisjon av standardiseringsforskriften Møte i Standardiseringsrådet 16.9.10 Om gjennomgang Et utvalg av synspunkter En evaluering av rådets arbeid

Detaljer

Standardiseringsrådet 28.11.2012

Standardiseringsrådet 28.11.2012 Standardiseringsrådet 28.11.2012 Sak 1 Godkjenning av agenda Kristian Bergem Dato Direktoratet for forvaltning og IKT Digitaliseringsprogammet Gir retning og spenstige mål Setter samtidig Difi i en ressurs

Detaljer

KommITs tanker om standardisering og felleskomponenter

KommITs tanker om standardisering og felleskomponenter KommITs tanker om standardisering og felleskomponenter Fagdag IKA Trøndelag 12. desember 2012 Anne Mette Dørum Spesialrådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Dagens tema: Kort om bakteppet

Detaljer

Forskrift 25. september 2009 nr. 1222 om IT-standarder i offentlig forvaltning

Forskrift 25. september 2009 nr. 1222 om IT-standarder i offentlig forvaltning Forskrift 25. september 2009 nr. 1222 om IT-standarder i offentlig forvaltning Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 24.06 2011 med hjemmel i lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven)

Detaljer

Hvilke utfordringer har offentlig sektor når det gjelder elektronisk samhandling?

Hvilke utfordringer har offentlig sektor når det gjelder elektronisk samhandling? Hvilke utfordringer har offentlig sektor når det gjelder elektronisk samhandling? Norstella generalforsamling Oslo, 15. april 2010 Terje Grimstad, Karde Prosjektleder Semicolon Karde AS Innovasjon, rådgivning

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato: 11.02.2015

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato: 11.02.2015 SAKSFRAMLEGG Forum: Skate Møtedato: 11.02.2015 Sak under løpende rapportering og oppfølging Sak 02-2014. Veikart for nasjonale felleskomponenter. I dette møtet: Beslutningssak. Historikk/bakgrunn Skate

Detaljer

Dagens agenda. Det store bildet. Tre hovedelementer i arbeidet med utvikling av IKT i det offentlige

Dagens agenda. Det store bildet. Tre hovedelementer i arbeidet med utvikling av IKT i det offentlige Infrastrukturer og samhandling i offentlig sektor - Det store bildet INF 3290 4 oktober 2010 Endre Grøtnes, Difi (endre.grotnes@difi.no) Dagens agenda Kort om Difi Samordning og fornying i det offentlige

Detaljer

Samordning av IKT i det offentlig. Sesjon A1 på NOKIOS 16. oktober 2008 Jens Nørve (DIFI) og Marianne Andreassen (SSØ) Utvikling gjennom samarbeid

Samordning av IKT i det offentlig. Sesjon A1 på NOKIOS 16. oktober 2008 Jens Nørve (DIFI) og Marianne Andreassen (SSØ) Utvikling gjennom samarbeid Samordning av IKT i det offentlig Sesjon A1 på NOKIOS 16. oktober 2008 Jens Nørve (DIFI) og Marianne Andreassen (SSØ) Utvikling gjennom samarbeid Agenda for sesjonen Utvikling gjennom samarbeid 3 forskjellige

Detaljer

Semicolon II, Seman-sk interoperabilitet og konsekvenser for arkiv.

Semicolon II, Seman-sk interoperabilitet og konsekvenser for arkiv. Semicolon II, Seman-sk interoperabilitet og konsekvenser for arkiv. Terje Grimstad Karde AS Prosjektleder Semicolon Samdok- konferansen 2013 Gardermoen, 4. desember 2013 Semicolon Etater SKD UDI Helsedir

Detaljer

Felles IKT-arktiektur med vekt på sikker tilgang til elektroniske tjenester - presentasjon for Norsk kommunal teknisk forening

Felles IKT-arktiektur med vekt på sikker tilgang til elektroniske tjenester - presentasjon for Norsk kommunal teknisk forening Felles IKT-arktiektur med vekt på sikker tilgang til elektroniske tjenester - presentasjon for Norsk kommunal teknisk forening 15.juni 2010 Lise Nilsen Difi, prosjektleder Nasjonal eid Lise.Nilsen@Difi.no

Detaljer

SERES - status Ressursnettverk for eforvaltning og Norstella Elektronisk Samhandling i Offentlig Sektor 27.august 2009

SERES - status Ressursnettverk for eforvaltning og Norstella Elektronisk Samhandling i Offentlig Sektor 27.august 2009 SERES - status Ressursnettverk for eforvaltning og Norstella Elektronisk Samhandling i Offentlig Sektor 27.august 2009 David Norheim, Computas 1 1 Agenda Litt kontekst SERES

Detaljer

Altinn, Difi og MinSide. Samarbeid og grenseoppgang. Altinndagen - Hallstein Husand

Altinn, Difi og MinSide. Samarbeid og grenseoppgang. Altinndagen - Hallstein Husand Altinn, Difi og MinSide. Samarbeid og grenseoppgang Altinndagen - Hallstein Husand To aktører med roller for felles offentlige eforvaltningsløsninger. Altinn (BR) eid og MinSide (Difi) Videreutvikling

Detaljer

Interoperabilitet i et samfunnsperspektiv

Interoperabilitet i et samfunnsperspektiv Interoperabilitet i et samfunnsperspektiv Terje Grimstad Altinn brukerforum Oslo, 27. november 2009 Karde AS Innovasjon, rådgivning og ledelse Semicolon Semantisk og organisatorisk interoperabilitet i

Detaljer

Styringsgruppen Nasjonalt senter for e-helseforskning (NSE) Referat

Styringsgruppen Nasjonalt senter for e-helseforskning (NSE) Referat Styringsgruppen Nasjonalt senter for e-helseforskning (NSE) Referat Møte 2/2016 Dato 24. juni 2016 Tid 12.30 14.30 Sted Clarion Hotel The Edge, Tromsø Medlemmer til stede Medlemmer Forfall Observatører

Detaljer

Semantikk og Informasjonsarkitektur. Geir Myrind, SITS Planlegging Arkitektur

Semantikk og Informasjonsarkitektur. Geir Myrind, SITS Planlegging Arkitektur Semantikk og Informasjonsarkitektur i Skatteetaten Geir Myrind, SITS Planlegging Arkitektur Enraged cow injures farmer with axe Bakgrunn og tildeling for prosjektet I regjeringens arbeid med fornying

Detaljer

Opplever næringslivet at det samarbeides på tvers i forvaltningen?

Opplever næringslivet at det samarbeides på tvers i forvaltningen? Opplever næringslivet at det samarbeides på tvers i forvaltningen? NAV SKD Altinn Regelhjelp SSB Min Side Brreg Standardkostnadsmod ellen Elmer eid Dette er NHO Norges største nærings- og arbeidsgiverorganisasjon

Detaljer

Veikart for nasjonale felleskomponenter

Veikart for nasjonale felleskomponenter Sesjon 3A Veikart for nasjonale felleskomponenter Nokios 2014 30.10.14 vidar.holmane@difi.no Introduksjonen Felleskomponenter som tema 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Hva det handler om Noen digitale tjenester

Detaljer

Prioriteringsnotat 2016

Prioriteringsnotat 2016 Prioriteringsnotat 2016 1 Oppsummering Difi er ansvarlig for å forvalte et sett med anbefalte og obligatoriske IT-standarder i offentlig sektor. Det skal sikre alle brukere tilgang til offentlig informasjon

Detaljer

Metoder for bedre samhandling. erfaringer fra Semicolon

Metoder for bedre samhandling. erfaringer fra Semicolon Metoder for bedre samhandling erfaringer fra Semicolon Norstella/RNeF-seminar Oslo, 27. august 2009 Terje Grimstad, Karde Karde AS Innovasjon, rådgivning og ledelse Innhold 1. Litt om Semicolon-prosjektet

Detaljer

Oppsummering fra Workshop om IT-standarder Vika konferansesenter 12. november 2010. 25. møte i Standardiseringsrådet 22. og 23.

Oppsummering fra Workshop om IT-standarder Vika konferansesenter 12. november 2010. 25. møte i Standardiseringsrådet 22. og 23. Oppsummering fra Workshop om IT-standarder Vika konferansesenter 12. november 2010 25. møte i Standardiseringsrådet 22. og 23. november 2010 Nøkkeltall 25 påmeldte deltakere 22 forskjellige virksomheter

Detaljer

Digitalisering og deling i kommunal sektor

Digitalisering og deling i kommunal sektor Digitalisering og deling i kommunal sektor 31.oktober 2013 Kirsti Kierulf Programleder KommIT Trude Andresen Områdedirektør KS forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og nyskapende

Detaljer

Modernisering av folkeregisteret Semicolon II samhandlingsarena 25. mai 2011

Modernisering av folkeregisteret Semicolon II samhandlingsarena 25. mai 2011 Modernisering av folkeregisteret Semicolon II samhandlingsarena 25. mai 2011 Boris Schürmann (SKD) Agenda 1. Dagens situasjon 2. Samfunnsutvikling og trender 3. Utfordringer 4. Status quo 5. Modernisering

Detaljer

Prosjektveiviseren.no fokus på gevinstrealisering

Prosjektveiviseren.no fokus på gevinstrealisering Prosjektveiviseren.no fokus på gevinstrealisering 02.06.10 Ved Jens Nørve Direktoratet for forvaltning og IKT Hva er problemet? Endring - Felles utfordring for offentlig sektor Statlige departementer

Detaljer

Norsk modell for informasjonsutveksling

Norsk modell for informasjonsutveksling Norsk modell for informasjonsutveksling Terje Grimstad Prosjektleder Semicolon, Karde AS Sesjon 3C - Hva skal til for at offentlige virksomheter utnytter og deler informasjon mer effektivt? NOKIOS 2013

Detaljer

Standard for begrepskoordinering

Standard for begrepskoordinering Standard for begrepskoordinering Versjon/dato: 1.0 / 2013-02-13 Denne versjonen: Siste versjon er tilgjengelig fra: Spørsmål og kommentarer rettes til: standard@difi.no Om dokumentet Standard for begrepskoordinering

Detaljer

ELMER for innbyggerskjemaer? Anbefalinger til Standardiseringsrådet

ELMER for innbyggerskjemaer? Anbefalinger til Standardiseringsrådet ELMER for innbyggerskjemaer? Anbefalinger til Standardiseringsrådet 02.06.10 ELMER for innbyggerskjemaer Skal ELMER gjøres til obligatorisk/anbefalt forvaltningsstandard for offentlige skjemaer på Internett,

Detaljer

Hva skal prioriteres på helseområdet nå?

Hva skal prioriteres på helseområdet nå? Hva skal prioriteres på helseområdet nå? Kort presentasjon av KNUIT kommunesektorens prioriteringsorgan (deretter innspill og diskusjon) Nasjonalt utvalg for IT-prioriteringer i helse- og omsorgssektoren

Detaljer

Arbeidsgruppas behandling av rapporten

Arbeidsgruppas behandling av rapporten Arbeidsgruppas behandling av rapporten Redigerbare dokumentformater Anbefaling om sammensetning produsert av Bouvet ASA Innledning Bouvet ASA har på oppdrag fra Standardiseringssekretariatet gjort en utredning

Detaljer

Informa(onsförvaltning och utbyte av informa(on i offentlig sektor

Informa(onsförvaltning och utbyte av informa(on i offentlig sektor Informa(onsförvaltning och utbyte av informa(on i offentlig sektor Terje Grimstad Karde AS Prosjektleder Semicolon Sundsvall 42 16. oktober 2013 Karakteris@kk Offentlige administrasjon er en informasjonsfabrikk.

Detaljer

Nye felles løsninger for eid i offentlig sektor

Nye felles løsninger for eid i offentlig sektor Nye felles løsninger for eid i offentlig sektor BankID konferansen 2010 Tor Alvik Tor.alvik@difi.no Difi skal Bidra til å utvikle og fornye offentlig sektor Styrke samordning og tilby fellesløsninger Målet

Detaljer

Stig Hornnes Rådgiver - FAD 19. April 2012

Stig Hornnes Rådgiver - FAD 19. April 2012 Stig Hornnes Rådgiver - FAD 19. April 2012 Bort fra papir Innbyggerne skal få én digital postkasse varsel på sms eller e-post slippe å oppgi opplysninger flere ganger trygg og god elektronisk ID offentlige

Detaljer

Elektronisk samhandling er viktig!

Elektronisk samhandling er viktig! Elektronisk samhandling er viktig! Interoperabilitet sømløs overføring av informasjon mellom ulike IT-systemer er den mest sentrale utfordringen for bedrifter i dag. Manglende interoperabilitet er den

Detaljer

Felleskomponenter. Samhandlingsarena - Semicolon 2 Bjørn Holstad 16.9.2013

Felleskomponenter. Samhandlingsarena - Semicolon 2 Bjørn Holstad 16.9.2013 Felleskomponenter Samhandlingsarena - Semicolon 2 Bjørn Holstad 16.9.2013 Målbildet i st. meld. 17 (2006) Forslag til fellestjenester og felleskomponenter Autentisering (eid) og autorisering Samtrafikknav

Detaljer

Samordning av domenekunnskap i offentlig sektor. Geir Myrind, SITS Planlegging Arkitektur Frokostseminar 15.03.16

Samordning av domenekunnskap i offentlig sektor. Geir Myrind, SITS Planlegging Arkitektur Frokostseminar 15.03.16 Samordning av domenekunnskap i offentlig sektor Geir Myrind, SITS Planlegging Arkitektur Frokostseminar 15.03.16 Once only Skatteetaten tittel på presentasjonen 18.03.2016 2 Skatteetaten tittel på presentasjonen

Detaljer

Versjon 1.0 29.06.2012

Versjon 1.0 29.06.2012 Revisjonsvurdering standarder for redigerbare dokumenter Versjon 1.0 29.06.2012 Innholdsfortegnelse 2 Innledning 2 3 Bakgrunn 3 4 Alternative krav til standarder på området 5 Alternativ 0. Beholde dagens

Detaljer

Møtedato Tid Møtested 05.03.2014 10:00 15:00 Park Inn Airport Hotel, Gardermoen

Møtedato Tid Møtested 05.03.2014 10:00 15:00 Park Inn Airport Hotel, Gardermoen MØTEREFERAT Møtedato Tid Møtested 05.03.2014 10:00 15:00 Park Inn Airport Hotel, Gardermoen Deltakere Fravær Referat sendes Referent Bjørn Larsen, Kristin Bang, Kjell Arne Grøtting, Morten Laudal, Inger

Detaljer

Hva løser ID-porten?

Hva løser ID-porten? Eksempler på sentrale tiltak Hva løser ID-porten? Avdelingsdirektør Tone Bringedal tbr@difi.no Digitalt førstevalg Uttrykker høye ambisjoner Fra papirbasert til elektroniske tjenester Gir store gevinster

Detaljer

Samhandling i helsesektoren

Samhandling i helsesektoren Semicolon Samhandlingsarena, møte nr 6 Helsedirektoratet i Oslo 24. januar 2013 Hvorfor Semicolon Hovedmål: Bedre samhandling i offentlig sektor Begrunnelse: Bedre samhandling skaper bedre og mer treffsikre

Detaljer

Standard for begrepskoordinering

Standard for begrepskoordinering Standard for begrepskoordinering Versjon/dato: 0.85/2012-12-12 Denne versjonen: [permanent URL kommer senere] Siste versjon er tilgjengelig fra: [permanent URL kommer senere] Spørsmål og kommentarer rettes

Detaljer

e-dialoger Framtidens eforvaltning eller.?

e-dialoger Framtidens eforvaltning eller.? 1 e-dialoger Framtidens eforvaltning eller.? NOKIOS 21. September 2011 Rune Gløersen Fagdirektør, IT og statistiske metoder Statistisk sentralbyrå 1 Utvikling i bruken av ALTINN SAM- HANDLE SAM- ORDNE

Detaljer

Forstudie innføring av unike identifikatorer for studier i Norge. André Løvik Prosjektleder Utdanning.no ved Senter for IKT i utdanningen

Forstudie innføring av unike identifikatorer for studier i Norge. André Løvik Prosjektleder Utdanning.no ved Senter for IKT i utdanningen Forstudie innføring av unike identifikatorer for studier i Norge André Løvik Prosjektleder Utdanning.no ved Senter for IKT i utdanningen Føringer for prosjektet Senter for IKT i utdanningen har i sin virksomhetsplan

Detaljer

Strategi for eid og e-signatur i offentlig sektor. KS regionale informasjonsseminarer om IKT-politikk og IKT-utvikling

Strategi for eid og e-signatur i offentlig sektor. KS regionale informasjonsseminarer om IKT-politikk og IKT-utvikling Strategi for eid og e-signatur i offentlig sektor KS regionale informasjonsseminarer om IKT-politikk og IKT-utvikling Hvorfor ny strategi for eid og e-signatur? Kravspesifikasjon for PKI i offentlig sektor

Detaljer

for prosjektet Digital kontaktinformasjon og fullmakter for virksomheter planleggingsfasen

for prosjektet Digital kontaktinformasjon og fullmakter for virksomheter planleggingsfasen Faseplan for prosjektet Digital kontaktinformasjon og fullmakter for virksomheter planleggingsfasen Denne fylles ut ved behandling. Prosjektnummer: Saksnummer: Versjon 1.0 11.11.2015 Behandlet dato: Behandlet

Detaljer

Revisjonsnotat høsten 2015

Revisjonsnotat høsten 2015 Revisjonsnotat høsten 2015 1 Innledning Difi har ansvaret for å vedlikeholde en liste over anbefalte og obligatoriske IT-standarder for kommunikasjon med og i forvaltningen. En viktig del av forvaltningsprosessen

Detaljer

Kommunesektorens felles satsning på IKT. NOKIOS 1. november 2012 Trude Andresen Direktør KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Kommunesektorens felles satsning på IKT. NOKIOS 1. november 2012 Trude Andresen Direktør KS Forskning, innovasjon og digitalisering Kommunesektorens felles satsning på IKT NOKIOS 1. november 2012 Trude Andresen Direktør KS Forskning, innovasjon og digitalisering Hvorfor en samordnet IKT-utvikling? Fordi det handler om å levere gode

Detaljer

Nasjonal strategi for metadata. Midtveisrapport

Nasjonal strategi for metadata. Midtveisrapport Nasjonal strategi for metadata Midtveisrapport 15. juni 2010 Alle data det offentlige forvalter skal være beskrevet på en strukturert måte, og beskrivelsene skal være tilgjengelige Innhold 1 Oppsummering...

Detaljer

Digital kommunikasjon som hovedregel endringer i eforvaltningsforskriften

Digital kommunikasjon som hovedregel endringer i eforvaltningsforskriften Vår saksbehandler Simon Kiil Vår dato Vår referanse 2013-09-10 A03 - S:13/02202-5 Deres dato Deres referanse 2013-06-11 13/1249 Antall vedlegg Side 1 av 5 Fornyings-, administrasjonskirkedepartementet

Detaljer

KS Resultat XML. Line Richardsen, KS Per Myrseth, DNV & Semicolon

KS Resultat XML. Line Richardsen, KS Per Myrseth, DNV & Semicolon KS Resultat XML Line Richardsen, KS Per Myrseth, DNV & Semicolon Prosjekt for standardisert integrasjon mellom IKT-systemer i kommunesektoren Asker og Bærum piloten Hvem er med? Asker kommune med leverandørene

Detaljer

Regelverk. Endringer i regelverk for digital forvaltning

Regelverk. Endringer i regelverk for digital forvaltning Regelverk Endringer i regelverk for digital forvaltning Offentlig sektors dataforum Oslo 28. november 2013 Nina Fladsrud Sikkerhet, robusthet og personvern rege Sikkerhet, robusthet og personvern Digital

Detaljer

Oppsummering fra prioriteringsworkshop

Oppsummering fra prioriteringsworkshop Oppsummering fra prioriteringsworkshop Prioriteringsworkshop 2011 19. oktober arrangerte Difi en åpen prioriteringsworkshop om IT-standarder. Det foreligger en rekke forslag til anvendelsesområder som

Detaljer

Agenda Samhandlingsarena 19.9 Innovasjon i offentlig sektor er det mulig?

Agenda Samhandlingsarena 19.9 Innovasjon i offentlig sektor er det mulig? Agenda Samhandlingsarena 19.9 Innovasjon i offentlig sektor er det mulig? Innledende foredrag fra 10 til 12. Møteleder Frode Ettesvoll, More AS Orientering om Semicolon II v/ daglig leder Karde og prosjektleder

Detaljer

Standardiseringsrådsmøte. 1. nov. 2013

Standardiseringsrådsmøte. 1. nov. 2013 Standardiseringsrådsmøte 1. nov. 2013 Agenda Godkjenning agenda (beslutningssak) Meldingsutveksling internt i forvaltningen (diskusjonssak) Erfaringer ved bruk av Togaf (diskusjonssak) Arkitekturbeskrivelse

Detaljer

Status for arbeidet med Referansemodell for elektronisk samhandling i og med offentlig forvaltning. Rammeverk for interoperabilitet

Status for arbeidet med Referansemodell for elektronisk samhandling i og med offentlig forvaltning. Rammeverk for interoperabilitet Status for arbeidet med Referansemodell for elektronisk samhandling i og med offentlig forvaltning Arne-Jørgen Berre SINTEF Arne.J.Berre@sintef.no Rammeverk for Rammeverk for Referansemodeller Referansemodell

Detaljer

Offentlig digitalisering i siget

Offentlig digitalisering i siget Offentlig digitalisering i siget BankID-seminaret Hans Christian Holte, Difi 35 minutter tre tema Offentlig digitalisering Felles løsninger BankID I siget I siget? Dato Direktoratet for forvaltning og

Detaljer

Høringssvar rapporten Felles IKT-arkitektur i offentlig sektor

Høringssvar rapporten Felles IKT-arkitektur i offentlig sektor Fornyings- og administrasjonsdepartementet postmottak@fad.dep.no Vår dato Vår referanse 18.09.08 2008/305 Deres dato Deres referanse 25.06.2008 200701034 Saksbehandler: MNL Høringssvar rapporten Felles

Detaljer

Elektronisk faktura. Direktoratet for forvaltning og IKT. Avd. for offentlige anskaffelser. Jens Aabol

Elektronisk faktura. Direktoratet for forvaltning og IKT. Avd. for offentlige anskaffelser. Jens Aabol Elektronisk faktura Avd. for offentlige anskaffelser Jens Aabol Hvem er Difi Difi er et direktorat underlagt FAD - Fornyings, administrasjon og kirkedepartementet. Difi får sine oppgaver fra FAD FAD får

Detaljer

Standardiseringsrådsmøte #4 i 2015. 12. November 2015

Standardiseringsrådsmøte #4 i 2015. 12. November 2015 Standardiseringsrådsmøte #4 i 2015 12. November 2015 Agenda 10:00-10:10 Godkjenning agenda (beslutningssak) 10:10 11:00 Revisjon av referansekatalogen høsten 2015 (beslutningssak) 11:00 11:45 Standard

Detaljer

Med standarder som virkemiddel

Med standarder som virkemiddel Med standarder som virkemiddel Tristan Rolstad, leder Virksomhetsarkitektur Øystein Aanrud, virksomhetsarkitekt ekommune 2013 17.09.2013 Agenda Standardisering Interoperabilitet Standardisering og arkitektur

Detaljer

Overordnede ITarkitekturprinsipper. sektor. Versjon 2.1 Direktoratet for forvaltning og IKT 17. september 2012

Overordnede ITarkitekturprinsipper. sektor. Versjon 2.1 Direktoratet for forvaltning og IKT 17. september 2012 Overordnede ITarkitekturprinsipper for offentlig sektor Versjon 2.1 Direktoratet for forvaltning og IKT 17. september 2012 Innhold Om prinsippene... 3 Tjenesteorientering... 5 Interoperabilitet... 6 Tilgjengelighet...

Detaljer

Samordning, samarbeid og samhandling

Samordning, samarbeid og samhandling Samordning, samarbeid og samhandling IKT som virkemiddel for effektivisering og bedre tjenester i og med offentlig forvaltning - Hvordan møter vi utfordringene? Statssekretær Tone Toften Fornyings-, administrasjons-

Detaljer

Effek8v Kommune Glade innbyggere Godt Næringsliv

Effek8v Kommune Glade innbyggere Godt Næringsliv Effek8v Kommune Glade innbyggere Godt Næringsliv 1. Den digitale Kommune er med i en digital symfoni 2. Den effek8ve og samhandlende kommune har selvbetjente innbyggere og næringsliv Vi samhandler og nå

Detaljer

IHE i Norge. Petter Østbye. Adm. dir. Sectra Norge AS. Medforfattere: Espen Møller, Roald Bergstrøm, Aslak Aslaksen

IHE i Norge. Petter Østbye. Adm. dir. Sectra Norge AS. Medforfattere: Espen Møller, Roald Bergstrøm, Aslak Aslaksen IHE i Norge Petter Østbye Adm. dir. Sectra Norge AS Medforfattere: Espen Møller, Roald Bergstrøm, Aslak Aslaksen Doc. No/Page 1(xx) Innhold Introduksjon Føringer innenfor informasjonsutveksling Utfordringen

Detaljer

Pilotprosjekt: Kommunereform og praktiske konsekvenser i en digital virkelighet

Pilotprosjekt: Kommunereform og praktiske konsekvenser i en digital virkelighet Pilotprosjekt: Kommunereform og praktiske konsekvenser i en digital virkelighet Prosjektleder Unn Disch Kihle og IT-direktør Olav Petter Aarrestad Dagsorden 1. Generelt om kommuneregulering 2. Behov for

Detaljer

Semantikkregisteret for elektronisk samhandling (SERES): I hvilken grad er personvernet en hindring?

Semantikkregisteret for elektronisk samhandling (SERES): I hvilken grad er personvernet en hindring? Semantikkregisteret for elektronisk samhandling (SERES): I hvilken grad er personvernet en hindring? NOKIOS onsdag 15. oktober 2008 Ståle Rundberg Direktør Erik Fossum Info-stab Plan- og og utviklingsavdelingen

Detaljer

Avmystifisere internkontroll/styringssystem - informasjonssikkerhet

Avmystifisere internkontroll/styringssystem - informasjonssikkerhet Avmystifisere internkontroll/styringssystem - informasjonssikkerhet Difis veiledningsmateriell Jan Sørgård, seniorrådgiver Difi Difi Visjon: Vi utvikler offentlig sektor Digitalisering Anskaffelser Organisering

Detaljer

Prosjektmandat Hovedprosjekt. Informasjonssikkerhet

Prosjektmandat Hovedprosjekt. Informasjonssikkerhet Prosjektmandat Hovedprosjekt Informasjonssikkerhet Side 2 av 6 Innhold 1 Innledning...3 2 Mål og rammer...3 2.1 Mål... 3 2.2 Rammer... 4 3 Omfang og avgrensning...4 4 Organisering...4 5 Beslutningspunkter

Detaljer

DigIT DoIT KommIT Digitalt førstevalg - Hvordan kommunene skal nå målet. Solrunn Hårstad Medlem KSave

DigIT DoIT KommIT Digitalt førstevalg - Hvordan kommunene skal nå målet. Solrunn Hårstad Medlem KSave DigIT DoIT KommIT Digitalt førstevalg - Hvordan kommunene skal nå målet Solrunn Hårstad Medlem KSave AGENDA KommIT på 1 2 3 Velferdsteknologi - Hva skjer nå KS KommIT er et KS-program for IKT-samordning

Detaljer

Utkast til prioriteringsnotat 2012 - v0.6

Utkast til prioriteringsnotat 2012 - v0.6 Utkast til prioriteringsnotat 2012 - v0.6 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Prioritering av forslag... 3 1.3 Metodikk for prioritering 2012... 3 1.3.1 Prioriteringsprosessen...

Detaljer

Samordnet næringsapparat Dato: 08.09.15

Samordnet næringsapparat Dato: 08.09.15 MØTEREFERAT! Samordnet næringsapparat Dato: 08.09.15 Sted: Kongsberg Næringsforums selskap Tid: 09:30-12:00 Møteleder: Håvard Fossbakken Referent: Håvard Fossbakken 1 Sak 27/15: Referat Godkjenning av

Detaljer

PORTEFØLJESTYRING. og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT. www.telemark.no

PORTEFØLJESTYRING. og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT. www.telemark.no PORTEFØLJESTYRING og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT Det skjer ikke av seg selv NOEN må ville Skal vi lykkes! I TFK strategirådgiver og stabssjef Forankring Forankring i egne styringsdokumenter

Detaljer

Nasjonalt e-helsestyre

Nasjonalt e-helsestyre Nasjonalt e-helsestyre Til Dato Saksnummer Type Møte 1/16 11.02.2016 2/16 Godkjenning Fra Saksbehandler Christine Bergland Inga Nordberg Konstituering av Nasjonalt e-helsestyre Forslag til vedtak Nasjonalt

Detaljer

Standarder for publisering av nettleserbaserte tjenester

Standarder for publisering av nettleserbaserte tjenester Standarder for publisering av nettleserbaserte tjenester Standardiseringsrådsmøte #2 2015 21.05.2015 Rådets tidligere beslutning På septembermøte ønsket rådet at HTML ble gjort til anbefalt standard for

Detaljer

IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse

IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse Bjørn Astad Gardermoen, 9. februar 2012 Bakgrunn Innst. 212 S (2009-2010) Det tas sikte på å legge frem stortingsmelding om helsetjenester i en

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Kort om Nasjonal IKT HF etablert 2014 STRATEGISK ENHET Nasjonal

Detaljer

Samhandling i offentlig sektor - Hva blir bidraget fra Semicolon II?

Samhandling i offentlig sektor - Hva blir bidraget fra Semicolon II? Samhandling i offentlig sektor - Hva blir bidraget fra Semicolon II? Terje Grimstad, Karde AS Åpent frokostmøte om åpne data og elektronisk samhandling NorStella og Ressursnettverk for eforvaltning Oslo,

Detaljer