Arkivstandarder MODARK hos Arkivverket Arkivverket v/espen Joranger

Transkript

1 Standardiseringsrådets møte # Referat Standardiseringsrådet - møte # Sted og tid: Difi Oslo, tirsdag 11 desember kl 09:00 13:30 Agenda Tid Sak Ansvarlig 0900 Velkommen og godkjenning av referat og agenda Sekretariatet Forslag til nye eller reviderte forvaltningsstandarder Forslag til revidert standard for begrepsbeskrivelser og nye standarder for utveksling av begrepsbeskrivelser ELMER og skjema på offentlige nettsider forslag om avvikling av standard Anbefalt standard for transportsikring av epost høringsoppsummering og konklusjon 1050 Lunsj Informasjons- og drøftingssaker Status - Forslaget om opprettelse av Arkitektur- og standardiseringsråd Kompetansesenter for begrepsanalyse og definisjonsarbeid v/jim J. Yang BRREG v/harri Alavillamo Kompetansesenter Grunnleggende datakommunikasjon v/håkon Styri Sekretariatet Arkivstandarder MODARK hos Arkivverket Arkivverket v/espen Joranger Prioriteringer og planer for 2019 Sekretariatet 1315 Eventuelt Deltakere Virksomhet og navn Tilstede Fravær Faste medlemmer Arkivverket Bent Vangli X KS Ingeborg Berge X Kartverket Magnus Karge X Oslo kommune Per Kjetil Grotnes X NAV Line Langlo Spongsveen X NAV John Martin Furseth X Skatteetaten Hans Erik Gravdahl Sørensen X E-helse Thomas Tveit Rosenlund X Brønnøysundregistrene (BR) Geir Ørnulf Olsen X SSB Trygve Falch X Norstella Jon Arve Risan X KMD Sidsel Tønnesen X

2 Standard Norge Erik Winther X Sekretariatet (Difi) Rune Karlsen (møteleder) X Sekretariatet (Difi) Karete Hvidsten (referent) X Deltakere i forbindelse med sakene Saker Difi Jim J. Yang Brønnøysundregistrene Harri Alavillamo Difi Siv Bianca Kjosås og Dagfinn Rømen Difi Håkon Styri Difi Trond Os Haare Arkivverket Espen Joranger Arkivverket Joachim Fugleberg Hovedpunkter og oppsummering Velkommen til Standardiseringsrådets møte #4 / deltakere møtte. I tillegg stilte referent og presentasjonsholdere. Forslag til nye eller reviderte forvaltningsstandarder: Forslag til revidert standard for begrepsbeskrivelser og nye standarder for utveksling av begrepsbeskrivelser Ansvarlig: Kompetansesenter for begrepsanalyse og definisjonsarbeid v/jim J. Yang NorStella understreker viktigheten av offentlig-privat samarbeid når det gjelder digitalisering, inkludert begrepsarbeid. Privat sektor må få bidra i høringer da man ikke bør projisere offentlig handling ned på privat sektor. Konseptvalgutredningen for deling av data anerkjenner offentlig-privat samarbeid. Tidsdimensjonen i begrepsdefinisjoner er viktig for historiske sammenligninger; definisjoner kan endre seg over tid. Dette aspektet er dekket i begrepsstandardene. Standardiseringsrådet er enig med høringsuttalelsen om at det er for få representanter fra kommunene i arbeidsgruppen for begrepsstandarder. Kompetansesenteret påpeker at Difi prøver å få med kommunene og er i dialog med KS. Hvem sitt ansvar er det å få med kommunene KS eller Difi? Engasjement for hvem som tar initiativ etterlyses. Kommunene har ikke én felles stemme utad. Bør også forklares hva som er forskjellen på de to tekniske standardene Skos og TBX. Arkivverket: når kommer fellesløsningen? Må forklares grundig. Må komme i gang med en måte å gjøre det på, skille mellom måte og innhold. Hva er forskjell TBX og Skos for fordeler og ulemper? Bør forklares. Kompetansesenteret understreker at det er mulig å «mappe» de to tekniske standardene felt for felt slik at det ikke blir informasjonstap. Oppsummering fra Standardiseringsrådets leder

3 Konklusjon: Standardiseringsrådet støtter innstilling til endring i standarder og oppdatering av bruksområdet i Referansekatalogen aktivt ELMER og skjema på offentlige nettsider forslag om avvikling av standard Ansvarlig: BRREG v/harri Alavillamo Brønnøysundregisterets forslag er at ELMER avvikles som obligatorisk standard og Difi ivaretar ansvaret for å inkludere ELMER i regelsettet og den generelle praksisen for universell utforming. Tilsyn for universell utforming av IKT (v/difi Dagfinn Rømen og Siv Bianca Kjosås) har gjort en innledende sammenligning av ELMER 3 og krav til universell utforming (Retningslinjer for tilgjengelig webinnhold - WCAG 2.0), noe som viser at ca én tredjedel av kravene i ELMER er dekket av WCAG 2.0. Tilsynet poengterer at forskriften om universell utforming gjelder for både offentlig og privat sektor, mens ELMER er kun for offentlig. Sekretariatet informerer at man er i startfasen på dette arbeidet og at det ikke er vurdert ferdig. Ønsker innspill fra rådet om hvordan ELMER skal avvikles og dekkes andre steder. Er det greit at ELMER forsvinner, hvilke konsekvenser har det? Flere poengterer at dialogdimensjonen ved ELMER vil falle bort. Nav sier at ved å fjerne ELMER kan man miste den måten man kommuniserer med brukerne på og det brukervennlige i dialogene. Det er en restmengde som har betydning for brukeren og som burde være ivaretatt. Dette aspektet kan kanskje heller uttrykkes som beste praksis eller veileder som supplerer universell utforming. Burde ikke bli borte. Brukerdesign som fag har tatt over rollen som ELMER generelt har hatt. Et aspekt er forskriften en idé er å flytte ELMER fra obligatorisk til anbefalt for å starte langsiktig utfasing. Kan erstattes med en blanding av universell utforming og brukerdesign. Ca én tredjedel er felles mellom ELMER og WCAG 2.0 viktig å ha en eier av området, ikke jobbe i to leire, samt å gå gjennom resten og sørge for at det blir ivaretatt andre steder. Oslo kommune tror ikke ELMER overlever. Alternativt døpe ELMER om til en annen form for digital dialog ivareta faget og etablere noen retningslinjer eller veiledere. Kan ikke ha ELMER anbefalt i referansekatalogen i 2-3 år til. I praksis kommer ingen til å gå i den retning. Nav understreker at «anbefalt» er et sterkt ord som betyr mer, dvs. hvis virksomheter ikke bruker standarden må det oppgis en grunn. Enig med Oslo kommune i å si at dette ikke er lenger obligatorisk eller anbefalt, men at det er ingenting i veien for å bruke den. Man kan opplyse i Referansekatalogen at ELMER er for eksempel «under utfasing» - må i så fall finne ut hva eksakt det skal stå i Referansekatalogen og hvordan. Nav foreslår å understreke i katalogen at bruksområdet er for løsninger som er bygd etter standarden. En riktigere vei å gå er bruksveiledere heller enn å kjøre på med standarder. Etter tilsynets vurdering, er det ikke aktuelt å ta inn ELMER 3 som en standard i forskrift om universell utforming av ikt. For de resterende to tredjedelene som ikke er dekket av WCAG, bør det skaffes en oversikt over hva det er relevant å beholde og eventuelt bytte ut med andre standarder. For øvrig opplyser tilsynet at det pågår en prosess med å oppdatere forskrift om universell utforming av ikt til å innarbeide EUs direktiv om tilgjengelige nettsteder og applikasjoner i

4 offentlig sektor (Webdirektivet WAD). Standarden i WAD er EN , som igjen viser til WCAG 2.1. Oppsummering fra Standardiseringsrådets leder Konklusjon: Forslag om avvikling av ELMER støttes, men må sørge for at de resterende 2/3 av innholdet blir dekket. Sekretariatet skal sette seg ned og finne ut hvordan man bør angripe dette. Tar gjerne imot flere bidragsytere. Jobbe med forskriftsendring som første steg Anbefalt standard for transportsikring av epost høringsoppsummering og konklusjon Ansvarlig: Kompetansesenter Grunnleggende datakommunikasjon v/håkon Styri Kompetansesenteret bemerker at standarden RFC 8461 «SMTP MTA Strict Transport Security» er for fersk til å ta stilling til. Arkivverket påpeker at dette er et mulig dilemma i rådet når skal man velge standarder? Stor dynamikk innenfor fagområdet gjør det vanskelig å velge riktig standard. Hvis valg av standard feiler er det viktig å vite konsekvensene. Alternativ 3 bør være anbefalt, ikke obligatorisk, grunnet bevegelser i markedet. Vedrørende RFC 8461: Microsoft og Google gir markedskraft; måten man presser markedet på oss som virksomheter/kunder kan presse, men tar tid å få snudd markedet. Det offentlige i Norge har ikke landet på én standard. DANE er det som ligger som aktuelt alternativ i flere EU-land. Det er et møte i Nederland denne uka vedrørende dette. Man vet ennå ikke utfallet og må gjette litt. Arkivverket foreslår å følge EU for tyngde er vi to dager for tidlig ute for å diskutere dette? Disse standardene spiller sammen; ekskluderer ikke hverandre, kan brukes sammen uten problemer «worst-case scenario» er å anbefale begge, på grunn av de store kostnadene det medfører. Hvis det er store økonomiske konsekvenser for en bedrift er det et argument å bruke for å vente med å implementere standarder. Kompetansesenteret ytrer at det vil være konkurransevridende hvis man dropper DANE til fordel for Microsoft og Google en konkurransevridning som ikke er ønsket i offentlig sektor. Men å ikke implementere DANE fordi Microsoft og Google gir samme beskyttelse er en god begrunnelse for ikke å følge standarden, og vi må dermed følge med på hvordan markedet utvikler seg. For Nav er det kostnader involvert i og med at det kreves oppgradering til utstyr som kan henge med på markedet og implementere anbefalte standarder. Kompetansesenteret anbefaler å få standarden inn i Referansekatalogen så snart som mulig; kan ikke vente i mange år på en felles global løsning. Det er ikke akseptabelt å ha sikkerhetsmessige sårbarheter. Nav ytrer at det er viktig å holde åpent for at det er dynamikk i markedet «vi har valgt denne standarden nå, men det kan endre seg». Sekretariatet foreslår at det kan stå kommentar eller tekst i Referansekatalogen om dette. Arkivverket spør seg hvordan vil det bli oppfattet av virksomheter. Oppsummering fra Standardiseringsrådets leder Standardiseringsrådet støtter kompetansesenteret i forslaget om alternativ 3. Enighet om å ikke vente på videre avklaringer i EU for å velge standard.

5 Informasjons- og drøftingssaker: Status Forslaget om opprettelse av Arkitektur- og standardiseringsråd Ansvarlig: Difi - Avd for Digital strategi og samordning v/trond Os Haare Arkitektur- og standardiseringsrådet vil få forslag til mandat i januar Trond håper rådet vil være opprettet før sommeren. Standardiseringsrådet vil få mulighet til å gi innspill på utkast til mandat og forslag til rådsmedlemmer. Arkivverket ytrer at arkitektur har et bredt nedslagsfelt som muligens krever større representasjon i rådet. Kan vi være flere? Diskusjon rundt det organisatoriske ved det nye rådet. Sekretariatet har tidligere konkludert at samarbeid med Skate er ønskelig, men ikke at Skate skal styre rådet. Difi er fellesnevner for både Skate og Arkitektur- og standardiseringsrådet. Videre diskusjon rundt hvordan standardisering og arkitektur henger sammen. Forslag om at arkitektur kan være en undergruppe til rådet og komme med innspill. Tas ikke til følge fordi arkitektur er ansett som noe annet enn standarder. Oppsummering: Standardiseringsrådet tar informasjonen til etterretning Arkivstandarder MODARK hos Arkivverket Ansvarlig: Arkivverket v/espen Joranger Lagring av materiale er litt gårsdagens måte å tenke på viktigere at det er tilgjengelig. Anerkjennelse av når standarder ikke er forvaltet internt er mye overlatt til systemleverandørene. Nav ytrer at avleveringer til arkivdepot er såpass langt framme i tid at ikke er en del av konkurransegrunnlaget i anskaffelse. Arkivverket opplyser at avleveringer vanligvis skjer hvert femte eller tiende år. Forslag om å få leverandørene til å skreddersy for API og tjenestegrensesnitt for at virksomheter skal å slippe å bruke ressurser på integrasjoner. Arkivverket erkjenner problemområdene rundt internt standardarbeid og har igangsatt konkrete tiltak som Forvaltningsforumet, begynt å gå gjennom standardene samt bygge opp kompetanse rundt hver enkelt standard og rigge organisasjonen for å kunne forvalte standarder. Tidkrevende prosess skjer ikke over natta trenger ressurser og solid forankring. Risikoen ved å ikke forvalte og gi støtte og verktøy for standarder er at folk slutter å bruke standarden.

6 Oppsummering: Standardiseringsrådet tar informasjonen til etterretning Prioriteringer og planer for 2019 Ansvarlig: Sekretariatet Internasjonalt standardiseringsarbeid: Det et ønske utenfra om at det offentlige bidrar i blant annet ISO/IEC JTC1/SC7 Software and Systems Engineering. Sekretariatet tar gjerne imot forslag fra Standardiseringsrådet og Standard Norge på konkrete personer som kan bidra der, enten fra deres virksomhet eller annen offentlig virksomhet. Difi har ikke den rette kompetansen til å bidra. Enighet om at store offentlige virksomheter som Skattedirektoratet og Brønnøysundregisteret har kompetente ansatte som kan bidra. Anskaffelser: Norstella orienterer om dialogen som er etablert mellom dem og anskaffelsesmiljøet i Difi og nevner i den sammenheng nettverket Nordic Operator Forum som har forgreininger i andre europeiske land og at det skjer mye positivt der. Beskrivelse av datasett og datakataloger: Spørsmål om hvorfor det er behov for revidering av standard for beskrivelse av datasett og datakataloger (DCAT-AP-NO). Behov for revidering springer ut fra revideringen standardpakken for begrepsarbeid samt at standarden ikke har vært revidert siden Ressurser: Det blir stilt spørsmål om sekretariatets ressurser i Rune forklarer at sekretariatet vil arbeide sammen med SKATE-sekretariatet og at dette blir en forsterkning. Ressurser fra Difis arkitekturgruppe vil også involveres i arbeidet med det utvidede rådet. Utredningsarbeid blir hovedsakelig utført av kompetansesentrene og vil ikke kreve ekstra ressurser av sekretariatet. Generell enighet og ingen videre forslag til prioriteringer og planer for Oppsummering: Standardiseringsrådet tar informasjonen til etterretning. Eventuelt Ingen punkter ble presentert under eventuelt. Møter i 2019 (preliminært): - Tirsdag 26. mars kl Tirsdag 18.juni kl Tirsdag 24.september kl Tirsdag 10. desember kl Dato og referent Oslo, Difi/Standardiseringssekretariatet Rune Karlsen/Karete Hvidsten Versjon og status Under arbeid 0.9x - Utkast til kommentarer hos deltakerne Ferdig forbehold om formell godkjenning Endelig