Spørreundersøkelse om innholdet innen nasjonal arkitektur på Difi.no/arkitektur

Transkript

1 Spørreundersøkelse om innholdet innen nasjonal arkitektur på Difi.no/arkitektur Oppsummering av svarene Mai 017

2 Bakgrunn Nåsituasjon og behov Ønsket innhold Foto: Visitoslo/Karianne Lund

3 Om undersøkelsen Respondentene er i stor grad virksomhetsarkitekter og kjenner godt til Difis rolle og ansvar i arkitekturarbeidet i offentlig sektor. Et bredt utvalg av offentlige virksomheter er representert i undersøkelsen Jeg kjenner veldig godt til Difis rolle 48% Jeg kjenner godt til Difis rolle 5% Virksomhets -arkitekt Linjeleder Løsningsarkitekt Forretningsarkitekt Prosjektleder Informasjons -arkitekt Fagdirektør

5 1/ av respondentene besøker nettsidene månedlig eller oftere Oppdatering og markedsføring av innhold og nytteverdi vil kunne øke hyppigheten på besøkene på Difi.no/arkitektur Hvor ofte er du inne på Difi sine nettsider om arkitektur? Ukentlig eller oftere 7 Månedlig 8 Et par ganger i halvåret 9 Et par ganger i året 1 Aldri Forklaring på brukshyppighet Vet ikke om det er veldig nyttig for oss Oppdateringsfrekvens av innholdet Vet ikke nok om hva nytt jeg kan finne her til å gå inn oftere Visste ikke at de fantes Vet egentlig ikke hva som ligger der, eller nytteverdien av det Keep informed Oppslag, referanser eventuelt nyheter Følge med utviklinger Nyansatt, behov for å gjøre meg kjent med hva som finnes Trenger det For å se om det har kommet noe nytt jeg ikke har fanget opp på annet vis. Er der når jeg ser etter noe vi lurer på eller trenger kunnskap om Eksempler og referansearkitektur fra DIFI er ofte godt supplement til diskusjoner og eget arbeid Tjenstlige behov På grunn av ST. (pågående tiltak i regi av Skate) Arkitekturprinsipper, metode, felleskomponenter er viktig for vårt arkitekturarbeid Status felleskomponenter Sikre samsvar mellom vår Brønnøysundregistrene og Difis anbefalinger/føringer

6 Flertallet av brukerne finner informasjonen nyttig og anvendbar Men innholdet oppleves overordnet og for lite konkret, samt noe fragmentert. Jeg finner nyttig og anvendbar informasjon om arkitektur på Difi sine nettsider 14 Forklaring av svaret Det er ikke en naturlig plass å oppsøke for slik informasjon Savner et nasjonalt arkitekturbibliotek hvor offentlige organisasjoner kan lagre og dele arkitektur Lite informasjon om disse sidene. Nasjonale arkitekturprinsipper og EIF-tingene er bra. Har benyttet noe jeg har funnet i våre prosjekter og retningslinjer. 7 Fremdeles ganske fragmentert og av og til lite kvalitetssikret. Lite forretningsarkitektur / fokus på samhandling internt og i forvaltningen Verken/ Svært uenig Uenig Enig Svært enig Vet ikke eller For overordnet, ingen ting på referansearkitektur, mye referanser til internasjonale arbeider, men ikke bearbeidet og gjort anvendelig. Funksjonsområdene gir ingen mening før de detaljeres med målbilder... Nyttig, men kan være litt overordnet. Finner mer praktisk informasjon i andre arkitekturfora, nettverk m.m.

7 Informasjon om informasjonsforvaltning benyttes hyppigst Mens hva som er førende i arbeidet med arkitektur i offentlig sektor besøkes av flest. Hvilke deler av innholdet benytter du, og hvor ofte benytter du det? Informasjon om hva som er førende i arbeidet med arkitektur i offentlig sektor Informasjon om hva som er førende i arbeidet med arkitektur i offentlig sektor Informasjon om de nasjonale felleskomponentene Informasjon om de nasjonale felleskomponentene De overordnede IT-arkitekturprinsippene De overordnede IT-arkitekturprinsippene Informasjon innen informasjonsforvaltning Informasjon innen informasjonsforvaltning Anbefalte og påkrevde IT-standarder Anbefalte og påkrevde IT-standarder 10 7 Veiledere Veiledere Om klassifisering av IT-løsninger ved hjelp av funksjonsområdene Om klassifisering av IT-løsninger ved hjelp av funksjonsområdene 9 5 Aldri Et par ganger i året Et par ganger i halvåret Månedlig Ukentlig

8 Dagens innhold bidrar til positive resultater og gevinster for virksomhetene Spesielt de overordnede IT-arkitekturprinsippene har gitt positive effekter. Hvilke har bidratt til positive resultater eller gevinster for din virksomhet? De overordnede IT-arkitekturprinsippene De overordnede IT-arkitekturprinsippene 71% Informasjon om de nasjonale felleskomponentene Informasjon om de nasjonale felleskomponentene 58% Anbefalte og påkrevde IT-standarder Anbefalte og påkrevde IT-standarder 50% Informasjon innen informasjonsforvaltning Informasjon innen informasjonsforvaltning 46% Informasjon om hva som er førende i arbeidet med arkitektur i offentlig sektor Informasjon om hva som er førende i arbeidet med arkitektur i offentlig sektor 4% Veiledere Veiledere 8% Om klassifisering av IT-løsninger ved hjelp av funksjonsområdene Om klassifisering av IT-løsninger ved hjelp av funksjonsområdene 8%

9 Digital agenda og Digitaliseringsrundskrivet er de viktigste styrende kildene Men også internasjonalt arbeid og andre fag- og bransjespesifikke kilder benyttes i tillegg til Difi.no/arkitektur Hvilke styrende kilder benytter du i arkitekturarbeidet utover Difi.no/arkitektur? Andre styrende kilder Gartner, Aea, Open Group, TOGAF, Archimate, m.m. Digital agenda Digital agenda 9% Eurostat og UNECE Stat Egne strategier Digitaliseringsrundskrivet Digitaliseringsrundskrivet 9% IT-bransjespesifikt UH-arkitekturprinsipper, SOA (Service Oriented Architecture), standarder/best practices Internasjonalt arbeid (kilder fra EU e.l.) Internasjonalt arbeid (kilder fra EU eller lignende) 76% EESSI (Electronic Exchange of Social Security Information) Lovverk og PKI-kravspesifikasjon (Pulic Key Infrastructure) Andre styrende kilder Andre styrende kilder 40% Arkitekturforum, Gartner, nettverk fra tidligere arbeid som virksomhetsarkitekt i privat sektor Gartners anbefalinger

11 Hvilke oppgaver/situasjoner ønsker du å finne svar på eller få hjelp til på difi.no/arkitektur? Svarene på dette er mange, og for å gi ønsket hjelp og svar må innholdet både ha bredde og dybde. Overordnet rammeverk, Økosystemet - overblikk og dokumentasjon av de enkelte komponentene, standarder mv, Felles prinsipper, Felles metoder, felles metodikker, eksempler og beste praksis på styringsdokumenter og arkitekturbeskrivelser, Referansearkitekturer, Dokumentasjon av eksempler, beste praksis. Klargjøring når det gjelder ansvar og roller for de ulike felleskomponentene, herunder tydeliggjøring av Altinns ansvar. Brukerorientert, felles tjenester Nasjonalt samarbeid på arkitekturområdet fordrer gode verktøy, bibliotek (repository), for deling. Kjennskap og erfaringer fra offentlige virksomheter bør deles mest mulig slik at alle arkitekter kan nyttiggjøre seg arbeidet. Nasjonal standardisering, veiledere til modernisering av arkitektur, patterns/anti-patterns, best practice, informasjon om virksomhetsarkitektur - hvordan IT og forretning hører sammen. Standarder, retningslinjer, anbefalinger til arkitektur, bruk av felleskomponenter, Roadmap på felleskomponentene, linker til EU-initiativer, Beste praksis på bruk av rammeverk som TOGAF, Archimate. Både Difi.no/arkitektur og Difi generelt bør utvide nedslagsfeltet sitt til å inkludere virksomheter som er underleverandører i offentlig sektor. Dvs. "oss konsulenter" bør få mulighet til å delta på lik linje med offentlige virksomheter, siden vi leverer sentral kompetanse inn i store og viktige prosjekter. Samhandling virksomhet og forretningspartnere, Sammenheng mellom virksomhets-, forretnings- og løsningsarkitektur, Kunne hente elementer fra Difi til egen arkitektur. Begrepsharmonisering - for organisatorisk samhandling. God og sikker arkitektur som også tilfredsstiller lov og forskrift. Informasjon om rammeverk og metoder, eksempler fra EU. Føringer og anbefalinger for utvikling av API-er til støtte for økt samhandling både internt i forvaltningen og mot sluttbrukere. Utvikle digitaliserings- og forretningsmålbilder og initiativer innen for NAVs områder, med særlig fokus på å oppnå målene i Digital agenda (kun en gang, m.m.) Bistand til arkitekturvalg knyttet til digitalisering, samhandling og informasjonsforvaltning. Definisjoner, f.eks begreper knyttet til informasjonsmodeller og interoperabilitet. Hvilke krav stilles til felleskomponenter i offentlig sektor og sektorspesifikke? Hva kreves for å kalle en arkitektur en referansearkitektur? Maler og eksempler fra andre. Datakatalog, begrepskatalog, kodeverkskatalog, Standardiserte rollenavn og beskrivelser for arkitekter, Informasjon om relevante kurs, møter, konferanser osv. Ønsker svar på spørsmål knyttet til virksomhetsarkitektur som en integrert del av virksomhetsstyringen mtp porteføljestyring, program og prosjekt, prosjektleveranser med relevans også for konseptfasen (målbilder, konseptvalg). Svar på strategiske og taktiske spørsmål i tillegg til de operative, IT tekniske. Overordnede sammenhenger i forvaltningen, som for eksempel beskrivelse av nåsituasjonen for beslutninger og finansiering, der gevinstene tas et annet sted en utgiftene.

12 Planlagte innholdselementer vil i stor grad bidra i de beskrevne oppgavene og situasjonene Innholdet som anses å bidra mest eksisterer ikke i dag, men en del av det er påbegynt. I hvor stor grad kan følgende innholdselementer være med på å løse oppgavene/situasjonene? Arkitekturlandskap Arkitekturlandskap over nasjonale over nasjonale felleskomponenter og andre og andre fellesløsninger Hva nasjonale felleskomponenter Hva nasjonale felleskomponenter og andre og fellesløsninger andre fellesløsninger tilbyr tilbyr av data av data og og funksjonalitet Hvilke juridiske krav som stilles for å ta i bruk nasjonale felleskomponenter og andre fellesløsninger Hvilke juridiske krav som stilles for å ta i bruk nasjonale felleskomponenter og andre fellesløsninger Rammeverk Rammeverk og metode og metode for samhandling for (interoperabilitet) Begrepsdefinisjoner relevant relevant for for arkitekturarbeidet Referansearkitektur, som gode som gode eksempler og og anbefalinger Føringer og krav Arkitekturprinsipper Standarder Standarder for arkitekturarbeidet for (pålagte og og anbefalte) Oversikt over Oversikt viktige over kapabiliteter viktige kapabiliteter for arkitekturarbeid for og og samhandling Hvordan teknisk integrasjon må settes opp for å ta i bruk nasjonale felleskomponenter og andre fellesløsninger Hvordan teknisk integrasjon må settes opp for å ta i bruk nasjonale felleskomponenter og andre fellesløsninger Funksjonsområder for klassifisering for av av IT-løsninger 5% 8% 8% 7% 7% 4% 6% 0% 0% 1% 8% 6% 58% 58% 56% 56% 68% 6% 59% 56% 50% % 45% 14% Ingen grad I liten grad Verken/eller Til en viss grad I aller høyeste grad

13 Andre forslag til innholdselementer? Det kom ikke så mange tilleggsforslag på konkrete innholdselementer, noe som er med på å bekrefte de planlagte. Oversikt over internasjonale - spesielt EUs - rammebetingelser, føringer, tjenester/building blocks etc Mye av det som nevnes over må sees i sammenheng med konkrete felleskomponenter eller løsninger. En hverken ønsker eller forventer at Difi skal ha en rolle som forvalter og betjener av et kompetansesenter på generelle arkitekturer. En rolle som koordinator av de ressursene som allerede finnes i de offentlige virksomhetene i det en møter nye problemstillinger og tar ansvar for å tilgjengelig gjøre utfall av felles satsningsområder vil være ressursbesparende og samlende med tanke på å både tilgjengelig gjøre erfaringer på tvers, samt koordinere nye retningslinjer og føringer inn mot sentral administrasjon. Informasjon om hvordan Difi motvirker stagnasjon i egen virksomhet. Faren ved sentralisering her gjennom Difi er at alle blir like "dårlige". Hvordan arbeider Difi med å modernisere seg og tjenestene sine? F.eks. benytter ID-porten SAML artifacts, noe som er svært lite utbredt i resten av Norge og verden. Hvorfor? Prosessen med å koble opp nye SP-er til ID-porten er veldig byråkratisk hvorfor? Metrics på besparelser/effektivisering som følge av Difis sentrale tjenester. Innblikk i beslutningsprosessene som ligger til grunn for valg gjort av Difi. Hvorfor ser tjenester, standarder, føringer, etc. ut som de gjør? Ønsker at vi som Direktoratet for e-helses seksjon for løsningsarkitektur kan bidra med anbefalinger til referansearkitekturer og erfaringer for bruk av rammeverk i forbindelse med interoperabilitet. Fokusere på samhandlingsaspektet. Elementer som må være på plass for at samhandling skal operasjonaliseres ift digital agenda. Savner mye mer detaljering av prinsipper linkende ISA EIF. Og et

14 Kunne du tenke deg å bidra i utformingen av innholdselementer i den nasjonale arkitekturen? Over 7 % er positive til å bidra til utformingen av innholdet i den nasjonale arkitekturen.

15 Takk for alle svar og tilbakemeldinger! Svarene vil være med og sette prioriteringer for det videre arbeidet.