Utfordringer og løsninger for håndtering av kompleksitet på nasjonalt nivå Ark 2018

Transkript

1 Utfordringer og løsninger for håndtering av kompleksitet på nasjonalt nivå Ark 2018 Trond Os Haare, Seniorrådgiver, teamleder for Nasjonal arkitektur Digital strategi og samordning

2 Kompleksitet internt i hver enkelt virksomhet og sektor gir en «umulig» kompleksitet for offentlig sektor totalt? Eksempler på tidligere grep: Overordnede IT-arkitekturprinsipper for offentlig sektor Krav om bruk av de nasjonale felleskomponentene Fokus på felleskomponenter/løsninger (men ikke helt koordinert utvikling?) Fokus på åpne data Eksempler på grep som gjøres nå: Deling av data Samhandlingsarkitektur

3 DIFIS SAMFUNNSOPPDRAG POLITIKK: Difi er en pådriver og premissgiver Utdanning Samfunnsplanlegging Skatt Næring Velferd Arbeidsliv Samferdsel Beredskap Helse Kommunalteknikk Gjøre en god forvaltning enda bedre og mer digital VÅR OPPGAVE VÅRT MÅL ikt Justis Modernisere og omstille offentlig forvaltning Øke produktivitet og verdiskaping Sette premissene og samordne innsatsen z Løse felles utfordringer og realisere gevinster Ca. 500 mrd. til offentlige anskaffelser Skape en mer samordnet, brukerorientert og effektiv forvaltning ansatte i stat og kommune 96 % av husholdningene har bredbånd FAG: Difi tilbyr kunnskap om tilstand, utvikling og endringsbehov

4 POLITISKE MÅL: Effektiv og åpen forvaltning med høy tillit Verdiskaping og deltakelse for alle OPPGAVE SAMFUNNSOPPDRAG: Difi skal modernisere og omstille offentlig sektor Digital transformasjon Ledelse Digital strategi og samordning Utrednin g VISJON VISJON Difi får Difi får omstilling omstilling til å skje til skje Analys Utredning e og analyse Digitale fellesløsninger Tilsynet for universell utforming av ikt Offentlige anskaffelser være sentral kunnskapskilde. skape endrings og bidra til å realisere gevinster. løse felles utfordringer utvikle Difi til premissgiver EFFEKTMÅL En effektiv, brukerorientert og samordnet offentlig sektor

5 Difis portaler og fagsystem 15 andre løsninger og portaler Difi.no 1. Kvartal 2018 Laeringsplattformen. difi.no Digitale fellesløsninger Anskaffelser.no uu.difi.no brukere av den nye Arbeidsgiverportalen 4,5 mill. sidevisninger i Difi sine portaler Arbeidsgiver.difi.no Prosjektveiviseren.no

6 Difis nasjonale fellesløsninger efaktura, ELMA ID-porten 114 mill. Innlogginger i ID-porten i 2017 eformidling Digitale fellesløsninger Kontakt- og reservasjonsregister Digital postkasse 760 offentlige virksomheter bruker en eller flere av fellesløsningene til Difi einnsyn esignering

7 Nasjonale felleskomponenter og fellesløsninger Folkeregisteret Matrikkelen ID porten Kontakt og reservasjonsregisteret Andre Digital postkasse Enhetsregisteret esignering Tjenesteportal einnsyn (OEP) efaktura

8 OECD konkluderer i sin vurdering (2017) at Norge er: I toppen innen digitaliseringen av sektorene. Langt nede på lista når det gjelder digitalisering på tvers av sektorene og mellom kommune og stat.

9 Riksrevisjonens undersøkelse av digitalisering i statlige virksomheter fremhever: Statlige virksomheter gjenbruker informasjon bare delvis. De digitale fellesløsningene utnyttes ikke godt nok. Det er behov for sterkere sentral styring av digitaliseringen i offentlig sektor. Forbedringspotensialet for samhandling på tvers av sektorer og departementsområder er stort.

10 Målsetninger i «Digital agenda for Norge» (2016) er: Brukeren i sentrum Kun en gang, gjenbruk informasjon Digitalt førstevalg Sammenhengende tjenester Benytt fellesløsninger

11 «Ansvaret for virksomhetsutviklingen, herunder digitalisering, ligger hos den enkelte offentlige virksomhet og tilhørende sektordepartement.» «Samtidig har den enkelte sektor ansvar for å benytte fellesløsninger og følge felles rammeverk og krav.» «Difi skal sette rammer og være premissgiver for samordning og digitalisering av offentlig sektor.»

12 Arbeidene med nasjonal arkitektur «Difi har ansvar for å etablere og forvalte offentlig sektors IT-arkitektur. Arkitekturen skal sikre at forvaltningen fremstår helhetlig overfor sine brukere og løser sine oppgaver på en effektiv og sammenhengende måte. Arkitekturarbeidet må skje i tett samarbeid på tvers av sektorer og forvaltningsnivå.» - Kap.8.3.3, Digital agenda for Norge

13 Virksomhetsarkitektur er et viktig verktøy for å ta riktige beslutninger og prioriteringer for å nå virksomhetens målsetninger. Nasjonal arkitektur er et viktig verktøy for å nå de felles offentlige målene.

14

15 Informasjonsforvaltning / deling av data

16 Orden i eget hus Felles nasjonalt rammeverk Informasjonsforvaltning Skate tiltak API-katalog Vi vet hvordan vi få tilgang til data Vi kan lett ta de i bruk (De er tilgjengeliggjort i sanntid) PÅGÅENDE Felles datakatalog Vi vet hvor vi finner datasett Vi vet hvilken kvalitet opplysningene har Vi vet hva opplysningene i datasettene betyr Vi vet til hvilket formål opplysningene kan brukes Kun én gang Vi kjenner til bruken Vi forenkler for å oppnå gjenbruk Vi sanerer de som skal brukes Den enkelte virksomhet har oversikt over sine data, og oversikten tilgjengeliggjort Den enkelte virksomhet har tilgjengeliggjort data som kan deles med andre Den enkelte virksomhet har hensiktsmessig organisering for systematisk tilnærming til informasjonsforvaltni ng (ev. datadeling) Nasjonale standarder understøtter maskinell utveksling er etablert og forvaltet Veiledere og informasjonsmateriell til bruk i virksomhetene er etablert og forvaltet Sikret kontinuerlig arbeid i virksomhetene for å bidra til innhold og nytteverdi Etablerte indikatorer og rutiner for å måle status og dokumentere effekt Etablert ekspertgruppe og faglig nettverk

17 Felles datakatalog Metadata om datasett Skal automatisk høste metadata fra virksomhetenes egne oversikter internt DCAT er standard for å beskrive datasettene og skal inneholde metadata om blant annet: Kvalitet Begreper Hjemmel og formål Distribusjon/API (i tillegg inneholder DCAT-AP-NO mange flere felt)

18

19 Flere typer data Saksbehandling og vedtak med formål og hjemmel Data om et individ samlet inn med sensordata, IoT Lukkede (regulerte data) MyData (personlige data) Åpne data Open data is data that can be freely used, shared and built-on by anyone, anywhere, for any purpose. En person kan utredes bedre av helsevesenet ved å kombinere ulike typer data: - regulerte helseregisterdata, - åpne statistikkdata - innsamlede data fra f.eks en klokke som et individ ønsker å dele

20 Samhandlingsarkitektur

21 Norsk arkitekturrammeverk for samhandling Har som målsetning å bidra til økt samhandlingsevne i offentlig forvaltning Første versjon med: Begrepsdefinisjoner innen samhandlingsarkitektur Arkitekturprinsipper for samhandling, med underliggende krav og anbefalinger Beskrivelser av arkitekturrammeverket og arkitekturbiblioteket

22 Utarbeidet i fellesskap med ressurser fra

23 Samhandling med mange

24 Rammeverk: EU Norge - Sektor

25 Tallinn-erklæringen, 6. oktober 2017

26 Samhandlingslagene

27 Norsk arkitekturrammeverk for samhandling

28 Eksempel på knytning rammeverk og metode Juridisk samhandlingsevne Det er viktig i et utviklingsløp å vurdere de juridiske aspektene så tidlig som mulig. Relatert til TOGAF: Det juridiske perspektivet bør vurderes og ev. jobbes med primært i fase A og B. Lover og eierskap til informasjonselementer vurderer spesielt i fase C. Ved endringer av lov som et utgangspunkt vil dette komme inn allerede i Priliminary fase.

29 Bruk av rammeverket Bruker i ulike roller, avhengig av prosess Prosjektleder, løsningsarkitekt.. Arkitekturrammeverk for samhandling Prinsipper, med krav/anbefalinger (i arkitekturbiblioteket) Virksomhetsarkitekt, løsningsarkitekt, systemarkitekt.. Produkteier, løsningsarkitekt, systemarkitekt, utvikler..

30 Overordnet mål Prinsipp Understøtter lag i rammeverket Forklaring Konsekvens Krav Anbefalinger IKT er en vesentlig innsatsfaktor for innovasjon og produktivitet 6. Data skal deles og gjenbrukes Alle Data er en ressurs som gjennom deling og gjenbruk bidrar til helhet og sammenheng i offentlig sektor og er en forutsetning for å kunne optimalisere arbeidsprosesser på tvers (jf. prinsipp 5). Virksomheter må derfor legge til rette for deling og gjenbruk av informasjon og data. Autoritative kilder kan redusere behov for kopi av masterdata dersom man tilbyr fleksible og robuste tjenester på tilgang av informasjon. Data og tjenester deles og tilgjengeliggjøres og blir nyttig for forvaltningen, innbyggere og næringslivet. Det vil også kunne føre til forbedringer på datakvaliteten, da flere kan oppdage og gi tilbakemelding på potensielle feil. 1. Gjenbruk og del relevante data ved etablering eller videreutvikling av tjenester. 2. Gjør data åpne og tilgjengelige hvis det ikke foreligger lovmessige begrensninger, dette skal gjøres i tråd med Regjeringens retningslinjer for tilgjengeliggjøring av offentlig data. 3. Anvend Fellesoffentlig rammeverk for informasjonsforvaltning, med tilhørende kataloger. 4. Dataene skal oppdateres kun ett sted og endringer gjøres tilgjengelig for forvaltningen og brukere i henhold til relevante regler for informasjonssikkerhet (se prinsipp 4). Dette gir bedre forutsigbarhet på kvalitet og innhold. 5. Nasjonale felleskomponenter skal legge til rette for økt deling av data mellom offentlige virksomheter, og praktisere god informasjonsforvaltning. Det øker verdien for brukerne av felleskomponentene. 1. Legg referanser til datasett i Felles Datakatalog. 2. Publiser beskrivelse av datakilder, begreper og datamodeller. Referanser EIF4/#7 EIF5#9 EIF2/#2 EIF5#9 Åpenhet EIF#30 EIF#31 EIF#44 EIF4#7 EIF#36 EIF2 EIF#42 EIF#44

31 Overordnet mål Prinsipp Understøtter lag i rammeverket Forklaring Konsekvens Krav Anbefalinger Effektiv digitalisering av offentlig sektor 7. Digitale løsninger skal samhandle effektivt Semantisk samhandlingsevne Teknisk samhandlingsevne Styring og forvaltning av integrerte offentlige tjenester Digitale løsninger skal utvikles på en slik måte at de kan inngå i et velfungerende samspill med nasjonale felleskomponenter, fellesløsninger og andre løsninger som inngår i samhandling. Relevante områder er for eksempel felles integrasjonsmønstre, sikkerhetsstandarder og protokoller for utveksling av data. Dette vil eventuelt senere kunne dokumenteres i referansearkitekturer. Vi oppnår større modenhet, bedre funksjonell dekning og bedre utnyttelse av løsninger i markedet. Produktivitet og effektivitet fremmes. 1. Sikre at løsningen skalerer fra én til mange integrasjoner. Ta hensyn til potensiell ekstern bruk. 2. Anvend pålagte åpne tekniske standarder i Referansekatalogen for ITstandarder. 3. Gjenbruk og del løsninger og løsningsmønstre (beste praksis) når dette er samfunnsøkonomisk lønnsomt, se utredningsinstruksen. 4. Bruk referansearkitekturer. 1. Anvend anbefalte tekniske standarder i Referansekatalogen for ITstandarder. 2. Bruk åpne spesifikasjoner og programkode. 3. Gjør programkode og spesifikasjoner tilgjengelige for andre for å bidra til kostnadseffektive løsninger. Referanser Skalerbarhet EIF2/#4 Tilgjengelig-het EIF4/#6 EIF#36 EIRA (v2.0.0) EIF2/#4 Tilgjengelig-het EIF2/#3 EIF4/#6

32 Samhandlingsprinsippene 1. Arkitektur skal styres på rett nivå etter felles rammer 2. Arkitekturen skal fremme sammenheng, innovasjon og effektivitet 3. Arkitektur og lovgivning skal understøtte hverandre 4. Sørg for tillit til forvaltningen gjennom å ivareta personvern og informasjonssikkerhet 5. Prosesser skal optimaliseres på tvers med utgangspunkt i brukernes behov 6. Data skal deles og gjenbrukes 7. Digitale løsninger skal samhandle effektivt 8. Digitale tjenester skal leveres med tilstrekkelig pålitelighet og systemytelse 9. Data skal kunne gjøres tilgjengelig i et langtidsperspektiv

33 Prinsippene knyttes også mot lagene i rammeverket

34 Forholdet til de Overordnede IT-arkitekturprinsipper for offentlig sektor Delvis overlapp Vil bli en gjennomgang og revidering av dagens prinsipper. Planlegges gjennomført høsten 2018.

35 Begrepsdefinisjoner Det er laget en liste over begreper som er relevante for samhandling Skal bidra til lik forståelse og bedre kommunikasjon Behov for en begrepsdatabase Eksempel:

36 Innhold i rammeverket

37 Publisert på difi.no før påske

38 Involvering og modning Første versjon av rammeverket er publisert men det er igjennom tilbakemeldinger ved bruk og erfaringer at innholdet vil modnes Difi eier rammeverket, men Skate-virksomhetene deltar i utarbeidelsen av innholdet Utbredelse blant annet igjennom promotering og involvering i nettverksgruppen Virksomhetsarkitektur i norsk offentlig sektor (VANOS) ++

39