Referat fra det 22. møtet i Standardiseringsrådet

Transkript

1 Referat fra det 22. møtet i Standardiseringsrådet Tid: 16. mars 2010, kl Sted: Rica Oslo Hotell, Oslo Møteleder: Olaf Østensen, Statens kartverk Referent: Kristian Bergem, Difi Tilstede: Olaf Østensen, Statens kartverk (Rådets leder) Morten Brekk, Brønnøysundregistrene Camilla Roark, Skatteetaten Knut Lindelien, Standard Norge Terje André Olsen, Nav Steinar Carlsen, Bergen kommune Trygve Falch, SSB Thomas Rosenlund, KITH Mari Vestre, Difi Ellen Karin Larsen, KS Line Richardsen, KS Bent Vangli, Riksarkivet Stig Hornnes, FAD Per Kjetil Grotnes, Oslo kommune Kristian Bergem, Difi (sekretariatet) Marit Grønntun, Difi (sekretariatet) Endre Grøtnes, Difi (sekretariatet) Helge Bang, Difi (sekretariatet) Mehran Raja, Difi (sekretariatet) Kristin Kopland, Difi (sekretariatet) Steinar Skagemo, Difi (sekretariatet) Forfall: Johan Skutle, Justisdepartementet Martin Hauge, Møre og Romsdal fylke Arild Haraldsen, Norstella Håkon Styri, Post- og teletilsynet Agenda 1. Godkjenning agenda og møtereferat (beslutningssak) 2. Tjenesteorientert arkitektur (beslutningssak) 3. Dokumentstandarder (beslutningssak) 4. Standarder for definisjonsarbeid (beslutningssak) 5. Status i Standardiseringssekretariatets arbeid (informasjonssak) 6. Presentasjon av SSB (infromasjonssak)

2 1 Godkjenning av agenda og møtereferat Agenda ble godkjent uten kommentarer. Møtereferat fra det 21. møte i Standardiseringsrådet ble godkjent uten kommentarer. 2 Tjenesteorientert arkitektur (beslutningssak) Endre Grøtnes presenterte forprosjektrapporten om tjenesteorientert arkitektur og arbeidsgruppens innstilling til videre oppfølging på området. Se vedlagt presentasjon. IT-ministeren har vært tydelig på at tilgjengeliggjøring av offentlige data er viktig, her er et utsnitt fra en av hennes taler: Vi er opptatt av at offentlige dataressurser skal kunne viderebrukes for å bidra til næringsutvikling og verdiskaping. Eksempler på gode tjenester som kan utvikles med utgangspunkt i offentlige data er mange, tenk bare på Yr.no. Vi skal gjøre informasjon om hvilke data som kan gjenbrukes bred tilgjengelig, på lik linje som Storbritannia nylig har gjort. Vi skal også få på plass standarder som gjør bred viderebruk mulig. Det er viktig at Standardiseringsrådet får med seg de politiske signalene og understøtter de politiske målsetningene med egnede standarder. Det ble en rekke diskusjoner rundt rapporten og arbeidsgruppens innstilling. Hovedessensen i disse er beskrevet under. Det ble en diskusjon rundt REST som ikke er behandlet i rapporten. (REST er et uttrykk skapt av Roy Fielding i forbindelse med hans doktoravhandling, som beskriver en type arkitektur for systemer i nettverk. REST er en forkortelse for Representational State Transfer. REST er ingen standard, men en IT-arkitektonisk tilnærmingsmåte.) Dette er en tilnærming som benyttes av mange og som kan baseres på et sett med W3C standarder. Bruken av denne type tilnærming er mest brukt mot brukerrettede tjenester (innbyggere/ næringsliv), men mindre brukt i forbindelse med kommunikasjon mellom offentlige virksomheter, som ofte er basert på automatiserte prosesser. Rapporten har i hovedsak fokusert på kommunikasjon mellom offentlige virksomheter. REST har vært diskutert i arbeidet med en nasjonal strategi for metadata, og vil bli vurdert i forbindelse med det arbeidet. Det ble tatt opp at forprosjektet i stor grad har et teknisk fokus, mens utfordringene i reelle prosjekter ofte i like stor grad er knyttet til organisatoriske utfordringer, som for eksempel under hvilke forutsetninger en tilbyder av en web-service skal kunne endre den når andre også har tatt den i bruk. Rådet skal jo vurdere både tekniske, semantiske og organisatoriske standarder. De organisatoriske aspektene har ikke hatt fokus i denne rapporten, fordi arbeidet med felleskomponenter har hatt et formål om å håndtere mye av de organisatoriske forholdene knyttet til dette, og vil måtte gi input til Standardiseringsarbeidet i hvilken grad det bør pekes på standarder for å understøtte de krav som tilrettelegges i den sammenheng. Det er rett at slike problemstillinger er like aktuelle i forbindelse med et rammeverk for samhandling som i forbindelse med et rammeverk for felleskomponenter, men Difi samkjører seg på tvers og

3 ønsker ikke å gjøre samme jobb i to forskjellige parallelle prosesser. Foreløpig har problemstillingene i forhold til organisatoriske aspekter blitt håndtert i arbeidet knyttet til felleskomponenter. Det ble kommentert at det ofte vil være mer aktuelt å lage felles tjenester enn å lage en rekke knyttede web-services som kan tilbys samlet. Det ble fremhevet at kommunenes FAKS rapport, som omhandler felles arkitektur i kommunal sektor, og som sier mye om tjenesteorientert arkitektur burde vært omtalt i forprosjektrapporten. Denne rapporten tar for seg mange viktige aspekter som må håndteres. Kommunesamarbeidet som omfatter de 10 største kommunene, K10 samarbeidet, jobber også med å lage et rammeverk for felleskomponenter i kommunesektoren. Dette arbeidet skal underbygge den samhandlingen som kreves for å levere tjenestene i kommunesektorens tjenestekatalog. Dette rammeverket vil være mye mer enn teknologi, og skal gi et felles kravsett mot leverandørene i markedet. Arbeidet er foreløpig i en utrednings- og planleggingsfase. Rapporten omhandler tekniske aspekter og går ikke inn på semantiske utfordringer. Det er greit at Difi har valgt å dele opp arbeidet i en semantisk del og en teknisk del, men det er viktig å være oppmerksom på at de valg man gjør på semantikkområdet påvirker de valg man må gjøre på teknisk side. Det er derfor viktig å ha god dialog mellom arbeidene. Viktig å kartlegge ikke bare web service teknologi men også andre måter å løse tjenesteorientering på. På områder der det er lite erfaring i Norge, er det viktig å se på andre lands erfaringer, dette gjelder særlig tilgjengeliggjøring av data for næringslivet. Her kan man hente erfaringer fra Danmark, Storbritannia og USA. Brreg har erfaring fra å legge ut web-services på et tidlig tidspunkt da standardene fortsatt var i endring. Det medførte for dem behov for justeringer av web-servicene ganske ofte, for å tilpasse nye programvare installasjoner som benyttet nyere versjoner av standarden. Slike omlegginger fører til et behov for å støtte en rekke versjoner av web-servicene over tid, slik at de som har tilpasset seg eldre versjoner fortsatt får tilgang til tjenesten. Det bør derfor gjøres noe vurderinger før man setter i gang å lage web-services, for i størst mulig grad å begrense antall versjoner som må støttes. Noe parallell støtte må man uansett regne med over tid. Samtidig er det viktig at man må modnes gjennom erfaring og hvis man prøver å få det perfekt fra dag en, vil det lage forsinkelser og dårlige løsninger basert på for mye teori (Må ikke la det beste, bli det godes fiende.) Mange etater er underlagt en mengde lover og forskrifter som stadig endres. Dette gjør at endringstakten i tjenestene er forholdsvis store. Dette setter derfor strenge krav til den organisatoriske reguleringen, for å minimalisere behovet for stadige oppgraderinger hos brukerne av web-servicene. Kartverket har lagt seg på en trelagsarkitektur som fungerer bra. Et lag der alle tjenestene er beskrevet, deretter et lag som beskriver semantikken og strukturen i dataene bedre, slik at de som er interessert virkelig kan få bekreftet at datagrunnlaget er det de trenger. Deretter kan man få tilgang til selve den fysiske tjenesten, med de tekniske grensesnitt det innebærer.

4 Konklusjon: Det gjennomføres en kartlegging av teknologier og metoder som benyttes ved tilgjengeliggjøring og utveksling av data i offentlig sektor, særlig i tilknytning til registerdata. Hovedfokuset er på web services. Basert på kartleggingen og anbefalingene i rapporten foreslås det standarder, eventuelt også profiler, som kan benyttes for tilgjengeliggjøring av data til tredjeparter og avtalebasert utveksling av data mellom offentlige virksomheter. Arbeidet med standarder ses i sammenheng med annet arbeid knyttet til semantikk, metadata, organisatoriske forhold og felleskomponenter. 3 Dokumentformater Kristin Kopland presenterte utredningen fra Hypatia, med Standard Norge som underleverandør, og arbeidsgruppens innstillinger. Se vedlagt presentasjon. Det ble fremhevet at hovedanbefalingen er å avvente en endelig beslutning til ytterligere underlag er innhentet, men det ble også presentert noen midlertidige anbefalinger som ble diskutert. Det ble en diskusjon rundt flere av temaene i rapporten. Det ble blant annet diskutert i hvilken grad det var vanskelig for offentlige virksomheter å laste ned programvare. Selv om det for en del virksomheter ikke er lov til å laste ned programvare individuelt, så burde det ikke være noe stort problem. Foreligger det generelle anbefalinger/ pålegg i offentlig sektor, som krever nedlasting av tilleggsprogramvare vil dette bli håndtert av nettverksansvarlig og tilgjengeliggjøres for alle. Det har kommet inn mange spørsmål og flere av svarene i underlagsnotatet ble fremhevet for å synliggjøre arbeidsgruppens oppfatninger knyttet til blant annet konkurransesituasjonen og habilitetsspørsmålet rundt utreder. Det ble fremhevet at Microsoft hadde henvist til flere rapporter belyser konkurransesituasjonen i markedet og at disse bør vurderes. Det ble slått fast at det er vanskelige tema som krever god innsikt og at det ville være nyttig å samle en del spesialister i samme rom for å få svarene på bordet. I den grad det ikke bare blir synsing. Det er lett å komme med påstander på området uten å underbygge dem tilstrekkelig. Problemstillingen rundt hvilken programvare publikum besitter ble vektlagt. Det e viktig at vi ikke bare er opptatt av vår egen situasjon, men også muligheten for publikum til å benytte den programvaren de besitter. De har et større problem når det kommer til nedlasting av tilleggsprogramvare, ikke fordi de sitter bak lukkede brannmurer, men fordi de mangler kompetanse. Universell utforming er viktig. De forskjellige formatene støtter det som skal til for å gjøre dokumenter tilgjengelig, og det gjør også mye ulik programvare. Det er konvertering mellom formatene som ofte tukler til den funksjonaliteten som gjør innholdet tilgjengelig. Sekretariatet jobber med en veiledning om hvordan man lager tilgjengelige dokumenter og den vil være ferdig i løpet av våren. Enkelte med nedsatt funksjonsevne stiller seg kritisk til pdf formatet og lurer på hvorfor vi ikke støtter RTF som fungerer bedre for dem.

5 Viktig å synliggjøre hva vi legger i obligatorisk og anbefalt på produksjonsformat, forslag til en forbedret tekst på foreløpige konklusjoner er som følger: På anvendelsesområdet Produksjonsformat anbefales det foreløpig å sette ODF til obligatorisk format og OOXML til anbefalt format. Dette skal forstås slik at alle som skal anskaffe kontorstøtteprogramvare eller et fagsystem skal støtte ODF og bør støtte OOXML. Andre formater kan i tillegg også støttes. Det skal også settes krav til at all nødvendig funksjonalitet (absolutte krav) skal kunne integreres mot det obligatoriske formatet og bør støtte alle valgte tilleggsformater. Konklusjon: Standardiseringsrådet støtter arbeidsgruppens ønske om å gjøre noen ytterligere undersøkelser før rådet fatter endelig beslutning. Rådet støtter i hovedsak forslagene til aksjonspunkter i dokumentet, og ber sekretariatet følge dem opp. 4 Standarder for definisjonsarbeid Steinar Skagemo presenterte utredningen fra Computas, med Karde og DNV som underleverandører, og arbeidsgruppens innstilling. Se vedlagt presentasjon. Arbeidsgruppens innstilling viser til at mange av de tiltakene som er anbefalt i rapporten bør spilles inn til annet arbeid som er igangsatt. Dette var rådet enig i og flere uttalte at de så tette knytninger mellom arbeidene som måtte ivaretas. Det kom inn flere innspill på at arbeidet som er satt i gang rundt arbeidsmetodikk for koordinering av begreper, bør hente inn informasjon fra annet arbeid som har gjort dette innenfor begrensede områder. Det ble blant annet pekt på CEN workshops rundt administrativt nomenklatur og LOS arbeidet her hjemme i Norge. Det ble stilt spørsmålstegn rundt tiltaket som foreslår oversetting av bakenforliggende standarder til Termlosen. Det kan bli veldig feil å oversette standarder, dette gjelder både språkmessige utfordringer, og utfordringer knyttet til forståelse av annet lovverk og administrativt regime i de landene der standardene er tatt frem. Det å endre språk kan fjerne den knytningen som gjør at leseren tar høyde for disse forskjellene. Det kom inn et forslag om å lære av UD som gjør mange slike oversettinger og har forståelse for de utfordringer dette bringer med seg. Det var enighet om at sekretariatet og Standard Norge bør gjøre en kritisk vurdering av dette behovet. Konklusjon Rådet ønsker å gjøre Termlosen til en anbefalt veileder for offentlig sektor innen definisjonsarbeid, og ser at denne kan trenge ytterligere støtte gjennom de resultater som forventes fra arbeidsgruppen for definisjonsarbeid og semantikk som blant annet jobber med en arbeidsmetodikk for koordinering av begreper i offentlig sektor.

6 Rådet er usikre på behovet for oversetting av standarder og ber sekretariatet i samarbeid med Standard Norge om å vurdere om dette er nødvendig, før de eventuelt gjennomfører tiltaket. Rådet ønsker at de andre anbefalingene tas videre i prosjektene Nasjonal strategi for metadata, i arbeidsgruppen for definisjonsarbeid og semantikk, og i det videre utredningsarbeid innenfor tjenesteorientert arkitektur 5 Status i Standardiseringssekretariatets arbeid Kristian Bergem gav en kort status for arbeidet i Standardiseringssekretariatet. Hovedfokus i 2010 vil være på følgende: Informasjons- og veiledningsarbeid Samle dagens eksisterende forvaltningsstandarder (fra regelverk) Revisjon og utredning dokumentformater Semantikk satsing Forprosjekt SOA Forprosjekt sikkerhet Når det gjelder informasjons- og veiledningsarbeid jobbes det nå med å lage og forbedre følgende veiledere: Veileder for universell utforming av dokumenter Veileder for publisering av multimediaformater Veileder for UTF8 Veileder for dokumentformater Ofte stilte spørsmål Standardiseringssekretariatet jobber med følgende utredninger: Forprosjekt sikkerhet Utredning fjernarbeid og distribuert samarbeid Utredning dokumentformater Utredning Elmer for publikumsskjema Semantikk, har etablert en ny arbeidsgruppe og er i ferd med å jobbe frem en arbeidsmetodikk for koordinering av begreper i offentlig sektor (Enhet) Nasjonal strategi for metadata Forskriftsarbeid i forbindelse med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Eksisterende forvaltningsstandarder Når det gjelder arbeidsgruppene vil sekretariatet sende ut oversikt over alle arbeidsgrupper, slik at etatene kan gå gjennom og revurdere sin deltakelse i de forskjellige gruppene. Det vil nå kalles inn til et første møte i arbeidsgruppen for sikkerhet, og det vil etableres en ny gruppe for Elmer utredningen. I tillegg jobber standardiseringssekretariatet med følgende:

7 Skal være vertskap for neste internasjonale samarbeidsmøte mellom lignende sekretariat som vårt med deltakere fra mange Europeiske land. Kartlegger samarbeidsmønstre, løsninger og bruk av standarder i ulike offentlige virksomheter Arbeider med et veikart for å synliggjøre retningen arbeidet skal ha over tid. 6 Presentasjon av SSB sine tjenester, samhandlingsmønstre og dataløsninger Jon Folkedal og Trygve Falch presenterte SSB sine tjenester, samhandlingsmønstre og dataløsninger. Presentasjonen er lagt ved møtereferatet.