Referat fra møtet i Standardiseringsrådet november 2012

Transkript

1 Referat fra møtet i Standardiseringsrådet november 2012 Tid: 28. nov. 2012, kl Sted: Difi, Grev Wedels plass 9, Oslo Møteleder: Olaf Østensen, Kartverket Referent: Kristian Bergem (Difi) Tilstede: Olaf Østensen, Kartverket (leder av Standardiseringsrådet) Arne Thorstensen, SKD Knut Lindelien, Standard Norge Line Richardsen, KS Bent Vangli, Riksarkivet Terje Borge Olsen, Norstella Morten Brekk, Brreg Trygve Falch, SSB Ulf Harry Evensen, Fredrikstad kommune Per Kjetil Grotnes, Oslo kommune Stig Hornnes, FAD Rune Kjørlaug, Difi Thomas Tveit Rosenlund, Hdir Kristian Bergem, Difi Bjørn Holstad, Difi (Sak 2) Marit Grønntun, Difi (Sak 5) Steinar Skagemo, Difi Forfall: Johan Skutle, Justisdepartementet (Sluttet) Terje Andre Olsen, NAV Steinar Carlsen, Bergen kommune Martin Hauge, Møre og Romsdal fylkeskommune Per Kjetil Grotnes, Oslo kommune Håkon Styri, Post- og teletilsynet Agenda 1. Godkjenning agenda (beslutningssak) 2. Difi sitt plattformarbeid (orienteringssak) 3. Kort om standardiseringsarbeidet i Difi (orienteringssak) 4. Status revidert forskrift (orienteringssak) 5. Revisjon av referansekatalogen (beslutningssak) 6. Kostnadseffektiv innføring av ny tegnsett standard i offentlig sektor 7. Standarder for esamhandling (orienteringssak) 8. Integrasjonsstandarder i samarbeid med leverandørene (Diskusjonssak) 9. Prioriteringer 2013 (Beslutningssak) 10. Kartlegging styringssystem for informasjonssikkerhet (Orientering) 11. Eventuelt - Prioriteringen av standardiseringsarbeidet 1

2 1 Godkjenning av agenda (Beslutningssak) Agenda ble godkjent med følgende endring: Det kom inn en sak under eventuelt. Riksarkivet ønsket å ta opp et behov for sterkere satsing på standardisering. Det ble informert fra Difi sin side om at de nye politiske satsingene har krevd en del ressurser. Dette har ført til begrenset innsats på de vanlige forvaltningsoppgavene, som for eksempel standardiseringsarbeidet. Dette og prosjektet knyttet til utbredelse av tegnsett standarden har ført til et mindre tilfang av nye saker til rådet. Det ble informert om ny organisering i Difi, der to tidligere avdelinger KOM og ITS er slått sammen til en ny avdeling for digital forvaltning, DIG. Den tidligere faggruppen for standardisering og interoperabilitet forsvinner fra 1. des. I stedet kommer en ny seksjon for arkitektur. Denne seksjonen vil ha oppgaver innen blant annet arkitektur, standarder, metadata og åpne data. Difi mener dette vil gagne standardiseringsarbeidet, som bør ses i sammenheng med den overordnede arkitekturen i offentlig sektor. Bjørn Holstad er konstituert seksjonsleder i seksjon for arkitektur. 2 En felles plattform for digital kommunikasjon (orienteringssak) Bjørn Holstad orienterte om arbeidet med felles plattform for digital kommunikasjon. Han startet med en kort gjennomgang av regjeringens digitaliseringsprogram, viste hva som eksisterer i forhold til overordnet arkitektur, og informerte om arbeidet med den nye digitale plattformen. Til slutt sa han litt om videre arbeid med felles offentlig arkitektur. Foilene er vedlagt møtereferatet. Det kom mange spørsmål og mange var engasjert. Det kom inn følgende kommentarer i og til foredraget: - Det ble spurt hvordan man har tenkt å håndtere de tusen som ikke håndterer digitale medier. Det ble besvart at disse vil fortsatt få på papir. Det jobbes med en reservasjonsordning. - Det ble poengtert at reservasjonstjenesten bør kalles noe annet enn «reservasjonsregister», da Brreg allerede har et reservasjonsregister for å kunne reservere seg mot direkte markedsføring. - Det ble informert om at BankID ble et reelt operativt valg blant påloggingsløsningene i ID-porten i går. - Det ble informert om at det jobbet med en løsning for elektronisk kontaktinformasjon for innbyggere, som vil bli tilgjengelig i forbindelse med ID-porten om kort tid. Det gir brukeren mulighet til å velge om kontaktinformasjonen de registrerer i ID-porten skal deles med andre etater. - Et digitalt kontaktregister bør kanskje over tid legges til folkeregisteret, men på bakgrunn av et sterkt uttrykt behov for å få dette på plass nå og 2

3 SKD s tilbakemelding om at dette først er aktuelt i forbindelse med nytt folkeregister, har Difi lagd en løsning i mellomtiden. - Det ble stilt spørsmål om hvordan man håndterer innbyggere med flere mobil nummer og e-post adresser. Kan man ha flere nummer/ e-post adresser i kontaktregisteret og la noen gjelde noen etater og noen gjelde andre etater. Nei, dette er ikke mulig i den løsningen som vil komme snarlig. Kun et nummer/ e-post adresse som man må velge å dele eller ikke. - Det ble kommentert at valget om å dele med alle burde komme øverst, slik at flere automatisk velger deling, siden dette er regjeringens hovedmålsetning. - Det ble kommentert at det jobbes med å endre prinsippet om at innbygger i dag skal få informasjon på papir til at elektronisk kommunikasjon er primærformatet. Dette gjelder derimot foreløpig kun eforvaltningsforskriften, med mulighet for å sende elektronisk i stedet for på papir, og ikke personopplysningsloven, som regulerer muligheten til å dele informasjon med andre. Det vil derfor fortsatt være et behov for å hente inn samtykke for å dele kontaktinformasjonen. Men det kan også gis hjemmel i forvaltningsloven til hvordan samtykke kan og må innhentes. - Når det gjelder elektronisk adresse register for virksomheter så vurderes Elma, som er et eksisterende elektronisk adresseregister for elektronisk faktura. Det er foreløpig ikke ferdig vurdert om denne løsningen egner seg for å være et elektronisk kontaktregister også for andre formål. - Det ble stilt spørsmål om hvordan man deler kontaktinformasjon i forbindelse med pålogging til tjenester i Altinn, om det gjelder alle Altinn etater eller kun tjeneste eier. Det kan kun gjelde tjeneste-eier på bakgrunn av lovverket. Det er viktig at slik kontaktinformasjon blir håndtert i forhold til profildataene i Altinn. - Det ble poengtert i forhold til migrering at det er viktig at felleskomponentleverandørene, bl.a. Brreg og Difi, samhandler, slik at etatene som skal ta dem i bruk får komplette integrasjoner i stedet for enkeltkomponenter som ikke er samstemte. - Nyhet med Rigmor i Computerworld forrige uke, hvor det informeres om at regjeringen nå har besluttet å basere seg på markedsløsninger for meldingsbokser. Det diskuteres om det også er mulig å tilby en løsning fra Altinn i parallell, på samme måte som MinID tilbys i parallell med andre påloggingsløsninger i ID-porten. r-og-artikler-av-fornyings--og-kirke/2012/flere-digitaletjenester.html?id= Styringsrådet for eid har fått et utvidet mandat, og vil fungere som styringsråd også for Sikker digital postboks. Hvis styringsrådet for eid skal fungere også for andre felleskomponenter er det viktig med en gjennomgang av hvem som sitter der fra ulike etater. 3

4 - Av ulike konsepter som har vært vurdert, ser det ut til at løsningen med en meldingsformidler blir valgt. Dette fordi dette er mest praktisk, fleksibelt og kostnadseffektivt når man skal ha mange ulike meldingsbokser. - Det vil settes krav til meldingsboksene om å støtte dyplenking. Dette blir tilsvarende måten Bergen kommune har gjort det i svar-ut komponenten. - I forbindelse med Diakonhjemmets bruk av meldingsboks har det vært gjennomført risikoanalyse knyttet til bruk av dyplenker, og det er funnet løsninger som gjør at dette fungerer tilfredsstillende sikkerhetsmessig. - Det ble en diskusjon rundt utfordringer knyttet til arkivering, med dyplenker som forsvinner over tid. Da må innbyggeren henvende seg til etaten for å få dokumentet eller innbyggeren må ha lagret dokumentet tidligere på eget kontrollert område eller på et område tilbudt av meldingsboksleverandøren, på samme måte som vi tar vare på papirdokumenter i dag. Viktig allikevel at etatene tar vare på dokumentene over tid iht. gjeldende krav, inkludert nødvendig avlevering til Riksarkivaren. - Samtidig er det også viktig å oppbevare kvittering på det som er levert, noe man ikke har i dag og som er en forbedring av dagens løsning på papir. - Det ble kommentert at i oppbyggingen av en felles plattform bestående av viktig funksjonalitet som meldingsboks, kontaktregister, reservasjonsløsning og alle de andre nasjonale felleskomponentene vi har fra tidligere, så etableres det en rekke grensesnitt som krever standarder. Det er bekymringsfullt at hverken offentlig sektor, konsulentene sektoren bruker eller leverandørene er aktive i internasjonalt standardiseringsarbeid på området. - Det ble også uttrykt en bekymring om grensesnittet mellom NHD og FAD, Brreg og Difi. Det er viktig at det blir klare ansvarsfordelinger og at man på tross av ansvarsfordelingene evner å se løsningene i sammenheng. Her er det svært lignende behov på tvers av innbygger og næringslivsaksen og det er de samme menneskene som befinner seg begge steder. Viktig at samhandlingen er god på alle nivå, ikke bare på direktørnivå. Det hjelper ikke med godt samarbeid på direktørnivå hvis hver virksomhet jobber med sine greier lengre ned i organisasjonen. - Det ble kommentert fra helsesektoren at de har lang erfaring fra arbeid med meldingsutveksling, og Difi besvarte at de ville ta all den lærdom de kan fra helsesektoren. - Viktig at man har et lengre perspektiv på det arbeidet som blir gjort. At dette ikke kun handler om en teknisk løsning her og nå. Det må også være et fokus på det overordnede konseptet som skal vare i flere tiår på tvers av skiftende teknologi. Det må derfor modelleres hvordan man skal håndtere livssyklusen til de ulike teknologiene som skal realisere konseptet på ulike tider. Samt skifte av ulike leverandører av samme teknologi. Kostnaden knyttet til slike skifter er meget høy og det er derfor viktig å ha en tanke om 4

5 hvordan dette skal gjøres fra første stund, slik at kostnadene kan holdes nede gjennom gode krav til hvordan dette skal gjøres. 3 Kort om standardiseringsarbeidet i Difi (orienteringssak) Kristian Bergem informerte om hva Difi har jobbet med på standardiseringsområdet i løpet av året. Presentasjon er vedlagt på Standardiseringsportalen. 4 Status revidert forskrift (orienteringssak) Kristian Bergem informerte om det arbeidet som er gjort med nye versjoner av referansekatalogen. Etter at forrige revisjon av forskrift kom på plass har det vært mulig å skille mellom anbefalte krav, som Difi vedtar og obligatoriske krav som FAD vedtar gjennom regjeringen. Referansekatalogen v. 3.1 inneholder alle anbefalte krav som er kommet opp i standardiseringsarbeidet og støttet av Standardiseringsrådet i etterkant av at forslaget til referansekatalog v3.0 ble sendt FAD i desember Det er en lang rekke krav og utkastet til v. 3.1 ble sendt på høring våren Høringsoppsummeringen ble gjennomført i løpet av sommeren og tidlig høst, og Difi vedtok den nye versjonen av referansekatalogen rett etter høstferien. Revidert utkast til Forskrift om IT-standarder i forvaltningen inneholder alle obligatoriske krav som er kommet opp i standardiseringsarbeidet og støttet av Standardiseringsrådet i etterkant av at forslaget til referansekatalog v3.0 ble sendt FAD desember Dette var kun noen få krav, men det ble i tillegg tatt med noen justeringer som har kommet gjennom det kontinuerlige revisjonsarbeidet Difi bedriver på området. Forskriften ble sendt på tre måneders høring rett før sommeren. Høringsoppsummeringen er gjennomført etter høstferien, og forslag til revidert forskrift er oversendt FAD. Det er gjort en justering som følge av høringsoppsummeringen. Elmer for innbyggerskjema, som er tatt inn som anbefalt standard i referansekatalogens versjon 3.1, ble i høringsutkastet foreslått gjort obligatorisk. Dette kom det flere innsigelser på, med den følge at Difi etter en del vurderinger frem og tilbake har valgt å anbefale at Elmer retningslinjene for innbyggerskjema beholdes som en anbefalt standard per tidspunkt og ikke løftes til å bli obligatorisk nå. Elmer retningslinjene for næringslivsskjema beholdes som obligatoriske. I etterkant av at referansekatalogens versjon 3.1 ble sendt på høring har Difi med støtte fra Standardiseringsrådet kommet opp med to ny anvendelsesområder som bør få anbefalte standarder. Dette gjelder områdene «begrepsanalyse og definisjonsarbeid» og «risikostyring av informasjonssikkerhet». Disse vil bli foreslått inn i en ny delversjon. Høringen av 3.2 versjonen er holdt igjen på grunn av at Difi ikke ønsker å høre både delversjoner av referansekatalogen og revisjoner av forskriften på likt. Det kan føre til forvirring. 5

6 I tillegg jobber Difi med en kartlegging av erfaringene ved bruk av ISO og Dette er et arbeid Standardiseringsrådet anbefalte at Difi skulle gjøre før vi kunne vurdere om standardene burde gjøres obligatorisk på de del-områder der dette var foreslått i forrige runde. Difi ser at konklusjonen fra det arbeidet også vil kunne få følger for hva vi ønsker å gjøre på området standarder for risikostyring av informasjonssikkerhet og avventer derfor denne kartleggingen før vi sender referansekatalogen versjon 3.2 på høring. 5 Revisjon av referansekatalogen (beslutningssak) Difi beklaget at denne saken ikke ble sendt på høring 6 uker før standardiseringsrådsmøte slik det skulle vært gjort. Det var på bakgrunn av tidspress i Difi. Men Difi ønsket allikevel å presentere funnene i møte. Marit Grønntun presenterte de vurderinger som er gjort, og som ikke medfører ytterligere behov for revisjon per dato. Standardiseringsrådet synes det er vanskelig å forholde seg til dette rett over bordet når de ikke har fått noen sakspapirer på forhånd. Difi har forståelse for dette og foreslo at dokumentet ble sendt ut sammen med møtereferatet. Difi har i etterkant av møtet endret mening. Difi sender fortsatt ut revisjonsnotatet sammen med møtereferatet, men vil også sende det ut i forkant av neste rådsmøte, slik at også andre utenfor Standardiseringsrådet kan påvirke konklusjonen. Det er viktig at Difi ikke strammer inn åpenheten på grunn av tidspress internt. Endelig konklusjon vil derfor fattes på Standardiseringsrådsmøte i januar. 6 Kostnadseffektiv innføring av ny tegnsett standard i offentlig sektor (orienteringssak) Standardiseringsrådet har støttet forslaget om å gjøre ISO representert ved UTF-8 til en obligatorisk forvaltningsstandard. Kravet kom inn i revidert Forskrift om IT-standarder i forvaltningen 1. juli Kravet tro i kraft for staten 1/ og trår i kraft for kommunene 1/ I forbindelse med regjeringsbehandlingen av revidert forskrift, ble det vedtatt å gjennomføre et prosjekt som skulle bidra til en mest mulig kostnadseffektiv innføring av tegnsett standarden. Dette fordi Difi i sin utredning påpekte at det var store potensielle innsparinger ved deling av erfaringer i forbindelse med innføring av standarden. Dette prosjektet har fått stor oppmerksomhet i Difi dette året og har tatt mye av tiden til oss på standardiseringsområdet. Det ble i vår, sommer og tidlig høst gjennomført et forprosjekt som kartla status for arbeidet med overgang til ny tegnsett standard i forvaltningen. Difi intervjuet omtrent 5 kommuner, 5 statlige etater og 5 leverandører, samt noen tilleggs virksomheter der vi så ekstra behov for informasjon. Erfaringene viste at det var liten bevissthet rundt området. Behovet for overgang til UTF-8 var ikke oppfattet som viktig ute i virksomhetene og de hadde ikke oversikt over hvilke tegnsett de ulike systemene benyttet. Hos leverandørene var bildet annerledes. De forsto behovet og så de utfordringer som virksomhetene står overfor. Behovet knyttet til 6

7 samhandling mellom ulike systemer fremsto som enda tydeligere og er kommet inn som et veldig viktig behov ved siden av behovet om å kunne støtte samiske tegn. Sistnevnte er et viktig behov som har vært lovpålagt i lengre tid, men som ikke er fulgt opp i etatenes operative arbeid. Behovet om å kunne støtte tegn utover de latinske og samiske, for å kunne støtte tegn benyttet av innvandrere, fremmedarbeidere og samarbeidspartnere i andre land ble gjennom forprosjektet identifisert som unødvendig. Det er behov for å kunne publisere informasjon på andre språk, men det ble oppfattet som unødvendig i forhold til offentlig saksbehandling. Det ser ut til at dagens politikk legger opp til å håndtere tegn fra andre gjennom transkribering til latinske tegn og samiske. Dette fremmer behovet for en standard knyttet til transkribering, slik at ikke en person, fra for eksempel Polen, kan bli registrert som ulike personer i ulike etater, fordi personens navn blir transkribert ulikt i de ulike etatene eller av de ulike saksbehandlerne. I forprosjektet ble det identifisert potensielle tiltak som kan bidra til en mer effektiv og god overgang til nytt tegnsett. Det ble gjennomført en alternativanalyse, der vi sammenlignet ulike sammensetninger av tiltak, gitt begrensede ressurser til å gjennomføre prosjektet. Tilnærmingen som ble valgt legger opp til 5 ulike delprosjekter: - Felles leverandørfront, der Difi samkjører kommunenes håndtering av leverandører som må oppgradere løsningene sine til ny tegnsett standard. - Test-tjenester fra registereierne, der Difi arbeider sammen med registereierne for å få på plass test-tjenester. Test-tjenester som gjør det mulig å teste bruken av registrene, der informasjonen er gjort tilgjengelig på UTF-8 og der det finnes innhold med samiske tegn som ikke finnes i ISO8859-1, som er det mest brukte tegnsettet per dato. På denne måten kan virksomhetene sjekke at de applikasjonene og databasene de benytter, håndterer samiske tegn i praksis. - Piloter der det gjennomføres et prosjekt i en etat for å identifisere hvilke systemer som støtter og ikke støtter UTF-8, der applikasjoner blir oppdatert og justert for å støtte UTF-8 og der databaser blir konvertert. På denne måten skal man skaffe erfaring som kan deles med andre. - Etablering av en veileder og et nettsted for erfaringsutveksling, slik at etatene kan få nyttig veiledning og dele ytterligere erfaring med hverandre underveis i overgangsprosessen. - Informasjonskampanje for å få alle til å være bevisst det lovkravet som gjelder og for at alle skal få på plass en plan for hvordan de skal tilnærme seg problemstillingen. Difi er godt i gang med arbeidet. Vi begynner å få en god oversikt over kommunenes leverandører, vi er godt i gang med piloter i Difi og i Bærum kommune og vi er i dialog med registereierne. Det ble spilt inn behovet for å prioritere opp en standard for sortering på bakgrunn av de nye tegnene som nå skal støttes i forvaltningen. Slik at man fortsatt sorterer likt på tvers av virksomhetene. Her har Standard Norge deltatt i internasjonalt arbeid og har mye å bidra med. 7

8 7 Standarder for esamhandling (orienteringssak) Steinar Skagemo presenterte erfaringer fra arbeid med «esamhandling», og så på hva som kunne være aktuelle standarder på dette området, samt hvilke standarder som allerede finnes eller er på vei. Se vedlagte foiler. «esamhandling» er i denne sammenheng ment å beskrive prosjekter der to eller flere parter må gjennom en prosess for å finne ut om den ene parten har informasjon som kan være nyttig for den andre parten, og deretter presisere nærmere hvilken informasjon som skal utveksles og sikre felles forståelse av den. Steinar fortalte litt om NIEM, National Information Exchange Model, som forenklet sagt kan sies å være prosess- og metodestøtte for «esamhandling» av typen beskrevet over. Deretter fortalte han om UDI som har gjennomført et stort effektiviserings- og digitaliseringsprogram, EFFEKT-programmet, som bl.a. inkluderte et prosjekt for informasjonsutveksling med eksterne parter, «esamhandling»-prosjektet. Han viste noen av de foilene UDI og SKD viste i sitt felles foredrag på Nokios der erfaringer og lærdommer fra arbeidet, som også har vært et case i Semicolon II-prosjektet, ble presentert. Se linker i den vedlagte presentasjonen. For å få til esamhandling mellom UDI og SKD var det til stor hjelp at direktørene for etatene kjente hverandre, slik at samarbeidet fikk god forankring hos begge parter. Det ble derimot kommentert at slik bør det ikke være i fremtiden, at man skal være avhengig av bekjentskaper for å få på plass esamhandling. Isteden må man kanskje etablere en intensjonsavtale tidlig i prosessen, slik at begge parter kan stole på at den andre vil sette av nødvendige ressurser og prioritere arbeidet med å etablere esamhandlingen En av erfaringene fra UDI-SKD-caset var at tilgangsstyring, i sammenheng med hjemmel for bruk av opplysninger, er svært viktig. På dette punktet fikk vi nok en debatt knyttet til MinID og ID-porten. Viktig at Difi tar denne ballen. En bruker må ha fått en identifikator også før brukeren er registrert i folkeregisteret. En anonym identifikator som gjør brukeren i stand til å ta i bruk offentlige tjenester over nett fra første stund. Det ble lagt spesielt vekt på betydningen av det å forstå kunnskapen i den sammenheng den ble skapt. Budskapet ble godt mottatt på Nokios. Folk ønsker å høre om etaters helt konkrete erfaringer. Det er nyttig både å få vite hva som fungerer bra og hva som fungerer dårlig. En av de tingene som viste seg helt nødvendig var at fagfolk i etatene, som kjenner saksbehandlingen, setter seg ned og bruker tid på å finne ut hvilken informasjon partene har, hva den betyr, og hva de har behov for å utveksle. Det tar tid og krever møter, og til en viss grad opplæring i hverandres saksbehandling. Men er i stor grad noe man må gjennom for å være sikker på at man forstår hva det er man bør be om av informasjon og sikre riktig bruk av informasjonen i egen etat. Tydelige og gode beskrivelser både av informasjonen og oppgavene der informasjonen brukes og oppstår - hjelper på dette. UDI var tidlig opptatt av at de ønsket å kunne gjenbruke mest mulig når de først etablerte en «esamhandling» med en annen etat. Derfor samlet de flere potensielle brukere av deres 8

9 informasjon tidlig i prosessen. Ved å lage tjenesten på en måte som tilfredsstiller to eller tre parter er det mye større sjanse for at den også vil virke generiske for andre med lignende behov i etterkant. UDI valgte en taktikk der de gikk først ut og tilbød egen informasjon til andre etater for å komme i gang med esamhandling, og legge til rette for at de selv etter hvert også kunne motta informasjon fra de samme etatene. Det er dette med gjenbruk flere ganger som gir gevinst. I NIEM har de laget et eget regneark til bruk for budsjettering av esamhandling-prosjekter, som inkluderer en utregning av den konkrete innsparingen man oppnår fra prosjekt til prosjekt, når informasjonen som skal utveksles og arbeidsmetodene er de samme, eller delvis overlappende. Ifølge NIEM er det en tilleggskostnad ved å bruke NIEM-metodene første gang (ca to prosent), men deretter får man stadig større innsparinger for de neste prosjektene som kjøres på samme måte. Det kan være nyttig å ta frem en standard for hvordan man skal gå frem i slike koordineringsprosesser på tvers av etatene. Det vil også være til hjelp å få frem en standard prosessmodelleringsstandard. Skal man samarbeide er en felles prosessmodell hjelpsom. Det er mye lettere å koordinere virksomhetene når man har en felles prosessmodell. På den måten kan man enkelt knytte sammen ulike prosesser på tvers av de ulike prosjektene for å samkjøre de ulike aktivitetene i prosjektet. Det ble sagt at forankring høyt i organisasjonen er viktig. Det ble gitt et bilde med referanse til Bing og Bringsværd som snakker om to nåler som hadde en ballong sammen. I offentlig sektor virker det som om alle saksbehandlere har en nål, og hvis en av dem ikke er fornøyd så bruker de den. Det ble stilt spørsmål om NIEM er obligatorisk i USA. Det er ikke Difi helt sikker på. Det ble også spurt om hvilket verktøy som benyttes. En målsetning i NIEM er at partene selv skal kunne velge verktøy for informasjonsmodellering, og i dag er det flere verktøy som støtter NIEM-profilene for UML- og XSD, bl.a. Oracle 1 og Altova. Brreg kunne fortelle at det er en stor gevinst i å publisere data. Tidligere hadde de 100 tusen forespørsler i året når de ikke hadde tilrettelagt for web services knyttet til nedlasting av opplysningene. Nå er de oppe i 100 millioner forespørsler. Det ble poengtert at Prosjektveiviseren burde utvides med veiledning og metoder spesielt for esamhandling. For eksempel inspirert av Niem og erfaringer fra Udi caset /semicolon. Det ble også kommentert at det burde legges inn krav i prosjektveiviseren om å få inn rollen som informasjonsarkitekt i hvert prosjekt. Dette er vedtatt å gjennomføre for SKD internt som følge av arbeidet med GMS rammeverket(generisk metamodell skatt ). 1 Se: 9

10 Det er utfordrende å få juristene enige om bruk av begreper i sine løsninger. Dette gjelder heller ikke bare for samhandlingsprosjekter, alle IT-prosjekter trenger en informasjonsmodell basert på disse prinsippene. Det ble informert om at vi allerede peker på Termlosen som er en god veileder for arbeid med terminologi. I tillegg har vi nå publisert foreløpig versjon av Standard for begrepsbeskrivelse. De ble etterlyst en felles overordnet veileder på område. I de ulike sektorene har man ikke kommet like langt. Noen har metadata på mange nivåer, datamodeller og informasjonsskjema. I kartsektoren har de ulike virksomhetene parallelle modeller, selv om man har en UML modell sentralt. Mange presser på og ønsker felles modeller, men hvem skal ha ansvar for å vedlikeholde disse og hvordan skal prosessene og governance utføres. I kartsektoren som man har kommet ganske langt har man jobbet mye bilateralt. Det er ressurskrevende, og nå ser de på hvordan de kan bruke veiledere og opplæring av leverandørene for å få støtte i arbeidet med å få de enkelte virksomhetene til å modellere i tråd med standardene. Tilsvarende ordninger for næringslivet har man i NIEM regimet i USA. I NIEM understreker de at det faktiske arbeidet med å komme frem til felles informasjonsmodeller i en esamhandling, gjøres av personer, og derfor er de opptatt av å støtte oppunder de ulike «communities». Slik at man får belyst problemstillingene fra ulike vinklinger og helst med brukeren i sentrum. Etatene gav klare ønsker om at her må Difi komme på banen og vise vei, få på plass et felles målbilde. De ønsker ikke bare koordinering av begreper, men å få på plass modeller for samarbeid. Difi må sikre at det blir gitt støtte til «communities» som etablerer samhandling, og at de har det er et felles metodeverk, prosessmodell for hvordan etatene skal jobbe. Viktig å spørre seg, hva koster det å være på feil tegnsett om 10 år? Hva koster det å ikke ha rette metadata om 10år? 8 Integrasjonsstandarder i samarbeid med leverandørene (Diskusjonssak) Det ble informert om at Microsoft kom med et konkret forslag om samarbeid for å dra en prosess med leverandørene for å ta frem en felles standard for integrasjon mot fagsystemer. Difi har vært positive til en slik prosess, da vi har oppfattet ønske om standarder for integrasjon i lengre tid. Det har vært kjørt slike prosjekter i kart-/kommunesektoren med suksess, bl.a. Geointegrasjon og geosynkronisering. Prosjektene trenger gjerne litt smøremidler for å få tingene til å rulle. Kan i slike sammenhenger være viktig med tester som viser samhandling mellom de ulike løsningene som har integrert standarden. 10

11 I forhold til listen over leverandører ble også Opera nevnt som en viktig aktør å ha med. Standardiseringsrådet er positiv til å involvere leverandørene tettere. De tar gjerne imot utredninger som er tatt frem på denne måten. Standardiseringsrådet mener det er viktig å bli enda mer konkret i forhold til hva slags integrasjon vi snakker om. De tror det er vanskelig å lage en helt generisk integrasjonsstandard, men at det kanskje må lages en for hver anvendelse. Invitere til en arbeidsgruppe under rådet for å kunne identifisere konkrete områder. 9 Prioriteringer 2013 (Beslutningssak) Det ble informert om at Difi ikke har tenkt å gjennomføre en ny prioriteringsprosess i år. Vi har hatt få ressurser i året som har gått og den gjenstår plenty på prioriteringslisten fra i fjor. Difi ønsker heller ikke å skape feil forventninger ved å kjøre prioriteringsprosesser hvert år, når det er såpass lite vi rekker å gjøre med tilgjengelige ressurser. I diskusjonen kom det derimot opp at vi hadde identifisert behovet for ganske mange nye standarder gjennom dagen, i tillegg til forslaget som har kommet på e-post. Det gjennomføres derfor ingen full prioriteringsprosess med workshop etc. men det lages et oppdatert prioriteringsnotat som kan behandles på neste møte. 10 Kartlegging styringssystem for informasjonssikkerhet (Orientering) Kristian Bergem informerte om kartleggingsprosjektet knyttet til ISO og I tillegg ble det informert om satsingen på informasjonssikkerhet som nå kommer som følge av budsjettprosessen og midlene satt av til et kompetansesenter for informasjonssikkerhet i Difi. Foiler er vedlagt møtereferatet. En av de mest betydningsfulle funnene er at de etatene som har implementert styringssystemet for informasjonssikkerhet som en del av det overordnede styringssystemet i virksomheten har hatt størst suksess. Dette er også iht. kravene i standarden. Det har også blitt enda tydeligere i kartleggingsarbeidet at kravene i eforvaltningsforskriften kanskje er krav nok, og at det heller er nødvendig å tydeliggjøre disse og satse mer på pedagogiske virkemidler for å få standardene tatt i bruk. 11 Eventuelt 11.1 Prioriteringen av standardiseringsarbeidet Det ble tatt opp utfordringen i forhold til nedprioriteringen av standardiseringsarbeidet i Difi. Det er ikke unaturlig at noen forvaltningsoppgaver blir nedskalert i tider med større utviklingsprosjekter, slik Difi har det nå med satsingen på den digitale plattformen. Det skaper også muligheter ved at standardiseringsarbeidet nå er slått sammen med arkitekturarbeidet og 11

12 arbeidet med åpne data. I tillegg vil satsingen på informasjonssikkerhet gi muligheter for å at en del av de standardene som er prioritert innen informasjonssikkerhet utredes av denne gruppen. Viktig å vurdere Olaf sitt tidligere innspill rundt muligheten å se ting i sammenheng på tvers av offentlig sektor. I stedet for at noen jobber med profiler for web services i helse og noen i kartsektoren, burde vi kanskje slå oss samme, utrede en gang og etablere en overordnet standard gjennom Standardiseringsrådet. Olaf fikk også bekreftet gjennom Skate at de er opptatt av standardisering, selv om de ikke har mulighet til å gå i detaljer innen område. Enighet om at dette bør diskuteres videre i neste rådsmøte, som ble foreslått 30. januar