E6 Kvithammar - Åsen. Konsekvensutredning

Transkript

1 Region midt Nord-Trøndelag Steinkjer kontorsted Vann- og georessurser, marin biologi og reindrift E6 Kvithammar - Åsen. Konsekvensutredning Kommunedelplan med konsekvensutredning Fagrapport

2 KU-rapport_KDP Kvithammar-Åsen_Vann- og georessurser, marin biologi og reindrift 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: KU-rapport_KDP Kvithammar-Åsen_Vann- og georessurser, marin biologi og reindrift Utgave/dato: 2 / 12. feb Arkivreferanse: - Oppdrag: Kommunedelplan med konsekvensutredning for E6 Kvithammar-Åsen Oppdragsleder: Birgitte Nilsson Fag: Analyse og utredning Tema Naturressurser; geo- og vannressurser, marin biologi, reindrift Skrevet av: Mari Vestland, Tore-Jan Gjerpe, Geir Helge Johnsen Kvalitetskontroll: Bernt Olav Hilmo

3 KU-rapport_KDP Kvithammar-Åsen_Vann- og georessurser, marin biologi og reindrift 2 FORORD har i samarbeid med Stjørdal og Levanger kommuner startet arbeidet med kommunedelplan (KDP) med tilhørende konsekvensutredning (KU) for prosjektet E6 Kvithammar - Åsen. Planområdet omfatter E6 mellom Kvithammar i Stjørdal kommune og Åsen i Levanger kommune. Nordlandsbanen i eksisterende trasé og lokalvegsystemet som grenser inn til E6 inngår i planområdet. er tiltakshaver for planen og de to kommunene er planmyndighet. Statens vegvesen har overordnet ansvar for planprosjektet. og Jernbaneverket har utarbeidet et felles planprogram for E6 og Nordlandsbanen Stjørdal Åsen som er stedfestet i begge kommunene våren Jernbaneverket deltar i en koordineringsgruppe i prosjektet. Prosjektet er ett av flere delprosjekt som er satt i gang som følge av Konseptvalgutredning (KVU) for transportløsning veg/bane Trondheim Steinkjer. Hovedelementer i prosjektet: I henhold til Plan- og bygningslovens kapittel 4, 4.2 utarbeides konsekvensutredning for tiltaket. Forskrift om konsekvensutredninger av 1. juli 2009 er lagt til grunn for arbeidet. Kommunedelplanen med KU skal omfatte ny E6 på strekningen med tilhørende beskrivelse av arealbehov for eventuelle større deponiområder for benyttelse i anleggsfasen, samt nødvendige fagrapporter for bl.a. ROS-analyse, Risikovurdering, ANSLAG, geologi og geoteknikk. I tillegg utarbeides det en overordnet formingsveileder der hovedfokus er en landskapsstudie vedrørende landskapsrom, fjernvirkning og reiseopplevelse tilpasset dette plannivået. Målsetting med utredningsarbeidet er å bli enige om ett anbefalt alternativ som skal videreføres i reguleringsplanfasen. Det er lagt vekt på en prosess som involverer kommunene og som sikrer eierskap til anbefalt løsning hos planmyndighet og hos tiltakshaver fra en tidlig fase i prosjektet. Dette dokumentet er en av flere temarapporter som i en senere fase i prosjektet vil inngå i en samlet konsekvensutredning for kommunedelplanene. Temarapporten for tema «vann- og georessurser, marin biologi og reindrift/naturressurser» er utarbeidet av følgende fagansvarlige: Mari Vestland og Bernt Olav Hilmo (vannressurser og georessurser, Asplan Viak AS), Geir Helge Johnsen (marin biologi, Rådgivende Biologer AS) og Tore-Jan Gjerpe (reindrift, Finnmark plankontor). Hos Region midt har Bernt Arne Helberg ledet arbeidet med kommunedelplaner og tilhørende konsekvensutredning. Utredningsarbeidet er i hovedsak utført av med Birgitte Nilsson som oppdragsleder. Ingrid Sæther er disiplinleder for kommunedelplan og konsekvensutredninger og Jostein Rinbø disiplinleder for teknisk plan. Plan- og utredningsarbeidet har pågått siden januar Trondheim, Birgitte Nilsson Oppdragsleder Bernt Olav Hilmo Temaansvarlig

4 KU-rapport_KDP Kvithammar-Åsen_Vann- og georessurser, marin biologi og reindrift 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Sammendrag Tiltaksbeskrivelse Generelt Beskrivelse av aktuelle løsninger Utforming av ny E Avgrensning av fagområdet Hensikten med temautredningen Metode og datagrunnlag Generelt Kriterier for omfang Konsekvenser Definisjon av tiltaks- og influensområdet Datagrunnlag Vann- og georessurser Beskrivelse og verdi Omfang og konsekvens Samlet konsekvensvurdering for delstrekningene Konsekvenser i anleggsperioden Avbøtende tiltak Nasjonale, regionale og lokale mål og retningslinjer Usikkerheter Marin biologi Verdivurdering Virkninger og konsekvenser generelt Avbøtende tiltak Reindrift Beskrivelse og vurdering av verdi Overordnet beskrivelse Reindrift - Beskrivelse og verdi...54

5 KU-rapport_KDP Kvithammar-Åsen_Vann- og georessurser, marin biologi og reindrift Omfang og konsekvens Samlet konsekvensvurdering for delstrekningene Konsekvenser i anleggsperioden Avbøtende tiltak, miljømål og videre arbeid Kilder Vedlegg...61 Vedlegg 1: Temakart Vann- og georessurser...61

6 KU-rapport_KDP Kvithammar-Åsen_Vann- og georessurser, marin biologi og reindrift 5 1 SAMMENDRAG Konsekvensutredningen er basert på metoden som er beskrevet i s Håndbok 140. Prinsippet her er at konsekvensene for naturressurser er en sammenstilling av naturressursenes verdi og tiltakets omfang. Konsekvensen angis på en skala fra meget stor positiv til meget stor negativ. Utredningen bygger på planprogrammet og vårt tilbud. Tema naturressurser omfatter vann- og georessurser, marin biologi og reindrift. Temaet marin biologi er imidlertid utredet som et fagnotat. Overordnede karakteristiske trekk av naturressurser i planområdet Vannressurser Grunnvann utnyttes til lokal vannforsyning av enkelthusholdninger/gårdsbruk med både drikkevanns- og energiformål innenfor planområdet. Det antas at det finnes et betydelig antall private brønner (fjellbrønner), bekkeinntak og gravde brønner som ikke er registrert og som forsyner enkelthusholdninger/gårdsbruk og fritidsbebyggelse i planområdet. Av elver nevnes Vulu som er et viktig sjøørretvassdrag der det foregår gyting av laks. Det er etablert to større vannverk som forsyner Stjørdal sentrum og Åsen sentrum i hhv. Stjørdal og Levanger kommune. Vannforsyningen er basert på hhv. overflatevann og grunnvann, men begge kilder er lokalisert utenfor planområdet. Det er ikke registrert at det er planer om utnyttelse av grunnvann eller overflatevann til ny vannforsyning innen planområdet. Georessurser Det er ikke registrert aktive uttaksområder for mineralske råstoffer innenfor planområdet. Det finnes ikke informasjon om at det planlegges nye kommersielle uttak av løsmasser, pukk eller andre mineralske råstoffer (metaller, industrimineraler, naturstein) innenfor planområdet. Marin biologi Det ligger to settefiskanlegg i influensområdet til planlagte veialternativer for E6 Kvithammar- Åsen. Dette er Langstein Fisk AS i Stjørdal kommune og Åsen Settefisk AS i Levanger kommune. Reindrift Reinbeitedistrikt Færen/Gasken Laante har et samlet beiteområde på 2429 km 2. Fastsatt øvre reintall for distriktet er på 1600 dyr, men reintallet de siste årene har ligget noe lavere. Det er 4 sidaandeler i distriktet som sysselsetter 18 personer. (Reindriftsforvaltningen) Distriktet drives som et helårsbeite, og dette planområdet ligger i helt i ytterkant av distriktet. Reinen beiter i dette området på vinteren, våren og delvis på høsten. Om sommeren er det svært sjelden rein her, da de beiter lengre nord og øst.

7 KU-rapport_KDP Kvithammar-Åsen_Vann- og georessurser, marin biologi og reindrift 6 Konsekvensvurdering for de ulike ressursene Vann- og georessurser Alternativene som ikke inngår på de ulike delstrekningene blir stående åpne i tabellene under. Alternativene 1, 2, 3, 4, 5 og 9 er derfor ikke tatt med for delstrekning C. Det er kun Alternativ 4, 5 og 9 som krysser kommunegrensen. Det er inkludert egne rader for å skille mellom alternativer sør og nord for kommunegrensen. Tabell 1: Samlet konsekvensvurdering for delstrekningene for vannressurser. Delstrekning Alt 1 Alt 2 Alt 3 Alt 4 Alt 5 Alt 6 Alt 7 Alt 8 Alt 9 Alt 10 Konsekvensvurdering delstrekning A Rangering delstrekning A Konsekvensvurdering --/--- --/ delstrekning B, Stjørdal Konsekvensvurdering delstrekning B, Levanger --/--- -/-- --/--- Konsekvensvurdering hele delstrekning B --/--- --/ /--- -/-- --/--- Rangering delstrekning B Konsekvensvurdering delstrekning C --/--- --/--- --/--- Rangering delstrekning C På delstrekning A tilegnes alle alternativene (1, 2, 3, 9, 10) liten negativ konsekvens. Alternativene 1, 2, 3 og 9 fortsetter også innenfor delstrekning B. Alternativ 3 og 9 får liten negativ konsekvens, mens Alternativ 1 og 2 tilegnes middels/stor negativ konsekvens på denne delstrekningen. Innenfor delstrekning B krysser alternativ 4, 5 og 9 kommunegrensa. Sør for kommunegrensa (Stjørdal kommune) får alternativene 4 og 5 liten negativ konsekvens. Alternativ 9 er omtalt i avsnittet over og er tilegnet liten negativ konsekvens. Nord for kommunegrensa (Levanger kommune) fortsetter alternativ 4, 5 og 9. Alternativ 5 kommer best ut med liten/middels negativ konsekvens, mens alternativ 4 og 9 gis middels/stor negativ konsekvens. På delstrekning C kommer alle alternativene 6, 7 og 8 ut med middels/stor negativ konsekvens. Vi anser det som mest hensiktsmessig å se på alternativene innenfor hver enkelt delstrekning ved rangering, da ingen av alternativene har utbredelse over hele strekningen

8 KU-rapport_KDP Kvithammar-Åsen_Vann- og georessurser, marin biologi og reindrift 7 (delstrekning A-C). Det er derfor ikke inkludert noen siste rad med samlet konsekvensvurdering for hele strekningen i tabellen over, da det vil kunne være misvisende. Metoden innebærer da at for vannressurser kan flere alternativer innenfor samme delstrekning få samme rangering (verdi) dersom de får samme konsekvens samlet sett. Dette kan skyldes at det med eksisterende datagrunnlag ikke er mulig å skille ytterligere på enkelte av alternativene. For vannressurser vil altså samlet sett en kombinasjon av Alternativ 3 på både delstrekning A og Stjørdalssiden av delstrekning B gi minst negative konsekvenser, og videre være mest gunstig om denne sammenkobles med Alternativ 5 på Levangersiden av delstrekning B. Alternativ 5 kan kombineres med ett av Alternativene 6, 7, eller 8 på delstrekning C, da alternativene på siste delstrekning vil gi samme negative konsekvens. For georessurser rangeres alle alternativene med unntak av Alternativ 1 likt, da de tilegnes liten/middels positiv konsekvens. På delstrekning A får Alternativ 1 ingen konsekvens og på delstrekning B liten/middels positiv konsekvens, som totalt sett gir liten positiv konsekvens. Se tabell 2 neste side. Tabell 2: Samlet konsekvensvurdering for delstrekningene for georessurser. Delstrekning Alt 1 Alt 2 Alt 3 Alt 4 Alt 5 Alt 6 Alt 7 Alt 8 Alt 9 Alt 10 A 0 +/++ +/++ +/++ +/++ B +/++ +/++ +/++ B sør for kommunegrensa/ Stjørdal B nord for kommunegrensa/ Levanger +/++ +/++ +/++ +/++ +/++ +/++ C +/++ +/++ +/++ Samlet konsekvensvurdering av georessurser + +/++ +/++ +/++ +/++ +/++ +/++ +/++ +/++ +/++

9 KU-rapport_KDP Kvithammar-Åsen_Vann- og georessurser, marin biologi og reindrift 8 Marin biologi Skaderisiko og virkning vurderes til å være liten. Reindrift Tabell 3: Sammenstilling av konsekvenser for reindrift, fordelt på alternativ. Alternativ Vurdering av konsekvenser for reindrift 0 Det er ikke aktuelt å vurdere et 0 alternativ Delstrekning For reindrifta vil alternativ 3 være det gunstigste. Området frem til tunnelåpning er ikke i A-sør bruk som reinbeite. Det kan være aktuelt å sikre tunnelåpning for okserein som går inn på varme sommerdager. Delstrekning Noe beiteområde går tapt ved alternativ 4, mens alternativ 5 med tunnell medfører ikke B midt tap av beite eller unnvikelse. Delstrekning Alternativene øst for Åsen er en god løsning. Reinen trekker ikke til dette området. C nord

10 KU-rapport_KDP Kvithammar-Åsen_Vann- og georessurser, marin biologi og reindrift 9 Avbøtende tiltak Vannressurser Tiltak som reduserer avrenningen av forurenset vann mot brønner og elver/bekker som kan bli berørt av tiltaket i anleggs- og driftsfasen må etterstrebes. Elva Vulu regnes som sårbar da dette er et sjøørretvassdrag med oppvandring av laks. Et spesielt fokus bør generelt ligge på utslipp fra riggområder og massedeponi (plasser for mellomlagring av masser). Etablering av fangdammer/rensedammer for vann ved tunneler og ved påslipp til bekker/elver i anleggsog driftsfasen er mulig tiltak. Når endelig trase er valgt anbefales det å utføre pumpetester med kapasitetsmåling og vannprøvetaking av alle berørte brønner før, under og etter anleggsarbeidene. Dette som dokumentasjon på hvordan kapasitet og vannkvalitet er før og etter gjennomføring. Det bemerkes at det trolig finnes flere borede brønner, gravde brønner, bekkeinntak etc. som vil bli berørt av tiltaket, og som ikke er registrert. Før anleggsstart må det derfor foretas en detaljert kartlegging av alle typer brønner og vanninntak, som benyttes til drikkevannsforsyning eller energiuttak. I selve anleggsperioden må man ha reservevann i beredskap. Marin biologi For Langstein Fisk AS kan det være aktuelt å etablere støymålingsutstyr i anlegget for å måle vibrasjoner i vann, samtidig som fiskeyngel av rognkjeks observeres ved gjennomføring av nærliggende sprengninger. Dersom det viser seg å være forhøyet dødelighet på den minste yngelen sommerstid, bør en vurdere å redusere ladningsstørrelse på de aller nærmeste salvene. Tett dialog mellom entreprenør/skytebas og fiskeanlegg ved nærliggende sprengningsarbeidet anbefales. For Åsen Settefisk AS vil det være viktig at avrenning fra anleggsområdet samles opp, modnes og at de største partikler får sedimentere, før det føres videre til vassdraget. Fiskeanlegget vil generelt ha god tid på å forberede seg på eventuelle episoder. Dersom en ukentlig overvåking av nitrogenstoffer og turbiditet i råvannsinntaket til anlegget antyder økning, vil en kunne forebygge videre økning ved å kortvarig koble om til å ta inn dypere og renere vann. Reindrift Anleggsfasen Det er særlig like før og etter kalving på våren reinen er mest sårbar for forstyrrelser. Simler kan kaste kalver, eller forlate nyfødte, dersom de blir utsatt for støy, da særlig spregning. Det er derfor viktig at mest mulig at anleggsvirksomhet foregår på sommerhalvåren når reinen beiter lengre øst. Ellers er det viktig at distriktet blir orientert om når det sprenges, slik at det gis mulighet til å flytte dyrene ut av området. God kommunkasjon er sentralt.

11 KU-rapport_KDP Kvithammar-Åsen_Vann- og georessurser, marin biologi og reindrift 10 Driftsfasen Skogsrydding langs traseene er effektive tiltak for å unngå kollisjon med både elg og rein. Det må vurderes om det for enkelte strekninger skal monteres utstyr som både skremmer elg og rein av typen stolper med sensor med høyfrekvent lyd eller lignende. Et annet forhold som har vist seg i enkelte områder, er reinokser som trekker inn i tunnelåpningene om sommeren. Gjerder eller utstyr som skremmer reinen ut av tunnelen kan da være aktuelt.

12 KU-rapport_KDP Kvithammar-Åsen_Vann- og georessurser, marin biologi og reindrift 11 2 TILTAKSBESKRIVELSE 2.1 Generelt Planstrekningen starter ved Kvithammarkrysset i Stjørdal kommune og ender i Vassmarka nord for Åsen sentrum i Levanger kommune. Strekningen fra Kvithammarkrysset til Vassmarka er langs dagens E6 og er ca. 23 km lang. Planområdet er inndelt i 3 delstrekninger: Delstrekning A (sør): Kvithammar-Skatval-Langstein (Stjørdal kommune) Delstrekning B (midt): Langstein-Vuddudalen (Stjørdal og Levanger kommune) Delstrekning C (nord): Vuddudalen-Åsen-Vassmarka (Levanger kommune) Kort om de ulike delområdene: Kvithammar-Skatval-Langstein Jordbrukslandskapet på Skatval framstår som en halvøy ut i Trondhjemsfjorden med vid utsikt utover fjorden. Sentralt på Skatval ligger Arnstad, et mindre tettsted med boligområder, skole, barnehage, idrettsanlegg og butikker. I tillegg til sprest gårdsbebyggelse, danner E6, lokalveger og jernbanen linjer gjennom landskapet. Vestre Skatval (gravfelt) og Skatval kirkested samt gravfeltene på Holtan og Øvre Holtan utgjør viktige kulturminner/miljøer. Langstein Vuddudalen Fra Skatvallandet, runder E6 nordøstover mot Åsenfjorden og Fættenfjorden. Her oppleves landskapet som smalt og trangt. Langs fjorden og E6 ligger Langstein næringsområde med dypvannskai og næringsbygg Det er lite bebyggelse på strekningen og oppleves delvis som øde. Vuddudalen-Åsen-Vassmarka Vuddudalen starter der Åsenfjorden slutter ved Fætta og går opp til Vudduaunet, der landskapet igjen begynner å åpne seg. Øverst i dalen vider dalen seg ytterligere ut, og det ligger små gårdsbruk inntil vegen ved Vudduaunet, Storsveet og Kleiva. Dalen er smal og trang med bratte sider, og det er nærføring mellom E6 og jernbanen. I dalbunnen renner elva Vulu. Ved Rydningen øverst i Vuddudalen gjør E6 en skarp sving mot nord og kommer ut i åpent jordbrukslandskap. Terrenget flater ut og åpner seg i et bølgende jordbrukslandskap med gårdstun og boligbebyggelse innover mot Åsen. Området ligger på et høyere nivå enn fjorden med Hammervatnet naturreservat i nord. Det sammenhengende kulturmiljøet på Åsen (Vang Hove Husby) har stor kulturhistorisk verdi. Vang kirkested fra middelalderen ligger strategisk til i terrenget og preger landskapet lokalt. Innenfor planområdet ligger også tettstedet Åsen. Både E6 og jernbanen går gjennom stedet og danner kraftige barrierer. Hovedtyngden av boligbebyggelsen ligger på sørøstsiden av jernbanen. Mellom jernbanen og E6 ligger servicefunksjoner, og nord for E6 ligger skole, idrettsanlegg mm.

13 KU-rapport_KDP Kvithammar-Åsen_Vann- og georessurser, marin biologi og reindrift 12 Figur 1 Kart hele planområdet med alternativer og delstrekninger (med markert grense blå tykk strek for hver delstrekning).

14 KU-rapport_KDP Kvithammar-Åsen_Vann- og georessurser, marin biologi og reindrift 13 Hovedkonsept og alternativer I henhold til planprogrammet er det ett hovedkonsept som skal utredes: Ny møtefri E6 med midtdeler, med to til tre felt. Under arbeidet med kommunedelplan har man kommet fram til 10 alternativer for konseptet. De 10 alternativene er fordelt mellom de tre delstrekningene A, B og C. For Skatval og delstrekning A foreligger det fem alternativer til vegtrasé. Fra Langstein og et stykke opp i Vuddudalen (delstrekning B) foreligger det to alternativer. Videre nordover fra Vuddudalen og nordover forbi Åsen (Alternativ C) foreligger det tre alternativer. Alternativene er ikke satt sammen til hele veglinjer fra start til slutt på planområdet, men det er mulig å kombinere alternativene på ulike måter. Det er funnet to mulige tilkoblingspunkter sør og nord for alternativ 4 og 5, for å kunne knytte de ulike alternativene langs strekningen sammen. De beste alternativene for de tre ulike delstrekningene vil til slutt kunne utgjøre en sammenhengende veglinje fra Kvithammar til Vassmarka. 2.2 Beskrivelse av aktuelle løsninger Planområdet omfatter ny trasé for E6 mellom Kvithammar og Åsen. Det er ti alternative traséer som er utredet. Aktuelle traséer er vist på utbrettskart i vedlegg. 5 alternativer (+ 2 forbi Langstein) ligger i Stjørdal kommune. 3 alternativer (+ 2 forbi Langstein) ligger i Levanger kommune. Alternativene 4 og 5 strekker seg over kommunegrensa. Tabell 4 Beskrivelse av alternativene, delstrekning A, Kvithammar-Skatval-Langstein Delstrekning A: Kvithammar Skatval- Langstein Alt. Kort beskrivelse Lengde E6 (m) Vegen går parallelt langs 7000 m med eksisterende E6 til like ved Skatval kirke. ( m Alternativet omfatter på miljøtunnel på ca. 250 meter delstrekning forbi Skatval kirke. Nord for B) Skatval kirke går vegen i eksisterende E6. Lokalveg Total planlegges parallelt på veglengde vestsiden fra Skatval kirke = m opp til Tildra. Eksisterende 1 toplanskryss på Tildra oppgraderes. Nord for krysset går vegen i fjellskjæringen over eksisterende veg og inn i tunnel. Langsteindalen krysses på høy bru og føres deretter inn i ny tunnel. Alternativet avsluttes i skråningen (Langstein) over eksisterende veg. Tunnel (m) Bruer (m) Lokalveg (m) 0 m 0 m 5200 m ( m tunnel på delstrekning B) Total tunnellengde = 1800 m (+ 160 m bru på delstrekning B) Total brulengde = 160 m (0 m lokalveg på delstrekning B) Total lengde lokalveg = 5200 m

15 KU-rapport_KDP Kvithammar-Åsen_Vann- og georessurser, marin biologi og reindrift Som i alternativ 1 fram til Skatval kirke, hvor vegen går ut av eksisterende trasé og inn i tunnel under Forbordsfjellet. Alternativet omfatter miljøtunnel på ca. 250 meter forbi Skatval kirke. Mellom Skatval kirke og tunnelpåhugget planlegges et nytt toplanskryss. Tunnelen kommer ut ved Langsteindalen hvor dalen krysses med høy bru og deretter tunnel, som i alternativ 1. Går raskt bort fra eksisterende E6 nord for Kvithammarkrysset i retning Forbordsfjellet, hvor veglinja først krysser Vollselva og jernbanen på ei større bru. Videre går veglinja i tunnel som kommer ut ved Langsteindalen, tilsvarende alternativ 1 og 2. Traséen går hovedsakelig i tunnel og det er minimalt behov for ny lokalveg. Alternativ 3 inkluderer nytt kryss i Langstein. Som alternativ 3, men lengre tunnel. Tunnelen kommer ut i Vuddudalen med tunnelpåhugg i nordenden på samme sted som for alternativ m ( m på delstrekning B) Total veglengde = 8765 m 4700 m ( m på delstrekning B) Total veglengde = 7515 m 5000 m ( m på delstrekning B) 2000 m (+1680 m tunnel på delstrekning B) Total tunnellengde = 3680 m 3300 m ( m tunnel på delstrekning B) Total tunnellengde = 4950 m 4030 m ( m tunnel på delstrekning B) 0 m (+ 230 m bru på delstrekning B) Total brulengde = 230 m 470 m (+ 150 m bru på delstrekning B) Total brulengde = 620 m 320 m (0 m bru på delstrekning B) 2900 m (0 m lokalveg på delstrekning B) Total lengde lokalveg = 2900 m 200 m (0 m lokalveg på delstrekning B) Total lengde lokalveg = 200 m 200 m (0 m lokalveg på delstrekning B) Total veglengde = 9050 m Total tunnellengde = 7630 m Total brulengde = 320 m Total lengde lokalveg = 200 m

16 KU-rapport_KDP Kvithammar-Åsen_Vann- og georessurser, marin biologi og reindrift Fra Kvithammarkrysset går alternativet rett nordover, og raskt utenfor eksisterende E6. Den krysser Vollselva og jernbanen på ei lang bru, før den går under grenda Hollan i tunnel (480 m). Videre passerer vegen på østsiden av Skatval kirke. Nord for kirken planlegges et toplanskryss, som for alternativ 2. Før traséen går inn i tunnel under Forbordsfjellet og går over i samme trasé som alternativ 2. Lite behov for lokalveg m 2450 m 290 m 400 m Tabell 5 Beskrivelse av alternativene, delstrekning B, Langstein-Vuddudalen Delstrekning B: Langstein - Vuddudalen Alt. Kort beskrivelse Lengde E6 (m) Vegen følger eksisterende 3800 m E6 inn i delstrekning B der den går inn i tunneler med mellomliggende korte dagstrekninger. Ved 1 Drogsetaune er tilkoblingspunktet til alternativ 4 og 5. 2 Kommer inn i tunnel frem til Steinshåmmaren der den går over i dagstrekning som videreføres i alternativ 4 eller 5. ( m på delstrekning A) Total veglengde = m 2765 m ( m på delstrekning A) Total veglengde = 8765 m Tunnel (m) Bruer (m) Lokalveg (m) 1800 m 160 m 0 m (0 m tunnel på delstrekning A) Total tunnellengde = 1800 m 1680 m (+2000 m tunnel på delstrekning A) Total tunnellengde = 3680 m (0 m bru på delstrekning A) Total brulengde = 160 m 230 m (0 m bru på delstrekning A) Total brulengde = 230 m (5200 m lokalveg på delstrekning A) Total lengde lokalveg = 5200 m 0 m ( m lokalveg på delstrekning A) Total lengde lokalveg = 2900 m

17 KU-rapport_KDP Kvithammar-Åsen_Vann- og georessurser, marin biologi og reindrift 16 3 Kommer tunnel som går over i dagstrekning og bru ved Langsteindalen og kobler seg på alternativ 4 eller m ( m på delstrekning A) 1650 m ( m tunnel på delstrekning A) 150 m (+ 470 m bru på delstrekning A) 0 m (+ 200 m lokalveg på delstrekning A) Begynner der alternativ 1, 2 og 3 avsluttes. Ligger høyt i skråningen over dalen og jernbanen. Alternativet ligger i sidebratt terreng og går over i tunnel i den bratteste delen. Delvis høye fjellskjæringer. Alternativ 9 knyttes til alternativ 4 ved Fætten gård. Begynner som alternativ 4, men går i lengre tunnel. Veglinja kommer ut hvor dalen begynner å åpne seg, og unngår vanskelig og sidebratt terreng. Lang tunnel som går over til alternativ 4 ved Fætten gård. Total veglengde = 7515 m Total tunnellengde = 4950 m Total brulengde = 620 m 4200 m 1630 m 0 m 0 m 4200 m 3130 m 0 m 0 m 4050 m ( m på delstrekning A) 3600 m ( m tunnel på delstrekning A) 0 m (+ 320 m bru på delstrekning A) Total lengde lokalveg = 200 m 0 m (+ 200 m lokalveg på delstrekning A) Total veglengde = 9050 m Total tunnellengde = 7630 m Total brulengde = 320 m Total lengde lokalveg = 200 m

18 KU-rapport_KDP Kvithammar-Åsen_Vann- og georessurser, marin biologi og reindrift 17 Tabell 6 Beskrivelse av alternativene, delstrekning C, Vuddudalen-Åsen-Vassmarka Delstrekning C: Vuddudalen-Åsen-Vassmarka Alt. Kort beskrivelse Begynner der alt. 4 og 5 avsluttes. Krysser Vuddudalen (elv, jernbane og eksisterende E6) på ei lang bru. Videre ligger veglinja parallelt og vest for eksisterende veg før den går inn i tunnel under Grenneåsen. Tunnelen kommer ut på vestsiden av Åsen sentrum og går mellom sentrum og Hammervatnet. Veglinja krysser flere eksisterende lokalveger. Det foreslås to kryss på strekningen; ett like etter kryssingen i Vuddudalen og ett ved Vassmarka. Ved Vassmarka kan eksisterende bru over E6 benyttes, evt. kan krysset legges nærmere Åsen i forbindelse med det regulerte industriområdet. Begynner som alternativ 6 med kryssing av Vuddudalen, men følger eksisterende E6 lengre nordover. Like sør for Åsen sentrum tar vegen av og ned i tunnel under Åsen sentrum, og går ut igjen ved Vassmarka. Det foreslås to kryss; ett sør for Åsen og ett ved Vassmarka hvor eksisterende bru helt nord i planområdet suppleres med ramper. Begynner der alt. 4 og 5 avsluttes, og holder østsiden av Vuddudalen nordover. Dalen krysses der hvor dalen åpner seg og veglinja følger videre vestsiden av bekkedalen før den går ned i tunnel øst for Åsen sentrum og kommer ut ved Vassmarka. I dette alternativet er det planlagt to kryss; ett øverst i Vuddudalen (Vordalen) og ett ved Vassmarka (som alternativ 7). Lengde Tunnel E6 (m) (m) 7430 m 1150 m 7430 m 2170 m 7910 m 1870 m Bruer Lokalveg (m) (m) 410m 4000 m 310m 3900 m 0 m 400 m Det planlegges ut fra at jernbanen blir liggende der den er i dag, i eksisterende trasè. Utbedring av eksisterende E6: I henhold til planprogrammet er utbedring av eksisterende E6 et aktuelt alternativ som er et anbefalt konsept i KVU. Det er behov for tunnel på grunn av trangt og ulendt terreng i Vuddudalen og sør for Langstein. Alternativet vil grovt sett bestå av en kombinasjon av alternativ med en kobling mellom alternativ 7 og 6 sør for Åsen sentrum. Dimensjoneringsklassen krever at vegen bygges avkjørselsfritt med midtdeler. I tillegg har alle alternativene en eller flere tunneler. Dette fører til at det er behov for gjennomgående lokalvegløsninger for hele strekningen. I denne fasen er det ikke jobbet detaljert med et nytt fylkes-/lokalvegnett. Det er kun tegnet opp prinsipper for hvordan dette kan løses for alle alternativer. Kun nye lokalveger er skissert. Det er ikke vurdert hvilke eksisterende veger som evt. må oppgraderes for å kunne fungere som lokalveg til E6. For alternativene som innebærer bygging av nye korridorer, forslås eksisterende E6 som ny lokalveg. Dette gjelder for alternativ 3, 9, 4, 5, 8 og 10. Alternativ 1 og 6, og delvis 2 og 7, medfører utbygging av et omfattende nytt lokalvegnett.

19 KU-rapport_KDP Kvithammar-Åsen_Vann- og georessurser, marin biologi og reindrift 18 På de neste sidene vises kart for de ulike delstrekningene med tilhørende alternativer inklusive nye kryss. Forslag til nytt lokalvegsystem er vist som nye smalere linjer med hvitt fyll. Linjer for lokalvegsystemer har samme farge som det tilhørende alternativet.

20 KU-rapport_KDP Kvithammar-Åsen_Vann- og georessurser, marin biologi og reindrift 19 Figur 2 Oversikt over alternativer (1, 2, 3, 9 og 10) for delstrekning A (sør) Kvithammar-Skatval-Langstein, inkl. kryss og lokalveger

21 KU-rapport_KDP Kvithammar-Åsen_Vann- og georessurser, marin biologi og reindrift 20 Figur 3 Oversikt over alternativer (4 og 5) for delstrekning B (midt) Langstein-Vuddudalen, inkl. kryss og lokalveger

22 KU-rapport_KDP Kvithammar-Åsen_Vann- og georessurser, marin biologi og reindrift 21 Figur 4 Oversikt over alternativer (6, 7 og 8) for delstrekning C (nord) Vuddudalen-Åsen.Vassmarka, inkl. kryss og lokalveger

23 KU-rapport_KDP Kvithammar-Åsen_Vann- og georessurser, marin biologi og reindrift Utforming av ny E6 Dimensjoneringsklasse «H5 - «Nasjonale hovedveger og øvrige hovedveger, ÅDT og 90km/t» skal legges til grunn for vegutformingen (Håndbok N100 Veg- og gateutforming, 2014). H5 har et tverrprofil som vist i figur 5, med tofeltsløsning og vegbredde 12,5meter: Figur 5 Tverrprofil dimensjoneringsklasse H5 Dimensjoneringsklassen tilsier at det skal være forbikjøringsstrekning minst pr 10. km. Fremtidig trafikkmengde er beregnet til å være tett oppunder øvre grense for denne dimensjoneringsklassen. Plassering av forbikjøringsfelt er ennå ikke bestemt, men for å sikre tilstrekkelig areal er det tegnet gjennomgående 3-felts veg på hele strekningen hvor vegen går i dagen. Det vil si at vegen kontinuerlig veksler mellom hvilken kjøreretning som har forbikjøringsfelt. Vegen vil da ha et tverrprofil som figur 6. Figur 6 Tverrprofil for dimensjoneringsklasse H5 med forbikjøringsfelt

24 KU-rapport_KDP Kvithammar-Åsen_Vann- og georessurser, marin biologi og reindrift 23 I henhold til håndbok N500 Vegtunneler skal tunnelen utformes med tunnelklasse E og tunnelprofil 2 x T9,5, altså en toløpstunnel, se figur 7. Figur 7 Tunnelprofil 2 x T9,5 Det er forutsatt at begge tunnelløp er utrustet for toveis trafikk. Bruene er planlagt med fire felt og bredde 21 meter, med et unntak for alternativ 1-3 for planlagte tunneler og bru som krysser Langsteindalen. Her ligger tunnelene så vidt nær bruen at en forskriftsmessig tilpasningssone mellom tofeltstunnel og firefeltsbru ikke kan etableres. Dette fører til at tunnelene ferdigstilles helt med firefeltstrafikk i to tunnelløp, og at det bygges to separate bruer tilpasset hvert tunnelløp. Det svært bratte terrenget og den dype kløfta som Langsteindalen utgjør, fører til at begge bruene bør bygges samtidig. Miljøtunnel Alternativ 1 og 2 skal vurderes med miljøtunnel forbi Skatval kirke. Miljøtunnelen er ment som et avbøtende tiltak for og rundt kulturmiljøet rundt Skatval kirke, både med hensyn til visuell påvirkning, tilgjengelighet og støy. Miljøtunnel vil være en stor miljøgevinst, som gjør at E6 vil være en vesentlig mindre barriere mellom tettstedet Skatval og Skatval kirke. Miljøtunnel vest for Skatval kirke vil være ca. 250 meter lang og vil gå ca. 80 meter fra inngjerdet kirkegård. Samtidig vil det kunne etableres atkomst fra lokalvegnettet til kirka oppå miljøtunnelen. Figur 8 Skisse på miljøtunnel forbi Skatval kirke

25 KU-rapport_KDP Kvithammar-Åsen_Vann- og georessurser, marin biologi og reindrift 24 Miljøtunnelen tenkes utført som 2x2 felt, med tilsvarende kapasitet og sikkerhetsgrad som for fjelltunnelene. Dvs. at det planlegges for et 4-feltsprofil med skillevegg mellom de to retningene. Taket på tunnelen bør overfylles (slik det bl.a. er gjort i Tangtunnelen i Stjørdal). Alternativ 0 Alternativ 0 er å beholde dagens E6 med forventet trafikkutvikling i henhold til offisielle prognoser. Nødvendige trafikksikkerhetstiltak og vedlikehold er forutsatt gjennomført innenfor årlige budsjettrammer. Alternativ 0 er sammenligningsgrunnlag i temautredningene for konsekvensanalysen. Om temautredningen 2.4 Avgrensning av fagområdet Håndbok 140 definerer naturressurser som ressurser fra jord, skog og andre utmarksarealer, fiskebestander i sjø og ferskvann, vilt, vannforekomster, berggrunn og mineraler. I denne utredningen omhandles temaene reindrift, marin biologi, vannressurser (grunnvann og overflatevann) og georessurser (berggrunn og løsmasser) som ressurser. Naturressurser omtalt i denne utredningen omfatter naturlige stoffer/ressurser som er etterspurt som følge av våre behov og ønsker. Temaet grenser mot nærmiljø (friluftsliv) i og med at det finnes egenskaper ved naturen som kan dekke vårt behov for rekreasjon. Det kan også være at en ressurs som ikke regnes for drivverdig kan tenkes ha større verdi i en sammenheng med naturmiljø (naturvern). Naturmiljø er imidlertid et eget tema i konsekvensutredningen og behandles derfor i en egen rapport. 2.5 Hensikten med temautredningen Hensikten med utredningen er å ta vare på de krav som er gitt i planprogrammet. Utredningen skal dokumentere naturressursenes verdi innenfor plan- og influensområdet og gi en vurdering av tiltakets omfang og konsekvens. Ut i fra disse vurderingene kan de ulike trasealternativene rangeres etter konlikt med ressursgrunnlaget. Sammen med de andre temautredningene skal denne utredningen tjene til en best mulig avveining mellom ulike interesser ved lokalisering av veianlegget for E6 Kvithammar-Åsen, samt forklare hva som skiller de ulike alternativene fra hverandre med hensyn til konsekvenser for naturressurser.

26 KU-rapport_KDP Kvithammar-Åsen_Vann- og georessurser, marin biologi og reindrift 25 3 METODE OG DATAGRUNNLAG 3.1 Generelt Konsekvensvurderingen følger metodikken fra sin Håndbok 140. Det er gjort en trinnvis vurdering som presenteres i del nedenfor. Kriterier for verdi Ved verdivurdering ser man på ressursens omfang og kvalitet. Dette gjøres langs en glideskala fra Liten til Stor. Liten Middels Stor Tabell 7 gjengir hvordan verdivurdering foretas ved å følge Håndbok 140 for geo- og vannressurser og reindrift. Temaet marin biologi er utredet som et fagnotat. Tabell 7: Kriterier for bedømming av verdi (Etter Håndbok 140, ). Områdetype Liten verdi Middels verdi Stor verdi Områder med bergarter/malmer Områder med løsmasser Områder med overflatevann/grunnvann Områder med reindrift Små forekomster av egnete bergarter/malmer som er vanlig forekommende. Små forekomster av nyttbare løsmasser som er vanlig forekommende, større forekomster av dårlig kvalitet. Vannressursen har dårlig kvalitet eller liten kapasitet. Vannressursen er egnet til energiformål. Området med liten produksjon av beiteplanter og med lav bruksfrekvens. Større forekomster av bergarter/malmer som er vanlig forekommende og godt egnet for mineralutvinning eller bygningsstein/byggeråstoff (pukk). Større forekomster av løsmasser som er vanlig forekommende og meget godt egnet til byggeråstoff (grus/sand/leire). Vannressurser med middels til god kvalitet og kapasitet til flere husholdninger/gårder. Vannressurser som er godt egnet til energiformål. Områder med middels produksjon av beiteplanter og med middels bruksfrekvens. Store/rike forekomster av bergarter/malmer som er av nasjonal interesse. Større løsmasseforekomster som er av nasjonal interesse. Vannressurser med meget god kvalitet, stor kapasitet og som det er mangel på i området. Vannressurser av meget stor (nasjonal) interesse til energiformål. Områder med stor produksjon av beiteplanter, reindriftområder med stor bruksfrekvens og beiteressurser det er mangel på i et område (minimum).

27 KU-rapport_KDP Kvithammar-Åsen_Vann- og georessurser, marin biologi og reindrift Kriterier for omfang Generelt for omfang gjelder hvorvidt det skjer en omdisponering av areal og reduksjon i ressursens kvalitet. Omfanget vurderes i forhold til 0-alternativet som er dagens situasjon inkludert forventet endring i analyseperioden (inkludert vedtatte planer). Grad av omfang vises på en glideskala fra Stort negativt omfang til Stort positivt omfang. Stort negativt Middels negativt Negativt Positivt Middels positivt Stor positivt I Tabell 8 gjengir hvordan verdivurdering foretas ved å følge Håndbok 140. Tabell 8: Kriterier for bedømming av omfang (Etter Håndbok 140, ). Stort positivt omfang Middels positivt omfang Lite/intet omfang Middels negativt omfang Stort negativt omfang Ressursgrunnlaget og utnyttelsen av det Tiltaket vil i stor grad øke ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet (neppe aktuelt) Tiltaket vil øke ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet Tiltaket vil stort sett ikke endre ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet Tiltaket vil redusere ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet Tiltaket vil i stor grad reduserer eller ødelegge ressursgrunnlaget

28 KU-rapport_KDP Kvithammar-Åsen_Vann- og georessurser, marin biologi og reindrift Konsekvenser I analysen vil vurdering av konsekvenser baseres på en sammenstilling av verdivurdering og omfang/virkning. Konsekvensvifta slik den framgår i s Håndbok 140 er benyttet for konsekvensvurderingene. Konsekvensene angis fra Meget stor negativ konsekvens til Meget stor positiv konsekvens. Figur 9: Konsekvensvifta (Kilde: s Håndbok 140). Den samlede konsekvensvurderingen vurderes langs en glidende skala fra svært negativ konsekvens til svært positiv konsekvens. Figur 8 under viser beskrivelse og fargekoder for samlet konsekvensvurdering. Figur 10: Fargekoder for konsekvens (Kilde: Håndbok 140).

29 KU-rapport_KDP Kvithammar-Åsen_Vann- og georessurser, marin biologi og reindrift Definisjon av tiltaks- og influensområdet Influensområdet utgjør det området som kan bli berørt av tiltaket, det vil si at området består av plan- eller tiltaksområdet, samt tilgrensende områder. For georessurser inkluderer dette i all hovedsak veikorridoren. For vannressurser og drikkevannsforsyning inngår arealer som kan påvirke grunnvann og overflatevann med hensyn til vannmengder eller vannkvalitet. Normalt inkluderer dette områder på hver side av veien, samt områder nedstrøms massetak og deponier, samt et område omkring planområdet som kan bli påvirket av tiltak. Størrelsen på influensområdet vurderes ut fra naturforhold, topografi, hvilke type tiltak som skal gjennomføres og avstander til tiltaket. 3.5 Datagrunnlag Konsekvensvurderingen er basert på vurderinger av eksisterende datagrunnlag/kartlegging, befaring og kvalitetssikring av eksisterende data, samt faglig skjønn. Del 11 gir henvisning til kilder.

30 KU-rapport_KDP Kvithammar-Åsen_Vann- og georessurser, marin biologi og reindrift 29 4 VANN- OG GEORESSURSER 4.1 Beskrivelse og verdi Vannressurser beskrivelse og verdi Planområdet inngår i vannområdene Stjørdalsvassdraget og Inn-Trøndelag. Det er ingen innsjøer i selve planområdet, men flere elver/bekker renner gjennom området. Det finnes et par små tjern ved planområdets yttergrense sør for Forbordfjellet og i det høyereliggende området ved Stokkvola-Skordalsvola sør for Åsen sentrum. Det er registrert flere borebrønner i fjell innenfor planområdet som er i bruk til drikkevanns- eller energiformål, og antas at det finnes et større antall uregistrerte private løsninger som forsyner spredt bebyggelse i begge kommuner. Det er svært få av disse private kildene som er registrert. Det er delstrekningen mellom Kvithammar-Skatval og Åsen sentrum man har minst oversikt over små private vannforsyningsanlegg. Forsyningen kan være basert på bekkeinntak, gravde brønner eller borede brønner, oftest med dårlig (hygienisk) sikring. Stjørdal-Skatval sentrum og Åsen sentrum er forsynt med vann fra større vannverk. Det er imidlertid størst potensiale for grunnvannsforsyning fra fjellbrønner innenfor planområdet, som følge av at store deler av området ligger under marin grense (ca. 175 m.o.h). Under marin grense består avsetningene generelt av for mye finstoff (marine avsetninger), som begrenser uttaksmulighetene. Se kart i figur 9 og 10 for en oversikt over registrerte fjellbrønner på de ulike strekningen ( Figur 11: Registrerte fjellbrønner delstrekning A og B (

31 KU-rapport_KDP Kvithammar-Åsen_Vann- og georessurser, marin biologi og reindrift 30 Figur 12: Registrerte fjellbrønner delstrekning B og C ( Dominerende bergarter er grønnstein, fyllitt, leirskifer, metasandstein, samt enkelte områder med konglomerat og kalkstein. De lavereliggende jordbruksarealene representerer områder med omdannende sedimentære bergarter. Forbordfjellet er dominert av grønnstein. Bergartene regnes som middels gode vanngivere. Enkelte registrerte brønner viser kapasitet >1 000 l/time, men de fleste har registrert kapasitet på l/time. I forbindelse med karakterisering og risikovurdering av grunnvannsforekomster i Inn- Trøndelag (inkluderer Levanger kommune) for fylkesmannen i Nord-Trøndelag ble 12 forekomster i løsmasser gjennomgått, men alle befinner seg utenfor planområdet. Det er også gjort en lignende vurdering i Stjørdal. Kvithammar-Skatval-Langstein Stjørdal sentrum og omegn forsynes fra Stjørdal hovedvannverk, som benytter Lauvvatnet som kilde. Kilden ligger utenfor planområdet. Forbordfjellet (590 m.o.h) dreneres av flere bekker, som Bjørnbekken, Sanktolsbekken, Struka, Holelva og Raudhåmmårbekken. De tre førstnevnte drenerer nordsiden og de to sistnevnte vestsiden av fjellet. Bergsetertjønna på fjellets sørside dreneres av Holelva. Vollselva drenerer et større område fra Skatval til Stjørdal sentrum.

32 KU-rapport_KDP Kvithammar-Åsen_Vann- og georessurser, marin biologi og reindrift 31 Bekker/elver på delstrekningen tilegnes middels verdi (det er usikkert hvorvidt enkelte av disse benyttes i vannforsyningssammenheng): Liten Middels Stor Det er registrert flere brønner (inkludert en løsmassebrønn) på delstrekningen (se tabell 9): Tabell 9: Registrerte brønner i GRANADA, NGUs brønndatabase ( Brønnr./lokalisering Boreår Formål Boredyp (m) 23301, Forbordsmyra nord for Forbord 57586, øst for 23301, Forbordhaug Dyp til fjell (m) Vanninnslag (m) - Ukjent Vannforsyning, gårdsbruk 120 4, <50 Kapasitet (l/time) (løsmassebrønn)*, øst for og , nord for Skatval krk, mot Berget 2009 Vannforsyning, gårdsbruk 2009 Vannforsyning, enkelth * , Verdien av fjellbrønner til energi- og drikkevannsformål er vurdert til stor: Liten Middels Stor Langstein-Vuddudalen Elva Vulu renner gjennom Vuddudalen, og som for delstrekningen Vuddudalen-Åsen- Vassmarka er dette ei viktig lakseførende elv. Liten Middels Stor Øvrige bekker/elver på delstrekningen, som blant annet Langsteinelva, tilegnes middels verdi (det er usikkert hvorvidt enkelte av disse benyttes i vannforsyningssammenheng): Liten Middels Stor

33 KU-rapport_KDP Kvithammar-Åsen_Vann- og georessurser, marin biologi og reindrift 32 Det er registrert flere fjellbrønner på delstrekningen (se tabell 10): Tabell 10: Registrerte brønner i GRANADA, NGUs brønndatabase ( Brønnr. Boreår Formål Boredyp (m) 31694, 220/22, Nygården, Vuddudalen 31683, Vuddudalen, Vuddu 2002 Vannforsyning, enkelth Vannforsyning, enkelth. Dyp til fjell (m) Vanninnslag (m) Kapasitet (l/time) > /7837, 45/ /22, Langstein kai, 2 stk, sør for E , Rett etter Krokvika, før Langstein kai 2003/- Vannforsyning, enkelth./ukjent 2004 Vannforsyning, enkelth. 100/81 0,5 /3,5-0? /400? ,5 0-90/ <50/>1000 Verdien av fjellbrønner til energi- og drikkevannsformål er vurdert til stor: Liten Middels Stor Vuddudalen-Åsen-Vassmarka Ved Hammer er planområdets yttergrense lagt helt inntil Hammarvatnet ( L). Hammernvatnet benyttes ikke til vannforsyning, men vannet er kjent som en god fuglelokalitet (våtmarksområde). Dullumbekken er ei mindre elv som munner ut i Hammarvatnet og det vernede våtmarksområdet via Gullberget campingplass. Fossingelva drenerer Hoklingen ( L) og renner gjennom Åsen sentrum før også denne munner ut i Hammervatnet mellom Fossberga og Vasshaugen. Det finnes også mindre bekker i området. Tjern som Voltjønnin og Haugatjønnin i området Stokkvola (516 m.o.h)-skordalsvola (521 m.o.h) sør for Åsen sentrum dreneres av små bekker som etter Stokkmyra har samløp med bekker fra vest og danner elva Vulu. Denne elva renner gjennom Vuddudalen og til slutt ut i Fættenfjorden. Vulu er ei viktig lakseførende elv, som også renner gjennom delstrekningen Langstein-Vuddudalen: Liten Middels Stor Øvrige bekker/elver på delstrekningen tilegnes middels verdi (det er usikkert hvorvidt enkelte av disse benyttes i vannforsyningssammenheng):

34 KU-rapport_KDP Kvithammar-Åsen_Vann- og georessurser, marin biologi og reindrift 33 Liten Middels Stor Åsen og omegn forsynes med drikkevann fra Torhaugen vassverk, som utnytter grunnvann fra en breelvavsetning/randavsetning ved Hoklingen ( G). Hovedplan for vann i Levanger kommune oppgir at det finnes flere private vannverk i kommunen som ikke er godkjenningspliktige. Det finnes også et visst antall private løsninger for vannforsyning basert på borede brønner, gravde brønner eller bekkeinntak innenfor planområdet. Det er registrert flere fjellbrønner på delstrekningen (se tabell 11): Tabell 11: Registrerte brønner i GRANADA, NGUs brønndatabase ( Brønnr. Boreår Formål Boredyp (m) 10661, 180/2, Campingplassen på vestsida av E6/fjordsida Dyp til fjell (m) Vanninnslag (m) 1976 Ukjent Kapasitet (l/time) 39375, 207/1 Ved idrettsanlegg, på jorde?, Åsen barne- og ungdomsskole 62612/69630 (2 stk i boligfeltet, Fossingtrøa) 80304, 216/25, Etter Kleiva 1999 Vannforsyning, annen industri /75-80/80-90 <50/50-500/ /2011 Energi, enkelth. 200 /130 2/1,5 100/ >1000/ Vannforsyning, enkelth. 120 m Verdien av fjellbrønner til energi- og drikkevannsformål er vurdert til stor: Liten Middels Stor Georessurser beskrivelse og verdi Berggrunnnen i planområdet er dominert av sedimentære til metamorfe bergarter, og inngår i den geologiske regionen Trondheimsfeltet. Dette er såkalte dekkebergarter som skriver seg fra den Kaledonske fjellkjedefoldingen. Dominerende bergarter er grønnstein, fyllitt, leirskifer, metasandstein, samt enkelte områder med konglomerat og kalkstein. De lavereliggende

35 KU-rapport_KDP Kvithammar-Åsen_Vann- og georessurser, marin biologi og reindrift 34 jordbruksarealene representerer områder med omdannende sedimentære bergarter. Forbordfjellet er dominert av grønnstein. Det er registrert forekomst av karbonatmineraler ved to lokaliteter. I tillegg er det registrert ett ressursområde for grus og ett for pukk, men disse ligger utenfor planområdet og er kun beskrevet kort. Marine leirer har relativt stor ubredelse i planområdet, sammen med tynt humusdekke og enkelte strandavsetninger. Morene, tynt humusdekke og bart fjell dominerer over marin grense. Marin grense går om lag ved 175 m.o.h. Se kart i figur 11 og 12 for henholdvis berggrunnskart og løsmassefordeling. Metasandstein Fyllitt/leirskifer Konglomerat Grønnstein, grønnskifer Figur 13: Berggrunnskart delstrekning A-C (

36 KU-rapport_KDP Kvithammar-Åsen_Vann- og georessurser, marin biologi og reindrift 35 Figur 14: Løsmassefordeling delstrekning A-C ( Kvithammar-Skatval-Langstein Ved Holan i Stjørdal kommune er en av de gamle kalksteinsbruddene lokalisert ( Holan). Bruddet har vært drevet som et dagbrudd. Anslåtte reserver er 200 tusen tonn. Bruddet ligger om lag 1 km øst for E6 oppe i ei bratt fjellside i Forbordsfjellet. Bergarten er en mørk grå kalkstein med urenheter. Produksjonen ble lagt ned allerede på 60-tallet, og forekomsten ble da regnet som utdrevet. Det står igjen noe kalkstein på begge sider av bruddet, men eventuell ny drift vil få problemer med overfjell (NGU). Forekomsten er vurdert å ha liten verdi: Liten Middels Stor Vuddudalen-Åsen-Vassmarka Sør for Åsen sentrum finnes et nedlagt kalksteinsbrudd ( Åsen). Bruddet er drevet i dagen og reservene anslås til 300 tusen tonn (NGU). Forekomsten er imidlertid vurdert å ha liten verdi: Liten Middels Stor

37 KU-rapport_KDP Kvithammar-Åsen_Vann- og georessurser, marin biologi og reindrift 36 Det er registrert et nedlagt uttaksområde for grus ved Fløan i Stjørdal kommune ( Fløan). Forekomsten er kartlagt som en strandavsetning. Det regnes ikke å være aktuelt med uttak i stor skala. Verdien er vurdert som liten. Grusforekomsten ligger imidlertid et stykke unna planområdet, og er derfor ikke tatt med i den videre vurderingen. Det skal være sporadisk drift på grønnstein fra en pukkforekomst ved Hamran ( Hamran). Pukkforekomsten ligger imidlertid et stykke unna planområdet, og derfor ikke tatt med i den videre vurderingen. Kvithammar-Skatval-Langstein, Langstein-Vuddudalen, Vuddudalen-Åsen-Vassmarka Samtlige alternativer vil innebære produksjon av tunnelmasser. Enkelte av alternativene vil bidra med realtivt store mengder tunnelmasser (sprengstein). Det forventes i hovedsak produksjon av grønnstein. Det vil også bli generert noe stein ved etablering og/eller utbedring av fjellskjæringer, men det er ikke inkludert volumanslag av dette i tabellen under. Anvendeligheten er i stor grad som for tunnelmasser. Alternativ 3 og 9 vil produsere størst mengder, mens alterntiv 6 innebærer lavest produksjon. I kolonnen lengst til høyre er det vist hvilke delstrekninger som omfattes. Tabell 12 viser anslått volum av tunnelmasser (teoretisk, løse fjellmasser) ved de ulike alternativer: Tabell 12: Anslått volum (teoretisk, løse masser) tunnelmasser (m 3 ). Løpemeter Alternativ Antall løp Tunnelmasser, Delstrekning m 3 Kvithammar-Skatval -Langstein (A), Alternativ Langstein-Vuddudalen (B) Kvithammar-Skatval -Langstein (A), Alternativ Langstein-Vuddudalen (B) Kvithammar-Skatval -Langstein (A), Alternativ Langstein-Vuddudalen (B) Kvithammar-Skatval -Langstein (A), Alternativ Langstein-Vuddudalen (B) Alternativ Langstein-Vuddudalen (B) Alternativ Langstein-Vuddudalen (B) Alternativ Vuddudalen-Åsen-Vassmarka (C) Alternativ Vuddudalen-Åsen- Vassmarka (C) Alternativ Vuddudalen-Åsen-Vassmarka (C) Tunnelmasser regnes å ha middels-stor verdi innenfor alle delstrekninger: Liten Middels Stor