Killi Eiendom Harstad AS. Planprogram Åsegarden. Utgave: 1 Dato:

Transkript

1 Killi Eiendom Harstad AS Planprogram Åsegarden Utgave: 1 Dato:

2 Planprogram Åsegarden 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Killi Eiendom Harstad AS Rapporttittel: Planprogram Åsegarden Utgave/dato: 1 / Arkivreferanse: - Lagringsnavn: Rapport.docx Oppdrag: Reguleringsplan Åsegarden Oppdragsbeskrivelse: utarbeide reguleringsplan (Tilbud: Reguleringsplan Åsegarden) Oppdragsleder: Lars André Uttakleiv Fag: Plan og urbanisme Tema Reguleringsplan Skrevet av: Kvalitetskontroll: Lars Andre Uttakleiv Hanne Skeltved

3 Planprogram Åsegarden 3 FORORD Asplan Viak er engasjert av Killi Eiendom Harstad AS for å utarbeide planprogram for næringsområde Åsegarden. Lars Andre Uttakleiv er Asplan Viaks kontaktperson for oppdraget. Planprogrammet er første trinn i utarbeiding av privat forslag til Detaljregulering for Åsegarden. Planprogrammet er utarbeidet etter preliminære drøftinger med Areal- og byggesakstjenesten i Harstad kommune. Planmøte med kommunen ble holdt den Planprogrammet redegjør for tiltakshavers intensjoner og hvilke formål og tiltak man ønsker å legge til rette for. Planprogrammet redegjør videre for hvordan planprosessen skal gjennomføres, hvordan krav i Plan- og bygningsloven til reguleringsprosessen blir ivaretatt, og drøfter de problemstillinger som er tatt opp i planmøtet med kommunen. Planprogrammet skal først behandles i Harstad kommune og sendes deretter ut på høring, og legges ut til offentlig ettersyn samtidig som planstart kunngjøres. Etter høring er det kommunen som fastsetter planprogrammet som grunnlag for utarbeiding av reguleringsplan. Harstad Harstad, dato Lars A. Uttakleiv Oppdragsleder Hanne Skeltved Kvalitetssikrer

4 Planprogram Åsegarden 4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Bakgrunn Næringsareal i Harstad Planstatus Arealplaner for området Planens innhold Hovedmålsetning Planområdet Planprosess Generellt Opplegg for medvirkning Framdriftsplan Utredninger i planarbeidet Generelt Metoder i utredningsarbeidet Utredningstema...17

5 Planprogram Åsegarden 5 1 INNLEDNING Killi eiendom AS har ervervet areal på Åsegarden ved krysset mellom Fv 83 og Fv 10. Det skal legges til rette for næringsaktivitet på eiendommene GNR/BNR 68/6, 68/8 og 68/38. Formålet med planen er omregulering til næringsareal. Planprosess ble startet med oppstartsmøte med Harstad kommune og planvarsel ble sendt ut Gjennom merknadsbehandling er det kommet frem krav om utarbeiding av konsekvensutredning i henhold til plan- og bygningsloven. Alle tre eiendommer som skal omreguleres, strekker seg over Fv 83, tilgrenset mot forsvarets eiendom, Åsegarden leir, Gnr/Bnr 68/24. I merknadsbehandling har Forsvarsbygg (datert ) meldt inn begrensninger i utnyttelse og bruk av området mellom Fv. 83 og Åsegarden leir. Med bakgrunn i merknad fra Forsvarsbygg ønsker tiltakshaver å endre planområdet slik at det kun omfatter området sør av Fv 83. Samtidig ønsker tiltakshaver å innlemme festetomt på 68/6/1 i planområdet. Harstad kommune har ingen innvendinger mot en slik endring av planområdet (planmøte ). Samlet areal er på m². Planen inneholder tiltak som nevnt i forskrift om konsekvensutredning 4. Kriterier for vurdering av vestenlig virkning for miljø og samfunn. Det stilles krav til konsekvensutredning for tema naturmiljø og støy i forbindelse med planarbeidet. Planprogram og videre planprosess skal beskrive virksomhet, framtidige byggetiltak og landskapsvirkning.

6 Planprogram Åsegarden 6 2 BAKGRUNN er et selskap under maskinentreprenøren Br. Killi AS. Selskapet er etablert for å sikre hovedselskapets eiendommer og drift av disse. Br. Killi AS har hatt en jevn og god vekst siden oppstart i 1989 og har i dag 16 faste ansatte. Med ervervelse av arealene på Åsegarden vil bedriften legge til rette for videre utvikling. Det skal tilrettelegges for garasjeanlegg til maskinpark, lagring av maskiner og utstyr, arealer for mellomlagring av stein- og jordmasser, samt kontor, administrasjon- og personallokaler. Tiltakshaver ser for seg en trinnvis utvikling av området. Med et areal på 40 dekar vil kunne legge langsiktige og forutsigbare rammevilkår for sin virksomhet. 2.1 Næringsareal i Harstad I næringsplan for Harstad kommune står det at kommunen ønsker å lykkes i næringsutvikling både gjennom næringslivets egne resultater og optimal tilrettelegging fra kommunens side. Det er behov for nye næringsareal i kommunen generellt og utvikling av næringsarealer på nordsiden av Harstad by. Med gjennomføring av «Harstadpakken» fra Statens vegvesen og Troms fylkeskommune vil tunnelløsning gi bedre adkomst til og fra Åsegarden, gjennom sentrum.

7 Planprogram Åsegarden 7 3 PLANSTATUS I kommuneplanens arealdel, vedtatt , er området avsatt til landbruk, natur og fritid (LNF). I området er det tidligere drevet et grustak og bærer preg av lang tids bruk og arealutnyttelse. 3.1 Arealplaner for området Vestlig del av området er i reguleringsplan (planid 470) avsatt til jord og skogbruksområder. Plannavn er Harstad Motorsportsenter og vedtaksdato er Figur 1. Reguleringsplan Harstad kommune. I kommuneplanens arealdel er arealet avsatt til LNF område med restriksjonsformål knyttet til forsvarets aktivteter. Planområdet Figur 2. Kommuneplanens arealdel

8 Planprogram Åsegarden 8 4 PLANENS INNHOLD 4.1 Hovedmålsetning Hovedmålsetnig med reguleringsplanen er: Omregulering av området til næringsaktivtet Å legge til rette for utvikling av området for maskinoppstilling og lagring av maskinellt utstyr, garasjeanlegg og administrasjonsbygg. Det skal og legges til rette for lagring av steinmasser og fraksjonering av jordmasser. Det skal legges opp til mellomlagring av steinmasser fra tunnellprosjektet i «Harstadpakken» inne på området. Steinmasser skal ikke viderefraksjoneres på området. 4.2 Planområdet Planområdet ligger ca 10 minutter kjøretid sør for Harstad sentrum, like sør av Åsegarden militærleir. Området er tydlig avgrenset mellom Fv 83 og avkjøring med Fv 10 mot Sørlia. Inntil områdets østlige del er det fire nabotomter med bolighus. Landskapet er et åpent myr- og åslandskap i overgang mot småkuperte fjellheier. Områdets opplevelse er åpent og storskala, med god visuell kontakt gjennom det store landskapsrom mot sør og nordøst. Området grenser til et større sammenhengende myrområde på løsmasser av forvitringsmateriale og elveavsetninger. Området har i lang tid vært benyttet som grus- og masseuttak. Store deler av området bærer preg av dette, med åpent grustak og grus- og sandtipper. Områdets ytterkant mot Fv 83 har tett bjørkeskog. Området har naturlig avgrensing mot Raudmyra der hvor elveavsetningene danner en svak forhøyning fra myra, på ca en meter. Forhøyningen utgjør en stor del av planområdet og det tidligere grustaket på ca 25 dekar.

9 Planprogram Åsegarden 9 Planområdet Figur 3. Planområdets plassering i det overordna landskap. Fv 83 Fv 10 Figur 4. Ortofoto med planavgrensing markert med blå stiplet linje. Utstrekning av tidligere grustak vises tydelig sentralt i området.

10 Planprogram Åsegarden 10 Adkomst til planområdet er per i dag fra Fv 83 og fra Fv 10. Adkomst mot Fv 83 planlegges stengt, og kun adkomst fra Fv 10 skal benyttes. Trafikkfaglig vurdering knyttet til denne løsning, samt vurdering av intern veiløsning, vil bli vurdert i det videre planarbeid Bebyggelse Behovene for bebyggelse vil bli vurdert i planen med forslag til plassering og utnyttelse. Det planlegges å tilrettelegge bebyggelse i nordøstlige hjørne av planområde. Det vil bli gjennomført en synlighetsvurdering i forhold til tilgrensende boliger. Bebyggelse skal utformes som støyskjerm mellom tilliggende boliger og støyende aktiviteter innenfor planområdet. Se figur Næringsaktivitet Lagring og oppstillingsplass for maskinpark, teknisk utstyr, garasjeanlegg/carport skal legges til nedre del hvor det planlegges en ytterlig utjevning og planering av terreng i det tidligere grustaket. Det skal avsettes plass for mellomlagring av masser, jord- og steinmasser. I tilknytning til mellomlagring vil det være aktivitet knyttet til soldemaskin for jordmasser og maskinbruk for dumpere og gravemaskiner (se KU Støy). Det skal kun mellomlagres rene masser. Det skal ikke etableres knuseverk for steinmasser. Lagring Fv 83 Massedeponi Kontor og administrasjonsbygg Lagring/ garasjeanlegg Fv 10 Figur 5. Skisse planlagt aktivitet. Adkomst fra RV 83 skal stenges. Hovedadkomst til planområde fra Fv 10.

11 Planprogram Åsegarden Tekniske anlegg I planprosessen vil strømforsyningen blir vurdert i samråd med Hålogaland Kraft. I planprosessen vil vann og avløpsnett i området bli kartlagt og vurdert i samråd med kommunens VA avdeling og beskrevet i planbeskrivelsen Grunnforhold Området ligger i sin helhet på et areal med tykke løsmassedekker av forvitrings- og elveavsetningsmateriale. Grunnforholdene antas å være stabile og godt engnet for planering og utbygging. Avrenning fra området vil bli vurdert i planbeskrivelse, samt i egen utredning for tema natur og miljø.

12 Planprogram Åsegarden 12 5 PLANPROSESS 5.1 Generellt Planprosessen blir gjennomført i tråd med de krav som er gitt i Plan- og bygningsloven. Planen defineres som reguleringsplan som kan ha vesentlig virkning for miljø og samfunn. Som følge av det blir forslag til planprogram sendt ut til høring og lagt ut til offentlig ettersyn samtidig med at planstart ble kunngjort. Endelig planprogram fastsettes av kommunen. 5.2 Opplegg for medvirkning Tiltakshaver ønsker et nært samarbeid med kommuen og berørte myndigheter i planarbeidet og vil legge til rette for god medvirknig fra berørte interesser og lokalsamfunn generellt. I innledende fase har tiltakshaver informert om sine planer i forbindelse med innledende planvarsel og døftet planens innhold og avgrensing i møter med: Harstad kommune Forsvarsbygg Statens vegvesen (merknad/telefon) 5.3 Framdriftsplan Det legges opp til følgende framdriftsplan for planprosess: Aktivitet Tidsperiode Tidspunkt/frist Planmøte nr. 1 med kommunen Utarbeide forslag til planprogram Uke 4/14 Uke 6/14 Utkast til planpropgram gjennomgås av kommunen Planprogram behandles av planutvalg og legges ut til offentling ettersyn. Uke 6/14 Uke 09/14 Uke 14/ Planprogram til høring og offentlig ettersyn Uke 14/14 Uke 20/14 Frist:

13 Planprogram Åsegarden 13 Kommunen behandler og fastsetter planprogrammet Uke 22/14 27/ Utredninger Uke 14/14 uke 26/14 Utarbeide reguleringsforslag Uke 27/14 uke 31/14 Kommunal behandling planforslag Uke 31/14 uke 37/ Høringer og offentlig ettersyn av planforslag Uke 37/14 - uke 43/14 Frist: Behandling merknader og høringsuttalelser Uke 43/14 uke 49/14 Godkjenning reguleringsplan Desember 2014

14 Planprogram Åsegarden 14 6 UTREDNINGER I PLANARBEIDET 6.1 Generelt Planen skal legge til rette for utbygging med samlet areal større enn m2. Dette utløser krav om konsekvensutredning i hht. Forskrift om konsekvensutredninger. Formålet med utredningen blir å kartlegge hvilke virkninger den økte utnyttelsen av planområdet, med de tiltak som planen skal legge til rette for, vil ha for miljø og samfunn. Utredningene vil bli utført av kompetent rådgiverfirma innenfor de aktuelle tema. I samråd med kommunen er det lagt opp til 2 konsekvensutredninger i dette planarbeidet: Støy og støv Naturmangfold. I tillegg gjennomføres ROS-analyse. 6.2 Metoder i utredningsarbeidet Ved valg og av metodikk for konsekvensanalysen er det tatt utgangspunkt i Statens vegvesens Håndbok 140 Konsekvensanalyser Veiledning. I hovedsak faller utredningstemaene inn under det som i håndbokens kapittel 6 beskrives som ikke prissatte konsekvenser. Relevante deler av anvisningene i håndboken vil bli lagt til grunn. Tre begreper står sentralt når det gjelder vurdering og analyse av ikke-prissatte konsekvenser; verdi, omfang og konsekvens. -Med verdi menes en vurdering av hvor verdifullt et område eller miljø er. -Med omfang menes en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for de ulike miljøene eller områdene, og graden av denne endringen. -Med konsekvens menes en avveining mellom de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre.

15 Planprogram Åsegarden 15 Metodikken for å vurdere konsekvensen av alternativene for et fagtema kan deles i følgende trinn: 1. Planområdet deles inn i miljøer/områder. Størrelsen på miljøet/området er avhengig av fagtema, prosjektets kompleksitet og hva slags type område prosjektet går igjennom. 2. På bakgrunn av innsamlede data gjøres en vurdering av verdien av et miljø/område. Verdien fastsettes på grunnlag av et sett kriterier som er gjengitt under de ulike delkapitlene for hvert fagtema. Verdivurderingen skal begrunnes av fagutreder. 3. Deretter gjøres en vurdering av omfanget av endringene tiltaket vil medføre for det enkelte miljø/område. Omfanget fastsettes på grunnlag av et sett kriterier som er gjengitt under de ulike delkapitlene for hvert fagtema, og vurderes i forhold til alternativ 0. Omfangsvurderingen skal begrunnes av fagutreder. 4. Konsekvensen for hvert miljø/område fastsettes ved å sammenholde miljøets eller områdets verdi med omfanget av tiltaket. Konsekvensen fastsettes ved bruk av konsekvensvifta i figur Det skal deretter gjøres en samlet vurdering for hvert alternativ. Konsekvensene innenfor miljøene/områdene må sammenholdes, og det må gis en samlet vurdering for hele alternativet. Det må begrunnes hvordan man har kommet fram til den samlede vurderingen (for eksempel hvorfor enkelte miljøer/områder eventuelt er tillagt større vekt enn andre). På denne måten blir konsekvensvurderingene mer etterprøvbare. 6. For å tydeliggjøre hvilke alternativ som er best og dårligst for de ulike fag-temaene, skal fagutreder rangere de utredete alternativene innen sitt fag-tema. Det beste alternativet rangeres som nummer 1. Rangeringen skal brukes til å tydeliggjøre forskjellen mellom alternativene, og spesielt alternativer som i utgangspunktet kan synes like, ved at de har fått lik konsekvens (for eksempel to alternativer med minus 2). 7. Det skal til slutt gjøres en samlet vurdering for de ikke-prissatte temaene sett under ett for på den måten å tydeliggjøre valget for beslutningstakeren. Alle vurderinger skal være relatert til alternativ 0, altså situasjonen der tiltaket ikke gjennomføres.

16 Planprogram Åsegarden 16 Konsekvensvifta Konsekvensen for et miljø/område framkommer ved å sammenholde miljøet/områdets verdi og omfanget. Vifta som er vist i Figur 5 i håndboka, er en matrise som angir konsekvensen ut fra gitt verdi og omfang. Som det framgår av figuren, angis konsekvensen på en ni-delt skala fra meget stor positiv konsekvens ( ) til meget stor negativ konsekvens ( ). Midt på figuren er en strek som angir intet omfang og ubetydelig/ingen konsekvens. Over streken vises de positive konsekvenser, og under streken de negative konsekvenser. Vifta er noe avvikende over og under streken. Dette skyldes at det ellers er vanskelig å få fram positive virkninger for et område med liten eller middels verdi. Bakgrunnen er at det er forskjell på vurderingene av at noe blir borte for alltid, og av at noe forbedres. Figur 5. Fra Håndbok 140, Statens vegvesen

17 Planprogram Åsegarden Utredningstema Tema Antatte problemstillinger Arbeidsmetode Miljø KU Naturmangfold Planområdet ligger tilgrenset et naturområde med myr og rik kalkgrunn. I kommuneplanen opplyses det at det er registrert sårbar artsforekomst i Bergselva (elvemusling), i nærheten av planområdet. På tilgrensende myrområder er det flere verdifulle områder for flere fuglearter, hvorav noen er del av rødlistearter. Kunnskapsgrunnlag blir dokumentert i hht. Naturmangfoldloven, kap II. Det skal gjennomføres en biologisk faglig vurdering av artsforekomst. Tiltak i forhold til avrenning mot aktuelt vassdrag vil bli vurdert. Tema Antatte problemstillinger Arbeidsmetode Samfunnsdel KU Støy og støv Det skal legges til rette for mellomlagring og håndtering av rene masser. Det skal benyttes mobil soldemaskine, hjulaster og gravemaskiner. Det skal vurderes tiltak i forhold til støvnedfall i forbindelse med håndtering av masser og jordsoldemaskin. Det utarbeides støysonekart for virksomheten ut fra oppgitt maskinpark og driftstider. Det beregnes for to ulike plasseringer av maskiner/støyende aktiviteter innenfor planområdet. Det legges vekt på virksomhetens påvirkning hva gjelder støy for nærliggende, støyømfintlig bebyggelse. Støvmålinger skal vurderes. Angis relevans og eventuell metode for gjennomføring.

18 Planprogram Åsegarden 18 ROS Analyse Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold, som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål. Sannsynlighet for hendelser og konsekvensens alvorlighetsgrad utredes i ROS-analysen. Analysen skal belyse: Identifisere aktuelle tema som kan påvirke planforslag. Utredning av temaet med henvisning til konkrete kart, kunnskaps- og datagrunnlag. Vurdere eventuelt behov for detaljundersøkelser, utføre disse og gi forslag om konkrete avbøtende tiltak. Alternativsvurdering 0 Alternativ Det skal gjennomføres en alternativsvurdering i henhold til forskrift om konsekvensutrednig. Planlagt tiltak vurderes opp i mot 0- alternativet, ikke utbygd tiltak. Det foreligger ingen aktuelle alternativer for utbygger som er realistiske for planlagt tiltak. Innen Harstad kommune foreligger det flere mulige næringsareal hvor størrelse og beskaffenhet kan være relevante. Disse blir beskrevet i planbeskrivelses og vurdert i samråd med Harstad kommune. Ut over konsekvensutredningene og ROS-analysen vil andre relevante temaer bli vurdert og omtalt i planbeskrivelsen. Det gjelder: Kulturminner/kulturmiljø Landskap Grunnforhold

19 Planprogram Åsegarden Killi Eiendom Harstad AS