Tidlig innsats for tidlig fødte.

Transkript

1 Tidlig innsats for tidlig fødte. Samtaler med tjuvstarterne. Oslo 16.mars

2 Tilbakeblikk Statlig spesialpedagogisk støttesystem: Sørlandet kompetansesenter Landsdekkende ansvar for : Tidlig stimulering av barn med spesielle behov. Landskonferanser, artikkelsamlinger, nasjonalt fagnettverk mm. Brev til departementet. Temanummer av Spesialpedagogikk. (vedr Samtak, - som dreiede seg om PPT og barn i skolealder, - vs «Tidligtak»). 2

3 Tilbakeblikk Medisinske nyvinninger Stadig tidligere fødsler. Uke 25, - 24, - 23! Avisoverskrifter Nyfødte ned i 300 g ved fødsel overlever. Sen skader: «Halvparten av senvirkningene av for tidlig fødsel kunne vært unngått med skikkelig oppfølging» (NRK Puls ). 3

4 4

5 5

6 6

7 En tøff start på livet: Alvorlige hjerneskader, Cp. Overrepresentasjon: Psykisk helse. Konsentrasjon (MoBa 2011). Språkutvikling (Tomminska m.fl.2003, Ribeiro m.fl. 2011). Lærevansker Motoriske utfordringer Psykisk helse (Ulvund, Smith & Lindemann. 2001). Spisevansker Tilknytningen foreldre barn 7

8 Senskader - Gjennomsnittlig mindre av vekst, spiseproblematikk, ømfintlige i forhold til smitte. - Språk, skolevansker, uro/adferd, konsentrasjon, motorikk. (Ullevålsundersøkelsen). - Engstelighet, - gj.snittlig færre tenåringsfødsler, færre lovbrudd/asosial adferd, litt lavere utdannelse. - Risiko for å utvikle vansker betydelig høyere enn for barn født til termin. - Risikoen minker med økende svangerskapslengde og fødselsvekt. (Elgen og Sommerfeldt 2002, Ulvund, Smith og Lindemann, 2001) 8

9 Stressforskning - Def: En opplevelse av å komme til kort i forhold til krav som stilles fra omgivelsene. Lazarus og Folkman. - Høyt nivå av stress hos foreldre er relatert til dysfunksjonell foreldreadferd og negative samspill mellom foreldre og deres barn. Videre til avvikende utvikling og til diagnostisert patologi hos barn (Abidin 1995). 9

10 10

11 Vår prosjekt- ide. En spesialpedagogisk intervensjon for å støtte utviklingen. Nyere spedbarnsforskning Foreldrenes som ressurs Intervensjonsmodell: Fra fødsel til småbarn: 0-3 år. Tidlig innsats Forebygging Studiereise til Portage Lage en informasjonsfilm 11

12 Hjernens plastisitet Dersom hjerneceller blir skadet eller dør, kan et annet område i hjernen overta den aktuelle funksjonen, særlig hos små barn (Stjernquist 1999). 12

13 Føringer. Stortingsmelding nr 41( ) Kvalitet i barnehagen. Stortingsmelding nr 16 ( ).ingen sto igjen. Tidlig innsats fr livslang læring. Revidert rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2006). Veileder fra KD (2008): Fra Eldst til yngst Klar, ferdig, gå. Tyngre satsing på de små (2005). NOU 2010:8. Med forskertrang og lekelyst (Ute på høring). Opplæringsloven 5-7: Spesialpedagogisk hjelp: Ingen nedre aldersgrense. Kirsten Ruud 13

14 «Tidlige tiltak for premature barn». Målgruppe: Født i uke 30 eller tidligere Vekt: 1500 g eller mindre. Oppfølging ved Sørlandet sykehus, prematur poliklinikk. Ingen synlige skader. 14

15 Hvordan komme i gang? Samarbeid med helse, - prematur klinikken ved Sørlandet sykehus hf. Prematurforeningen. Søknad om midler fra Helse- og Rehab Mottok over tre år totalt neste 1 mill i støtte. SKS bidro med egenandel på x %. Totale kostnader: ,- kr. Type midler: «Forebygging». 15

16 Forskningsprosjekt?. Godkjenning fra SFD (Norsk samfunnsvitenskaplig datatjeneste) og Regional etisk komite. Design: - Barna ble randomisert inn i intervensjonsgruppe og kontrollgruppe, - 19 barn i hver gruppe. - Barna ble testet før oppstart (pretest) underveis og etter at intervensjonen var avsluttet (posttest). - Data ble anonymisert og samlet i en databok. 16

17 Måleinstrumenter: Bailey Scales of Infant Development Kuno Beller: Utviklingsbeskrivelse av småbarn. Reynell språktest. PSI (stress hos foreldre). 17

18 The programme we use in the intervention group Norwegian version Original version in English

19 Materiellet Fra Portage, Wisconsin, USA. Modernisert, oppdatert Oversatt til norsk 2002 (M. Formo, Læringssenteret Norge 2002). Tar utgangspunkt i foreldrene mer enn i barnet. Fokuserer på å styrke den positive samhandlingen og det gode samspillet i daglige situasjoner. Er følsomt overfor familiens integritet Demper stress hos foreldrene ved å styrke deres resilience. Forståelse, håndterbarhet og mening (Antonovsky). Samtale og likeverd 19

20 Materiellet består av: Utviklingsguiden: -10 utviklingsområder beskrevet (sansing, munnmotorisk utvikling/spising, jeg-utvikling, språkforståelse, kommunikasjon og ekspressivt språk, årsak-virkning, tidsforståelse, kategorisering/funksjon, selvstendighet, fin- og grov motorikk). - Inndelt i 6 perioder: 0-6 mndr, 6-12 mndr, mndr, mndr og mndr. - Fenomener og ferdigheter innenfor hver periode. - Mulighet for å følge med, krysse av for «Oppnådd», «underveis», «ikke observert». * Tiltakspermen. 20

21 Materiellet Anerkjenner barna som aktive deltagere i egen utvikling Ser at hvert barn er unikt innenfor sin familie og sin kulturkontekst (Sameroff & Fiese1990). Formålet er å støtte foreldrene for å styrke deres sensitivitet for barnets signaler og støtte barnets utvikling. Styrke foreldrene i å respondere konstruktivt og dermed bidra til positivt samspill og en positiv utviklingsspiral. Transaksjonsmodellen (Sameroff & Chandler 1975). 21

22 Portage materiellet ble brukt i mange land. 22

23 Intervensjonen. Hjembesøk en gang pr mnd første leveår, med oppsummering etter hvert besøk, bilder/skrift. Deretter hver annen mnd til tre år. Datainnhenting: - oppstart 4mndr. - 9 mndr, - 18 mndr - 3 år. 23

24 Samtaler med tjuvstarterne Svakere signaler enn ved fødsel til termin. Signalene blir ikke oppfattet av foreldrene? En uheldig start på samspillet foreldre- barn som kan tenkes å vedvare? I vårt prosjekt ønsket vi å støtte foreldrene i å se barnets signaler, støtte barnets utvikling steg for steg, og gi dem glede og ideer til i samspillet. Anerkjenne deres innsats Dempe stress:. Forståelse. Håndterbarhet og mening. 24

25 Prosjektets gang. Færre født prematurt enn forventet. Kompetansen økte i feltet: Norsk forskning i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. Intervensjonsforskning i Tromsø. Vermont-modellen. «Faglige retningslinjer for oppfølging av for tidlig fødte barn». Sosial- og helse direktoratet

26 Hva med de innsamlede data? Samarbeid med forsker på UiA, noe av midlene ble satt av til for analyse av data. Alle barna utviklet seg tilnærmet som intervensjonsgruppa. Funn: Språkutviklingen, særlig hos premature jenter, var bedre i intervensjonsgruppa. 26

27 27

28 Tidlig innsats i Statped pr 2016 Skal gjennomsyre vårt arbeid. Gjelder tidlig innsats etter at utfordringer er oppdaget. Hva med forebygging? Noen barn vet vi at har risiko for forsinket utvikling, fra den dagen de er født. Bør alle disse ha krav på strakstiltak, - slik det som gjelder barn født med hørselsproblematikk? Hvilken kompetanse har PPT og Statped til innsats overfor barn med utfordringer allerede tidlig i det første leveåret? 28

29 Lese mer? Spesialpedagogikk nr , Forskningsutgave: Betydningen av intervensjon for språkutvikling hos for tidlig fødte barn. En undersøkelse av programmet «Fra fødsel til småbarn:0-3 år». David Lancing Cameron, Kirsten Ruud, Arlene Temte. Ruud, K Temte, A (2007): Bilder i veiledningen får fram budskapet. Oppfølging av for tidlig fødte barn ved Sørlandet kompetansesenter(sks). I: Spesialpedagogikk nr Kaaresen, P.I, Rønning,J.A, Ulvund, S.E, & Dahl, L.B (2006): A randomized controlled trial of the effectiveness of an early intervention program in reducing parenting stress after preterm birth. Pediatrics, 118(1), s Norderhov, S.M, Rønning, J.A, Dahl, L.B, Ulvund, S.E, Tunby, J & Kaaresen,P.I (2010): Early Intervention Improves Cognitive Outcomes for preterm Infants: randomized Controlled Trial. Pediatrics, 126(5), s