NIDCAP er en omsorgsfilosofi, hvor en observasjonsmetode er et hovedelement. Newborn Individualized Developmental Care Assessment Program

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NIDCAP er en omsorgsfilosofi, hvor en observasjonsmetode er et hovedelement. Newborn Individualized Developmental Care Assessment Program"

Transkript

1 side 1 Newborn Individualized Developmental Care Assessment Program = Utviklingstilpasset, Familifokusert Neonatalomsorg side 2 NIDCAP er en omsorgsfilosofi, hvor en observasjonsmetode er et hovedelement. side 3

2 Den synaktive modellen: side 4 Ustabil adferd=unnvikelse side 5 Stabil adferd=selvkontroll side 6

3 NIDCAPs nøkkelelementer Redusere lyd Redusere lysnivå Redusere sterke lukter Redusere synsinntrykk Berøring (håndtering av barnet) Fremme tilstand av rolig, dyp søvn samt rolige våkenhetsperioder Helsepersonellets viktigste oppgaver er å redusere stress hos det premature barnet side 7 Nyansattkurs oktober 2008 side 8 side 9

4 side 10 Forskning på NIDCAP helserelaterte korttidseffekter Redusert behov for pustehjelp og oksygen under sykehusoppholdet (Als et al., 2004, Westrup, kleberg, von Eichwald, Stjernqvist, Lagercrantz, 2000) Færre dager med sondeernæring (Als et al. 1986, Als et al.,1994) Raskere overgang fra intravenøs ernæring (als et al., 2004) Bedre kortsiktig vekst (Als et al., 2003) Kortere liggetid (Als et al., 2003, Als et al., 1994) Utskrivning ved lavere gestasjonsalder (Als et al., 2003, Als et al., 1994, Als et al. 1986Als et al., 2004, Westrup, kleberg, von Eichwald, Stjernqvist, Lagercrantz, 2000) side 11 Forskning på NIDCAP helserelaterte korttidseffekter (forts.) Kortere liggetid (Als et al., 2003, Als et al., 1994) Utskrivning ved lavere gestasjonsalder (Als et al., 2003, Als et al., 1994, Als et al. 1986Als et al., 2004, Westrup, kleberg, von Eichwald, Stjernqvist, Lagercrantz, 2000) side 12

5 Landtidsstudier Barn som fikk NIDCAP hadde høyere adferdscore ved hjelp av APIB i tiden rundt termin (Arigano et al., 1997, Als et al., 2003) NIDCAP barn med skåret med ERA viste signiofikante forskjeller i forhold til kommunikasjonsferdigheter, foreldres fysiske og visuelle kontakt mht barnets motoriske ferdigheter ved 3 års korrigert alder( Kleberg, Westrup, Stjernqvist, 2000). NIDCAPbarn hadde signifikant høyere Bayley score ved 9 mnd korrigert alder (Als et. al., 1994) NIDCAP barn hadde ved 1 års alder signifikant høyere mental utvikling (Kleberg, Westrup, Stjernqvist, Lagercrantz, 2004). NIDCAP barn hadde signifikant høyere adferd score ved 2 og 9 mnd alder. Funnne ble kontrollert med EKG og billed-dignostikk hvor man påviste nevrofysiologiske og nevrestrukturelle forskjeller (Als et al., 2004) side 13 Samspillsprosjekt Evaluering av samspillsintervensjonen: Støtte til foreldre som skal lære å kjenne sitt for tidlig fødte barns språk side 14 Målgruppen: Foreldre (det vil si mor og far) til premature barn under 32 uker som Rikshospitalet har lokalsykehusansvar for. side 15

6 Vi ønsker å gjøre en pre- og posttest En gruppe foreldre før intervensjonen innføres i avdelingen. En gruppe foreldre etter at intervensjonen er integrert i avdelingen (start ca april 2009). side 16 Hensikt: Se om intervensjonene påvirker foreldrenes opplevelse av av sykepleiestøtte og stress side 17 Hyposetse: Samspillsprogrammet vil påvirke foreldrenes opplevelse av stress og forelderens erfaringer med sykepleiestøtte positivt etter impleneteringen av Lundamodellen. side 18

7 Hva er Lundamodellen: Støtten som gis foreldrene er basert på NIDCAP, APIB (Assesement og Preterm Infants Behavouir), BNBAS (Brazelton Neonatla Behavorial Assessment Scale og Mother-Infant Transaction Program (Vermont). Det er et komplement til NIDCAP. Enkelte NIDCAPobservasjoner skal gjennomføres parallelt. Alle foreldre og barn kan få hjelp da modellen er mindre tidkrevende enn NIDCAP. Det skal gi pleieren som ikke er NIDCAP-utdannet et verktøy til å støtte foreldre som skal lære å kjenne sitt for tidlig fødte barns kroppsspråk. De skal vise foreldrene hvordan barnet kommuniserer. side 19 Hva er Lundamodellen: (forts.) Pleierne viser fra første stund hvordan barnet har det når det har det bra (er i balanse) eller er anstrengt (er i ubalanse). Pleierne og foreldrene skal sammen observere og reflektere over barnets fysiologi og bevegelsesmønster og hvordan det veksler mellom ulike grader av søvn og våkenhet. Intervensjonene skjer bedside sammen med foreldrene i den daglige pleien. Foreldrene oppfordres til å ta det ansvaret for barnet sitt som de føler seg modne til og i den takt de føler seg trygge. side 20 Lundamodellens mål er at: Foreldrene veiledes i å forstå sitt barn språk og hvordan barnets språk forandres i takt med barnets utvikling. side 21

8 Lundamodellens hensikt er å: Støtte foreldre i å observere og forstå sitt barns signaler og behov samt gi underlag for å kvalitessikre at alle foreldre får støtte på samme måte. side 22 Intervensjon 1: Her ser man på barnets tegn på autonomt og motorisk velbefinnende eller anstrengt og hva som kan støtte barnet i å finne balanse. Målet er å hjelpe foreldrene til å lese barnets signaler og hjelpe det i balanse. side 23 Intervensjon 2: Her ser man på barnets søvn og våkenhetsmønster og hva som kan støtte barnets søvn og rolig våkenhet. Målet er at foreldrene vet i hvilke faser barnet befinner seg i og hvordan de kan hjelpe barnet i lette overganger mellom de ulike fasene. side 24

9 Intervensjon 3: Her ser man på hvordan man kan fange og holde barnets oppmerksomhet og vise barnets evne til selvregulering. Man ser videre på hvor mye stimuli barnet takler og når det ber om pauser. Målet er å vise foreldrene barnets evne til å samspille med dem og hvordan det forholder seg til inntrykk fra omgivelsene. side 25 Intervensjon 4: Her ser man på barnets evne til å håndtere lys og lyd under søvn, oppfatte og følge foreldrenes ansikt og stemme. Målet er å styrke foreldrenes glede og gode opplevelser av sitt barn som er viktig for et dypere samspill. Her brukes elementer fra APIB. side 26 Intervensjon 5: Her gir man foreldrene tid til å lytte til barnets sitt. Målet er å støtte forelderens selvtillit i sin rolle som foreldre. Man snakker blant annet om hvordan det er å «bo» sammen med barnet. Om det har skjedd endringer i barnet reaksjoner etter dette. Man søker å få frem de positive signalene til barnet. side 27

10 Intervensjon 6a og 6b: Her ser man på hvordan man kan fange og beholde barnets blikk og få barnet til å lytte til foreldrenes stemme. Man ser om barnets evne til å samspille har endret seg etter at de bor sammen og hvordan barnet viser tegn til å ville samspille. Ser dette i sammenheng med barnets modenhetsnivå og miljøets påvirkninger. Fokuserer på foreldrenes opplevelser av glede i samspill med sitt barn. Å få frem barnets positive signaler er viktig. side 28 Intervensjon 7a og 7b: Her fokuserer man på foreldrenes glede og evne til å nyte barnet sitt og videre styrking av foreldrenes tillit i rollen som foreldre. Man snakker om endringer i barnets adferd og evne til å samspille med sine foreldre. Ex hvordan «svarer» barnet foreldrene? side 29 Intervensjon 8: Her ser man igjen på barnets evne til å håndtere lyd og lys og hvordan barnet foretrekker foreldrenes stemme og ansikter fremfor andres. Bruker elementer av APIB til å se på barnets evne til å takle stimuli. Videre snakker man om hvordan barnets utvikling har vært og sammenlikner barnets reaksjoner fra punkt 4. Tilslutt prater man om foreldrenes opplevelser av sitt barn. side 30

11 Punkt 1-4 (baseintervensjoner) brukes regelmessig så lenge de er relevante. De fire neste punktene er ment å gjøres når foreldre og barn er sammen hele døgnet. Det er mulig å slå sammen flere punkter og repetere de. side 31 Eksempel på relevante studier: Tromsø-studien: Undersøkte foreldres stress på et modifisert Vermont program. Den viste at både mødre og ferde til premature barn fikk sitt stressnivå redusert et nivå ved denne intervensjonen (PSI) (Kaaresen, Rønning, Ulvund, Dahl, 2007). En studie fra Nederland så på foreldres tilfredshet med sykepleiestøtte under NIDCAP-programmet. Opplevelse av sykepleiestøtte ble målt med NPST, men den viste kun noe økning i opplevelse av sykpleiestøtte. Det var ingen signifikant forskjell (Wielenga, Smit, Ukn, 2006). I en studie fra Sverige ble det sett på mødres opplevelse av NIDCAPprogrammet sammenliknet med konvensjonell pleie. Den viste at mødrene så ut til å oppleve mer nærhet til barna sine, men de var noe mer engstelige. Det kan ha sammenheng med at bondingen skjedde tidligere for NIDCAP-mødrene (Kleberg, Hellström- Wesas, Widström, 2006). side 32 side 33

NIDCAP NORWAY inviterte til nordisk workshop i Ålesund 29. og 30.mai 2012. A A link between Neonatal Intensive Care and Child Psychology

NIDCAP NORWAY inviterte til nordisk workshop i Ålesund 29. og 30.mai 2012. A A link between Neonatal Intensive Care and Child Psychology NIDCAP NORWAY inviterte til nordisk workshop i Ålesund 29. og 30.mai 2012 A A link between Neonatal Intensive Care and Child Psychology Tema: Forskning knyttet til tidlig intervensjon Deltagere var psykologer,

Detaljer

Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov. Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø

Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov. Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø Inger Pauline Landsem, Alta, september 2012 Prosjektets idé Kan sensitivitetstrening

Detaljer

The Mother-Infant Transaction Program. Effekt av en tidlig intervensjon på samspill mellom mødre og moderat og lett premature

The Mother-Infant Transaction Program. Effekt av en tidlig intervensjon på samspill mellom mødre og moderat og lett premature The Mother-Infant Transaction Program Effekt av en tidlig intervensjon på samspill mellom mødre og moderat og lett premature Førsteamanuensis Høgskolen i Oslo og Akershus Institutt for sykepleie e-mail:

Detaljer

HVA SIER FORELDRENE Spørreundersøkelse blant foreldre, som har deltatt i samspillprosjektet på Nyfødt Intensiv - SB

HVA SIER FORELDRENE Spørreundersøkelse blant foreldre, som har deltatt i samspillprosjektet på Nyfødt Intensiv - SB HVA SIER FORELDRENE Spørreundersøkelse blant foreldre, som har deltatt i samspillprosjektet på Nyfødt Intensiv - SB Neonatal Sykepleiedag 7. November 006 Nina Boye Petersen spl. faglig rådgiver Sykehuset

Detaljer

Barns utviklingsbetingelser

Barns utviklingsbetingelser 1 Barns utviklingsbetingelser Barnet er aktivt og påvirker sine omgivelser allerede fra fødselen av. Det både søker og organiserer opplevelser i sin omverden, og det påvirker dermed til en viss grad sin

Detaljer

Hvordan kan EDIN smertescoringskala hjelpe sykepleieren å identifisere stress og smerte hos det premature barnet og vil dette føre til bedre

Hvordan kan EDIN smertescoringskala hjelpe sykepleieren å identifisere stress og smerte hos det premature barnet og vil dette føre til bedre Hvordan kan EDIN smertescoringskala hjelpe sykepleieren å identifisere stress og smerte hos det premature barnet og vil dette føre til bedre smertebehandling av det premature barnet? DEFINISJON EDIN- Echelle

Detaljer

Stress og mestring hos premature barn

Stress og mestring hos premature barn Bacheloroppgave i sykepleie Stress og mestring hos premature barn Hvordan kan sykepleier bidra til å forbygge stress og fremme mestring hos premature barn? Foto: Anne Geddes Sykepleie heltid, 08SYK, kandidatnummer:

Detaljer

Traumereaksjoner hos mor som føder for tidlig

Traumereaksjoner hos mor som føder for tidlig Traumereaksjoner hos mor som føder for tidlig AUD R. MISUND FØRSTEAMANUENSIS, HIOA, MASTER I PSYKISK HELSEARBEID Dette vil jeg belyse: o Mitt fokus o Å føde for tidlig o Hva vet vi om foreldre til prematurt

Detaljer

Familieorientert nyfødtmedisin tidlig innsats overfor prematurfødte barn betydningen av familien i oppfølgingen

Familieorientert nyfødtmedisin tidlig innsats overfor prematurfødte barn betydningen av familien i oppfølgingen Familieorientert nyfødtmedisin tidlig innsats overfor prematurfødte barn betydningen av familien i oppfølgingen Kåre S. Olafsen Psykologspesialist dr. philos. Åsebråten BUK, Sykehuset Østfold; Spedbarnsnettverket,

Detaljer

Barn i katastrofer. Grete Dyb Dr.med., Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Prosjektleder, NKVTS

Barn i katastrofer. Grete Dyb Dr.med., Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Prosjektleder, NKVTS Barn i katastrofer Grete Dyb Dr.med., Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Prosjektleder, NKVTS DEN TRAUMATISKE HENDELSEN Hvordan er barns oppfatning og vurdering av fare? Har foreldrenes opplevelser

Detaljer

3 ENKLE YOGISKE TEKNIKKER

3 ENKLE YOGISKE TEKNIKKER 3 ENKLE YOGISKE TEKNIKKER SOM VIL HOLDE DEG STABIL GJENNOM DAGEN www.akaal-yoga.no 1 cc: harold.lloyd - https://www.flickr.com/photos/14434912@n07 Hvorfor? For å kunne forandre noe i livet vårt så må vi

Detaljer

Regionalt Perinatalkurs, 4. april 2014, Bodø Mona Mørkved

Regionalt Perinatalkurs, 4. april 2014, Bodø Mona Mørkved Regionalt Perinatalkurs, 4. april 2014, Bodø Mona Mørkved Familiefokusert nyfødtomsorg Ved familiefokusert nyfødtomsorg tilbys foreldrene familierom integrert i enheten for å fremme foreldrenes trygghet,

Detaljer

Stressmestring v/ Solgun Welle

Stressmestring v/ Solgun Welle Stressmestring v/ Solgun Welle Faglig innhold Stress Hva er stress? Hvorfor oppstår stress? Ulike symptom og faresignal Stressmestring Hva må til for å mestre stress? Ta kontrollen tilbake Balansere jobb

Detaljer

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte

Detaljer

Vedleggsrapport. Beboer- og pårørendeundersøkelse i sykehjem Silurveien sykehjem

Vedleggsrapport. Beboer- og pårørendeundersøkelse i sykehjem Silurveien sykehjem Vedleggsrapport Beboer- og pårørendeundersøkelse i sykehjem 20 Silurveien sykehjem Innledning Denne vedleggsrapporten til rapporten «Beboer- og pårørendeundersøkelse i sykehjem 20» inneholder resultatene

Detaljer

Mestring av stressopplevelsen for premature barn

Mestring av stressopplevelsen for premature barn Mestring av stressopplevelsen for premature barn etter NIDCAP-modellen BACHELOR HØGSKOLEN STORD/HAUGESUND Avdeling Haugesund Kull 2005 Våren 2008 Liten? Jeg? Langt ifra. Jeg er akkurat stor nok. Fyller

Detaljer

Tidlig innsats for tidlig fødte.

Tidlig innsats for tidlig fødte. Tidlig innsats for tidlig fødte. Samtaler med tjuvstarterne. Oslo 16.mars 2016. 1 Tilbakeblikk Statlig spesialpedagogisk støttesystem: Sørlandet kompetansesenter Landsdekkende ansvar for : Tidlig stimulering

Detaljer

VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge

VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge Denne testen er en hjelp til å kartlegge din egen sansepreferanse-rekkefølge. Som du sikkert vet har alle mennesker 5 sanser: Syn - (Visuell sansekanal)

Detaljer

Resultater fra Prematurprosjektet,

Resultater fra Prematurprosjektet, Resultater fra Prematurprosjektet, Tromsø Intervention Study on Preterms (TISP). Inger Pauline Landsem, PhD. ICN, Klinisk spesialist i neonatal-sykepleie Regionalt Perinatalkurs, Bodø, 7.april 2016 Tromsø

Detaljer

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Forord. X Forord til den norske utgaven.. XI Til de voksne leserne: familier, lærere og andre XII Hvorfor denne boken ble laget XII

Detaljer

Nye retningslinjer for helsestasjonen

Nye retningslinjer for helsestasjonen Nye retningslinjer for helsestasjonen Foreldres psykiske helse: Foreldre bør få spørsmål om egen psykiske helse og trivsel (sterk anbefaling) Foreldrenes psykiske helse bør tas opp på hjemmebesøk 7 10

Detaljer

Hvordan utnytte og utvikle de positive egenskapene du allerede har.

Hvordan utnytte og utvikle de positive egenskapene du allerede har. Målsetting med temaet: Motivasjon, selvinnsikt og valg Teknikker i selvledelse Hvordan takle motgang? Hvordan utnytte og utvikle de positive egenskapene du allerede har.... og ikke fokus på hvordan du

Detaljer

Psykologers vurderinger av, og anbefalinger for barn i risiko. Else-Marie Augusti Postdoktor EKUP-konferansen

Psykologers vurderinger av, og anbefalinger for barn i risiko. Else-Marie Augusti Postdoktor EKUP-konferansen Psykologers vurderinger av, og anbefalinger for barn i risiko Else-Marie Augusti Postdoktor EKUP-konferansen 09.06.16 Risikovurderinger Barnevernet foretar risikovurderinger som en del av sin undersøkelse

Detaljer

Resultater fra Prematurprosjektet fram til 9 års alder,

Resultater fra Prematurprosjektet fram til 9 års alder, Resultater fra Prematurprosjektet fram til 9 års alder, Hvilke implikasjoner bør dette få for våre tjenester? Inger Pauline Landsem, PhD. ICN, Klinisk spesialist i neonatal-sykepleie BSF, NSF Vårseminar,

Detaljer

MODUL 7 BLI BARNETS ADVOKAT

MODUL 7 BLI BARNETS ADVOKAT MODUL 7 BLI BARNETS ADVOKAT Læremål Etter denne modulen skal du kunne Liste opp minst tre grunnleggende elementer for bli en traumeinformert veileder (advokat). Liste opp minst fire indikatorer som indikerer

Detaljer

En App for det meste?

En App for det meste? En App for det meste? Om hvordan ulike e-helse-verktøy kan styrke pasienters medvirkning og involvering i egen helse Cecilie Varsi Sykepleier, PhD Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning

Detaljer

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Foreldrene lærte 4 verktøy som skulle integreres i deres hverdag. I dette dokumentet er barnas utgangssituasjon

Detaljer

Systemarbeid for sosial kompetanse Vesletun barnehage

Systemarbeid for sosial kompetanse Vesletun barnehage Systemarbeid for sosial kompetanse Vesletun barnehage Innhold 1. Generelt 2. Start 3. Småsteg 4. Alle sammen, sammen START SMÅSTEG ALLE SAMMEN, SAMMEN Utviklingen av viktige sosiale og følelsesmessige

Detaljer

Barn av mødre i LAR gjennom 10 år

Barn av mødre i LAR gjennom 10 år Barn av mødre i LAR gjennom 10 år Carolien Konijnenberg* og Annika Melinder *E-post: caroliko@psykologi.uio.no Bakgrunn Legemiddelassistert rehabilitering (LAR): Behandling av opiatavhengighet med opioidholdige

Detaljer

K A R R I E R E H O G A N U T V I K L I N G. Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling. Rapport for: Jane Doe ID: HB290672

K A R R I E R E H O G A N U T V I K L I N G. Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling. Rapport for: Jane Doe ID: HB290672 U T V E L G E L S E U T V I K L I N G L E D E R S K A P H O G A N U T V I K L I N G K A R R I E R E Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling Rapport for: Jane Doe ID: HB290672 Dato: Mars 07,

Detaljer

Hvordan utvikle prestasjonskulturen

Hvordan utvikle prestasjonskulturen Hvordan utvikle prestasjonskulturen i FK Vigør G 16? Stress i konkurransesituasjonen - hvordan takle stress / press sammen Bjørn Tore Johansen, FK Vigør KONKURRANSESITUASJONEN STRESS I IDRETT EUSTRESS

Detaljer

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Ratib Lekhal Høgskolen i Hedmark, Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Epost: Ratib.Lekhal@hihm.no

Detaljer

Samarbeid med foreldre til syke nyfødte barn - en balanse mellom nærhet og avstand

Samarbeid med foreldre til syke nyfødte barn - en balanse mellom nærhet og avstand Samarbeid med foreldre til syke nyfødte barn - en balanse mellom nærhet og avstand Barnesykepleierforbundets vårseminar 3. mars 2010 Førsteamanuensis Liv Fegran Disposisjon Synet på det premature barnet

Detaljer

Se meg helt ikke stykkevis og delt

Se meg helt ikke stykkevis og delt Se meg helt ikke stykkevis og delt Mo i Rana 11.10.16 Nordlandssykehuset HF Fagenhet for autisme Sven Olav Vea Noen hjelpetjenester og instanser rundt barnet og familien Ambulante tjenester Stat. ped Sykehus

Detaljer

Mødre med innvandrerbakgrunn

Mødre med innvandrerbakgrunn Mødre med innvandrerbakgrunn NYFØDT INTENSIV, ST.OLAVS HOSPITAL Ca. 4000 fødsler pr. år Ca. 500 innleggelser ved Nyfødt Intensiv pr.år Årsak: Preeklampsi, infeksjon, misdannelser med mer Gjennomsnittlig

Detaljer

Fra sang til språk. Nora B. Kulset. Institutt for musikk, NTNU. Kunnskap for en bedre verden

Fra sang til språk. Nora B. Kulset. Institutt for musikk, NTNU. Kunnskap for en bedre verden Fra sang til språk Nora B. Kulset Institutt for musikk, NTNU Kunnskap for en bedre verden Kunnskap for en bedre verden 2 Hvorfor har vi musikk? synkronisering kommunikasjon glede Kunnskap for en bedre

Detaljer

ADBB Alarm Distress Baby Scale

ADBB Alarm Distress Baby Scale ADBB Alarm Distress Baby Scale Et verktøy for å bedømme tilbaketrekningsatferd hos små barn Hvordan dette kan være et nyttig samarbeidsverktøy mellom kommunehelsetjenesten og BUP i samarbeidet om de aller

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker

Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker Har et sterkt ønske om å bidra med noe meningsfullt i forhold til andre Engasjerte og handlingsorienterte Har som ideal å være sterke og mestrende

Detaljer

Er det andre ting bortsett fra stammingen som dere er bekymret for?

Er det andre ting bortsett fra stammingen som dere er bekymret for? Intervjuskjema for foreldre (PCI, Kelman & Nicholas, 2008) Navn: Fødselsdato: Problemstilling Er det andre ting bortsett fra stammingen som dere er bekymret for? Dersom det er tilfelle, hva er din/deres

Detaljer

Bruker- er veiledning

Bruker- er veiledning Brukerveiledning Brukerveiledning for Emma Sansehus Emma Sansehus (snozelen) er et fritidstilbud for alle grupper og kan være et opplæringssenter for mennesker med store og sammensatte lærevansker. Brukerveiledningen

Detaljer

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva

Detaljer

Foreldres håndtering av barns følelsesliv

Foreldres håndtering av barns følelsesliv Foreldres håndtering av barns følelsesliv Evnen til å se barnets grunnleggende behov for trøst og trygghet, til tross for avvisende eller ambivalent atferd, synes å være nær knyttet til fosterforeldres

Detaljer

Emma Sansehus. Brukerveiledning. Barnehager, skoler, bursdager og andre grupper kan leie Emma Sansehus. Bursdager. Barnehager

Emma Sansehus. Brukerveiledning. Barnehager, skoler, bursdager og andre grupper kan leie Emma Sansehus. Bursdager. Barnehager Barnehager, skoler, bursdager og andre grupper kan leie Emma Sansehus Bursdager Vi anbefaler grupper på ca 15 barn og en voksen pr fem barn. Barnehager For å få størst utbytte av Emma Sansehus anbefaler

Detaljer

NORDLAND UNIVERSITETET I. W\NV'\T.Uln.no SY180H 000 BACHELOROPPGA VE I SYKEPLEIE. KULL: 08vAR KANDIDA lnummer: 24 "DET PREMA TURE BARNET"

NORDLAND UNIVERSITETET I. W\NV'\T.Uln.no SY180H 000 BACHELOROPPGA VE I SYKEPLEIE. KULL: 08vAR KANDIDA lnummer: 24 DET PREMA TURE BARNET UNIVERSITETET I NORDLAND SY180H 000 BACHELOROPPGA VE I SYKEPLEIE KULL: 08vAR KANDIDA lnummer: 24 "DET PREMA TURE BARNET" "Hvordan kan sykepleiere redusere stress hos premature barn og hjelpe foreldrene

Detaljer

K A R R I E R E H O G A N U T V I K L I N G. Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling. Rapport for: Jane Doe ID: HB290672

K A R R I E R E H O G A N U T V I K L I N G. Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling. Rapport for: Jane Doe ID: HB290672 U T V E L G E L S E U T V I K L I N G L E D E R S K A P H O G A N U T V I K L I N G K A R R I E R E Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling Rapport for: Jane Doe ID: HB290672 Dato: August

Detaljer

Reguleringsvansker. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse

Reguleringsvansker. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Reguleringsvansker Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Regulering Definisjon; Distinkte mønstre av atypisk atferd som er koblet sammen med

Detaljer

Terapeutisk tilnærming til demens. v/spesial sykepleier og Marte Meo veileder Jan Erik Fosmark. Blidensol sykehjem

Terapeutisk tilnærming til demens. v/spesial sykepleier og Marte Meo veileder Jan Erik Fosmark. Blidensol sykehjem Terapeutisk tilnærming til demens v/spesial sykepleier og Marte Meo veileder Jan Erik Fosmark Blidensol sykehjem (Funksjonsstøttende dialog/kommunikasjon) Marte Meo - metoden, en filmveiledningsmetode

Detaljer

Urolige sped- og småbarn Regulering. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse

Urolige sped- og småbarn Regulering. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Urolige sped- og småbarn Regulering Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Regulering Spedbarnet trenger tid i starten = naturlig uro Foreldre

Detaljer

Ressurshelsestasjoner for premature barn i Bærum kommune

Ressurshelsestasjoner for premature barn i Bærum kommune Ressurshelsestasjoner for premature barn i Bærum kommune - en modell basert på samhandling mellom sykehus og helsestasjon - Bakgrunn for opprettelse av ressurshelsestasjoner Innhold Samarbeid mellom kommune

Detaljer

Hvordan kan sykepleieren påvirke samspillet mellom foreldrene og det premature barnet på sykehus basert på NIDCAP-modellen?.

Hvordan kan sykepleieren påvirke samspillet mellom foreldrene og det premature barnet på sykehus basert på NIDCAP-modellen?. Kandidatnummer: 200 3. studieenhet Kull 05 syk Fordypningsoppgave mars 2009 Hvordan kan sykepleieren påvirke samspillet mellom foreldrene og det premature barnet på sykehus basert på NIDCAP-modellen?.

Detaljer

Årsplan for Trollebo 2016/2017

Årsplan for Trollebo 2016/2017 Årsplan for Trollebo 2016/2017 Hei alle sammen Denne høsten så blir vi 9 barn og 3 voksne på Trollebo og det gleder vi oss til. Når man er færre barn på avdelingen så får vi mer tid til det enkelte barn

Detaljer

Prematuritet: Prognose og oppfølging. Marianne Nordhov Overlege, PhD Universitetssykehuset Nord-Norge

Prematuritet: Prognose og oppfølging. Marianne Nordhov Overlege, PhD Universitetssykehuset Nord-Norge Prematuritet: Prognose og oppfølging Marianne Nordhov Overlege, PhD Universitetssykehuset Nord-Norge Disposisjon Hvordan går det? Outcome. Hvordan skiller premature barn seg fra barn født til termin? Hvordan

Detaljer

ÅRSPLAN FOR KLARA`S FAMILIEBARNEHAGE Epost: Tlf:

ÅRSPLAN FOR KLARA`S FAMILIEBARNEHAGE Epost: Tlf: ÅRSPLAN FOR KLARA`S FAMILIEBARNEHAGE 2017 Epost: kl.magne@online.no Tlf: 47 30 26 91 Litt om familiebarnehagen: Familiebarnehagen ble startet i 1989 og drives av Klara Magnetun Brotnow. Den ligger sentralt

Detaljer

"Om vårt medfødte morsmål"

Om vårt medfødte morsmål "Om vårt medfødte morsmål" av Nora Kulset Artikkel publisert i tidsskriftet Fødsel i Fokus 1/98. Da vår førstefødte hadde bodd i magen i tre-fire måneder, plukket vi ut en sang vi likte og sang denne for

Detaljer

De Utrolige Årene: Foreldre, barn og lærere -

De Utrolige Årene: Foreldre, barn og lærere - De Utrolige Årene: Foreldre, barn og lærere - Programserie utviklet av Carolyn Webster-Stratton, Ph.D. Bjørn Brunborg Mentor DUÅ/psykologspesialist RKBU Vest Monica Sture Mentor DUÅ/psykologspesialist

Detaljer

Små barns følelser for høye forventninger? Psykologspesialist/PhD Silja Berg Kårstad

Små barns følelser for høye forventninger? Psykologspesialist/PhD Silja Berg Kårstad Små barns følelser for høye forventninger? Psykologspesialist/PhD Silja Berg Kårstad Tema Viktige begrep Betydningen av emosjonell kompetanse Utvikling av emosjonell kompetanse Forskning på trønderbarn

Detaljer

Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy

Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy Psykologspesialistene Stig Torsteinson Ida Brandtzæg Du som jobber i barnehage, er en klar nummer to for veldig mange. Vi mener at du har en av verdens

Detaljer

Mentalisering og tilknytning

Mentalisering og tilknytning Mentalisering og tilknytning HIL & Sykehuset Innlandet 24.05.07 Finn Skårderud og Kerstin Söderström Et dyadisk reguleringssystem (Tronic) Barnets signaler forstås og besvares av omsorgsgiver, og gjennom

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK.

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK. HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK. 1 Definisjon på mobbing: 1. «mobbing er når en person gjentatte ganger over en viss tid blir utsatt

Detaljer

Marte Meo. May-Britt Storjord Avdeling for alderspsykiatri og voksenhabilitering Helse Møre og Romsdal

Marte Meo. May-Britt Storjord Avdeling for alderspsykiatri og voksenhabilitering Helse Møre og Romsdal Marte Meo May-Britt Storjord Avdeling for alderspsykiatri og voksenhabilitering Helse Møre og Romsdal Veiledningsmetoden er kommunikasjonsbasert og løsningsorientert, og film brukes som arbeidsredskap.

Detaljer

Epileptiske anfall eller autistiske symptomer? - sykepleierens rolle

Epileptiske anfall eller autistiske symptomer? - sykepleierens rolle Epileptiske anfall eller autistiske symptomer? - sykepleierens rolle Epilepsisykepleier Merete K Kleiven Kompetansesenter for epilepsi og autisme Epilepsi og autisme, OUS Nasjonal behandlingstjeneste for

Detaljer

Hvordan kan vi skape visuell oppmerksomhet og interesse når vi ikke får oppmerksomhet. Randi Wist Syns- og mobilitetspedagog

Hvordan kan vi skape visuell oppmerksomhet og interesse når vi ikke får oppmerksomhet. Randi Wist Syns- og mobilitetspedagog Hvordan kan vi skape visuell oppmerksomhet og interesse når vi ikke får oppmerksomhet randi.wist@statped.no Å se er å se med øyet og med hjernen Finøyemotorikken Dvs. å kunne: fiksere holde fiksering flytte

Detaljer

Tverrfaglig oppfølging av for tidlig fødte barn og større barn med tilleggsrisiko

Tverrfaglig oppfølging av for tidlig fødte barn og større barn med tilleggsrisiko Tverrfaglig oppfølging av for tidlig fødte barn og større barn med tilleggsrisiko Foredragene kan lastes ned på: www.habu.no publikasjoner/forelesninger Faglige retningslinjer for oppfølging av for for

Detaljer

Utvikling og vekst med styrker og lykke som drivkraft. Torkjell Winje Kinisk psykolog og Lederutvikler

Utvikling og vekst med styrker og lykke som drivkraft. Torkjell Winje Kinisk psykolog og Lederutvikler Utvikling og vekst med styrker og lykke som drivkraft. Torkjell Winje Kinisk psykolog og Lederutvikler Program Psykisk helse og uhelse. Hva er god psykisk helse? Hva må vi gjøre mer av? Følelsenes betydning

Detaljer

Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi. Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge

Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi. Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge Spesialsykehuset for epilepsi-ous Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge Om at hjelpe Søren Kierkegaard Naar man i sandhed skal lykkes at føre

Detaljer

Program undervisning K 2

Program undervisning K 2 Program undervisning K 2 09.30 Egenledelse, læring, eksempler på GAS-mål 11.00 Mål for egenledelse (TS-team) 11.30 Lunsj 12.00 Fagfolk: Fakta om PEDI og GMFM og bruk av testresultater i arbeid med mål

Detaljer

Alarm Distress Baby Scale (ADBB) - En skala for å oppdage tidlige tegn på sosial tilbaketrekning

Alarm Distress Baby Scale (ADBB) - En skala for å oppdage tidlige tegn på sosial tilbaketrekning Alarm Distress Baby Scale (ADBB) - En skala for å oppdage tidlige tegn på sosial tilbaketrekning Vibeke Moe, Førsteamanuensis/Psykologspesialist Klinikk for barn og familier, Psykologisk institutt, UiO

Detaljer

Livskvalitet og mestring

Livskvalitet og mestring Livskvalitet og mestring Kristin Marjala, psykologspesialist Tone Westgaard, avdelingsleder Smerteavdelingen, UNN Fagkonferanse nevromuskulære sykdommer 12-13.09.16 Livskvalitet Hva er livskvalitet? Diffust

Detaljer

Om morsmelk, amming og tidlig kontakt med spedbarnet

Om morsmelk, amming og tidlig kontakt med spedbarnet VEDLEGG III STUDIEOPPLEGG TIL VIDEOEN "BRYST ER BEST" Om morsmelk, amming og tidlig kontakt med spedbarnet Denne undervisningsvideoen fra Helsetilsynet(tidligere Statens helsetilsyn) er blitt svært positivt

Detaljer

Fra sang til språk. Nora B. Kulset. Institutt for musikk. Kompe. Kompetanse for mangfold, Rogaland, 2. november Kunnskap for en bedre verden

Fra sang til språk. Nora B. Kulset. Institutt for musikk. Kompe. Kompetanse for mangfold, Rogaland, 2. november Kunnskap for en bedre verden Fra sang til språk Nora B. Kulset Institutt for musikk Kompe Kompetanse for mangfold, Rogaland, 2. november 2017 Kunnskap for en bedre verden Kunnskap for en bedre verden 2 Kunnskap for en bedre verden

Detaljer

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?

Detaljer

Tilrettelegging for aktive og meningsfulle hverdager

Tilrettelegging for aktive og meningsfulle hverdager Tilrettelegging for aktive og meningsfulle hverdager - kounikasjon, samspill, lek og deltagelse - www.nwitimes.com Monica Andresen (spes.ped.) 23. november 2017 Når gode dager skal skapes - 3 viktige perspektiver

Detaljer

Evaluering av prosjekt Veslefrikk høst 2016

Evaluering av prosjekt Veslefrikk høst 2016 Evaluering av prosjekt Veslefrikk høst 2016 Oppvekst- og kulturetaten Fokusområde: Møter med materialer og det fysiske miljø nysgjerrighet for omgivelsene Et fysisk miljø som fremmer kommunikasjon Fysisk

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Hvilken støtte trenger foreldre til et barn med dysmeli?

Hvilken støtte trenger foreldre til et barn med dysmeli? Hvilken støtte trenger foreldre til et barn med dysmeli? Helene Høibakk Psykolog Nordisk dysmeliseminar 13.11.14 1 Hva trenger foreldre? Klinisk erfaring Internasjonal forskning Gruppesamtaler på Dysmeli

Detaljer

Velocardiofacialt syndrom

Velocardiofacialt syndrom Velocardiofacialt syndrom Sosial utvikling Nonverbale lærevansker Anne-Kin Pfister Spesialpedagog Juni 2012 2 For å fungere sosialt, er det ikke bare viktig å forstå hvilke regler som gjelder i den sosiale

Detaljer

Nyfødt Intensiv Vestre Viken v/ avdelingssykepleier Birgitte Lenes Ekeberg. Vår NI fra 1.1.12. Hva ønsket vi med den nye avdelingen

Nyfødt Intensiv Vestre Viken v/ avdelingssykepleier Birgitte Lenes Ekeberg. Vår NI fra 1.1.12. Hva ønsket vi med den nye avdelingen Nyfødt Intensiv Vestre Viken v/ avdelingssykepleier Birgitte Lenes Ekeberg Vår NI fra 1.1.12 5000 fødsler, 17 senger barn + 30 senger foreldre 430 barn pr. år Tar imot barn født inntil 3 mnd før termin.

Detaljer

Barn av kvinner i legemiddelassistert rehabilitering (LAR)

Barn av kvinner i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) Barn av kvinner i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) Hvordan foregår den kognitive og sosiale utviklingen over tid? Carolien Konijnenberg* og Annika Melinder EKUP konferanse 2015 *E-post: caroliko@psykologi.uio.no

Detaljer

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen. Det er viktig for oss å ha en avdeling som er et godt og trygt sted å være for barn og dere foreldre. Barna skal bli møtt av positive voksne som viser omsorg og som ser hvert enkelt barn Vi ønsker at barna

Detaljer

Gode råd ved hjemreise

Gode råd ved hjemreise Gode råd ved hjemreise Gode råd ved hjemreise Det nærmer seg tiden for at barnet deres skal utskrives fra nyfødtavdelingen. Endelig skal dere reise hjem og være en vanlig familie. For mange er dette noe

Detaljer

EKSAMENSINNLEVERING. Emnenavn: Emne 5: Sykepleiefaglig, forskning og fagutvikling Bacheloroppgave. Emnekode: SYKHB Eksamensform: Prosjektoppgave

EKSAMENSINNLEVERING. Emnenavn: Emne 5: Sykepleiefaglig, forskning og fagutvikling Bacheloroppgave. Emnekode: SYKHB Eksamensform: Prosjektoppgave EKSAMENSINNLEVERING Emnenavn: Emne 5: Sykepleiefaglig, forskning og fagutvikling Bacheloroppgave Emnekode: SYKHB 3001 Eksamensform: Prosjektoppgave Kandidatnummer: 5 Innleveringsfrist: 09.10.14 Kl. 14.00

Detaljer

Hvem skal trøste knøttet?

Hvem skal trøste knøttet? Hvem skal trøste knøttet? Rus og omsorgsevne Rogaland A-senter 6.11.12 Annette Bjelland, psykologspesialist og leder for Gravideteam Tema for presentasjonen: Barnets tidlige utvikling; betydningen av sensitiv

Detaljer

MÅLINGER ~ STRATEGI OG METODE

MÅLINGER ~ STRATEGI OG METODE MÅLINGER ~ STRATEGI OG METODE 11.03.2013 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 2 HVORFOR MÅLE? 11.03.2013 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 3 Vi ønsker å. vite om tiltak skaper forbedring Hensikten

Detaljer

BIBSYS Brukermøte 2011

BIBSYS Brukermøte 2011 Bli motivert slik takler du omstilling og endring! - et motivasjons- og inspirasjons- foredrag ved Trond E. Haukedal BIBSYS Brukermøte 2011 Trondheim den 23 mars 2011 Tlf: 95809544 Mail: trond@trondhaukedal.no

Detaljer

Habilitering av barn og unge utfordringer for fremtiden

Habilitering av barn og unge utfordringer for fremtiden Habilitering av barn og unge utfordringer for fremtiden kort presentasjon av boken ved redaktørene SOR konferanse 14. november 2011 Bidragsytere SOR initiativ Universitetsforlaget innsats for habiliteringsfeltet

Detaljer

Foreldreopplevelser i forhold til å få for tidlig fødte barn

Foreldreopplevelser i forhold til å få for tidlig fødte barn EUREKA Digital 1-2008 Foreldreopplevelser i forhold til å få for tidlig fødte barn Rapport fra en intervjuundersøkelse blant foreldre som er med i prosjektet Tidlig intervensjon 2000 Kari Birkelund Olsen

Detaljer

én utrolig teknologi to bemerkelsesverdige produkter

én utrolig teknologi to bemerkelsesverdige produkter én utrolig teknologi to bemerkelsesverdige produkter ASEA og RENU 28 ligner ikke på noe annet du har brukt. Begge produktene utnytter ASEAs patentbaserte, vitenskapelige teknologi. Vi vil oppfordre deg

Detaljer

MÅNEDSBREV FRA BLÅBÆR - SEP 2013

MÅNEDSBREV FRA BLÅBÆR - SEP 2013 MÅNEDSBREV FRA BLÅBÆR - SEP 2013 Liakroken barnehage Kjære foreldre! Velkommen til et nytt barnehageår i Liakroken barnehage! Vi vil si velkommen til Julian, Xander, Matteo, Kasper, Marcus, Madelen, Emely,

Detaljer

Velocardiofacialt syndrom

Velocardiofacialt syndrom Velocardiofacialt syndrom Kognitiv utvikling og læring David Bahr Spesialpedagog Store variasjoner Hva vet vi om personen? Hvordan stille riktige krav? Hvordan utnytte personens sterke sider ved læring?

Detaljer

Praktisk informasjon:

Praktisk informasjon: Årshjul for Folen Dette årshjulet er ment som et arbeidsredskap for de ansatte på avdelingen, samt som informasjon for foreldre og foresatte om vår virksomhet. Målet vårt med dette er å lette planleggingsarbeid

Detaljer

Kommunikasjon (fra latin: communicare, «gjøre felles») : Er å formidle mening ved å gi, motta og utveksle signaler av forskjellig art.

Kommunikasjon (fra latin: communicare, «gjøre felles») : Er å formidle mening ved å gi, motta og utveksle signaler av forskjellig art. Kommunikasjon (fra latin: communicare, «gjøre felles») : Er å formidle mening ved å gi, motta og utveksle signaler av forskjellig art Ken Heap 1996 Å kommunisere handler om et felles anliggende. Det dreier

Detaljer

Kognitiv terapi og Sinnemestring. Et behandlingstilbud til voldsutøver

Kognitiv terapi og Sinnemestring. Et behandlingstilbud til voldsutøver Kognitiv terapi og Sinnemestring Et behandlingstilbud til voldsutøver Behandlingens målsetting Innlæring av alternative mestringsmåter Å gi voldsutøver en forståelse av at volden er funksjonell/ formålstjenlig

Detaljer

Barna skal oppleve trygghet og omsorg som fører. til vekst og utvikling. Et viktig moment for å nå dette målet er at vi skal

Barna skal oppleve trygghet og omsorg som fører. til vekst og utvikling. Et viktig moment for å nå dette målet er at vi skal Handlingsplan mot mobbing For Egga og Tollmoen barnehage Barnehagens hovedmål: Barna skal oppleve trygghet og omsorg som fører til vekst og utvikling. Et viktig moment for å nå dette målet er at vi skal

Detaljer

Generelle spørsmål om deg som pårørende

Generelle spørsmål om deg som pårørende Generelle spørsmål om deg som pårørende 1. Din alder (Et siffer i hver rute. For eksempel 5 og 5 for 55 år) 2. Er du Kvinne Mann 3. Sivilstand (Sett kun ett kryss) Gift/samboer Ugift/fraskilt/enslig Enke/enkemann

Detaljer

Behandlingsdødelighet. Hva vet vi og hva vet vi ikke?

Behandlingsdødelighet. Hva vet vi og hva vet vi ikke? Hva vet vi og hva vet vi ikke? Vi vet noe og det må vi jobbe svært nøyaktig og systematisk med, så er det mye vi ikke vet Behandlingsdødelighet betyr i de fleste tilfeller håndteringsdødelighet (sjeldent

Detaljer

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNHAGER

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNHAGER PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNHAGER I forbindelse med henvisning til Pedagogisk-psykologisk tjeneste for kommunene Hobøl, Skiptvet og Spydeberg. Barnets navn: vedrørende: Fødselsdato: Barnehage: Avdeling/telefon:

Detaljer

Bra Br V a o! V «Bra voksne»

Bra Br V a o! V «Bra voksne» BraVo! «Bra voksne» Informasjon Barnehagen er en unik arena for barns danning og utvikling. Det forutsettes at det er bevisste voksne til stede. Voksne som har kompetanse om, og evnen til å møte mennesker

Detaljer

Trygg base. Å være en trygg base for plasserte barn Bergen

Trygg base. Å være en trygg base for plasserte barn Bergen Trygg base Å være en trygg base for plasserte barn 1 TRYGG BASE MODELLEN SOM RAMMEVERK FOR Rekruttering og vurdering av nye beredskapshjem Opplæring av nye beredskapshjem Observasjon av barnet Utviklingsprotokoll

Detaljer

Blåbærskogen barnehage

Blåbærskogen barnehage Blåbærskogen barnehage Årsplan for 2014-15 E-post: bbskogen@online.no Telefon: 22921279 Innhold Innledning... 3 Om barnehagen... 3 Kommunens mål og satsinger for Oslobarnehagene... 3 Barnehagens mål og

Detaljer