NIDCAP er en omsorgsfilosofi, hvor en observasjonsmetode er et hovedelement. Newborn Individualized Developmental Care Assessment Program
|
|
- Kato Bakke
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 side 1 Newborn Individualized Developmental Care Assessment Program = Utviklingstilpasset, Familifokusert Neonatalomsorg side 2 NIDCAP er en omsorgsfilosofi, hvor en observasjonsmetode er et hovedelement. side 3
2 Den synaktive modellen: side 4 Ustabil adferd=unnvikelse side 5 Stabil adferd=selvkontroll side 6
3 NIDCAPs nøkkelelementer Redusere lyd Redusere lysnivå Redusere sterke lukter Redusere synsinntrykk Berøring (håndtering av barnet) Fremme tilstand av rolig, dyp søvn samt rolige våkenhetsperioder Helsepersonellets viktigste oppgaver er å redusere stress hos det premature barnet side 7 Nyansattkurs oktober 2008 side 8 side 9
4 side 10 Forskning på NIDCAP helserelaterte korttidseffekter Redusert behov for pustehjelp og oksygen under sykehusoppholdet (Als et al., 2004, Westrup, kleberg, von Eichwald, Stjernqvist, Lagercrantz, 2000) Færre dager med sondeernæring (Als et al. 1986, Als et al.,1994) Raskere overgang fra intravenøs ernæring (als et al., 2004) Bedre kortsiktig vekst (Als et al., 2003) Kortere liggetid (Als et al., 2003, Als et al., 1994) Utskrivning ved lavere gestasjonsalder (Als et al., 2003, Als et al., 1994, Als et al. 1986Als et al., 2004, Westrup, kleberg, von Eichwald, Stjernqvist, Lagercrantz, 2000) side 11 Forskning på NIDCAP helserelaterte korttidseffekter (forts.) Kortere liggetid (Als et al., 2003, Als et al., 1994) Utskrivning ved lavere gestasjonsalder (Als et al., 2003, Als et al., 1994, Als et al. 1986Als et al., 2004, Westrup, kleberg, von Eichwald, Stjernqvist, Lagercrantz, 2000) side 12
5 Landtidsstudier Barn som fikk NIDCAP hadde høyere adferdscore ved hjelp av APIB i tiden rundt termin (Arigano et al., 1997, Als et al., 2003) NIDCAP barn med skåret med ERA viste signiofikante forskjeller i forhold til kommunikasjonsferdigheter, foreldres fysiske og visuelle kontakt mht barnets motoriske ferdigheter ved 3 års korrigert alder( Kleberg, Westrup, Stjernqvist, 2000). NIDCAPbarn hadde signifikant høyere Bayley score ved 9 mnd korrigert alder (Als et. al., 1994) NIDCAP barn hadde ved 1 års alder signifikant høyere mental utvikling (Kleberg, Westrup, Stjernqvist, Lagercrantz, 2004). NIDCAP barn hadde signifikant høyere adferd score ved 2 og 9 mnd alder. Funnne ble kontrollert med EKG og billed-dignostikk hvor man påviste nevrofysiologiske og nevrestrukturelle forskjeller (Als et al., 2004) side 13 Samspillsprosjekt Evaluering av samspillsintervensjonen: Støtte til foreldre som skal lære å kjenne sitt for tidlig fødte barns språk side 14 Målgruppen: Foreldre (det vil si mor og far) til premature barn under 32 uker som Rikshospitalet har lokalsykehusansvar for. side 15
6 Vi ønsker å gjøre en pre- og posttest En gruppe foreldre før intervensjonen innføres i avdelingen. En gruppe foreldre etter at intervensjonen er integrert i avdelingen (start ca april 2009). side 16 Hensikt: Se om intervensjonene påvirker foreldrenes opplevelse av av sykepleiestøtte og stress side 17 Hyposetse: Samspillsprogrammet vil påvirke foreldrenes opplevelse av stress og forelderens erfaringer med sykepleiestøtte positivt etter impleneteringen av Lundamodellen. side 18
7 Hva er Lundamodellen: Støtten som gis foreldrene er basert på NIDCAP, APIB (Assesement og Preterm Infants Behavouir), BNBAS (Brazelton Neonatla Behavorial Assessment Scale og Mother-Infant Transaction Program (Vermont). Det er et komplement til NIDCAP. Enkelte NIDCAPobservasjoner skal gjennomføres parallelt. Alle foreldre og barn kan få hjelp da modellen er mindre tidkrevende enn NIDCAP. Det skal gi pleieren som ikke er NIDCAP-utdannet et verktøy til å støtte foreldre som skal lære å kjenne sitt for tidlig fødte barns kroppsspråk. De skal vise foreldrene hvordan barnet kommuniserer. side 19 Hva er Lundamodellen: (forts.) Pleierne viser fra første stund hvordan barnet har det når det har det bra (er i balanse) eller er anstrengt (er i ubalanse). Pleierne og foreldrene skal sammen observere og reflektere over barnets fysiologi og bevegelsesmønster og hvordan det veksler mellom ulike grader av søvn og våkenhet. Intervensjonene skjer bedside sammen med foreldrene i den daglige pleien. Foreldrene oppfordres til å ta det ansvaret for barnet sitt som de føler seg modne til og i den takt de føler seg trygge. side 20 Lundamodellens mål er at: Foreldrene veiledes i å forstå sitt barn språk og hvordan barnets språk forandres i takt med barnets utvikling. side 21
8 Lundamodellens hensikt er å: Støtte foreldre i å observere og forstå sitt barns signaler og behov samt gi underlag for å kvalitessikre at alle foreldre får støtte på samme måte. side 22 Intervensjon 1: Her ser man på barnets tegn på autonomt og motorisk velbefinnende eller anstrengt og hva som kan støtte barnet i å finne balanse. Målet er å hjelpe foreldrene til å lese barnets signaler og hjelpe det i balanse. side 23 Intervensjon 2: Her ser man på barnets søvn og våkenhetsmønster og hva som kan støtte barnets søvn og rolig våkenhet. Målet er at foreldrene vet i hvilke faser barnet befinner seg i og hvordan de kan hjelpe barnet i lette overganger mellom de ulike fasene. side 24
9 Intervensjon 3: Her ser man på hvordan man kan fange og holde barnets oppmerksomhet og vise barnets evne til selvregulering. Man ser videre på hvor mye stimuli barnet takler og når det ber om pauser. Målet er å vise foreldrene barnets evne til å samspille med dem og hvordan det forholder seg til inntrykk fra omgivelsene. side 25 Intervensjon 4: Her ser man på barnets evne til å håndtere lys og lyd under søvn, oppfatte og følge foreldrenes ansikt og stemme. Målet er å styrke foreldrenes glede og gode opplevelser av sitt barn som er viktig for et dypere samspill. Her brukes elementer fra APIB. side 26 Intervensjon 5: Her gir man foreldrene tid til å lytte til barnets sitt. Målet er å støtte forelderens selvtillit i sin rolle som foreldre. Man snakker blant annet om hvordan det er å «bo» sammen med barnet. Om det har skjedd endringer i barnet reaksjoner etter dette. Man søker å få frem de positive signalene til barnet. side 27
10 Intervensjon 6a og 6b: Her ser man på hvordan man kan fange og beholde barnets blikk og få barnet til å lytte til foreldrenes stemme. Man ser om barnets evne til å samspille har endret seg etter at de bor sammen og hvordan barnet viser tegn til å ville samspille. Ser dette i sammenheng med barnets modenhetsnivå og miljøets påvirkninger. Fokuserer på foreldrenes opplevelser av glede i samspill med sitt barn. Å få frem barnets positive signaler er viktig. side 28 Intervensjon 7a og 7b: Her fokuserer man på foreldrenes glede og evne til å nyte barnet sitt og videre styrking av foreldrenes tillit i rollen som foreldre. Man snakker om endringer i barnets adferd og evne til å samspille med sine foreldre. Ex hvordan «svarer» barnet foreldrene? side 29 Intervensjon 8: Her ser man igjen på barnets evne til å håndtere lyd og lys og hvordan barnet foretrekker foreldrenes stemme og ansikter fremfor andres. Bruker elementer av APIB til å se på barnets evne til å takle stimuli. Videre snakker man om hvordan barnets utvikling har vært og sammenlikner barnets reaksjoner fra punkt 4. Tilslutt prater man om foreldrenes opplevelser av sitt barn. side 30
11 Punkt 1-4 (baseintervensjoner) brukes regelmessig så lenge de er relevante. De fire neste punktene er ment å gjøres når foreldre og barn er sammen hele døgnet. Det er mulig å slå sammen flere punkter og repetere de. side 31 Eksempel på relevante studier: Tromsø-studien: Undersøkte foreldres stress på et modifisert Vermont program. Den viste at både mødre og ferde til premature barn fikk sitt stressnivå redusert et nivå ved denne intervensjonen (PSI) (Kaaresen, Rønning, Ulvund, Dahl, 2007). En studie fra Nederland så på foreldres tilfredshet med sykepleiestøtte under NIDCAP-programmet. Opplevelse av sykepleiestøtte ble målt med NPST, men den viste kun noe økning i opplevelse av sykpleiestøtte. Det var ingen signifikant forskjell (Wielenga, Smit, Ukn, 2006). I en studie fra Sverige ble det sett på mødres opplevelse av NIDCAPprogrammet sammenliknet med konvensjonell pleie. Den viste at mødrene så ut til å oppleve mer nærhet til barna sine, men de var noe mer engstelige. Det kan ha sammenheng med at bondingen skjedde tidligere for NIDCAP-mødrene (Kleberg, Hellström- Wesas, Widström, 2006). side 32 side 33
NIDCAP NORWAY inviterte til nordisk workshop i Ålesund 29. og 30.mai 2012. A A link between Neonatal Intensive Care and Child Psychology
NIDCAP NORWAY inviterte til nordisk workshop i Ålesund 29. og 30.mai 2012 A A link between Neonatal Intensive Care and Child Psychology Tema: Forskning knyttet til tidlig intervensjon Deltagere var psykologer,
DetaljerVeiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov. Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø
Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø Inger Pauline Landsem, Alta, september 2012 Prosjektets idé Kan sensitivitetstrening
DetaljerThe Mother-Infant Transaction Program. Effekt av en tidlig intervensjon på samspill mellom mødre og moderat og lett premature
The Mother-Infant Transaction Program Effekt av en tidlig intervensjon på samspill mellom mødre og moderat og lett premature Førsteamanuensis Høgskolen i Oslo og Akershus Institutt for sykepleie e-mail:
DetaljerBarns utviklingsbetingelser
1 Barns utviklingsbetingelser Barnet er aktivt og påvirker sine omgivelser allerede fra fødselen av. Det både søker og organiserer opplevelser i sin omverden, og det påvirker dermed til en viss grad sin
DetaljerHvordan kan EDIN smertescoringskala hjelpe sykepleieren å identifisere stress og smerte hos det premature barnet og vil dette føre til bedre
Hvordan kan EDIN smertescoringskala hjelpe sykepleieren å identifisere stress og smerte hos det premature barnet og vil dette føre til bedre smertebehandling av det premature barnet? DEFINISJON EDIN- Echelle
DetaljerHVA SIER FORELDRENE Spørreundersøkelse blant foreldre, som har deltatt i samspillprosjektet på Nyfødt Intensiv - SB
HVA SIER FORELDRENE Spørreundersøkelse blant foreldre, som har deltatt i samspillprosjektet på Nyfødt Intensiv - SB Neonatal Sykepleiedag 7. November 006 Nina Boye Petersen spl. faglig rådgiver Sykehuset
DetaljerTraumereaksjoner hos mor som føder for tidlig
Traumereaksjoner hos mor som føder for tidlig AUD R. MISUND FØRSTEAMANUENSIS, HIOA, MASTER I PSYKISK HELSEARBEID Dette vil jeg belyse: o Mitt fokus o Å føde for tidlig o Hva vet vi om foreldre til prematurt
DetaljerStress og mestring hos premature barn
Bacheloroppgave i sykepleie Stress og mestring hos premature barn Hvordan kan sykepleier bidra til å forbygge stress og fremme mestring hos premature barn? Foto: Anne Geddes Sykepleie heltid, 08SYK, kandidatnummer:
DetaljerFamilieorientert nyfødtmedisin tidlig innsats overfor prematurfødte barn betydningen av familien i oppfølgingen
Familieorientert nyfødtmedisin tidlig innsats overfor prematurfødte barn betydningen av familien i oppfølgingen Kåre S. Olafsen Psykologspesialist dr. philos. Åsebråten BUK, Sykehuset Østfold; Spedbarnsnettverket,
Detaljer3 ENKLE YOGISKE TEKNIKKER
3 ENKLE YOGISKE TEKNIKKER SOM VIL HOLDE DEG STABIL GJENNOM DAGEN www.akaal-yoga.no 1 cc: harold.lloyd - https://www.flickr.com/photos/14434912@n07 Hvorfor? For å kunne forandre noe i livet vårt så må vi
DetaljerBarn i katastrofer. Grete Dyb Dr.med., Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Prosjektleder, NKVTS
Barn i katastrofer Grete Dyb Dr.med., Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Prosjektleder, NKVTS DEN TRAUMATISKE HENDELSEN Hvordan er barns oppfatning og vurdering av fare? Har foreldrenes opplevelser
DetaljerSmall Step programmet. Overordnet mål. Generelle prinsipper
Internasjonale anbefalinger Small Step intensiv trening for babyer med høy risiko for CP Ann-Kristin G. Elvrum Ergoterapispesialist i barns helse, PhD Diagnose < 6 mnd Spesifikk behandling Unilateral CP
DetaljerVaksinasjon av premature barn mot kikhoste og pneumokokker
Vaksinasjon av premature barn mot kikhoste og pneumokokker Sara Viksmoen Watle Vaksinedagene 2018 Premature barn er ekstra sårbare for infeksjoner Vaksinasjon beskytter mot kikhoste og alvorlig pneumokokksykdom.
DetaljerVELGER DU STUDENTBARNEHAGEN VELGER DU LEKEN!
VELGER DU STUDENTBARNEHAGEN VELGER DU LEKEN! VERDIDOKUMENT FOR Trimia studentbarnehage Røstad studentbarnehage Studentbarnehagen Steinkjer Dette dokumentet beskriver de verdier vi arbeider etter i Studentbarnehagene,
DetaljerStressmestring v/ Solgun Welle
Stressmestring v/ Solgun Welle Faglig innhold Stress Hva er stress? Hvorfor oppstår stress? Ulike symptom og faresignal Stressmestring Hva må til for å mestre stress? Ta kontrollen tilbake Balansere jobb
DetaljerRegionalt Perinatalkurs, 4. april 2014, Bodø Mona Mørkved
Regionalt Perinatalkurs, 4. april 2014, Bodø Mona Mørkved Familiefokusert nyfødtomsorg Ved familiefokusert nyfødtomsorg tilbys foreldrene familierom integrert i enheten for å fremme foreldrenes trygghet,
DetaljerVedleggsrapport. Beboer- og pårørendeundersøkelse i sykehjem Silurveien sykehjem
Vedleggsrapport Beboer- og pårørendeundersøkelse i sykehjem 20 Silurveien sykehjem Innledning Denne vedleggsrapporten til rapporten «Beboer- og pårørendeundersøkelse i sykehjem 20» inneholder resultatene
DetaljerNye retningslinjer for helsestasjonen
Nye retningslinjer for helsestasjonen Foreldres psykiske helse: Foreldre bør få spørsmål om egen psykiske helse og trivsel (sterk anbefaling) Foreldrenes psykiske helse bør tas opp på hjemmebesøk 7 10
DetaljerFatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016
Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte
DetaljerSystemarbeid for sosial kompetanse Vesletun barnehage
Systemarbeid for sosial kompetanse Vesletun barnehage Innhold 1. Generelt 2. Start 3. Småsteg 4. Alle sammen, sammen START SMÅSTEG ALLE SAMMEN, SAMMEN Utviklingen av viktige sosiale og følelsesmessige
DetaljerHvordan utnytte og utvikle de positive egenskapene du allerede har.
Målsetting med temaet: Motivasjon, selvinnsikt og valg Teknikker i selvledelse Hvordan takle motgang? Hvordan utnytte og utvikle de positive egenskapene du allerede har.... og ikke fokus på hvordan du
DetaljerPsykologers vurderinger av, og anbefalinger for barn i risiko. Else-Marie Augusti Postdoktor EKUP-konferansen
Psykologers vurderinger av, og anbefalinger for barn i risiko Else-Marie Augusti Postdoktor EKUP-konferansen 09.06.16 Risikovurderinger Barnevernet foretar risikovurderinger som en del av sin undersøkelse
DetaljerMestring av stressopplevelsen for premature barn
Mestring av stressopplevelsen for premature barn etter NIDCAP-modellen BACHELOR HØGSKOLEN STORD/HAUGESUND Avdeling Haugesund Kull 2005 Våren 2008 Liten? Jeg? Langt ifra. Jeg er akkurat stor nok. Fyller
DetaljerTidlig innsats for tidlig fødte.
Tidlig innsats for tidlig fødte. Samtaler med tjuvstarterne. Oslo 16.mars 2016. 1 Tilbakeblikk Statlig spesialpedagogisk støttesystem: Sørlandet kompetansesenter Landsdekkende ansvar for : Tidlig stimulering
DetaljerHandlingsplan. - mot mobbing og utenforskap. Enhet Raet barnehager
Handlingsplan - mot mobbing og utenforskap Enhet Raet barnehager Innledning Enhet Raet barnehager har utarbeidet denne handlingsplanen som et verktøy og en rettesnor for våre barnehager. Vi ønsker å sikre
DetaljerResultater fra Prematurprosjektet,
Resultater fra Prematurprosjektet, Tromsø Intervention Study on Preterms (TISP). Inger Pauline Landsem, PhD. ICN, Klinisk spesialist i neonatal-sykepleie Regionalt Perinatalkurs, Bodø, 7.april 2016 Tromsø
DetaljerVAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge
VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge Denne testen er en hjelp til å kartlegge din egen sansepreferanse-rekkefølge. Som du sikkert vet har alle mennesker 5 sanser: Syn - (Visuell sansekanal)
DetaljerKommunikasjonsprinsipper og samhandling med personer med kognitiv svikt. Eli Myklebust, fag og kvalitetsrådgiver Tiltaks og boligenheten
Kommunikasjonsprinsipper og samhandling med personer med kognitiv svikt Eli Myklebust, fag og kvalitetsrådgiver Tiltaks og boligenheten Tillit og trygghet Utgangspunktet for å bygge en god relasjon ligger
DetaljerAvdelingens plan Trollebo
Avdelingens plan Trollebo Hei alle sammen Her er vår årsplan. Her kan dere lese om hva vi på Trollebo er opptatt av og hvordan vi ønsker å jobbe. Denne høsten blir vi 14 barn på avdelingen. 10 barn født
DetaljerDALE CARNEGIE TRAINING VÆR EN ENTUSIAST. - Engasjerte medarbeidere presterer bedre
DALE CARNEGIE TRAINING VÆR EN ENTUSIAST - Engasjerte medarbeidere presterer bedre DALE CARNEGIE TRAINING VÆR EN ENTUSIAST Forandrer du tankene dine, forandrer du hele din verden Norman Vincent Peale OVER
DetaljerAutisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse
Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Forord. X Forord til den norske utgaven.. XI Til de voksne leserne: familier, lærere og andre XII Hvorfor denne boken ble laget XII
DetaljerK A R R I E R E H O G A N U T V I K L I N G. Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling. Rapport for: Jane Doe ID: HB290672
U T V E L G E L S E U T V I K L I N G L E D E R S K A P H O G A N U T V I K L I N G K A R R I E R E Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling Rapport for: Jane Doe ID: HB290672 Dato: Mars 07,
DetaljerResultater fra Prematurprosjektet fram til 9 års alder,
Resultater fra Prematurprosjektet fram til 9 års alder, Hvilke implikasjoner bør dette få for våre tjenester? Inger Pauline Landsem, PhD. ICN, Klinisk spesialist i neonatal-sykepleie BSF, NSF Vårseminar,
DetaljerHvordan utvikle prestasjonskulturen
Hvordan utvikle prestasjonskulturen i FK Vigør G 16? Stress i konkurransesituasjonen - hvordan takle stress / press sammen Bjørn Tore Johansen, FK Vigør KONKURRANSESITUASJONEN STRESS I IDRETT EUSTRESS
DetaljerForeldre-administrert fysioterapi til for tidlig fødte barn fra uke 34. Tordis Ustad, PhD, spesialist i barne og ungdomsfysioterapi MNFF
Foreldre-administrert fysioterapi til for tidlig fødte barn fra uke 34 Tordis Ustad, PhD, spesialist i barne og ungdomsfysioterapi MNFF 1 Innhold Metode Resultat Konklusjon Mål Bakgrunn 2 Bakgrunn Flere
DetaljerEn App for det meste?
En App for det meste? Om hvordan ulike e-helse-verktøy kan styrke pasienters medvirkning og involvering i egen helse Cecilie Varsi Sykepleier, PhD Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning
DetaljerMODUL 7 BLI BARNETS ADVOKAT
MODUL 7 BLI BARNETS ADVOKAT Læremål Etter denne modulen skal du kunne Liste opp minst tre grunnleggende elementer for bli en traumeinformert veileder (advokat). Liste opp minst fire indikatorer som indikerer
DetaljerÅrsplan for Trollebo
Årsplan for Trollebo Hei alle sammen Dette året har vi en litt annerledes sammensatt gruppe på Trollebo. Fordi vi ikke hadde mulighet til å flytte alle overflytterne i fjor høst så får vi en 1-4 års avdeling.
DetaljerFra sang til språk. Nora B. Kulset. Institutt for musikk, NTNU. Kunnskap for en bedre verden
Fra sang til språk Nora B. Kulset Institutt for musikk, NTNU Kunnskap for en bedre verden Kunnskap for en bedre verden 2 Hvorfor har vi musikk? synkronisering kommunikasjon glede Kunnskap for en bedre
DetaljerPEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen
PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva
DetaljerNORDLAND UNIVERSITETET I. W\NV'\T.Uln.no SY180H 000 BACHELOROPPGA VE I SYKEPLEIE. KULL: 08vAR KANDIDA lnummer: 24 "DET PREMA TURE BARNET"
UNIVERSITETET I NORDLAND SY180H 000 BACHELOROPPGA VE I SYKEPLEIE KULL: 08vAR KANDIDA lnummer: 24 "DET PREMA TURE BARNET" "Hvordan kan sykepleiere redusere stress hos premature barn og hjelpe foreldrene
DetaljerAvspenning og forestillingsbilder
Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -
DetaljerBarn av mødre i LAR gjennom 10 år
Barn av mødre i LAR gjennom 10 år Carolien Konijnenberg* og Annika Melinder *E-post: caroliko@psykologi.uio.no Bakgrunn Legemiddelassistert rehabilitering (LAR): Behandling av opiatavhengighet med opioidholdige
DetaljerÅ VÆRE NY I BARNEHAGEN. INFORMASJONSHEFTE OM TILVENNING I AUGLENDSDALEN BARNEHAGE.
Å VÆRE NY I BARNEHAGEN. INFORMASJONSHEFTE OM TILVENNING I AUGLENDSDALEN BARNEHAGE. VENNSKAP OG MESTRING I BARNDOMMENS KLATRESTATIV GLEDE GLØD - TID FØRSTE TIDEN I BARNEHAGEN Ved oppstart er foreldrene
DetaljerSe meg helt ikke stykkevis og delt
Se meg helt ikke stykkevis og delt Mo i Rana 11.10.16 Nordlandssykehuset HF Fagenhet for autisme Sven Olav Vea Noen hjelpetjenester og instanser rundt barnet og familien Ambulante tjenester Stat. ped Sykehus
DetaljerSamarbeid med foreldre til syke nyfødte barn - en balanse mellom nærhet og avstand
Samarbeid med foreldre til syke nyfødte barn - en balanse mellom nærhet og avstand Barnesykepleierforbundets vårseminar 3. mars 2010 Førsteamanuensis Liv Fegran Disposisjon Synet på det premature barnet
DetaljerADBB Alarm Distress Baby Scale
ADBB Alarm Distress Baby Scale Et verktøy for å bedømme tilbaketrekningsatferd hos små barn Hvordan dette kan være et nyttig samarbeidsverktøy mellom kommunehelsetjenesten og BUP i samarbeidet om de aller
DetaljerSmå barns følelser for høye forventninger? Psykologspesialist/PhD Silja Berg Kårstad
Små barns følelser for høye forventninger? Psykologspesialist/PhD Silja Berg Kårstad Tema Viktige begrep Betydningen av emosjonell kompetanse Utvikling av emosjonell kompetanse Forskning på trønderbarn
DetaljerOM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak
Årsplan 2019 OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg og lek samt fremme læring og danning. Barnehagens innhold skal være allsidig, variert og tilpasset
DetaljerVERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE
VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE 1 Innledning Personalet i Ervik barnehage har reflektert mye rundt voksnes holdninger, adferd og verdier i arbeidet med barna. Dette har resultert i et Verdidokument som
DetaljerMyter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker
Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker Har et sterkt ønske om å bidra med noe meningsfullt i forhold til andre Engasjerte og handlingsorienterte Har som ideal å være sterke og mestrende
DetaljerPrematuritet: Prognose og oppfølging. Marianne Nordhov Overlege, PhD Universitetssykehuset Nord-Norge
Prematuritet: Prognose og oppfølging Marianne Nordhov Overlege, PhD Universitetssykehuset Nord-Norge Disposisjon Hvordan går det? Outcome. Hvordan skiller premature barn seg fra barn født til termin? Hvordan
DetaljerBruker- er veiledning
Brukerveiledning Brukerveiledning for Emma Sansehus Emma Sansehus (snozelen) er et fritidstilbud for alle grupper og kan være et opplæringssenter for mennesker med store og sammensatte lærevansker. Brukerveiledningen
DetaljerEmosjonell kompetanse hos barn. Psykologspesialist/PhD Silja Berg Kårstad
Emosjonell kompetanse hos barn Psykologspesialist/PhD Silja Berg Kårstad Tema Hvem er jeg? Viktige begrep Betydningen av emosjonell kompetanse Utvikling av emosjonell kompetanse Forskning på trønderbarn
DetaljerMødre med innvandrerbakgrunn
Mødre med innvandrerbakgrunn NYFØDT INTENSIV, ST.OLAVS HOSPITAL Ca. 4000 fødsler pr. år Ca. 500 innleggelser ved Nyfødt Intensiv pr.år Årsak: Preeklampsi, infeksjon, misdannelser med mer Gjennomsnittlig
DetaljerEmma Sansehus. Brukerveiledning. Barnehager, skoler, bursdager og andre grupper kan leie Emma Sansehus. Bursdager. Barnehager
Barnehager, skoler, bursdager og andre grupper kan leie Emma Sansehus Bursdager Vi anbefaler grupper på ca 15 barn og en voksen pr fem barn. Barnehager For å få størst utbytte av Emma Sansehus anbefaler
DetaljerReguleringsvansker. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse
Reguleringsvansker Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Regulering Definisjon; Distinkte mønstre av atypisk atferd som er koblet sammen med
DetaljerEr det andre ting bortsett fra stammingen som dere er bekymret for?
Intervjuskjema for foreldre (PCI, Kelman & Nicholas, 2008) Navn: Fødselsdato: Problemstilling Er det andre ting bortsett fra stammingen som dere er bekymret for? Dersom det er tilfelle, hva er din/deres
DetaljerK A R R I E R E H O G A N U T V I K L I N G. Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling. Rapport for: Jane Doe ID: HB290672
U T V E L G E L S E U T V I K L I N G L E D E R S K A P H O G A N U T V I K L I N G K A R R I E R E Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling Rapport for: Jane Doe ID: HB290672 Dato: August
DetaljerTerapeutisk tilnærming til demens. v/spesial sykepleier og Marte Meo veileder Jan Erik Fosmark. Blidensol sykehjem
Terapeutisk tilnærming til demens v/spesial sykepleier og Marte Meo veileder Jan Erik Fosmark Blidensol sykehjem (Funksjonsstøttende dialog/kommunikasjon) Marte Meo - metoden, en filmveiledningsmetode
DetaljerProsjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.
Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Foreldrene lærte 4 verktøy som skulle integreres i deres hverdag. I dette dokumentet er barnas utgangssituasjon
DetaljerForeldres håndtering av barns følelsesliv
Foreldres håndtering av barns følelsesliv Evnen til å se barnets grunnleggende behov for trøst og trygghet, til tross for avvisende eller ambivalent atferd, synes å være nær knyttet til fosterforeldres
DetaljerCARE-Index opplæring i Lofoten våren 2018
CARE-Index opplæring i Lofoten våren 2018 Kurssted; Nordlandssykehuset Lofoten, Gravdal april- juni 2018 9.april 2018 kl 10-16, 10. april.2018 kl 9-16 & 11.april.2018 kl 9-16 7.mai.2018 kl 10-16 & 8.mai.2018
DetaljerUrolige sped- og småbarn Regulering. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse
Urolige sped- og småbarn Regulering Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Regulering Spedbarnet trenger tid i starten = naturlig uro Foreldre
DetaljerÅrsplan for Trollebo 2016/2017
Årsplan for Trollebo 2016/2017 Hei alle sammen Denne høsten så blir vi 9 barn og 3 voksne på Trollebo og det gleder vi oss til. Når man er færre barn på avdelingen så får vi mer tid til det enkelte barn
DetaljerSjømat og psykisk helse hos barn og unge. Hva vet vi?
Sjømat og psykisk helse hos barn og unge. Hva vet vi? Kjell Morten Stormark Disposisjon Konteksten for å forstå sammenhengen mellom sjømat og psykisk helse? Oppsummering av meta-analyser av effekten av
DetaljerFra sang til språk. Nora B. Kulset. Institutt for musikk. Kompe. Kompetanse for mangfold, Rogaland, 2. november Kunnskap for en bedre verden
Fra sang til språk Nora B. Kulset Institutt for musikk Kompe Kompetanse for mangfold, Rogaland, 2. november 2017 Kunnskap for en bedre verden Kunnskap for en bedre verden 2 Kunnskap for en bedre verden
DetaljerRessurshelsestasjoner for premature barn i Bærum kommune
Ressurshelsestasjoner for premature barn i Bærum kommune - en modell basert på samhandling mellom sykehus og helsestasjon - Bakgrunn for opprettelse av ressurshelsestasjoner Innhold Samarbeid mellom kommune
DetaljerDe Utrolige Årene: Foreldre, barn og lærere -
De Utrolige Årene: Foreldre, barn og lærere - Programserie utviklet av Carolyn Webster-Stratton, Ph.D. Bjørn Brunborg Mentor DUÅ/psykologspesialist RKBU Vest Monica Sture Mentor DUÅ/psykologspesialist
DetaljerÅRSPLAN FOR KLARA`S FAMILIEBARNEHAGE Epost: Tlf:
ÅRSPLAN FOR KLARA`S FAMILIEBARNEHAGE 2017 Epost: kl.magne@online.no Tlf: 47 30 26 91 Litt om familiebarnehagen: Familiebarnehagen ble startet i 1989 og drives av Klara Magnetun Brotnow. Den ligger sentralt
DetaljerHvordan kan sykepleieren påvirke samspillet mellom foreldrene og det premature barnet på sykehus basert på NIDCAP-modellen?.
Kandidatnummer: 200 3. studieenhet Kull 05 syk Fordypningsoppgave mars 2009 Hvordan kan sykepleieren påvirke samspillet mellom foreldrene og det premature barnet på sykehus basert på NIDCAP-modellen?.
DetaljerUtdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
DetaljerTrygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy
Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy Psykologspesialistene Stig Torsteinson Ida Brandtzæg Du som jobber i barnehage, er en klar nummer to for veldig mange. Vi mener at du har en av verdens
DetaljerBarnas Plattform. Brukerundersøkelse 100 familier. Av Herman Johansen
Barnas Plattform Brukerundersøkelse 100 familier Av Herman Johansen Oversikt Antall kursdeltakere kontaktet på telefon mai 2017: 371 stk. Var på kurs i november 2016: 194 kursdeltagere Var på kurs i desember
Detaljer"Om vårt medfødte morsmål"
"Om vårt medfødte morsmål" av Nora Kulset Artikkel publisert i tidsskriftet Fødsel i Fokus 1/98. Da vår førstefødte hadde bodd i magen i tre-fire måneder, plukket vi ut en sang vi likte og sang denne for
DetaljerMentalisering og tilknytning
Mentalisering og tilknytning HIL & Sykehuset Innlandet 24.05.07 Finn Skårderud og Kerstin Söderström Et dyadisk reguleringssystem (Tronic) Barnets signaler forstås og besvares av omsorgsgiver, og gjennom
DetaljerMUSIKK SOM MILJØTERAPI B E N T E VA L H E I M E N G H
MUSIKK SOM MILJØTERAPI B E N T E VA L H E I M E N G H Hver gang Petra hører Rosa på ball, er tankene hennes tilbake på danselokalet i bygda der hun vokste opp. Hun minnes ungdommene som var på dans, og
DetaljerPsykisk helse og kognisjon
Psykisk helse og kognisjon Christine Demmo Farris Bad 19.01 2019 Bakgrunn Psykisk helse En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide
DetaljerTungpust. Torunn Åkra, spesialfysioterapeut Kjersti Solvåg, sykepleier. Sunniva senter for lindrende behandling
ungpust orunn Åkra, spesialfysioterapeut Kjersti Solvåg, sykepleier Sunniva senter for lindrende behandling Nyere modeller for håndtering av tungpust verrfaglig tilnærming Kompleks intervensjon av ikkemedikamentelle
DetaljerMÅNEDSBREV FRA BLÅBÆR - SEP 2013
MÅNEDSBREV FRA BLÅBÆR - SEP 2013 Liakroken barnehage Kjære foreldre! Velkommen til et nytt barnehageår i Liakroken barnehage! Vi vil si velkommen til Julian, Xander, Matteo, Kasper, Marcus, Madelen, Emely,
DetaljerHelART i Varden barnehage
HelART i Varden barnehage 2017 2018 Felles verdiplattform og felles praksis Målet er: At barna får økt selvfølelse At barna opplever mestringsglede At barna lykkes i samspill med andre mennesker At barna
DetaljerEpileptiske anfall eller autistiske symptomer? - sykepleierens rolle
Epileptiske anfall eller autistiske symptomer? - sykepleierens rolle Epilepsisykepleier Merete K Kleiven Kompetansesenter for epilepsi og autisme Epilepsi og autisme, OUS Nasjonal behandlingstjeneste for
DetaljerPraktisk informasjon:
Årshjul for Folen Dette årshjulet er ment som et arbeidsredskap for de ansatte på avdelingen, samt som informasjon for foreldre og foresatte om vår virksomhet. Målet vårt med dette er å lette planleggingsarbeid
DetaljerPEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGEN
Revidert 15.01.2019 PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGEN Unntatt offentligheten Jf. Lov om offentlighet i forvaltningen 13 Barnehagens navn: Barnets navn: Tlf: Født: Rapporten inneholder følgende opplysninger:
DetaljerMarte Meo. May-Britt Storjord Avdeling for alderspsykiatri og voksenhabilitering Helse Møre og Romsdal
Marte Meo May-Britt Storjord Avdeling for alderspsykiatri og voksenhabilitering Helse Møre og Romsdal Veiledningsmetoden er kommunikasjonsbasert og løsningsorientert, og film brukes som arbeidsredskap.
DetaljerBIBSYS Brukermøte 2011
Bli motivert slik takler du omstilling og endring! - et motivasjons- og inspirasjons- foredrag ved Trond E. Haukedal BIBSYS Brukermøte 2011 Trondheim den 23 mars 2011 Tlf: 95809544 Mail: trond@trondhaukedal.no
DetaljerNye internasjonale retningslinjer. Hvor tidlig bør behandling starte? Tidlig diagnose. Tidlig diagnose. Nye internasjonale retningslinjer
Nye internasjonale retningslinjer Hvor tidlig bør behandling starte? - Trening av håndfunksjon, kognitiv og språklig stimulering av små barn med cerebral parese Ann-Kristin G. Elvrum Ergoterapispesialist
DetaljerUtvikling og vekst med styrker og lykke som drivkraft. Torkjell Winje Kinisk psykolog og Lederutvikler
Utvikling og vekst med styrker og lykke som drivkraft. Torkjell Winje Kinisk psykolog og Lederutvikler Program Psykisk helse og uhelse. Hva er god psykisk helse? Hva må vi gjøre mer av? Følelsenes betydning
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK.
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK. 1 Definisjon på mobbing: 1. «mobbing er når en person gjentatte ganger over en viss tid blir utsatt
DetaljerMål og målgruppe. Et tilbud som skal styrke og støtte morsrollen gjennom tenåringstiden. For alle mødre med barn trinn i Oppegård Kommune
Mål og målgruppe Et tilbud som skal styrke og støtte morsrollen gjennom tenåringstiden For alle mødre med barn 7. -10.trinn i Oppegård Kommune Gratis Mål Styrke rollen som mor til en tenåring Motherhood
DetaljerBarnas Pla)orm. Brukerundersøkelse 100 familier. Av Herman Johansen
Barnas Pla)orm Brukerundersøkelse 1 familier Av Herman Johansen Antall deltakere som deltok i undersøkelsen: Oversikt Antall kursdeltakere kontaktet på telefon mars-april 218: 361 stk. Var på kurs i september
DetaljerPedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi. Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge
Spesialsykehuset for epilepsi-ous Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge Om at hjelpe Søren Kierkegaard Naar man i sandhed skal lykkes at føre
DetaljerHvordan kan vi skape visuell oppmerksomhet og interesse når vi ikke får oppmerksomhet. Randi Wist Syns- og mobilitetspedagog
Hvordan kan vi skape visuell oppmerksomhet og interesse når vi ikke får oppmerksomhet randi.wist@statped.no Å se er å se med øyet og med hjernen Finøyemotorikken Dvs. å kunne: fiksere holde fiksering flytte
DetaljerProgram undervisning K 2
Program undervisning K 2 09.30 Egenledelse, læring, eksempler på GAS-mål 11.00 Mål for egenledelse (TS-team) 11.30 Lunsj 12.00 Fagfolk: Fakta om PEDI og GMFM og bruk av testresultater i arbeid med mål
DetaljerABUP Arendal - en traumebevisst enhet. Psykolog Inge Bergdal Barnepsykolog Anette Andersen
ABUP Arendal - en traumebevisst enhet Psykolog Inge Bergdal Barnepsykolog Anette Andersen Hvordan ser vi verden Mål og hensikt Du har tilegnet deg en grunnleggende traumeforståelse, og har innsikt i barn,
DetaljerVERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE
VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE 1 Innledning I 2013 og 2014 har personalet i Ervik barnehage reflektert mye rundt voksnes holdninger, adferd og verdier i arbeidet med barna. Dette har resultert i et
DetaljerTverrfaglig oppfølging av for tidlig fødte barn og større barn med tilleggsrisiko
Tverrfaglig oppfølging av for tidlig fødte barn og større barn med tilleggsrisiko Foredragene kan lastes ned på: www.habu.no publikasjoner/forelesninger Faglige retningslinjer for oppfølging av for for
DetaljerLivskvalitet og mestring
Livskvalitet og mestring Kristin Marjala, psykologspesialist Tone Westgaard, avdelingsleder Smerteavdelingen, UNN Fagkonferanse nevromuskulære sykdommer 12-13.09.16 Livskvalitet Hva er livskvalitet? Diffust
DetaljerDepressive symptomer når kvinner og menn blir foreldre: Mønstre, parprosesser og utfall for barna
Depressive symptomer når kvinner og menn blir foreldre: Mønstre, parprosesser og utfall for barna Eivor Fredriksen, psykolog, ph.d. stipendiat Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo Er fødselsdepresjon
DetaljerOppfordring til handling
Oppfordring til handling for bedring av nyfødtes helse i Europa Powered by FNs barnekonvensjon er ratifisert av 196 land og slår fast at barnet, på grunn av sin fysiske og mentale umodenhet, trenger spesiell
Detaljer