Har det nokon verdi å bli ein gammal lege i lokalsamfunnet? Legeliv i bygda, som deltakar, observatør og forskar.

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Har det nokon verdi å bli ein gammal lege i lokalsamfunnet? Legeliv i bygda, som deltakar, observatør og forskar."

Mari Engebretsen
8 år siden
Visninger:

1 Foredrag Nidaroskongressen 2011: Har det nokon verdi å bli ein gammal lege i lokalsamfunnet? Legeliv i bygda, som deltakar, observatør og forskar.

2 Eg vil gjerne tru at dette er grunnen til at eg får Anders Forsdahls minnepris for 2011: Ein langvarig allmennmedisinsk forpliktelse til lokalsamfunnet der eg bur, og at eg har gjort medisinsk forsking i dette lokalsamfunnet. 1. Allmennmedisin 2. Lokalsamfunn 3. langvarig forpliktande engasjement 4. forsking

lokalsamfunnet der eg bur, og at eg har gjort medisinsk forsking i dette

3 Første domene: Kva er allmennmedisin? Grunnlagselementet: Det personlege møtet mellom pasienten og legen

4 To filosofar med påverknad på tenkinga om det personlege møtet: K. E. Løgstrup og Emmanuel Levinas

5 Mitt lokalsamfunn: Austevoll i Hordaland fylke

6 Min arbeidsplass: Bekkjarvik. Kommunelege 2 på fastlønn, byrja i 1981, fastlege for 1680 pas saman med turnuslege, er smittevernlege og ansvarleg for dei akuttmedisinske funksjonane

7 Bekkjarvik

8 Viktige næringar i Austevoll: Havfiske

9 Viktige næringar i Austevoll: Fiskeoppdrett

10 Villsauen: Eit Austevollsikon (spreidd til resten av norskekysten frå Austevoll frå 1960-åra av)

11 Andre domene: Allmennmedisinen i lokalsamfunnet Den er meir meiningsfull når legen tileignar seg dei lokale kontekstane (lokalsamfunns-historie, familiehistorie, næringsstruktur, kultur, natur, tradisjonar, dialektuttrykk) tek aktivt del i lokalsamfunnet sitt daglegliv eksponerer dei andre rollene sine for bygdefolket

familiehistorie, næringsstruktur, kultur, natur, tradisjonar, dialektuttrykk)

12 Tredje domene: Den langvarige allmennmedisinske forpliktinga a) langvarig: lokalsamsfunnsmedisin har ein tidsdimensjon («jo lenger tid jo bedre») b) forplikting: Legen deler gode og vonde dagar med pasientane sine (tek fagleg ansvar for å stilla opp med kompetanse i dei vanskelegaste og mest dramatiske hendingane i livet, inkludert døden) Langvarig allmennmedisinsk forplikting styrker samkjensla (samhørigheten) med bygda/kommunen

(tek fagleg ansvar for å stilla opp med kompetanse i dei vanskelegaste og mest dramatiske hendingane i

13 Kva er samkjensle? Sommaren 2011 i Norge: Renessanse for nokre forfattarar: Nordahl Grieg ( )

14 Kva er samkjensle? Renessanse for engelsk renessansepoet: John Donne ( ):«No man is an island»

15 Kva er samkjensle? Samhørighetssirklane 2. sirkel: Kognitivt nivå Individet veit at kollektivet veit Gjensidig medvit 1. sirkel individet hjelper kollektivet som hjelper Gjensidig medvit (sivilisasjonsmedvitet) Kollektivet veit at individet veit

16 Evolusjonsbiologisk grunnlag for samkjensle: Charles Darwin ( ): The Descent of Man (1871) Selfish and contentious people will not cohere and without coherence nothing can be effected.. thus the social and moral qualities would tend slowly to advance and be diffused throughout the world

and without coherence nothing can be effected.

17 Fjerde domene: Forsking i lokalsamfunnet Sjukdommar oppstår ikkje mens pasienten er på sjukehuset, men i lokalmiljøet. Er eit grunnlagsfaktum som bør ha stor forskingsmessig vekt.

18 (For) enkle spørsmål? Sjukdomsinsidens i samfunnet? Naturleg forløp av sjukdommar? Sjukehuset kan ikkje vita det for dit kjem berre ein mindre del av pasientane.

19 (For) enkle spørsmål? Korleis endrar sjukdomsforløp seg over tid? Lokalsamfunnet, ikkje sjukehuset, er observasjonspunktet som kan gje svar. Distriktsmedisinaren, (ikkje avdelingsoverlegen?) er den som bør kjenna seg kalla.

20 Mine forskingsprosjekt: 1. kartlegging av all akuttmedisinsk aktivitet i Austevoll kommune legeteneste og ambulanseteneste heile døgeret 2 år ( ) Registreringsskjema: 87 spørsmål til legane 29 spørsmål til ambulansepersonellet

kommune legeteneste og ambulanseteneste heile døgeret 2 år

21 Første side av registreringsskjema for Generelle registreringspunkt for alle pasientkategoriar: legane 1.Bedømt alvorlighet ved utrykking: Raud (mogeleg livstruande),gul (akutt alvorleg med behov for straks-utrykking men ikkje livstruande) eller grøn (ikkje behov for straks-utrykking) 2.stad for hending 3.type stad for hending 4.sympt-varighet før telefon 5.klokkeslett på døger for telefon 6.Anslag eller notert klokkeslett? 7.varslingsmåte 8.Kven vart legen varsla av 9.legens utgangsplassering ved utrykking 10.legens utrykkingstid frå varsling til framme hos pas 11.Anslag eller noterte klokkeslett for utrykkingstid 12.kva type personell (lege, amb) var først hos pas 13.antal legar hos pas, 14. antal ambulansepersonell Observasjonar: 15. systolisk BT 16. Hjartefrekvens 17.pulsstyrke 18. hjarterytme 19. hudfarge 20. hudtørrhet 21. respirasjonsfrekvens 22.type respirasjon 23.medvitsnivå 24. EKG teke? 25. første EKG-ryt 26.Dårlegaste rytme i forløpet 27.ST-elevasjon? 28. iskemi på EKG?

22 Første artikkel Tdnlf 2009

23 Andre artikkel Tdnlf 2009

24 Mine forskingsprosjekt: 2. langtidsstudium av impetigo og impetigoklon av gule stafylokokker ( og pågår framleis)

25 Frå artikkel i British Journal of Dermatology 2007: Impetigotilfelle per veke med statistisk berekna epidemigrenser

26 Artikkel Journal of Antimicrobial chemotherapy 2011

27 Mine forskingsprosjekt: 3. Opplæring av førsteresponsgrupper i defibrillerings-hjertelungeredning i nord-vestre utkant av Austevoll ( )

28 Hjartestartar-prosjekt

30 Hypotese: Lekfolk med defibrillatorkompetanse til pasienten i infarktfase gir håp om overleving ved hjartestans

31 Artikkel i Scandinavian Journal of trauma, resuscitation and emergency medicine 2010

32 Mine forskingsprosjekt: 4. detaljert forløpsstudium av influensapandemien i kommunen.

33 WHO: Pandemifråsegn 11/6-09. Fagleg usemje: Katastrofe eller bagatell?

34 Pandemien: Me ville gripa epidemien i flukta, registrera prospektivt det som ville komma til å skje, alvorleg eller bagatellmessig

35 Influensatilfelle vaksinasjonsdekking Eitt resultat frå registreringa: Samanhengen mellom epidemi og vaksinasjonsdekking i Austevoll: Vaksineringa kom for seint igong til å påverka epidemien Epidemiutvikling og vaksinasjonsdekking influensa N % vaksinert

36 Artikkel i Tdnlf 2011

37 Er røynsle med forsking nyttig i den daglege kliniske praksisen? Eksempel: Pasient i livskrise Legens strategi 1: Tillitsfull og støttande samtale Forpliktande oppfølging Empatisk haldning

38 Ikkje nok med generell empati aleine? Legen må i tillegg utøva ein analytisk anstrenging! Klarlegga enkeltelementa i pasienten sine problem. Kva ligg i personlegdom tidlegare livshistorie utløysande årsaker

39 Strukturen i eit forskingsprosjekt: definera målet for studien definera variablane

40 Definera variablane: Vil du studera landskapet - -

41 Definera variablane: - - eller enga - -

42 Definera variablane: - - eller dei enkelte blomane

43 Strukturen i eit forskingsprosjekt definera målet for studien definera variablane definera variabelverdiane

44 Å hjelpa pasienten i livskrise Kva er hovudproblem. Kva er bidragande problem. Pasienten sine eigne ressursar. Legen sine personlege eigenskapar. Det historiske lege-pasientforholdet. Systematikken i arbeidet med komplekse pasientproblem har mykje likskap med systematikken i forskingsprosjekt.

45 Nøkkelbodskap til pasienten i livskrise: Det er vanskeleg no, men det kjem til å bli bedre. Grunnlag for terapeutisk optimisme: Legens kvardagslege og profesjonelle erfaring Dessutan: teknisk komponent: Dersom du er trent i å gjera gjennomsnittsanslag og variansanslag på utviklinga av sjukdommar og andre menneskelege fenomen, så har du eit sikrare grunnlag for å uttala deg om at vanskeleg liv etter kvart vil avløysast av bedre liv.

46 Foredragshaldaren trur at forskingsinteresse og forskingserfaring gjer han tryggare i å inngje livsmot til pasienten i livskrise

47 Mine forskingsprosjekt: Instrumentelle delar av medisinen (akuttmedisin og infeksjonsmedisin) Kvifor no interesse for menneske og mjuke verdiar? Dei spesifikke forskingstema har kome litt pga spesielle interesser, men mest pga ein generell nysgjerrighet «Mjuke» tema minst like fascinerande som dei «instrumentelle»

48 Inspirerande å oppdaga at ein kan stilla og få svar på viktige spørsmål frå observasjonsstaden i utkant-norge Forsking er energi- og entusiasmeskapande. For min del vil eg nok halda meg hos pasientane her i lokalsamfunnet. I utkanten oppdagar me av og til viktige samanhengar. Det er ikkje sikkert at det me oppdagar er av diamantvalør. Men av og til oppdagar me slikt som dette

49 Og då er det vår type av diamant me har funne!

Like dokumenter

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.