Saksframlegg. Trondheim kommune BOLIGBYGGING I TRONDHEIM Arkivsaksnr.: 09/8716. Saksbehandler: Ole Kvaal

Transkript

1 BOLIGBYGGING I TRONDHEIM 2008 Arkivsaksnr.: 09/8716 Saksframlegg Saksbehandler: Ole Kvaal Forslag til vedtak: Bygningsrådet/det faste utvalg for plansaker tar saken til orientering.

2 BOLIGBYGGING I TRONDHEIM BOLIGBYGGING FORDELING PÅ BYGNINGSTYPER Som vist i Figur 1 (se vedlegg) var den ferdigstilte boligbyggingen relativt stabil de siste tre årene før rekordåret 2005, med rundt 1200 boliger/år. Gjennomsnittlig boligbygging for perioden var 921 boliger/år, mens det i 2005 ble ferdigstilt hele 1969 boliger. Ikke uventet ga dette et fall i antall ferdigstilte boliger i 2006, mens det litt mer uventet - i 2007 igjen ble ferdigstilt 1857 boliger. Antall ferdigstilte boliger falt på nytt i 2008 til 677. Dette er det laveste antallet ferdigstilte boliger på 7 år. Ser vi på årlig gjennomsnitt for , er dette på vel 1500 boliger per år, godt i samsvar med boligprogrammets 1 utgangspunkt om 1400 boliger pr. år. Av boligene som ble ferdigstilt i fjor, var igjen 46 % av boligene i blokk/leiegård etc, mens 27 % var i flermannsboliger (vertikaldelte tomannsboliger, rekkehus, firemannsboliger mm. av ulik karakter) og ca. 14 % var frittliggende eneboliger. Til sammenligning utgjorde frittliggende eneboliger over halvparten av all boligbygging i perioden Fordelt på to kategorier har utviklingen vært som vist i figur 2. Siden summen for 2008 er vesentlig lavere enn året før, innebærer det at det også har vært bygd færre småhus enn tidligere dette året, men at nedgangen har vært noe mindre enn for andre boligtyper. At det er størst reduksjon for de andre boligtypene, kan indikere at markedet for mindre boliger er foreløpig mettet, noe som var en av strategiene i boligprogrammet for å oppnå prisstabilisering. 2. FERDIGSTILTE OG GODKJENTE BOLIGER Antall ferdigstilte boliger pr. år vil først og fremst gjenspeile bransjens prognoser for, og tolkninger av, boligmarkedet, slik disse var et år eller to (og gjerne flere) forut for realiseringen av prosjektet. Skal antallet godkjente boliger legges til grunn for boligbyggingen de nærmeste årene, kan figur 3 gi en pekepinn om dette. Ut fra denne figuren kan man se at både 2004 og 2005 i tillegg til å ha mange ferdigstilite boliger, også lå over gjennomsnittet i antall godkjente boliger. Noen av disse kan ha blitt ferdigstilt i relativt kort tid etter godkjenningen, mens noen vil komme som utbyggingsområder det nærmeste året. Antall godkjente boliger i 2005 var 2270, mens det i 2008 var nede på 448, noe som var det laveste på 25 år. Årsakene til dette kan være mange: flere utbyggere sitter fremdeles igjen med boliger som ble bygd under boomen, som altså igjen var et resultat av svært mange godkjente prosjekt/boliger i 2004 og I tillegg kommer en viss usikkerhet rundt Norges Banks renteøkninger, noe som har ført til en økt forsiktighet både blant boligkjøpere og investorer. Tidlig på året 2008 så man også tegn som tydet på at markedet var mettet, særlig når det gjaldt mindre blokkleiligheter. Senere

3 se ut som om det relativt høye antallet ferdigstilte boliger for er et resultat av byggeoptimismen fra rekordåret 2005, mens utsiktene for de nærmeste årene (basert på antall godkjente boliger i 2007 og 2008) er at boligbyggingen ser ut til å ville avta en del. For å balansere inntrykket av at Trondheim står foran en periode så godt som uten boligbygging, bør det nevnes at følgende prosjekt er på trappene: PROSJEKT BOLIGER STATUS PR Dybdahls veg 2 og 4 (Berg studentby) 1) 373 Vedtatt i bystyret februar -09 Grilstad båthavn 650 Lagt ut til off. ettersyn mai -08 Grilstad gård og park 330 Reguleringsplan vedtatt i bystyret september -07 Lerkendal park 200 Bebyggelsesplan vedtatt mai -07 Heimstad nordre/deler av Hårstad Minde 197 Vedtatt i bystyret desember -08, avventer klagebehandling Hornebergvegen 180 Bebyggelsesplan vedtatt desember -08 Lund østre gangs behandling mars -09 Ranheim vestre (Nedre Humlehaugen) 240 Oppstartsmøte desember -08 Saupstad senter 2) 340 Vedtatt i bystyret september -08 Sæterbakken, Tesliåsen, Tjønlien m.m. 3) 290 Vedtatt i bystyret desember -08, men med forbehold for klager. SUM (maks antall) ) Antall boliger for dette prosjektet er totalt 644, men det skal samtidig rives 271 boliger for å gi plass til disse. 377 er dermed antall tilførte boliger. Arbeid igangsatt. 2) Boligtallet her kan bli redusert dersom planer om sykehjem på deler av området blir realisert 3) Vegsituasjonen er pr. dato uavklart, men boligtallet antas fastsatt. I tillegg til disse kan det komme større prosjekt på Granås, Ranheim nedre, Lade og Utleir østre. På lengre sikt rommer kommuneplanens arealdel bla. Brøset, Tomset og Dragvoll. Over hele perioden kommer i tillegg en fortetting av eksisterende boligområder. Til slutt i dette kapitlet bør det også nevnes at antall boliger som ble registrert ferdigstilt i perioden var I tillegg til disse kommer 1351 boliger som er registrert godkjent i perioden , men hvor det pr fremdeles ikke var mottatt varsel om ferdigstilling. De viktigste årsakene til dette er enten manglende innrapportering av ferdigstilte prosjekt til byggesakskontoret, eller ganske enkelt at prosjektene fremdeles ikke er ferdigstilte. (Av de 1351 boligene var 625 registrert godkjent så sent som i 2007.) 3. GJENNOMSNITTLIG BOLIGAREAL Reduksjonen i gjennomsnittlig areal for nybygde boliger fra og med 1989 (se figur 4) har sammenheng med nedgangen i antallet eneboliger og andre småhus, og at det som senere er bygd av

4 Omslaget i økonomien etter 1993 førte ikke umiddelbart til at gjennomsnittsstørrelsen på nybygde boliger økte i vesentlig grad. Trolig kan dette ha sammenheng med at en større andel av boligbyggingen var lokalisert til sentrumsnære områder i bystrukturen. Det lave gjennomsnittsarealet i 1999 skyldes delvis den relativt store andelen student- og hybelboliger som ble tatt i bruk det året, mens det ytterligere fallet i gjennomsnittsareal de senere årene kan tilskrives en bevisst satsning på mindre og sentrale boliger. Dette er ikke minst tydelig for 2005, som hadde periodens høyeste antall ferdigstilte bolger, men samtidig det laveste arealet pr. bolig. Siden siste halvdel av 80-tallet har gjennomsnittsboligen i nybygg i Trondheim krympet med ca. 70 m 2 og har de siste 5 årene vært på omtrent 80 m 2, noe som langt på veg forklares ved at gjennomsnittet for rekordåret 2005 var nede på ca. 70 m². En annen indikator på boligstørrelser er antall rom (figur 5). Som det fremgår av figuren, har antallet ferdigstilte boliger på 5-6 rom eller mer, ikke utgjort mer enn 16 % på det meste siden 2001, samtidig som over halvparten av de nærmere 2000 boligene som ble ferdigstilt i 2005 var 1-2-romsleiligheter. Ut fra antallet godkjente boliger de siste to årene, kan det se ut som om dette markedet nå antas å være mettet. Fra 2000 og utover er det grunn til å anta at gjennomsnittsstørrelsen har vært opprettholdt på et relativt lavt nivå ut fra preferanser i boligmarkedet. Blant annet har ungdom/studenter kommet stadig sterkere inn på eiermarkedet, noe som også har bidratt til økt etterspørsel etter mindre boliger. (Se mer om endringer i bostedspreferanser i Boligprogram for Trondheim mune.no/boligprogram, kap og ) 4. BOLIGBYGGINGENS LOKALISERING I FORHOLD TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL (KPA) OG BOLIGPROGRAM I kommuneplanmelding om strategier for langsiktig byvekst, vedtok bystyret i 2000 at byens vekst skal konsentreres innenfor det eksisterende byområdet, samt over tid med en begrenset tilsluttende utbygging i sør og øst. Dette tilsvarer kategoriene eksisterende og framtidig by- eller tettbebyggelse (oransje og gult) i figur vedtok bystyret en ny arealdel for kommunen. I denne står det : Med tilsluttende utbygging menes at arealer til nye utbyggingsområder skal skje som utvidelser av eksisterende byggeområder, og ikke som utbygging av helt nye bydeler, såkalte satelitter. Videre er eksisterende bybebyggelse beskrevet som sentrale byområder med eldre og ny bebyggelse der en ønsker å ta vare på eksisterende bebyggelsesstruktur.... (Punktene og i kapitlet Kort innføring i arealdelen ) Det bør gjøres oppmerksom på at det å lese figur 6 som en historisk fremstilling, blir feil. Den viser bare hvor boligfeltene vedtatt fra 1985 og framover befinner seg innenfor formålskategoriene slik de ble vedtatt Et område som i dag er vist som eksisterende by- eller tettbebyggelse,

5 Ut fra figuren ser vi at mellom 90 og 100 % av all boligbygging godkjent fra og med 2007 har foregått innenfor områdene som var forutsatt i kommuneplanens arealdel 2. Kategorien Andre formål som utgjør 8 % (eller 36 boliger) av godkjent boligbygging i 2008, omfatter kommuneplanens kategorier Framtidig grønnstruktur/eksisterende grønnstruktur eller Annen særskilt bruk og vern. Boligbygging som var godkjent innenfor disse kategoriene i 2008 ble i hovedsak utgjort av 25 boliger som ble vedtatt i reguleringsplan med utgangspunkt i områder vist som by- /tettbebyggelse i forrige KPA 3. De øvrige 11 boligene ligger som tilknytning til eksisterende gårds- eller næringsvirksomhet og har i de fleste tilfeller funnet sted i tilknytning til stedbunden næring (noe som også er i samsvar med kommuneplanens bestemmelser, 10). Boligprogrammet for inneholdt en oversikt over en del konkrete boligprosjekt kalt boligfelt - som var forventet utbygd i programperioden. Boligfelt i denne sammenhengen var definert som minimum 10 boliger i et geografisk avgrenset område, hvorav minst én av boligene var forutsatt igangsatt innen boligprogramperioden. Det var i tillegg åpnet for at nye felt kunne komme til underveis i perioden. Det synes som om fortettingsstrategien som bystyret har vedtatt ved behandlingen av boligprogrammet og kommuneplanens arealdel, i betydelig grad har vært i samsvar med etterspørselen i markedet. De prioriterte utbyggingsarealene i boligprogrammet er valgt ut fra de vedtatte mål om fortetting av bystrukturen, bygging langs viktige kollektivårer og ved bygdesentra. Det er grunn til å tro at dette gir positiv gevinst både med hensyn til bydriftskostnader og transportkostnader på sikt. Lokaliseringen av boligprogrammets felt viser også at en ønsket andel skjer innenfor det KPA omtaler som byomformingsområder, med andre ord, det er godt belegg for å hevde at boligbyggingen i Trondheim skjer i henhold til politiske strategier og etter administrasjonens ønsker. 5. BOLIGBYGGINGEN FORDELT PÅ FELT, SONER OG SKOLEKRETSER Med boligprogrammets definisjon på boligbygging i felt som nevnt ovenfor (geografisk avgrensete områder med minimum 10 boliger), lar det seg gjøre å få et bilde av boligbyggingen slik den fordeler seg på kategoriene felt og enkelthus/mindre fortettinger. Figur 7 viser at mellom 80 og 90 % av all boligbygging i Trondheim de siste årene har foregått innenfor det som ble kalt boligfelt i boligprogram Når det gjelder 2008, falt 83 % av all ferdigstilt boligbygging inn under kategorien felt, mens altså 17 % var enkelthus/spredt fortetting. De boligprogramfeltene 4 som i 2008 hadde flest ferdigstilte boliger var: Valentinlyst senter: 72 boliger, Persaunet, del II: 59 boliger,

6 Nardovegen 15 m.m.: Åsheim-Høiset: Nypansletta: 57 boliger, 39 boliger og 32 boliger Disse 5 enkeltprosjektene sto for ca. 38 % av all ferdigstilt boligbygging i I forbindelse med boligprogrammet for ble byen delt inn i 11 soner basert på skolekretsgrensene. Av disse sonene er det siden 1985 Sone 3 (skolekretsene Strindheim, Brundalen, Åsvang og Eberg) som har hatt den største boligbyggingen, med til sammen 4303 ferdigstilte boliger. 84 % av disse lå innenfor det som i BP var definert som felt. Av disse tre skolekretsene er det Åsvang som har hatt størst utbygging i denne perioden (se også figur 8.) Åsvang skolekrets hadde i denne perioden 90 % boligbygging innenfor felt, dvs. altså bare 10 % enkelthus og spredt fortetting. Det er interessant å se fordelingen av boligbygging pr. skolekrets i sammenheng med endringer i barnetallet i samme krets. Man skulle anta at en så sterk økning i antall boliger som man finner for eksempel i Bispehaugen skolekrets ville føre til et sterkt press på skolekapasiteten, men det viser seg at det langt fra lar seg påvise noen sammenheng. I et utvalg for perioden (figur 9), viser det seg at av de 10 skolekretsene som hadde det høyeste antallet ferdigstilte boliger, hadde 3 kretser en negativ befolkningsutvikling for aldersgruppa 0-5 år, én krets befant seg nær gjennomsnittsutviklingen for Trondheim (som for denne perioden var 15 personer i alderen 0-5 år pr. skolekrets), mens de resterende hadde en middels til høy tilvekst i denne aldersgruppen, og dermed samsvarte bra med ferdigstillelsen av nye boligprosjekt. Tradisjonelt har sentrumsnære områder hatt en stor utflytting av familier med barn under skolepliktig alder. Flere av skolekretsene har de siste årene hatt byggeprosjekter med en mer bevisst barnevennlig profil. Dette kan ha bidratt til den store økningen i 0-5 åringer vi nå ser i enkelte skolekretser. Om sentralt bosatte barnefamiler vil flytte ut i like stor grad som de har gjort tidligere, er for tidlig å si. Men det er en mulighet for at den sterke økningen i 0-5 åringer også her kan føre til flere skolebarn i fremtiden. Når det gjelder aldersgruppa 6-12 år, hadde sentrumsskolene Bispehaugen og Kalvskinnet i samme periode en reduksjon på henholdsvis 67 og 43 personer, mens Ila forble uendret i denne perioden. Det er altså ikke først og fremst familier med barn som har blitt trukket til de nye, urbane boligformene man finner på Nedre Elvehavn, Rosenborg Park, Ilsvika eller andre nye og sentrale boligprosjekter. I alle fall ikke slik det ser ut pr De mer barnevennlige profilene man finner på Rosenborg Park og de sist utbygde blokkområdene på Nedre Elvehavn, kan imidlertid komme til å rette noe på dette. Når det gjelder antall barn og unge i sentrumsskolene, er det ikke bare slik at antall elever ved skolene synker, antall elever rekruttert til private skoler fra samme kretser øker i like stor grad. God tilrettelegging for de yngste aldersgruppene ser ut til å ha gitt positive utslag for seneste boligfeltene ved Åsheim/Høiset (Brundalen skolekrets på figuren). Det skal også bli spennende å se om satsingen på prosjekt som Barn i byen, som bl.a. førte til

7 Figur 8 viser antall ferdigstilte boliger fordelt på skolekretser for hele perioden UTVIKLINGEN I BOLIGOMSETNINGEN I følge Norges eiendomsmeglerforbunds boligprisstatistikk for 2008 hadde gjennomsnittsprisene pr. m 2 i Trondheim sunket med 2 % for eneboliger, 6 % for delte boliger og 9 % for leiligheter, sammenlignet med årsgjennomsnittet for Landsgjennomsnittet var på henholdsvis - 1, -2 og -6 %. (Kilder: Norsk Eiendomsmeglerforbund, Eiendomsmeglerforetakenes Forening, FINN.no og Econ Pöyry) 7. EN FORKLARING TIL STATISTIKKEN Så sent som frem til den nest siste publiserte boligbyggestatistikken for Trondheim ( ) har grunnlaget for statistikken vanligvis vært 1) registrert ferdigstilt boligbygging, dvs. at prosjektet er innrapportert som ferdigstilt til byggesakskontoret i Trondheim kommune, eventuelt supplert med 2) boligbygging registrert igangsatt, som betyr at prosjektet er innrapport til byggesakskontoret som igangsatt. Rapportene for 2007 og 2008 inkluderer i større grad enn tidligere boligbygging som er registrert godkjent, dvs. at det er gitt ramme- eller igangsettingstillatelse. Årsaken til denne endringen er kort fortalt at antall ferdigstilte boliger i for eksempel 2008 ikke så mye er et bilde på fjorårets situasjon i boligbyggemarkedet, som det er et uttrykk for hvordan aktørene oppfattet og tolket boligmarkedet på det tidspunktet prosjektene ble planlagt. I tillegg har det vist seg at innrapporteringen av igangsetting ikke alltid har vært like fullstendig. En statistikk som gir et 100 % dekkende bilde av boligbyggingen i kommunen er likevel vanskelig å få til: det er ingen automatikk i at en igangsettingstillatelse gir umiddelbar byggestart. Rammetillatelsen har imidlertid en begrensning i tid. Fra denne er gitt, må utbygger ha fått igangsettingstillatelse og ha satt i gang med byggearbeidet innen tre år (jf. plan- og bygningsloven 96). De fleste fremstillingene foran legger likevel ferdigstilte boliger til grunn. Dette er fordi man ved byplankontoret ofte får henvendelser om for eksempel hvor mange og hvilken type boliger som ble bygd i en gitt periode. Der det er funnet nødvendig, er registrert godkjent boligbygging tatt med som et korrektiv til fremstillingene. I mange tilfeller er 1985 valgt som det første året for flere av statistikkene/diagrammene, fordi det

8 romslige eneboligenes storhetsperiode. En liten teknisk detalj: analysen bygger på Trondheim kommunes GAB-data, slik disse var pr Såpass tidlig på året vil det fremdeles være et lite etterslep i registreringen, slik at det endelige boligtallet for 2008 vil bli litt høyere enn det som er brukt her, etter hvert som de siste registreringene blir lagt inn i GAB-registeret. Til slutt: statistikken bygger på bygningstypedefinisjoner fra Statistisk Sentralbyrå. Ut fra disse vil enkelte prosjekt regnes som ombygging (dvs. man benytter eksisterende bygningskropp) og ikke som nybygg. Dette fører igjen til at en del større boligprosjekt de senere årene ikke kommer med i denne statistikken, mao. at prosjekt som tidligere Scandic Moholt, Svømmehallbygget, Universitet på Lade og Frostaveien 1/Innherredsveien 59 m.m. kommer i tillegg til det som allerede er regnet med her. Kilder for statistikken(e) har vært Statistisk Sentralbyrå Trondheim kommunes GAB-register Intern boligbyggestatistikk ved byplankontoret Rådmannen i Trondheim, Håkon Grimstad kommunaldirektør Ann-Margrit Harkjerr byplansjef Vedlegg: Figur 1-9

9 VEDLEGG: FIGUR 1-9 Figur 1. Ferdigstilte boliger i Trondheim , 4 kategorier. Med Rekkehus og liknende menes her vertikaldelte tomannsboliger, rekke- og kjedehus, firemannsboliger, terrassehus med atkomst på etasjeplan m.m. Med Annen bebyggelse menes først og fremst boliger i bygninger hvor 50% eller mer brukes til annet enn boligformål.

10 Figur 3. Godkjent boligbygging i Trondheim Figur 4. Ferdigstilte boliger i Trondheim Gjennomsnittlig bruksareal i m 2.

11 Figur 5. Ferdigstilte boliger i Trondheim Gjennomsnittlig boligstørrelse i antall rom. Figur 6. Boliger godkjent i Trondheim , prosentvis fordelt på formålskategoriene i

12 Figur 7. Ferdigstilte boliger i Trondheim i forhold til boligprogrammets feltdefinisjon. (NB: Figur 8 kommer på neste side!) Figur 9. Ferdigstilte boliger og endring i befolkningstall for aldersgruppa 0-5 år for de ti skolekretsene med flest boliger tatt i bruk i perioden

13