Handlingsplan økologisk frukt og grønt Versjon 2 - Juli 2012

Transkript

1 Handlingsplan økologisk frukt og grønt Versjon 2 - Juli 2012 Et resultat av prosjektet Økogrønt vurdering av flaskehalser og forbedringer for videre vekst Oikos - Økologisk Norge Handlingsplan for å møte flaskehalser innen økologisk frukt og grønt Oikos juli 2012 Side 1

2 Forord Dette er versjon 2 av rapporten om flaksehalser innen økologisk frukt og grønt. Denne utgaven er oppdatert med SLFs tall for hele 2011, informasjon og vurderinger som har kommet fram i flere andre rapporter innen produksjon og omsetning av frukt og grønt og etter innspill fra ulike miljøer. Oikos Økologisk Norge sine ambisjoner med rapporten og handlingsplanen er å bidra til at flaksehalser blir løst opp ved at ulike ledd i verdikjede tar ansvar for dette. Markedsføring, prising og produksjon drøftes mer i denne utgaven. Siden salgsomsetningen er hovedutfordring innen økologisk frukt og grønt har vi gjennom arbeidet med rapporten valgt å legge mest oppmerksomhet på dette. Flere andre rapporter har sett på produksjonmessige forhold og vi har derfor ikke valgt å vektlegge det. Særlig innen økologiske epler og plommer er det behov for å øke den norske produksjonen vesentlig, slik at større andel framover kan være norske varer. Innholdsoversikt 1. Oppsummering Bakgrunn for prosjektet Hva er statusen i våre naboland? Hva er statusen i Norge? Hva kan vi lære av Sverige og Danmark? Dramatisk endring på produksjonssiden Økologisk omsetning i Vekstmuligheter innen hele grøntsektoren Økologisk produksjonsutvikling Forbrukerholdninger Prisvurderinger Markedsføringsvalg for økologisk frukt og grønt Status for all frukt- og grønt omsetning i Norge Felles flaskehalser innen omsetning av frukt- og grønt Generelle positive trekk Positive utviklingstrekk innen økologisk omsetning Negative utviklingstrekk De ulike vekstenes potensialer Kundegrupper Sentrale aktørers rolle innen økologisk frukt og grønt Flaskehalser innen omsetning av økologisk frukt og grønt Regelverket Ikke vurdert i denne rapporten Oppfølging av denne planen Litteraturliste Handlingsplan for å møte flaskehalser innen økologisk frukt og grønt Oikos juli 2012 Side 2

3 24. Andre kilder Rapport Versjon per Oppsummering Vi peker i denne rapporten på 12 flaskehalser innen omsetning av økologisk frukt og grønt, og mulige tiltak til forbedring. Vi presenterer også noen felles flaskehalser for omsetning av både økologisk og konvensjonell frukt og grønt i Norge. Konklusjon: 1) Omsetningen kan lett økes Den økologiske omsetningen vil kunne økes betydelig med bedre vareutvalg, markedsføring, større fokus på plassering og synlighet i butikk, løssalg av produkter og med tiltak innen prissetting. 2) Mer og bedre markedsføring er nødvendig Det er i dag manglende markedsføring av økologisk frukt og grønt mot forbrukere. Tydeliggjøring av fordeler med økologisk produksjon som knyttes til helse er viktig for å øke salget. 3) Vi kan ta lærdom fra Sverige og Danmark I begge land er offentlige innkjøps -og storkjøkkenavtaler viktige for omsetningen. Skolefrukt er viktig for den økologiske omsetningen i Danmark, mens andelen økologisk skolefrukt i Norge er svært lav. I Sverige lykkes en bedre med solbær og jordbær enn i Norge. Her kan vi hente erfaring som er nyttig for å øke norsk økologisk produksjon. I Sverige er 5 % av epleproduksjonen økologisk og det er etablert kontakt mellom norske og svenske produksjonsmiljøer. Av importerte økologiske produkter lykkes en bedre med sitrusfrukter og mer tropiske frukter i våre naboland. 4) Størst mulighet for volumvekst Vi peker her på produkter som vi kan anta har størst mulighet for volumvekst. Det betyr ikke at det ikke kan ligge lønnsomhet og muligheter i andre produkter. Økt markedsføring, flere offentlige innkjøp, større utvalg i butikker og mindre prisforskjell er de viktigste flaskehalser som begrenser økologisk omsetning. a) Viktige satsingsprodukter for økt volumomsetning av norsk økologisk grønt: Rotgrønnsaker som gulrot, potet og kålrot, samt salater og urter Tomat og agurk i utvidet sesong b) Satsingsområder for norsk økologisk frukt bør være: Epler og plommer 5) Muligheter i butikk Lavpriskjedene Rema 1000, Kiwi og Prix er viktige for volumsalget. Oikos - Økologisk Norge har tidligere spilt inn at følgende økologiske produkter bør finnes i alle norske butikker: gulrot, banan, epler, potet, tomat, løk, agurk og salat. Lykkes vi med det, får vi en stor vekst innen økologisk frukt og grønt. Fullsortimentsbutikker som Mega, Jacobs, Centra, Meny, Ultra og Obs bør ha et fullt utvalg av økologisk frukt og grønt. Her er det store forskjeller mellom butikkene, hvor utvalget på sentrale Østlandet ofte er best. Å bedre utvalget i resten av landet blir viktig. Økologiske bær bør også selges i disse butikkene. Handlingsplan for å møte flaskehalser innen økologisk frukt og grønt Oikos juli 2012 Side 3

4 Spar-butikker, Safari, Bunnpris Gourmet og ICA supermarked bør være butikker hvor en bør få opp et godt økologisk produktutvalg. Disse har ofte et mindre vareutvalg av økologisk frukt og grønt tilbud enn det Mega-Meny har i dag. Å endre dette være et viktig grep for å nå flere kunder og øke omsetningen.. 6) Alternativ omsetning utenfor dagligvarekjedene er viktig Økologiske dagligvarebutikker, direktesalg og andre spesialbutikker er viktige for omsetningen av økologisk frukt og grønt. Synliggjøring av dette tilbudet er derfor viktig. Ettersom økologisk mat i større grad enn annen mat i Norge og i andre land omsettes utenfor dagligvarehandelen, ser vi et stort potensial for videre vekst her. Dette kan løfte produksjonen hos en rekke mindre produsenter og på mange steder i landet og gir de en høyere avanse enn salg gjennom andre kanaler. Markedsføring og guiding av folk til gårdsutsag og lignende utsalgssteder er derfor viktig særlig for mindre produsenter. 7) Offentlige innkjøp er viktig for volum og stabilitet Økt offentlig innkjøp av økologisk mat kan trekke omsetningen av økologisk frukt og grønt vesentlig opp, og her kan det legges inn i anbudsdokumenter med etterspursel etter økologiske produkter som en vet kan dyrkes i Norge. Vi ser at i våre naboland har offentlige innkjøp av økologisk frukt og grønt bidratt til volumvekst og større stabilitet i markedet, noe som gjør det lettere for mange aktører å planlegge en mer stabil leveranse. 8) Helsekostbutikker kan bli økonærbutikker En del helsekostbutikkene har et utvalg av økologisk frukt og grønt, ofte bedre enn lokale lavprisbutikker. Dette gjelder tørka produkter og noe ferske. Det er mange helsekostbutikker og de kan i større grad bli økologiske nærbutikker for de som vil ha økologisk mat, dersom de velger å satse på dette. 2. Bakgrunn for prosjektet SLF-prosjekt over to år. Gjennomføre et utviklingsprosjekt innen økologisk vareflytutvikling på grøntsektoren med tanke på å finne frem til tiltak som kan gi videre vekst for økologisk frukt og grønt, særlig basert på norsk produksjon. Oikos har alene eller sammen med andre foretatt intervjuer og analyser med en del produsenter, rådgivere, butikker, Bama, Økokompaniet, OFG, Bondens Marked og andre aktører. Prosjektet har også hatt en verdi gjennom at det har fort til dialog med aktuelle beslutningstakere. Prosjektperiode , med rapport våren Samarbeidsparter: Foregangsfylket Vestfold innen økogrønt, Foregangsfylkene Hordaland og Sogn og Fjordane innen økologisk frukt, Samarbeid med økogrønt i Trøndelag. Prosjektfinansiering SLF og med egenadel fra Oikos Økologisk Norge. Hva er gjort for å samle aktuelle informasjon: Intervju med en rekke selskaper og personer langs hele verdikjeden, bl.a. produsenter, grossister, storkjøkken, utsalgssteder, restauranter og foredlere en del i 2010 og en ny runde i Handlingsplan for å møte flaskehalser innen økologisk frukt og grønt Oikos juli 2012 Side 4

5 3. Hva er statusen i våre naboland? Innhenting av erfaringfra andre nordiske land: Sverige: Også i Sverige er økologiske gulrøtter den store vinneren, men salget har gått noe ned i Der i mot har salg av kål og rødbeter hatt en økning. Den økologiske frilandsproduksjonen har økt i Sverige de siste årene. Det finnes to typer produsenter; de som har store arealer med høyt volum og småskalaprodusenter. De store komplimenterer med import, slik at de sikrer jevn levering hele året. For disse har det økologiske målet innen offentlig sektor hatt mye å si for etterspørselen. For småskalaprodusentene er direktesalg via f.eks. Bondens Marked som er den viktigste kanalen. I Sverige ser de verdien av en produsentforening som kan arbeide med sortiment, volum og distribusjon. Dette vil også bidra til å gi en økonomisk trygghet for økologiske bønder. Potet - I 2010 ble det dyrket poteter på 829 hektar i Sverige, det er en minskning på 7 prosent. Det gjør at potetarealet har vært relativt konstant de siste 10 årene. Økologisk potet utgjør ca. 4,5 prosent av den totale potetavlingen. Den økologiske poteten har mange miljøfordeler sammenlignet med konvensjonell potet som er en av de mest sprøytede grønnsakene med opptil syv besprøytninger per sesong. Frukt og bær - Av alle produktene som selges i Sverige kommer cirka halvparten fra EU eller importert fra andre land. Dette gjelder også for økologiske produkter. KRAV-sertifisert frukt utgjorde 90 hektar i areal i 2010, en økning på 20 prosent. Epler utgjorde den største delen og vekstarealet har økt med 35 prosent. Den økologiske fruktdyrkningen utgjør ca. 5 prosent av den totale fruktdyrkningen og har hatt en positiv utvikling de siste årene. Økologiske bær utgjør 189 hektar og er dermed på samme nivå som foregående år. Hele 40 prosent er solbær. Jordbær er nest størst. Økologiske bær selges både ferske og fryste, samt foredles til syltetøy og saft. Fra KRAVs marknadsrapport for økologisk omsetning i Sverige. Handlingsplan for å møte flaskehalser innen økologisk frukt og grønt Oikos juli 2012 Side 5

6 Danmark: Danske forbrukere er de mest økologiske i verden når en ser på hvor mye mat de kjøper. I 2009 økte salget av økologiske varer i Danmark med 33 prosent, og hver danske bruker i snitt 1000 kroner på økologiske varer i året og økologiske varer utgjør i snitt 13 prosent av alle varene de kjøper. De mest populære varene er havregryn, melk og egg. Mesteparten av økologisk mat i Danmark blir solgt gjennom supermarked og lavprisbutikker. Fra og med 2012 forventes det en årlig vekst på mellom prosent i omsetningen av økologiske vare. Grønnsaker hadde i ,8 prosent av det økologiske markedet, mens frukt utgjorde 9,3 prosent. Grønnsakssalget stod for den største omsetningsøkningen i fra 2009 til Sammendrag fra rapporten Organic Market Memo, august 2011 Organic Denmark Handlingsplan for å møte flaskehalser innen økologisk frukt og grønt Oikos juli 2012 Side 6

7 4. Hva er statusen i Norge? Vi ser her at grønnsaker har hatt en forsiktig stigning i hele perioden. Vi ser her at friske urter har over 10% av markedet og rotvekster med gulrot ligger på 7,6%. Handlingsplan for å møte flaskehalser innen økologisk frukt og grønt Oikos juli 2012 Side 7

8 5. Hva kan vi lære av Sverige og Danmark? Sammenligner vi den økologiske omsetningen i Norge med den i Sverige og Danmark ser vi at det i Sverige omsettes vesentlig mer økologiske grønnsaker og tropiske frukter. Solbær er størst innen bær fulgt av jordbær. Videre er 5 % av epleproduksjonen økologisk. Økologisk potet utgjør 4,5 % av samlet produksjon. I Danmark utgjorde økologiske grønnsaker 9,3 % av markedet i 2010 og har hatt stor vekst fra 2009 til Her er situsfrukter større i økologisk omsetning enn bananer og epler. På grønnsaksiden ligger kålrot svært høyt, fulgt av tomater og poteter. Ferske salater har hatt en stor vekst. Hvis vi da ser til våre naboer kan vi gå utifra at vi også vil se en økning innen omsetning på økologisk frukt og grønt her til lands. Det kan se ut til at satsningsområder som frukt- og bær er spesielt interessant, i tillegg til salat og import av tropiske frukter og sitrusfrukter. 6. Dramatisk endring på produksjonssiden Handlingsplan for å møte flaskehalser innen økologisk frukt og grønt Oikos juli 2012 Side 8

9 Diagrammet viser dramatisk fall i antall produsenter i 2010 og Denne utviklingen fører til sentralsiering av produksjonen og færre produsenter. Den kan føre til at tilgangen til lokale grønnsaker blir vesentlig svekket i mange regioner, og at små og mellomstore produsenter forsvinner ut av markedet. Sentrale akører som Bama har ønsket seg færre og større produsenter og har innen økologisk grønt oppnådd endringer de siste årene. 7. Økologisk omsetning i 2011 Sektorvurdering grønt, poteter og frukt (kap 12.6) På engrosnivå økte omsetningen av økologiske poteter, grønnsaker og frukt i verdi og volum i Også i dagligvarehandelen økte verdien av omsetningen av grønnsaker, frukt, bær og Handlingsplan for å møte flaskehalser innen økologisk frukt og grønt Oikos juli 2012 Side 9

10 nøtter. Årsaker til økningen i det økologiske segmentet er blant annet sortimentsstyring, produktutvikling og omprofilering. Det er utviklet nye forbrukerpakninger, som i større grad skal synliggjøre at produktet er økologisk. Ulike produkter har imidlertid hatt varierende salgsutvikling, og noen krever økt oppmerksomhet fremover. Mangel på stabile leveranser trekkes frem som en utfordring for flere økologiske kulturer. Gode kvalitetsvarer er ikke alltid tilgjengelige fra utlandet, og leveranser fra norske produsenter kan være utilstrekkelige. Dårlig vekstsesong, som i 2011, eller kortere norsk sesong for økologiske frilandsgrønnsaker enn for tilsvarende konvensjonelle kan begrense tilgangen til varer og hemme salgsutviklingen. Stabile norske leveranser er derfor viktig, men små volumer kan være til hinder for dette. Importvernet gir imidlertid beskyttelse og åpner for å øke den norske produksjonen både tidligere og senere i sesongen, enn hva som er tilfellet i dag. Potensialet for økt norsk produksjon og distribusjon er til stede. Frukt- og bærarealet er allerede i en positiv utvikling, og spesielt nye bærsorter ser ut til å kunne øke produksjonsmulighetene. Dagens produksjonsstruktur og -volum kan i en del sammenhenger virke begrensende på den enkelte grossist og produsent. I tillegg opplever fortsatt flere av kjedene at markedet uteblir. Stor prisdifferanse mellom økologiske og tilsvarende konvensjonelle varer av en del produkter medfører ofte treg omsetningshastighet med en del dårlig kvalitet i butikkene som resultat. Styringen av sortimentet innenfor hver kjede medfører også at kundene ikke får et fullstendig økologisk sortiment. Ved et samarbeid på tvers av kjeder er det mulig at man raskere kunne ha utviklet en bærekraftig økologisk produksjon i Norge. Potensialet for å bygge opp levedyktige produksjonsenheter med store produksjon og mer effektiv drift er tilstede, noe som igjen kunne gi rimeligere varer og et økt sortiment. I løpet av en periode på noen år kunne man med et samarbeid satset på å øke kundemassen, samt produktenes omløpshastighet og kvalitet gjennom verdikjeden. Vi foretar ikke en trendmessig framskriving av grønnsakarealet, da det er meget store svingninger innen de ulike kulturene. For eksempel gikk begge de største grønnsakskulturene kraftig tilbake i 2011, mens andre uspesifiserte kulturer hadde en økning som kompenserte for denne nedgangen. Dyrkningsteknikk, muligheter for ugras- og insektbekjempelse er forhold som vil være avgjørende for utviklingsmulighetene i grøntsektoren, og som også vil være sterkt varierende fra kultur til kultur. (Utdrag av SLF markedsrapport for hele 2011) Svarene fra vår intervjugruppe samsvar med mye av analysene som SLF har gitt over. Men kommer også med vurderinger av andre forhold som markedsføring. Hva med 2012? Så langt i 2012 rapportere Coop med en økning på 28 % av sitt salg av økologisk frukt og grønt i fornbelse med kamapnjen hvor det er lik pris på økologiske og konvejonslle varer. Bama rapporter også i Nationen at de så langt i 2012 har samme vekst innen økologisk frukt og grønt som i 2011, på 15 %. Den økologiske veksten nå tilbake i Norge. Det er grønnsaker og frukt som er innfallsporten til å bli begeistret for økologisk mat, derfor er det flott at veksten særlig kommer her. 8. Vekstmuligheter innen hele grøntsektoren Hvor er det vekstmuligheter i sektoren? (4.1 i SLF rapporten) Handlingsplan for å møte flaskehalser innen økologisk frukt og grønt Oikos juli 2012 Side 10

11 Vekstmuligheter må vurderes både i forhold til hva som er mulig å produsere og hva som er mulig å avsette imarkedet. Når det gjelder produksjon i Norge, er det i utgangspunktet et potensial for økning i alle kategoriene. Det er mulig å produsere mer av både frukt, bær, grønnsaker og poteter, både ved å utvide arealet og ved å økeavlingene på eksisterende areal. Men rammevilkårene setter begrensninger når det gjelder hvilke mengderprodusentene finner det er interessant å produsere. Utviklingen i forbruket av frukt og grønnsaker, totalt sett, er svært positivt. Trenden viser en jevn stigning fordisse kategoriene de senere årene, selv om noen kulturer innen kategorien grønnsaker har en liten tilbakegang. Alttyder på at forbruket innen disse kategoriene vil fortsette å øke framover. Det eneste unntaket er poteter, hvorforbruket totalt sett er svakt synkende, men hvor det er vekst innen noen segmenter, som for eksempel småpotet. Selv om etterspørselen er voksende, er det få norske produkter som kan konkurrere med importen i perioder hvor tollen er null eller svært lav. For produkter som har brukbar beskyttelse i norsk sesong, må det være en realistisk ambisjon å kunne øke norskandelen i sesongen. Andre produkter som har gode forutsetninger, er de som har klar norskpreferanse, eller hvor det er et potensial for å utvikle en slik preferanse. Eksempler på produkter hvor det markedsmessig bør være gode muligheter for vekst er plommer, epler, jordbær, bringebær, sommergrønnsaker og salater, samt gulrot. På industrimarkedet har ferdig kuttende salater hatt en svært positiv utvikling, mye basert på norsk råvare i sesongen. Alt tyder på at dette markedet vil fortsette å vokse. Ferdig kuttede grønnsaker er nyere i markedet, og det er for tidlig å si om dette vil innebære en ny mulighet for avtak av norsk vare. Pressing av epler til juice og andre drikker har også en positiv utvikling. Arealutviklingen og omsetningstall de siste årene gir indikasjoner på hvor det vil være mulig å utnytte de mulighetene som veksten i markedet gir. Det må sterkere virkemidler og incentiver til der man har en negativ produksjonsutvikling enn der hvor man har en positiv produksjonsutvikling. Oppsummert, så viser våre analyser at grønnsaker på friland som gruppe har en positiv arealutvikling de siste fem årene, men innenfor kategorien er det variasjon. Gulrot og salat for eksempel øker og tar markedsandeler, mens andre mister markedsandeler selv om produksjonen er økende for eksempel løk. Andre igjen, som purre, har en negativ utvikling i produksjonen. For veksthusgrønnsaker og bær, så er det et stabilt areal, og det er vanskelig å lese ut av tallene hvordan produksjonen utvikler seg. På frukt og poteter ser vi en negativ arealutvikling. Innad i fruktgruppen er det imidlertid variasjon, bl.a. har plommer positiv utvikling. Hva er de viktigste hindringene for økt norsk produksjon og omsetning? (4.2) Ut fra funnene i denne utredningen mener vi at de viktigste hindringene for økt norsk produksjon og omsetning er knyttet til produsentøkonomi og konkurransesituasjonen i forhold til importvarer. Det er vanskelig å finne god dokumentasjon på lønnsomheten i de ulike grøntkulturene. De er selvsagt også store variasjoner mellom foretakene, avhengig av hvor dyktige de er osv. Imidlertid er det sannsynlig at marginene er redusert, dersom en ser på utviklingen i priser på salgsvarene sammenlignet med innsatsfaktorene. Alt tyder på at den manglende viljen til å øke produksjonen i takt med norsk forbruksvekst, skyldes at lønnsomheten i næringen er for svak til å gi tiltrekkelig incitament til å øke produksjonen, foreta investeringer osv. Lønnsomheten vil også bli vurdert opp mot andre inntektsmuligheter, og mye av grøntproduksjonen foregår i sentrale områder, hvor tilgangen på alternativt arbeid har vært Handlingsplan for å møte flaskehalser innen økologisk frukt og grønt Oikos juli 2012 Side 11

12 god. Lønnsomheten sett i forhold til risikoen på produsentens hånd, mener vi også er en hindring for økt produksjon. I utredningen har vi vært innom flere grunner til at lønnsomheten i næringen er svekket. Lavere priser som følge av økt prispress fra import synes å være den viktigst enkeltforklaringen. En ser også stadig oftere at prispress skyldes sterk konkurranse innad i næringen, med for eksempel økende bruk av anbud. Forhold som hindrer en nødvendig skalautvikling som kan få ned enhetskostnadene, kan også være en del av forklaringen på svekket lønnsomhet hos enkelte. Det kan være at tilgangen på god dyrkningsjord er begrensende på produksjonen. Noen opplever også at de ikke får avtaler på leveranse av et tilstrekkelig kvantum, eller at de ikke får avtale på nye kulturer som gjør det mulig å utvide produksjonen. Som Matkjedeutvalget også har pekt på, er maktforholdene mellom produsenten og grossist i grøntsektoren ubalanserte, og det påvirker også lønnsomheten på primærleddet. Det er en tendens til at grossister og kjeder velger import framfor norsk, selv i norsk sesong. Dette til tross for at de fleste aktørene oppgir at de i utgangspunket ønsker å selge norske varer. Pris er en viktig faktor, men aktørene oppgir også andre grunner til at import kan blir valgt framfor norsk. Kvalitet og smak kan være avgjørende, og for enkelte varer er det ingen, eller svært liten preferanse for norske varer. Nye sorter etterlyses, særlig når det gjelder eple og potet. Hensynet til effektiv logistikk og sikkerhet er et annet moment. Grossistene prefererer å handle med aktører som kan levere tilstrekkelig store kvanta av samme vare (sort og kvalitet) hele året. Det kan være vanskelig for norske produsenter å imøtekomme, både fordi kvantaene totalt er små og kan være spredd på mange produsenter. Dessuten er sesongen for flere kulturer kortere i Norge enn ute, i tillegg til at klima og vær gir kan gi svikt i avlingene og periodisk mangel på varer. Dette er hentet fra SLF Rapport-nr.: 16/2012, her finnes omfattende informasjon og vurdering som også er svært relevant for økologisk dyrking. Dessverre er de konkrete rådene fra SLF til LMD tatt ut av den publiserte rapporten. 9. Økologisk produksjonsutvikling I det økologiske fruktdyrkingsmiljøet er det bred enighet om at støttetiltakene som er etablert med 50 % tilskudd til plantemateriell er viktige for å få opp produksjonen. Det er gitt midler til fruktlagrene for å styrke deres arbeid. Det jobbes med utvikling av nye sorter. Aktivitet knyttet til foregangsregionen for økologisk frukt Hordaland og Sogn og Fjordane er viktige. Videre skjer det en del forskning og erfaringsoppbygging på alternative plantevernmidler. Både når det gjelder biologisk plantevern, og redskaps -og dyrkingsutvikling ser en flere eksempler på at konvensjonelle dyrkere benytter kunnskap fra de økologiske dyrkerne. Dermed framstår næringen med en spydspiss funksjon som igjen har vært et sentralt argument fra LMD for støtten til økologisk drift. En satsing på økologisk epledyrking i Østfold skaper forventinger om større bredde og større produksjon framover. Som i vurderingen SLF har gjort om at lønnsomheten for konvensjonelle grønnsaksprodusenter er avgjørende for videre vekst innen frukt og grønt, gjelder dette i sterk grad innen økologisk dyrking. Selv om produsentene normalt kan ta ut en høyere pris i markedet har avlingsstørrelsen vært en vesentligutfordring. Rådet som blir gitt til dyrkerne innen økologisk fruktdyrking er nå å øke tettheten i plantingen av nye trær ved eple og plommeproduksjonen slik at lønnsomheten per areal kan økes. Videre er utskifting av gamle trær viktig. Handlingsplan for å møte flaskehalser innen økologisk frukt og grønt Oikos juli 2012 Side 12

13 For økologiske jordbær og bringebær er erfaringene at en må ha samarbeidsparter som vil omsette bærene for å kunne starte en større produksjon. Flere har gitt opp innen dette feltet fordi varene ikke har kommet ut til forbrukerne. Her bør de beste dagligvarebutikkene ta en rolle i å kunne ta imot økologiske produkter gjennom sesongen og at det en på den måten kan arbeide opp et marked som kan bli større etter hvert. Det vil sannsynlig være til hjelp om også kundene finner økologiske produkter i butikkene utenom norsk sesong. Innen økologisk rotfrukt - og grønnsaksdyrking har det skjedd en strukturendring til færre og større produsenter. Dette er noe blant andre Bama har sett som nødvendig for å sikre volum, logistikk og kvalitet. Arbeidet til foregangsfylket for økologisk grønt, Vestfold, er viktig for å utvikle næringen framover. Det er imidlertid en utfordring for næringen at også store økologiske grønnsaksprodusenter sliter med å få en tilfredsstillende omsetning og inntjening, og legger ned produksjonen. Framover er det viktig med storkjøkkenavtaler som sikrer faste leveranser, volum og bidrar til å skape en lenger sesong for norske produkter. 10. Forbrukerholdninger Hvorfor økologisk? Topp 5 grunner Her ser vi at helse og smak er viktigere grunner for å handle økologisk enn miljø. Handlingsplan for å møte flaskehalser innen økologisk frukt og grønt Oikos juli 2012 Side 13

14 Egenskaper - Resultater 2011 Forbrukerne er her mer villig til å betale mer for produkter som skårer høyt på smak og som en mener gir bedre helse. Miljøvern kommer også her litt lengre ned på listen. Vureringen her er at når forbrukere blir spurt om hvilket produkt de gjerne kunne ha kjøpt i tillegg til det de har handlet, kommer økologiske grønnsaker opp øverst og frukt som nummer 3. Dette viser et potensiale for vekst i omsetningen Utdrag over av 2011 rapporten fra Økobarometeret. Handlingsplan for å møte flaskehalser innen økologisk frukt og grønt Oikos juli 2012 Side 14

15 11. Prisvurderinger Oikos Økologisk Norge gjennomfører jevnlig pristester på økologiske varer, og har særlig fokusert på prisforskjellene mellom økologiske og konvensjonell mat. I vår pristest i mai 2012 kom det frem at en av tre varer koster det samme eller mindre enn de ikke-økologiske alternativene i samme butikk. En tredjedel av varene vi testet var inntil 20 % dyrere, en akseptabel merpris for økologiske mat, og en tredjedel av varere var mer enn 20 % dyrere enn det konvensjonelle alternativ. Testen viste det mest fornuftige prisbildet vi har sett hittil. Tidligere år har det vært store varianser og mange varer med svært høy merpris. Prisforskjell på økologiske varer Lavere pris Lik pris Intill 20% dyrere Over 20 % dyrere Graf: Prisforskjell på økologiske varer, mai 2012 Fra tidligere år har frukt og grønt ofte vært priset høyt i forhold til de ikke-økologiske alternativene. I år er resultatet motsatt. Vi testet tre varer i kategorien frukt og grønt, gjennomsnittlig prisforskjell var negativ for to av varene. Prisforskjeller i prosent, viser hvor mye økologisk vare er enn konvensjonell vare i samme butikk Rema ICA Coop Produkt 1000 Kiwi Meny Supermarked Rimi Prix Coop Mega Gj.snitt forskjell Gulrot -4 % -17 % -22 % Lik pris -15 % Eple 66 % -23 % -17 % -15 % -20 % -17 % -4 % Banan -25 % Lik pris Lik pris Lik pris 71 % 23 % Tabell: Prisforskjeller frukt og grønt mai 2012 Vi gjennomførte også en pristest i januar 2012, da særlig med tanke på å følge opp lavprisbutikkene. Rundt juletider hadde Rema 1000 reklamert med priskutt på økologiske varer i Oslo, og det utartet seg til noe som lignet en priskrig på økologiske varer. Denne testen var første gang vi så gjentatte negative prisforskjeller på økologisk mat. Særlig interessant var prisforskjellene i lavpriskjedene Rema 1000 og Kiwi, på de fire varene vi testet var den største prisforskjellen under 5 %. Handlingsplan for å møte flaskehalser innen økologisk frukt og grønt Oikos juli 2012 Side 15

16 Prisforskjeller i prosent mellom økologisk og konvensjonell frukt og grønt 20% 15% 10% 5% 0% -5% -10% -15% -20% Gulrot Potet Epler Banan Rema 1000 Kiwi Tabell: Prisforskjeller januar 2012 Til sammenligning var alle de økologiske varene i kategorien frukt og grønt vi testet i 2011 en gjennomsnittlig merpris på over 20 %. I 2011 fant vi også mange varer med en merpris på %, prisforskjeller vi mener er uakseptable om forbruket skal økes. Meieri Rema 1000 Kiwi Rimi Prix ICA Super Meny Mega Gjennomsnitt Gulrot 87 % 25 % 72 % 88 % 59 % 62 % 67 % Potet 41 % 48 % 81 % 63 % 43 % 42 % 45 % Cherrytomat -33 % 67 % 30 % 23 % 46 % 30 % Epler 18 % 5 % 80 % 25 % 11 % 67 % 28 % Banan 12 % 68 % 70 % 14 % 43 % 65 % 47 % Tabell: prisforskjeller økologisk frukt og grønt, 2011 Pristesten for 2010 viser noe lignende resultat som testen for Det er stor variasjon mellom prisen på økologisk og konvensjonell frukt og grønt. Frem til i år var det ikke uvanlig å finne prisforskjeller på over 100 %, slik tabellen her viser. Gjennomsnittlig prisforskjell i fullsoriments butikkervare Kroner Prosent Enhet Gulrot kr 7,20 42 % kg Potet kr 7,21 49 % kg Brokkoli kr 7,00 54 % stk Blomkål kr 4,00 31 % stk Kålrot kr 5,00 34 % stk Hodekål kr 2,00 34 % kg Cherrytomat kr 36,34 90 % kg Sitron kr 20,13 96 % kg Epler kr 3,43 14 % kg Appelsin kr 13, % kg Banan kr 3,75 29 % kg Tabell: prisforskjeller på økologisk frukt og grønt i Handlingsplan for å møte flaskehalser innen økologisk frukt og grønt Oikos juli 2012 Side 16

17 Prisvurdering Utviklingen i slutten av 2011 og i 2012 bærer preg av gunstige priser på økologisk frukt og grønt til forbrukerne. Dette sammen med bedre utvalg i lavpris butikker har bidratt til vekst. At veksten ikke er større skyldes at forbrukerne ikke lett endrer sine handlevaner og preferanser, mange tror økologisk er dyrt selv når det ikke er det, videre så har nok en del forbrukere sagt at de ikke kjøper økologisk på grunn av prisen men de begynner likevel ikke å kjøpet dette når prisen blir satt ned. Vår vurdering at at for å få opp salget videre er fortsatt liten prisdifferansen gunstig. For å få opp produksjonen i Norge er det viktig at produsentene sikres betaling som igjen vil føre til høyere pris på disse varene i norsk sesong. Hva er riktig prising av økologisk frukt og grønt? Det er flere innfallsvinkler for å kunne svare på dette. Det er lavpristilbud på økologisk frukt og grønt når det tilbys til samme eller lavere pris enn konvensjonelle produkter. Oikos mener det kan kalles rett pris lavpristilbud innen økologisk når prispåslaget kun er prosent over tilsvarende konvensjonelle produkter. Rema kjører i begynnelsen av 2012 en kampanje med % rabatt på økologiskmat, så her presenteres prisene i forhold til de prisene de selv har hatt tidligere. Coop svarte med lik pris på økologisk frukt og grønt, og Norges Gruppen satte ned sine priser. Dagligvarekjedene skal ha ros for å fremme økologisk frukt og grønt til lavere priser, vi ser at dette gir økt salg og forventer at det gir enda større salg om dette prisbildet blir videreført. Det er knyttet spenning til hva som skjer med handelen når prisdifferansen mellom økologisk og konvensjonelle varer øker igjen. 12. Markedsføringsvalg for økologisk frukt og grønt Økologisk frukt og grønt i liten grad blikk aktivt markedsført i Norge de siste årene. Unntaket er Coops likpriskampanje på økologisk frukt og grønt som kjøres i Videre om at god tilgang og god synlighet av produktene øker salget. Hva er de utløsende salgsargumentene? Intervjugruppens svar viser at det er ulike vurderinger på hva som vil være god markedsføring av økologisk frukt og grønt. Hvorfor velger mange å kjøpe økologiske gulrøtter, mens langt færre kjøper andre økologiske grønnsaker? Mange mener at økologisk gulrot ofte skårer høyt på smak i forhold til konvensjonelt dyrket gulrot, slik at dette kommer i tilegg til andre kjøpsargumenter som næringsinnhold og miljøfordeler med økologisk dyrking. Samtidig er distribusjon av gulrot til butikkene høy og holdbarheten er god i forhold til mange andre produkter. I forhold til potet som burde ha mye av de samme fordelene, blir det vist til at kvaliteten på økologisk poteter ikke har vært like jevn og god som på gulrot, men at den har kommet seg. Mange er enige i at markedsføring bør løfte det positive med økologisk dyrking og særlig miljøfordeler. Med miljøfordeler menes det særlig at det ikke brukes sprøytmidler eller industriell kunstgjødsel og at det er vekt på god agronomi gjennom vekstskifte og dyrkingsmetoder. Det er uenighet om hvor mye en bør peke på det negative ved konvensjonell dyrking og særlig er det en viss frykt at det skal gå ut over tilliten til landbruket generelt og slik gå utover omsetning av konvensjonelt dyrkede produkter. Fra forbrukerundersøkelser, som det årlige Økobarometeret, kommer det fram at det er helsefordeler og fraværet av sprøytemiddelrester og kunstige tilsettingsstoffer i økologisk mat som er kjøpsutløsende. Miljø og dyrevelferd kommer lengre ned på listen. Basert på dette vil det være en god markedsføringsstrategi å løfte helsegevinster til forbruker og at det ikke brukes kjemiske sprøytemidler og kunstgjødsel i økologisk produksjon. Fra andre Handlingsplan for å møte flaskehalser innen økologisk frukt og grønt Oikos juli 2012 Side 17

18 undersøkelser vet vi at miljøargumentet endrer i mindre grad folks handlemønster, en sier at en handler miljøvennlig når en blir spurt, men velger ofte ikke de mest miljøvennlige produktene i praksis. Det har blitt påvist at økologisk frukt og grønt ofte tar opp mer næringsstoffer i QLIF prosjektet og en rekke andre undersøkelser. Hvorvidt er det mulig å si at et produkt er sunnere, fordi det inneholder flere gunstige næringsstoffer som vitaminer og antioksidanter og færre uønskete som sprøytmiddelrester, er det uenighet om. Terskelen for å kunne dokumentere at noe er sunnere enn annet er svært høy og krever kostbare og omfattende undersøkelser. En løsning på dette er å overlate til forbrukerne å avgjøre om produkter som har slike egenskaper er gunstigere og sunnere for dem. Men da må de aktivt få informasjonen om disse fordelene ved økologiske produkter, det skjer det lite av i dag og kan være en viktig forklaring på at salget ikke er større. 13. Status for all frukt- og grønt omsetning i Norge Fra Totaloversikten Frukt og grønnsaker Nielsen, OFG, FGS og SLF. Det er interessant at utviklingen av økologisk mat ofte følger utviklingstrekk vi finner på omsetning av frukt og grønt generelt. Det er grunn til å merke seg at potetsalget står for halvparten av verdien av grønnsaksalget. Sentralaktører innen markedsføring av frukt og grønt i Norge er Opplyningskontoret for frukt og grønt med nettstedet De har så langt i liten grad bidratt med spesiell informasjon om økologisk produkter eller økologisk produksjon. Matmerk har i en del år hatt ansvaret for generell økologisk informasjon i Norge, men har ikke spesielt løftet økologisk frukt og grønt. I tillegg er Bama store sammen med Gartnerhallen, og dagligvarekjedene som for eksempel Coop med Nordgrønt, ICA, Rema og Bunnpris. 14. Felles flaskehalser innen omsetning av frukt- og grønt En del av utfordringene for økologisk frukt og grønt, er generelle problemer som gjelder mange norske produsenter av frukt og grønt. Flaskehalsene under er ikke sortert etter viktighet. 1) Forbrukeroppfatning om at frukt og grønt er ikke en prioritert dagligvare, noe man så i forbindelse med forrige finanskrise hvor omsetningen på området falt, men omsetningen av snacks og søtsaker økte. 2) Norsk matvaner som kjennetegnes ved lite grønnsaker og frukt til frokost, lunsj og ved nistemat, og videre at frukt særlig benyttes i helgene og mindre i uken. 3) Befolkningsdeling. De med høyre utdannelse og bedre økonomi kjøper mer frukt og grønt enn de med lavere utdanning og svakere økonomi. 4) Svak produsentorganisering i forhold til landbruket for øvrig. Handlingsplan for å møte flaskehalser innen økologisk frukt og grønt Oikos juli 2012 Side 18

19 5) Ingen sterke samvirkebedrifter som er eid av frukt og grønt produsentene slik vi finner det innen kjøtt og melk. 6) Utfordring i forhold til avtaler. Det er en del svakheter med noen avtaler mellom produsenter, grossister og dagligvarehandelen som ikke ser ut til å ikke være forpliktende nok til å fremme stabil produksjon eller bidra til at en virksomhet kan få nødvendig tilgang til krediter fra sin bank. 7) Stor risiko for produsentene og lite langsiktighet. Sårbare for svingninger i markedet, produsenten tar svært mye av risikoen. 8) Sårbare når det gjelder produksjonsvolum og tilfredsstillende kvalitet. Det er høye krav, en del produkter blir ikke anvendt. 9) Markedsføring. OFG disponerer vesentlig mindre midler enn opplysningskontorene for kjøtt. 10) Mye oppmerksomhet særlig på grunn av vektlegging på lavprisbutikker, at frukt og grønt skal være billig, og mindre på kvalitet og smak. 11) Konkurranse med import i forhold til prisnivå. 12) Logistikk for å få frem varene tidsnok og billig nok til der markedet er. Norge er et langstrakt og kronglete land, og det kan ofte være lettere å få en varer fra utlandet enn å få det fraktet til forsvarlig pris i Norge. 13) For småskalaprodusenter er det vanskelig å finne markeder som tar sesongprodukter i små kvanta. Transportkostnader blir fort relativt store. 14) For store produsenter er det vanskelig å tilfredsstille produksjonsvolum, markedskrav og behov i ulike butikkjeder. De blir fort helt avhengig av en grossist og en dagligvarekjede. 15) Turnover, særlig på frukt- og grøntavdelingene i dagligvarebutikkene, fører til skiftende kvalitet på produktene og vareutvalg. 15. Generelle positive trekk 1) Frukt, men også noe grønt, benyttes i større grad ved arbeidsplasser, kurs og møter enn for noen år siden. Her har det skjedd en gledelig utvikling og usunne wienerbrød har tapt. 2) Innvandrermiljøer har ført til større utvalg av grønnsaker og frukter, og har også bidratt til flere rene frukt- og grøntutsalg. 3) Mer oppmerksomhet rundt positive matrender som Raw food, superfood, smoothies. 4) Bedre tilgang til salater i butikker, men også i noen kiosker og bensinstasjoner 5) Dagligvarekjedene konkurrerer om å ha gode frukt- og grøntavdelinger 6) Generelt har nivået på frukt- og grøntavdelingen i butikkene blitt bedret de senere årene, også lagring og transport har blitt bedre. 7) Kunnskap om frukt og grønt har økt i hele verdikjeden gjennom en rekke år og hos forbrukerne, som igjen har blitt mer kravstore. 8) Skolefruktordningen er videreført og fører til at mange unge får mer frukt og grønt enn de ellers ville ha fått. 16. Positive utviklingstrekk innen økologisk omsetning 1) Bama opplyste at de har hatt god vekst i salget av økologiske produkter, og i inneværende år (2011) har volumet økt med over 15 prosent. De hadde også en økning på 20 prosent når det gjaldt omsetning av økologisk potet i 2010 sammenlignet med Fallet fra 2008 til 2009 var likevel vesentlig større. Handlingsplan for å møte flaskehalser innen økologisk frukt og grønt Oikos juli 2012 Side 19

20 2) Norges største dyrker av økologisk agurk, Bjarne Myrhaug, opplyste til Oikos at han har solgt vesentlig mer økologisk agurk i 2010 enn i 2009 og at tross visse produksjonsproblemer deler av 2011, blir den samla omsting nær den i ) Økologisk gulrot selger fortsatt godt, og er vinneren innen økologisk frukt og grønt. 4) Det er økning i norsk økologisk epleproduksjon, særlig i Sogn der mye av dette går til fruktpressa til Balholm. På to år er arealet doblet for økologisk frukt i Sogn, sier Åge Eitungjerde, deleier og daglig leder, Balholm AS. 5) Produksjonen av økologisk plomme har kommet bra i gang bl.a. i Hardanger og kan bli et produkt som øker i markedet året som framover. 6) Coop har hatt en formidabel vekst i 2009 på økologiske urteplanter, i de fleste områder av landet selger de kun disse. De valgte som første, og så langt eneste butikkjede, å gjøre hele sortimentet økologisk. Dette er hovedgrunnen til Coops omsetningsvekst innen økologisk frukt og grønt i ) Norske økologiske epler går lett ut i markedet. Generelt for alle økologisk epler er at de selger fortsatt en del, og det samme gjør importert Fairtrade- og økologisk banan 8) Flere storkjøkkenavtaler vil gi økt økologisk volum bl.a. med leveringer til forsvaret i Midt-Norge og St. Olavs hospital i Trondheim. Choice-kjeden har også stor økologisk omsetning. 9) Et mål er å produsere økologiske kvalitetsgrønnsaker på 15 prosent av grønnsaksarealet i Vestfold, Buskerud, Telemark og Østfold innen ) Noen Økoløft-kommuner jobber med å øke markedet/bruken av økologiske grønnsaker og frukter i barnehager, SFO og andre offentlige institusjoner. 11) Offentlige innkjøp av økologisk frukt og grønt, kan vokse som resultat av arbeid med og gjennom Difi (Direktoratet for offentlige innkjøp). Difi har klargjort at det offentlige kan stille krav om økologiske andel ved sine anbud som et av miljøkravene ved innkjøp. Denne avklaringen kan føre til stor økning i økologiske innkjøp framover. 12) Når det gjelder volumprodukter ser det ut som poteter nå er tilbake i et større volum som lett vil føre til at disse også kan selges i flere lavprisbutikker og ikke bare i fullsortimentsbutikker. 13) I en del fullsortimentsbutikker finner en oftere flere økologiske produkter fast enn for noen år siden, det gjelder for eksempel paprika, løk, kålrot og brokkoli. Det samme med tomat og agurk. På fruktsiden finner en oftere kiwi og klementiner. 14) Når det gjelder tørket frukt, er særlig økologiske rosiner utbredt. En del har tørket aprikos og fikener. Når det gjelder ingredienser til den nye norske nasjonalretten, tacomiddag, finner en økologisk mais på boks, tomater, sauser og tilbehør. Velger folk økologisk her, vil det gi økt omsetning. 15) Tilgang til økologisk pressede epler og eplemost har økt mange steder. Balholm er ute med sine drikker mange steder i landet. 16) På juice siden har utvalget økt i ) Trender som Raw Food, Superfood og slow food bidrar til økt omsetning av økologisk frukt og grønt, ikke minst innen helsekostsektoren. 18) Dagligvarekjeder som Rema 1000 fronter mer økologisk vareutvalg og lavere priser enn før, særlig i Oslo området. 19) Coop svarer på Remas økokampanje med 20 nye økoprodukter i 2012, pristilbud til medlemmer og økologisk frukt og grønt til samme pris som konvensjonelle varer. Dette alene vil løfte den økologiske omsetningen av økologisk frukt og grønt i Negative utviklingstrekk 1) Overgang til lavpris. Mer fokus på billige produkter og lavpris hos norske forbrukere fører til at de velger å handle oftere i lavprisbutikker med lite økologisk vareutvalg. 2) Strukturendring de siste fire årene. Oppgangen på omsetningen av økologisk har ført til at en rekke mindre produsenter, som for eksempel i Trøndelag, ikke lenger får Handlingsplan for å møte flaskehalser innen økologisk frukt og grønt Oikos juli 2012 Side 20

21 leveringsavtaler med butikker/butikkjeder og Bama/Coop/ICA går til større produsenter som ofte også dyrker konvensjonelt. Dette hever de gir stordriftsfordeler, samt mer jevn kvalitet på pakking og levering. En rekke mindre produsenter som har vært dedikert til økologisk produksjon har fått mindre omsetning og noen har gitt opp. 3) En rekke produsenter inne økologiske grønnsaker og tomat har i 2009 og 2010 måtte redusere sitt volum fordi varene ikke kommer ut i markedet. Noen produsenter har gitt opp, andre kan relativt raskt komme tilbake når volumet i markedet blir større. Dette kan kalles strukturendring nr. 2, ettersom en del av disse har lagt opp til stor produksjon og ikke primært dekker et lokalt marked. 4) Periodevis har det vært problem ved at Bama og andre større innkjøpere i norsk sesong har kjøpt inn økologisk grønt fra utlandet på grunn av pris og mer stabil levering. Norske produsenter har derfor blitt sittende inne med sine produkter, som de da har måtte selge som konvensjonelle og dermed med økonomisk tap. 5) Relativt nye økologiske produkter som jordbær har i liten grad kommet ut i markedet. Verken jordbær eller bringebær har klart å komme inn med noe volum i dagligvarebutikkene, og den største produsenten Simon Myhrene har nå gitt opp etter tre års satsing. I Agder var det en satsing i 2011, men produksjonsproblemer gjorde at dette ikke var vellykket. Bringebærprosjekt i Tingvoll fikk også problemer med å få bærene ut i markedet og virksomheten kuttes ned for ) Når det gjelder økologiske bananer, som tidligere har vært veldig tilgjengelig og et produkt med godt salg, har det oppstått to utfordringer. Den ene er at First Pricebananer har kommet i egne plastposer lignende den økologiske, og også ofte fortrengt de økologiske bananene i hyllene. Videre har en del bananer vært merket Rain Forest Alliance som mange forbrukere sikkert har forvekslet med at de også var økologiske. 18. De ulike vekstenes potensialer Størst vekstpotensial ut fra volumsvurdering og primært norsk produsert: Gulrot Her er det god tillit til produktet i markedet, noe som bør gi grunnlag for ny vekst. Anerkjennelse til produsent fra Bama et eksempel på viktigheten av dette. Norske produkter store deler av året. Gode lagringsmuligheter, god eksponering i butikk og positivt utslag på smakstester. I noen land, bl.a. Tyskland kjører enkelte butikkkjeder kun økologiske gulrot. Noe for Norge? Epler og plommer - Her kan norsk produksjonen økes vesentlig og en god del er på gang. Videre vil importerte produkter kunne nå flere og egne seg også i lavprisbutikker på grunn av stort volum og lang holdbarhet. Poter Kvalitetsforbedring og økt salg det siste året, bør gi grunnlag for bra vekst framover. Urter Coop lykkes med hel-økologisk serie med ferske urter. Det bør være mulig at andre følger etter, noe som vil gi stor volumvekst. Det er et problem at Bama/Gartnerhallen ikke vil satse på hel-økologisk varekjede, men burde kunne gjøre det for Meny, Ultra, Jacobs. Det er alt gjennomført dyrkingsprosjekter, men en mangler omsetning i markedet. Salater Godt utgangspunkt for rapidsalat og hjertesalater. Bra utgangspunkt for lavprissatsing med butikkenes egne økobrands, f.eks. Go Eco. Bladsalat, f.eks. hodesalat, rucola, endive (bitter), crispisalat og feltsalat, egner seg for dyrking i Norge. Bitter smak på noen produkter kan være utfordring for norsk smak. Få folk til å smake flere typer salat, ikke bare isberg. Handlingsplan for å møte flaskehalser innen økologisk frukt og grønt Oikos juli 2012 Side 21

22 Kål Brokkoli og blomkål egner seg godt for økologisk produksjon i Norge. Hodekål, spisskål og rosenkål er godt etablert for konvensjonell dyrkning, sliter litt mer innen økologisk. Potensial for foredling; importert økologisk surkål selger allerede mye i helsekostbutikker. Tomat økende volum av tomat samlet, samt mer og mer differensierte produkter i Norge. Bør gi god plass for økologisk dyrkning av både vanlig tomat og cherrytomat. Agurk et volumprodukt i Norge i dag. Produksjonmessig fungerer det godt ettersom økologiske dyrkingsmetoder er godt utviklet. Stort potensial på grunn av fornybar energi ved veksthus/drivhus-produksjon og lysforhold i deler av Norge. På sikt kan økologisk veksthusproduksjon av agurk bli dominerende. Løk Gul løk (Kepa) har størst potensialet og egner seg godt for økologisk dyrking i Norge. Moderat vekstpotensial - ut fra volumsvurdering og primært norsk produsert: Kålrot Det dyrkes allerede en del økologisk kålrot i dag. Fullt mulig å få inn I lavprisbutikker, men da med mindre prisforskjell enn i dag. Problem at konvensjonell kålrot ofte selges subsidiert særlig mot jul og dermed blir prisdifferansen til økologisk ekstra stor. Rødbeter kan fint dyrkes økologisk i Norge, evt. til sylting. Det er et potensiale for foredling av rødbete, f.eks. sylta rødbeter og rødbetsalat. Asiasalater stor gruppe med stort potensial i norsk klima. Pak choy er allerede etablert hos kjedene, men ikke økologisk. Tåler kulde og kan høstes ut i desember. Økende trend ettersom nordmenn lager mer og mer asiatisk mat. Andre rotgrønnsaker pastinakk, persillerot, knollselleri etc. er generelt på vei ut av kostholdet, men spesialsorter som fargede gulrøtter, polkabeter og en variasjon neper er på vei inn på restaurantene. Kun mulig å få tak i på Bondens marked i sesong eller direkte fra produsentene. Jordskokk ny renessanse. Lett å dyrke, god pris, men foreløpig et lite marked. Forbrukerne er late i forhold til å bearbeide produktet til mat. Mye skall og kronglete å skrelle. Derfor er det viktig å oppmuntre til gode metoder til å bearbeide dem på. Løk andre sorter som rødløk, hvitløk, sjalottløk, purre og vårløk. Vanskeligere agronomisk, men mulig. Squash ikke vanskelig å legge om hele linjen til økologisk. ICA har allerede gjort det hos Huseby i Lier. Gresskar ulike sorter. Hele linjen kan legges om til økologisk. Trenger kun gjødsling og har lang veksttid. Salg og bruk avhengig av informasjon og opplæring om hvordan gresskar kan brukes. Uvant for nordmenn. Andre sorter med moderat vekst potensial: Nepe, Reddik, Spinat (unntak industrispinat) og Erter, håndplukking krevende (unntak industri) Vanskelig vekstpotensial ut fra volumsvurdering og primært norsk produsert: Jordbær og bringebær stadig produsenter som prøver, men neppe stort volum på en del år. Frosne bær kan være et bi-marked. Sukkemais og sukkererter (arbeidskrevende å plukke) Pærer, ofte vanskelig og liten produksjon i Norge Handlingsplan for å møte flaskehalser innen økologisk frukt og grønt Oikos juli 2012 Side 22

23 Presset/tørket frukt mulig mot frokostblandinger og foredlede produkter som syltetøy etc. Neppe smart på kort sikt. I Norge bør vi satse på ferske produkter. Det har med konkurransesituasjonen i forhold til andre land å gjør.vi kan ikke konkurrere på pris. d. Annet - Omsetningspotensial for importert økologisk frukt og grønt som ikke dyrkes i Norge: Størst omsetningspotensial banan, appelsin, sitron, klementin, druer, nøtter og mandler, og kiwi. Mindre omsetningspotensial lime, mango, ananas, avokado tørkede frukter Minst omsetningspotensial fersken, eksotiske frukter og bær og frukter med lavt volum. 19. Kundegrupper I Danmark har en ofte operert med to prioriterte målgrupper innen økologisk markedsføring. Det er de verdi-, miljø- og økobevisste som fast handler økologisk, og så kommer livsnyterne som jakter på de gode smaksoppelesene. De prioriterer ikke å markedsføre mot de kundene som primært er opptatt av lavpris eller er likegyldige til helse/sunnhet/miljø. I Norge har det vært særlig fokus på at primærgruppen er kvinner med høyere utdanning og barn boende hjemme. Samtidig er lite av informasjonstiltakene rettet spesielt mot disse. Miljøargumentet slår mindre ut på handelen i Norge enn Sverige. I Norge er det mer egen helse og velvære som slår ut. Interessant er det at kunder som handler mye økologisk i snitt, handler for mye mer enn andre i følge tall fra det årlige økobarometeret. 20. Sentrale aktørers rolle innen økologisk frukt og grønt a) Markeder Fullsortimentsbutikker gradvis vekst er mulig, særlig ved at produktene blir synliggjort i flere butikker og at utvalget er bedre. Lavprisbutikker - satsting på noen fast produkter, i tillegg til gulrot, kan gi stor samlet volumvekst. Storkjøkken både offentlige instanser som Forsvaret, sykehus, eldreomsorg og kantiner, og private aktører som hoteller og kantiner. Om disse store kundene setter økologisk frukt og grønt på menyen, vil det ha stor effekt. Forsvaret og St. Olavs hospital er gode eksempler på dette. Skolefrukt bør bli økologisk. Det vil kunne bidra til større vekst. Minstekravet bør i det minste møte regjeringens krav om 15 prosent økologisk, og at det knyttes informasjonsmateriell til skolene om økologisk produksjon. Totalt brukes det over 200 mill. i året på skolefruktordningen i Norge. b) Leverandører/Grossister Bama med Gartnerhallen Viktige og store. Leverer både til Norgesgruppen, Rema 1000, storhusholdning og til helsekost. Norgesgruppen kjører mange av produktene i sin nye økoserie Go Eco. Coop med Nordgønt Coop har stort fokus på økologisk mat. Egne økologisk urter. Ica Grønt Har eget label, I love Eco, i Ica-butikkene. Bunnpris etabler egne innkjøp på frukt og grønt, har så langt lite tilbud av økologisk. Satsingen som både Coop, ICA og Norgesgruppen gjør på egne økologiske merkvarer har bidratt til større synlighet av økologisek produkter og noe lavere priser og dels større varetilbud. Dette har gått på bekostning av andre merker/produsenter. Gruppen bak Handlingsplan for å møte flaskehalser innen økologisk frukt og grønt Oikos juli 2012 Side 23