Fra skrot til skatt PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR

Transkript

1 Utarbeidet av Klosteret barnehage, Bergen PROSJEKTTITTEL Fra skrot til skatt FORANKRING I RAMMEPLANEN Vårt mål har hele tiden vært å finne de beste måtene å involvere barna og hele personalet på. Vi vil at både den snart skoleklare seksåringen og den lille ettåringen med sine omsorgsbehov for nærhet og hvile, skal føle på kropp og sjel at de er med på en kunstreise sammen i barnehagen. Dannelsesbegrepet er også tilstedeværende i vår tanke om hva vi ønsker at barna skal tilføres: Det å se kunstverk, å danne seg egen oppfatning av hva en liker, hva en syns er vakkert, hva som gir nye tanker, og hva som kan vekke til live eksistensielle funderinger, tenker vi er viktige momenter i en dannelsesreise. Å ta valg, komme med forslag i prosjektet, og å kunne se egne ideer bli til spennende skulpturer forsterker også barnas medvirkning og danning. Med bakgrunn i Rammeplanen og dens understreking av viktigheten av barns medvirkning, har det vært et mål for oss at barna hele tiden er med og former prosjektet. Den tverrfaglige måten å jobbe på gir også stort rom til de forskjellige fagområdene i Rammeplanen. BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR Klosteret barnehage har vært tilknyttet ordningen Den kulturelle bæremeisen (DKB) siden oppstarten i Vi har i alle år før dette hatt en tydelig kunst- og kulturprofil i barnehagen vår, men har ikke hatt like omfattende prosjektarbeid som de siste fem årene. Våre mål med ethvert DKBprosjekt vi starter med er: Klosteret barnehage skal jobbe videre med modeller for prosjektarbeid i kunst og kulturfag som kan videreføres til nye prosjekter i barnehagen. Barna skal få nye kunstopplevelser og bli oppmuntret og inspirert til å ta i bruk flere av sine kreative sider. Personalet skal tilføres ny kompetanse innenfor kunstfagene. Barnehagen består av to hus, og det pedagogiske tilbudet i barnehagen bærer preg av begge husenes beliggenhet. Våre barn opplever byen på samme måte som barn på landet opplever det å vokse opp på landet. Vi blir preget av hvor vi bor. Barna i Bergen sentrum opplever at sin gode barndom er knyttet til gater og smau, klatretreet i barnehagen og i parken, teater, kino, lekeplassen, Beffen og museene. I barnehagen har vi fire avdelinger, én i Kalmargaten (18 barn) og tre på Klosteret (40 barn). To av avdelingene er for barn i alderen 3 6 år (Kalmargaten og Klostergaten). Og to avdelinger er for barn i alderen 0 3 år (Knøsesmauet og Strangehagen). Til sammen er det 58 barn i alderen 0 til 6 år. Vi har én styrer, fire pedagogiske ledere, syv assistenter og en fagarbeider. To av de ansatte er menn. Inneværende år har vi også hatt ansatt en støttepedagog og en spesialpedagog. Som alle andre kommunale barnehager i Bergen er vi inne i en tid med stramt budsjett - noe som merkes på den daglige økonomien. Likevel har vi valgt å satse på å gi barna et godt tilbud med tanke på DKB. Kulturbilletten hjelper i så måte, slik at vi slipper utlegg ved evt. bussturer ut av sentrum. Vi har hittil 1

2 kunnet prioritere teaterbesøk, konserter og annet som koster penger. Fra DKB ble vi tildelt kr.8.500,-. Hele beløpet ble brukt til honorar til kunstner - i tillegg har vi brukt midler fra Barnehageprisen som til sammen var kr ,-. Det resterende er fra barnehagens driftsbudsjett. Honoraret til kunstner beløp seg på til sammen kr ,-. Barnehagen brukte i tillegg penger til materiale på kr. 1500,-. Sluttsummen ble da: kr ,-. Klosteret barnehage vant Barnehageprisen i 2010 for prosjektet "Jeg". Det var selvsagt en stor ære for oss i barnehagen å få denne prisen. Det ga oss inspirasjon til å gå på med nytt mot i forhold til nytt prosjekt, og vi fikk ny selvtillit og tro på at måten vi jobber på er riktig: Vi har i alle år vært veldig prosessorienterte i vår tilnærming til enhver aktivitet i barnehagen. I løpet av årene som DKB-barnehage har vi fått mer fokus på produktet også - uten å gi slipp på den viktige prosessen personalet og barna er i. DKB gir gode rammeverk å jobbe innenfor, og en god struktur på arbeidet. DKB-prosjektene sees i sammenheng med det å være en lærende organisasjon: Å få med hele personalgruppen til å dra i samme retning, at ideer og praktisk arbeid skal bli hørt og sett fra alle. Å ha en felles entusiasme, men også ha rom for at noen er mer med enn andre. Vi har fått erfaring og blitt gode på det å skrive søknader til prosjekt. Vi har skriftlige krav underveis i prosjektene våre: Logger fra alle avdelingene hver uke som sendes til styrer; der det viktige er å få skrevet ned de små øyeblikkene med barna. Gullkornene, tanker vi får underveis, valg vi tar osv. Vi er i en prosess, og noen ganger kan det være at det ikke er like tydelig hvor vi er på vei, men å våge å slippe seg utfor, og ha tro på at de "silkefallskjermene" vi alle har på oss skal holde oss svevende, er en viktig forutsetning for at vi kommer oss i mål. Prosjektgruppen ble ledet av styrer i år som i fjor. Alle avdelingene har vært med, og vi har hatt møter hver uke i ledergruppen der DKB-prosjektets fremgang, loggbøkene og videre planlegging har vært på agendaen. Å jobbe med kunstfagene kan gjøres på flere måter. Vår tilnærming er som oftest en inspirasjon eller kunstopplevelse som kommer fra de voksne. Det er slik vi alltid har jobbet: Bruk av Kunstmuseer, oppsøke etablerte kunstverk osv. for å gi barna en forståelse av uttrykkene, og som en slags danning innenfor kunstfeltet. Det å gjenkjenne kunstverk, få en form for aha-opplevelse og erkjenne at der er uttrykksmåter som noen ganger kan ligge utenfor vår oppfatning av det vakre eller estetiske. Det åpner opp for uante muligheter, og gir barna tilgang til et nytt språk I det videre arbeidet sammen med barna er medbestemmelsen og medvirkningen veldig sentral. BAKGRUNN FOR PROSJEKTET Årets prosjekt hadde også denne innfallsvinkelen: Etter prisen i fjor, og prosjektet Jeg tenkte vi at vi på et eller annet vis måtte videreføre det filosofiske aspektet ved prosjektet, og også fortsette med de gode arbeidsmetodene våre: Jeg tok utgangspunkt i det nære, det noen ganger navlebeskuende, og den lille verden. Men Jeg" beveger seg også i en større sammenheng: Vi påvirkes av samfunnet rundt oss, og ikke minst vil omgivelsen rundt oss bli påvirket av oss. Alle de kommunale barnehagene i Bergen skal bli Grønt Flagg Sertifisert: Kunne vi koble de to prosjektene våre sammen? En bærekraftig utvikling er jo noe som angår meg 2

3 Ida Ekblad hadde en flott utstilling i Bergen kunsthall i september kalt "Poem Percussion". Hun bruker skrapjern og skrot i sin utforming av kunstobjekter - hun finner ofte skrap og skrot i det samme området hvor hun jobber med en utstilling: " Selve letingen og hendelsesforløpet som leder frem til skulpturene gjør dem like mye til prosessbaserte kunstverk som formale objekter."(bergen kunsthall 2010) Vi ble inspirert av denne utstillingen, og ble i personalgruppen enige om å bli tingletere sammen med barna. Prosjektet fikk navnet "Fra skrot til skatt". GJENNOMFØRING AV PROSJEKTET Vi satt i gang med prosjektet i oktober. I samlinger med barna, ble det filosofert rundt tema skrot: Hva vi kaster fra oss, hvor blir skrotet av, kan noe brukes om igjen? osv. Barna viste stor interesse og engasjement. På den ene småbarnsavdelingen ble samtaler med barna tatt opp på video, og dette ble en del av dokumentasjonen av prosjektet. Skikkelige tingletere må ha poser til å legge skattene sine i, og på to av avdelingene ble barna oppfordret til å komme med avlagte klær og andre tekstiler slik at de kunne sy skatteposer av dem. De eldste var med på å sy selv. Det var spennende å se igjen sine gamle bukser og skjorter i en ny sammenheng. Ut på utstillinger er alltid en viktig del av våre prosjekter, og i høst var vi ekstra heldige med noen av kunstnerne som besøkte Bergen: På Galleri 3,14 hadde koreanske Hyong-Sook Hong en utstilling kalt "Four columns and twelve windows". Hun hadde samlet gamle tekstiler fra hele verden, lagt de lagvis og sådd gressfrø oppå dem. Tilbake i barnehagen gjorde barna på en av småbarnsavdelingene det samme med egne tekstiler. I november fikk vi også med oss utstillingen BGO1 på Bergen kunstmuseum. Her fant vi også en del gjenstander som var gjenbrukt: Gamle telefoner, radioer og kassettspillere m.m. I Vestlandske Kunstindustrimuseum var der en utstilling kalt Smykkesirkus: Der små lekedyr var pyntet med smykker, glitter og stas. Denne ga også inspirasjon som senere viste seg i utsmykkingen av skulpturene våre. Inspirert av de forskjellige utstillingene hadde avdelingene verksteder i barnehagen: Gamle fjernkontroller o. l ble demontert, bruskorker ble limt på bilder o. a og kreativiteten blomstret. Før jul hadde vi delutstilling av skrotkunsten. Kunstnersamarbeid I januar begynte vi igjen et samarbeid med kunstner Anne Knutsen. Sammen med Anne ble vi enige om at vi ville jobbe med utrykket skulptur. Prosjektet fikk en tilleggstittel: "Fra skrot til skatt til skulptur". Barna gikk på skulpturvandringer i byen, de eldste googlet skulpturer og statuer på nettet, og fant mange inspirerende bilder. Det ble lekt mye statueleker i dramatimene, og det ble laget mange små statuer som ble utstilt. Vi fikk også i oppdrag av Anne å sortere "skattene" våre: Som herbarier. De ble kategorisert i forhold til struktur, og i forhold til farger, størrelse og form. På en tur til Gjenbruksstasjonen fant Anne Steinar: En gjenglemt Sjiraff som hadde sett bedre dager. Steinar ble en videre inspirasjon i prosjektet. Anne tok ham med hjem, stelte ham og ga ham "mat". 3

4 I barnehagen hadde Anne samlinger med alle barna gruppevis. Samtalen og undring ble viktig her. Steinar var med i alle gruppene. Barna ble også oppfordret til å komme til barnehagen med egne gamle kosedyr - å klare å gi fra seg noe som har gitt både trøst og trygghet, ga gjenbrukstanken en egen dimensjon. Sammen med barna fant Anne ut at Steinar trengte en plass å være, og møbler til huset sitt. Kunne disse gjenstandene bli våre skulpturer? De ble enige om at de mest essensielle møblene en sjiraff trenger er: En seng - med tisselaken -, en stol, et badekar og en do - som måtte være blå - og selvsagt må en sjiraff ha et epletre i hagen sin. Skulpturene ble laget i samarbeid mellom Anne og barna: De ble laget i hønsenetting og gips, og deretter malt og dekorert slik som barna mente de burde se ut. Dekorasjonen var barnas egne "skatter" som de hadde samlet på i skatteposene sine. Noen av barna fikk komme til Annes atelier på Verftet og lage epletreet sammen med henne der. I løpet av hele prosjektperioden var Steinar med i barnehagen: Han engasjerte barna, og ble med på turer, og i flere av aktivitetene i hverdagen. Alt ble dokumentert, og det resultatet ble en fin bildebok fra Steinars tid sammen med barna i barnehagen. Samarbeidet med Anne Knutsen har igjen vært vellykket. Hun har en tilnærming til barna som viser at hun tar de på alvor, og hun lar de styre prosjektet i nye retninger uten å miste fokus på våre mål. Som samarbeidspartner med personalet er Anne spennende å jobbe med. Hun har en lekenhet og humor som treffer oss "barnehagefolk", samtidig som hun tilfører oss det "kunstneriske" - tankene og ideene som vi i barnehagen ikke evner å tenke helt ut. Å våge å være i prosess er noe vi har til felles. EVALUERING AV PROSJEKTET Vårt teorigrunnlag vil i år være mye likt det vi har basert oss på tidligere. Vi har som nevnt vært tilknyttet DKB siden oppstarten i 2006, og for hvert prosjekt vi har jobbet med har vi lært nye metoder, og fått nye innfallsvinkler til det å jobbe med kunstprosjekt sammen med barn, og det å samarbeide tett med kunstnere. Vi har lært mye nytt og nyttig, og vårt mål har hele tiden vært å finne de beste måtene å involvere barna og hele personalet på. Vi vil at både den snart skoleklare seksåringen og den lille ettåringen med sine omsorgsbehov for nærhet og hvile, skal føle på kropp og sjel at de er med på en kunstreise sammen i barnehagen. Dannelsesbegrepet er også tilstedeværende i vår tanke om hva vi ønsker at barna skal tilføres: Det å se kunstverk, å danne seg egen oppfatning av hva en liker, hva en syns er vakkert, hva som gir nye tanker, og hva som kan vekke til live eksistensielle funderinger, tenker vi er viktige momenter i en dannelsesreise. Å ta valg, komme med forslag i prosjektet, og å kunne se egne ideer bli til spennende skulpturer forsterker også barnas medvirkning og danning. Med bakgrunn i Rammeplanen og dens understreking av viktigheten av barns medvirkning, har det altså vært et mål for oss at barna hele tiden er med og former prosjektet. Vi har også med oss Berit Baes tanker om Barnet som subjekt, og hvordan nytt syn på barn ser de som aktive medskapere i egne læringsprosesser. Igjen mener vi at vi har klart å tenke både tverrfaglig og ta barnas medbestemmelse inn i 4

5 prosjektet vårt. Fra de voksnes perspektiv har tanken hele tiden vært å se de forskjellige mulighetene til tverrfaglighet Steinar og hans verden har gitt oss: Her har sortering og kategorisering gitt grunnlag for mange matematiske begreper, samtalene og filosoferingen har styrket både det språklige og barnas medvirkning i egen hverdag. Vi mener også at grunner til å ha lykkes har vært: Vi har tatt barna med helt tidlig i fasen på utstillinger for å finne ut hva de tenkte, så og filosofert rundt de forskjellige uttrykkene Vi har brukt tid på samtaler i samlingsstundene for å få kjennskap til barnas tanker Vi har tilpasset de forskjellige småprosjektene barnas alder og evner Steinars tilstedeværelse i barnas hverdag har gjort prosjektet synlig til enhver tid for barna og personalet. Samarbeidet med kunstner har igjen vært svært bra Rammeplan for barnehager sier: " Barnehagen må ta utgangspunkt i barns egne uttrykksmåter. Personalet må lytte og prøve å tolke deres kroppsspråk, og være observante i forhold til deres handlinger, estetiske uttrykk og etter hvert også deres verbale språk. Barnehagen må gi rom for ulike barns ulike perspektiv og vise respekt for deres intensjoner og opplevelsesverden." Den sier også: "Å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre eller skape noe felles, bidrar til samhørighet. Barn skaper sin egen kultur ut fra egne opplevelser. Gjennom rike erfaringer med kunst, kultur og estetikk vil barn få et mangfold av muligheter for sansing, opplevelse, eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning og kommunikasjon." Vi har en del av Reggio Emilia-tankegangen som vår teoretiske ballast: Vi ser på barnet som kompetent i utgangspunktet. Kunnskap er å støtte barnets egen utforsking. Barns læring skjer gjennom eget skapende arbeid. Barns allsidige utvikling av egne evner er målet. Et barn har hundre språk og de må få anledning til å ta flest mulig av dem i bruk. Det å la hundre språk, tanker, følelse, handling og intellekt fungere sammen er en forutsetning for allsidig personlighetsutvikling. Barns nysgjerrighet, fantasi, kreativitet er verdifulle drivkrefter som må tas på alvor. Nærværende voksne er en absolutt i vårt arbeid med barna i kreative prosesser. Nærvær og tilstedeværelse skaper et kreativt miljø. Anerkjennende voksne som "hele tiden må være nysgjerrige på alt det barna opplever, tenker og uttrykker" (Loris Malaguzzi - Reggio Emilia) - det er grunnpilaren i vårt arbeid med barna. Vår teoretiske forankring innenfor de pedagogiske retningene generelt, er preget av den anerkjennende pedagogikk (Berit Bae, Jannecke Rasmussen), og synet på barnet som et kompetent og sosialt vesen (Jesper Juul). Det lekende barnet og læring gjennom lek står også sterkt hos oss (Birgitta Knutsdotter Olofsson bl.a.). Hele personalgruppen har vært aktive og tilstedeværende i hele prosjektperioden. Tilbakemelding i vår evaluering av prosjektet har vært udelt positiv. Hele barnegruppen har vært involvert, og alle har bidratt med ideer og utforming av skulpturene. Her har igjen de aller yngste fått vist sine evner og uttrykk. Foreldrene ble tidlig i prosessen satt inn i våre planer og har underveis fått mye informasjon om prosjektets fremgang. De har også bidratt ved å samle "skrot" hjemme sammen med barna, og gitt tekstiler til skatteposene og avlagte kosedyr til skulpturene. Vi har hele 5

6 tiden fått mye positiv og entusiastisk tilbakemelding fra foreldrene. Loggbøkene fra de forskjellige avdelingene har vært en god indikator underveis på om vi var på rett vei, eller om prosjektet var inne i et feilspor. Det har også forpliktet alle de voksne - alles stemmer og meninger har her også vært viktige for å få prosjektet i havn. Og fra de forskjellige loggene har også de mange gullkornene vist at tverrfagligheten har vært til stede - også innenfor helsefagene har Steinar hatt sin misjon: den pulsen som preger barnehagen i den perioden vi jobber med DKBprosjekter. Vi våger å gi slipp på litt rutiner og det medfører ofte en annen tilstedeværelse og deltakelse fra de voksnes side. Det har også en overføringsverdi til andre områder i barnehagen. "Steinar har også vært med i lek sammen med barna og en gang gikk det litt for hardt for seg i leken, så da mistet stakkars Steinar det ene øret sitt (det var nok litt løst ). Da måtte vi selvsagt følge Steinar til legen for å få ordnet øret igjen. Vi laget til legekontor på avdelingen (i en samlingsstund) og barna var ivrige leger og sykepleiere. Vi fikk sammen sydd på øret til Steinar igjen. Et plaster måtte han også få (det hjelper alltid godt når en har skadet seg ). Og en halstablett fikk han også (for sikkerhets skyld ). Steinar fikk også være med da vi lagde stolen hans. Men når pynten skulle på var det noen av barna som foreslo at dette skulle være en overraskelse for Steinar. Derfor fikk han bind for øynene da barna pyntet. Men han kan jo høre hva vi sier! var det et av barna som kom på (Men, men han blir nok overrasket likevel, tenker vi ). Veien videre Vi vil fortsette å jobbe med kunstprosjekter i barnehagen, og mener vi har funnet en form som passer oss bra. Det å finne inspirasjon fra kunstgallerier, utstillinger eller etablerte kunstverk er vår modell som vi vil videreføre, og som vi mener gir oss en symbiose mellom de spontane barneuttrykk og dannelsen innenfor kunstens verden. Vi vil ta med oss den videre strukturen i prosjektarbeidet og 6