Møtereferat Regionråd

Transkript

1 Møtereferat Regionråd KONGSBERG KOMMUNE Grand Hotell Kl 10:00-14:00 Dato: Tilstede: Bjørn Sverre Birkeland, Bengt Halvard Odden, Dag Lislien, Eli Hovd Prestegården, Kari- Anne Sand, Oddvar Garaas, Torgeir Bakken, Jon Gjæver Pedersen Bjørn Tore Ødegården, Petter Lodden, Valgerd Svarstad Haugland og Annette Finnerud INNHOLD Sak 033/19: Godkjenning av møtereferat... 2 Sak 034/19: Innspill til strategiarbeidet... 2 Sak 035/19 Forslag til fremdrift omlegging til ny kommunelov... 8 Sak 036/19: Avtale Regionalpark Haldenkanalen - ettersendt Sak 037/19: Seriøsitetsbestemelser i offentlige kontrakter - Telemark og Oslomodellen Sak 038/19: Prosjekt Alle med Sak 039/19 Rapport- Fremtidig sammensetning og organsiering av regionrådet for Midt-Buskerud sak 40/19 Politisk aktivitet: E134 parsell Saggrenda- Elgsjø Eventuelt Det var presentasjon og omvisning på Responssenteret v/daglig leder Camilla Lobben før lunch. Fylkesmann Valgerd Svarstad Haugland informerte i møtet om nye fylkesmannsembetet Oslo og Viken. Presentasjon ligger vedlagt referatet. side 1

2 SAK 033/19: GODKJENNING AV MØTEREFERAT Saksbehandler: Annette Finnerud DOKUMENTER I SAKEN: Referat fra møte OPPLYSNINGER I SAKEN: Referatet er sendt ut til Regionrådets medlemmer, samt lagt ut på Kongsbergregionens nettside. DAGLIG LEDERS FORSLAG TIL KONKLUSJON: Regionrådet godkjenner møtereferatet fra REGIONRÅDETS KONKLUSJON: Regionrådet godkjenner møtereferatet fra SAK 034/19: INNSPILL TIL STRATEGIARBEIDET Saksbehandler: Annette Finnerud DOKUMENTER I SAKEN: Høringsinnspillene ligger på: OPPLYSNINGER I SAKEN: Strategien ligger ute til høring i tidsperioden 15. mai- 1. juli. I denne perioden er det gjennomført dialogmøter med oppvekstnettverket, helse og omsorgsnettverket, Fagforbundets koordineringsledd og Telemark fylkeskommune. Det er kalt inn til et eget skypemøte med ordførerne den 9. august. Strategien blir deretter behandlet i kommunestyrene i september. Alle høringsinnspill legges ut fortløpende på Kongsbergregionens hjemmeside. Alle kommunene har nå behandlet saken i sine formannskap. Oversikt kommunestyremøter i september: Kommunestyremøte Notodden Tinn Kongsberg Rollag Flesberg Nore og Uvdal Hjartdal Regionråd Dato side 2

3 NB: Oppsettet viser at for tre av kommunene vil endelig vedtak av ny strategi bli i kommunestyrer etter valget 9 september. Det betyr dessverre at vi ikke helt klarer å holde intensjonen kontinuitet i hvem som starter og avslutter strategiprosessen. Det ville likevel ikke vært praktisk mulig å behandles saken i kommunestyremøter før sommeren, da vi hadde oppstart av prosess i mars. Sammendrag av innspillene: Det har per kommet inn åtte innspill. Det er fra de sju kommunene, samt koordineringsleddet til Fagforbundet. Overordnet: Alle de sju kommunene gir sin tilslutning til forslaget til revidert strategi. Tinn kommune mener strategien (hoveddokumentet) er uttrykt på en oversiktlig og visuell god måte og at det er positivt med et tydelig skille mellom regionens arbeid med samfunnsutvikling og tjenesteutvikling. Også Rollag kommunen mener strategidokumentets utforming gir et raskt og oversiktlig bilde over strategien og satsningsområdene som skal ligge til grunn for det videre arbeidet i regionsamarbeidet. De støtter en todeling av fokusområder (samfunnsutvikling og tjenesteutvikling) i strategien som foreslått. Er vi store nok sammen? Tinn kommune mener at det må komme tydeligere fram om Kongsbergregionen er stor nok som den er, eller om den bør vokse. Flesberg kommune ønsker at flere kommuner slutter seg til Kongsbergregionen. Hjartdal kommune mener at om Kongsbergregionen skal utvides med nye medlemskommuner må det vektlegges en balanse mellom kommuner i Vestfold Telemark og kommuner i Viken for best mulig å få begge fylkeskommuner til å se verdien av regionens arbeid. Tinn kommune viser til at i bakgrunnsdokumentet blir det pekt på at regionreformen kan gi nye muligheter og at det er viktig å ha klare tanker om hva en vil. Strategien gir ikke svar på dette det bør den. Styringsdokumenter og organisering: Notodden og Kongsberg kommuner mener strategien må tydeliggjøres/operasjonaliseres gjennom handlings- og tiltaksplaner, med mål, strategier og føringer for regionens fremtidige innsatsområder og prioriteringer. side 3

4 Tinn kommune legger vekt på at bakgrunnsdokumentet sier noe om dagens organisering. Strategien skal peke framover og bør derfor si noe om framtidig organisering. Dette gjelder særlig representantskapets og sekretariatets roller. Hjartdal kommune legger vekt på at det må være en forbindelse mellom politisk råd og interkommunalt oppgavefellesskap som opprettholder dialog og medvirkning i retningsvalg og prioritering av oppgaver for politikerne. Hjartdal kommune mener også at representantskapet må formaliseres og fremstå som Kongsbergregionens høyeste organ, der man gjennom årlige representantskapsmøter vedtar nødvendige retningsvalg og andre strategiske spørsmål. Visjon Rollag kommune foreslår også å endre visjonen til Kongsbergregionene til Norges mest framtidsrettet og attraktiv bo og næringsregion som skaper regional og nasjonal merverdi. Dette begrunnes med at en visjonen bør være ambisiøs med ideologiske og verdimessige overtoner. Den bør skape et mentalt bilde av framtiden som utfordrer det bestående. Samtidig er det viktig at visjonen oppleves som realiserbar, skaper en tydelig retning basert på regionens unike fortrinn. «En attraktiv og synlig region som skaper verdier» kan oppleves som litt generell og lite ambisiøs. Som «Norges mest framtidsrettet og attraktiv bo og næringsregion» utrykker regionen en ambisjon om å ta en posisjon. Her har regionen en unik mulighet til å bygge på eksisterende fortrinn, som for eksempel teknologibyen Kongsberg, verdensarvstatus, nasjonalpark, bærekraftig reiseliv og offentlig tjenesteinnovasjon innen for eksempel helse og skole. Ved å stadfeste at det skal «skapes merverdi regionalt og nasjonalt» så viser vi til et mål om at regionsamarbeidet har som hensikt om å skape eksponentiell merverdi til alle medlemskommunene. Samtidig viser vi til en ambisjon om at regionen skal ha en viktig nasjonal rolle og bidra til utviklingen av Norge. Strategi for samfunnsutvikling: side 4

5 Rollag kommune påpeker at Kongsbergregionens strategi ( ) omfatter en tidsperiode hvor regionen og samfunnet generelt møter et radikalt paradigmeskiftet: (i) Automatisering og digitalisering vil påvirke samfunnsutviklingen og næringslivet i større grad; (ii) verden står framfor en klima- og natur utfordring av dimensjoner med Parisavtalen som trer i kraft med rapporteringsplikt etter 2023; og en forventet økning i urbanisering vil endre det geografiske bilde med fortetting rundt de største skandinaviske byene. Disse endringene vil ha betydelig påvirkning, ikke bare globalt men også nasjonalt innad i Norge. I tillegg er det grunn til å tro at regionreformen vil endre det politiske bilde og påvirkningsgraden til små kommuner. Kort fortalt er det naturlig å forvente at regionen vil stå framfor store endringer fram mot Strategidokumentet ( ) bør i denne sammenheng vurderes som Kongsbergregionens mulighet til å ta en posisjon regionalt mot Viken og nasjonalt for å skape et godt fundament for å utvikle regionen i tråd med tiden. Rollag kommune hadde følgende kommentarer og forslag til endringer: Rollag kommune foreslår at hovedsatsningsområde «Kunnskapsutvikling» endres til «Kunnskapsutvikling, innovasjon, automatisering og digitalisering». Begrunnelsen er at innovasjon og utvikling, automatisering og digitalisering blir viktige drivere for framtiden. Hvis regionen skal utvikle seg i tråd med tiden må dette stå høyt på agenda. Rollag kommune forslår også at hovedsatsningsområde «Enkeltprosjekter innen næringsutvikling og steds- og områdeutvikling» endres til «Fellesprosjektet innen næring-, sted og områdeutvikling som videreutvikler lokale og regionale fortrinn.». Dette begrunnes med at «enkeltprosjekter» kan oppleves som defensivt. Med «fellesprosjekter» stadfester vi en ambisjon om samarbeid. Ved å inkludere «som videreutvikler lokale og regionale fortrinn» viser vi også til en ambisjon om å videreutvikle regionens fortrinn og skape merverdi til alle kommunene i regionen. Rollag kommune mener underlinjen til delen samfunnsutvikling «Politisk slagkraft for felles samfunnsinteresser og utfordringer» bør endres til «Politisk samarbeid for økt slagkraft og merverdi rundt samfunnsutvikling, verdiskaping og næringsmuligheter.» Dette begrunnes med at den originale setningen kan leses som at hensikten med samarbeidde innenfor Kongsbergregionens samfunnsdel primært er å få politisk tyngde for fellesprosjekter. Dette er selvsagt viktig, men neglisjerer muligheten med den eksponentielle merverdien av samarbeid. Å være «store nok sammen» handler ikke bare om at 1+1=2 men at vi bygger oppunder hverandres styrker for å skape merverdi. Rollag kommune forslår at strategiens del «Samfunnsutvikling» endres til «Samfunns- og næringsutvikling», fordi næringsutvikling kan eksplisitt inngås i definisjonen samfunnsutvikling, men ved å utrykke næringsutvikling eksplisitt blir det tydeligere og en viktig del av regionens samarbeid. side 5

6 Notodden kommune foreslår at hovedsatsningsområde for strategiens samfunnsutviklingsdel, punkt 2: «kunnskapsutvikling», erstattet med «samarbeid med statlige virksomheter og organisasjoner». Tinn kommune mener at fokus på infrastruktur bør styrkes, som vinteråpen vei over Imingfjellet, E134, tospors bane (tog) Kongsberg Oslo, flyplassen på Notodden. Her bør vi skape allianser i regioner som har sammenfallende interesser. I bakgrunnsdokumentet blir kommunene spesielt bedt om å gi en tilbakemelding på forslaget til hovedprioriteringer; kommunikasjon/infrastruktur/ samferdsel. Tinn kommune støtter denne prioriteringen, men mener at den bør komme tydeligere fram i selve strategidokumentet. Strategi for tjenesteutvikling: Rollag kommune synes at denne ivaretar det utfordringsbildet som kommunene står overfor fremover. Fagforbundet koordineringsledd mener at medvirkning må komme inn som et punkt under hvordan vi skal jobbe med tjenesteutvikling. De ønsker også dette sterkere inn ved en senere revidering av vedtektene. side 6

7 FNs bærekraftsmål: Tinn kommune savner begrunnelse for valg av bærekraftmål og mener at følgende bærekraftmål bør prioriteres 1 og 17 (som byttes ut med 2 og 11). Flesberg kommune ønsker at bærekraftsmål nr. 12 legges til i strategien Premisser for samarbeidet: Det er en forutsetning for Hjartdal kommune at premisser for samarbeid pkt. 4 og 5 gjelder på bakgrunn av prosesser der kommunene aktivt har tatt et valg på om man skal delta på aktiviteten / prosjektet eller ikke. Dette for å sikre at hver kommune prioriterer deltakelse etter kapasitet og behov. DAGLIG LEDERS FORSLAG TIL KONKLUSJON: Saken tas til orientering REGIONRÅDETS KONKLUSJON: Saken tas til orientering side 7

8 SAK 035/19 FORSLAG TIL FREMDRIFT OMLEGGING TIL NY KOMMUNELOV DOKUMENTER I SAKEN: Saksbehandler: Annette Finnerud OPPLYSNINGER I SAKEN: Den nye kommuneloven ble vedtatt av Stortinget den 8. juni Det innføres kommunale oppgavefellesskap og interkommunale politiske råd som nye interkommunale samarbeidsmodeller. De fleste regionråd i Norge er i dag organisert etter kommuneloven 27, enten som samarbeid eller selskap. Gjennom vedtakelsen av ny kommunelov introduseres en ny organisasjonsform tilpasset dagens politiske regionråd. Dette skal gi en bedre rolleavklaring mellom folkevalgte og administrasjon De to samarbeidsmodellene: Kommunalt oppgavefelleskap: Hvor det samarbeides om en oppgave eller tjeneste for å oppnå bedre kvalitet og effektivitet. Interkommunalt politisk råd: Regionråd som politiske samarbeidsorgan som behandler generelle samfunnsspørsmål på tvers av kommunegrensene i den regionen rådet representerer. Det er gitt en frist på 4 år, fra kommunestyrene konstituerer seg, på å omdanne dagens 27- samarbeid til enten kommunalt oppgavefelleskap eller interkommunalt politisk råd. En slik omdanning utløser ikke noen offentligrettslige plikter og det skal ikke betales tinglysingsgebyr, dokumentavgift eller liknende. I stedet for omdanning kan man velge og omorganisere samarbeidet til et IKS. Ny kommunelov vil medføre en tilpasning av dagens Kongsbergregion til ny lov. Tjenestesamarbeidet må organiseres i et interkommunalt oppgavefelleskap. Det politiske arbeidet må organiseres i interkommunalt politisk råd. side 8

9 Det anbefales at regionen bruker tid på endringen, sett i lys av strategiarbeidet. Litt frem i tid vil vi kanskje vite mer om partnerskapsavtale med Nye Viken, andre nye samarbeid med mer. Dette kan påvirke hvordan vi vil lage våre egne politiske samarbeidsavtaler. Det vil komme nye politikere etter valget 2019 som vil ha mer erfaring i , enn om vi starter opp med en gang. Oppstart av prosess anbefales lagt inn i handlingsplanen for 2020, men mulig iverksetting av endring fra eller Prosessen vil innebære - Avklaring av type samarbeidsform- vurderer også andre former. - Se endringen i sammenheng med kommunenes overganger fra andre 27 samarbeid til oppgavefelleskap - Se på den totale summen av antall representantskap finne praktiske løsninger - Gjennomføre gode prosesser med ansatte og fagforeninger - Utarbeide samarbeidskontrakt - Avklare eventuelle nye medlemmer? - Politisk behandling i alle kommunene Saken var opp i Rådmannsutvalget den De gav tilslutning til daglig leders forslag til konklusjon som var: Oppstart av prosess legges inn i handlingsplanen for 2020, med mulig iverksetting av endring fra eller REGIONRÅDETS KONKLUSJON: Oppstart av prosess legges inn i handlingsplanen for 2020, med mulig iverksetting av endring fra eller side 9

10 SAK 036/19: AVTALE REGIONALPARK HALDENKANALEN - ETTERSENDT DOKUMENTER I SAKEN: Forslag til avtale datert Forslag til avtale datert OPPLYSNINGER I SAKEN: Saksbehandler: Annette Finnerud Kongsbergregionen v/ næringssamarbeidet har hatt samtaler med Regional Haldenkanalen vedrørende fremtidig samarbeid. Dette ble løftet frem i egen sak i Regionrådet den Følgende vedtak ble fattet: Regionrådet ser på initiativet i fra Regionalpark Haldenkanalen som interessant. Rådet ber om at fremtidig samarbeid og alliansebygging med Regionalpark Haldenkanalen behandles i forbindelse med Kongsbergregionens strategiarbeid i Representantskapsmøte i mars. Saken ble ikke behandlet spesielt under oppstarten av strategiarbeidet i mars, men løftet inn i Rådmannsutvalget i og Det har i prosessen blitt klarere at man ønsker seg en mindre forpliktende samarbeidsavtale, enn den som først ble fremlagt. Dette var et forlag til avtale som skulle bearbeides videre. For eksempel så er punkter om å etablere en langsiktig felles plan for utbygging av infrastruktur i henhold til NTP og etablering av et risikokapitalinstitutt tatt ut. Sekretariatet anbefalte at avtalen heller ble vinklet mer mot erfaringsutveksling og felles møtearenaer. Avtalen er endret fra en treparters utviklingsavtale mellom Regionalparken, Kongsbergregionen og Viken Fylkeskommune, til å bli en intensjonsavtale om samarbeid innen næringsutvikling. Nå med Regionalparken og Kongsbergregionen som avtaleparter. Det er tydeliggjort i overskrift at dette gjelder næringssamarbeid og det et er næringssamarbeidet som blir det aktive kontaktpunktet fra Kongbergregionen. Det er muligheter for å eventuelt forplikte seg sterkere senere når man har kommet i gang med samarbeidet Det har vært møte med Regionalpark Haldenkanalen den , samt avklaringer per e-post. Litt om Regionalpark Haldenkanalen og Regionråd i Viken: Regionalpark Haldenkanalen er et samarbeid mellom kommunene Aurskog-Høland, Rømskog, Marker, Aremark, Halden, Østfold fylkeskommunen og Akershus fylkeskommune. Etter 2020 vil Aurskog-Høland og Rømskog være en kommune. Samarbeidet ble etablert i Nivi Analyse har hatt et oppdrag fra Viken fylkeskommune om å se på fremtidige regioner i Viken. Denne rapporten ble oversendt til Kongsbergregionen , og gitt oss mer aktuell informasjon om utviklingen av mulige regioner. Skissen under ser man hva man tror kan være en aktuell inndeling av regionråd i Viken. side 10

11 Nedre Glomma regionråd og regionrådet for Halden og Aremark ønsker å samordne sine interesser i forhold til den kommende dialog med Viken fylkeskommune. Etablerte samarbeidspartnere er Sarpsborg, Fredrikstad, Hvaler, Rakkestad, Halden og Aremark. De sier også at interessante og mulige andre samarbeidspartnere vil være Råde, nye Moss, Våler og deler av Folloregionen som for eksempel Vestby. Samhandlingen baseres på arbeidsmarked og næringsstruktur, kommunenes og regionens styrker og ressurser, innbyggernes ressurser, kompetanse, utdanningsinstitusjoner, kommunikasjon og infrastruktur. Grønn strek viser ca. grense for av regionalparken Nedre Glomma Regionråd og Regionrådet for Halden og Aremark inngår i samme regionbegrep/struktur som Kongsbergregionen og vil for eksempel måtte omdannes til interkommunale politiske råd etterhvert. Det er disse regionen som vil inngå partnerskapsavtaler med Viken fylkeskommune når Buskerudmodellen blir førende i hele Vikenfylket. Marker kommune inngår i Indre Østfold regionen, mens Aurskog-Høland og Rømskog kommuner er i Romerikeregionen. Regionalpark Haldenkanalen har overlappende satsningsområder som disse tre regionene, men har sitt geografiske tilhørighet rundt Haldenkanalen. Det nærmeste å sammenlikne organiseringen på er Telemarkskanalen Regionalpark som også er basert på en samarbeidsavtale mellom de seks kanalkommunene og Telemarks fylkeskommune. side 11

12 Vurdering: Regionalparken Haldenkanalen er i dag ikke i posisjon til å få en partnerskapsavtale med Viken Fylkeskommune på lik linje med de etablerte Regionrådene. Halden og Aremark har forpliktet seg i sitt arbeid å se mot nedre Glomma. Regionalparken har overlappende satsningsområder med Regionrådene, men vil også kunne ha saker som kan komme i konflikt med de tre regionrådene Man vet lite nå om hva som kommer fremtidige partnerskapsavtale og hvordan regionrådsinndelingene faktiske blir. Det er mindre sannsynlig at man får et nytt regionråd med de kommunene som i dag ligger under Regionalparken. Strategien til Kongsbergregionen skal til behandling høsten I forslag til strategi legges det opp til en styrkning av det politiske arbeidet. Det legges opp til at regionen skal være en sterkere politisk aktør enn tidligere. Styrkning av det politiske arbeidet krever at man finner sin form og sine felles politiske saker. Det kommer nye politikere og man må modnes på felles utfordringsbilde og aktivitet. Kongsbergregionen har i dag kun en formell samarbeidsavtale med Buskerud Fylkeskommune, som da etterhvert blir en ny avtale med Viken Fylkeskommune. Man har likevel samarbeid med mange ulike aktører uten avtaler. Det anbefales ikke at Kongsbergregionen går inn i et sterkt forpliktende samarbeid med Regionalpark Haldenkanalen slik det første avtaleforslaget la opp til. En trepartsavtale mellom Kongsbergregionen, Regionalparken og Viken Fylkeskommune kan komme i konflikt med de ulike partnerskapsavtalene som skal inngås. Vi bør vite mer om disse, eget strategiarbeid og politisk retning før vi går inn i forpliktende samarbeid med Regionalparken Haldenkanalen eller andre. Det er likevel ikke et hinder for at man kan ha en samarbeidsavtale basert på felles utveksling av erfaringer m.m. innen næringsutvikling. Det redigerte forslaget til avtale har som formål å dele erfaringer og ha felles arenaer. Samarbeidet kan eventuelt utvikles videre dersom det er ønskelig. Fagområdet er næringsutvikling og aktuell kontakt er da Kongsbergregionens næringssamarbeid/nettverk. Det legges opp til to felles samlinger i året. Forslaget til avtale har vært i to justeringsrunder i Rådmannsutvalget og fremstår nå som avstemt mot dagens ambisjonsnivå. DAGLIG LEDERS FORSLAG TIL KONKLUSJON: Forslag til avtale datert godkjennes REGIONRÅDETS KONKLUSJON: Forslag til avtale datert godkjennes side 12

13 SAK 037/19: SERIØSITETSBESTEMELSER I OFFENTLIGE KONTRAKTER - TELEMARK OG OSLOMODELLEN DOKUMENTER I SAKEN: Saksbehandler: Petter Hoen Ingen OPPLYSNINGER I SAKEN: Prestasjon/gjennomgang med anskaffelseskoordinator Petter Hoen 15 min I regionrådet i Tinn ble det etterspurt informasjon vedrørende de ulike modellene for bestemmelser ved offentlige anskaffelser. Det gis derfor en prestasjon ved regional anskaffelseskoordinator. Telemarks- og Oslo modellen er betegnelse for seriøsitetsbestemmelser i offentlige kontrakter. Oslo modellen er en videreutvikling av Telemarksmodellen, som konsentrerte seg om kontrakter innen bygg- og anleggsvirksomhet. Kravene er noe skjerpet i Oslomodellen, spesielt når det gjelder innleie og bruk av faglært arbeidskraft. Det er også lagt opp til bestemmelser som gjelder alle kontrakter uavhengig av bransje. En stor del av kommunenes innkjøpsbudsjetter er kjøp knyttet til oppføring av bygg og anlegg. Det er viktig å bruke de mulighetene offentlige kontrakter gir for å fremme et seriøst arbeidsliv med anstendige arbeidsforhold og rettferdig konkurranse mellom seriøse leverandører som tar samfunnsansvar på alvor. Det har de siste årene vært en utvikling med utbredt arbeidslivskriminalitet og sosial dumping i byggog anleggsmarkedet og på en del tjenesteområder. Utviklingen innebærer utbredte brudd på arbeidsmiljølovgivning, skattelovgivning - og grov utnyttelse av sårbar arbeidskraft uten anstendige ansettelsesforhold. Konsekvensene av denne utviklingen innebærer: bortfall av retten til fast ansettelse med forutsigbar lønn til å leve av lavere produktivitet og kvalitet i bransjene/ leveransene dårligere lønns- og arbeidsvilkår for arbeidere færre lærlinger og alvorlig svikt i nødvendig rekruttering til byggfagene Oslo kommune har pålagt sine virksomheter å legge inn vilkår i sine standardkontrakter som er med på å fremme seriøsitet og samfunnsansvar, når de foretar anskaffelser over kr Oslomodellen er utarbeidet i dialog med partene i arbeidslivet. side 13

14 For kontrakter innen bygg- og anleggsvirksomhet er dette de viktigste kravene: Krav om bruk av fast ansatte Mange av dagens leverandører har få ansatte og leier i hovedsak inn ansatte fra bemanningsbyråer eller bruker flere ledd underleverandører. Vi ønsker å snu denne trenden. Oslo har derfor tatt inn en bestemmelse som sier at det i all hovedsak skal benyttes fast ansatte (i minst 80 % stilling) ved utførelse av oppdrag for Oslo kommune. Krav om tarifflønn mellom oppdrag Selv om Oslo kommune ønsker at ansatte skal være fast ansatt når de utfører oppdrag for Oslo kommune, ser vi at det i enkelte tilfeller vil være behov for å benytte bemanningsforetak. En av utfordringene ved bruk av bemanningsforetak er at de ansatte ikke får lønn mellom oppdragene. Dette er veldig uforutsigbart lønnsmessig for de ansatte og har flere andre uheldige konsekvenser. Vi har derfor innført krav om at leverandøren skal sørge for at personell fra bemanningsforetak som leverandøren benytter til å oppfylle kontrakten med oppdragsgiver, har arbeidskontrakter som sikrer disse tarifflønn e.l. mellom etterfølgende oppdrag - enten oppdragene er for oppdragsgiver eller andre - så lenge kontraktsperioden mellom leverandøren og oppdragsgiver varer. Krav om faglærte håndverkere Oslo kommune mener at økt fagkompetanse fremmer seriøsitet i arbeidslivet og sikrer bedre kvalitet på arbeidet. Vi skal derfor øke andelen håndverkere med fagbrev på våre kontrakter. Det vil bli stilt krav om at minimum 50 % av arbeidede timer innenfor bygg- og anleggsfagene skal utføres av fagarbeidere eller personer med dokumentert fagopplæring i henhold til nasjonal fagopplæringslovgivning eller likeverdig utenlandsk fagutdanning. Det skal være fagarbeidere i alle relevante fag. (Inntil 10 % av kravet kan oppfylles ved at arbeidede timer er utført av personer som er under systematisk opplæringen og er oppmeldt, for første gang, etter kravene i Praksiskandidatordningen, jf. opplæringslova 3-5, eller etter tilsvarende ordning i annet EU/EØSland.) Lærlinger Her vil vi nå kreve minimum 10 % lærlinger på kontraktene på områder med behov for lærlinger. Innslagspunktet for lærlingekravet vil være på 1,1 mill, dvs. statlig terskelverdi (for kommuner er innslagspunktet 1,75 mill) og 3 måneders kontraktsvarighet. Begrensning i antall ledd underleverandører Vi har per i dag et krav om maks to ledd underleverandører i vertikal kjede. Vi ønsker å ha full oversikt over hvilke leverandører som opererer på kommunens kontrakter. Vi ønsker å stramme inn bruken av underleverandører ytterligere, og vil derfor stille krav til at det kun skal benyttes ett ledd underleverandører i vertikal kjede. Internkontroll, sikkerhet, helse og arbeidsmiljø Deler av bestemmelsen har vi hatt før, men vi har nå satt inn språkkrav i bestemmelsen. Nøkkelpersoner i prosjektet skal forstå og kunne gjøre seg godt forstått på norsk. Manglende kommunikasjon og manglende evne til å forstå sikkerhetsinformasjon m.m. utgjør en sikkerhetsrisiko og kan hindre tilstrekkelig forståelse av oppdraget. side 14

15 Krav om HMS-kort fra første dag og system for elektronisk mannskapsoppfølging/hmsreg Vi skal ha kontroll på hvem som arbeider på kommunens kontrakter. Vi vil derfor kreve at alle arbeidere registrerer seg inn i vårt nye elektroniske registreringssystem HMSREG/SELMA fra første dag på oppdraget. Ved å innføre et slikt system, kan vi på en langt bedre måte følge opp viktige seriøsitetskrav. Rett til innsyn i alle leverandørens forhold som har betydning for oppfyllelse av kontrakten Leverandøren skal vederlagsfritt stille nødvendige ressurser og dokumentasjon til disposisjon for oppdragsgivers kontroll. Medvirknings og dokumentasjonsplikten omfatter også underleverandører. Det er også utarbeidet seriøsitetsbestemmelser for alle kontrakter uavhengig av bransje Lønns- og arbeidsvilkår Denne bestemmelsen er ikke ny, men vi har foretatt en utvidelse av anvendelsesområdet. Ansatte skal ha lønns- og arbeidsforhold i tråd med allmenngjort eller landsdekkende tariffavtale. Der det ikke er allmenngjort eller landsdekkende tariff, skal det ses hen til lokale tariffavtaler eller tariffavtaler for lignende områder - og fastsettes lønn- og arbeidsvilkår som ikke er dårligere enn disse. Slik skal vi sikre at alle ansatte som arbeider for kommunen får anstendig lønn og skikkelige arbeidsvilkår. Krav om betaling til bank For å sikre økt sporbarhet i transaksjoner og motvirke svart økonomi vil vi kreve at all lønn m.m. skal betales til den enkeltes konto i bank. Forbud mot kontant betaling For å motvirke svart økonomi og for å sikre sporbarhet i transaksjoner skal all betaling leverandører foretar for kjøp som foretas med elektronisk betalingsmiddel. Leverandøren skal derfor f. eks ikke kunne kjøpe varer på Maxbo med kontanter. Kongsbergregionen: Kongsberg kommunestyret har tidligere vedtatt at Telemarksmodellen skal benyttes i kommunens bygg- og anleggskontrakter. Bestemmelsene er innarbeidet i kontraktsvilkår som benyttes av det kommunale eiendomsforetaket og blir brukt i de andre kontrakter innen denne bransjen som kommunen for øvrig benytter. Kommunestyret i Kongsberg har bedt om en evaluering av erfaringene med Telemarksmodellen og en vurdering av innføring av Oslomodellen. Dette vil bli lagt fram for kommunestyret i løpet av inneværende periode. Hvordan status er i de øvrige kommunene i region har anskaffelseskoordinator ikke oversikt over da det er svært få av regionkommunenes anskaffelser innen bygg- og anlegg som blir gjennomført i samarbeid med anskaffelseskoordinator i regionen. side 15

16 I arbeidet med en framtidig anskaffelses strategi vil seriøsitetsbestemmelser i kontrakter bli en del av dette. DAGLIG LEDERS FORSLAG TIL KONKLUSJON: Saken tas til orientering REGIONRÅDETS KONKLUSJON: Saken tas til orientering SAK 038/19: PROSJEKT ALLE MED DOKUMENTER I SAKEN: OPPLYSNINGER I SAKEN: Alle med er et flerårig prosjekt innen oppvekst. Alle de sju kommunene er med og prosjektleder Line Berget Hedegart holder en kort info om status. Overordnede mål for utviklingsarbeidet: Alle barn og unge opplever mestring hver dag Alle barn og unge er ressurser i et inkluderende fellesskap som fremmer helse, trivsel, lek og læring Personalet deltar aktivt i profesjonelle læringsfellesskap hvor alle reflekterer over felles verdier og vurderer og videreutvikler sin pedagogiske praksis til barn og unges beste Alle barnehager, skoler og PPT benytter data og forskningsbasert kunnskap for å drive systematisk utvikling av læringsmiljøet DAGLIG LEDERS FORSLAG TIL KONKLUSJON: Saken tas til orientering REGIONRÅDETS KONKLUSJON: Saken tas til orientering side 16

17 SAK 039/19 RAPPORT- FREMTIDIG SAMMENSETNING OG ORGANSIERING AV REGIONRÅ- DET FOR MIDT-BUSKERUD DOKUMENTER I SAKEN: TF-rapport nr. 485 OPPLYSNINGER I SAKEN: Saksbehandler: Annette Finnerud Telemarksforsking har fått i oppdrag fra Regionrådet i Midt-Buskerud å gjennomføre en utredning av framtidig sammensetning og organisering av Regionrådet for Midt-Buskerud. Ønsket om å se nærmere på dette har bl.a. sammenheng med den pågående regionreformen og ny fylkesinndeling. Utredningsarbeidet er gjennomført i løpet av april og mai 2019 Gjennom utredningen har det vært ønskelig å besvare følgende spørsmål: Er Regionrådet for Midt-Buskerud en hensiktsmessig organisering av regionalt samarbeid for kommunene Modum, Sigdal og Krødsherad? Hvordan vil det nye storfylket Viken påvirke regionsamarbeidet? Bør større endringer i tjenestesamarbeid påvirke sammensetning og organisering av regionrådet? Hvilket nytt mulighetsrom gir regionreformen kommuneregionene? Hvordan bør Midt-Buskerud som region posisjonere seg regionalt og nasjonalt framover? Fire alternative modeller for framtidig sammensetning av regionrådet vurdert: 1. Videreføring av dagens samarbeid 2. Utvidet samarbeid med flere kommuner 3. Alle kommunene går sammen inn som en del av et annet regionalt samarbeid 4. Kommunene søker seg til ulike regioner Sammendrag av rapporten: Med utgangpunkt i denne gjennomgangen konkluderes det med at kommunene i Midt- Buskerud regionråd har slitt med å samles om felles samarbeidsområder og skape politisk engasjement for det regionale samarbeidet. Kommunene er forskjellige og tilhører ulike bo- og arbeidsmarkedsregioner. Kommunene trekkes i ulike retninger, og har hver for seg også samarbeid med kommuner i omkringliggende regioner. De har utfordringer med å sette felles saker på dagsorden og få gjennomslag for disse. side 17

18 Samtidig er Midt-Buskerud regionråd det minste regionrådet i Buskerud, og har slik sett også begrenset tyngde og slagkraft. Disse utfordringene vil forsterke seg når Midt- Buskerud blir en del av Nye Viken fylkeskommune. Videreføring av dagens regionråd synes derfor ikke å være en god framtidsrettet løsning. Alternativene er da å utvide samarbeidet med flere kommuner, at alle kommunen går sammen inn som en del av et annet regionalt samarbeid, eller at kommunene søker seg til ulike omkringliggende regioner. Av disse synes det siste å være det klart mest aktuelle alternativet. Dette fordi kommunene i Midt-Buskerud tilhører ulike bo- og arbeidsmarkedsregioner, og har tilknytning og samarbeidsinteresser i ulike retninger. Ut fra samarbeidsinteresser og interaksjon med andre kommuner synes Ringeriksregionen å være mest aktuell for Modum. For Sigdal er Kongsbergregionen et mer naturlig alternativ. Sigdal grenser til numedalskommunene og har like utfordringer og felles interesser med disse. Sigdal har inngått IKT-samarbeid med Kongsbergregionen og har gitt signaler om at de ønsker å satse på dette. Dette gir også grunnlag for et bredere samarbeid om tjenesteutvikling. Situasjonen for Krødsherad er ikke like klar, og kommunen kan i prinsippet gå mot både Kongsberg, Hallingdal og Ringerike. Krødsherad har sammen med Sigdal også inngått IKTsamarbeid med Kongsbergregionen. Dersom man skal være med i det strategiske samarbeidet og fagnettverkene knyttet til digitalisering og tjenesteutvikling som kommunene i Kongsbergregionen har, taler dette for sterkere administrativt og politisk samarbeid i den retningen. Krødsherad har også felles interesser og utfordringer sammen med Sigdal og numedalskommunene. På den annen side har Krødsherad i dag flere samarbeid og tettere koblinger mot Ringeriksregionen. Krødsherad inngår også i Ringerike bo- og arbeidsmarkedsregion. Det er således Krødsherad som har størst utfordringer med å gjøre et retningsvalg. Rapportens anbefaling er å konsentrere mest mulig tjenestesamarbeid til en og samme kommuneregion på sikt. Dette vil gjøre det lettere å følge opp og være med på å utvikle det interkommunale samarbeidet, både administrativt og politisk. DAGLIG LEDERS FORSLAG TIL KONKLUSJON: Tas til orientering REGIONRÅDETS KONKLUSJON: Tas til orientering side 18

19 SAK 40/19 POLITISK AKTIVITET: E134 PARSELL SAGGRENDA- ELGSJØ DOKUMENTER I SAKEN: Ingen OPPLYSNINGER I SAKEN: Strekningen E134 Saggrenda Elgsjø er en del av nasjonal hovedveg øst vest. Parsellen er en videreføring av byggeprosjektet E134 Damåsen Saggrenda som ferdigstilles tidlig vinter/vår 2020 Prosjektet ligger inne i NTP med en oppstartbevilgning mot slutten av perioden. Prioriteringen av statlige midler er betinget av at det blir tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiert utbygging av prosjektet. Av handlingsprogrammet til NTP framgår prosjektets totalkostnad og finansiering i perioden slik (2018-kr): mill. kr (foreløpig kostnadsoverslag) mill. kr (statlige midler i perioden ) mill. kr (annen finansiering i perioden ) Foreløpig fremdrift og milepæler: I pågående NTP prosess har begge fylkeskommunene gitt innspill til Samferdselsdepartementet om viktigheten av E134. Selve NTP prosessen er rigget litt annerledes enn det vi er vant med fra tidligere. Første del har vært innspill knyttet til behov og ikke tiltak. Fylkeskommunene skal gi innspill om tiltak først på nyåret Flere steder langs dagens veg er det fartsgrense 60 km/t på grunn av spredt randbebyggelse og mange avkjørsler. Over Kobbervoll bru (i Saggrenda) og Tovstul bru (ved Elgsjø) er det korte strekninger med fartsgrense 40 km/t pga. dårlig standard på bruene. På resten av strekningen er side 19

20 fartsgrensen i dag 70 km/t. Med utgangspunkt i skiltet fartsgrense, er uhindret kjøretid i dag ca min (avhengig av hvor prosjektet avsluttes ved Elgsjø). Vegen er i dag svingete, smal og har store stigninger som er ekstra utfordrende for tunge kjøretøy. Regulariteten blir også redusert på grunn av saktegående, tunge kjøretøy opp bakkene fra Notodden. Berørte ordførere i Kongsbergregionen hadde møte med daglig leder E134 Haukelivegen AS den 18. juni. Det var enighet om at det et viktig å holde fortsatt trykk på prosjektet og at man må ha fokus på fremdrift. Det er også engasjement rundt plassering av bom på Meheia og fremtidig bompengebelastning av ny strekning. Det er fire områder man er opptatt av: - Fremskynde delstrekning Saggrenda- Elgsjø. Oppstart av bygging så raskt som mulig. Dvs uten opphold fra reg. plan er vedtatt. - Sikre en god bompassering der gjennomfartstrafikken tar hovedbelastningen og bommene sees i sammenheng over hele strekningen. Behov for mulighetsstudie? - Sikre midler til videre bygging av strekningen til Gvammen i neste NTP periode - Sikre at E134 forblir førstevalget for hovedvei øst-vest gjennom rask realisering Det ble spilt inn mot slutten av møtet at man burde sendt inn et brev til aktuelle myndigheter for å sette trykk på fremdrift i prosjektet. Daglig leder har i etterkant diskutert dette med E134 Haukelivegen AS og anbefaler heller en strategi med et åpent politisk møte i oktober/november. Begrunnelsen for det er at det nettopp levert inn innspill fra Fylkeskommunene og E 134 er med i begge innspillene. Kongsbergregionen sendte inn brev til Fylkeskommunen i april der E134 var høyt på agendaen. Et brev nå vil gå utenom prosess og derfor få mindre påvirkningsverdi. Et større informasjonsmøte med politisk involvering i oktober vil kunne gi et større trykk i forkant av fylkeskommunenes innspill om tiltak i tidlig Mulige deltagere: - Nye kommunestyre rep i berørte kommuner - Næringslivet i Kongsberg og Notodden - Fylkeskommunene/Fellesnemnder - Statens vegvesen - Naboregioner side 20

21 - NHO - Andre? Saken løftes frem til Regionrådet for å avklare om dette er ønskelig å gjennomføre. Ved et positivt vedtak vil daglig leder i samarbeid med Børge Skårdal, daglig leder i 134 Haukelivegen AS starte planleggingsarbeidet. DAGLIG LEDERS FORSLAG TIL KONKLUSJON: Daglig leder gis mandat til å starte planleggingsarbeid for et åpent politisk møte om E134 i oktober/november. Regionrådet orienteres underveis og kan gi innspill. REGIONRÅDETS KONKLUSJON: Daglig leder gis mandat til å starte planleggingsarbeid for et åpent politisk møte om E134 i oktober/november. Regionrådet orienteres underveis og kan gi innspill. EVENTUELT DOKUMENTER I SAKEN: Saksbehandler: Annette Finnerud Brev sent til Vestfold og Telemark Fylkeskommune om møte (ligger vedlagt) Statens vegvesen har opprettet en ekstern administrativ samarbeidsgruppe bestående av representanter fra berørte kommuner, fylkeskommuner og fylkesmann i forbindelse med reguleringsplan for E134 Saggrenda- Elgsjø. Første møte i denne gruppa ble avholdt 26. juni, og en av sakene der var om det også skulle opprette en koordineringsgruppe bestående av politikere fra de to kommunene i tillegg sentrale medarbeidere i Vegvesenet. Hensikten er gjensidig informasjonsutveksling og tilrettelegging for den formelle prosessen i kommunene. Typiske tema vil være økonomi og framdrift på overordnet nivå. Anbefalingen fra møtedeltagerne var at vi i stedet for å opprette et nytt politisk organ burde bruke Kongsbergregionen som møtearena. Statens vegvesen sender derfor forespørsel til regionen om hva vi tenker om dette. REGIONRÅDETS KONKLUSJON: Anbefalingen Kongsbergregionen bidrar gjerne inn som politisk organ i forbindelse med reguleringsplan E134 Saggrenda - Elgsjø side 21