KONGSBERGREGIONEN - RÅDMANNSUTVALGET STYGGEMAN - KRONA. Tid: kl 10:00-14:00. (lunchpause 11:30-12:00) Skype

Transkript

1 Møteinnkalling Rådmannsutvalget STYGGEMAN - KRONA Tid: kl 10:00-14:00 (lunchpause 11:30-12:00) Skype TIL: Jon G. Pedersen, Hans Henrik Thune, Rune Antonsen, Rune Engehult, Per Sturla Wærnes, Stine Nyheim Folserås og Wenche Grinderud Annette Finnerud Daglig leder Kongsbergregionen annette.finnerud@kongsbergregionen.no Mob

2 INNHOLD Sak 050/19: Godkjenning av møtereferat... 2 Sak 051/19: Strategiprosess Kongsbergregionen... 3 Sak 052/19: Avtale med Regionalpark Haldenkanalen... 7 Sak 053/19: Mandat Prosjekt Felles ordning for tilsyn og ulovlighetsppfølging etter plan- og bygningsloven. 10 Sak 054/19: Oversikt Digitaliseringsarbeid Viken - vestfold/telemark og regionen Sak 055/19: Rapport om fremtidig sammensetning og organisering av Regionrådet i Midt-Buskerud Sak 056/19: Vikens senter for kompetanse, kulturarv, arkiv og magasinering Sak 057/19: Nytt fra sekretæriatet Eventuelt Felles bord SAK 050/19: GODKJENNING AV MØTEREFERAT DOKUMENTER I SAKEN: Saksbehandler: Annette Finnerud Referat fra møtet i rådmannsutvalget (vedlagt) OPPLYSNINGER I SAKEN: Referatet fra siste møtet er sendt ut til rådmannsutvalgets medlemmer, samt lagt ut på Kongsbergregionens nettside. DAGLIG LEDERS FORSLAG TIL KONKLUSJON: Rådmannsutvalget godkjenner møtereferatet fra RÅDMANNSUTVALGETS KONKLUSJON:

3 SAK 051/19: STRATEGIPROSESS KONGSBERGREGIONEN Saksbehandler: Annette Finnerud DOKUMENTER I SAKEN: Vedtakene til de seks formannskapene ligger på: OPPLYSNINGER I SAKEN: Strategien ligger ute til høring i tidsperioden 15. mai- 1. juli. Etter at forslaget er lagt på høring er det gjennomført dialogmøter med oppvekstnettverket, helse og omsorgsnettverket, Fagforbundets koordineringsledd og Telemark fylkeskommune. Saken har skrivefrist 1. august og sendes så ut til Regionrådet. Det er kalt inn til et eget skypemøte med ordførerne den 9. august. Strategien blir deretter behandlet i kommunestyrene i september. Alle høringsinnspill legges ut fortløpende på Kongsbergregionens hjemmeside. Sammendrag av innspillene: Alle de seks kommunene gir sin tilslutning til forslaget til revidert strategi. Tinn kommune mener strategien (hoveddokumentet) er uttrykt på en oversiktlig og visuell god måte og at det er positivt med et tydelig skille mellom regionens arbeid med samfunnsutvikling og tjenesteutvikling. Også Rollag kommunen mener strategidokumentets utforming gir et raskt og oversiktlig bilde over strategien og satsningsområdene som skal ligge til grunn for det videre arbeidet i regionsamarbeidet. De støtter en todeling av fokusområder (samfunnsutvikling og tjenesteutvikling) i strategien som foreslått. Rollag kommune forslår at strategiens del «Samfunnsutvikling» endres til «Samfunns- og næringsutvikling», fordi næringsutvikling kan eksplisitt inngås i definisjonen samfunnsutvikling, men ved å utrykke næringsutvikling eksplisitt blir det tydeligere og en viktig del av regionens samarbeid. Rollag kommune foreslår også å endre visjonen til Kongsbergregionene til Norges mest framtidsrettet og attraktiv bo og næringsregion som skaper regional og nasjonal merverdi. Dette begrunnes med at en visjonen bør være ambisiøs med ideologiske og verdimessige overtoner. Den bør skape et mentalt bilde av framtiden som utfordrer det bestående. Samtidig er det viktig at visjonen oppleves som realiserbar, skaper en tydelig retning basert på regionens unike fortrinn.

4 «En attraktiv og synlig region som skaper verdier» kan oppleves som litt generell og lite ambisiøs. Som «Norges mest framtidsrettet og attraktiv bo og næringsregion» utrykker regionen en ambisjon om å ta en posisjon. Her har regionen en unik mulighet til å bygge på eksisterende fortrinn, som for eksempel teknologibyen Kongsberg, verdensarvstatus, nasjonalpark, bærekraftig reiseliv og offentlig tjenesteinnovasjon innen for eksempel helse og skole. Ved å stadfeste at det skal «skapes merverdi regionalt og nasjonalt» så viser vi til et mål om at regionsamarbeidet har som hensikt om å skape eksponentiell merverdi til alle medlemskommunene. Samtidig viser vi til en ambisjon om at regionen skal ha en viktig nasjonal rolle og bidra til utviklingen av Norge. Er vi store nok sammen? Tinn kommune mener at det må komme tydeligere fram om Kongsbergregionen er stor nok som den er, eller om den bør vokse. Flesberg kommune ønsker at flere kommuner slutter seg til Kongsbergregionen. Hjartdal kommune mener at om Kongsbergregionen skal utvides med nye medlemskommuner må det vektlegges en balanse mellom kommuner i Vestfold Telemark og kommuner i Viken for best mulig å få begge fylkeskommuner til å se verdien av regionens arbeid. Tinn kommune viser til at i bakgrunnsdokumentet blir det pekt på at regionreformen kan gi nye muligheter og at det er viktig å ha klare tanker om hva en vil. Strategien gir ikke svar på dette det bør den. Bærekraftsmål: Tinn kommune savner begrunnelse for valg av bærekraftmål og mener at følgende bærekraftmål bør prioriteres 1 og 17 (som byttes ut med 2 og 11). Flesberg kommune ønsker at bærekraftsmål nr. 12 legges til i strategien Spissing av satsningsområder: Notodden kommune foreslår at hovedsatsningsområde for strategiens samfunnsutviklingsdel, punkt 2: «kunnskapsutvikling», erstattet med «samarbeid med statlige virksomheter og organisasjoner». Tinn kommune mener at fokus på infrastruktur bør styrkes, som vinteråpen vei over Imingfjellet, E134, tospors bane (tog) Kongsberg Oslo, flyplassen på Notodden. Her bør vi skape allianser i regioner som har sammenfallende interesser. I bakgrunnsdokumentet blir kommunene spesielt bedt om å gi en tilbakemelding på forslaget til hovedprioriteringer; kommunikasjon/infrastruktur/

5 samferdsel. Tinn kommune støtter denne prioriteringen, men mener at den bør komme tydeligere fram i selve strategidokumentet. Rollag kommune har ingen kommentarer til forslaget til strategi for tjenesteutvikling. Denne synes å ivareta det utfordringsbildet som kommunene står overfor fremover. Når det gjelder øvrige deler av strategidokumentet, herunder visjon og samfunnsutvikling, gis det følgende kommentarer og forslag til endringer fra Rollag kommune: Kongsbergregionens strategi ( ) omfatter en tidsperiode hvor regionen og samfunnet generelt møter et radikalt paradigmeskiftet: (i) Automatisering og digitalisering vil påvirke samfunnsutviklingen og næringslivet i større grad; (ii) verden står framfor en klimaog natur utfordring av dimensjoner med Parisavtalen som trer i kraft med rapporteringsplikt etter 2023; og en forventet økning i urbanisering vil endre det geografiske bilde med fortetting rundt de største skandinaviske byene. Disse endringene vil ha betydelig påvirkning, ikke bare globalt men også nasjonalt innad i Norge. I tillegg er det grunn til å tro at regionreformen vil endre det politiske bilde og påvirkningsgraden til små kommuner. Kort fortalt er det naturlig å forvente at regionen vil stå framfor store endringer fram mot Strategidokumentet ( ) bør i denne sammenheng vurderes som Kongsbergregionens mulighet til å ta en posisjon regionalt mot Viken og nasjonalt for å skape et godt fundament for å utvikle regionen i tråd med tiden. Rollag kommune foreslår at hovedsatsningsområde «Kunnskapsutvikling» endres til «Kunnskapsutvikling, innovasjon, automatisering og digitalisering». Begrunnelsen er at innovasjon og utvikling, automatisering og digitalisering blir viktige drivere for framtiden. Hvis regionen skal utvikle seg i tråd med tiden må dette stå høyt på agenda. Rollag kommune forslår også at hovedsatsningsområde «Enkeltprosjekter innen næringsutvikling og steds- og områdeutvikling» endres til «Fellesprosjektet innen næring-, sted og områdeutvikling som videreutvikler lokale og regionale fortrinn.». Dette begrunnes med at «enkeltprosjekter» kan oppleves som defensivt. Med «fellesprosjekter» stadfester vi en ambisjon om samarbeid. Ved å inkludere «som videreutvikler lokale og regionale fortrinn» viser vi også til en ambisjon om å videreutvikle regionens fortrinn og skape merverdi til alle kommunene i regionen. Rollag kommune mener underlinjen til delen samfunnsutvikling «Politisk slagkraft for felles samfunnsinteresser og utfordringer» bør endres til «Politisk samarbeid for økt slagkraft og merverdi rundt samfunnsutvikling, verdiskaping og næringsmuligheter.» Dette begrunnes med at den originale setningen kan leses som at hensikten med samarbeidde innenfor Kongsbergregionens samfunnsdel primært er å få politisk tyngde for fellesprosjekter. Dette er selvsagt viktig, men neglisjerer muligheten med den eksponentielle merverdien av

6 samarbeid. Å være «store nok sammen» handler ikke bare om at 1+1=2 men at vi bygger oppunder hverandres styrker for å skape merverdi. Styringsdokumenter og organisering: Notodden kommune mener strategien må tydeliggjøres/operasjonaliseres gjennom handlings- og tiltaksplaner, med mål, strategier og føringer for regionens fremtidige innsatsområder og prioriteringer. Tinn kommune legger vekt på at bakgrunnsdokumentet sier noe om dagens organisering. Strategien skal peke framover og bør derfor si noe om framtidig organisering. Dette gjelder særlig representantskapets og sekretariatets roller Hjartdal kommune legger vekt på at det må være en forbindelse mellom politisk råd og interkommunalt oppgavefellesskap som opprettholder dialog og medvirkning i retningsvalg og prioritering av oppgaver for politikerne. Hjartdal kommune mener også at representantskapet må formaliseres og fremstå som Kongsbergregionens høyeste organ, der man gjennom årlige representantskapsmøter vedtar nødvendige retningsvalg og andre strategiske spørsmål. Premisser for samarbeidet: Det er en forutsetning for Hjartdal kommune at premisser for samarbeid pkt 4 og 5 gjelder på bakgrunn av prosesser der kommunene aktivt har tatt et valg på om man skal delta på aktiviteten / prosjektet eller ikke. Dette for å sikre at hver kommune prioriterer deltakelse etter kapasitet og behov. DAGLIG LEDERS FORSLAG TIL KONKLUSJON: Saken tas til orientering RÅDMANNSUTVALGETS KONKLUSJON:

7 SAK 052/19: AVTALE MED REGIONALPARK HALDENKANALEN DOKUMENTER I SAKEN: Forslag til avtale datert Forslag til avtale datert OPPLYSNINGER I SAKEN: Saksbehandler: Annette Finnerud Kongsbergregionen har hatt samtaler med Regional Haldenkanalen vedrørende fremtidig samarbeid. Dette ble løftet frem i egen sak i Regionrådet den Følgende vedtak ble fattet: Regionrådet ser på initiativet i fra Regionalpark Haldenkanalen som interessant. Rådet ber om at fremtidig samarbeid og alliansebygging med Regionalpark Haldenkanalen behandles i forbindelse med Kongsbergregionens strategiarbeid i Representantskapsmøte i mars. Saken ble ikke behandlet spesielt under oppstarten av strategiarbeidet i mars, men løftet inn i Rådmannsutvalget i I denne saken ble det lagt vekt på at den foreløpige skissen til samarbeidsavtale inneholder forpliktende punkter som Kongsbergregionen trolig vil være mer fristilt til, enn det som det legges opp til. Dette gjelder for eksempel å etablere en langsiktig felles plan for utbygging av infrastruktur i henhold til NTP, etablering av et risikokapitalinstitutt m.m. Det ble anbefalt at avtalen heller vinkles mer mot erfaringsutveksling og møtearenaer. Også kan man heller eventuelt forplikte seg sterkere senere når man har kommet i gang med samarbeidet. Det burde tydeliggjøres at dette gjelder kun næringssamarbeid. Avtalen bør konkretiseres mer og være tydeligere på innhold før man går til underskriving. Det ble anbefalt at sekretariatet gjennom dialog med Regionalpark Haldenkanalen avklarer forventinger og samarbeidsform. Det utarbeides en ny skisse til avtale. Vedtak i Rådmannsutvalget den ble: Det jobbes videre med skisse til avtale slik at denne kan legges frem til Regionrådet den 4. juli. Det er besluttet å avholde Rådmannsutvalg den og saken kommer derfor opp i dette forumet igjen. Kongsbergregionen bearbeidet forslaget fra Regionalparken, slik at det i hovedsak legges vekt på erfaringsutveksling, men at man eventuelt kan ta felles prosjekter dersom det er formålstjenlig. Forslaget ble oversendt til Regionalpark Haldenkanalen den og det ble avholdt et møte Regionalpark Haldenkanalen ved Trygve Tamburstuen gav tilbakemelding om at de var klare til å underskrive forlag til avtale slik den var redigert.

8 Litt om Regionalpark Haldenkanalen og Regionråd i Viken: Regionalpark Haldenkanalen er et samarbeid mellom kommunene Aurskog-Høland, Rømskog, Marker, Aremark, Halden, Østfold fylkeskommunen og Akershus fylkeskommune. Etter 2020 vil Aurskog-Høland og Rømskog være en kommune. Samarbeidet ble etablert i Nivi Analyse har hatt et oppdrag fra Viken fylkeskommune om å se på fremtidige regioner i Viken. Denne rapporten ble oversendt til Kongsbergregionen , og gitt oss mer aktuell informasjon om utviklingen av mulige regioner. Skissen under ser man hva man tror kan være en aktuell inndeling av regionråd i Viken. Nedre Glomma regionråd og regionrådet for Halden og Aremark ønsker å samordne sine interesser i forhold til den kommende dialog med Viken fylkeskommune. Etablerte samarbeidspartnere er Sarpsborg, Fredrikstad, Hvaler, Rakkestad, Halden og Aremark. De sier også at interessante og mulige andre samarbeidspartnere vil være Råde, nye Moss, Våler og deler av Folloregionen som for eksempel Vestby. Samhandlingen baseres på arbeidsmarked og næringsstruktur, kommunenes og regionens styrker og ressurser, innbyggernes ressurser, kompetanse, utdanningsinstitusjoner, kommunikasjon og infrastruktur. Nedre Glomma Regionråd og Regionrådet for Halden og Aremark inngår i samme regionbegrep/struktur som Kongsbergregionen og vil for eksempel måtte omdannes til interkommunale politiske råd etterhvert. Det er disse regionen som vil inngå partnerskapsavtaler med Viken fylkeskommune når Buskerudmodellen blir førende i hele Vikenfylket. Marker inngår i Indre Østfold regionen, mens Aurskog-Høland og Rømskog er i Romerikeregionen. Regionalpark Haldenkanalen har overlappende satsningsområder som disse tre regionene, men har sitt geografiske tilhørighet rundt Haldenkanalen. Det nærmeste å sammenlikne organiseringen på er Telemarkskanalen Regionalpark som også er basert på en samarbeidsavtale mellom de seks kanalkommunene og Telemarks fylkeskommune.

9 Vurdering: Regionalparken Haldenkanalen er i dag ikke i posisjon til å få en partnerskapsavtale med Viken Fylkeskommune på lik linje med de etablerte Regionrådene. Halden og Aremark har forpliktet seg i sitt arbeid å se mot nedre Glomma. Regionalparken har overlappende satsningsområder, men vil også kunne ha saker som kan komme i konflikt med de tre regionrådene Man vet lite om hva som kommer fremtidige partnerskapsavtale og hvordan regionrådsinndelingene faktiske blir. Det er mindre sannsynlig at man får en region med de kommunene som i dag ligger under Regionalparken. Strategien til Kongsbergregionen skal til behandling høsten I forslag til strategi legges det opp til en styrkning av det politiske arbeidet. Det legges opp til at regionen skal være en sterkere politisk aktør enn tidligere. Styrkning av det politiske arbeidet krever at man finner sin form og sine felles politiske saker. Det kommer nye politikere og man må modnes på felles utfordringsbilde og aktivitet. Kongsbergregionen har i dag kun en formell samarbeidsavtale med Buskerud Fylkeskommune, som da etterhvert blir en ny avtale med Viken Fylkeskommune. Man har likevel samarbeid med mange ulike aktører uten avtaler. Det anbefales ikke at Kongsbergregionen går inn i et sterkt forpliktende samarbeid med Regionalpark Haldenkanalen slik det første avtaleforslaget la opp til. En trepartsavtale mellom Kongsbergregionen, Regionalparken og Viken Fylkeskommune kan komme i konflikt med de ulike partnerskapsavtalene som skal inngås. Vi bør vite mer om disse, eget strategiarbeid og politisk retning før vi går inn i forpliktende samarbeid med Regionalparken Haldenkanalen eller andre. Det er likevel ikke et hinder for at man kan ha en samarbeidsavtale basert på felles utveksling av erfaringer m.m. innen næringsutvikling. Det redigerte forslaget til avtale har som formål å dele erfaringer og ha felles arenaer. Samarbeidet kan eventuelt utvikles videre dersom det er ønskelig. Fagområdet er næringsutvikling og aktuell samarbeidskontrakt er da Kongsbergregionens næringssamarbeid/nettverk. Det legges opp til to felles samlinger i året. DAGLIG LEDERS FORSLAG TIL KONKLUSJON: Ny skisse til avtale legges frem til Regionrådet 4 juli. RÅDMANNSUTVALGETS KONKLUSJON:

10 SAK 053/19: MANDAT PROSJEKT FELLES ORDNING FOR TILSYN OG ULOVLIGHETSPPFØLGING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN DOKUMENTER I SAKEN: Referat datert Referat Teknisk nettverk Forlagt til mandat forprosjekt OPPLYSNINGER I SAKEN: Saksbehandler: Annette Finnerud I møte i Teknisk nettverk kom det frem et tydelig behov for å se på muligheter for samarbeid rundt tilsyn og ulovlighetsoppfølging etter plan- og bygningsloven. Kommunene strever i dag med å få gjennomført disse oppgavene og er svært motivert til å se på mulige samarbeid. Det ble så innkalt til et møte den med kun dette på dagsorden. Begge møtereferatene ligger vedlagt Hovedkonklusjonen fra møtet var at alle har forbedringspotensial i egen tilsynsoppfølging og kommunene er tydelige på at det er vanskelig å få dette prioritert i hverdagen. Enkelte kommuner har vedtak som støtter oppunder finansiering og samarbeid. Alle positive til samarbeid og helst så snart som mulig. Gruppa mener en koordinatorstilling er for lite for at det skal få effekt. En felles ordning bør også omfatte ulovlighetsoppfølging, da det er det som er mest tidkrevende for kommunene. Det forslås at det gjøres en rask utredning. Det er ulike behov i kommunene så man bør i utredningen se på en fleksibel modell ut fra ressurser, kompetanse og ambisjonsnivå. Kommunene kan bruke tjenesten ulikt. VEIEN VIDERE Det utarbeides et mandat som løftes inn i Rådmannsutvalget den Forslag til mandat sendes ut til gjennomlesning i gruppa først og Teknisk nettverk informeres på nettverksmøte den Utredningsarbeidet må se på: o Mulige samarbeidsformer juss og vurderinger o Omfang på samarbeidet lovverk og ressurser o Fordelingsnøkler- se på ulike løsninger o Hva skal legges inn av oppgaver i samarbeidet o Mulige vertskapskommuner tilgang til annen kompetanse Hver enkelt kommune foreslår en person inn til prosjektgruppa. Kommunen bestemmer selv hvilke ressurser som skal inn.

11 Føringer: 1. Sekretariatet lager et oppsett for utredningsarbeidet, inkludert medvirkning og organisering, og kaller inn til oppstartsmøte i prosjektgruppa i slutten av august dersom mandatet blir godkjent av Rådmannsutvalget. 2. Det skal være utarbeidet et notat innen oktober som kommunene kan bruke som grunnlagsdokument til budsjettprosessen/gebyrregulativet. 3. Utredningen skal være rask, men forsvarlig. Alle ønsker å sette i gang med samarbeidet så raskt som mulig. Med bakgrunn av dette har sekretariatet laget et enkelt forslag til mandat for forprosjektet utredningen. Dette ligger vedlagt. Det anbefales at det gjøres en utredning/forprosjekt som kan gi svar muligheter og handlingsrom. DAGLIG LEDERS FORSLAG TIL KONKLUSJON: Rådmannsutvalget godkjenner mandatet for prosjektet for felles tilsynsordning RÅDMANNSUTVALGETS KONKLUSJON: SAK 054/19: OVERSIKT DIGITALISERINGSARBEID VIKEN - VESTFOLD/TELEMARK OG RE- GIONEN DOKUMENTER I SAKEN: Ingen Saksbehandler: Britt Inger Kolset OPPLYSNINGER I SAKEN: Fylkesmannen i Oslo og Viken, KS i Akershus, Østfold og Buskerud gjennomførte mai «Viken-konferansen 2019». Alle 51 kommuner i Nye Viken Fylke var invitert v/ rådmenn, direktører og kommunalsjefer innen innovasjon og digitalisering. Målet med konferansen var å berede grunnen og legge til rette for et mulig samarbeid i Viken-kommunene på digitaliseringsområdet (DigiViken)

12 SuksIT var orientert om møtet, og Halvor Rostad og Britt Inger Kolset deltok på konferansen fra SuksIT/Kongsbergregionen. Nye Viken fylke vil bestå av 51 kommuner, og rundt 1,2 millioner innbyggere. Det deltok ca 100 representanter fra kommunene på konferansen, herav mange rådmenn og kommunalsjefer. På konferansen uttrykte mange at et samarbeid om digitalisering i Viken kan koordineres til mye mer enn det vi klarer hver for oss. De 51 kommunene som inngår i Viken representerer et mangfold som kan gi et løft videre. Det var stor enighet om at det vil være nyttig å etablere et mer formalisert samarbeid mellom kommunene i Viken innen digitalisering for å kunne løse kommunenes nåværende og fremtidige behov. Noen innspill og mulige felles oppgaver/tiltak som ble nevnt var f.eks: Øke farten og tørre å sette retning (i digitaliseringsarbeidet) Være aktør i utviklingen av våre egne tjenester Felles digitaliseringsstrategi/målbilde Informasjonssikkerhet og GDPR Leverandørutvikling produktutvikling og anskaffelser Kompetanse og erfaringsdeling Tjenesteutvikling og innovasjon Samordne de regionale nettverkene Kraftfull pådriver mot nasjonalt nivå Koordinering mot statlig regionnivå Samarbeid rundt forskning og næringsliv Brukeren i fokus for digital utvikling Samtidig ble det også på konferansen uttrykt at de regionale digitaliseringssamarbeidene som allerede er etablert (som f. eks. Kongsbergregionen) vil være viktige bindeledd og supplement til et mulig fremtidig samarbeid i Viken. Det var derfor enighet om at neste skritt bør være å få en samlet oversikt over hva kommunene og regionrådene i Viken jobber med i dag innen digitalisering. Det var også enighet om å takke ja til Bærum kommunes tilbud om å ta «stafettpinnen» videre. Bærum kommune vil derfor i løpet av høsten 2019 besøke kommunene/regions-samarbeidene i Viken for å få innsikt i hva det jobbes med og hva som er behovene framover innen digitalisering. Det planlegges at man deretter jobber videre med et forslag til et formalisert samarbeid som legges fram på Viken-konferansen Rådmannen i Bærum uttrykte ønske om at kommunene i Viken etter hvert også kan samarbeide tettere om innovasjon generelt. Her er lenke til videopptak av hele konferansen: Etter samlingen har vi blitt kjent med at det planlegges med en konferanse over sommeren for kommunene i Vestfold og Telemark for å sondere mulighetene/behovene for et digitaliseringssamarbeid ala DigiViken.

13 Det er som sagt mange aktører som nå jobber med digitalisering på ulike nivåer. Noen av de mest relevante aktørene for oss er: KMD digitaliseringsdepartementet (+ underliggende direktorat DIFI) Helse- og sosialdepartementet (+ underliggende direktorat for ehelse) KS sentralt Viken: Akershus/Østfold/Buskerud Vestfold og Telemark: Vestfold/Telemark Det kan også nevnes at kommunene i Akershus og i Østfold etablert hver sine «sine» digitaliseringssamarbeid, mens kommunene i Buskerud ikke har etablert tilsvarende samarbeid på dette nivået. I og med at kommunen i Kongsbergregionen inngår i både Buskerud/Viken og Telemark/Vestfold og Telemark, bør de 3 Telemarkskommunene og/eller SuksIT delta på samlingen som arrangeres for kommunene i Vestfold og Telemark. Dette for å være orientert, og ha mulighet til å påvirke. Det blir viktig at kommunene i Kongsbergregionen innretter vårt eget digitaliseringssamarbeid framover på en slik måte at vi kan nyttiggjøre oss løsninger/kompetanse som utvikles og forvaltes på alle nivåer/hos alle aktører. Samtidig bør vi avklare og tydeliggjøre hva vi er gode på og hva vi kan bidra med inn på andre arenaer og til andre aktører. Dette bør ligge til grunn for prioriteringer i de årlige tiltaksplaner for digitalisering. SuksIT skal legge fram forslag til tiltaksplan for digitalisering til RMU i september. Saken sendes derfor også SuksIT til orientering. DAGLIG LEDERS FORSLAG TIL KONKLUSJON: Saken tas til orientering Telemarkskommunene (ev. SuksIT) deltar på digitaliseringskonferanse for Vestfold og Telemark RÅDMANNSUTVALGETS KONKLUSJON:

14 SAK 055/19: RAPPORT OM FREMTIDIG SAMMENSETNING OG ORGANISERING AV REGIONRÅDET I MIDT-BUSKERUD DOKUMENTER I SAKEN: TF-rapport nr. 485 OPPLYSNINGER I SAKEN: Saksbehandler: Annette Finnerud Telemarksforsking har fått i oppdrag fra Regionrådet i Midt-Buskerud å gjennomføre en utredning av framtidig sammensetning og organisering av Regionrådet for Midt-Buskerud. Ønsket om å se nærmere på dette har bl.a. sammenheng med den pågående regionreformen og ny fylkesinndeling. Utredningsarbeidet er gjennomført i løpet av april og mai 2019 Fire alternative modeller for framtidig sammensetning av regionrådet vurdert: 1. Videreføring av dagens samarbeid 2. Utvidet samarbeid med flere kommuner 3. Alle kommunene går sammen inn som en del av et annet regionalt samarbeid 4. Kommunene søker seg til ulike regioner Sammendrag av rapporten er: Med utgangpunkt i denne gjennomgangen konkluderes det med at kommunene i Midt- Buskerud regionråd har slitt med å samles om felles samarbeidsområder og skape politisk engasjement for det regionale samarbeidet. Kommunene er forskjellige og tilhører ulike bo- og arbeidsmarkedsregioner. Kommunene trekkes i ulike retninger, og har hver for seg også samarbeid med kommuner i omkringliggende regioner. De har utfordringer med å sette felles saker på dagsorden og få gjennomslag for disse. Samtidig er MidtBuskerud regionråd det minste regionrådet i Buskerud, og har slik sett også begrenset tyngde og slagkraft. Disse utfordringene vil forsterke seg når Midt-Buskerud blir en del av Nye Viken fylkeskommune. Videreføring av dagens regionråd synes derfor ikke å være en god framtidsrettet løsning. Alternativene er da å utvide samarbeidet med flere kommuner, at alle kommunen går sammen inn som en del av et annet regionalt samarbeid, eller at kommunene søker seg til ulike omkringliggende regioner. Av disse synes det siste å være det klart mest aktuelle alternativet. Dette fordi kommunene i Midt-Buskerud tilhører ulike bo- og arbeidsmarkedsregioner, og har tilknytning og samarbeidsinteresser i ulike retninger. Ut fra samarbeidsinteresser og interaksjon med andre kommuner synes Ringeriksregionen å være mest aktuell for Modum. For Sigdal er Kongsbergregionen et mer naturlig alternativ. Sigdal grenser til numedalskommunene og har like utfordringer og felles interesser med disse.

15 Sigdal har inngått IKT-samarbeid med Kongsbergregionen og har gitt signaler om at de ønsker å satse på dette. Dette gir også grunnlag for et bredere samarbeid om tjenesteutvikling. Situasjonen for Krødsherad er ikke like klar, og kommunen kan i prinsippet gå mot både Kongsberg, Hallingdal og Ringerike. Krødsherad har sammen med Sigdal også inngått IKTsamarbeid med Kongsbergregionen. Dersom man skal være med i det strategiske samarbeidet og fagnettverkene knyttet til digitalisering og tjenesteutvikling som kommunene i Kongsbergregionen har, taler dette for sterkere administrativt og politisk samarbeid i den retningen. Krødsherad har også felles interesser og utfordringer sammen med Sigdal og numedalskommunene. På den annen side har Krødsherad i dag flere samarbeid og tettere koblinger mot Ringeriksregionen. Krødsherad inngår også i Ringerike bo- og arbeidsmarkedsregion. Det er således Krødsherad som har størst utfordringer med å gjøre et retningsvalg. Vår anbefaling er å konsentrere mest mulig tjenestesamarbeid til en og samme kommuneregion på sikt. Dette vil gjøre det lettere å følge opp og være med på å utvikle det interkommunale samarbeidet, både administrativt og politisk. DAGLIG LEDERS FORSLAG TIL KONKLUSJON: Tas til orientering RÅDMANNSUTVALGETS KONKLUSJON: Tas til orientering SAK 056/19: VIKENS SENTER FOR KOMPETANSE, KULTURARV, ARKIV OG MAGASINERING DOKUMENTER I SAKEN: Vikens senter for kompetanse, kulturarv, arkiv og magasinering Saksfremlegg Fylkestinget Protokoll Fylkestinget OPPLYSNINGER I SAKEN: Saksbehandler: Annette Finnerud Ordfører i Kongsberg Kari Anne Sand og daglig leder i Kongsbergregionen hadde møtet med Buskerud Fylkeskommune Innspillet fra regionen ble formelt oversendt den Innspillet ligger vedlagt som orientering.

16 Det er kun Hallingdalsregionen og Kongsbergregionen som har gitt innspill til Fellesnemnda vedtak om mulig utflytting av fylkeskommunale arbeidsplasser til distriktene i Viken. Begge innspillene løftes frem i Fylkestinget i Saksfremlegg ligger vedlagt. DAGLIG LEDERS FORSLAG TIL KONKLUSJON: Tas til orientering RÅDMANNSUTVALGETS KONKLUSJON: Tas til orientering SAK 057/19: NYTT FRA SEKRETÆRIATET OPPLYSNINGER I SAKEN: Saksbehandler: Annette Finnerud DigiOrden Kongsbergregionen, Midt-Telemark, Vest-Telemark og Grenlandregionen har gått sammen om prosjektet «Orden i eget hus i praksis» (DigiOrden). De 22 eierkommunene har i flere arbeidsmøter definert over 100 behov for å kartlegge og oppdatere egen virksomhets-, applikasjons-, og informasjonsarkitektur. Fase 1 i prosjektet er gjennomført og løsningen er i drift. Eierkommunene søkte KS om både å ta over ansvaret for drift og forvaltning og om DigiFinstøtte til videreutvikling og spredning av løsningen på til sammen 4,6 millioner kroner. Vi fikk positiv tilbakemelding på søknaden og KS skal gjøre en nærmere vurdering av ansvar for drift og forvaltning. DAGLIG LEDERS FORSLAG TIL KONKLUSJON: Tas til orientering RÅDMANNSUTVALGETS KONKLUSJON: Tas til orientering

17 EVENTUELT FELLES BORD -