MØTEREFERAT. Referat plenumsmøte AFE

Transkript

1 MØTEREFERAT Referat plenumsmøte AFE Dato: Til stede: Fraværende: Møteleder: Referent: Vår referanse: Faste medlemmer som møtte: Holmen vgs: Marius Pettersen, Bleiker vgs: Tonje Wettre, Eikeli vgs: Øyvind Abildgaard, Rosenvilde vgs: Petter Hauge-Corneliussen, Rud vgs: Sander Bjerknes, Sandvika vgs: Knut Høie Guettler, Valler vgs: Carl Victor Waldenstrøm, Roald Amundsen vgs: Danyal Nabi, Ski vgs: Ingrid Lovise Angvik Hellenes, Ås vgs: Kristian Markus Ambro, Lillestrøm vgs: Sivaani Nirmalanathan, Kjelle vgs: Glenn Robert Lunde, Hvam vgs: Nicolai Drager, Eidsvoll vgs: Sigurd Brennsæter, Jessheim vgs: Ingeborg Mikkelsen, Nes vgs: Lone Andreassen. Varaer som møtte: Nesbru vgs: Annichen Staib, Ås vgs: Ulrik Oswall Ruschke, Lillestrøm vgs: Emma Engevold, Skedsmo vgs: Merete Lunde Bertheau og Stephanie Powell, Jessheim vgs: Sebastian Von Werden Asker vgs: Kristin Minh Leistad, Dønski vgs: Sander Søbye, Stabekk vgs: Andrea Trydal, Sandvika vgs: William Høie, Nadderud vgs: Petter Hansen, Nesbru vgs: Kaja Twardowska (vara møtte), Drømtorp vgs: Lene Elisabeth Eide, Frogn vgs: Andrea Jonasdal, Nesodden vgs: Helene Svendsrud, Vestby vgs: Eskild Gausemel Berge, Ås vgs: Henrik Dolonen Holmgren (vara møtte), Bjertnes vgs: Astrid Jansen Gjersvik, Bjørkelangen vgs: Caroline Jensen, Sørumsand vgs: Eva Helen Nyland Wang, Lillestrøm vgs: Hanna Huseklepp (vara møtte), Lørenskog vgs: Simon Bjørn Kristiansen, Skedsmo vgs: Carina Wolden (vara møtte) og Tresor Virgil Debasse Dion (vara møtte), Strømmen vgs: Lise Elmine Ingebrigtsen, Mailand vgs: Kajashny Rasathurai og Thuy Vy Cao Nguyen, Rælingen vgs: Arshak Asraf, Eidsvoll vgs: Linn E. Hexeberg (vara møtte), Jessheim vgs: Ingrid Stensjøen (vara møtte), Nannestad vgs: Thea Grønsten, Lærlingrepresentant: Marius Kløften Ingeborg Mikkelsen (Jessheim vgs, nestleder) Ragnhild Irja Enstad 2013/ EMNE Pkt. OPPGAVE/SAK 1 Lærlingundersøkelsen Ingrid Evju fra AVO presenterte resultatene fra Lærlingundersøkelsen. Se vedlagte presentasjon. 2 Kollektivtransport Hovedtema for dagen var kollektivtransport. Øyvind (Eikeli vgs, ansvarlig for kollektivtrafikk i styret) innledet. Fire av tiltakene fra handlingsplanen for kollektivtransport var utgangspunktet, disse hadde også Ruter og politikerne fått tilsendt. - At Oslo og Akershus skal være én sone. - At periodebillett for studenter skal reduseres til samme pris som periodebillett for barn/ungdom. - At man skal kunne bruke barnebillett til fylte 18 år. - At det skal gå flere busser i rushtiden.

2 Side 2 av 4 a) BUFT Ungdommens fylkesting i Buskerud (BUFT), ved ungdomskoordinator Rina Yamamoto og nestleder Jørgen Wear, orienterte om hvordan BUFT har jobbet for å få gjennomslag for sin politiske sak om å høyne aldersgrensen på barnebillett. Ny ungdomsbillett til fylte 20 år ble vedtatt i hovedutvalget for samferdsel i Buskerud i januar BUFTs prosess var som følger: - Gjorde research, spørreundersøkelser, for å underbygge argumenter. - De brukte mye tid på å finne ut av hvem som bestemmer hva, og sette seg inn i fylkeskommunens planer og politikk, for å kunne bruke det i argumentasjonen - De fikk tilbakemelding om at det ikke var mulig å endre aldersgrensen, men fordi de gjennom nettverket ØstsamUng visste at Østfold hadde barnepris på enkeltbillett opp til 24 år, visste de at det ikke var riktig. - Saken ble lagt fram for hovedutvalget for samferdsel, og ble godt tatt i mot, men manglet økonomisk utredning. Administrasjonen gjorde en økonomisk utregning og anbefalte politikerne å ikke vedta endringen, på grunn av kostnad og fordi fylkene skal harmonisere rabattordninger, aldersgrenser, mm. - BUFT skrev leserinnlegg om hvorfor det vil lønne seg å heve aldersgrensen i et større perspektiv, og argumenterte mot administrasjonens påstander. - Hovedutvalget for samferdsel vedtok å lage en ungdomsbillett med samme pris som barnebillett til fylte 20 år. Hovedargumentene BUFT brukte: - Hva er definisjonen på barn? FNs definisjon er opp til 24 år. - Argument fra administrasjonen om at fylkene skal harmonisere aldersgrenser og rabattordninger ble møtt med motargument: de andre fylkene må opp! Det er også anledning til å ha egne regler innenfor fylket. - Ungdom og eldre er de med dårligst økonomi. Eldre har honnørrabatt på enkeltbillett. - Fylkeskommunen hadde vedtak og visjoner om å få flere til å bruke kollektivtransport. Forskning viser at av tiltak for å øke bruk av kollektivtrafikk er pris det viktigste. Tallgrunnlaget fra administrasjonen hadde ikke sett på denne faktoren. 12 nye reisende per dag ville dekke opp kostnaden. b) Ruter Erik Kolbjørnsen fra Ruter fortalte om billetter og priser. Se vedlagte presentasjon. - Sonestruktur, rabatter og priser er basert på komplekse modeller. Dersom man gjør endringer i for eksempel aldersgrenser må kostnaden dekkes inn ved å øke andre priser eller kutte i rutetilbudet, eller dekkes med økte tilskudd fra fylkeskommunen. Anser det som lite trolig at det vil bli så stor økning i antall passasjerer at kostnaden for å heve aldersgrensen til 18 dekkes inn årsgrensen er historisk, og sannsynligvis basert på at det var da mange begynte å jobbe etter folkeskolen. I dag er realiteten annerledes. - Ruters representant fremhevet at Oslo og Akershus (Ruter) er store nasjonalt og vil ha stor innvirkning på prosjektet om harmonisering. Dersom Oslo og Akershus går inn for høyere aldersgrense vil dette ha mye å si nasjonalt. Her kan fylkeselevrådet bidra. - Fylkeselevrådet ba om kommentar på deres forslag om flere busser i rushtiden. Representanten fra Ruter forklarte at de egentlig ønsker færre busser i rushtiden for å gjøre plass til sykler og gående. Det er ikke nok kapasitet i veinettet. - Spørsmål om hvordan man kan gi beskjed til Ruter om endringer man ønsker,

3 Side 3 av 4 rutetilbud, osv. Ruter anbefalte at man sender brev gjennom kundesenteret. Forsikret at slike henvendelser kommer fram. c) Gruppearbeid Fylkeselevrådet ble delt inn i fire grupper. Øyvind ba gruppene om å diskutere gode argumenter for tiltakene som fylkeselevrådet har vedtatt å jobbe for, til debatt med politikerne. d) Politikerdebatt Fylkeselevrådet inviterte samferdselspolitikere til diskusjon om deres fire foreslåtte tiltak for å forbedre kollektivtransporten for unge. Politikerne som deltok var: Gunnar Melgaard, leder for hovedutvalget for samferdsel, og gruppeleder for H, Ole-Erik Yrvin, Ap, hovedutvalget for samferdsel, Vilde Lofthus Rooth, Ap, hovedutvalget for utdanning. Politikerne var enige om at kollektivtransport er viktig og at barn og unge må få de gode vanene. Melgaard sa at å ha en sone i Oslo og Akershus er ønskelig, men at det krever en stor investering. Mulig at det kan være politisk vilje til å se på at en større andel av bomringen kan gå til kollektivtransport. En annen mulighet er å øke pris på billettene, det gikk Oslo imot nå, men kan foreslå det igjen. Han trakk også frem bymiljøavtalene. Melgaard presiserte også at alle endringer i Ruter krever enighet med Oslo og NSB, og at det noen ganger setter stopper. Pressområder har fått økt fokus, og det går utover grisgrendte strøk her har noen kommuner fått tilbud om bestiller-transport. Det er et godt tilbud som ikke er godt nok kjent. Lofthus Rooth foreslo at man bør starte med å gjøre Akershus til én sone, og så kan man bli enig med Oslo senere. Barnebillett til 18 er også en kampsak for både AUF og Ap nasjonalt. Hun anbefalte å få med ungdom i Oslo på kampen, og være tydelige overfor politikerne på at dette er noe som burde prioriteres. Yrvin sa at alle ønsker bedre kollektivtransport, men er uenige om hvordan det skal finansieres. Man kunne tatt mer i bompengeringen for å prioritere. Yrvin mente også at det er nødvendig at vi i Akershus sier fra, fordi Oslo eier 60 % og Ruter er mer interessert i de korte reisene. Argumenter fra fylkeselevrådet: - Små summer som skal til når man ser på det store bildet - Man får mindre penger ved å kutte i avgifter, der kan man hente penger. Vi kan ikke fortsette å bruke så mye bil som vi gjør nå. - Dette berører oss i hverdagen. Det er dumt at løsningen blir å kjøre bil. - For å nå målet og gi barn og unge kollektive vaner må man gjøre en økonomisk investering. Noen må bruke pengene for å få til dette. Oppfølging - Øyvind, som er ansvarlig for saksområdet kollektivtransport i styret, følger opp saken videre.

4 Side 4 av 4 Sykkelstrategi Avdeling for kultur, frivillighet og folkehelse hadde et opplegg om sykling i Akershus. Mats Larsen, rådgiver i Statens vegvesen innledet om sykling, se vedlagte presentasjon. Kristin Felde, fylkesdirektør for kultur, frivillighet og folkehelse og konstituert fylkesdirektør for videregående opplæring, John Arve Eide, ledet fylkeselevrådet i en workshop for å få innspill til sykkelstrategien som skal utarbeides i Akershus fylkeskommune. Se vedlagte presentasjon. Gruppene presenterte sine innspill i plenum. Dusjemuligheter, trygg parkering og trygge sykkelveier gikk igjen som viktige faktorer. Innspillene ble samlet inn av fylkesdirektørene. Oppfølging - Fylkeselevrådet ble oppfordret til å følge opp ett av sine innspill, som var å kartlegge sykkelparkering på skolene og melde det inn til fylkeskommunen. 3 Eventuelt Miljøarbeidere Representanten fra Valler vgs ønsket innspill til hva man kan bruke miljøarbeider til. Innspill: - jobbe med elevrådet - prate, lyse opp hverdagen, henge med dem i friminuttet - rådgiver/helsesøster-rolle også, mellomledd, guttene føler seg ofte mer komfortable med å snakke med dem enn med helsesøster.

5 Ingrid Evju, 13. mars 2015 Lærlingundersøkelsen Resultater og oppfølging

6 Om undersøkelsen Alle lærlinger som har vært mer enn 11 måneder i lære inviteres til å delta Lærlinger bosatt i Akershus med læreplass i annet fylke omfattes ikke Gjestelærlinger omfattes 54 % svarte på undersøkelsen Det nasjonale nivået inkluderer alle fylkeskommuner, unntatt Finnmark, og Oslo kommune

7 Er svarene representative? Noen utdanningsprogram er overrepresentert, jenter er underrepresentert Forskjeller på «nye» og «gamle» lærlinger Ytterpunktene overrepresentert? Tvil om anonymitet? Undersøkelsen er ikke fullt ut representativ. Vi kan derfor ikke uten videre anta at funnene i undersøkelsen gjelder for lærlinger i Akershus generelt

8 Temaer i undersøkelsen Kvalitet i lærebedriften Arbeidsmiljø Motivasjon, innsats og mestring Dokumentasjon og plan Sluttvurdering og veien videre

9 Kvalitet i lærebedriften Veiledning og vurdering Muligheter for læring og utvikling Faglig utfordring Medvirkning 3,9 3,8 3,8 3,7 3,6 3,6 3,9 3,9 3,9 3,6 3,5 3,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Akershus Akershus Nasjonalt

10 Arbeidsmiljø Mobbing 4,8 4,7 4,8 Trivsel/inkludering 4,4 4,4 4,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Akershus Akershus Nasjonalt

11 Mobbing Flere ganger i uken 0,7 0,9 1,2 Omtrent en gang i uken 1,0 0,9 1,6 2-3 ganger i måneden 1,9 2,4 2,0 En sjelden gang 10,1 12,4 15,5 0,0 5,0 10,0 15,0 Akershus Akershus Akershus

12 Motivasjon, innsats og mestring Skolen som forberedelse til opplæring på arbeidsplass Mestring Selvstendighet Innsats 3,5 3,4 3,4 4,2 4,2 4,2 4,3 4,4 4,3 4,4 4,4 4,4 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Akershus Akershus Nasjonalt

13 Skolen som forberedelse Teknikk og industriell produksjon 3,5 3,4 Service og samferdsel 3,5 3,3 Restaurant- og matfag 3,6 3,3 Helse- og oppvekstfag 3,8 3,8 Elektrofag 3,5 3,3 Design og håndverk 3,6 3,4 Bygg- og anleggsteknikk 3,5 3,2 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,

14 Dokumentasjon og plan HMS 4,0 4,0 4,0 Dokumentasjon 2,7 2,7 2,6 Plan for opplæringen 3,4 3,4 3,4 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Akershus Akershus Nasjonalt

15 Dokumentasjon Skriver du inn vurderinger av oppgaver du har gjennomført (egenvurdering) i opplæringsboken/loggen/nettsiden? Får du skriftlige kommentarer fra instruktør/veileder eller andre på det du har skrevet i opplæringsboken/loggen/nettsiden? Bidrar opplæringsboken/ loggen/ nettsiden til at du får mer utbytte av opplæringen?

16 Sluttvurdering og veien videre Muligheter med fag-/svennebrev 3,8 3,8 3,7 Forberedt til fag- /svenneprøven 3,5 3,6 3,4 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Akershus Akershus Nasjonalt

17 Hva vil du helst gjøre rett etter læretiden? Jeg er usikker/ har ikke Annet Ta høyere utdanning 9 8 Ta fagskole/mesterbrev Ta påbygging til 7 6 Jobbe som fagarbeider Akershus Akershus Nasjonalt

18 Stor lekkasje av fagarbeidere? Ukjent, men SSB utarbeider statistikk i disse dager Forskjell på planer og faktiske valg Bare 21 prosent oppgir planer om andre konkrete karriereløp 71 prosent er «Nokså enig» eller «Helt enig» i at det vil være lett å få jobb med fag-/svennebrevet 68 prosent mener det er gode framtidsutsikter i bransjen deres 50 prosent sier seg «Nokså enig» eller «Helt enig» i at de har fått informasjon om hvilke muligheter fag- /svennebrevet gir.

19 Oppsummering Lærlingene i Akershus trives i lærebedriften og har gode opplæringsforhold Forbedringspotensial: Skolen som forberedelse til opplæring i bedrift Mobbing og mindre alvorlige former for krenkelser Dokumentasjon Forberedelser til fag- og svenneprøven Muligheter med fag- og svennebrev

20 Innstilling: ytterligere styrke overgangen mellom Vg2 og læretid gjennom tettere oppfølging fra avgiverskolen arrangere samlinger for alle førsteårslærlinger med informasjon om rettigheter og plikter, samt karrieremuligheter innenfor fag- og yrkesopplæringen. Elev- og lærlingombudet inviteres til å bidra. arrangere samlinger for alle sisteårslærlinger hvor kompetansekravene til fag- og svenneprøven gjennomgås videreutvikle kursene for veiledere og instruktører, med vekt på dokumentasjon og forebygging av mobbing bruke resultatene fra Lærlingundersøkelsen til kartlegging av behov for kompetanseheving i bedriftene gjennomføre Lærlingundersøkelsen hvert år

21 Rutes billetter og priser Plenumsmøte Akershus Fylkeselevråd Akershus Fylkeskommune, fredag 13. mars 2015 Erik Kolbjørnsen, produktansvarlig billetter og priser

22 Ruter Planlegger, bestiller og markedsfører kollektivtrafikken i Oslo og Akershus Etablert i 2007; operativt fra 2008 Tidligere SL og Oslo Sporveier Eiere: Oslo kommune: 60 % Akershus fylkeskommune: 40 % Billettinntekter i 2014: kr 3,1 milliarder Billettinntektene står for halvparten av de totale kostnadene for kollektivtrafikken, resten kommer som årlige tilskudd fra våre eiere. 2

23 Sonesystemet Man betaler basert på bruk, og billettering skjer på faktisk reisevei For å beregne billettprisen telles antall soner man reiser i, inkl. startog sluttsone 8 soner i Oslo og Akershus; 12 i hele regionen (samarbeidssoner) Sone 1: Stor Oslo-sone (inkl. hele T-banenettet) Øvrige soner har nummer som øker med avstanden fra Oslo og bokstav som indikerer himmelretningen 3

24 Pristabellen Ruters billetter og priser gjelder på alle transportmidler hvor man reise lokalt i Oslo og Akershus unntatt Flytoget og Flybussekspressen Det er maksimumspris for 3 soner for periodebillett og 5 soner for enkeltbillett billetten gjelder da for alle soner 4

25 Rabatter og aldersgrenser Barn 4 15 år Ungdom år 7- og 30-dagersbillett (50 % opp mot 70 %) Student år 30-dagersbillett (40 %) Militær i førstegangstjeneste Enkeltbillett (50 %) Honnør 67 år og eldre eller uføretrygdet 5

26 Nasjonal samordning I juni 2014 vedtok et enstemmig Storting at det skal være ett felles elektronisk billettsystem for kollektivtrafikk i hele landet For å lykkes må kollektivtrafikkselskapene, NSB, ekspressbusselskapene og fylkeskommunene, bli enige om felles regler Det nasjonale arbeidet i regi av Statens Vegvesen, sluttføres i løpet av våren 2015 Samkjøring av de aldersbestemte rabattene et sentralt tema Prisnivået kan bestemmes av det enkelte kollektivselskap mens definisjoner og aldersgrenser for barn, ungdom, honnør og andre rabatterte kundegrupper samordnes på nasjonalt nivå 6

27 Prisarbeidet i Ruter Prisendringen 1. februar hvert år Kontinuerlig prosess, hvor endelig prisvedtak fattes i desember etter budsjettforhandlingene hos våre eiere Innspill på billetter og priser samles inn gjennom forskjellige kanaler: Kundesenteret (Jernbanetorget) 1. linje Kundesenteret (behandle henvendelser) 2. linje Billettkontrollen Operatører og NSB Eiere og andre interessenter som f.eks. Forbrukerrådets hevendelses-register 7

28 Ruters billetter og priser overordnet målsetning Ruters målhierarki Overordnet målsetning Fornøyde kunder Prismodell som oppleves som rettferdig, enkel og logisk for kundene Søke videre forenkling av billettutvalg og prisstruktur Gode selvbetjente løsninger Sterk markedsposisjon Attraktive og lett tilgjengelige billettprodukter slik at terskelen til kollektivbruk senkes Attraktive arbeidsplasser Enkelthet i manuell ekspedering med runde priser Redusere kontanthåndteringen om bord Effektiv og bærekraftig ressursbruk Sikre nødvendig inntektsøkning Stimulere til forhåndskjøp og bruk av selvbetjente løsninger Skal vurderes opp mot kostnader pr. salgskanal

29 Forslag: 1-sones pris for barn og ungdom 30-dagersbillettem for barn og ungdom (under 20 år) koster kr 340 for 1 sone, kr 440 for 2 soner og kr 540 for alle soner Om dagens 1-sonespris på kr 340 skal gjelde for alle soner, beregnes kostnaden å ligge på kr millioner årlig Den reelle kostnaden er vanskelig å anslå da er stor usikkerhet til et forventet inntektstap ved vridning fra andre billettslag til den nå betydelig rimeligere 30- dagersbilletten Når 20-årsgrensen passeres, et betydelig prishopp på kollektivreisen. Opp fra kr 340 til kr 680 for 1 sone, kr 1210 for 2 soner og kr 1740 for alle soner Inntektsbortfallet må kompenseres med økte årlige tilskudd fra begge våre eiere da det anses som lite aktuelt å kompensere de reduserte inntektene forslaget gir med økte priser på kollektivreisene for andre kundegrupper 9

30 Forslag: Studentbilletten lik pris som ungdomskortet Studentbilletten for studenter under 30 år koster kr 410 for 1 sone, kr 730 for 2 soner og kr 1050 for alle soner Om prisen for denne passasjergruppen reduseres til samme pris som for barn og ungdom (1 sone: kr 340, 2 soner: kr 440 og alle soner: kr 540), anslås kostnaden til å ligge på ca. kr 45 millioner pr. år Om studentprisen reduseres ytterligere iht. forslaget hvor prisen som gjelder er dagens 1-sonespris på kr 340 uavhengig av antall soner antas kostnaden for dette å ligge på ca. kr 55 millioner I tillegg kommer kostnaden for redusert pris for barn/ungdom på kr millioner (totalt kr millioner pr. år) 10

31 Forslag: Heve aldergrensen for barn (under 18 år) I arbeidet med fastsettelse av prisene for 2014 ble det sett på utvidelse av aldersgrensene for barn fra 16 til 18 år Beregninger viser at en utvidelse av aldersgrensen for barn til dagen man fyller 18 år forventes å gi en årlig nedgang i billettinntektene på ca. kr 20 millioner Heving av aldersgrensen for barn er et av alternativene som diskuteres i den nasjonale samordningen, uten at vi nå kan forskuttere en konklusjon Buskerud hevet barnegrensen (under 20 år) i januar, uten at dette har ført til flere reisende I Østfold ble barnegrensen justert ned igjen for å harmonisere øvrige fylker 11

32

33 Sykling! Mats Larsen, Statens vegvesen Region øst,

34 Nasjonale målsetninger for sykling Dobling av sykkelandelen innen 2023 Fra 4 til 8 % % sykkelandel i byene

35 Fakta vs. myter om sykling Dårlig vær og vinter København får snø I Oulu i Nord-Finland: 20 % sykkelandel (1/3 om vinteren) I Oslo-området er jobbsykling lite påvirket av regn Kupert terreng Lausanne i Sveits: 500 m høydeforskjell 50 % økning i syklister siden 2002

36 Regional sykkelstrategi for Statens vegvesen Region øst

37 Hvorfor jobber vi med sykling? For å bidra til å nå målene i NTP og Nasjonal sykkelstrategi Doble sykkelandelen innen % 8 % = 9,2 % for Rø i 2023 = 2,5 ganger dagens sykkeltrafikk Her står Rø Hva betyr dette for Rø?

38 OECD om Helseeffekter av sykling

39 Sykling og gåing

40 Hvor står vi i dag? 4-5 % sykkelandel (Oslo og omegn 3,5 %) ½ føler seg svært trygge i sykkelbyene 1/3 i Oslo (?) Reduksjon i antall sykkelulykker totalt siste 5 år Antall drepte og hardt skadde nær uendret

41 Hva er våre største utfordringer i dag? Foto: Krister Isaksson, Bicycle

42 Hva er våre største utfordringer i dag? Å få flere til å sykle mer Å etablere sykkelanlegg som alle føler seg trygge i Foto: Knut Opeide

43 Hvor skal vi hen? Hovedmål: SVRØ skal gjennom et profesjonelt, fremtidsrettet og inkluderende arbeid bidra til at vi dobler sykkelandelen innen 2023 Delmål: SVRØ skal arbeide for at alle typer syklister føler seg trygge i anleggene våre Anleggene skal være attraktive, ha god fremkommelighet og være trafikksikre

44 Regional sykkelstrategi for Statens vegvesen Region øst Hva skal vi gjøre for å nå målene våre? Planlegge og etablere sykkelanlegg som føles trygge for alle typer syklister

45 Hva skal vi gjøre for å nå målene våre? Bygge for fremtiden Foto: Tor Gundersen, Statens vegvesen

46 Hva skal vi gjøre for å nå målene våre? Planlegge og etablere løsninger som gir god fremkommelighet Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen

47 Hva skal vi gjøre for å nå målene våre? Tilby sikre, trygge og forutsigbare anlegg for sykling hele året Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen

48 Hva skal vi gjøre for å nå målene våre? Prioritere ressurser + ha planer klare når pengene kommer Foto: Trude Schistad. Statens vegvesen

49 Hva skal vi gjøre for å nå målene våre? Bruke kommunikasjonsressurser på å formidle hvorfor flere bør sykle mer

50 Regional sykkelstrategi følges opp av en handlingsplan

51 Sykling til skolen hvorfor så viktig? En dansk undersøkelse av elever, viser: Fysisk aktivitet på vei til skolen er det viktigste for konsentrasjonen Viktigere enn frokost Skaper vaner for resten av livet Mindre forurensning, mindre kø kork og kaos, bedre folkehelse

52 På Sykkel i Telemark Kampanjer Instruksjon/ opplæring Utvikling På farta til skolen - skolevei i Telemark September Aktiv, trygg, miljøvenlig skolevei Grunnskoler På farta til skolen - Sykkel i Grenland Juni & august Flest mulig sykler My Bike - My Freedom Grunnskoler& Videregåend e skoler Alltid drømt å sykle Instruksjon/ voksne kvinner Innvandrer kvinner Alle Barn Sykler Instruksjon/ opplæring barn år Grunnskoler Jeg lærer å sykle Instruksjon/ opplæring barn 3-5 år Barnehager Pilotprojekt høst 2014 Projekter Pilotprosjet: Lunde b-skole Alle sykler Kjølnes u- skole: I bike Kjølnes Sykkelvennlige skoler: 10 b- skoler og 6 u- skoler i 2014 Prosjekt I bike Kjølnes utvides til Porsgrunn VGS Rådgivning Sykkelplaner Sykkelparkering Barnas rute Kilde: Michel Fouler, Seminar om sykkelkampanjer

53 Barn-unge og sykling Ungdom og sykling - skole: åringer Sykle til skolen Ungdomsskoler Sykle til skolen Videregående skoler Norge 16 4 Danmark Nederland Kilde: Michel Fouler, Seminar om sykkelkampanjer

54 «Fighting the car»! Bilfri skoleport Mer sykling = Mindre biler! Kilde: Michel Fouler, Seminar om sykkelkampanjer

55 Opplæring sykkelkurs over flere dager Studietur til Nederland Premier Kampanjer Fysiske tiltak elevenes behov blir hørt

56 På farta til skolen - sykkelkampanjen Ca. dobbelt så mange barn og unger i Grenland sykler til skolen sammenliknet med resten av landet! Syklende på mellomtrinnet i barneskoler: Grenland: 62 % - Landbasis: 33 % (*1) Syklende ungdomsskole: Grenland: 40 % - Landsbasis: 16 % (*2) (*1) Kilde: Barns fysiske bomiljø, aktiviteter og daglige reiser - TØI-rapport 869/ (*2) Kilde: RVU 2009 Kilde: Michel Fouler, Seminar om sykkelkampanjer

57 10 A klasse fra Kjølnes med 93 % sykkelandel Kilde: Michel Fouler, Seminar om sykkelkampanjer

58 Sykkellyktaksjonen Grenland + vintersykling - montert 2800 lyktsett i perioden - 18 g-skoler + vgs-høgskoler på campus Kjølnes - perioden 15 okt 15 november - Piggdekk montert på 4 pilotskoler - Egenandel på Kr 300,- for 2 dekk + lyktsett Kilde: Michel Fouler, Seminar om sykkelkampanjer

59 Sykle? Takk for meg!

60 Sykkelstrategi Akershus Hvorfor jobbe med sykling? Hvor står Akershus i dag? Hvor vil vi?

61 Fylkeskommunens roller Pådriver og regional utvikler Tjenesteleverandør Myndighetsutøver Arbeidsgiver

62 Hvor vil vi? Hovedmål Sykkelandelen i Akershus utgjør 10 % av alle reiser innen Andelen bør være 12 % 20 % i de byområdene der forutsetningene er best.

63 Hvor vil vi? Strategier 1. Utvikle sammenhengende sykkelveinett lokalt og regionalt Regionale sykkelveinett som binder sammen prioriterte byer og tettsteder Utvikler sykkelveinettet i byer og tettsteder Trygge skoleveier 2. Legge til rette for sykling fra dør til dør hele året Samordne sykkel og kollektiv Satse på innfartsparkering for sykkel Legge til rette for trygg parkering og garderobeanlegg i egne bygg og anlegg Holde sykkelveiene trygge og sikre hele året Tiltak som øker fremkommelighet og tilgjengelighet 3. Lokalisere skolebygg, regionale anlegg for idrett og friluftsliv og andre fylkeskommunale virksomheter slik at flest mulig kan gå og sykle 4. Bidra til økt bruk av sykkel gjennom motivasjons- og aktivitetsskapende arbeid 5. Løfte frem sykkel, sykkelparkering og myke trafikanter som et viktig interesseområde i planbehandling og dialog med kommunene og andre aktører

64 Gruppeoppgåve Kva skal til for at DU syklar til og frå skulen? Kva skal til for at du syklar til og frå fritidsaktivitetar? Kva kan din skule bidra med for at fleire skal sykle? Kva kan fylkeselevrådet bidra med for at fleire skal sykle meir?

65 Roller Leiar Referent Ideforvaltar Ein til å presentere