SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/ Arkiv: N00 Sakbeh.: Gjermund Abrahamsen Wik Sakstittel: SYKKELBYEN ALTA - EVALUERING 3 ÅRIG PROSJEKT

Transkript

1 SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/ Arkiv: N00 Sakbeh.: Gjermund Abrahamsen Wik Sakstittel: SYKKELBYEN ALTA - EVALUERING 3 ÅRIG PROSJEKT Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Administrasjonens innstilling: Formannskapet tar saken om Sykkelbyen Alta evaluering av 3-årig prosjekt til orientering. Saksutredning: Vedlegg: - Sykkelbyen Alta, evaluering Sykkelbyen Alta, grunnlagsdokument for evaluering Sykkelbyen Alta, prosjektbeskrivelse Sykkelbyen Alta, tiltaksplan Orientering prosjektet Sykkelbyen Alta etter 3 år. Innledning: Sykkelbyprosjektet ble vedtatt gjennomført av kommunestyret i Alta kommune i Dette har vært et samarbeid med Statens vegvesen og Finnmark fylkeskommune, hvor hver av partene stilte 5 millioner kr til prosjektet. Prosjektet skulle ha en varighet på 3 år. Dels på grunn av veldig gode resultater og en del midler til overs har styringsgruppa i prosjektet avgjort at prosjektet skal videreføres i ytterligere 2 år ut Prosjektleder for Sykkelbyen Alta vil samtidig ha en midlertidig rolle som folkehelsekoordinator i Alta kommune. Folkehelsegruppen har en egen organisering og budsjett, selv om mange planer og tiltak er i stort samsvar i begge arbeider. Sykkelbyen Alta har evaluert sitt eget arbeide, vedlagt denne saken i to rapporter. Evalueringsrapporten er på ca 10 sider og gir leseren en kortfattet oversikt over det som er gjort. Dokumentet bygger på Grunnlagsdokumentet for evaluering, som er på over 50 sider. Dette dokumentet er ment for spesielt interesserte. Status etter 3 år: Prosjektet har laget et arbeidsgrunnlag i prosjektbeskrivelsen og den tilhørende tiltaksplanen. Utover dette har det årlig vært laget en Årsrapport. Av totalt 41 tiltak har 31 blitt gjennomført i sin helhet. 5 er godt påbegynt og 5 utgår da andre har tatt over oppgavene. Prosjektet satt tidlig en visjon: «Flest mulig på sykkel, hel året».

2 Resultatet har gjennom manuelle sykkeltellinger vist at det har vært en prosentvis økning på over 20 % om våren og 32 % om høsten fra prosjektet startet til siste måling i Spørreundersøkelser til befolkningen i Alta viser at folk sykler oftere og lengre enn før. Hovedtyngden av syklistene oppga i 2010 å sykle sjeldnere enn 1 gang pr uke, til 3-6 ganger pr uke i Av alle som besvarte undersøkelsen, herunder også folk som ikke sykler til vanlig, er 80 % tilfreds eller meget tilfreds som syklist i Alta. Den nasjonale trenden angående sykling har vært noe synkende eller stabil på ca 4-5 %. Alta peker seg svært positivt ut som sykkelby i så måte. Måloppnåelse: Å sette mål for hva man skal oppnå kan være utfordrende når man ikke har helt oversikt over realitetene. Av 3 mål som ble satt er kun et delvis oppfylt. 1: Doble andel sykkelreiser i Alta ikke oppfylt. 2: Andel barn og unge som sykler eller går til skolen skal øke med 10 % - antatt oppfylt. 3: Innen 2013 utarbeides strategier for å nå målsettingene i Nasjonalt Transportplan : - 8 % av alle reiser skjer på sykkel - 80 % av barn og unge skal sykle eller gå til skolen. Ikke oppfylt. Forklaringen til dette følger. Å være ambisiøse når mål skal settes kan være greit for å vise hvor man ønsker å ende. Derimot visste ingen hvor stor sykkelandelen i Alta var da prosjektet startet. For å sette det på spissen: er det 10 stk som sykler var vi i mål hvis 20 stk syklet etter 3 år. Var det derimot som syklet så måtte vi nå stk. At målet ikke er nådd sier nok mer om prosjektgruppa sin evne å sette edruelige mål enn de gode resultatene som faktisk har fremkommet. 20 og 32 % økning er særdeles bra målt mot andre sykkelbyer også med tanke på at reisevaner kan ta lang tid å endre hos folk. Angående mål nr 2 har vi ikke skilt ut barn og voksne ved tellingene. Det har vært en svakhet da dette kunne vist oss om andelen barn og unge evt øker. Men både vår oppfatning og tilbakemelding fra alle skoler er at det har blitt flere som sykler og går, spesielt i kampanjene som sykkelbyen arrangerer. Kvalifiserte antakelser sier oss derfor at vi nok har oppfylt denne målsettingen. Det 3 målet er utsatt av den enkle grunn at evalueringsprosessen først ble avsluttet i mars Tidlig var det enighet om nye strategier ikke skulle foreslås før vi hadde fått et svar på hva som har fungert godt og gitt oss flere syklende og hva som har dårlig effekt. Forslag til både revidert prosjektbeskrivelse og tiltaksplan foreligger klar til styringsgruppa men har altså ikke kommet på plass i Måling av suksess Til de som ønsker å fordype seg i grunnlagsdokumentet vil dette beskrive mer inngående hvert enkelt tiltak hva det har innebært og hvordan det er evaluert. Hvert tiltak er målt etter 4 faktorer. Kostnader og timeverk er forholdsvis 2 enkle måleparametere. De to neste måleenhetene er skjønnsvurdert faglig. Effekt sier noe om hvor mange nye syklende tiltaket har skapt og synlighet sier noe om hvor egnet tiltaket er for å gi sykling mer fokus og påminnelse om at vi er en sykkelby.

3 Økonomi 8,4 mill kroner står klare til bruk for 2014 og 2015, fra opprinnelig budsjett. En årsak er at man holdt igjen på pengebruken da kostnadene til det største tiltaket i prosjektet, ny gang/ sykkelveg fra Aronnes til universitetet/ sentrum ikke ble klare før november I tillegg til denne summen stiller Statens vegvesen med 1 mill kr pr år (2 mill) i bundne midler. Det vil si at det må gå til infrastruktur, og ved EV6/ RV 93. Utover dette har prosjektet søkt og fått midler til ny utdeling av el-sykler (0,5 mill) og merking av turløyper (0,5 mill). Totalt skal det verdiomsettes for 11,4 mill kr de to neste årene for syklende i Alta. Av dette er nesten 3 mill kr ikke bundet til konkrete tiltak enda. Hvorfor fortsatt sykkelbysatsing? Fra helsedirektoratet kan følgende gjengis: 80 % av voksne i Norge får mindre enn 30 minutter moderat fysisk aktivitet daglig. Over 75 % av de som er inaktive ønsker å bli mer fysisk aktive. 50 % av 15-åringene oppfyller ikke anbefalingene om fysisk aktivitet. De sitter mer stille enn pensjonister år. Voksne bruker i snitt 62 % av dagen til stillesitting. Tiden barn og unge bruker til stillesittende aktivitet er økende. Halvparten av alle reiser under 1 km foregår med bil.

4 Fase 2 Sykkelbyprosjektet fosser fremover med de tiltakene som har pekt seg ut som mest fornuftig å satse videre på. I tillegg er det valgt ut nye strategier og tiltak der en anser at det finnes størst mulig potensiale for å hente inn enda flere syklende. Oppsummert kan det kort gjengis det prosjektgruppa er enige om er viktig å videreføre: Bygge sykkelløyper ved skolene Sykle til skole- og jobb kampanjer Tilby gratis service/ effekter på morningene. Europeisk mobilitetsuke Månedens syklist Bruke Næringsforeningen som en informasjonskanal mot bedrifter/ arbeidsgivere. Merking av turløyper Sykkelveginspeksjoner, mtp vedlikehold hvert andre år. Pådriver for nye sykkelveger der det er behov. Oppgradere ca 5 snarveger årlig. Videreføre El-sykkel prosjektet med årlige søknader. I tillegg anbefales som nye tiltak: Motiverende tiltak: 5 i form som en inspirator til hele befolkningen. Strukturelle tiltak: Innføre gå-strategien i videre satsing. Alle har rett til å komme trygt frem, herunder god vinterdrift og universell utforming. Vintersykling kan vi bli beste vintersykkelbyen i Norge? Trygge syklister i Alta økt trafikksikkerhet Kryssing av vei premiere de som gjør det rett? Hjelm kampanje? Bidra i kartlegging og utbedring av trygge skoleveier slik at også 3 klassinger kan sykle på egen hånd til og fra skolen. Grovt sortert vil dette fremdeles gi ca 1 mil kr i ubrukte midler. Det foreslås også å gjennomføre reguleringsplaner for aktuelle sykkelveier ferdig slik at disse kjappere kan realiseres når man har økonomiske midler til dette, som f eks: Dobbeltsidig gang/ sykkelveg gjennom hele Skoleveien En egen gang/ sykkelbru fra Elvestrand til Holmen? Egen gang/ sykkelbru fra Kjosveien til Knut Kvens vei? Vedlegg: Evalueringsrapport Grunnlagsdokument for evaluering

5 Alta, Bjørn-Atle Hansen Rådmann Bengt Fjellheim Kommunalleder