MØTEREFERAT. Referat plenumsmøte AFE 21. januar 2015

Transkript

1 MØTEREFERAT Referat plenumsmøte AFE 21. januar 2015 Dato: Til stede: Fraværende: Referent: Vår referanse: Hovedrepresentanter som møtte: Marius Pettersen fra Holmen vgs, Tonje Wettre fra Bleiker vgs, Øyvind Abildgaard fra Eikeli vgs (fra kl. 11), Petter Hansen fra Nadderud vgs, Kaja Twardowska fra Nesbru vgs, Petter Hauge-Corneliussen fra Rosenvilde vgs, Knut Høie Guettler fra Sandvika vgs, Lene Elisabeth Eide fra Drømtorp vgs, Andrea Jonasdal fra Frogn vgs, Danyal Nabi fra Roald Amundsen vgs, Ingrid Lovise Angvik Hellenes fra Ski vgs, Eskild Gausemel Berge fra Vestby vgs, Kristian Markus Ambro fra Ås vgs, Astrid Jansen Gjersvik fra Bjertnes vgs, Caroline Jensen fra Bjørkelangen vgs, Eva Helen Nyland Wang fra Sørumsand vgs, Sivaani Nirmalanathan og Hanna Huseklepp fra Lillestrøm VGS, Simon Bjørn Kristiansen fra Lørenskog vgs, Carina Wolden og Tresor Virgil Debasse Dion fra Skedsmo vgs, Kajashny Rasathurai fra Mailand vgs, Glenn Robert Lunde fra Kjelle vgs, Arshak Asraf fra Rælingen vgs, Nicolai Drager fra Hvam vgs, Linn E. Hexeberg fra Eidsvoll vgs, Ingeborg Mikkelsen fra Jessheim vgs, Lone Andreassen fra Nes vgs, Marius Kløften fra OFT Interiør-Service Håndverk Varaer som møtte: Tobias Mangersnes fra Sandvika vgs, Sebastian SG Von Werden fra Jessheim vgs, Håkon Snortheim fra Nannestad vgs Kristin Minh Leistad fra Asker vgs, Sander Søbye fra Dønski vgs, Sander Bjerknes fra Rud vgs, William Høie fra Sandvika vgs (vara møtte), Andrea Trydal fra Stabekk vgs, Helene Stenstadvold fra Valler vgs, Helene Svendsrud fra Nesodden vgs, Henrik Dolonen Holmgren fra Ås vgs, Lise Elmine Ingebrigtsen fra Strømmen vgs, Thuy Vy Cao Nguyen fra Mailand vgs, Ingrid Stensjøen fra Jessheim vgs (vara møtte), Thea Grønsten fra Nannestad vgs (vara møtte), Pernille Hjerpseth fra OFS - Studio Oscar (har trukket seg). Ragnhild Irja Enstad 2013/ EMNE Pkt. OPPGAVE/SAK Representantene fortalte hva deres elevråd jobber med om dagen. Lillestrøm: har hatt akkurat hatt årsmøte. Elevrådet er velfungerende, styret er bra og dialogen med ledelsen er god. Jobber for mer miljøvennlig skole, fremmer elevenes synspunkter i media, og ønsker mer oppfølging av lærere. Ås: jobber for å få til et mer velfungerende elevråd, bedre dialog mellom skolen og representantene, og mer tid med helsesøster. Lørenskog: arrangerer fotballturnering, jobber med kantina, diverse tiltak for å forbedre det psykososiale miljøet. Eidsvoll: tilbyr leksehjelp to ganger i uka, volleyball- og innebandyturneringer, ønsker å forene linjene på skolen. Organiserer ukentlig quiz i kantina, og jobber generelt med å forbedre det psykososiale miljøet. Nannestad: har nylig valgt nytt styre. Jobber for å få lavere priser i kantina. Jessheim: har forskjellige komiteer for å jobbe med OD, miljø tobakksloven, lærere skal lære elevene noe, mental helse, Jesstivalen, m.m. De lager også «Donytt». Holmen: har jobbet mot nedleggelse av skolen og fått gjennomslag. Arrangerer skolefest, og jobber med det sosiale miljøet. Nesbru: skal velge nytt styre neste uke på årsmøtet. Har hatt gratis grøtservering på tirsdag og torsdag.

2 Side 2 av 6 Sørumsand: jobber for at de elevene som er mye alene skal ha sosiale møtepunkter, for eksempel spille spill. Organiserer aktiviteter for å samkjøre skolen, da det er mye grupper. Har god kontakt med ledelsen og får info. Drømtorp: har søkt og fått penger fra kommunen til å leie inn en foredragsholder til å holde foredrag om seksualisert vold. De er glad for at det nå er blitt ansatt miljøarbeider. Ski: jobber for tydeligere kommunikasjon og bedre samhold. De har et aktivt elevråd og har ofte møter de de tar opp saker fra klassene. Bjørkelangen: jobber med å fjerne skillet mellom utdanningsprogrammene. De ønsker også at elevene skal ha mer medvirkning i undervisningen. Nes: jobber for å få orden på vannsystemet, enten ved at rørsystemet blir ordnet eller få flere vannmaskiner. Bjertnes: jobber for å få bedre busstilbud. Hvam: jobber for å få bedre luft, få vaktmesteren til å gjøre ting, organiserer fest. Frogn: jobber med psykisk helse, at elevene på tilrettelagt skal bli mer inkludert, forbedre kommunikasjon mellom ledelse, elevråd og russen, og bedre kollektivtilbud i Drøbak. Bleiker: jobber for bedre skolemiljø. Skedsmo: jobber for bedre skolemiljø, samhold, har aktivitetsgrupper, organiserer fotballturnering, seriegruppe, musikkgruppe (skoleband), jobber for å få studentkort til avgangselevene, inkludere flyfag (som holder til i et annet bygg). Kjelle: jobber med å forbedre ryktet til skolen. Roald Amundsen: skal velge nytt styre, jobbet i fjor med Vann for livet. Rælingen: jobber for å forbedre kollektivtrafikken, har fått til to busser, jobber med skolemiljøet, organiserer fotballturnering. Mailand: nylig valgt nytt styre. Organiserer leksehjelp, fotballturneringer, og ball i februar. Sandvika: utarbeider retningslinjer for anmerkninger. Jobber for å forbedre miljøet mellom linjene. Glad for at skolen har ansatt en miljøarbeider. Rosenvilde: jobber mot razzia på skolen, og for at tobakksloven skal gjelde for alle. Nadderud: arrangerer ball, har fått en sum som skal fordeles på foredragsholdere. Valg av nytt styre i dag. Vestby: jobber med revy, opp mot Ruter, organiserer r-elev, tett samarbeid med politiet for å bli kvitt dårlig rykte. 1/15 Orientering om møte i AER Youth Regional Network (YRN) i november Fylkeselevrådet er medlem i ungdomsnettverket i AER, Youth Regional Network. Petter og Sander deltok på møte i Istanbul i november. Petter fortalte at det var hans andre gang på YRN-møte, han var også med i Sverige i vår. Han syntes komitearbeidet var veldig interessant og ville være med å jobbe videre med tematikken. På møtet i november stilte han til valg som viseleder for komiteen for ungt entreprenørskap og arbeidsliv og fikk vervet. Petter fortalte at det var foredrag med fokus på forholdene for ungdommer i Tyrkia, og komitearbeid. Hans komite jobbet med utfordringer i Tyrkia rundt arbeidsliv og ungt entreprenørskap. Petter fortalte at han lærer mye av å delta på møtene og sitter igjen med mye kunnskap om hvordan folk har det andre steder i Europa. Se vedlagt rapport fra oppholdet. Saken tas til orientering.

3 Side 3 av 6 2/15 Orientering om Planprogram for regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i Akershus Karin O Sullivan innledet. Det skal lages en plan som legger til rette for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. Fylkeskommunen leder planprosessen med kommunen, organisasjoner, idrett, frivillighet og staten. Planen skal være ferdig i 2016, og innarbeides i økonomiplan. Det de ønsker å oppnå er - Et trendskifte for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Akershus. - Gode muligheter for aktivitet og naturopplevelser nå og i framtida. - Mer samarbeid på tvers. Se vedlagt presentasjon. De vurderer å sende ut en spørreundersøkelse til vg2 i hele Akershus. Innspill fra fylkeselevrådet: - Nyttigheten kommer an på hvordan spørsmålene stilles. Det vil være vanskelig å svare på de store, overordnete spørsmålene. - Bør spørre flere, i hvert fall vg1 og vg2. Gjerne alle trinn. - Bør inkludere spørsmål om hvor aktiv man er, og om man går til skolen. - Effekten vil også være at elevene reflekterer rundt sin egen aktivitet, det kan være nyttig i seg selv. Prosjektleder vil gjerne engasjere fylkeselevrådet i prosessen, og foreslår at noen fra fylkeselevrådet kan delta i ressursgruppe. Dette er en mulighet til å sette dagsorden og påvirke skolehverdagen nå, men også framtiden. Får også innsikt og kompetanse om hvordan fylkeskommunen jobber med planprosesser. Oppfølging - Karin kommer tilbake på neste plenumsmøte fredag 13. mars for å gi en oppdatering. - Fylkeselevrådet melder inn en eller to representanter til å møte på utvalgte temamøter hvis det er interesse for det. Saken tas til orientering. 3/15 Mental helse utvikling og situasjon blant ungdom Tonje Brenna innledet. Hun sitter i hovedutvalget for utdanning og kompetanse for Arbeiderpartiet. Hun fokuserte på at det er mer press på ungdom nå, og at skolen er best til å ta vare på ungdom. Hun påpekte også at fylkeskommunene har ansvar for de videregående skolene mens det er kommunene som sørger for helsetjenester. Hun fremhevet at det ikke blir gjort nok for elever som sliter psykisk, også på landsbasis. Politikerne diskuterer og bevilger penger, men kan ikke styre enkeltprosesser. Arbeiderpartiet er i opposisjon, og kommer ofte med forslag som ikke blir vedtatt. Hun fremhevet spesielt fire forslag som har falt som fylkeselevrådet kan ta opp igjen om de ønsker: - Skolehelsetjeneste med henvisningsrett til psykolog

4 Side 4 av 6 - Gjøre rådgivingstjenesten bedre, og sørge for at rådgiverne er bedre i stand til å hjelpe - Eget lærlingombud, for å styrke støtten til lærlingene - Minst en 100 % helsesøsterstilling per skole i hele Akershus Tonje snakket også om forebygging av psykiske vansker, at det er viktig at skolene har bra nok bygg, og at lærerne har nok tid til at de kan få kontakt med eleven. Hun fremhevet også «vikarløse timer» som et problem som går hardest ut over de som sliter. Innspill fra fylkeselevrådet: - Sørumsand har helsesøster og psykiater (psykiatrisk sykepleier), det er veldig bra - Nesbru har tilgang på psykolog men må gjennom helsesøster. Viktig at helsesøster har nødvendig kompetanse på å henvise til psykolog - Viktig med forebygging i stedet for å ta det når de har problemer, jf. handlingsplanen til fylkeselevrådet - punkt om styrking av undervisning får man god læring og god oppfølging på skolen vil det forebygge psykiske vansker. Tonje anbefalte fylkeselevrådet å gi budskap en god innpakning, for eksempel: Alle skolene burde ha Sørumsand-modellen! Det er billigere å ha en psykiater enn høyt frafall! Hun poengterte hvor viktig det er med elevrådsarbeid. Hun anbefalte også at fylkeselevrådet tar kontakt med politikerne med saker de ønsker å ta opp. Utvikling og situasjon blant ungdom + gruppearbeid - Linn fortalte om sitt foredrag på Fylkesmannens oppstartsseminar for «Barnekonvensjonen i praksis», og presenterte statistikk og tanker rundt mental helse og ungdom. Fylkeselevrådet ble delt inn i grupper og bedt om å jobbe fram konkrete tiltak for å forebygge psykiske vansker i skolen, gjerne med tiltak som elevrådet kan gjøre for å bedre det psykososiale skolemiljøet. Se vedlagt oppsummering fra gruppearbeidet. - Ingeborg presenterte rapporter fra Studvest og Folkehelseinstituttet om psykisk helse og ungdom. Hun la også ut rapporter i facebook-gruppa til gjennomlesning og diskusjon i gruppene. - Fylkeselevrådet diskuterte om lærer kan gi fravær for å gå til helsesøster. Andreas (ombud) oppklarte at det er anledning for læreren å gi fravær, men at elevrådet kan prøve å få på plass en lokal avtale med ledelsen om at det ikke skal føres. Han anbefalte å unngå å gå i konflikt, men heller begynne i elevrådet og ta det med ledelsen. Neste skritt kan være å diskutere det med politikerne i skoleutvalget. - Ingeborg og Linn var på et møte med folkehelsekoordinatorene i kommunene og presenterte fylkeselevrådet og saksområdet psykisk helse. Oppfølging - Saksområdet psykisk helse følges opp videre av de to ansvarlige i styret, Ingeborg og Linn.

5 Side 5 av 6-4/15 Besøk fra politiet ved forebyggende avdeling og hundetjenesten Som en oppfølging til saken fra forrige plenumsmøte om samarbeidsavtale mellom skolene og politiet i rusforebyggende arbeid, ba fylkeselevrådet om at noen fra politiet kunne komme og snakke om hvordan de jobber og få anledning til å stille spørsmål. Politiet stilte med fire personer, fra forebyggende avdeling ved Follo politistasjon, forebyggende koordinator på Romerike og forebyggende koordinator i Asker og Bærum, samt en hundefører fra Follo sammen med en narkotika- og våpenhund. De fortalte om arbeidet de gjør med forebyggende arbeid på videregående skoler. - Arbeidet er styrt av lovverket, og kontakt med skolen er lovpålagt. - Politiet samarbeider med skolen om mange temaer, blant annet vold og nettmobbing, i tillegg til rus. De samarbeider også om enkeltelever. - De har tilstedeværelse på skolene, med og uten uniform og hund. Det er lov til å ha hund i fellesarealene, på lik linje med på storsenteret, toget, badestrender, osv. - Politiet fremhevet viktigheten av å skille tilfeller der det er straffesaker/anmeldelser som ligger til grunn, fra politiets forebyggende innsats der politiet søker å hindre kriminalitet. - Dersom politiet er på forebyggende besøk og hunden markerer på narkotika vil dette bli håndtert så diskret som mulig. - Markerer hunden får politiet grunn til mistanke og andre hjemler, da kan de for eksempel åpne skap - Politiet har dialog med skolens ledelse, og avtaler tid for besøk av fellesområdet. Elevene varsles ikke. - I samarbeidsavtalen som fylkeselevrådet har fått forelagt kan man se at dette er noe som skal skje jevnlig og være en del av skolehverdagen, på alle skolene. - Andreas (ombud) påpekte at det er viktig at politiet får anledning til å jobbe mot narkotika, uten at det går utover personvernet. - Politiet vil gjerne ha dialog og få tilbakemeldinger fra elevene. Innspill fra fylkeselevrådet: - Hund på skolen virker som mistenkeliggjøring - Det går mye rykter om hva som skjer når politiet kommer. - Vil gjerne ha mer politi på skolen, komme innom og prate, kanskje uten spesiell hensikt, en runde rundt for å markere at de er til stede. - Ønsker forebyggende arbeid med mer fokus på informasjon og tilstedeværelse - Varslete besøk - Politiet er lite imøtekommende, man blir nervøs når de kommer selv om man ikke har vært i nærheten av narkotika. Politiet oppfordret elevrådene til å invitere politiet til skolen, og oppfordret representantene til å huske at de er skolenes talerør og kan ha en viktig oppgave med å skape god dialog lokalt heller enn å blåse opp problemene. Hundeføreren demonstrerte hvordan hunden gjør søk og markering. Oppfølging - Politiet tar med seg tilbakemeldingene fra fylkeselevrådet med ønske om mer

6 Side 6 av 6 5/15 Eventuelt dialog og informasjon, og at politiet som er til stede på skoler skal være mer imøtekommende - Fylkeselevrådet skriver en uttalelse til den politiske saken om samarbeidsavtale mellom skolene og politiet. Uttalelsen er vedlagt. Nytt SAS: Visma Flyt Skole elev til referansegruppe Helge Bratland orienterte om prosjektet som skal lage og implementere et nytt skoleadministrativt system. Systemet skal tas i bruk fra oktober 2016, og vil involvere lærere og administrasjon på skolene, men også elever og foresatte i mye større grad enn før. Se vedlagt presentasjon. Prosjektet skal ha en referansegruppe, og det er viktig at elevene er representert da de vil være en stor brukergruppe. Deres rolle vil være å gi faglige innspill som elever. Møtefrekvens vil være ca. kvartalsvis. Muligens noe hyppigere mot utrulling. Det bør være en representant og en vara for elevene, da møtene vil være i skoletiden. Oppfølging - Velge en elev og en vara til referansegruppa. Tre personer meldte seg til å sitte i referansegruppa for VFS. Ved loddtrekning ble Håkon fra Nannestad valgt som hovedrepresentant og Eva Helen fra Sørumsand ble valgt som vara. Årsrapport ombudet Andreas delte ut sin årsrapport og anbefalte fylkeselevrådet å lese den, spesielt kapittel 2 og 8. Han oppfordret dem til å komme med spørsmål og innspill. Ungdommens Storting Ungdomskoordinator i Oslo har ledet prosessen med å skrive uttalelse til stortinget vedrørende opprettelse av Ungdommens Storting. De har bedt om at det skal lages en arbeidsgruppe av ungdomsrepresentanter fra alle fylkene. Oppfølging - Velge to representanter til arbeidsgruppa Fem personer meldte seg til å sitte i arbeidsgruppa. Ved loddtrekning ble Lone fra Nes og Kaja fra Nesbru valgt til å sitte i arbeidsgruppa for Ungdommens Storting.

7 AER Youth Regional Network Plenary Meeting ASSEMBLY OF EUROPEAN REGIONS - ISTANBUL NOVEMBER 2014 Navn: Petter Hansen og Sander Bjerknes Dato: 27. november 30. november Arrangement: AER YRN Plenary Meeting, Istanbul Arrangør: Youth Regional Network

8 Hvorfor ønsket vi å delta på denne samlingen? Petter: Jeg ønsket å delta på samlingen for å jobbe videre med arbeidet jeg la ned i Sverige for et halvt år siden. Jeg ble engasjert og syntes AER YRN driver med spennende ting, og fokuserer på områder som er veldig interessante. Da muligheten åpnet seg for å dra til Istanbul, hadde jeg så klart lyst. I tillegg til å jobbe med det internasjonale, gledet jeg meg veldig til å oppleve en ny kultur, og et nytt land. I Sverige møtte jeg mange flinke mennesker, og håpte at Istanbul ville by på det samme. Det var utrolig lærerikt i Sverige, og det ble det i Istanbul og! Sander: Jeg er en engasjert ungdom som liker seg med andre engasjerte ungdommer, selvfølgelig vil jeg bli med til Istanbul for å møte engasjerte ungdommer fra Europa! Jeg hadde ikke hørt om AER YRN før Petter og Ragnhild kom og spurte om jeg ville være med. Målsettingen for min deltakelse: Petter: Min målsetting var å sitte igjen med en følelse av at jeg har gjort det jeg kan for å påvirke. Jeg hadde forventninger til meg selv i gruppearbeidet, der jeg skulle bidra mest mulig, og være med på diskusjoner. Jeg ville også lære, og selvfølgelig, skaffe meg nye venner! Sander: Jeg ville lære om andre kulturer og hvordan AER YRN opererer og hvordan jeg kan påvirke det, jeg ville møte mange nye folk og skape nettverk. Forventninger til konferansen: Petter: Jeg hadde forventninger til at dette skulle være lærerikt. Jeg hadde bakgrunnskunnskaper om selve AER YRN, så jeg viste hva dette dreide seg om. Men jeg viste ikke hvordan dagene kom til å bli, og dro til Tyrkia med mange spørsmålstegn! Jeg forventet at konferansen skulle være interessant, og at vi kunne få nytte ut av arbeidet. Sander: Jeg tenkte det kom til å bli lærerikt å møte ungdom i samme aldersgruppe fra forskjellige land, og se hva som var likt og ulikt i ungdommers hverdag. Jeg vet ikke om jeg hadde noen forventninger i det hele tatt. Jeg dro med ett åpent sinn, klar for å lære. Foredrag og workshops: YRN bygget opp av flere komitéer. Under møtet i Jönköping kunne vi velge å delta i en av disse fire komitéene: - Commitee on Professional Life and Youth Entrepeneurship Her skulle man jobbe med utfordringer i Tyrkia og internasjonalt perspektiv av ungt entreprenørskap - Commitee on Culture and Education Situasjonen til unge mennesker i Tyrkia når det kom til kultur og innvandring - Commitee on Educational Training and Networking - Commitee on Health and Social Affairs Ungdommer i «silver economy». Ønsker å skape et internasjonalt samarbeid for å styrke ungdommenes arbeidsmuligheter. De diskuterte også de eldre i samfunnet.

9 Hver av komitéene har en komitee-leder. Det var disse som ledet arbeidet under komiteeworkshopen. Petter: Jeg valgte jeg som nevnt, Professional Life and Youth Entrepeneurship. Vi var 16 medlemmer, i tillegg til våre komitéledere Aleks Semerciyan og Kaloyan Kastodinov. Vi hadde flere foredrag om hvordan man kunne få unge mennesker ut i arbeid, og vi reflektere grundig over situasjonen var i Tyrkia. I Tyrkia ble vi fortalt at man gjerne bodde hjemme helt til man giftet seg, og at økonomien i Tyrkia var veldig ustabil, så veldig få turte å satse på å starte en ungdomsbedrift, for eksempel. Vi satte oss ned med Tyrkiske grundere som faktisk hadde gjort en suksess, og diskurte idéer, og hva slags ressurser en trenger for å åpne suksess som ung i Tyrkia. Vi utvekslet hvordan unge entreprenører kunne oppnå suksess, og jeg som var fra Norge, presenterte hvordan norske ungdommer så sin fremtid dersom man skulle starte for seg selv. Siden vi var i Tyrkia var det meste fokusert på de tyrkiske ungdommene, men jeg syntes det var bra at vi fikk generelle kunnskaper om hvordan det var i de andre landene, som Sverige, Polen, Ukraina. Jeg stilte også til valg som Vice-Head i komitéen, og vant. Sander: jeg valgte Commitee on Health and Social Affairs.

10 Det var rundt 12 medlemmer med en leder og en nest leder i tillegg. Vi snakket om helse tilbudet til ungdom og hvordan det kunne forbedres. Det kom opp mange problemer vi i Norge har løst, eller ikke har et stort problem med. Det var spennende å høre hvordan andre land tenkte de kunne jobbe for å fjerne disse problemene, med kampanjer osv. Det var noe kommunikasjons problemer mellom de deltakende i gruppen pga. dårlig til ingen engelsk, men vi kom oss forbi det og fikk til en god og konstruktiv diskusjon av temaene vi gikk gjennom. Oppsummering: Petter: Jeg sitter igjen med mange inntrykk. Tyrkia var et morsomt land, med mange interessante kulturer. Hele styret ble valgt fra bunnen av, og jeg fikk en rolle som krever mye arbeid fra meg fremover. Jeg synes det er interessant å jobbe i et Internasjonalt miljø, og gleder meg til å dra på de neste turene får å videreutvikle arbeidet vi har lagt ned i komitéen, Professional Life and Youth Entrepeneurship. Konferansen ble holdt på en fint universitet med utsikt over store deler av byen, og selv om jeg valgte å ikke besøke kjente steder i byen, sitter jeg igjen med veldig veldig mye bra. Jeg gleder meg til å fortelle om turen til resten av fylkeselevrådet, og håper arbeidet vi la ned kan bli brukt til noe i fylkeselevrådet eller i våre hverdagsliv. Sander: Jeg sitter igjen med mange inntrykk og et nytt perspektiv på hvor godt vi har det i Norge. Tyrkia var Et spennende land å besøke med mye historie og mange forskjellige kulturer. Universitetet lå rett ved Bosporos stredet og fra takterrassen (der vi spiste lunsj og hadde galla) så man rett over til Asia. Jeg liker å møte nye folk og høre hvordan de har det i hverdagen i forhold til mitt for å se likheter og ulikheter. Jeg håper å få dratt på neste møte i Portugal for å lære mer og AER YRN og møte flere spennende personer. Neste møte skal avholdes i Portugal. Vi begge hadde en fantastisk og lærerik tur, og håper vi igjen får sjansen!

11 STATUS, BAKGRUNN, SAMARBEID Planprogram er vedtatt i fylkesutvalget i desember Dvs en plan for planen. Oppstartmøte for den regionale planen 5.mars Ferdig godkjent plan med HP i Innarbeides i ØP Fylkeselevrådet,

12 Milepæler i arbeidet med regional plan Oppstart arbeid RP. Juni 2014 Utkast PP på høring August Oktober 2014 Oppfølging, evaluering, gjennomføring RP og HP 2. Halvår 2016 Utarbeide kunnskapsgrunnlag September 2014 Juni 2015 Framdriftshjul Høring av utkast RP og HP og Fylkestingets vedtak av endelig plan 1. Halvår 2016 Fase 1 av RP Mål og strategier Februar Juni 2015 Fase 2 av RP Drøfte tiltak. Utarbeide regional plan og handlingsprogram August November 2015

13 HVA VIL VI OPPNÅ? «Trendskifte for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Akershus» «Gode muligheter for aktivitet og naturopplevelser nå og i 2030» «Mer samarbeid på tvers» Foto: Terje Johannessen

14 Prioriterte tema for samarbeid og utvikling Aktiv i Akershus hele livet (A) Varierte anlegg, områder og ferdselsårer (B) Kunnskap, kompetanse og innovative løsninger (C) Prinsipper for arealbruk, lokalisering og virkemiddelbruk (D)

15 Trendskifte for fysisk aktivitet: Hvilken effekt ønsker vi oss? Løfte fysisk aktivitet og nærfriluftsliv ytterligere i planen? Aktiv i Akershus hele livet Akershus som kampsortfylke nr. 1 i Norge? Kampsortgrener tiltrekker seg unge mellom 12 og 20 år - er arealeffektivt, men krever egnede lokaler. På sykkel til svømmehallen og butikken? Hva gjør vi i stedet når vi ikke kan gå på ski lengre? Fokus på samfunnsøkonomisk gevinst? Videregående skole et satsingsområde? Universell utforming over alt for å få med alle? Hva blir frivillighetens rolle i planarbeidet og oppfølgingen? Mer attraktivt å sykle: Sykkelautostrada, sykkelparkering, føle seg trygg? Hvordan få folk i aktivitet? Hele livet og i hverdagen? Hva innebærer det at transportveksten skal tas med sykkel og gange? Hvordan ta hensyn til personer med liten kunnskap om friluftsliv? Hva ønsker ungdom? Hva ønsker eldre? Hvordan bedre trafikkgrunnlaget til utfartssteder med kollektivdekning slik at tilbudet kan bli bedre?

16 Kapasitet og tilgjengelighet for alle nå og i 2030? Hva må bygges og hvor? Forutsetninger for inkludering, mangfold og deltagelse. Sikre gjenværende grønnstruktur og vassdragssoner. Verdivurdering av kartlagte områder for friluftsliv. Regionale merkede ferdselsårer og naturområder. Opplevelsesverdi. Allemannsretten: Hvem skal få plass? Hvor og til hva? Rulleski vekk fra kjørevei og i stedet for langrenn: Hvor? Hvilken standard? Hva er tilstrekkelig kapasitet og hvor varierte anlegg, områder og ferdselsårer skal vi ha? Utvikling av anlegg i tilknytning til skoler /vgs. En fordel at det er samsvar mellom skolens utdanningstilbud og kommunens anleggssatsing. Skal alle ha en arena å møtes på? Mulighet for aktivitet uten tilrettelegging for lek og uorganisert friluftsliv. Vil vi ha «stilleområder» i 2030? Badestrender = parker. Behov for tung tilrettelegging av eksisterende friområder.

17 Prioriterer anlegg ved skoler foran andre anlegg? Regionale arenaer kun i knutepunkt? Prioriterer anlegg for egenorganisert høyere enn anlegg for organisert idrett? Gi mer fylkeskommunalt tilskudd til regionale anlegg? I planperioden kun gir spillemidler til 10 kunstgressbaner? Kan vi skape en forskjell med prinsipper for arealbruk, lokalisering og virkemiddelbruk? Følger lokaldemokratiet og gir alle kommuner spillemidler til sitt høyest prioriterte anlegg? Gang- og sykkelvei versus skoleskyss? Prioritere båtutfartsseder i Oslofjorden? Reduserer etterslepet på idrettsanlegg ved å ikke lenger sette av 10 % til friluftsliv? Prioriterer støtte til kommuner i vekst? Prioritere fysisk aktivitet og friluftsliv i nærmiljø? Stimulerer til regionale møteplasser for samhandling om større anlegg og aktivitet? Prioriterer støtte til de «fattige» kommunene?

18 KOSTRA må kvalitetssikres før bruk som indikatorer. Målene må være tydelige og målbare: Hvordan evaluere et trendskifte for økt fysisk aktivitet uten tilstrekkelige data om fysisk aktivitet i Akershus? Hvordan kan fortetting og urbanisering skje, og samtidig skape gode attraktive bomiljøer? Med minst like gode muligheter for fysisk aktivitet i nærmiljøet? Hvilke kunnskap og kompetanse trengs for morgendagens innovative løsninger? De fleste fysisk aktive er ikke medlemmer i organisasjoner. Mange er medlemmer i flere organisasjoner. Hvilken nytte gir bruk av medlemstall oss? Nye partnerskap for regional samordning av arenabehov for breddeidrett og eliteidrett? Interkommunalt og delregionalt? OPS?

19 Organisering av planarbeidet Styringsgruppe Akershus fylkeskommune (1) - leder av gruppen - v/ fylkesdirektør kultur, frivillighet, folkehelse -Kommunene (4) v/1 representant for hver delregion på rådmannsnivå Prosjektgruppe Kommunene (4) v/1 representant for hver delregion -Akershus fylkeskommune (4) Prosjektsekretariat Fylkeskommunen Ressursgrupper Frivillige organisasjoner Brukerorganisasjoner Interesseorganisasjoner Representanter for uorganisert fysisk aktivitet Offentlig forvaltning på regionalt nivå Statlig virksomhet Fylkeselevrådet Kunnskaps-, forsknings- og kompetansemiljøer Oslo kommune, og øvrige nabofylker og -kommuner TEMAGRUPPER / TEMAMØTER Aktiv i Akershus hele livet Varierte anlegg, områder og ferdselsårer Kunnskap, kompetanse og innovative løsninger Prinsipper for arealbruk, lokalisering og virkemiddelbruk

20 Bidrag og deltagelse fra fylkeselevrådet Samarbeid og utvikling om Aktiv i Akershus hele livet (A) Aktiv skolehverdag Varierte anlegg, områder og ferdselsårer (B) Utemiljø, naturområder, ferdselsårer ved skoler og innendørs Kunnskap, kompetanse og innovative løsninger (C) Kunnskap om status, utfordringer og trender Inngå nye samarbeidsallianser for økt fysisk aktivitet og utvikling av flerbruk av anlegg What s in it for me? Sette dagsorden og påvirke skolehverdagen for elever til 2030 Få økt innsikt og kompetanse om fylkeskommunale planprosesser

21 Kunnskapsbehov og organisering Økt kunnskap om ungdoms vaner og behov Questback til alle elever i for eksempel 2. klasse i vgs? Fylkeselevrådet som ressurs i planprosessen? Interesse for å delta / bidra? En eller to representanter deltar på temamøter? Egen prosess med styret eller rådet?

22 Piktogrammet brukes som illustrasjon i planprosessen Følg planprosessen på

23 Helge Bratland Implementering av Visma Flyt Skole Fylkeselevrådet

24 Behovsanalysen viser at Skoleadministrative arbeidsoppgaver er preget av mye manuelt arbeid Integrasjon mellom dagens SAS og andre systemer er ikke tilfredsstillende Informasjonssikkerheten kan forbedres med hensyn til behandlingen av elevdata Kontroller som sikrer dataintegritet kan forbedres Brukervennligheten i dagens SAS-løsninger kan forbedres Forvaltnings- og driftskostnader er forholdsvis høye

25 Behovsanalysen viser at Skoleadministrative arbeidsoppgaver er preget av mye manuelt arbeid Integrasjon mellom Fylkesutdanningssjefene: dagens SAS og andre systemer er ikke tilfredsstillende Vi trenger et nytt Informasjonssikkerheten kan forbedres med hensyn til behandlingen av elevdata skoleadministrativt system! Kontroller som sikrer dataintegritet kan forbedres Brukervennligheten i dagens SAS-løsninger kan forbedres Forvaltnings- og driftskostnader er forholdsvis høye

26 Mål PROSJEKTETS EFFEKTMÅL Overordnet mål Effektområder Effektmål Effektivisere ressursutnyttelsen i skoleadministrasjon Redusere tidsbruk på manuelle aktiviteter gjennom økt automatisering Utnytte SAS-funksjonalitet bedre gjennom forenkling Effektivisere og forbedre kvaliteten på skoleadministrasjon Øke kvaliteten i skoleadministrative prosesser Sikre tilfredsstillende sikkerhet og etterlevelse av lover og regler Standardisere skoleadministrative prosesser og anvendelsen av skoleadministrative systemer for å skape en mer ensartet praksis på tvers av skoler i fylket Forbedre kommunikasjon mellomskoleadministrasjon, elever, foresatte og lærere Differensiere tilgangsrettigheter i SAS slik at de er i samsvar med brukerens pålagte arbeidsoppgaver Sikre at brukerne får tilgang kun til egne data Sikre ensartet praksis ved behandling av sensitive data, datautveksling og arkivering Sikre god og lett tilgjengelig styringsinformasjon Sikre entydig dataeierskap Standardisere kodeverk Bedre utnyttelsen av rapporteringsfunksjonalitet i SAS Effektivisere forvaltning, drift og videreutvikling av SAS Redusere IT-forvaltnings- og driftskostnader gjennom sentralisering og standardisering Unntatt offentlighet (jf. offl. 14)

27 Effektiviseringen skal bidra til at skolenes administrative tid utenfor klasserommene reduseres og at pedagogisk arbeid blir en relativt sett større del av skolehverdagen EFFEKTMÅL I dag 2017 Skolenes administrative tid av total tidsbruk kan reduseres. Flere ulike og til dels tungvinte systemer krever i dag mange manuelle og dobbeltregistreringer for å administrere undervisningen og oppfølgingen av elever. - + Pedagogiske aktiviteter + Administrative aktiviteter - Visma FLYT Skole skal bidra til at skolene frigjør tid som kan benyttes til pedagogisk arbeid. Det skal brukes mindre tid på administrative (ikke verdiskapende) aktiviteter. Indirekte vil dette kunne føre til bedre kvalitet i møtet mellom lærer og elev i klasserommet Skolens relative tidsforbruk Unntatt offentlighet (jf. offl. 14)

28 Visma FLYT Skole vil i fremtiden være tilgjengelig for 100 ganger flere brukere og gjennom mobile enheter dette vil tilrettelegge for bedre kommunikasjon mellom de ulike brukerne EFFEKTMÅL SAS brukere i dag Visma FLYT Skole brukere i SAS Admin VFS Admin Lærere Elever Foresatte Totalt Unntatt offentlighet (jf. offl. 14)

29 Hva betyr VFS for elevene? VFS har funksjonalitet for blant annet: Timeplan Fravær Karakterer Underveisvurdering Eksamenstrekk Kommunikasjon Diverse søknader og saksbehandling Privatistoppmelding IOP Tilgang fra alle typer enheter

30 Prosjektets organisering er tredelt ORGANISERING Sentralt mottaksprosjekt (SMP) Leveranseprosjektet (LP) Lokale innføringsprosjekter (LIP) Unntatt offentlighet (jf. offl. 14)

31 Organisering av Lokalt innføringsprosjekt

32 Lokale mål Ivareta Akershus fylkeskommunes medvirkningsforpliktelse og innflytelse mot det sentrale mottaksprosjektet Gjennomføre nødvendig forarbeid knyttet til integrasjoner, konvertering, ivaretakelse av data, testing, kvalitetssikring og opplæring før VFS (Visma Flyt Skole) tas i bruk Forankre prosjektet i Akershus fylkeskommune og i virksomhetene slik at de er i stand til å realisere de gevinstene nytt skoleadministrativt system vil kunne gi

33 Referansegruppen Er tverrfaglig sammensatt av fagpersoner fra ulike fagfelt som blir påvirket av prosjektet. Representanter fra: Inntakskontoret Eksamenskontoret Lønn og regnskap Dokumentasjonsstaben HR Økonomi Kommunikasjonsstaben IT Videregående opplæring Veiledningssenteret Rektor Administrasjonsleder Lærer Elev Skal gi faglige innspill slik at det arbeidet som gjøres er relevant, riktig prioritert og faglig forankret i henhold til prosjektets mål.

34 Gruppe 1: - Sosiale arrangementer, klasseturer, turneringer og andre opplegg - Helsesøster må snakke med alle elever i løpet av skoleåret et besøk til helsesøster er obligatorisk og vil fjerne stigmaet - Invitere innledere til å holde foredrag. Gruppe 2: - Stressmestringkurs - En helsesøster per 4oo elev, 2 om det er over 400, tre om det er over tusen. Alle i 100% stilling. - Revy og turneringer Gruppe 3: - Flere miljøarbeidere, alle linjer. Kan avlaste helsesøster og rådgivere. - Sosialpedagogiske rådgivere på alle skoler, som kan bidra med hjelp og generell rådgivning om skolegang. - Støtter gi faen-kurset!!!! - Helsesøster må være der MINIMUM tre dager i uka. - Felles aktiviteter! - Mer likhet utjevner forskjeller og likestiller kravene til alle videregående skoler. Gruppe 4: - Psykiater tilknyttet skolen, helst på fulltid. - Mer informasjon om ernæring og trening, for å forebygge spiseforstyrrelser og oppretteholde en sunn livsstil. - Foredrag og innledninger om psykisk helse. - Mer kontakt mellom lærer og elev, for å sørge for at lærere kan gi videre beskjed. Gruppe 5: - Synliggjøre og reklamere for skolehelsetjenesten. - En helsesøster per 400 elev - Psykiater tilknytta hver videregående skole - Inkludere elevene i prosessen med å reklamere for skolehelsetjenesten. Spre ordet! Gjøre arbeidet relevant for de linjene og elevene som er på skolen. - Opprette en nettside hvor man kan sende henvendelser anonymt til helsesøster. - Stressmestringskurs og gi F-kurset. Gruppe 6: - Gi F-kurs og stressmestringskurs. - Sosiale arrangementer. - Gi alle elever mulighet til å oppsøke hjelp. - Synliggjøre, og tilrettelegge skolehelsetjenestens tilstedetider til elevenes skolehverdag. - Opprette et rom hvor elever kan komme, møte andre elever og helsepersonell over en kopp te. Tilleggsforslag: - Gjøre skolemiljøutvalg obligatorisk på alle skoler. - Frukt til alle elevene!

35 - Opprette egne avslappningsområder under eksamensperiodene, for å stresse ned og samle seg.

36 Uttalelse fra Fylkeselevrådet angående samarbeidsavtalen mellom avdeling for videregående opplæring og politiet. Fylkeselevrådet ser gledelig på at AVO og politiet sammen utarbeider en avtale for narkotikaforebyggende arbeid i de videregående skolene. Fylkeselevrådet ønsker å vektlegge følgende mål i samarbeidsavtalen: Øke bevisstheten rundt konsekvensene ved bruk av narkotika. Sikre et likeverdig forebyggende arbeid, og likebehandling ved de videregående skolene i fylket. Det er ikke ønskelig at skoler skal være en arena for bruk, besittelse og salg av narkotika men politiets fremgang for å forebygge problemet har vært og er omdiskutert blant skolens representanter i Fylkeselevrådet. Politiet har tidligere vært aggressive på bruk av narkotikahund på «forebyggende» besøk på skolene. Fylkeselevrådet reagerer på denne typen besøk, og savner et forebyggende arbeid med informasjon og samtale mellom politi og elever. Bruk av narkotikahund skaper hos mange elever frykt, og lager avstand mellom Politi og elever. Det er også ønskelig at tjenestepersonell fra politiet skal smile litt mer når de er på skolene. Fylkeselevrådet legger særlig vekt på punktet i vedlegget til avtalen; «Ved markering av narkotikahund». Her ønsker Fylkeselevrådet å poengtere at eventuelle elever som blir tatt for narkotikaovertredelser, i minst mulig grad skal tiltrekke seg oppmerksomhet av politiets arbeid.