Løsningsforslag til 2. seminar, ECON1220 høst 2019

Transkript

1 Løsningsforslag til 2. seminar, ECON1220 høst 2019 Oppgave 1 a) Hva er nåtidsskjevhet? Forklar. Hvorfor vil en nåtidsskjev person ha en tendens til stadig å utsette sine egne planer om å slanke seg eller lese til eksamen? Nåtidsskjevhet innebærer at personen legger større vekt på øyeblikkelig behovtilfredsstillelse kostnader og nytte som kommer nå ut over det som følger av vanlig diskontering. Vanlig (eksponentiell) diskontering innebærer at personen legger mindre vekt på en konsekvens jo lenger ut i tid den oppstår. Nåtidsskjevhet innebærer en ekstra vektlegging på øyeblikket i tillegg til dette. Derfor vil ubehagelige ting ha en tendens til å bli utsatt, mens en tillater seg selv mer nytelse enn en tidligere har planlagt. En kan for eksempel planlegge å lese til eksamen i morgen, ikke i dag, siden øyeblikket oppleves viktig og noe annet er mer fristende akkurat nå. Men i morgen vil det være i morgen som er «i dag», og derfor vil man bli fristet til å utsette en gang til etter samme logikk. Det finnes flere måter å modellere nåtidsskjevhet formelt i atferdsøkonomisk litteratur. Det forventes ikke at studenter på dette kurset skal kunne skille mellom disse. Det sentrale er å forstå at det er vanlig å oppleve indre konflikter, der trangen til øyeblikkelig behovstilfredsstillelse står i konflikt med ens egne langsiktige planer, og at dette kan føre til problemer med å gjennomføre det en selv har planlagt, selv uten noen ny informasjon. Om man kaller det nåtidsskjevhet, sviktende viljestyrke eller begrenset selvkontroll, er mindre viktig her. b) I Norge er pensjonssparing obligatorisk, bl.a. gjennom Folketrygden. Du skal gi råd til finansministeren i et land med obligatorisk pensjonssparing. Nivået på den obligatoriske pensjonssparingen i dette landet er lavt, slik at de fleste uansett ønsker å spare mer til egen pensjon enn det som er obligatorisk. Finansministeren er imidlertid sterk tilhenger av ideen om konsumentsuverenitet, dvs. at enkeltindividet selv er best skikket til å vurdere sine egne behov og ta valg på egne vegne. Hun vurderer derfor å gjøre all pensjonssparing frivillig og basert på privat initiativ. Tror du total pensjonssparing vil øke, gå ned, eller forbli uendret hvis kravet om obligatorisk pensjonssparing faller bort? Hvorfor? Hvis innbyggerne er perfekt rasjonelle og ikke har nåtidsskjevhet/begrenset viljestyrke, er det grunn til å tro at pensjonssparingen ville forbli omtrent uendret. Siden de fleste allerede i utgangspunktet ønsker å spare mer enn de må, er den obligatoriske sparingen da en ikke-bindende skranke (altså et krav de uansett oppfyller), og den spiller dermed ingen rolle for dem. Mer presist: Sparingen ville antakelig gå litt ned, siden det bare er «de fleste», ikke «alle», som allerede ønsker å spare mer enn de er tvunget til. De få som ønsker å spare mindre enn det obligatoriske kravet, vil redusere sin sparing. Hvis store deler av befolkningen er sterkt preget av nåtidsskjevhet, kan sparingen derimot gå betydelig ned hvis pensjonssparing blir frivillig. Sparing krever at man utsetter øyeblikkelig konsum til

2 fordel for økt konsum på et langt senere tidspunkt. Dette er nettopp slikt nåtidsskjeve personer har en tendens til å utsette eller unngå. c) Som tilhenger av konsumentsuverenitet, ville konklusjonen din i b) bekymre finansministeren? Hvorfor/hvorfor ikke? Neppe. Hvis hun mener at konsumenten selv er best skikket til å ta valg på egne vegne, og konsumentene velger å spare mindre, vil finansministeren antakelig mene at dette i så fall er det konsumentene finner best, og da er det ikke hennes oppgave å overprøve dem. d) Mener du at konsumentsuverenitet er et ukontroversielt normativt prinsipp i dette tilfellet? Hvorfor/hvorfor ikke? Hvis konsumentene er nåtidsskjeve, men er klar over det og ønsker hjelp til å overkomme viljestyrkeproblemene sine, kan det tenkes at de faktisk ønsker obligatorisk pensjonsforsikring som en hjelp til å klare å «binde seg til masten». I så fall er obligatorisk pensjonsforsikring ikke en overprøving av «planleggerens» valg, bare en overprøving av «krypdyrets» valg. Når vi åpner for at folk har indre konflikter, blir det med andre ord litt mer uklart hva konsumentsuverenitet egentlig betyr (hvilken av mine indre stemmer skal regnes som den suverene konsumenten?). Konsumentsuverenitet i betydningen «ikke overprøve individuelle valg» kan ha helt andre implikasjoner enn konsumentsuverenitet i betydningen «ikke overprøve individets langsiktige planer». d) En amerikansk bedrift tilbød sine ansatte frivillig pensjonssparing via bedriften. Man måtte aktivt melde seg på ordningen hvis man ville delta. Så ble systemet endret, slik at nyansatte automatisk ble påmeldt, og aktivt måtte melde seg ut hvis de ikke ønsket å delta. i) Hvis de ansatte i bedriften var som Homo Oeconomicus, hvordan ville de reagert på endringen? Den ville ikke spilt noen rolle for dem. De ville uansett meldt seg på/forbli påmeldt hvis de foretrakk å være med, og la være/melde seg av hvis de foretrakk å stå utenfor. Sparingen ville derfor bli upåvirket. ii) Hva tror du faktisk skjedde med deltakelsen i spareordningen? Hvorfor? Presiser hvilke(t) avvik fra Homo Oeconomicus-modellen du baserer deg på i svaret ditt. Deltakelsen i spareordningen økte dramatisk. Dette er et eksempel på at «dulting», også kjent som nudging (eller kanskje vel så greit på godt norsk: tilrettelegging), kan ha betydelige atferdseffekter. Dette eksempelet kan neppe forklares bare ut fra nåtidsskjevhet. Konflikten mellom øyeblikkelig konsum og langsiktig sparing er den samme både med og uten automatisk innmelding, og sparingen var frivillig i begge tilfellene. Men kanskje er det en ytterligere øyeblikkskostnad her, i tillegg til utsatt konsum nemlig anstrengelsen ved å sette seg inn i spareordningen, noe som er nødvendig for å kunne vurdere om man bør delta eller ikke. Hvis de ansattes nåtidsskjevhet fører til at de utsetter å sette seg inn i systemet, og i mellomtiden ikke foretar seg noe i sakens anledning, vil de i praksis utsette å melde seg INN i det første systemet, og utsette å melde seg UT i det andre systemet. Hvis dette er forklaringen, må vi også introdusere noe begrenset rasjonalitet i form av begrensede kognitive evner. Homo Oeconomicus ville ikke behøve å anstrenge seg for å sette seg inn i systemet han ville skjønne alt med en gang uten vanskeligheter.

3 Oppgave 2 a) Forklar hva som menes med i) asymmetrisk informasjon, ii) uheldig utvalg (også kalt ugunstig utvalg / adverse selection). Gi minst ett eksempel for hvert begrep. Svar: i) at ulike parter har tilgang til ulik informasjon. Eks: Jeg kjenner mine egne preferanser, mens andre bare kan observere hva jeg gjør/sier. ii) Problem som oppstår når det er asymmetrisk informasjon FØR kontraktsinngåelse. Bare den ene parten kan observere/kjenne sin «type»; denne «typen» påvirker forventet lønnsomhet for motparten. Konsekvensen kan bl.a. være at de beste varene blir ikke tilbudt (som i Akerlofs artikkel om bruktbilmarkedet, «Market for lemons»), at de beste aktørene forlater markedet (som når lavrisiko-forsikringskunder ikke kjøper forsikringskontrakt fordi de synes det er for dyrt, slik at forsikringsselskapet blir sittende igjen med bare høyrisikokunder), at tilbudet til kundene blir dyrt og dårlig, og i verste fall at hele markedet kollapser. Forestill deg et samfunn der arbeidsledige ikke mottar trygdeytelser fra det offentlige. I stedet er forsikring mot arbeidsledighet overlatt til markedet: Private forsikringsselskap kan tilby individuell forsikring mot arbeidsledighet, og den enkelte arbeidstaker må selv vurdere om han/hun vil kjøpe slik forsikring. Om en forsikret person blir arbeidsledig, utbetaler forsikringsselskapet en nærmere avtalt pengesum i ledighetsperioden. b) Kunne uheldig utvalg tenkes å skape problemer i et slikt privat marked for ledighetsforsikring? Hvorfor/hvorfor ikke? Forklar. Svar: Ja, dersom ulike personer selv har informasjon om sin risiko for å bli arbeidsledige som forsikringsselskapet ikke har. Hvis noen personer f.eks. vet at de har gode kontakter i arbeidslivet og derfor har liten risiko for å bli gående ledige, vil de være lite villige til å betale mye for ledighetsforsikring. Andre, som f.eks. selv vet at de har rusproblemer som kan gjøre det vanskelig for dem å holde på en jobb, vil ha høy betalingsvillighet for forsikringen. Jo dyrere forsikringen er, jo «dårlige» (mer utgiftsdrivende) forsikringstakere vil selskapet dermed kunne bli sittende med. Det kan derfor hende at det kun tilbys dyr forsikring med liten dekning, eller at forsikring i alle fall for visse grupper ikke tilbys i det hele tatt. c) Det hevdes av og til at hvis ledighetstrygden er høy, vil arbeidsledige lete mindre aktivt etter ny jobb enn de ville gjort hvis trygden var lav eller ikke-eksisterende. Dersom påstanden er riktig, er dette da et eksempel på uheldig utvalg? Hvor viktig vil det være for et slikt problem om systemet for ledighetstrygd er privat, basert på frivillig forsikring hos private forsikringsselskaper, eller er offentlig og omfatter alle? Begrunn svarene dine. Svar: Dette er ikke uheldig utvalg, men atferdsrisiko (Hagen (2000) kaller det moralsk risiko, læreboka bruker moral hazard). Atferdsrisiko er et problem som oppstår pga asymmetrisk informasjon ETTER at en kontrakt er inngått - i dette tilfellet etter at forsikringskontrakten er inngått. Det spiller liten rolle for problemer knyttet til atferdsrisiko om systemet er offentlig og omfatter alle, eller er privat og frivillig. (Det kan derimot spille stor rolle for uheldig utvalg-problemer.)

4 Oppgave 3 En mellomleder i et privat forsikringsselskap har foreslått at selskapet skal tilby sine bedriftskunder forsikring mot uforutsette underskudd. Mellomlederens idé er som følger: For å få forsikring for kommende år, må bedriften først fremvise et budsjett som går i pluss eller i balanse. Kunder som har budsjettet i orden, og som ønsker forsikring, betaler inn en årlig premie. Dersom underskudd oppstår, vil forsikringsselskapet dekke dette. Den årlige premien settes høyt nok til å dekke forsikringsutbetalingene. Mellomlederen har foretatt en markedsundersøkelse, og funnet at det er stor interesse for tilbudet blant potensielle kunder. a. Hvilke to hovedproblemer knyttet til asymmetrisk informasjon vil selskapet stå overfor hvis det tilbyr en slik forsikring? Forklar. Tror du problemene vil være viktige her? Hvorfor/hvorfor ikke? (Løsningsforslag, hint: Uheldig utvalg og atferdsrisiko. Uheldig utvalg: bedrifter med høy underskuddsrisiko vil være mer interessert i forsikringen. Hvis man forsøker å kompensere ved å øke premien for å dekke høye utbetalinger, kan de minst risikable kundene finne forsikringen for dyr, og forsterke problemet. Atferdsrisiko: Forsikringsselskapet vil ikke kunne kontrollere at selskapet ikke blir slapt med kostnadskontrollen etter forsikringen er tegnet.) b. Mener du at problemene diskutert i 3a innebærer at det offentlige bør tilby private bedrifter underskuddsforsikring? Hvorfor/hvorfor ikke? Diskuter. (Momenter til diskusjon: Selv om det offentlige neppe kan fjerne atferdsrisikoen (moral hazard), kan man ofte fjerne uheldig utvalg ved obligatorisk forsikring. I dette tilfellet er det likevel ikke fullt så enkelt. Dersom man kan forsikre seg mot underskudd, kan selv svært hasardiøse forretningsideer bli lønnsomme, fordi bedriften aldri må dekke sitt eget underskudd (forutsatt at man på forhånd greier å sette opp et budsjett som går i balanse), men vil få gevinsten hvis prosjektet går med overskudd. Selv med obligatorisk forsikring ville vi derfor kunne få en form for uheldig utvalg: Forsikringen vil påvirke i en uheldig retning hvilke bedrifter eller prosjekter som overhodet finnes/oppstår! Myndighetene ville ende med å overta svært mye risiko for private bedrifter, i praksis finansiert av mindre risikable bedrifter og/eller over offentlige budsjetter.) Oppgave 4 Denne oppgaven er ment som forberedelse til stoff som skal gjennomgås i forelesning 7 om omfordeling. a) Betrakt en person, la oss kalle ham Arne, som bare er opptatt av to ting i livet: fritid og sitt eget private konsum av varer og tjenester. Vi kan derfor skrive Arnes nyttefunksjon på følgende måte, der U er Arnes nytte, C er hans private konsum målt i kroner, F er fritid målt i timer, og u er en funksjon (u symboliserer altså at U avhenger av C og F på en bestemt måte): U = u(c, F) Nyttefunksjonen har «vanlige» egenskaper: Nytten er stigende i begge variablene, slik at hvis alt annet er gitt, vil Arnes nytte øke hvis han får mer fritid eller mer konsum. Arne foretrekker dessuten litt av begge goder framfor bare ett, slik at indifferenskurvene hans krummer mot origo.

5 a) Tegn et diagram som viser Arnes indifferenskurver for noen ulike nyttenivåer, med F på den horisontale aksen (x-aksen) og C på den vertikale (y-aksen). Vis hvilken retning i diagrammet nytten er økende. Arnes inntekt bestemmes av hvor mye han jobber. Han har en jobb der han selv kan velge hvor mange timer han arbeider, til en fast timelønn w. Hvis vi trekker fra nødvendig tid til søvn o.l., har Arne T timer til disposisjon som han kan bruke til arbeid eller fritid. b) Anta at Arne bruker alt han tjener til konsum. Skriv ned sammenhengen mellom hvor mye konsum han har råd til og hvor mye fritid han har. Tegn deretter inn Arnes budsjettlinje i figuren din fra a). Anta at lønnsnivået er 1, målt i konsum-enheter, altså at en time arbeid er tilstrekkelig til å skaffe seg en enhet konsum. Inntekten er lik arbeidstid ganger lønn, og all inntekt brukes til konsum. Da kan vi skrive C = w(t F) = wt wf. For w=1 får vi C = T F. Dette kan tegnes inn slik: c) Tegn indifferenskurvene på nytt, men nå skal du måle arbeidstid langs x-aksen i stedet for fritid. Hvordan ser figuren ut da? Vis i hvilken retning nyttenivået er økende. Arbeidstid = T F. Enhver endring i arbeidstid motsvares av en tilsvarende, negativ endring i fritid. Den gamle figuren måler dermed økt fritid mot høyre, økt arbeid mot venstre. Nå blir det omvendt.

6 Dermed må figuren speilvendes. Nytteretningen endrer seg også: oppover er «bra», siden det betyr økt konsum, og til venstre er «bra», siden det betyr økt fritid (redusert arbeidstid). d) Hvordan endrer Arnes valg mellom fritid og konsum seg hvis lønna går ned fra 1 til ½? Vis først i figuren du laget i a) og b), og vis deretter det samme ved hjelp av en figur som den du laget i c). Budsjettet er nå gitt ved C = 1 T 1 F. Betrakt figuren og bruk din økonomiske intuisjon: Hvis Arne 2 2 nå bruker all tid på å jobbe, får han nå halvparten av det konsumet han hadde før; hvis han ikke jobber i det hele tatt, og bare har fri, får han, som før, ikke noe konsum i det hele tatt. Budsjettlinja er den rette streken mellom disse ekstreme punktene. Siden en nyttemaksimerende konsument tilpasser seg der budsjettlinja tangerer en indifferenskurve, vil Arnes konsum gå ned fra C1 til C2 i figuren, mens fritiden vil endre seg fra F1 til F2. I min første figur går fritiden ned. Hvis jeg hadde tegnet indifferenskurvene litt annerledes, kunne F i stedet økt. Begge deler er mulig. Grunnen er at to ulike effekter trekker i hver sin retning: Arnes totale ressurstilgang går ned med lavere lønn, og dette trekker i retning av at han vil bruke mindre av begge goder (en inntektseffekt). Men fritid er blitt relativt billigere enn før sammenliknet med konsum: Hvis han tar seg en time fri, koster det ham nå bare en halv konsumenhet. Dette kalles substitusjonseffekten, og trekker i retning av mer fritid og mindre konsum. For konsum trekker begge effekter i retning av reduksjon.

7 Siden jeg ikke har vært nøyaktig med å tegne indifferenskurvene og budsjettlinja, viser min andre figur faktisk et annet resultat for fritid: at konsum går ned, mens fritid går opp (arbeidstid går ned). Dette skyldes bare at jeg har tegnet unøyaktig. I prinsippet er dette bare to måter å vise det samme, så hvis jeg hadde speilvendt indifferenskurvene og budsjettlinja eksakt, ville begge figurer gitt nøyaktig samme resultat.