Betydningen av asymmetrisk informasjon

Transkript

1 ECON1220 Forelesning 10 Helse, utdanning, sosialforsikring: det offentliges rolle forts. Asymmetrisk informasjon: Atferdsrisiko Formyndergoder og nåtidsskjevhet Offentlig eller privat? Pensum til forelesning 9 og 10: Hagen 2000, Stiglitz kap. 12, 14, 16 Det forventes ikke at dere kjenner utformingen av spesifikt amerikanske systemer. Hopp gjerne helt over: Stiglitz s , (les siste avsn. s 313), , , , (midt på s.), (Supplerende lesning: Hagens 2000 bok, del II, kap. 1: Plan eller marked) Betydningen av asymmetrisk informasjon Det perfekte frikonkurransemarkedet: konstruert slik at fri handel alltid er til gavn, aldri til skade Umulig i praksis I virkelig samfunnsliv: Ulik informasjon gjennomgripende Eksperter Produkter Myndighetene Hvem som helst 1

2 (Fra forrige gang) Før eller etter avtale? Asymmetrisk info før kontrakt inngås Bare jeg kjenner min type: Høy/lav kostnad? Høy/lav risiko? God/dårlig kvalitet? Kilde til uheldig utvalg (adverse selection) Asymmetrisk info etter at kontrakt er inngått Bare jeg kan observere min atferd: Forsiktig/uforsiktig? Jobber hardt/sluntrer unna? Kilde til atferdsrisiko (moral hazard) Utdanningslån og uheldig utvalg Du søker banken om studielån Talentfull Har ingen garanti eller formue Mulig sikkerhet: Fremtidig inntekt Usikkerhet: konjunkturer Gode: alle får jobb Forbes.com Dårlige: bare de talentfulle får jobb Konkursrisiko Får du ikke jobb, kan du ikke tilbakebetale lånet Banken: kan kreve høy rente > bare de talentfulle søker? Nei, de andre kan også tilby høy rente: får de ikke jobb, går de konkurs, og slipper å betale! Banken kan foretrekke å ikke gi studielån: rolle for det off. 2

3 Sosialforsikring Folketrygden: Tvungen sosialforsikring Arbeidsløshet, uførhet etc. Unngår uheldig utvalg: alle er forsikret Unngår at markedet kollapser (for visse grupper) Unngår «fløteskumming» Forsikring eller fordeling? Hvis fordelingspreferanser: fordeling ex post eller ex ante? Ex post fordelingspreferanser: tvungen forsikring hindrer spekulasjon ved å unnlate å tegne forsikring, men satse på de andres godhet om det går galt Helse Offentlig helsevesen: tvungen helseforsikring Kan hindre uheldig utvalg i helseforsikringsmarkeder (f.eks. at høyrisikogrupper ikke får helseforsikring) Fordeling: Samfunnspreferanser knyttet til fordeling av helse, ikke bare inntekt? I så fall: dekning av helseutgifter kan være målrettet måte å drive fordelingspolitikk 3

4 Myndighetenes rolle Mange typer markedssvikt: kan korrigeres Eksterne effekter (avgifter, subsidier) Fellesgoder (offentlig tilbud) Naturlig monopol (driftstilskudd og prisregulering) Asymmetrisk informasjon Offentlig syke og helseforsikring, studielån: avhjelper uheldig utvalg Men: regulering kan ikke alltid løse problemene Hemmeligheter er hemmelige også for myndighetene Kan forsøke å dempe/beskytte mot de verste konsekvensene Atferdsrisiko Ulike navn: Moral hazard, moralrisiko, atferdsrisiko Handler om atferdstilpasning: Inngåelse av kontrakten endrer dine insentiver Kan føre til at du endrer atferd til ulempe for motparten Eksempel Et forsikringsselskap tilbyr forsikring mot å stryke til eksamen Dekker inntektstap og ekstrautgifter ved ekstra semester Uobserverbart for selskapet: din innsats etter kontrakt «Jeg lover å lese til eksamen hver dag fra 8 16» 4

5 Asymmetrisk info og usikkerhet For at atferdsrisiko skal oppstå, kreves 1. at din atferd etter kontrakten ikke kan observeres av motparten 2. usikkerhet, eller mer presist: mangel på entydig relasjon mellom din atferd og atferdens observerbare konsekvenser. Eksamensforsikring 1. Selskapet kan ikke følge med på din lesing 2. Stryk kan skyldes dårlig forberedelse, dårlig dag, nerver Forsikringskontrakter: Det generelle pkt 2 over gjelder typisk (hvorfor forsikrer man seg?) Resultat: dyrt eller ikke eksisterende forsikringstilbud Privat uføretrygd Uheldig utvalg: Du, ikke selskapet, kjenner din risiko De mest risikoutsatte forsikrer mest Store utlegg for selskapet, høye priser Før kontrakt Atferdsrisiko: Du, ikke selskapet, vet om du orker å jobbe som ufør Forsikringen endrer dine insentiver 1. Din anstrengelse etter kontrakt uobserverbar for andre 2. Ingen entydig relasjon mellom din anstrengelse og din observerbare arbeidsinntekt. 5

6 Tvungen sosialforsikring Folketrygden: Alle er forsikret Arbeidsløshet, uførhet etc. Unngår uheldig utvalg: alle er forsikret Unngår at markedet kollapser (for visse grupper) Fjerner ikke atferdsrisikoen (mulig atferdstilpasning) Din anstrengelse er fremdeles privat informasjon Fremdeles ingen entydig sammenheng anstrengelse inntekt (evt. annet utfall myndighetene kan måle) Tvungen sosialforsikring hjelper mot uheldig utvalg men atferdsrisikoen blir vi ikke kvitt Informasjon like utilgjengelig for myndighet som privat selskap Vanskelig å unngå dilemmaer i helse og sosialforsikringssystem: misbruk vil neppe helt kunne forhindres Moralsk hasard? Ulovlig Trygdemisbruk («tredagers») Forsikringssvindel (senke båten for å få utbetaling) Lovlig, på tvers av allmenne normer Utsette friskmelding Være lite aktiv jobbsøker Lovlig, ikke direkte normbrudd Sykle fortere med hjelm Tilby mindre pleie hjemme Sosiale og moralske normer: kan redusere problemer med atferdsrisiko/moralsk hasard 6

7 Innsats er slitsomt Motiverte ansatte Økonomiske insentiver motiverer Samfunnsinnsats, yrkesetikk og stolhet motiverer også Uobserverbar innsats, ikke pengeinsentiv: Umotiverte vil slappe av Motiverte gjør noe likevel Uobserverbar innsats, pengeinsentiv: Kan trekke motiverte i gal retning Feilprioritering mellom oppgaver Feil rekruttering Skole Norge 2014 Pliktig, gratis grunnskole; rettighetsfestet, gratis vgs; gratis høyere utdanning; Statens lånekasse Noe privat, restriksjoner; mest offentlig Hvorfor offentlig finansiering og produksjon? Hvorfor begrense private? Utdanning: privat gode Fordeling: Barn versus foreldre Kredittrestriksjoner (asymmetrisk informasjon) Eksterne effekter for storsamfunnet Produktivitet/effektivitet Kultur Fløteskumming og segregering Eksterne effekter i klasserommet: alle tjener på flinke medelever Trekk til deg de flinke: resten strømmer til Velg og vrak (flinke? rike?) Valgfrihet og konkurranse 7

8 Offentlig/privat 1. Ønsket produksjon kan ikke drives kommersielt Fellesgoder, naturlig monopol, uheldig utvalg Argument for offentlig forsynings og finansieringsansvar, men ikke nødvendigvis for offentlig produksjon 2. Private og kommersielle vil produsere forskjellig Myndigheten ønsker kontroll Ulik informasjon: kan ikke bare kontraktsfeste krav Segregering i privatskoler, fløteskumming i private sykehus Kan være argument for offentlig produksjon Forsyningsansvar Offentlig ansvar Myndighetene sørger for at godet er tilgjengelig Finansieringsansvar Myndighetene betaler Produksjonsansvar Myndighetene lager godet selv 8

9 Organisering og målkonflikter Hovedproblem: ulik informasjon Kan ikke bare kontraktsfeste krav Prinsipalen: Myndighetene Agenten: Privat tilbyder eller offentlig tilbyder! Vil privat tilbyder ha andre mål enn offentlig? Vil privat tilbyder ha andre insentiver enn offentlig? Vil privat tilbyder ha annen informasjon enn offentlig? Hvis ja: i hvilken retning påvirkes innsats? rekruttering? Konkurranse, profittinsentiver: positivt/negativt Desentralisering Hvem har mest beslutningsrelevant informasjon? Hvem har stort sett samme mål som prinsipalen? Offentlig produksjon Brukerne: Gratis, subsidiert, selvkost? Privat produksjon Subsidier til produsent Subsidier til bruker Rasjonering Hvem betaler? Styrt utdeling (f.eks. resepter, henvisninger) 9

10 Gratis helsetjenester, stor etterspørsel Positiv grensekostnad ved helseproduksjon, ingen brukerbetaling Pris for bruker Tilbud (marginalkostnad) etterspørsel X* X** Omfang av bruken For bruk over X*: Marginalkostnad > betalingsvillighet Ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt Ingen rasjonering via prismekanismen ønsket bruk: X** Annen rasjonering må ordnes, eller vil oppstå (med mindre myndighetene alltid skaffer alt folk ønsker) Konkurranseutsetting Konkurranseutsetting Det offentlige har forsyningsansvar, men setter oppgavene ut på anbud. Tilbud: markedet; etterspørsel: myndighetene Søppeltømming; pleie og omsorgstjenester Privatisering Lar markedet overta både tilbuds og etterspørselssiden Plastisk kirurgi 10

11 Formyndergoder og nåtidsskjevhet Mulig rolle for offentlig sektor: Dempe problemer knyttet til begrenset viljestyrke Nåtidsskjevhet: indre konflikt, ikke konflikt med andre Eksternaliteter versus «internaliteter» Kan være aktuelt både i skole, helse og sosial Stimulere utdanning Ruspolitikk Pensjonssparing Forebyggende helsearbeid Selvkontroll: Holde egne planer Nåtidsskjevhet Legger større vekt på nå enn senere (utover vanlig diskontering) Krypdyrhjernen versus planleggeren Tids inkonsistens Skal alltid slutte å drikke i morgen Skal alltid begynne å trene i morgen Skal alltid lese til eksamen i morgen Skal alltid tegne forsikring i morgen Indre konflikt: Nået vs. fremtidige jeg Naiv / sofistikert 11

12 En tur på byen Perioder: 1. hjemme, 2. på bar, 3. hjemme Nåtidsskjevhet : Mer vekt på nå enn senere 1. Hjemme: Planlegger kvelden U 1 = u 2 + u 3 2. På bar: U 2 = ( u 2 )+ u 3 3. Dagen derpå: U 3 = u 2 +( u 3 ) Selvkontroll og marked Den sofistikerte: Vil binde seg til masten Kan markedet hjelpe med dette? Forpliktelse om å gjøre noe: Ja Medlemsskap i helsestudio, sparekontrakter Oblig er og oppmøteplikt (også private universitet) Forpliktelse om å IKKE gjøre noe: Nei Betal bartenderen: Skal ikke selge deg mer enn 4 øl Etter 4 øl: Går til neste bar Rolle for myndighetstiltak: Selvkontroll hjelp som markedet ikke tilbyr Alkohol og tobakksavgifter Direkte regulering (Polet stengt lørdag kveld) 12

13 Oppsummering: Offentlig tilbud av private goder Fordelingshensyn Hvorfor ikke like gjerne dele ut penger? Helse: målrettet fordelingstiltak for behandlingstrengende Utdanning: effektiv fattigdomsforebygging Forsikringshensyn Motvirker uheldig utvalg Viljestyrke og nåtidsskjevhet Rus, forebygging, utdanning, pensjonssparing Neste to ganger Fordelingspolitikk og skatt Pensum: Stiglitz: 15, 17, 18, 19 Cappelen