ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk. Om kurset

Transkript

1 ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Karine Nb Nyborg Om kurset Pensum: Strøm og Vislie (2007): Effektivitet, fordeling og økonomisk politikk (hele boka) Samfunnsøkonomisk effektivitet ikke sløsing Prismekanismens rolle er ukoordinerte markeder effektive? Myndighetenes rolle nårkre kreves es inngrep i markedet? Generell likevekt delmarkedene henger sammen Interessekonflikter 1

2 Opplegg og eksamen Nettside: Beskjeder, datoer Forelesninger notater: nett hva forelesningene dekker Seminarer Obligatorisk øvelsesoppgave selvstendig Eksamen 21. november kl (3 timer) Hva må jeg kunne? Formelle modeller Økonomisk forståelse Kunne anvende på nye problemstillinger, forstå begrensninger, kombinere med annen kunnskap Venteliste for kneoperasjoner Hilde Hagen er nyansatt konsulent i Helsedep. Oppdrag: Foreslå opplegg for å redusere ventelistene for kneoperasjoner Hagens notat: Innfør egenbetaling Sett egenbetaling slik at etterspørsel = kapasitet Du er Hagens (mellom)leder Anbefale forslaget? 2

3 Fattigdom og handel Ole Larsen velges inn på Stortinget. På sakskartet: Tiltak for økt import av landbruksvarer fra fattige land, bl.a. reduserte tollsatser. Larsen tar ordet på fraksjonsmøte i finanskomiteen: Disse landene trenger all mat de kan produsere selv. Det er umoralsk at basisgoder sendes fra fattige til rike land. Vi må være villige til å betale litt ekstra for å produsere vår egen mat. Du er medlem av finanskomiteen og i Larsens partigruppe. Støtter du ham? Normative utsagn? Påstand: Allokering av kneoperasjoner ved egenbetaling btli er samfunnsøkonomisk k lønnsomt Påstand: Frihandel er samfunnsøkonomisk lønnsomt 3

4 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet Flere definisjoner, ikke nødvendigvis sammenfallende Finansdepartementet 2005, Veileder i samfunnsøkonomiske analyser, s.9: at befolkningen til sammen er villig til å betale minst så mye som tiltaket koster X er samfunnsøkonomisk lønnsomt Tolkninger: A: Summen av individuell betalingsvilje for X > totale kostnader B: X er en Paretoforbedring C: X øker samfunnets velferd Deskriptivt/normativt? A, B: Deskriptivt i C: Normativt 4

5 Effektivitet og fordeling Under visse betingelser: Kan skille effektivitet og fordeling Effektivitet: Unngå sløsing Fordeling: Ordnes ved lump sum overføringer Definisjon A, B, C mindre viktig Normativ tolkning: Pareto prinsippet er nok Begrenset mulighet for omfordeling: Kan ikke se bort fra interessekonflikter Def. A, B og C kan gi ulik konklusjon Normativ tolkning ikke mulig uten å velge etisk/politisk ståsted Modell for en lukket økonomi Effektivitet: Pareto optimalitet Hva kjennetegner effektiv bruk av en gitt ressursmengde (her: arbeidskraft)? To mulige anvendelser Ingen offentlig myndighet Ingen handel med verden utenfor Gir markedet effektivitet? Overforenkling Få resonnementet klart fram Utgangspunkt for mer realistisk analyse 5

6 Bestanddeler i en modell Preferanser: Hva ønsker vi produsert? Teknologi: Hvordan kan det produseres? Knapphet: Hva har vi å bruke? Institusjoner: Hva er rammebetingelsene (lover, rettigheter, myndighetenes sanksjonsmuligheter, normer) Preferanser To konsumvarer, 1 og 2 (ex: mat og klær) Ingen interessekonflikter Én husholdning/identiske husholdninger Husholdningssektorens nyttefunksjon: (1) U=U(c 1, c 2 ) der c i = konsum av vare i c 2 To ganger kontinuerlig deriverbar, U i > 0 for i=1,2 U kvasikonkav: Indifferenskurver krummer mot origo c 1 6

7 Indifferenskurve Godekombinasjoner som gir samme nytte (*) () U(c 0 1, c 2 ) = U Hvordan endres c 2 når c 1 øker litt, gitt U= U 0? Langs kurven vil c 2 være en funksjon av c 1. Deriverer (*) mhp c 1 (implisitt derivasjon): U 1 + (dc 2 /dc 1 ) U 2 = 0 dc 2 /dc 1 = U 1 /U 2 Marginale substitusjonsbrøk MSB(c 1, c 2 ) = U 1 /U 2 Hvor mye er jeg villig til å gi opp av vare 1 for å få litt mer av vare 2? c 2 Indifferenskurver krummer mot origo: Marginale substitusjonsbrøk er synkende c 1 7

8 Teknologi Produksjon av to konsumvarer: x 1 og x 2 En innsatsfaktor: Arbeidskraft, N (timer) Produktfunksjonene: (2) x 1 =F(N 1 ) der F(0)=0, F >0, F <0, N 1 = # arbeidstimer i matproduksjon (3) x 2 =G(N 2 ) der G(0)=0, G >0, G <0, N 2 = # arbeidstimer i klesproduksjon Produksjon av et konsumgode x 1 =F(N 1 ) F (N 1 ) N 1 N 1 F(N 1 ) stigende og konkav F (N 1 ) synkende, dvs F < 0 (antar ikke noe bestemt om F ) Ett ekstra timeverk: Gir mest ekstra når innsatsen er liten fra før. 8

9 (4) N 1 + N 2 N Knapphet Total tilgang på arbeidskraft er gitt. (Gitt antall arbeidsføre, gitt max. arbeidstid) Likhet: Full ressursutnyttelse (ingen arbeidsløshet) Produksjonsmulighetene (2) (4): Ikke alle kombinasjoner av mat og klær kan realiseres, gitt arbeidsstyrken Produksjonsmulighetskurven: k Fll Fallende, konkavk Innenfor kurven: Mulig; men ineffektivt x 2 Transformasjonskurven x 1 9

10 Om transformasjonskurven Inverse funksjoner: Bruk av arbeidskraft en funksjon av produktmengden i hver sektor (2) x 1 1 =F(N 1 ) => N 1 = F 1 (x 1 ) (3) x 2 =G(N 2 ) => N 2 = G 1 (x 2 ) Sett inn i (4) og anta full ressursutnyttelse: (4) N 1 + N 2 = N => F 1 (x 1 ) + G 1 (x 2 )= N => F 11 (x 1 1 ) + G 1 (x 2 ) N = 0 Transformasjonsfunksjonen: T(x 1, x 2 ; N) := F 1 (x 1 ) + G 1 (x 2 ) N 1 likning med 2 ukjente, x 1 og x 2 (N er kjent ) Egenskaper til transformasjonskurven Hva skjer med x 2 når x 1 øker litt? (se figur) Langs kurven er x 2 en funksjon av x 1. Deriverer T(x 1, x 2 ; N) = F 1 (x 1 ) + G 1 (x 2 ) N = 0 implisitt mhp x 1 : (F 1 ) + (G 1 ) (dx 2 /dx 1 )= 0 (dx 2 /dx 1 )= (F 1 ) /(G 1 ) Husk: Hvis g(x) og f(x) er inverse funksjoner, så er g (f(x))=1/f (x) (x) dx 2 /dx 1 = G /F 10

11 Den marginale transformasjonsbrøk dx 2 /dx 1 = [1/F ]/[1/G ]= G /F Helningen på transformasjonskurven er gitt ved den marginale transformasjonsbrøken ( ) MTB: hvor mye mindre klær må vi lage for å få litt mer mat? Jo mer arbeidskraft i sektor 1 (og jo mindre i sektor 2), jo lavere er F (og jo høyere er G ) T kurven er brattere jo høyere x 1 er. Oppsummering så langt Indifferenskurvene: Krummet mot origo reflekterer preferanse for variasjon Transformasjonskurven: Krummet vekk fra origo Reflekterer fallende grenseproduktivitet Full ressursutnyttelse: Langs T kurven Innenfor fronten: Ubenyttet arbeidskraft Utenfor fronten: Ikke oppnåelig 11

12 Max nytte til gitte muligheter Max nytte: Lengst mulig mot nordøst Max mulig nytte: Tangeringspunkt MTB = MSB c 2, x 2 I optimum: MTB = MSB c 1, x 1 Neste gang Pareto optimal ressursutnyttelse Mer om: Hvordan få størst mulig nytte, gitt hva som kan produseres? Institusjoner: Hva skjer i markedet? Er markedsløsningen Pareto optimal? optimal? 12